ROVERUDMYRA MILJØSTASJON, STEINBRUDD OG PUKKVERK REGULERINGSENDRING

Transkript

1 Oppdragsgiver Litra Grus AS Rapporttype Reguleringsplanbeskrivelse ROVERUDMYRA MILJØSTASJON, STEINBRUDD OG PUKKVERK REGULERINGSENDRING

2 REGULERINGSENDRING 2 (23) ROVERUDMYRA MILJØSTASJON, STEINBRUDD OG PUKKVERK REGULERINGSENDRING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Roverudmyra Dokument nr.: 01 Filnavn: Reg.planbeskrivelse-Roverud.docx Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Line B. Grønlie Eva V. Bergsodden Eva V. Bergsodden Reguleringsplanbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T F

3 REGULERINGSENDRING 3 (23) INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn for reguleringsendringer Eiendoms- og eierforhold Planlegger og opplysninger om kompetanse Kontaktpersoner PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE AREALBRUK Beliggenhet Størrelse Eksisterende arealbruk Planstatus Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan for Roverudmyra miljøstasjon, steinbrudd og pukkverk 8 3. PLANPROSESS Deltakere i planprosessen Kunngjøring av igangsatt planarbeid Sammendrag og kommentarer til innkomne merknader Innspill til planarbeider/merknader til planen PLANFORSLAGET Arealformålene i planen Arealoppgave BESKRIVELSE AV TILTAKET Uttaket Drift Sikring av uttaket Avslutta uttak Tidsperspektiv, volum og areal Miljøstasjonen MILJØ OG SAMFUNN - BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER Miljø Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturens mangfold Støv Støy Vann og grunnvann Landbruk Samfunn Ramboll

4 4 (23) REGULERINGSENDRING Bebyggelse Transport og trafikk Friluftsliv og rekreasjon Barn- og unges interesser Befolkningens helse Sysselsetting Behovet for masse Risiko- og sårbarhetsanalyse VEDLEGG VEDLEGG 1 Varslingstekst m/varslingsliste VEDLEGG 2 Merknader til varsel om oppstart VEDLEGG 3 Støyberegninger, Rambøll Norge AS VEDLEGG 4 Sjekkliste for Risiko- og sårbarhetsanalyser Rambøll

5 REGULERINGSENDRING 5 (23) 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for reguleringsendringer Formålet med planarbeidet er å utvide driftstiden fra kl på fredager til kl på fredager og fjerne begrensningen på maksimalt årlig uttak. Utover dette blir det ikke gjort noen endringer i forhold til gjeldende reguleringsplan. 1.2 Eiendoms- og eierforhold Planområdet ligger på eiendommene gnr/bnr. 90/1, 90/19, 95/1, 95/20 og 303/5 1.3 Planlegger og opplysninger om kompetanse Rambøll Norge AS har utarbeidet planene. Rambøll Norge AS har bred erfaring i utarbeidelse av reguleringsplaner både for massetak og andre typer tiltak. 1.4 Kontaktpersoner Følgende kan kontaktes dersom det er spørsmål vedrørende tiltaket; Litra Grus AS v/arvid Jordet tlf , arvid.jordet@veidekke.no Rambøll Norge AS v/ Line B. Grønlie tlf , line.gronlie@ramboll.no Lillehammer kommune v/guro Oudenstad Strætkvern Tlf , guro.oudenstad.stratkvern@lillehammer.kommune.no Rambøll

6 6-(23) REGULERINGSENDRING 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE AREALBRUK 2.1 Beliggenhet Planområdet ligger på Roverudmyra, 5-6 km sørøst for Lillehammer sentrum. Figur 2.1 Planområdets beliggenhet Rambøll

7 REGULERINGSENDRING 7 (23) 2.2 Størrelse Planområdet dekker et areal på 673,4 daa og uttaket inneholder et volum på ca. 6,3 mill faste m 3. Figur 2.2 Planområdets avgrensning Rambøll

8 8-(23) REGULERINGSENDRING 2.3 Eksisterende arealbruk Arealene innenfor plangrensa er benyttet til miljøstasjonen og uttak. Foreløpige ikke utnyttede områder innenfor plangrensa er skogdekt. 2.4 Planstatus Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel vedtatt , ligger området inne som offentlig formål og masseuttak. Figur 2.3 Utsnitt av kommuneplan for Lillehammer Reguleringsplan for Roverudmyra miljøstasjon, steinbrudd og pukkverk Gjeldende reguleringsplan for Roverudmyra ble vedtatt Foreliggende forslag til reguleringsplan er en revisjon av gjeldende reguleringsplan. Rambøll

