Saksframlegg. UTVIKLING AV ET MIDT-NORSK FILMSENTER - FOR FORVALTNING AV MIDLER TIL REGIONAL FILMPRODUKSJON Arkivsaksnr.: 04/27650

Transkript

1 Saksframlegg UTVIKLING AV ET MIDT-NORSK FILMSENTER - FOR FORVALTNING AV MIDLER TIL REGIONAL FILMPRODUKSJON Arkivsaksnr.: 04/27650 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag om å etablere et Midt-Norsk Filmsenter som skal forvalte midler til utvikling og produksjon av film i Midt-Norge. Senteret opprettes som et aksjeselskap eid av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner og Trondheim kommune. Saken oversendes Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen for uttalelse. Saksfremlegg - arkivsak 04/

2 Saksutredning: 1. Saken gjelder Saken gjelder forslag om å etablere et Midt-Norsk Filmsenter som skal forvalte midler til utvikling og produksjon av film i Midt-Norge. Ut fra vurdering av to ulike modeller konkluderer saken med forslag til driftsmodell og økonomiske rammer for senteret. 2. Bakgrunn Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner har sammen med Trondheim kommune finansiert et forprosjekt for etablering av et Midtnorsk Filmsenter med vekt på opprettelse av et produksjonsfond for film. Dette ble først fulgt opp av en interpellasjon i Sør-Trøndelag fylkekommune fra Tore O. Sandvik (AP), datert , med svar fra fylkesordfører Arnt Frøseth (SP) (vedlegg1). Prosjektet ble senere presentert for Trøndelagsrådet i deres møte den samt i møte Forprosjektfasen er nå avsluttet. Rapporten fra forprosjektet, samt tilbakemeldinger og innhenting av supplerende opplysninger fra bl.a. det regionale filmmiljøet og nasjonale aktører, er utgangspunkt for drøfting av 2 ulike modeller for den videre satsningen. Saken tar utgangspunkt i at rapportens forslag til målsetting er relevant som langsiktig målsetting for begge modellene. Videre legges det til grunn for valget av modell at den kortsiktige målsettingen er å stimulere til økt produksjon av film i Midt-Norge. Drøftingene har derfor til hensikt å avklare hvilken modell som er ønskelig for å komme i gang med den videre satsningen og hvordan arbeidet bør organiseres og virksomheten lokaliseres. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner fremmer også saker om etablering av et Midt-Norsk filmsenter for politisk behandling parallelt med behandlingen i Trondheim kommune. 2.1 Begrepsavklaring Underveis i prosessen og i ulike dokumenter har begrepene regionale filmfond og midler til utvikling og produksjon av film blitt brukt om hverandre. I statsbudsjettet for 2004 brukes sistnevnte begrep om produksjonstilskuddet til de regionale filmsentrene. Da tilskuddet til regional filmproduksjon er årlige tilskudd og ikke midler som avsettes i et fond i tradisjonell forstand, brukes derfor begrepet midler til utvikling og produksjon av film gjennomgående der det ikke henvises til konkrete dokument i denne saken. 3. Faktiske opplysninger Utviklingen av den nasjonale filmpolitikken er et sentralt utgangspunkt for forslaget til valg av modell. Dette fordi det er en forutsetning at en regional satsning skal utløse statsmidler av et betydelig omfang. (Se vedlegg 2 om strukturen i norsk filmbransje.) Saksfremlegg - arkivsak 04/

