STENERSEN MASSETAK BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN

Transkript

1 Oppdragsgiver Nicolai Stenersen Rapporttype Beskrivelse Rev STENERSEN MASSETAK BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN

2 2-(27) BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Stenersen Massetak Dokument nr.: Filnavn: Regplan-Beskrivelse.docx Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Eva V Bergsodden / Line B Grønlie Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Eva V Bergsodden Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T F Rambøll

3 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN 3 (27) INNHOLD INNLEDNING... 5 Bakgrunn for planarbeidet... 5 Eiendoms- og eierforhold... 5 Planlegger og opplysning om kompetanse... 5 Kontaktpersoner... 5 PLANOMRÅDET... 6 Beliggenhet... 6 Størrelse... 7 Eksisterende arealbruk... 7 Planstatus... 7 PLANPROSESS... 8 Planprosessen... 8 Kunngjøring av igangsatt planarbeid... 8 Innspill til planarbeider/merknader til planen... 8 Sammendrag og kommentarer til innkomne merknader... 8 Eksisterende planer og overordna føringer Plankrav Innspill til planarbeidet/merknader til plan PLANFORSLAG Arealformålene i planen Arealoppgave BESKRIVELSE AV TILTAK Uttaket Tidsperspektiv, volum og areal Sikring av uttaket Avslutta uttak MILJØ OG SAMFUNN - BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER Miljø Landskap Kulturminner og kulturmiljø Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold Støv Støy Vann og grunnvann Geologi Samfunn Landbruk Bebyggelse Rambøll

4 4-(27) BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN Trafikk Friluftsliv og rekreasjon Barn og unges interesser Samfunnssikkerhet og beredskap VEDLEGG FIGUROVERSIKT Figur 2.1. Figur 2.2 Figur 6.1 Planområdets beliggenhet Utsnitt fra kommuneplanens arealdel Berggrunnskart for området TABELLOVERSIKT Tabell 4.1 Arealbruk Rambøll

5 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN 5 (27) 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Det er et mindre uttak av masser innenfor planområdet i dag. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for fortsatt utnytting av ressursen i et område hvor det allerede er et inngrep, hvor kvaliteten på massene er god og hvor det er kort avstand til hovedveg og til markedet. Det er behov for økt tilgang på masser til lokalmarkedet. Korte transportavstander er viktig i forhold til kostnader og miljø. Tiltaket har en meget gunstig beliggenhet til markedet med kort avstand til Rv. 4 og Jaren sentrum. Det er også et ønske om å tilby masser til utbyggingen av ny Rv. 4. Tiltaket ligger tett inntil traseen for ny Rv. 4-utbygging. Det er også et ønske om å kunne tilby arealer til deponering av masser i forbindelse med Rv. 4-utbyggingen. Planarbeidet har resultert i en reguleringsplan som viser en utnytting av området til råstoffutvinning. Planforslaget skal, i tillegg til å regulere arealbruken, gi rammer for driften av uttaket. Reguleringsplanen gir de overordnede føringene for driften. Det skal i tillegg utarbeides en driftsplan i henhold til mineralloven. Direktoratet for mineralforvaltning er ansvarlig myndighet for godkjenning av driftsplanen. 1.2 Eiendoms- og eierforhold Planområdet ligger på gnr/bnr. 105/1. Grunneier er Nicolai Stenersen. 1.3 Planlegger og opplysning om kompetanse Reguleringsplan med bestemmelser og beskrivelse er utarbeidet av Rambøll Norge AS. Rambøll har lang erfaring og god kompetanse på utarbeidelse av reguleringsplaner for masseuttak. 1.4 Kontaktpersoner Følgende kan kontaktes dersom det er spørsmål vedrørende tiltaket; Rambøll Norge AS, Eva Vefald Bergsodden; eva.bergsodden@ramboll.no Tlf Gran kommune, Øivind Andreas Sørlie; oyvind.sorlie@gran.kommune.no Nicolai Stenersen; Tlf: Rambøll

6 6-(27) BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN 2. PLANOMRÅDET 2.1 Beliggenhet Planområdet for Stenersen Massetak ligger i Gran kommune. Området ligger sør for Lygna ca 300 meter nord for Rv. 4. Figur 2.1. Planområdets beliggenhet Rambøll

7 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN 7 (27) 2.2 Størrelse Regulert område dekker et areal på 203,9 daa. Uttaksområdet dekker et areal på 91,8 daa. 2.3 Eksisterende arealbruk Det er et mindre uttak i området. For øvrig består området i dag av hogstflater og skog av høy bonitet. 2.4 Planstatus Kommuneplanens arealdel ble godkjent Planområdet ligger inne i kommuneplanens arealdel som hensynssone, vurderingsområde for råstoffutvinning med krav om utarbeidelse av reguleringsplan. Figur 2.2 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel Rambøll