9 REGULERINGSENDRING 9 (23) 3. PLANPROSESS 3.1 Deltakere i planprosessen Det ble avholdt oppstartsmøte med Lillehammer kommune Møtets formål var å avklare offentlige forutsetninger for at planarbeidet kunne igangsettes, og danne grunnlaget for en god planprosess. Lillehammer kommune, som ansvarlig myndighet, har vurdert om tiltaket faller inn under kriteriene i 4 eller under tiltakene i forskriftens vedlegg I, i forskrift om konsekvensutreninger. Lillehammer kommune har konkludert med at kriteriene i 4 og vedlegg I ikke kommer til anvendelse når det gjelder revisjon av reguleringsplan for Roverudmyra miljøstasjon, steinbrudd og pukkverk, og at tiltaket dermed ikke er utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. 3.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid Oppstart av planarbeidet ble kunngjort med brev til berørte parter i henhold til adresseliste fra Lillehammer kommune. I tillegg ble oppstart av planarbeidet kunngjort med annonse i Gudbrandsdølen Dagningen. Det har kommet merknader fra følgende til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet: Fylkesmannen i Oppland Oppland fylkeskommune Statens vegvesen Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Norges vassdrags- og energidirektorat Stein Erik Dahlum Venke Skullerud Vedlegg 1: Vedlegg 2: Varslingstekst m/varslingsliste Merknader til varsel om oppstart 3.3 Sammendrag og kommentarer til innkomne merknader Oppland Fylkeskommune Sammendrag Oppland Fylkeskommune ved Regionalenheten og Kulturarvenheten har ingen merknader til varsel om oppstart av reguleringsendringen. Fylkesmannen i Oppland Sammendrag 1. Fylkesmannen påpeker at endring av driftstider i steinbruddet kan påvirke støybelastningen for omgivelsene og ber om at støyforholdene blir vurdert i henhold til anbefalte grenseverdier jf. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T- 1442), og evt. innarbeide støytiltak i planen. 2. De viser også til støygrenser gitt i forurensningsforskriftens kap. 30 og temaveileder "Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven". Rambøll

10 10-(23) REGULERINGSENDRING Kommentarer 1. Det er utarbeidet støyberegninger for tiltaket, datert Forurensningsforskriftens kapitel 30 gjelder for oppfølging av støy fra uttaket. 2. Ok Statens vegvesen Sammendrag 1. Statens vegvesen forutsetter at den trafikale virkningen av endret bestemmelse vurderes gjennom planbeskrivelsen, med tanke på evt. behov for tiltak i avkjøringen fra fylkesveg 320, Åsmarkvegen. 2. Det opplyses at den aktuelle strekningen har gjennomsnitt årsdøgntrafikk på ca kjøretøy/døgn. Den skal derfor behandles som S1-veg. Krysset med vegen til Roverud skal følgelig ha frisikt 6 x 85 meter. Kommentarer 1. Ok 2. Det er lagt inn frisikt på 10 x 122 meter i gjeldende reguleringsplan. Denne endres ikke i den reviderte planen. Direktoratet for mineralforvaltning Sammendrag 1. Direktoratet gjør oppmerksom på at forurensningsforskriftens 30-8 omtaler spregninger i steinbruddet. 2. Det gjøres også oppmerksom på at en ajourføring av driftsplanen kan bli aktuelt. Kommentarer 1. Ok 2. Ok Norges vassdrags- og energidirektorat. Sammendrag 1. NVE påpeker at det er vassdrag i umiddelbar nærhet til planområdet, Igletjern. Innenfor planområdet er det en bekk i sør. Det er viktig at disse vises i plankartet og at evt. negative inngrep dokumenteres i planen, jf. Vannressurslovens bestemmelser. 2. NVE minner om at siden det omsøkte arealet er relativt kupert så må det tas høyde for økt og endret avrenning fra arealet ved utbygging. Det bør også tas høyde for klimaendringer som gjør at vi kan forvente ekstremsituasjoner hyppigere enn før. Dette inkluderer krav til plassering og utforming/dimensjonering av grøfter, stikkrenner med mer. 3. NVE ber om at det tas de nødvendige hensyn til vassdraget når det gjelder massedeponi, spesielt i forhold til å unngå uheldig avrenning og bevare vegetasjon. 4. Hvis masseuttaket antas å kunne påvirke grunnvannstanden, må dette undersøkes nærmere, jf. Vannressursloven 45. Kommentarer 1. Reguleringsendringen medfører ingen endring av arealbruken. Det vil derfor ikke bli endrede konsekvenser for vassdragene. Bekken i sør det refereres til er et våtmarksområde, konsekvenser for dette var behandlet i forbindelse med gjeldende plan. 2. Det må tas hensyn til dette ved nærmere detaljering. 3. Ok Rambøll