3 3.1 Den nasjonale filmpolitikken I forbindelse med behandling av St.mld nr 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 (kulturmeldingen) kom Kulturkomiteen i sin innstilling (Innst.S. nr 155, ) med følgende merknader om etablering av regionale filmfond: Det må etableres regionale filmfond for å utvikle nye produksjonsmiljøer. Regionale filmfond vil bidra til å utløse flere midler fra det private og det offentlige. Dette samspillet har et betydelig næringsmessig potensiale. Etableringen av regionale filmfond må skje i samarbeid med Norsk filmfond og sees i sammenheng med filmkommisjoner og filmsentrene. I mars 2004 la Kultur og kirkedepartementet fram en stortingsmelding om de økonomiske rammebetingelsene for norsk filmproduksjon (St.meld. Nr. 25 ( ). Filmmeldingen varsler endringer i støtteordningene for filmproduksjon. Meldingen varsler også at en større evaluering av støtteordningene for norsk film vil gjennomføres i 2005, samt at momsreglene for filmprodusenter skal gjennomgås. I innstilling S.nr.228 ( ) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 25 står blant annet følgende under komiteens merknader: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner og Trondheim kommune har etablert et samarbeid med sikte på et felles regionalt løft for å styrke filmproduksjonen i Midt-Norge. I regionen er det et stort uutnyttet potensiale innen filmområdet. Den teknologiske og filmfaglige kompetansen innen filmområdet i Trøndelag og spesielt i Trondheim er stor, samtidig som produksjonsvolumet er lavt. Flertallet mener det er viktig å støtte opp om det regionale initiativet gjennom avsetning av fondsmidler til et regionalt produksjonsfond for film i Midt-Norge. Dette forutsetter at regionen tar ansvaret for finansiering av driften av fondet. Etablering av filmfond og utvikling av den regionale filmsatsningen bør skje i nært samarbeid med Norsk filmfond og være i tråd med den nasjonale filmpolitikken. 3.2 Forprosjektet Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner og Trondheim kommune bevilget våren 2003 til sammen kr til et forprosjekt for etablering av et Midtnorsk Filmsenter. Endelig versjon av forprosjektrapporten kalt Midt-Norsk filmsenter muligheter og utfordringer var ferdig (er vedlagt saken som utrykt vedlegg) arrangerte partene et seminar kalt Regional filmsatsning i Midt-Norge orientering og dialog som samlet mer enn 50 filmarbeidere fra regionen. På bakgrunn av forprosjektrapporten og seminaret har partene mottatt en rekke skriftlige og muntlige tilbakemeldinger fra filmmiljøet. Partene har også hatt dialog med, og innhentet supplerende informasjon, fra nasjonale og andre regionale aktører innen filmområdet (se pkt. 3.4, pkt. 3.5 og pkt. 3.6) 3.3 De ulike modellene Modell 1 Forprosjektrapportens forslag Det foreslås etablering av et filmsenter etter en helhetlig modell (se vedlegg 3 om modell 1) med Saksfremlegg - arkivsak 04/

4 primæroppgaver knyttet til følgende: tildeling/kanalisering av midler fra et regionalt filmfond ressurs-/kompetanseenhet for næringsutvikling og filmfaglig virksomhet kompetanseutvikling og kursvirksomhet inn mot skolen samarbeid med utdannings- og forskningsmiljø Det foreslås vider at filmsenteret skal organiseres som et 5-årig prosjekt med et bredt sammensatt styre. Rapporten sier lite om faseinndeling i 5-årsperspektivet, men presiserer at en bør prioritere å få på plass et regionalt filmfond i første fase. Vilkår og sentrale føringer for etablering av et regionalt filmfond eller andre oppgaver er imidlertid ikke utdypet eller presisert. Driftsutgifter det første året er stipulert til kr som inkluderer ansettelse av en daglig leder. Det forutsettes imidlertid at det opprettes 4 5 stillinger på sikt. Budsjett for den fullt utbygde modellen er ikke utredet Modell 2 Vestlandsmodellen Det etableres et regionalt filmsenter for Midt-Norge med utgangspunkt i modellen til Vestnorsk Filmsenter. Vestnorsk Filmsenter har som primæroppgave å bevilge ulike typer tilskudd til kort- og dokumentarfilmprosjekter, samt bidra til at bransjen som helhet stimuleres til en gunstig faglig og kunstnerisk utvikling. Vestnorsk Filmsenter er etablert som et aksjeselskap eid av Hordaland og Rogaland fylkeskommuner samt Bergen og Stavanger kommuner. Filmsenteret drives av en kombinert administrativ og kunstnerisk leder, og har i tillegg delt sekretær og kontorlokaler med Bergen Media By. Senteret har kr i statsstøtte til utvikling- og produksjonstiltak for kort- og dokumentarfilm for I tillegg har Bergen kommune bevilget kr for 2004 til manusutvikling for spillefilm, finansiert fra næringsfondet. Samlet driftsstøtte fra regionen er kr (se vedlegg 3 om modell 2). 3.4 Tilbakemeldinger fra regionen Tilbakemeldingene fra regionen oppsummeres som følger: Satsing på økt produksjon gjennom opprettelse av regionalt filmfond har høyeste prioritet Eksisterende modell for regionale filmsentre er ønsket Minst mulig penger bør gå til administrasjon Midlene bør kobles opp mot en faglig ressursperson, konsulent, som også kan bidra med rådgiving Senteret skal være et faglig og miljømessig samlingspunkt Det bør etableres ytterligere muligheter for kompetanseutvikling Senteret bør bidra til utvikling av store nettverk, brobygging mellom regionen og statlige instanser/institusjoner og andre fagmiljø Innkjøp av utstyr har ikke høy prioritet Pedagogisk virksomhet for barn & unge har ikke høy prioritet i en oppstartsfase Senteret må legge til rette for tverrfaglig samarbeid med ulike kompetansemiljø (teater, musikk etc) 3.5 Erfaringer fra andre regioner Erfaringer fra andre regioner når det gjelder satsning på audiovisuell produksjon viser at en bør etablere finansieringsmuligheter for lokal produksjon. Det er dette som blant annet har vært såkornet til de Saksfremlegg - arkivsak 04/