8 8-(27) BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN 3. PLANPROSESS 3.1 Planprosessen Det ble avholdt oppstartsmøte med Gran kommune Møtets formål var å avklare offentlige forutsetninger for at planarbeidet kunne igangsettes, og danne grunnlaget for en god planprosess. Gran kommune, som ansvarlig myndighet, har vurdert om tiltaket faller inn under kriteriene i 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Gran kommune har konkludert med at kriteriene i 4 ikke kommer til anvendelse når det gjelder Stenersen Massetak, og at tiltaket dermed ikke er utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Tiltaket ble forelagt regionalt planforum i Oppland Fylkeskommune Vedlegg 1: Møtereferat fra regionalt planforum Kunngjøring av igangsatt planarbeid Det ble varslet oppstart av reguleringsplanarbeid for Stenersen Massetak, etter varslingsliste fra Gran kommune, i brev av Varsel om oppstart ble også kunngjort i Oppland Arbeiderblad. 3.3 Innspill til planarbeider/merknader til planen Det har kommet innspill til varsel om oppstart fra; Fylkesmannen i Oppland Oppland Fylkeskommune Direktoratet for mineralforvaltning Statens vegvesen NVE 3.4 Sammendrag og kommentarer til innkomne merknader Fylkesmannen i Oppland Oppland fylkeskommune Sammendrag FM viser til innspill gitt på regionalt planforum og minner spesielt om hensynet til naturverdier må vurderes etter naturmangfoldsloven FK viser til møte og referat fra dette. 2. Viktig å belyse massetakets konsekvenser for planlagt hytteområde på Lygna mht støy, landskapsvirkning og friluftsinteresser. 3. FK har ikke kjennskap til at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, men området har potensial for funn og det må derfor tas en Kommentarer Ok 1. Ok 2. Dette er belyst i beskrivelsen til reguleringsplanen. 3. Kulturminnebefaring er bestilt og budsjett bekreftet i brev datert Befaring gjennomføres Kulturminnerapport legges som vedlegg til beskrivelsen. Rambøll

9 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN 9 (27) Direktoratet for mineralforvaltning befaring av området. DirMin har ikke grunnlag for å gi uttalelse i denne fase av planprosessen Statens vegvesen 1. SVV påpeker at slik plangrensen nå er lagt vil den berøre rv 4 og vedtatt reguleringsplan for denne. SVV krever at plangrensen endres, slik at den legges inntil gjeldende plan for Rv.4 og ikke endrer denne. 2. Det bes om at det i planbeskrivelsen redegjør for hvordan avkjørsel er tenkt løst, inkludert evt. økt trafikkmengde i forbindelse med tiltaket, utforming av evt ny avkjørsel. Det gjøres oppmerksom på at et ikke kan påregnes å bruke andre adkomster til uttaket fra hovedvegen enn de som er regulert i gjeldende reguleringsplan for rv Ved støyvurderinger av massetaket bør bidraget fra trafikkstøy inngå som en del av totalvurderingen. Norges vassdrags- og energidirektorat 1. NVE påpeker at kartmateriale viser at det er vassdrag innenfor planområdet. Det bes om at det tas nødvendig hensyn til vassdraget, spesielt i forhold til å unngå inngrep, uheldig avrenning og bevare kantvegetasjon. Det må fremgå av reguleringsplanen hvilke vurderinger som er gjort med hensyn til bevaring av vassdraget. 2. Dersom massetaket antas å kunne påvirke grunnvannstanden i området må dette undersøkes nærmere. Reguleringsplanen må i så fall beskrive hvordan grunnvannet vil bli berørt, konsekvenser og evt. avbøtende tiltak. Hvis grunnvannstanden ikke berøres bør også dette komme frem. Ok 1. Avkjørsel til uttaket må reguleres og dermed må planen til en viss grad berøre reguleringsplan for Rv Ok 3. Trafikkstøy i området vil komme fra Rv.4 og det antas at dette er utredet som en del av reguleringsplan for Rv. 4. Trafikkstøy fra adkomstvegen vil ikke ha noen innvirkning på det totale støybildet i området. 1. Ok 2. Ok Vedlegg 2: Vedlegg 3: Varslingstekst med varslingsliste Mottatte innspill på varsel om oppstart Rambøll

10 10-(27) BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN 3.5 Eksisterende planer og overordna føringer Kommuneplanens arealdel Gran kommune Kommuneplanens arealdel ble vedtatt I kommuneplanen ligger arealene inne som hensynssone, vurderingsområde for råstoffutvinning med krav om utarbeidelse av reguleringsplan. Relevante overordnede føringer Følgende overordnede føringer er vurdert og lagt til grunn for planarbeidet: Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. (Miljøverndepartementets T 1442) Angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging. (Miljøverndepartementet T 5/93). Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging, fastsatt 4. september Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1. mars Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Forurensningsforskriften kap 30 gir grenseverdier for støv, støy og utslipp til vann. 3.6 Plankrav I tillegg til godkjent detaljreguleringsplan må det foreligge driftskonsesjon med godkjent driftsplan. Driftskonsesjon og driftsplan innkalles og godkjennes av Direktoratet for Mineralforvaltning i henhold til mineralloven. Det er tiltakshavers plikt og ansvar å følge opp bestemmelsene i mineralloven med forskrifter når det gjelder driftsplan, driftskonsesjon, sikring og opprydning under og etter drift. Rambøll