11 REGULERINGSENDRING 11 (23) 4. Dette er et eksisterende uttak og det er ingenting som tyder på at uttaket påvirker grunnvannstanden. Eidsiva Sammendrag Det opplyses at Eidsiva Nett AS har nettanlegg i området som vist på vedlagt kart. Dersom disse blir berørt ønsker Eidsiva Nett å bli involvert i en tidlig fase. Evt. behov for endring eller flytting av nettanlegg må bekostes av utbygger i sin helhet. Kommentarer Nettanleggene vil ikke bli berørt av reguleringsendringene. Stein Erik Dahlum Sammendrag 1. Dahlum er bekymret for deres borehull for vannforsyning på 56 meters dybde. De ber om at vannforsyningen i borehullet måles slik at det finnes en referanse hvis det skulle oppstå problemer med vannforsyningen. 2. Dahlum påpeker også at den gang Litra fikk gå i gang med prøvedrift i steinbruddet ble det påpekt behov for gang- og sykkelveg langs Åsmarkvegen ved permanent drift. Vegen er ikke, etter hans mening, bygd for den trafikken som er og ytterligere drift med økt transport vil forsterke problemet. Kommentar 1. Det vil ikke bli endret drift i uttaket, og dermed ingen endringer i tiltakets konsekvenser for borehull i nærheten. 2. Det er ikke rimelig at Litra Grus, med en økning av den totale trafikken på 3%, skal være ansvarlig for bygging av gang- og sykkelveg. Venke Skullerud Sammendrag 1. Skullerud er nærmeste nabo (gnr/bnr 80/1). Hun er plaget av støy fra Roverudmyra og hvis dette økes mener hun det vil bli uholdbart og visuelt stygt. 2. Skullerud skriver at mange elg og rådyr beiter og hviler i området og at hun allerede i dag har sett endringer i dyretråkkene. Hun er bekymret for hvordan ytterligere "endringer" og mer støy vil påvirke dyrelivet. Kommentar 1. Støyberegningene viser at ingen boliger ligger innenfor rød eller gul sone etter 'Retningslinjer for behandling av støy ved planlegging etter plan- og bygningsloven' (T- 1442). I forhold til det det er åpnet for i gjeldende reguleringsplan vil det ikke bli noen endring av det visuelle. Det er kun driftstid på fredager og tillatt årlig uttak som endres. 2. Det blir ingen andre endringer enn økt årlig uttak og fire timer lengre driftstid på fredager. Det er ikke sannsynlig at det vil påvirke faunaen i området. Rambøll

12 12-(23) REGULERINGSENDRING 3.4 Innspill til planarbeider/merknader til planen Planendringen fremmes av Rambøll Norge AS på vegne av Litra Grus AS og vil bli behandlet etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Etter vedtak i planutvalget legges planen ut til offentlig ettersyn. Spørsmål og henvendelser om planen kan rettes til: Lillehammer kommune, v/guro Oudenstad Strætkvern Tlf , guro.oudenstad.stratkvern@lillehammer.kommune.no Rambøll Norge AS v/line B. Grønlie tlf: , line.gronlie@ramboll.no Litra Grus AS v/arvid Jordet tlf , arvid.jordet@veidekke.no Eventuelle merknader til planen sendes skriftlig til: Lillehammer kommune Areal og miljø Postboks Lillehammer Merknader til planen bør begrunnes og bør inneholde forslag til hvordan planen kan endres. Etter at reguleringsplanen har vært ute til offentlig ettersyn vil Lillehammer kommune vurdere innkomne merknader og foreslå eventuelle planendringer. Etter dette tas saken opp til behandling i planutvalget i kommunen, før planen legges fram for kommunestyret til vedtak. Ved større endringer, må planen, eventuelt deler av planen, legges ut til offentlig ettersyn på nytt. Kommunestyrets vedtak vil bli annonsert i lokalavisene. Berørte parter orienteres skriftlig om vedtaket sammen med opplysninger om klageadgang. Fylkesmannen, fylkeskommunen og statlige fagmyndigheter kan reise innsigelse mot plangodkjenningen. Eventuell innsigelse behandles først som mekling av Fylkesmannen. Dersom mekling hos Fylkesmannen ikke fører fram, må planen oversendes til Miljøverndepartementet for avgjørelse. Når planen er endelig godkjent vil vedtaket bli kunngjort ved annonsering og eventuell skriftlig underretning. Reguleringsplanen består av plankart med bestemmelser og tilhørende beskrivelse. I tillegg til dette, inngår følgende som illustrerende hjelpedokumenter / vedlegg til planen: Støyberegninger Sjekkliste for Risiko og sårbarhet Planene er utarbeidet på grunnlag av digitalt kartgrunnlag fra Statens kartverk. Rambøll

13 REGULERINGSENDRING 13 (23) 4. PLANFORSLAGET 4.1 Arealformålene i planen Det regulerte området er vist på plankartet med planens avgrensning og utgjør et areal på 673,4 daa. Reguleringsplanen inneholder følgende formål: Steinbrudd og masseuttak Renovasjonsanlegg Kjøreveg Annen veggrunn - grøntareal Vegetasjonsskjerm Sikringssone - Andre sikringssoner Faresone - Høyspenningsanlegg 4.2 Arealoppgave Reguleringsplanen viser fordelingen av ulike arealkategorier innenfor planområdet. Prosjektets totale areal er på 673,4 daa, og fordeler som vist i tabellen under. Arealformål Areal (daa) Steinbrudd og masseuttak 174,6 Renovasjonsanlegg 152,1 Kjøreveg 10,6 Annen veggrunn - grøntareal 6,0 Vegetasjonsskjerm 261,8 Andre sikringssoner 21,8 Høyspenningsanlegg 17,4 Rambøll