5 filmbølgene som har funnet sted i Bergen og Stavanger. Erfaringene fra Bergen viser at det kan ta tid å bygge opp et audiovisuelt produksjonsmiljø, men når bransjen blir mer synlig, kommer også interessen fra næringslivet i å delta i finansieringen av slike tiltak. 3.6 Drøftinger med Norsk Filmfond På bakgrunn av bl.a. kulturkomiteens merknader til kulturmeldingen og filmmeldingen (se avsnitt 3.2) har det vært gjennomført drøftinger med Norsk filmfond om etableringen av et filmsenter i Midt-Norge. Blant utfordringene er: Hvordan samarbeide for å fremme filmproduksjonen i Midt-Norge? Hvordan sikre at mest mulig av midlene går til produksjon av film? Hvordan bidra til utvikling av kompetanse i filmmiljøet og kvalitet i Midt-Norsk filmproduksjon? Hvordan sikre at en liten administrasjon får støtte og utviklingsmuligheter gjennom tilknytningen til et tungt faglig apparat på nasjonalt nivå? Konklusjonen så langt er at drøftinger om en tettere tilknytning mellom et Midt-Norsk filmsenter og Norsk Filmfond bør videreføres i den hensikt å inngå formelle avtaler. 4. Vurdering I 2005 blir filmfestivalen Trondheim Filmfest arrangert for første gang. Dette åpner for at det kan settes fokus på nye talenter og det å skape en nasjonal møteplass mellom manusforfattere, regissører og filmprodusenter. Midt-Norge kan derved relativt raskt markere seg overfor det nasjonale filmmiljøet. Da må imidlertid antallet produksjoner innenfor kortfilm, dokumentarfilm fjernsynsproduksjon og novellefilm økes. Utfordringen er derfor knyttet til en rask etablering av et Midt-Norsk Filmsenter. Å etablere et regionalt filmsenter er en viktig kulturpolitisk og regionalpolitisk strategi for å styrke det regionale filmmiljøet, samtidig som det er en del av satsningen på kulturbasert næring i regionen. Filmsentret vil skape nye muligheter for både etablerte filmarbeidere og nyutdannede studenter, og slik bidra til å holde på kompetansen i regionen. På sikt vil dette gi både kulturelle og næringsmessige ringvirkninger. Erfaringene fra andre regioner viser at det tar tid å bygge opp et levedyktig produksjonsmiljø som trekker til seg finansiering fra både offentlige og private kilder. Det er derfor viktig å ha både kortsiktige og langsiktige målsettinger. I startfasen bør det prioriteres å skaffe offentlig finansiering som vil bidra til å øke produksjonen i regionen, samtidig som det settes fokus på kompetanseutvikling gjennom samarbeid med nasjonale aktører som Norsk Filmfond og Norsk Filmutvikling. 4.1 Innhold og organisering Forprosjektrapportens konklusjon om at det bør satses på en helhetlig modell med et bredt innhold i et filmsenter kan karakteriseres som ambisiøs. Innholdet i denne modellen (vedlegg 3) grenser også opp mot virksomheten til lokale produsenter og utstyrsleverandører. I tråd med den nasjonale filmpolitikken bør etableringen av infrastruktur ivaretas av andre enn det offentlige (se vedlegg 2). Filmkommisjonsvirksomhet ligger også utenfor kjerneområdet til et filmsenter, men samlokalisering kan være formålstjenlig når dette måtte bli aktuelt. Nasjonal og regional satsning på Den kulturelle skolesekken (DKS) skaper grobunn for økt satsning på film i grunnskolen. På sikt kan filmsentret bli en viktig ressurs og samarbeidspart for ansvarlige for Saksfremlegg - arkivsak 04/