11 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN 11 (27) 3.7 Innspill til planarbeidet/merknader til plan Planen fremmes av Gran kommune, og vil bli behandlet etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Etter vedtak i planutvalget legges den ut til offentlig ettersyn. Eventuelle merknader til planen sendes skriftlig til: Gran kommune Rådhusvegen Jaren Merknader til planen bør begrunnes og bør inneholde forslag til hvordan planen eventuelt kan endres. Etter at reguleringsplanen har vært ute til offentlig ettersyn vil Gran kommune vurdere innkomne merknader og foreslå eventuelle planendringer. Etter dette tas saken opp til behandling i planutvalget i kommunen, før planen legges fram for kommunestyret til vedtak. Ved større endringer, må planen, eventuelt deler av planen, legges ut til offentlig ettersyn på nytt. Kommunestyrets vedtak vil bli annonsert i lokalavisene. Berørte parter orienteres skriftlig om vedtaket sammen med opplysninger om klageadgang. Fylkesmannen, fylkeskommunen og statlige fagmyndigheter kan reise innsigelse mot plangodkjenningen. Eventuell innsigelse behandles først som mekling av Fylkesmannen. Dersom mekling hos fylkesmannen ikke fører fram, må planen oversendes til Miljøverndepartementet for avgjørelse. Når planen er endelig godkjent vil vedtaket bli kunngjort ved annonsering og eventuell skriftlig underretning. Reguleringsplanen består av plankart med bestemmelser og tilhørende beskrivelse. Planene er utarbeidet på grunnlag av digitalt kartgrunnlag fra Statens kartverk. Rambøll

12 12-(27) BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN 4. PLANFORSLAG 4.1 Arealformålene i planen Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense og utgjør et areal på 209,9 daa. Reguleringsplanen inneholder følgende formål: Bebyggelse og anlegg Steinbrudd og masseuttak Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Grønnstruktur Vegetasjonsskjerm Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift Landbruksformål Områdebestemmelser Anleggs- og riggområder Sikringssone Frisikt 4.2 Arealoppgave Reguleringsplanen viser fordelingen av ulike arealkategorier innenfor planområdet. Prosjektets totale areal er på 203,9 daa, og fordeler seg som vist i tabellen under. Arealbruk Areal (daa) Steinbrudd og masseuttak 91,8 Vegetasjonsskjerm 96,9 Kjøreveg 3,8 Landbruksformål 4,9 Anlegg og riggområde 0,9 Frisikt 0,2 Tabell 4.1 Arealbruk Rambøll

13 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN 13 (27) 5. BESKRIVELSE AV TILTAK 5.1 Uttaket Uttaksområde vil dekke et areal på 91,8 daa. Det er regulert et skjermingsbelte rundt hele uttaksområdet. Planområdet er i hovedsak skogsmark. Det meste av skogen er hogd. Det foregår skogsdrift i området. Uttaket ligger godt skjermet mot omgivelsene. Uttaket ligger skjermet for innsyn både i fjernvirkning og i nærvirkning. En vil angripe og drive uttaket på en slik måte at en hele tiden kan drive bak en skjerm mot Rv.4 som hindrer innsyn og demper støy. Det er utarbeidet støyberegninger for tiltaket. Uttaket skal drives i etapper. Istandsetting av uttakets permanente ytterkanter gjøres fortløpende. Der permanent bruddkant er lavere enn et palltrinn, legges inn en tilplanta skråning som overgang mellom avslutta uttak og eksisterende terreng. Det hjemles i reguleringsbestemmelsene at det er tillatt med mottak av rene masser i området når det er etablert tilstrekkelig areal. Det er mangel på mottaksplasser i kommunen, og mottaksmassene blir en ressurs ved istandsettingen av uttaket. Det blir adkomst fra uttaket direkte ut på dagens Rv. 4. Avkjørsel er prosjektert og vil bli etablert i henhold til de retningslinjer som blir gitt fra Statens Vegvesen. Uttaket drives med palltrinn med en pallhøyde på maks. 15 meter og en bredde på ca 12 meter. Uttaket tas ned til en bunnkote på All avdekningsmasse skal tas av og legges i deponi, for senere å tas i bruk til istandsetting av uttaket. 5.2 Tidsperspektiv, volum og areal Med den kjennskap en har til markedet i dag, antar en at gjennomsnittlig årlig uttaksmengde vil ligge på ca m 3 fast masse. Foreslått uttak dekker et areal på ca. 91,8 daa og inneholder et volum på ca m 3 fast masse. Med et uttak på ca m 3 fast masse i året, vil det være aktivitet i uttaket i en periode på ca 33 år. Det vil bli utarbeidet driftsplan som viser etappevis uttak. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. 5.3 Sikring av uttaket Uttaket skal til enhver tid være forsvarlig sikret med anleggsgjerde med høyde minst 1 meter. Rambøll