14 14-(23) REGULERINGSENDRING 5. BESKRIVELSE AV TILTAKET 5.1 Uttaket Drift Området som er regulert til uttak er 174,6 daa og inneholder et volum på ca. 6,3 mill faste m 3. Avdekningsmasse tas av og legges i deponi langs vegen og langs planens ytterkanter, for senere og tas i bruk til istandsetting av uttaket. Det er utarbeidet driftsplan, som vil bli revidert minimum hvert femte år. Driftsplanen viser etappevis uttak og gir detaljer i hvordan uttaket skal drives. Reguleringsplanen gir de overordna føringene. I denne endringen av gjeldende reguleringsplan endres bestemmelsene for driftstid og bestemmelsen som begrenser årlig uttak tas ut. Dette er de eneste endringene som gjøres i forhold til gjeldende plan. Drifttiden endres fra å være begrenset frem til kl fredager, til å vare ut normal arbeidstid. Det vil si frem til kl på fredag. I tillegg blir det åpnet for opplasting og utkjøring ved spesielle behov døgnet rundt. Reguleringsbestemmelsenes pkt. 5.7 i gjeldende plan begrenser årlig uttak på Roverudmyra til faste m 3. Dette er en uheldig regulering av markedet. Forbruket av pukk og grus er relativt stabilt og konsekvensene av en slik regulering er at kundene må hente produkter andre steder og ofte lengre unna. Lange transportkostnader belaster flere som bor og ferdes langs vegene, og fører til at forbrukerne må betale mer for varen Sikring av uttaket Uttaker er ansvarlig for nødvendig sikring av uttaket. Uttaket skal sikres med gjerde og bom Avslutta uttak Permanente vegger i uttaket skal istandsettes fortløpende. Der permanent bruddkant er lavere enn et palltrinn, legges inn en tilplanta skråning som overgang mellom avslutta uttak og eksisterende terreng. Skråningen får maks helning 1:1,2. Der permanent bruddkant er så høy at en får et palltrinn eller flere, legges det vekstmasse på palltrinnene og i bunn uttak inntil bruddkanten og plantes til med stedegen vegetasjon. Etterbruk av uttaket er regulert gjennom bestemmelsene til avfallsdeponi og deretter landbruk/skogbruk Tidsperspektiv, volum og areal Antatt årlig uttak basert på dagens marked og etterspørsel er ca faste m3. Dersom årlig uttak holder seg relativt konstant vil driftsperioden for uttaket strekke seg frem til ca. år Det presiseres at tidsperspektivet for antatt uttakstid for hele uttaket, baserer seg på årlig uttak på ca faste m 3. En endring i marked og etterspørsel vil kunne føre til at total driftstid endres. Rambøll

15 REGULERINGSENDRING 15 (23) 5.2 Miljøstasjonen Roverudmyra interkommunale avfallsplass ble etablert i 1983 som et samarbeid mellom Lillehammer, Gausdal og Øyer. Det er GLØR som driver avfallsplassen. Hovedkontoret til GLØR ligger på Roverudmyra. Det vises til tidligere planbeskrivelse datert , for mer informasjon om miljøstasjonen. Rambøll

16 16-(23) REGULERINGSENDRING 6. MILJØ OG SAMFUNN - BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER I dette kapitelet beskrives konsekvensene av planen. Det er kun konsekvensene av endringene av planen som beskrives. Arealbruken og konsekvenser av uendrede bestemmelser er avklart gjennom gjeldende plan. 6.1 Miljø Landskap Reguleringsendringen medfører ingen endring av arealbruken. Det vil derfor ikke bli endrede konsekvenser for landskapet Kulturminner og kulturmiljø Reguleringsendringen medfører ingen endring av arealbruken. Det vil derfor ikke bli endrede konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Naturens mangfold Reguleringsendringen medfører ingen endring av arealbruken. Det vil derfor ikke bli endrede konsekvenser for naturens mangfold. En utvidelse av driftstiden i uttaket med fire timer hver fredag vil ikke gi konsekvenser for naturens mangfold Støv Reguleringsendringen medfører ingen endrede konsekvenser knyttet til støv. Utslipp av støv fra uttaket skal være i henhold til Forurensningsforskriften kap Støy Det er utarbeidet støyberegninger av Rambøll Norge AS datert Støyberegningen viser at ingen boliger ligger innenfor restriktiv sone (rød) eller vurderingssone (gul), etter retningslinje T Utslipp av støy fra uttaket skal være i henhold til Forurensningsforskriften kap. 30. Vedlegg 3: Støyberegninger, Rambøll Norge AS Vann og grunnvann Reguleringsendringen medfører ingen endring av arealbruken eller uttaksdybden. Det vil derfor ikke bli endrede konsekvenser for vann og grunnvann. Rambøll