6 realiseringen av DKS. Hvilken funksjon det er hensiktsmessig at filmsentret har i denne sammenheng, må i imidlertid vurderes i forhold til behov og allerede eksisterende tiltak og satsninger på området. Flere fylker/ kommuner har videre etablerte film-/medieverksteder som retter sin virksomhet mot barn og unge. I vår region har kommunale ungdomskultursentre, som for eksempel ISAK i Trondheim, lignende tilbud gjennom kursing, utlån av utstyr osv. Det er nødvendig at satsningen på formidling av film til barn og unge sees i forhold til den helhetlige utviklingen av DKS. Et av ankepunktene mot flere regionale filmsentre har vært at en forholdsvis stor andel av midlene går til administrasjon. Det bør derfor legges opp til at utviklings- og produksjonsmidlene forvaltes av en konsulent med filmfaglig kompetanse, og at det etableres et styre som står ansvarlig for overordnede beslutninger. I påvente av statens evaluering av støtteordningene for filmproduksjonen i Norge bør det velges en organisasjonsform som er enkel, og som lett kan endres og tilpasses nye betingelser når den tid kommer. Jeg tror derfor det vil være hensiktsmessig å etablere et offentlig eid aksjeselskap likt de andre regionale filmsentrene. Det er samtidig viktig å styrke den faglige kompetansen og det faglige nettverket i nasjonal sammenheng. Gjennom et tett samarbeid med Norsk Filmfond og Norsk Filmutvikling har en kortest vei til den høyeste kompetansen. Forhandlinger med Norsk Filmfond om en tettere gjensidig forankring på sikt bør derfor igangsettes så fort virksomheten kommer i gang. 4.2 Økonomi I tråd med erfaringene fra andre regioner vurderer jeg at det er nødvendig med offentlige midler som bidrar til å øke både volum og kvalitet i filmproduksjonen i Midt-Norge, før et større engasjement fra private næringsinteresser kan forventes. Etableringen av et regionalt filmsenter hvor en filmkonsulent forvalter midler til utviklings- og produksjonstiltak på en god og aktiv måte, synes derfor som det mest realistiske alternativ både med tanke på finansiering og en rask avklaring overfor det audiovisuelle miljøet i regionen. Jeg vurderer at forprosjektrapportens forslag til budsjett for første års drift ikke er tilstrekkelig. Forslaget til budsjett tar som utgangspunkt at virksomheten skal ha midler nok til å finne en god lokalisering i forhold til aktuelle samarbeidsparter, og at daglig leder skal ha ressurser til å iverksette nettverksbygging samt forberede kompetanseutviklende tiltak. Jeg vurderer at kr utgjør et minimum for oppstart. Samtidig er det en ambisjon om at de administrative utgiftene ikke skal overskride 1/3 av det totale budsjettet for utvikling og produksjon. 5 Konklusjon - Forslag til modell for Midt-Norge 5.1 Mål og oppgaver Utgangspunktet for forslag til modell er målet om mest mulig midler til produksjon, samt lave, men realistiske kostnader til drift. Forhold som betydningen av en gradvis utvikling av filmsatsningen, og en realistisk vurdering av finansieringsmulighetene har også betydning for nedenstående forslag. Midt-Norsk filmsenter opprettes derfor med utgangspunkt i modell 2 Vestlandsmodellen. På bakgrunn av målsettingen forutsetter valg av modell en prioritering av følgende tiltak på kort sikt: Etablere et Midt-Norsk Filmsenter som skal forvalte en statlig tilskuddsordning for utvikling og Saksfremlegg - arkivsak 04/