14 14-(27) BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN 5.4 Avslutta uttak Istandsetting av uttakets permanente ytterkanter gjøres fortløpende når dette er praktisk mulig. Der permanent bruddkant er lavere enn et palltrinn, legges inn en tilplanta skråning som overgang mellom avslutta uttak og eksisterende terreng. Skråningen får maks. helning 1:1,5. Der permanent bruddkant er så høy at en får et palltrinn eller flere, legges det vekstmasse på palltrinnene og i bunn uttak inntil bruddkanten og plantes til med stedegen vegetasjon. Alle jordskjæringer tilsås og plantes til med stedegen vegetasjon. Innretninger og byggverk knyttet til driften og som det ikke blir behov for ved en eventuell etterbruk, fjernes ved avslutta uttak. Dersom området ikke skal benyttes til annet formål etter avsluttet uttak, skal bunnflata tilbakeføres til skogsmark. Istandsetting av uttaket er en del av driftsplanen. Driftsplanen skal revideres minst hvert 5 år. 6. MILJØ OG SAMFUNN - BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER 6.1 Miljø Landskap Et masseuttak vil alltid føre til negative konsekvenser for landskapet det berører. Uttaksområdet blir imidlertid lite eksponert i nærvirkning, uttaket ligger godt skjermet av terreng og vegetasjon, og inngrepet vil dermed ikke få store konsekvenser for opplevelsen av landskapet i nærvirkning. Når en kjører langs Rv. 4 vil eksisterende terreng og vegetasjon skjerme for innsyn til uttaket. Uttaket blir også lite eksponert i fjernvirkning. Ved økende avstand til uttaket reduseres de visuelle konsekvensene. Permanente palltrinn skal revegeteres. Når en oppnår en grønn bakvegg vil de visuelle konsekvensene av uttaket i fjernvirkning bli betydelig redusert. Det er et overordnet mål er at virksomheten planlegges og gjennomføres på en slik måte at tiltaket i minst mulig grad blir visuelt påtrengende for områdene omkring. Det er en målsetning å søke å minimere tiltakets visuelle konsekvenser i fjernvirkning og i nærvirkning. De viktigste virkemidlene er å bevare en god vegetasjonsskjerm rundt hele uttaket. Det blir hjemlet i reguleringsbestemmelsene at det er forbudt med flatehogst i skjermingsbeltet og at vegetasjonen der skal pleies og avvirkes på en slik måte at en opprettholder best mulig skjerming mot uttaket. Tilplanting av palltrinnene er et annet virkemiddel som gjør at uttaket blir mindre eksponert i fjernvirkning. Vedlegg 4: Vedlegg 5: Bilder fra 3D modell som viser uttakets visuelle konsekvenser i fjernvirkning og i nærvirkning Ståsted for bilder fra 3D Rambøll

15 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN 15 (27) Kulturminner og kulturmiljø Oppland Fylkeskommune har ikke kjennskap til at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, men det må gjennomføres en kulturminneregistrering. Befaringen gjennomføres mai Vedlegg 6: Kulturvernfaglig uttalelse fra Oppland Fylkeskommune Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold Området er registrert, og i følge Gran kommune er det ikke registrert sårbare eller truede arter innenfor planområdet. Planområdet inneholder ingen prioriterte naturtyper. Det er en rik fauna i området. Eksisterende dyreliv innenfor planområdet vil påvirkes ved at deler av deres oppholds- og ferdselsområder blir fjernet gjennom uttak av masser. Deres levesett blir ikke påvirket fordi planområdet grenser inn til store naturområder slik at dyra naturlig flytter seg hit. Vegetasjonsområdene som blir fjernet gjennom uttaket er ikke av regional eller nasjonal betydning. Uttaket stenger ikke for vilttrekk. Tiltaket er vurdert ut fra Naturmangfoldslovens Det er ikke registrert truede eller sårbare arter innenfor planområdet. Tiltakets virkninger for naturmiljøet vil være begrenset. Det er et lite tilsvarende inngrep i området i dag. Ellers er det ingen tiltak i området som belaster området i dag. En utvidelse av eksisterende tiltak vil utgjøre den samlede belastningen på området i tiden fremover. Tiltakshaver skal drive og istandsette uttaket i henhold til vedtatt reguleringsplan og driftsplan for på best mulig måte å minimere tiltakets konsekvenser for omgivelsene Støv Støv fra uttaket dempes ved hjelp av vann. Åpne lagre av råvarer og produkter plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for støvflukt Støy Rambøll Norge AS har utarbeidet støyberegninger for uttaket. Vedlegg 7: Støyberegninger Vann og grunnvann NVE påpeker i sitt innspill til varsel om oppstart at kartgrunnlaget viser at det er et vassdrag innenfor planområdet. Det ligger en bekk vest for uttaket. Den har vannføring bare i vårløsningen. Bekken blir liggende i sørvestre del av skjermingsbeltet og blir ikke direkte berørt av tiltaket. Bekken ligger i rør under eksisterende atkomstveg til eksisterende uttak. Den vil bli liggende i rør også under utbedret atkomstveg. Pukkverk vil normalt ha svært små utslipp til vann. Påvirkningen fra de stoffer en normalt er opptatt av; næringsstoffer, tungmetaller, og organiske miljøgifter vil være svært små. Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten vil eventuelt skyldes vannbundet finstøv, og eventuell avrenning av naturlig forekommende stoffer i berggrunn. Rambøll