17 REGULERINGSENDRING 17 (23) Landbruk Reguleringsendringen medfører ingen endring av arealbruken. Det vil derfor ikke bli endrede konsekvenser for landbruket. 6.2 Samfunn Bebyggelse Nord for planområdet ligger det, i en avstand på meter, ca. 30 boliger. Innenfor planområdet ligger det bebyggelse i forbindelse med miljøstasjonen Transport og trafikk Trafikkmengden vil bli endret som en følge av revidert reguleringsplan. Større årlig uttak vil gi mer trafikk. Årlig uttak antas å bli ca tonn. Ved vurdering av konsekvenser av vegtrafikk benyttes normalt begrepet årsdøgntrafikk (ÅDT) som er antall kjøretøyer i døgnet som passerer et gitt sted, sum begge retninger, i gjennomsnitt over alle årets dager. Det fordeles normalt på årsdøgntrafikk for lette og tunge kjøretøyer. For Roverud massetak blir gjennomsnittlig årlig uttak av masse ca faste m 3, dette tilsvarer ca tonn stein. Massetransporten foregår dels på bil med henger (ca. 30 tonn masse pr. bil) og bil uten henger. I tillegg foregår en del transport i mindre kvanta ved personbil med henger, traktor og lignende. For vurdering av trafikkbelastning og andre konsekvenser anslås økt trafikk til å være ca tunge kjøretøy pr. år. Fordelt på ca 200 virkedager utgjør dette en trafikk på ca 30 biler pr. dag. Medregnet ut- og innkjøring gir dette en økt døgntrafikk på 60 tunge kjøretøyer, kun virkedager medregnet. Dette utgjør en økning av ÅDT på 3 % på Åsmarkvegen. Den teoretiske Årsdøgntrafikken vil naturligvis være noe lavere på grunn av helger og ferieperioder. Vi har likevel valgt å benytte trafikken på virkedager i denne vurderingen, altså 60 tunge kjøretøy pr. døgn. Det er sannsynlig med en stor grad av samkjøring slik at kjøretøyene ikke kjører tomme en veg, men for eksempel kjører med last til miljøstasjonen ene vegen og tar med varer fra steinbruddet ut igjen. Fra formålsgrensa til miljøstasjonen er det ca. 600 meter opp til Fv. 320 (Åsmarkvegen). Herfra kjører mesteparten av bilene mot vest mot Lillehammer, men en del biler kjører også østover mot Lismarka. Fra adkomstvegen og ned til Rv.213 er det ca. 3 km. Det er i reguleringsplanen åpnet for å bygge krabbefelt på adkomstvegen opp til Åsmarkvegen. Det er ervervet grunn til dette formålet. Siden gjeldende reguleringsplan ble vedtatt har det blitt bygget gang- og sykkelveg på en strekning langs Åsmarkvegen ved Skogen-feltet. Litra Grus og GLØR tok initiativ til å ta kontakt med Statens vegvesen, slik at det har blitt satt opp rekkverk mot de nærmeste naboene langs Åsmarkvegen. Rambøll

18 18-(23) REGULERINGSENDRING Friluftsliv og rekreasjon Reguleringsendringen medfører ingen endring av arealbruken. Det vil derfor ikke bli endrede konsekvenser for friluftsliv og rekreasjon knyttet til arealbeslag. En utvidelse av driftstid fra kl til på fredager vil få liten betydning for friluftsliv og rekreasjon Barn- og unges interesser Økt trafikk vil påvirke barn og unge som ferdes langs vegen Befolkningens helse Tiltaket vil ikke påvirke befolkningens helse Sysselsetting Det er i dag periodevis sysselsatt 2 personer, 2 måneder i året i uttaket. Dette vil ikke bli endret som en følge av endret reguleringsplan Behovet for masse I Lillehammer området leverer Litra Grus As fra Lillehammer Pukkverk i Ringsaker og fra Hovemoen en mengde på ca tonn pukk og grus produkter. Hovemoen er en forekomst av naturgrus og er det uttaket som leverer mest til Lillehammer området, gjennomsnittlig tonn i året. Hovemoen er under press på ressurser både fra miljøvernsynspunkt, kulturminner, strømmaster og vannverk. Disse forhold legger store begrensninger på hva som kan tas ut i området. Når en ser på behovet for masser i området og det som er mulig å ta ut i Hovemoen, er det for Litra Grus AS nødvendig å få etablert et uttak som gir muligheter for, på sikt, til å flytte deler av virksomheten til en annen forekomst. Dette både ut fra kvalitet og mengder. Kvaliteten på materialene som er i Hovemoen er ikke bra nok til alle kvaliteter i vegbygging, asfalt og betong. Roverud er en forekomst som er regulert til formålet, har store ressurser å ta av, er av god kvalitet og ligger nær til marked. For Litra Grus er det viktig i løpet av noen år og etablere et stasjonært anlegg på Roverud som vil gi en miljøvennlig og god produksjon for Lillehammerregionen av byggeråstoffer Risiko- og sårbarhetsanalyse Sjekkliste for ROS er utfylt og ligger vedlagt. Ved utfylling av sjekklisten er risiko og sårbarhet vurdert ut i fra de endrede reguleringsbestemmelsene. De andre konsekvensene forutsettes vurdert tidligere i forbindelse med utarbeidelse av gjeldende plan. Vedlegg 4: Sjekkliste for Risiko- og sårbarhetsanalyser Rambøll

19 REGULERINGSENDRING 19 (23) 7. VEDLEGG Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Varslingstekst m/varslingsliste Merknader til varsel om oppstart Støyberegninger, Rambøll Norge AS Sjekkliste for Risiko- og sårbarhetsanalyser Rambøll