7 produksjon av regional kort- og dokumentarfilm Ansette en filmkonsulent med bl.a. følgende oppgaver: o forvaltning av midler til utvikling og produksjon o rådgiving overfor bransjen o utvikling av faglige nettverk o kursvirksomhet/kompetanseutvikling Inngå forhandlinger med Norsk Filmfond om å inngå et nært samarbeid Prosessen med videreutvikling av et Midt-Norsk filmsenter kan på lengre sikt også omfatte utfordringer knyttet til: Tilrettelegging for produksjon av spillefilm, bl.a. gjennom samarbeid med næringslivet Bidra til å utvikle grunnlaget for etablering av filmkommisjon Bidra til å utvikle formidlingstilbudet innen film til barn og unge 5.2 Organisering Jeg foreslår at Midt-Norsk Filmsenter etableres som et aksjeselskap med Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag fylkeskommuner og Trondheim kommune som eiere. Aksjekapitalen fordeles likt mellom partene. I henhold til aksjeloven må denne minimum være kr ,-. En lik fordeling vil utgjøre kr fra hver av partene. Det nedsettes et styre bestående av fra 3 5 representanter. En filmfaglig konsulent ansettes som daglig leder på åremål for 3 år. Deretter evalueres virksomheten. Det vurderes å opprette et faglig råd, hvor representantene har filmfaglig kompetanse. Jeg kommer tilbake med en egen sak i forbindelse med opprettelse og organisering av aksjeselskapet. 5.3 Lokalisering Det er viktig at virksomheten forankres gjennom lokalisering i, eller nært et fagmiljø som kan gi inspirasjon og ha betydning for byggingen av et nettverk som er til nytte for en kvalitativ og kvantitativ utvikling av filmproduksjonen i et lengre perspektiv. Fondets kontoradresse bør derfor etableres sammen med andre aktører som for eksempel teater/scenekunst, annen filmrelatert virksomhet eventuelt digitale medier eller annen kunstnerisk virksomhet. De største fagmiljøene er etablert i Trondheim. For at virksomheten skal få tilstrekkelig faglig tyngde vil jeg foreslå at den etableres sentralt med Trondheim som base. 5.4 Økonomi For utløsning av statlige midler til filmproduksjon er det en forutsetning at regionen finansierer utgiftene til drift. Driftsutgiftene er satt til kr Partene har diskutert en fordelingsnøkkel som innebærer at Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner bidrar med henholdsvis kr og kr i Kommunens andel vil være kr Det forutsettes at midler som det første året vil gå til aksjekapital og ansettelsesprosessen, senere brukes i sammenheng med bransjeutviklende tiltak. Et kommunalt til skudd til driften av et Midt-Norsk filmsenter vil bli vurdert i mitt forslag til budsjett for Saksfremlegg - arkivsak 04/

8 Midler til utvikling og produksjon finansieres via statsbudsjettet. Søknadsbeløpet til Kultur- og kirkedepartementet er kr tilsvarende tilskuddet til Vestnorsk Filmsenter for Rådmannen i Trondheim, Gerhard Dalen kommunaldirektør Kjersti Lerseth rådgiver Vedlegg 1: Interpellasjon fra Tore Sandvik med svar fra Arnt Frøseth, fylkestinget i Sør-Trøndelag fylkeskommune Vedlegg 2: Strukturen i norsk filmbransje Vedlegg 3: Beskrivelse av modell 1 og 2 Utrykte vedlegg Rapporten Midt-Norsk filmsenter muligheter og utfordringer Skriftlige innspill fra det regionale filmmiljøet Referat møte i Trøndelagsrådet og Saksfremlegg - arkivsak 04/