16 16-(27) BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN Boring og sprengning vil kunne påvirke grunnvannstanden i et område. Er det borebrønner nær uttaket, tas det prøver av vannkvaliteten og vannmengde før og etter igangsetting av tiltaket Geologi Bergarten er av god kvalitet. Bergartene i området er glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt. Det hjemles i reguleringsbestemmelsene at radonmålinger skal gjennomføres i forbindelse med utarbeidelse av driftsplan. Vedlegg 8: Resultater fra mekanisk prøving av tilslag Figur 6.1 Berggrunnskart for området. Rambøll

17 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN 17 (27) 6.2 Samfunn Landbruk Skogen innenfor planområdet har høy bonitet. Mesteparten av skogen er avvirket og området består i hovedsak av hogstflater. Tiltakets betydning for skogbruket er at arealet innenfor regulert uttaksgrense blir omdisponert til annet formål. Området kan tilbakeføres til skogbruk etter avsluttet uttak Bebyggelse Nærmeste boligbebyggelse ligger ca. 725 meter fra ytterkant på formålsgrensa til uttaket. Planlagt hytteområde som ligger inne i kommuneplanens arealdel ligger på det nærmeste ca. 205 meter fra ytterkant på formålsgrensa til uttaket Trafikk Det foreligger vedtatt reguleringsplan for ny Rv. 4 forbi planområdet. Eksisterende uttak har utkjøring på dagens Rv. 4. Avkjørsel er prosjektert og regulert ut på dagens Rv. 4. Etter at ny Rv. 4 er bygd, vil trafikken fra uttaket følge dagens Rv. 4 ned til Amundrud for så å komme ut på ny Rv. 4 via kryss mellom Fv. 54 og Rv. 4. Det er forventet et årlig uttak på ca faste m 3. dette tilsvarer ca tonn stein. Massetransporten foregår dels på bil med henger (ca. 30 tonn masse pr. bil) og bil uten henger. I tillegg foregår en del transport i mindre kvanta ved personbil med henger, traktor og lignende. For vurdering av trafikkbelastning og andre konsekvenser anslås generert trafikk til å være ca tunge kjøretøy pr. år. Fordelt på ca 200 virkedager utgjør dette en trafikk på ca 35 biler pr. dag. Medregnet ut- og innkjøring blir dette altså en døgntrafikk på 70 kjøretøyer, kun virkedager medregnet. Den teoretiske årsdøgntrafikken vil naturligvis være noe lavere på grunn av helger og ferieperioder, ca biler pr. dag. Årsdøgntrafikken på dagens Rv. 4 var i 2010 målt til Friluftsliv og rekreasjon Planområdet ligger i et område som er mye brukt til friluftsliv og rekreasjon både sommer og vinter. Det er hytter i området i dag og det foreligger planer om nye hyttefelt. Selve planområdet er imidlertid ikke av vesentlig betydning for friluftsliv og rekreasjon. Beslaglegging av regulert areal vil få liten betydning. Tiltaket vil kunne påvirke friluftsliv og rekreasjon ved at uttaket kan gi negative visuelle konsekvenser for landskapsopplevelsen. Støv og støy fra uttaket vil også kunne påvirke friluftsliv og rekreasjon. Det er derfor lagt inn krav i reguleringsbestemmelsene som bidrar til å minimere tiltakets konsekvenser for omgivelsene. Krav om skjermingsbelte, vanning og regulerte driftstider er noen av de viktigste virkemidlene Barn og unges interesser Tiltaket vil i liten grad påvirke barn og unges interesser. Høye bruddkanter vil alltid kunne utgjøre en risiko og vil bli sikret med gjerde. Rambøll