20 20 (23) REGULERINGSENDRING VEDLEGG 1 VARSLINGSTEKST M/VARSLINGSLISTE Rambøll

21

22

23 Fv.320 Planens begrensing M=1:5.000 i A LILLEHAMMER

24 ADRESSELISTE, ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR ROVERUDMYRA Offentlige instanser, etater, organisasjoner, med mer: Fylkesmannen i Oppland, p.b. 987, 2626 Lillehammer Oppland Fylkeskommune, fagenhet for kulturvern, p.b. 988, 2626 Lillehammer Oppland Fylkeskommune, fagenhet for regional utvikling, p.b. 988, 2626 Lillehammer Statens vegvesen Region Øst, p.b. 1010, Skurva, 2605 Lillehammer Bergvesenet, p.b Lade, N-7441 Trondheim Telenor, Servicesenter for nettutbygging, p.b. 7150, 5020 Bergen Eidsiva Nett AS, p.b. 4100, 2307 Hamar Trygg Trafikk Oppland, p.b Skurva, 2605 Lillehammer Naturvernforbundet i Lillehammer v/ John Tvedt, Tore Ørjasætersveg 5a, 2618 Lillehammer Lillehammer og Omland Turistforening, Storgata 34, 2609 Lillehammer Miljøhygenisk arbeidsutvalg, v/kommuneoverlegen, p.b. 986, 2626 Lillehammer Kommunens representant for barn og unge, v/ Monica Knapkøien, Fagenheten personal, p.b. 986, 2626 Lillehammer Søre Ål grendeutvalg, v/guri-anne Wahl, Langsethgutua 2, 2613 Lillehammer GLØR, p.b. 170, 2601 Lillehammer Lillehammer kommune, tjenesteområde kommunalteknikk og utemiljø, p.b. 986, 2626 Lillehammer Lillehammer kommune, fagenhet for strategi og utvikling, p.b. 986, 2626 Lillehammer Lillehammer kommune, tjenesteområde for areal og miljø, p.b. 986, 2626 Lillehammer Lillehammer kommune, tjenesteområde for eiendom, p.b. 986, 2626 Lillehammer Grunneiere, naboer: 95/1 HEIDI ROVERUD RUSTEN VESTSIDEVEGEN ØYER 90/1 ANDERS FLUGSRUD HAMARVEGEN LILLEHAMMER 96/1 MARIT KRISTINE AASEN HAMARVEGEN LILLEHAMMER 94/7 DAG HØIHOLT-VÅGSNES HAMARVEGEN LILLEHAMMER 93/3 IVER OUREN HAMARVEGEN LILLEHAMMER

25 82/22 BJØRN RAFAEL HANSEN m.fl ÅSMARKVEGEN LILLEHAMMER 82/14 ARNE EGIL MARSTEINTREDET OG MARIANNE BRÅTESVEEN m.fl ÅSMARKVEGEN LILLEHAMMER 82/18 PER CHRISTIAN NILSENG OG TARA STÅHL m.fl. ÅSMARKVEIEN LILLEHAMMER 80/1 VENKE SKULLERUD ÅSMARKVEIEN LILLEHAMMER 90/3 ELI ANTONSEN ÅSMARKVEIEN LILLEHAMMER 90/1 ODD ANTONSEN ÅSMARKVEGEN LILLEHAMMER 90/8 KAREN LIER ÅSMARKVEIEN LILLEHAMMER 90/16 OLAF JØRGEN HAUG ÅSMARKVEIEN LILLEHAMMER 90/12 HILDE MARIE HAUGEN OG VOLLSVEIEN 212B 2609 LILLEHAMMER 90/12 KRISTIN JØRGENSBORG MORTERUDVEIEN 8C 2609 LILLEHAMMER 90/5 THOR ERIK MYTHEN ÅSMARKSVEIEN LILLEHAMMER

26 REGULERINGSENDRING 21 (23) VEDLEGG 2 MERKNADER TIL VARSEL OM OPPSTART Ramboll

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36 Hei Jeg er nærmeste nabo til Roverudmyra, med direkteutsikt mot det aktuelle område. (80/1) Jeg er i dag ganske plaget av støy og bråk fra Roverudmyra. Skal dette økes ytterligere - med utvidet driftstid og pukkverk - vil jeg betegne det som svært uholdbart. Visuelt vil det også bli stygt. Dyrelivet jeg observerer på kollen rett etter myra nedenfor meg - vil også bli betydelig berørt. Jeg ser mange elg og rådyr som beiter og "hviler" på kollen. Jeg ser allerede nå endringer i dyretråkkene - bare etter den utbyggingen som allerede har skjedd i nærområdet. Som gammel naturverner er jeg derfor også svært bekymret for ytterlige endringer og mer støy i forhold til dyrelivet. Med vennlig hilsen Venke Skullerudet PS. Håper dette blir tatt med som kommentarer - selv om jeg sender det pr. mail

37 22 (23) REGULERINGSENDRING VEDLEGG 3 STØYBEREGNINGER, RAMBØLL NORGE AS Rambøll

38 Roverud Støynotat i forbindelse med massetak Roverud i Lillehammer kommune. Januar 2012

39 Uttaksplan Roverud side 2 1 Støy 1.1 Orientering: Aktiviteten som skal drives på området avgir støy. I hovedsak innebærer aktiviteten støyutslipp knyttet til boring, pigging, sprenging, utgraving, intern transport, knusing, bearbeiding, opplasting og uttransport av masser. Retningslinjer for behandling av støy ved planlegging etter plan- og bygningsloven er gitt av Miljøverndepartementet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) er gjort gjeldende fra januar I tråd med dette er det foretatt beregning av støyutslippet for antatt aktivitet ved oppstart av bruddet ved etappe 1 iht. uttaksplanen. Støyberegninger er utført med standard nordisk beregningsmåte for ekstern industristøy vha. dataprogrammet NoMeS ver. 4.5 med retningslinjer. 1.2 Støygrenser: Iht. retningslinje T-1442 skal det dokumenteres to støysoner rundt viktige støykilder, en gul sone (vurderingssone) og en rød sone (restriktiv sone), til bruk i øvrig arealdisponering og for å vurdere situasjonen for de eiendommer som kan være berørt. Kriteriene for denne soneinndelingen er vist nedenfor: Kriterier for støysoneinndeling (veileder T-1442) Masseuttak regnes som Industri uten impulslyd. Det skal ikke være natt-drift i uttaksområdet og derfor er bare enheten L den aktuell. Grensa for gul sone blir derfor L den = 55 db(a) og for rød sone 65 db(a). Antatt driftstid i bruddet og i produksjon er på virkedager i tidsrommet mandag til torsdag og i tidsrommet fredag. Produksjon i timen mellom til er i henhold til forurensningsforskriften kap.5 å betrakte som nattarbeid og det stilles strengere krav til støynivå i nattperioden. L den for nattarbeid er satt til 45 db(a). Støysonekartet i denne rapporten viser også støygrensen for denne verdien. Sprenging vil skje i tidsrommet mandag til fredag. Rambøll Norge AS Januar 2012

40 Uttaksplan Roverud side 3 2 Metode og beregning 2.1 Metode En har benyttet programmet NoMeS (Nordisk Metode for Støybergning) versjon 4.5 utviklet av Kilde Akustikk AS. Programmet benytter digitalt kart som terrengmodell og den forskrevne nordiske beregningsmetodikken. Programvaren inneholder en database over de vanlige forekommende lydkilder fra pukkverk bygget opp gjennom målinger, samt nasjonal og internasjonal litteratur. 2.2 Beregninger: Beregningsresultatene illustreres av nedenstående skisser som viser støy ved fasade på utvalgte eiendommer og støysonekart. Ved fasadestøy er det tatt hensyn til refleksjon fra bakenforliggende fasade noe som gir en fasadekorreksjon på +3 db, mens støysonekartet viser støynivåer i 4 meters høyde over bakken, som frittfeltverdier. Det er utarbeidet 1 stk. fasadestøykart og 1 stk. støysonekart, som viser rød og gul sone ved utvidelse av massetaket iht. illustrasjonplan for uttaket: 1. Dagens situasjon ved utvidelse av uttaksområde (på eksisterende terreng). Det understrekes at første situasjon viser støynivået ved oppstart av uttaksområdet, dvs at støykildene er plassert på dagens terrengnivå innenfor det område som er avmerket som uttaksområde iht. illustrasjonsplantegninger. Dette representerer det maksimale støyutslippet, da påfølgende boring / utgraving / knusing / utlasting vil medføre at støykildene etter hvert vil bli plassert på lavere nivåer i uttaksområdet, og derved gi mindre støyutslipp. Resultatene av støyverdiene ved de utvalgte boligene/eiendommene er vist i tabellform lengre bak i rapporten. Rambøll Norge AS Januar 2012

41 Uttaksplan Roverud side Støykilder og driftstid: I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over lydeffektnivåer for maskinelt utstyr tatt fra programvaredatabasen. Tabellen viser ekvivalentnivåer (Lwa). I beregningsmodellen er emisjonsverdiene fordelt på oktavbånd. Følgende typisk driftsutstyr og effektiv driftstid er skjønnsmessig lagt til grunn: Maskineri Lydeffekt, 100% drift, L WA (db) Effektiv driftsandel i driftsperioden pr. Lydeffekt dagperiode, L WA (db) døgn, % Hjullaster 2.stk Borerigg 1.stk Mobilt grovknuseverk stk Mobilt finknuseverk 1.stk Når det gjelder de ulike maskinene har de forskjellige driftstider i løpet av året. Følgende driftstider er lagt til grunn i beregningene: Hjullaster hele året Borerigg 15 uker i året Grovknuseverk 30 uker i året Finknuseverk 50 uker i året. Evt. sprengning blir varslet i hvert enkelt tilfelle og utgjør ikke en del av den regelmessige støyen fra driften. I tråd med vanlig praksis er sprengning derfor ikke tatt med i beregningene. Når det gjelder plassering av driftsutstyr i støyberegningen er borerigg plassert oppe på terreng innenfor dagens bruddkant. Dvs. at boreriggen står på jomfruelig terreng. De øvrige maskiner står nede i dagens brudd. 2.4 Forhold til omgivelsene. Et stykke på nordsiden fra uttaksområdet ligger det flere klynger med bolighus langs Åsmarkvegen (fv.320) mellom Lillehammer og Lismarka. Fasadestøyverdier ved disse boligene er beregnet i denne støyrapporten. De nærmeste boligene ligger i størrelsesorden ca m fra uttaksområdet. Ellers finnes det flere stier og skiløyper omkring Roverud området. 2.5 Beregningsresultater. Det vises til de respektive støyverdiene ved fasade og støysonekart for aktuell situasjon på figurer og tabeller under. Rambøll Norge AS Januar 2012