18 18-(27) BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN Samfunnssikkerhet og beredskap Det er i dag liten aktivitet i området. Økt aktivitet vil alltid kunne medføre økt risiko for ulykker. Det er ikke sannsynlig at tiltaket vil kreve endringer i beredskapen i området. Sjekkliste for risiko og sårbarhet er gjennomgått. Vedlegg 9: Sjekkliste for risiko og sårbarhet 7. VEDLEGG Vedlegg 1: Møtereferat fra regionalt planforum Vedlegg 2: Varslingstekst med varslingsliste Vedlegg 3: Mottatte innspill på varsel om oppstart Vedlegg 4: Bilder fra 3D modell som viser uttakets visuelle konsekvenser i fjernvirkning og i nærvirkning Vedlegg 5: Ståsted for bilder fra 3D Vedlegg 6: Kulturvernfaglig uttalelse fra Oppland Fylkeskommune Vedlegg 7: Støyberegninger Vedlegg 8: Resultater fra mekanisk prøving av tilslag Vedlegg 9: Sjekkliste for risiko og sårbarhet Rambøll

19 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN 19 (27) VEDLEGG 1 MØTEREFERAT FRA REGIONALT PLANFORUM Ramboll

20 Regionalenheten MØTEREFERAT Referat fra: Regionalt planforum Møtedato: Tid: 1030 Møteleder: Ingvil Aa. Hegna Møtested: OFK Arkivsak: Referent: Ingvil Aarholt Hegna Ref.dato: Arkivnr.: L12 Deltakerer: Fravær: Gran kommune v/øyvind Sørlie Rambøll Norge AS v/eva Vefald Bergsodden Fylkesmannen i Oppland v/runa Bø (plankoordinator), Tord Smestad (samordning og beredskap), Svein Tvedten (landbruk), Laila Lersveen (landbruk), Kjersti Moltubakk (miljø), Asbjørn Valla (juridisk/miljø) Statens Kartverk Hamar v/yngvild Malmo og Ove Jørgensen Oppland fylkeskommune v/ingvil Aarholt Hegna (regionalenheten) Statens vegvesen Region øst Referat fra regionalt planforum 2. november Gran kommune Følgende sak ble drøftet/orientert om: Stenersen massetak, sør for Lygna før varsel om oppstart Kommunen / konsulent orienterer: I nylig revidert kommuneplan for Gran ligger det aktuelle planområdet innenfor båndlagt område hvor tilrettelegging for og regulering av massetak skal vurderes. Det ligger et eksisterende massetak nord for området, Kortungen massetak. Dette er nylig omregulert med utvidelse av området. Det viser seg å være verdifulle råstoffer i dette området og ønskelig å ta ut mer det er stort behov for denne type steinmasser. Beliggenheten er gunstig i forhold til adkomst, støy og landskap bl.a. En utfordring er beliggenheten nær et større avsatt område for framtidig fritidsbebyggelse på Lygna i revidert kommuneplan. Lygna er et veldig populært utfartsområde og kommunens satsingsområde for friluftsliv og hyttebygging. Det er gode snøforhold, og forholdsvis kort avstand til Oslo-området. Det legges opp til høystandard hytter i dette området. Etablering av massetak må ivareta disse interessene. En annen utfordring kan være trasè for Rv4 som går innom området i sør. Savner SVV for å drøfte dette spørsmålet. Det er ikke automatisk krav til KU, men planprogrammet skal likevel vurdere konsekvensene av tiltaket, tilnærmet lik en konsekvensutredninger. Denne vil ta for seg forhold knyttet il hyttebygging, støy, landskapsvirkning. Det skal utarbeides en 3d-visualisering, lages støybergninger og driftsplan etc. Totalt uttaksvolum er beregnet til ca 1,7 mill faste m3. Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegaten 76 Ingvil Aarholt Hegna 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr E-post: postmottak@oppland.org Telefaks:

21 Innspill fra statlige og regionale instanser: Fylkesmannen v/kjersti Moltubakk: Det er ikke registrert konflikt med biologisk mangfold i området, men forhold som omhandler naturmangfoldloven 8-12 skal med i beskrivelsen. Er det en bekk i området? Den må i tilfelle utredes og ivaretas. Mener heller ikke det er automatisk krav til KU. Kommunen: Det er et elgtrekk lenger sør samt en del utmarksbeite for kyr og sauer i området. Fylkesmannen: Må sjekke beiterett etc. i forhold til grunneiere / dyrholdere. Fylkesmannen v/runa Bø: Barn og unges interesser må ivaretas sett i forhold til at dette er attraktive friluftsområder nær eksisterende og framtidig hyttebebyggelse. Mener støy og drift av massetaket kan bli en utfordring mht hyttebebyggelsen. Hytteeierne kommer for å få ro og fred i marka. Fylkesmannen v/tord Smestad: Må sjekke massetaket i forhold til radon. Dette er veldig relevant i Gran kommune, da det er høye verdier mange steder. Det har betydning for hvor du kan bruke massene, eks. kan masse med høye radonverdier ikke benyttes under barnehager, boliger eller andre bygninger der folk oppholder seg. 2