42 Uttaksplan Roverud side 5 Fasadestøy; eksisterende terreng situasjon 1: Fasadestøy, situasjon 1, dagens situasjon ved oppstart av uttaksområdet (2012). Ved beregning av fasadestøy er beregningspunktet 1m foran fasade og 2m over terrengnivå. Tabell over maskiner/utstyr og støyresultater ved utvalgte eiendommer; Rambøll Norge AS Januar 2012

43 Uttaksplan Roverud side 6 Støysonekart; eksisterende terreng situasjon 1: Støysonekart, situasjon 1, dagens situasjon ved oppstart av massetaket (2012). Rød linje = 65 dba, Gul linje = 55 dba, Grønn linje = 45 dba Ved beregning av støysonekart er beregningspunktet 4m over terrengnivå. Rambøll Norge AS Januar 2012

44 Uttaksplan Roverud side Resultatoversikt over støyverdier ved fasade ved utvalgt boliger/eiendommer. Eiendom gnr/bnr/fnr Oppstart av fase 1: Ferdig uttaksområde: Kommentar: M1 82/18 42,7 dba M2 82/7 42,8 dba M3 82/16 43,2 dba M4 82/22 43,4 dba M5 82/17 42,5 dba M6 82/9 42,6 dba M7 82/11 41,5 dba M8 82/8 41,0 dba M9 82/3 40,0 dba M10-82/3 40,1 dba M11 90/5 44,6 dba M12 90/16 44,5 dba M13 93/6 43,8 dba M14 95/14 43,1 dba M15 95/11 41,0 dba M16 95/11 40,9 dba M17 93/26 44,4 dba M18 90/10 44,3 dba M19 80/1 44,5 dba M20 93/29 43,9 dba M21 90/11 43,4 dba M22 90/14 43,6 dba M23 90/3 41,9 dba M24 81/2 42,2 dba M25 81/3 42,4 dba M26 81/5 43,0 dba M27 81/4 42,7 dba M28 81/6 42,4 dba M29 81/7 42,2 dba Dokumentinformasjon fra Rambøll Norge AS: A Inkl. nattstøy i timen mellom / beregnet støygrense for 45 db(a). U:\ \7-PROD\S-Samf- Areal\DOK\STØY.docx OAHLIL Støynotat Roverud U:\ \7-PROD\S-Samf- Areal\DOK\STØY.docx OAHLIL - - REV REVISJONSSTATUS Bane/Filnavn (RAMBØLL) Utarb. dato Utarb. Godkj. Godkj. NR. Av dato av Rambøll Norge AS Januar 2012

45 REGULERINGSENDRING 23 (23) VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSER Ramboll

46 ROS-SJEKKLISTE Endring av reguleringsplan for Roverudmyra miljøstasjon, steinbrudd og pukkverk Sjekkliste for kommunale areal, regulerings- og bebyggelsesplaner NATURRISIKO Problemstillinger: Kommentar Skred/Ras/ustabil grunn (Snø, is, stein, leire, jord, fjell) Ikke relevant Flom i vassdrag Ikke relevant Stormflo Ikke relevant Vind-/ekstremnedbør Ikke relevant Skog/lyngbrann Ikke relevant Radon Ikke relevant Reguleringsendringen innebærer ikke endring i arealbruken, den omfatter kun bestemmelsene: driftstiden utvides fra kl på fredager til kl og fjerner begrensningen på maksimalt årlig uttak. VIRKSOMHETSRISIKO Virksomheter med fare for brann eller eksplosjon Virksomheter med fare for kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensing Transport av farlig gods Avfallsområder/deponier/Forurenset grunn Dambruddsberegninger Elektromagnetiske felt Trafikkfare Skipsfart Spesiell fare for terror eller kriminalitet BEREDSKAPSTILTAK AV BETYDNING FOR AREALPLANLEGGING Utrykningstid brannvesen Utrykningstid ambulanse Vanntrykkssoner/slukkevannskapasitet Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant for reguleringsendringen Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant - Årsdøgnstrafikk (ÅDT) vil bli noe økt som en følge av reguleringsendringen, se mer om dette i planbeskrivelsen kap Ikke relevant Ikke relevant 10 min 10 min God SÅRBARE OBJEKTER Natur Helse- og omsorgsinstitusjoner Kulturminner Viktige offentlige bygninger Trafikk-knutepunkt El-forsyning Nei Tunneler, broer Hovednett, gass Drikkevannsforsyning Avløp Informasjons- og kommunikasjonsinstallasjoner Vil planforslaget kunne gi økt risiko for: Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Kommentar Reguleringsendringen gir ikke økt risiko for sårbare objekter