22 20 (27) BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN VEDLEGG 2 VARSLINGSTEKST MED VARSLINGSLISTA Rambøll

23

24

25

26

27 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN 21 (27) VEDLEGG 3 MOTTATTE INNSPILL PÅ VARSEL OM OPPSTART Ramboll

28

29

30

31

32

33

34

35

36 22 (27) BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN VEDLEGG 4 BILDER FRA 3D MODELL SOM VISER UTTAKETS VISUELLE KONSEKVENSER I FJERNVIRKNING OG I NÆRVIRKNING Rambøll

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN 23 (27) VEDLEGG 5 STÅSTED FOR BILDER FRA 3D Ramboll

49

50 24 (27) BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN VEDLEGG 6 KULTURVERNFAGLIG UTTALELSE FRA OPPLAND FYLKESKOMMUNE Rambøll

51

52

53

54 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN 25 (27) VEDLEGG 7 STØYBEREGNINGER Ramboll

55 STENERSEN MASSETAK Støynotat i forbindelse med Stenersen massetak i Gran Kommune. Mai 2011

56 Stenersen Massetak side 2 Støy Orientering: Aktiviteten som skal drives på området avgir støy. I hovedsak innebærer aktiviteten støyutslipp knyttet til boring, pigging, utgraving, intern transport, knusing, bearbeiding, opplasting og uttransport av masser. Retningslinjer for behandling av støy ved planlegging etter plan- og bygningsloven er gitt av Miljøverndepartementet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) er gjort gjeldende fra januar I tråd med dette er det foretatt beregning av støyutslippet for antatt aktivitet ved oppstart av uttaket. Støyberegninger er utført med standard nordisk beregningsmåte for ekstern industristøy vha. dataprogrammet NoMeS ver. 4.5 med retningslinjer. Støygrenser: Iht. retningslinje T-1442 skal det dokumenteres to støysoner rundt viktige støykilder, en gul sone (vurderingssone) og en rød sone (restriktiv sone), til bruk i øvrig arealdisponering og for å vurdere situasjonen for de eiendommer som kan være berørt. Kriteriene for denne soneinndelingen er vist nedenfor: Kriterier for støysoneinndeling (veileder T-1442) a. Masseuttak regnes som Industri uten impulslyd. Det skal ikke være natt-drift i uttaksområdet og derfor er bare enheten L den aktuell. Grensa for gul sone blir derfor L den = 55 db(a) og for rød sone 65 db(a). Anleggsvirksomhet skal bare skje mandag til fredag mellom Utlevering av produkter og evt. innkjøring av deponimasser kan også skje på lørdager mellom Det skal ikke være anleggsvirksomhet i området på søndager og helligdager. Rambøll Norge AS Mai 2011

57 Stenersen Massetak side 3 Støykilder og drift: Følgende typisk driftsutstyr og effektiv driftstid er skjønnsmessig lagt til grunn: Maskineri Lydeffekt, 100% drift, L WA (db) Effektiv driftsandel døgnperiode, % Gravemaskin Hjullaster Doser Borrigg Piggmaskin på gravemaskin Finknuser Lokomo Grovknuser C Grovknuser Svedala Evt. sprengning blir varslet i hvert enkelt tilfelle og utgjør ikke en del av den regelmessige støyen fra driften. I tråd med vanlig praksis er sprengning derfor ikke tatt med i beregningene. Lydeffekt dagperiode, L WA (db) Resultater: Beregningsresultatene illustreres av nedenstående skisser som viser fasadestøy ved utvalgte eiendommer og støysonekart. Ved fasadestøy er det tatt hensyn til refleksjon fra bakenforliggende fasade noe som gir en fasadekorreksjon på +3 db, mens støysonekartet viser støynivåer i 4 meters høyde over bakken, som frittfeltverdier. Det er utarbeidet 1 stk. fasadestøykart og 1 stk. støysonekart, som viser rød og gul sone ved oppstart av massetaket iht. illustrasjonsplan for uttaket: 1. Dagens situasjon ved oppstart av aktiviteten (på eksisterende terreng). Det understrekes at første situasjon viser støynivået ved oppstart av aktiviteten, dvs at støykildene er plassert på dagens terrengnivå. Dette representerer det maskimale støyutslippet, da påfølgende utgraving / knusing / utlasting vil medføre at støykildene etter hvert vil bli plassert på lavere nivåer i området, og derved gi mindre støyutslipp. Det er også utarbeidet 1 stk. fasadestøykart og 1 stk. støysonekart, som viser rød og gul sone ved ferdig uttaksområde iht. illustrasjonsplan for uttaket: 2. Ferdig uttaksområde (bruddet etablert på kote + 561/562 m.o.h) Resultatene av støyverdiene ved de utvalgte boligene/eiendommene er vist i tabellform lengre bak i rapporten. Rambøll Norge AS Mai 2011

58 Stenersen Massetak side 4 Fasadestøy; eksisterende terreng situasjon 1: Fasadestøy, situasjon 1, dagens situasjon ved oppstart av uttaksområde (2011). Ved beregning av fasadestøy er beregningspunktet 1m foran fasade og 2m over terrengnivå. Tabelloversikt over maskiner og støyresultat ved utvalgte boliger: Rambøll Norge AS Mai 2011

59 Stenersen Massetak side 5 Støysonekart; eksisterende terreng situasjon 1: Støysonekart, situasjon 1, dagens situasjon ved oppstart av uttaksområdet (2010). Rød linje = 65 dba, Gul linje = 55 dba. Ved beregning av støysonekart er beregningspunktet 4m over terrengnivå. Rambøll Norge AS Mai 2011

60 Stenersen Massetak side 6 Fasadestøy; ferdig uttaksområde - situasjon 2: Fasadestøy, ferdig uttaksområde - situasjon 2. Ved beregning av fasadestøy er beregningspunktet 1m foran fasade og 2m over terrengnivå. Tabelloversikt over maskiner og støyresultat ved utvalgte boliger: Rambøll Norge AS Mai 2011

61 Stenersen Massetak side 7 Støysonekart; ferdig uttaksområde situasjon 2: Støysonekart, ferdig uttaksområde - situasjon 2. Rød linje = 65 dba, Gul linje = 55 dba. Ved beregning av støysonekart er beregningspunktet 4m over terrengnivå. Resultatoversikt over støyverdier ved fasade ved utvalgt boliger/eiendommer. Eiendom gnr/bnr/fnr Oppstart av bruddet: Ferdig uttaksområde: Kommentar: Nr.01 58,2 dba 57,9 dba Nr.02 53,0 dba 52,8 dba Nr.03 56,6 dba 50,3 dba Nr.04 37,4 dba 35,7 dba Nr.05 38,3 dba 36,1 dba Nr.06 39,9 dba 36,9 dba Dokumentinformasjon fra Rambøll Norge AS: - Støynotat Stenersen Massetak. U:\ \7-PROD\U- Landskap\Tegning\Støy/Støynotat Stenersen Massetak.docx REV REVISJONSSTATUS Bane/Filnavn (RAMBØLL) Utarb. dato Utarb. NR. Av OAHLIL LBGLIL Godkj. dato Godkj. av Rambøll Norge AS Mai 2011

62 26 (27) BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN VEDLEGG 8 RESULTATER FRA MEKANISK PRØVING AV TILSLAG Rambøll

63

64

65 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN 27 (27) VEDLEGG 9 SJEKKLISTE FOR RISIKO OG SÅRBARHET Ramboll

66 ROS-SJEKKLISTE Stenersen Massetak, Gran kommune Sjekkliste for kommunale areal, regulerings- og bebyggelsesplaner NATURRISIKO Skred/Ras/ustabil grunn (Snø, is, stein, leire, jord, fjell) Flom i vassdrag Stormflo Vind-/ekstremnedbør Skog/lyngbrann Radon VIRKSOMHETSRISIKO Virksomheter med fare for brann eller eksplosjon Virksomheter med fare for kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensing Transport av farlig gods Avfallsområder/deponier/Forurenset grunn Dambruddsberegninger Elektromagnetiske felt Trafikkfare Skipsfart Spesiell fare for terror eller kriminalitet Problemstillinger: Tiltaket utgjør ingen risiko for skred, ras eller ustabil grunn. Tiltaket utgjør ingen risiko for flom i vassdrag Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Det skal gjennomføres radonmålinger av ressursen i forbindelse med utarbeidelse av driftsplan. Tiltaket medfører ingen risiko for brann eller eksplosjon Tiltaket medfører ikke fare for kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning Tiltaket medfører ikke transport av farlig gods. Grunnen er ikke forurenset av tidligere bruk. Ikke relevant Ikke relevant Transport av masser vil medføre økt trafikk i området. Ikke relevant Ikke relevant BEREDSKAPSTILTAK AV BETYDNING FOR AREALPLANLEGGING Utrykningstid brannvesen Utrykningstid ambulanse Vanntrykkssoner/slukkevannskapasitet SÅRBARE OBJEKTER Natur Helse- og omsorgsinstitusjoner Kulturminner Viktige offentlige bygninger Trafikk-knutepunkt El-forsyning Tunneler, broer Hovednett, gass Drikkevannsforsyning Avløp Informasjons- og kommunikasjonsinstallasjoner 10 min 10 min Ikke relevant Vil planforslaget kunne gi økt risiko for: Tiltaket kommer ikke i konflikt med naturvernområder eller andre viktige naturområder. Tiltaket ligger i et område med rekreasjons- og friluftsinteresser. Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei