Nr 3 mai Tidsskrift for norsk optometri. Landsmøtet valgte Hans Torvald Haugo til ny styreleder

Transkript

1 Nr 3 mai 2007 Tidsskrift for norsk optometri Landsmøtet valgte Hans Torvald Haugo til ny styreleder

2 Innhold mai 2007 Nyheter The winner is: Marianne Eeg Tunes... 4 Høytidelig åpning av fagkonferansen... 8 Tilbudet om øyeoperasjoner svekket... 9 Optikkleverandørene sponset fagkonferansen... 9 Operasjonen ble vellykket Bilder fra landsmøtet og fagkonferansen Et landsmøte er over NOF satser på forskning Dynamisk styreledelse i NOF og SI Artikler Et godt øye til forbundet Erfaringstall ved tilpasning av progressive kontaktlinser NOFs spørreundersøkelse: Gode skår til NOF/SI Henvisninger hvem, hvor og hvordan? Masterutdanning på Kongsberg Optometri Down Under Lest for deg: Elektrisk stimulering og synsimplantat kan gi blinde funksjonelt syn Norgesmesterskap i optometri ble ledet av Hans Torvald Haugo (foran). Andreas Bakketeig var linjemann. Begge for anledningen med operasjonshette. Foto: Petter Garaas 4 Landsmøteforedrag Helle K. Falkenberg: Hvordan oppfatter vi bevegelse og retning? Inga-Britt K. Haugen: Binokularitet i et nytt perspektiv Selvransakelse i paneldebatten Fagkonferanse Kongsberg Refraktiv kirurgi på direkten Jennifer Craig: Examination of the Ocular Surface Internett-kundene er selve kongen Jennifer Craig: Clinical management of the Dry Eye Liv Drolsum: Nye behandlingstilbud ved hornhinnesykdommer Knut Erik Hansen: Bølgefront/aberrometer Ross Grant: Compliance Jennifer Craig Workshop 2: Evaluation of the tear film Årets landsmøte og fagkonferanse på Kongsberg var en teknisk utfordring, spesielt i forhold til øyeoperasjon overført direkte fra ABC-klinikken i Larvik. Det var Pelle Knudsen som hadde ansvaret, og han bestod med glans. Foto: Inger 10 Faste spalter Leder: Gå til en moderne optiker som kan se inn i øyet!... 2 Aktivitetskalender... 3 Nytt fra NOF Litt om mangt Bransjenytt Forsidebilde: Nyvalgt leder i NOF og SI Hans Torvald Haugo Foto: Petter Garaas To optometristudenter, Marie Eidhammer og Ida Lian, har tilbrakt et semester på Queensland University of Technology i Brisbane, Australia. Der var de også med på eyeball. Foto: Marie Eidhammer og Ida Lian 50 Optikeren 3/2007

3 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaktør: Inger Lewandowski Redaksjon: og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: Telefaks: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Vibeke Sundling, Gro Horgen Vikesdal og Lars Angaard Grafisk Formgivning: Pagina AS Trykk: PDC Tangen AS Opplag: 2100 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 4/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på Gå til en moderne optiker, som kan se inn i øyet! Uttalelsen kom i et informasjonsmøte til et publikum som skulle informeres om hva man bør gjøre for å forebygge tap av syn. I denne sammenhengen var det glaukom, og uttalelsen kom fra en øyelege. Alle norskutdannede optikere har lært å se inn i øyne. Hvorfor kommer da en slik anbefaling? Da optikere fikk retten til å dilatere øyne var det fordi vi ofte ikke ser nok eller fordi vi ofte ikke ser noe, når det er mest nødvendig. Da kompetansen som blir tilbudt, er frivillig og ikke tvungen, har hver og en av oss en utfordring i god kommunikasjon. Befolkningen stoler i økende grad på at et besøk hos optikeren er mer enn en refraksjon. Det betyr at alle må være klar over sin kompetanse og gi god informasjon om hva pasienten har betalt for eller kan forvente. Når en yrkesgruppe får et nytt verktøy, kan man velge å lære seg å bruke det, la andre gjøre den delen av jobben som man ikke kan gjøre selv, eller rett og slett overse muligheten og la den potensielle kunden forstå at dette får du ikke her! Pasienten har behov for trygghet, og det har også de som mottar våre henvisninger. Det er forståelig at mottakerne kan bli usikre. Følgende er et eksempel på hvordan det kan gå: En øyelege som har et godt forhold til optikere og er vant til å stole på henvisninger, får følgende beskjed: Henvises på grunn av katarakt. Prioriteringen for innkalling tar hensyn til dette. Det som ikke kom fram, var at optikeren ikke hadde dryppet, ikke hadde innsyn og ikke visste om det også var andre årsaker til de problemene som pasienten rapporterte. Utfallet ble ikke bra for pasienten. Det viste seg at han også hadde netthinneproblemer som ble oppdaget for sent. I diskusjonen med myndighetene argumenterte NOF for nødvendig kompetanseheving før optikere skulle få godkjenning for bruk av diagnostiske medikamenter. Noen av dem som har tilegnet seg denne kompetansen, er nå i ferd med å sette en ny standard: Gå til en moderne optiker! Det hviler et stort ansvar på bransjen nå. Vi må levere det som er forventet av oss. Forsvarlighetsprinsippet hviler helt og holdent på den enkelte optiker. I England har de en ordning der optikere går inn i delt ansvar for oppfølging av diabetikere. Der må alle pasienter dryppes. Dette frustrerte noen optikere som syntes at det ikke alltid var nødvendig. Men det handler om standard of care felles retningslinjer, og de må følges. Min oppfordring er: Alle har lært å se inn i øyet, så gjør det! Når dere ikke klarer å se inn, ta ansvar for det også! Våre kliniske retningslinjer blir stadig viktigere og omfatter flere områder. Av hensyn til befolkningen og samarbeidende yrkesgrupper: Vær klar over egen kompetanse og begrensninger Legg vekt på kommunikasjon Følg med i utviklingen av kliniske retningslinjer Ikke la vår yrkesgruppe bli todelt - bli en av de moderne optikerne! Tone Garaas Generalsekretær Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. 31. mai 3. juni BCLA Clinical Conference, Manchester, UK, 2. juni Nordisk konferanse, Reykjavik, Island Arr.: Det islandske optikerforbundet 27. juni 1. juli AOA meeting, Boston, USA, august Fagdag, Interoptik august Messe: Interoptik august ProVista-seminar, Arendal september Messe: Synsam oktober EFCLIN Congress and Exhibition 2007, Malaga, Spania, oktober SILMO, Paris, oktober Academy 2007, Tampa, Florida, november Hong Kong Optical Fair, januar Eyecare 3000 Belfast, januar Eyecare 3000 Glasgow, januar Stockholmsmässan, Kontakt: solf@branchkansliet.se 18. april NOFs landsmøte, Tønsberg april NOFs fagkonferanse, Tønsberg April World Congress on Optometric Globalization London, United Kingdom

4 Nyheter Nyheter The winner is: Marianne Eeg Tunes I knivskarp konkurranse med Maja Berger og Ingebret Mojord vant Marianne Eeg Tunes den aller første norgesmestertittelen i optometri. Nyvalgt leder i NOF, Hans Torvald Haugo, ledet konkurransen under stor jubel. Av Inger Lewandowski Forberedelsene til norgesmesterskapet hadde foregått i flere uker ved at alle som meldte seg på til landsmøtet kunne svare på spørsmål på Internet, og på denne måten kvalifisere seg til å gå videre. På landsmøtefredagen var de tre finalistene klare: Ingebret Mojord, Maja Berger og Marianne Eeg Tunes. Hans Torvald Haugo hadde lagd alle spørsmålene i samarbeid med blant annet lærerne på høgskolen og ved hjelp av lærebøker og oppslagsverk. Det var spørsmål fra optometri, optoteknikk, produkter og historikk. Under finalen skulle spørsmålene besvares med ja eller nei ved å vise stemmetegn. For å hindre at finalistene smugkikket på hva de andre svarte, hadde Haugo egenhendig spikret opp båser med vegger en bås til hver finalist. Andreas Bakketeig ble utnevnt til linjemann og skulle påse at ingen stakk hodet ut av båsen og kikket over til sidemannen! Spørsmålene ble under fullt show og med mange sidekommentarer, lest høyt av Haugo, linjemannen ledet forsamlingen i å telle 10 sekunder som var betenkningstiden før svar skulle avgis, det ble blåst i fløyta, svar ble avgitt og poeng ble utdelt. Lenge var stillingen lik, men da sluttspurten kom, var det likevel Marianne som trakk det lengste strået og gikk av med en suveren seier. Premien var 5000 kr til faglige aktiviteter, sponset av NOLF, og fri deltakelse på NOFs fagkonferanse i Vi gratulerer! Ingen tvil om at publikum hadde det moro. Noen hadde sin klare favoritt blant finalistene. Foto: Petter Garaas Finalistene klare til dyst, Vinneren, Marianne Eeg Tunes, vel plassert i hver sin bås. sammen med Hans Torvald Haugo, for Foto: Petter Garaas anledningen iført sin meget spesiallagde brille og operasjonshette. 6 Optikeren 3/2007 Foto: Optikeren Petter 3/2007 Garaas 7

5 Nyheter Høytidelig åpning av fagkonferansen Det var den myke kontaktlinsens far Otto Wichterle, som post mortem fikk æren av å åpne årets fagkonferanse, godt hjulpet av optiker Knut Brodin. Av Stein Bruun Det var en ti minutter lang film om og med Otto Wichterle som åpnet årets konferanse Kontaktlinser og fremre segment. Norske kommentarer ble gitt på direkten av Knut Brodin. En flott og verdig åpning, som ga perspektiv til dagens kontaktlinsetilpassing. Filmen omhandlet Otto Wichterle og hans banebrytende arbeider ved Institutt for Makromolykulær Kjemi i Prag. Sammen med kjemikeren Lim syntetiserte de for første gang HEMA-materialet i Formålet var i utgangspunktet ikke kontaktlinser, men stoffets gode vevsvennlighet og hydrofile egenskaper (38% væske) gjorde at kontaktlinser fort ble et aktuelt utviklingsområde. Historien med Wichterles lån av sønnens Mecanosett for å utvikle spincasting som metode, er vel kjent for kontaktlinseinteresserte. Bausch & Lomb kjøpte rettighetene til spincastingmetoden fra et investeringsselskap, NDC, og lanserte som kjent Soflens konseptet i Wichterle selv tjente lite penger på sitt banebrytende arbeid og møtte vel også en del motstand på grunn av sin nøytrale politiske holdning til regimet i datidens Tsjekkoslovakia. Han ble senere innvotert i det tsjekkiske Vitenskapsakademiet og fikk således en sen anerkjennelse. Det var ingen tilfeldighet at det var optikerveteranen Knut Brodin som leste kommentarene til filmen. Han har selv truffet Otto Wichterle ved en rekke ganger, og har stor respekt for denne personen som var et flott menneske og en svært dyktig fagmann, kunne han fortelle til Optikeren etter åpningen. En ti minutter lang film om og med Otto Wichterle ga optikerne en høytidelig og nesten rørende start på nordisk fagkonferanse om kontaktlinser og fremre segment. Foto: Inger Tilbudet om øyeoperasjoner svekket Norges Blindeforbund er svært bekymret etter at det før påske kom pålegg om at bruk av private sykehus til øyeoperasjoner skal reduseres. Dette gjøres uten at kapasiteten er økt hos de offentlige. Retinaklinikken i Oslo er et av de private sykehusene som ikke lenger skal brukes, ifølge innslag på Dagsrevyen for en tid tilbake. Her opplyste Folke Sundelin, fagdirektør i Helse Øst, om at offentlige sykehus vil kunne hjelpe de fleste som nå mister behandlingstilbudet. Det er ikke tilstrekkelig at de fleste får et annet tilbud, skriver generalsekretær Gunnar Haugsveen i Norges Blindeforbund. - Alle må få hjelp! Dette gjelder pasienter der rask behandling er helt nødvendig for å redde synet helt eller delvis. Vi frykter at mange nå vil bli sterkt synshemmede helt unødvendig. Haugsveen skriver at så langt Norges Blindeforbund kjenner til, har ikke Helse Øst gitt øyeavdelingen på Ullevål mer resurser i 2007 enn i 2006, og det er Ullevål som nå vil få de fleste pasientene som ikke lenger får tilbud ved Retinaklinikken. Menneskene som mister behandlingstilbudet vi her snakker om, har en øyesykdom som tidligere ikke kunne behandles og som førte til praktisk blindhet (Macula degenerasjon). Det er nettopp kommet ny medisin mot denne øyesykdommen. Den gjør det mulig å stanse synsreduksjon og i en rekke tilfeller vil synet bedres betydelig. I år vil nærmere 3000 pasienter nå trenge et annet behandlingssted, opplyser Haugsveen. Kilde: - Inger Nyheter Optikkleverandørene sponset fagkonferansen Norske Optikkleverandørers Forening (NOLF) sponset årets fagkonferanse med hele kroner, i tillegg til kroner til vinneren av norgesmesterskapet i optometri. Av Inger Lewandowski - Vi setter stor pris på den støtten som NOLF som organisasjon og hvert enkelt medlem i særdeleshet, gir til Norges Optikerforbund. Dette kommer godt med når et så stort arrangement skal gå av stabelen, sier generalsekretær Tone Garaas og viser til at årets konferanse hadde rundt 450 deltakere og 19 foredragsholdere til totalt 34 foredrag, foruten at det ble arrangert to plenumsdiskusjoner. Sist men ikke minst, skal det sosiale programmet på plass. Det er med andre ord mange brikker som skal på plass, både teknisk og rent menneskelig. Og det meste koster penger, sier Garaas. Derfor er det godt å vite at vi har hele bransjen med oss når vi har slike store arrangement. Hun håper at mange fulgte de gjentatte oppfordringene om å besøke leverandørenes utstillinger i pausene. Ivrig aktivitet på leverandørenes utstillinger på Grand Hotell, Kongsberg Optiker Knut Brodin leste kommentarene og gjorde åpningsfilmen til noe mye mer enn bare en film. Her sammen med Tone Garaas etter åpningen. Foto: Petter Garaas 8 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/2007 9

6 Nyheter Operasjonen ble vellykket! Live overføring av refraktiv kirurgi fra laserklinikken (ABC Synskirurgi) i Larvik til 400 spente optikere på kinoen i Kongsberg, gikk som planlagt. Også for pasienten! Av Inger Lewandowski Teknisk var det en utfordring å få det til. NOFs Pelle Knutsen hadde jobbet i lengre tid med Telenor for å få kvaliteten på det nivået som var ønskelig. Og det lyktes! Da de første bildene kom på lerretet, pustet mange ut. Desto mer steg spenningen da bildet etter få minutter plutselig ble borte igjen. Men Pelle var der og fikk det opp igjen i løpet av et lite minutt. Og det var viktig, for operasjonen kunne ikke vente når den var satt i gang den måtte fortsette uavhengig av om kontakten med Kongsberg var der eller ei. Men heldigvis - vi fikk se både forberedelsene før operasjonen og selvet inngrepet i begge pasientens øyne, utmerket kommentert fra optiker Inger Broch, som stod på scenen i Kongsberg og forklarte hva øyelege Trond Thilesen og hans medhjelpere gjorde til enhver tid. Da det hele var over, ble både pasienten og øyelegen intervjuet av Hans Torvald Haugo som hadde dratt enkom til Larvik for å bistå på den siden. Dagen etter viste det seg ved kontrollen at resultatet var bedre enn forventet. Pasienten hadde fått bedre visus på avstand uten korreksjon enn han hadde hatt før operasjonen med korreksjon. Mer om denne operasjonen og om laserkirurgi generelt kan leses i en artikkel på side 32. Dagen før operasjonen var øyelege Trond Thilesen på Kongsberg og fortalte om den operasjonen som han skulle gjennomføre live dagen etter. Her i samtale med Hans Torvald Haugo. Foto: Inger Operasjonen er over, og pasient og operasjonsstab er fornøyde. Full kino og stor spenning før overføringen av operasjonen. Etterutdanningsansvarlig Gro Vikesdal, teknisk ansvarlig Pelle Knudsen, styrerepresentant Øyvind Krogh og kommentator Inger Broch venter spent på bildene. Foto: Petter Garaas 10 Optikeren 3/2007

7 Fotoglimt fra landsmøtet og fagkonferansen Fotoglimt fra landsmøtet og fagkonferansen Praten gikk livlig over middagsbordet lørdag kveld. Vinnerne av beste prosjektarbeid i 2006 presenterte prosjektet sitt rett etter årets landsmøteforhandlinger. Leverandørene stod på stand og benyttet anledningen til å fortelle om sine produkter Berit Nerland fra NOFs sekretariat på vei til festmiddag Styret fulgte nøye med da revisor Tor J. Jelstad la fram regnskapene Pausene ble benyttet til sosialt samvær Ivrige forberedelser foran PC-en Studentene hadde sketsj og fikk optikerne til å le av egen fagutøvelse Kjell Inge Daae hygget seg med tidligere studenter 12 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/

8 Nyheter Et landsmøte er over - og hva ble dommen? Bra, skal vi beskrive tilbakemeldingene kun med ett ord, og det er nest beste karakter på skalaen. Evalueringsskjemaer ble delt ut på konferansens siste dag, og i tillegg innhentes elektroniske besvarelser. Mer om resultatene finner du på Av Berit B. Nerland Nordisk konferanse om kontaktlinser og fremre segment var arrangementets navn i år, Kongsberg var stedet, og 450 mennesker deltok i løpet av tre travle dager i april. For de fleste norske optikere er Kongsberg synonymt med studietid, og det viser seg da også at Kongsberg som arrangementsted blir oppfattet som svært positivt av de fleste. Vi hadde gleden av å ha med noen deltakere fra våre naboland i år, men de aller fleste kom fra egne rekker. Og det er en faginteressert medlemsgruppe vi har, under NOFs landsmøte og Synsinformasjons generalforsamling er det betydelig mer ledig plass i salen enn når fagforedragene står på agendaen og samler tre ganger så mange. - Et kjempefint fagprogram i år! hørte vi fra svært mange. Evalueringene bekrefter inntrykket, det er mange veldig bra og bra på skjemaene. På den elektroniske evalueringen scorer i skrivende stund Inga-Britt Kjellevold Haugen aller høyest individuelt, og som foredrags- gruppe matcher de parallelle foredragene lørdag ettermiddag hennes resultat. Live surgery-innslaget fikk likevel den aller beste mottakelsen, mens paneldiskusjonene scorer lavest. Interessante temaer og flinke debattanter, men litt kjedelig så lenge de er så innbyrdes enige, kommenteres det til oss. Også NM i optometri ble svært godt mottatt, men hvor var medaljen? og kongepokalen? spørres det forsiktig... Summa summarum er det masse go ord å hente, og kommentarer som alltid er nyttige å ta med seg med tanke på senere landsmøte-samlinger. Takk og ære også til Grand hotell som i år fikk toppscore på sine innholdsrike og varierte lunsjbord tenk om de kunne utvidet med større plass og litt flere overnattingsrom, da vil Kongsberg etter manges oppfatning være det ideelle arrangementsted! Toppscore til Grand Hotell i år også NOF satser på forskning I sin åpningstale til NOFs landsmøte oppsummerte avtroppende styreleder Bjørn Westerfjell de viktigste sakene som har vært gjennomført, og han pekte på store utfordringer som kommer. En av de viktigste er satsingen på forskning. - Prosjekt 2005 ga oss ny visjon og en ny strategiplan med overordnede mål og prioriteringer, sa Bjørn Westerfjell. I år har styret gjort noen vesentlige og viktige endringer på målområde 1 som sier at Norges Optikerforbund skal gi positive bidrag til det enkelte medlems arbeid for å være fremtidsrettet og kompetent. De nye punktene sier: Norges Optikerforbund stimulerer til anvendt forskning og utviklingsarbeid på en slik måte at resultatene kan styrke medlemmenes yrkesutøvelse Lage en plan for hvordan forbundet i praksis kan stimulere til ønsket anvendt forskning og utviklingsarbeid. Berører dialog med forskere og forskningsinstitusjoner, relevante brukermiljøer, forskningsformidling og dialog med miljøer som finansierer forskning, samt policy for NOFs egen støtte til ønskede prosjekter. Nasjonale, internasjonale, offentlige og private aktører skal ha sin plass i dette arbeidet. Styret har med dette klart signalisert at stimulering til forskning er en viktig strategi for forbundet, sa Westerfjell. I budsjettet var det foreslått avsatt kr til dette arbeidet, noe som ble enstemmig godkjent av landsmøtet. Workshop om forskning 20. juni Westerfjell informerte om at alle medlemmer av Norges Optikerforbund og andre viktige samarbeidspartnerer har fått invitasjon til workshop om forskning på Kongsberg den 20. juni i år. Han håpet at mange ser viktigheten av forskning og stiller opp på Kongsberg den 20. juni. - Inger 14 Optikeren 3/2007

9 Nyheter Dynamisk styreledelse i NOF og SI Hans Torvald Haugo fra Tønsberg etterfølger Bjørn Westerfjell som ny styreleder i Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. Ny nestleder er Anne Norvik Jervell fra Oslo. Av Inger Lewandowski Hans Torvald Haugo har sittet som nestleder i en periode på tre år mens Bjørn Westerfjell har fungert som styreleder. I en halvt års periode i 2006, da Westerfjell var engasjert i prosjektet Vision 2020, fungerte han som styreleder. Vi kan derfor trygt si at det er en person med førstehånds kjennskap til organisasjonenes arbeid, som nå trer inn i organisasjonenes viktigste verv. Anne Norvik Jervell har det siste året vært vararepresentant til styret og har deltatt på de fleste styremøtene i NOF og SI. Derfor er også hun godt orientert om organisasjonens viktigste saker og klar til å ta fatt som lederens nærmeste støttespiller. Når vi sier at Hans Torvald har sittet som nestleder, er dette en sannhet med store modifikasjoner. Denne mannen sitter ikke mye, han er stadig i full fart med et stort engasjement for alt han påtar seg. Lang fartstid i speiderbevegelsen har gitt ham solide kunnskaper om organisering, og hva er vel et landsmøtearrangement med fire-femhundre deltakere når man har arrangert speiderleir med åtte tusen deltakere og har hatt ansvaret for å aktivisere fire tusen på en gang? Hans Torvald har fortsatt speiderånden intakt. Han venter ikke på at andre skal gjøre noe, hvis han faktisk kan gjøre det selv! Et typisk eksempel er norgesmesterskapet i optometri, som han stod for helt alene. Ideen var hans, spørsmålene ble lagd av ham selv (med god hjelp), gjennomføringen ble nøye planlagt og selv boksene og poengberegningssystemet var spikret ferdig hjemme i Tønsberg før de ble fraktet til Kongsberg. - Men det var dumt at jeg ikke hadde tenkt på at vinneren skulle ha en medalje, sier han og rister på hodet. Nå ja, så får jeg sørge for det til neste år! For norgesmesterskapet er kommet for å bli! Dette er både utfordrende for deltakerne og moro for alle. Mens alle som deltok på landsmøtet og fagkonferansen på Kongsberg ikke kunne unngå å oppdage hvem den nye lederen er, var det nok flere som ikke fikk med seg hvem Anne Norvik Jervell er. Hun har i flere år hatt en anonym, men viktig tilværelse som medlem i spesialistkomiteen i NOF og det siste året som vararepresentant til styret. Jeg møter Hans Torvald og Anne på en solfylt utekafé i Drammen den siste dagen i april. Da har skuldrene senket seg etter landsmøtehelga og de har begynt å ta innover seg at det nå er deres tur til å styre organisasjonenes arbeid. Ny nestleder Anne Norvik Jervell, Oslo Foto: Inger Har dere noen spesielle saker som dere brenner for? - Jeg er opptatt av at vi får gjort ferdig ting som har ligget lenge, svarer Anne. Vi har jo mange viktige saker som det allerede jobbes med. Hans Torvald er enig i det, og ser det også som viktig at hele bransjen samler seg om å beholde faget i forhold til det kommersielle. Viktig å få alle bransjens aktører med på dette laget, sier han. Kommunikasjon er stikkordet. Kommunikasjon Begge er enige om at det må fokuseres enda mer på å kommunisere med både medlemmer og andre. For det er en kjensgjerning at mange ikke vet hva organisasjonene holder på med. Vi har nok hatt for stor tro på at alle leser Optikeren fra perm til perm, sier Hans Torvald. Dessverre er det ikke nok å skrive om ting i bladet. Vi må få andre kanaler i tillegg. Et internettforum for medlemmene er en god måte å nå fram til mange på. - Jeg er også opptatt av at vi må forberede studentene på den virkeligheten som møter dem når de er ferdig på skolen, sier Anne. De er faglig gira når de kommer ut fra skolen, og dette må vi ta vare på, ikke drepe. Det er arbeidsgivernes store ansvar. - Det er viktig at medlemmene ikke kvier seg for å ta kontakt med oss, sier Hans Torvald. Jeg har jo vist meg fram noen ganger på en humoristisk måte, sier han og nevner som et apropos at jeg bør skrive at han faktisk ikke var påvirket av noe som helst under NM i optometri. Det at jeg ikke tar meg selv så høytidelig, håper jeg fører til at det er lettere å ta kontakt med meg, sier han. Hvem de er privat - Jeg har nettopp fylt 42 år, er gift med Stephan som er advokat. Vi har to barn, en gutt på 11 og en jente på 15 år, svarer Anne. Hun har sin grunnutdanning fra HiBu, og har siden tatt en mastergrad ved Pennsylvania University. Det har også Foto: Petter Garaas Hans Torvald. Han er 35 år, har samboer Anne Grethe som er førskolelærer, og en hund. Hans Torvald er ansatt som ansvarlig optiker hos Austrheim Optikk i Tønsberg. Anne jobber to dager i uka hos Specsavers (Optisk Kompani) i Oslo, og to dager hos Drammens Øyekirurgiske. Hans Torvald har brukt mye av sin fritid til speideren, men har av tidsmessige årsaker måttet kutte ut mesteparten. Likevel liker han å betegne seg som speidergutt. Kanskje er det derfra han har fått konkurranseinstinktet sitt. Jeg kunne godt tenkt meg en gang å være en av finalistene under NM i optometri, sier han. Anne bruker mesteparten av sin fritid til barna, som skal kjøres og hentes til og fra diverse aktiviteter, men tar seg likevel tid til å være sammen med venner og å holde seg i form med trening, gå turer i fjellet og å fiske. Hva vil skje i årene som kommer? - Jeg er helt sikker på at optikerbransjen står foran store utfordringer, som krever at vi vil måtte både videreutdanne oss og tenke nytt, sier Hans Torvald. Han tenker på arbeidsoppgaver som han tror at optikerne vil få i stadig større grad, blant annet med screening for sykdommer i store grupper av befolkningen. Dette vil endre vår hverdag, enten vi vil eller ei, mener han. - På kort sikt vil det skje noe på forskningssiden, sier Anne. NOF vil fokusere mye mer på forskning generelt ved å stimulere til forskjellig type forskning og ved å legge til rette og hjelpe folk i gang blant annet ved å finne kanaler for finansiering. Dette skjer naturligvis i nært samarbeid med HiBu. Forskning er viktig for at faget skal få anerkjennelse, slår hun fast. - Når det gjelder Annes og mine arbeidsoppgaver i styret, vil disse stort sett bli fordelt ut fra praktiske hensyn. Men oppgavene vil også bli fordelt blant de andre styremedlemmene, sier Hans Torvald. Vi har jo mye arbeid som skal ivaretas, foruten at vi skal holde kontakt med mange forskjellige miljøer, blant annet studenter, HiBu, andre yrkesgrupper, myndigheter, kjeder etc. Anne og Hans Torvald er opptatt av at medlemmer som ønsker kontakt, ikke skal være redde for det. De tar imot mail på følgende mailadresser: hans.torvald@optikerforbund.no og anne@optikerforbund.no 16 Optikeren 3/2007

10 Et godt øye til forbundet Jeg bor på Hamar og her spør vi oss om åkken vi ska` go`blunke tel. Etter å ha overvært årets familiefest på Kongsberg, må det bli litt go`blunking tel optikerfamilien som kan kalle seg optometrist når de er utenlands, men ikke innenlands. Ikke mange av festdeltakerne brukte briller. Her har fotografen funnet en, Frode Stenersen fra Kristiansand, her avbildet ved siden av Anne Lise Førsund fra Alcon. Foto: Petter Garaas Flue på veggen: Magne Bjørnerud Jeg har vært rådgiver for forbundets organisasjonsutvikling noen år, men jeg har aldri før deltatt på selve familiefesten. Konklusjonen er klar: Jeg er imponert. En slik energi og trøkk som her ble vist både faglig og sosialt, kan mange organisasjoner misunne Norges Optikerforbund. Byggverket som forbundsstyret har reist under Bjørn Westerfjells ledelse, står godt. Det fortjener nå en utadvendt speidermann og leder som Hans Torvald Haugo. Han tok roret på en glimrende måte, både som entertainer og fagperson på Kongsberg sagt med andre ord, både faglig og sosialt. Disse to beina å stå på minner litt om det historiske laugsvesenets sterke sider, men her koblet sammen med mer tro på framtida enn fortida. Selvfølgelig har lederen i optikerfamilien sitt ordførekjede rundt halsen. Det ble høytidelig og seremonielt overrakt fra Bjørn til Hans Torvald under festmiddagen - og den godlynte, positive forsamlingen reiste seg i trampeklapp for dem begge. Det samme skjedde da Bjørn lot hyllesten omfatte generalsekretær Tone Garaas. Meget rørt tok hun imot trampeklappene for sitt arbeid. Bare en organisasjon i medvind hyller sine ledere på denne måten. Kunnskap Selve festmiddagen artet seg som en erobring av hele grunnarealet til Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. Og en må jo kunne ta seg litt plass med 403 deltakere og festdekkede bord, når utdanningen er gått over fra å være institutt til å bli avdeling med Janne Dugstad som egen dekan. På toppen av det hele hadde Kjell Inge Daaes lysstudenter designet til fest, slik at de grønne plantene ble grønnere enn de egentlig er, og det røde i lokalet ble rødere enn noen gang. Det ble både en nostalgisk og framtidsrettet symbolsk ramme om den betydning skolen har for optikerens faglige plattform. Rundt bordene satt det mange som kunne minnes sine egne studiedager. Festmiddagen var avslutningen på en dag som startet klokka med en filmsnutt om den historiske rammen rundt kontaktlinsens far, tsjekkeren Otto Wichterle. En morgenfrisk fullsatt sal klappet til dokumentaren med tårer i øynene! Fest Norges Optikerforbund er en stor familie der ingen kjenner alle, men der alle kjenner mange. Det var lett å se hvordan deltakerne søkte etter sin plass og sine kjente under festmiddagens frie bordplassering. I en så stor familie er det noen det er lettere å være dus med enn andre Som utenforstående observatør hadde jeg selvfølgelig en kjepphest å forfølge. Hvordan kler optikerne seg når de skal på fest? Damene var de store vinnere i selve antrekket. Mennene tradisjonelt ganske grå i bukse og jakke eller dress, mens damene slo til med farger og virkelig feststemte uttrykk i både sminke og tøy. Men det var ikke denne delen av uttrykket som var kjepphesten. Hva med brillene?? Min innsamling av kvantitative data viste at bare 34 av de 403 festdeltakerne stilte med briller. Samtidig vet vi at optikere som gruppe, med nærhet til synsprøven, gjennomsnittlig har hyppigere synskorreksjon enn folk flest. Hypotesen må bli at når optikere pynter seg til skikkelig fest, er det kontaktlinsene som vinner. Samtidig viste min festforskning at briller forekom hyppigere i de øverste alderssegmenter enn i de lavere. Litt frem- med for meg at hjelpemidlene for syn er en del av antrekksvalget Gode nok utad? Og dermed er vi i mål. Norges Optikerforbund blir ikke bedre utad enn innad. De positive vitnesbyrdene om den indre tilstand er sterke. Men er man god nok utad? Flinke nok til dialog med kundene? Flinke nok til å formidle sin egen kompetanse? Flinke nok til å ta i bruk en formidlingskanal som internett? Flinke nok til å bygge tillit og ta seg betalt for det en kan? Kongsberg-svaret var nei. Hans Torvald Haugos store utfordring er å få folk flest med i applausen for den sterke norske optikerfamilien. Lørdag kveld var over 400 festkledde deltakere samlet i glassgangen på HiBu, hvor lysdesignstudentene hadde satt farger på omgivelsene. Foto: Petter Garaas Høytidelig overrekkelse av NOF-kjedet fra avtroppende leder Bjørn Westerfjell til påtroppende leder, Hans Torvald Haugo. Foto: Petter Garaas 18 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/

11 Erfaringstall ved tilpasning av progressive kontaktlinser Av Hans Torvald Haugo, Tønsberg Aktuelt Det finnes i dag flere ulike progressive myke kontaktlinser på markedet. Andelen tilpasninger av slike linser øker da funksjonen til disse linsene er bedre enn tidligere, samt at det er flere linsebrukere i presbyop alder. Mange optikere opplever tilpasning av multifokale linser som frustrerende da suksessgraden varierer betydelig. Artikkelen vil belyse erfaringer gjort i klinisk praksis. Linsen som er med i erfaringstallene, er PureVisionTM Multi-Focal fra Bausch & Lomb: en av de nyeste kontaktlinsene i dette segmentet. Innledning Ved Austrheim Optikk Tønsberg AS er det i dag fire kontaktlinsetilpassere med til sammen 60 års erfaring som godkjente tilpassere. Tilpasseren med lengst fartstid har hele 30 års erfaring. Korteste erfaringstid er 6 år. Vi har over flere år jobbet aktivt med tilpasning av progressive kontaktlinser og har mest erfaring med følgende myke månedslinser for presbyope brukere: Acuvue Bifocal, Focus Progressiv, Rythmic UV Multifokal, Proclear Compatible Multifocal og Soflens Multi- Focal. Det finnes også andre linser i dette segmentet for presbyope brukere, men der har vi ikke like stor erfaring i klinisk bruk. Det var flere grunner til å lage erfaringstall rundt tilpasning av progressive kontaktlinser: De fire tilpasserne har ulik oppfattelse av suksessgraden ved tilpasning av progressive kontaktlinser (fra gode erfaringer til heller liten suksess). Er det fakta eller følelse at vi har opp mot 70% suksess? Vi ønsket å se om det kan gjøres erfaringer i et tallmateriale fra egen praksis som kan øke suksessgraden. Når det så kom en ny linse på markedet så vi dette som en god mulighet til å lage erfaringstall da vi etter kort tids tilpasning av linsen følte at de fungerte godt. Tallmaterialet består av alle retilpasninger og nytilpasninger gjort på PureVision TM Multi-Focal i tidsrommet november og desember Totalt er 40 pasienter regnet med i tallmaterialet. En ble utelukket på grunn av overgang fra harde til myke kontaktlinser. Kornea remodellerte så mye at refraksjonen endret seg stadig og en god tilpasning var vanskelig. På grunn av lavt antall pasienter er det ikke laget statistikk, men det er gjort noen prosentsammenlikninger og tallsammenlikninger. Totalt er 78 øyne tilpasset linsen (To pasienter har en torisk linse på ett øye sammen med multifokal linse på det andre). Undersøkelsen ble utført på følgende måte: Alle nytilpasninger og retilpasninger ble logget på eget ark av hver enkelt optiker. I slutten av februar måned ble alle pasientene funnet frem i kartoteket og følgende informasjon ble hentet ut: tilpasningsdato kjønn om det var retilpasning eller nytilpasning ved retilpasning siste benyttede linse kjøpsdato (ved kjøp) antall kontroller/henvendelser vi har hatt med pasienten frem til og med februar 2007 styrke HKL og VKL gitt addisjonen (Low/High) refraksjon oppgitt i vårt kartotek addisjon oppgitt i vårt kartotek dato på foretatt refraksjon pasientens alder Suksessgrad Det viste seg at det er stor forskjell på suksessgrad hos våre 4 optikere. Suksess ble regnet hvis linsene ble kjøpt for 6 måneder. Optiker 1 hadde størst suksess med 10 av 14 kunder som kjøpte linsene (71,4%). Optiker 2 med minst salg, solgte til 1 av 7 tilpasninger (14,3%). Snittet i hele gruppa var 20 salg av 40 tilpasninger (50%). Tallene viser at det er stor variasjon i suksess ved tilpasning av progressive kontaktlinser også innenfor samme praksis. Optiker 1 har lengst erfaring og størst suksess. Retilpasning vs nytilpasning: Av totalt 40 tilpasninger er 30 retilpasninger og 10 nytilpasninger. 17 av 30 i retilpasningsgruppa kjøpte progressive linser (dvs nesten 2/3), mot 3 av 10 i nytilpasningsgruppa (dvs nesten 1/3). Uten å se på type kontaktlinse de med kontaktlinseerfaring har, virker det som om tidligere erfaring med bruk av kontaktlinser er positivt. Type kontaktlinse ved retilpasning: Av 20 tilpasninger med suksess har 12 hatt progressive kontaktlinser som siste linse/siste prøvelinse før de kjøpte PureVision TM Multi-Focal. Fem brukere har hatt rene avstandslinser. Tre er uten erfaring med kontaktlinser. Dette gir en tendens til at det er lettere å retilpasse pasienter med tidligere erfaring med progressive kontaktlinser. Refraksjon mht hypermetropi og myopi: Av 20 kjøp er 11 hypermetrope (11/20 = 55%) mot 9 myope (9/20 = 45%). Av de som ikke har kjøpt, er 12 hypermetrope (12/20 = 60%) mot 8 myope (8/20 = 40%). Tallene viser at vi har en tendens til å tilpasse flere hypermetrope kunder enn myope, men at tallene ikke gir noen klar 20 Optikeren 3/2007

12 indikasjon på at avstandsrefraksjonen har betydning for suksessgraden. Før vi gjennomførte studiet hadde vi en felles oppfatning av at det var enklere å tilpasse hypermetrope enn myope, en følelse som nok ikke kan bevises med fakta. Refraksjon mht cylinder: Det tilpasses generelt lite progressive kontaktlinser (sfæriske) til øyne med astigmatisme. Tidligere klinisk erfaring er at det er vanskelig å tilpasse pasienter med cylinder på mer enn 0,50DC. Av 80 øyne tilpasset har 7 øyne høyere cylinder enn 0,50DC. To av disse øynene er tilpasset med en torisk kontaktlinse sammen med en progressiv. Kun tre pasienter (to med cylinder 0,75DC/en pasient med cylinder 1,25DC) har kjøpt linser i vårt tallmateriale. Problemet med astigmatisme kombinert med bruk av progressive kontaktlinser generelt er slørsyn på avstand og nært. Vår erfaring er at Pure Vision Multifokal ikke maskerer dette noe bedre enn andre typer myke progressive kontaktlinser selv om linsen er stivere i materialet og teoretisk har en bedret evne til maskering. Refraksjon mht addisjon: Dessverre viser det seg at mange av tilpasningene er gjort på eldre brillerefraksjoner (eldre enn 2005 er regnet som for gammel). Dette betyr at opptelling av brilleaddisjon versus gitt addisjon (LOW/ HIGH) ikke har spesiell nytteverdi. Av de 20 solgte linsene har 13 addisjon HIGH mot 7 LOW, tilsvarende for de 20 som ikke har kjøpt. Dette viser at nesten dobbelt så mange kjøper linser ved høy addisjon kontra lav. Addisjonen kan ikke brukes som suksessfaktor da fordelingen er lik hos de som ikke har kjøpt. Alder vs suksess: Det ble regnet et alderssnitt per optiker. Optiker 1 og 4 har tilpasset i snitt de yngste pasientene (53,9 år og 52,9 år) og solgte linser til 15 pasienter (15/22 = 68,2% suksess). Optiker 2 og 3 som har tilpasset i snitt til de eldste pasientene (55,8 år og 57,7 år), solgte linser til 5 pasienter (5/18 =27,8% suksess). Tallene kan antyde at pasientenes alder har stor betydning, men dette kan også være tilfeldigheter. Antall kontroller (se tabell): Optiker 1 og 4 har størst suksess, men samtidig flest kontroller i snitt. Optiker 1 har en pasient med hele 13 kontroller! Optiker 4 har to pasienter som har henholdsvis 9 og 7 kontroller. Dette viser at tett oppfølgning er viktig, og at enkelte pasienter trenger spesielt tett oppfølging. Ny refraksjon vs gammel refraksjon: Optiker 1 med størst suksess har basert seg på klart de eldste refraksjonene. Optiker 4 med nest best salg har basert sine tilpasninger på kun nye refraksjoner. Ut fra suksessgrad (71,4% vs 62,5%) ser det altså ikke ut til at en skal følge leverandørens anbefaling om å ta ny refraksjon. Går vi inn og vurderer antall kontroller, viser tallene klart at antall kontroller går ned når det er ny refraksjon å støtte seg til (4,2 vs 3,4). Trekkes de tre kundene med spesielt mange kontroller ut av tallmaterialet, ser vi at behovet for kontroller halveres ved ny refraksjon. Dette betyr at stoltiden reduseres betraktelig ved ny refraksjon. Erfaringstallene viser Pasientens tidligere erfaring med kontaktlinsebruk er viktig ved tilpasning av progressive kontaktlinser, spesielt tidligere erfaring med progressive kontaktlinser. Oppfølgning er en viktig suksessfaktor: Hyppige kontroller gir større suksess. Kommunikasjon er antagelig litt ulik hos den enkelte optiker. Når andre faktorer er like hos to optikere, ser det ut som om kommunikasjonen rundt forventning er viktig for suksessgraden. Ny refraksjon er viktig for å redusere stoltiden. Sammenlikning med hensyn til alder viser at det ikke er noen fordel å vente til pasientene drar på åra. Pasientene skal være godt motivert før det settes i gang tilpasning ved astigmatisme over 0,50DC. Raske fakta om Pure Vision Multifokal: Senter nær addisjon; to ulike addisjoner: LOW (anbefalt opp til +1,50DS addisjon), HIGH (anbefalt fra +1,75DS til +2,50DS addisjon). Basekurve 8,6. Diameter 14,00. Materiale: Balafilcon A. Bausch & Lomb som selger PureVisionTM Multi-Focal i Norge, har ikke hatt mulighet for å påvirke tallmaterialet på noen måte, og de har ikke sett, fått vurdere eller endre artikkelen før den kommer på trykk. Bausch & Lomb er en av Austrheim Optikk Tønsberg AS sine hovedleverandører via Interlens. Austrheim Optikk Tønsberg AS har ingen avtaler med Bausch & Lomb utover rent forretningsmessige avtaler om innkjøp, som er vanlig i bransjen. Det er ikke gitt noen form for støtte fra Bausch & Lomb til gjennomføring av undersøkelsen eller til publisering av artikkelen. Tabell: Antall kontroller: Totalt antall pasienter Refraksjon fra før 2005 Refraksjon 2005 til nå Snitt antall kontroller Optiker 1 Optiker 2 Optiker 3 Optiker 4 Totalt: ,2 2,0 2,2 3,4 2,9 22 Optikeren 3/2007

13 NOFs spørreundersøkelse Gode skår til NOF/SI Spørreundersøkelsen ble gjennomført av Gallup vinteren 2006/2007 og resultatene som presenteres i denne artikkelen, er sakset direkte fra rapporten, som for øvrig er tilgjengelig i sin helhet for medlemmer av NOF/SI. Figur 1: Hvor fornøyd er du med Norges Optikerforbund og Synsinformasjon (NOF/ SI)? (n=436) Prosent. Bruker du Figur 1: Forbundets medlemmer er godt fornøyde med NOF/SIs arbeid. Over 90% sier de er fornøyde, svært fornøyde eller usedvanlig fornøyde, og det er ikke mer enn 9% som uttrykker misnøye. Skiller vi mellom de av medlemmene som har vært i kontakt med forbundet det siste året og de som ikke har vært i kontakt, finner vi at de som har vært i kontakt, er mer fornøyde. Hvert tredje medlem som har kontaktet forbundet sier seg svært eller usedvanlig fornøyd, mens bare 17% av de som ikke har hatt kontakt sier det samme (ingen av dem er usedvanlig fornøyde). Vi ser også at de som deltok på landsmøtet i 2006 er mer fornøyde (39%) enn andre (22%). Det samme gjelder de nyutdannende optikerne (utdannet etter 1999, 26% er svært eller usedvanlig fornøyde) kontra de som er utdannet før 1990 (33% svært eller usedvanlig fornøyde), men her er forskjellene ikke like store. Resultatene kan tyde på at direkte kontakt mellom NOF/SI og medlemmene bidrar til å styrke tilfredsheten med forbundet. Når medlemmene henvender seg, eller når sekretariatet møter medlemmene på ulike arenaer, har NOF/SI en god anledning til å vise sin dyktighet. Vi kan imidlertid ikke utelukke at det er de mest fornøyde medlemmene som er de mest aktive brukerne av forbundet og at det er årsak til resultatene vi ser. Figur 2: Det er liten tvil om at medlemmene verdsetter forbundets arbeid. Når vi ber dem vurdere det NOF/SI gjør, svarer 90% at de synes arbeidet som utføres er bra, svært bra eller usedvanlig bra. Det er ikke mer enn 10% som karakteriserer det som akseptabelt, mens 1% (kun 2 av 436 medlemmer) anser det som dårlig. Igjen ser vi at det er forskjell i svarmønster avhengig av om man har hatt kontakt med forbundet eller ikke. Forskjellene er imidlertid ikke like store som vi så på foregående spørsmål. 42% av de som har hatt kontakt anser arbeidet som svært eller usedvanlig bra, mens 34% av de som ikke har hatt kontakt sier det samme. Ikke overraskende er de som ønsker mer involvering av forbundet på lokalplan mer fornøyde (43%) med forbundets arbeid enn de som vil ha det som i dag (37%). Det samme gjelder de som deltok på landsmøtet (49% vs. 34%). Dette kan tyde på at landsmøtet er et viktig arrangement for å forankre forbundets arbeid og styrke relasjonen til medlemmene. Figur 3: Medlemmene finner stor nytteverdi i det arbeidet forbundet utfører. 94% anser det som nyttig, svært nyttig eller usedvanlig nyttig. Kun 7% mener arbeidet har liten verdi for dem som medlemmer. Igjen finner vi klare forskjeller i vurderingen avhengig av kontakt med forbundet. De som har hatt kontakt i løpet av det siste året finner vesentlig større nytteverdi (40%) ved forbundets arbeid, enn de som ikke har hatt kontakt (25%). Om det er erfaringene medlemmene har fått ved kontakten med forbundet som skaper den positive holdningen, eller om det er slik at de som i utgangspunktet synes forbundets arbeid er viktig er de som henvender seg, vet vi ikke. De nyutdannende (etter 1999) synes forbundet er mer nyttig (39%) enn de som er utdannet før 1990 (33%), men forskjellen er ikke stor. Konklusjonen så langt er at forbundet synes å ha funnet sin plass blant Norges optikere. De alle fleste av medlemmene som er med og besvarer undersøkelsen er godt fornøyde med forbundet og mener det har sin funksjon. Figur 4: På det foregående spørsmålet ga medlemmene en generell vurdering av nytteverdien av forbundets arbeid. På dette spørsmålet gir de en vurdering av sitt eget behov, og vi finner forskjell i svarene. Nærmere to av tre medlemmer (65%) svarer at de har ganske stort, svært stort eller usedvanlig stort behov for NOF/SIs tjenester. 43% svarer at de har et ganske lite behov. Vi finner at de som ønsker et sterkere engasjement fra forbundet på lokalplan, uttrykker et større behov (14% svarer at de har et svært eller usedvanlig stort behov) enn de som vil ha det som i dag (9% - ingen usedvanlig stort). Behovet er også større blant de nyutdannende (15%) sammenlignet med de som er utdannet før 1990 (10%). Igjen finner vi forskjell i svarmønster avhengig av om medlemmene har kontaktet forbundet det siste året. De som har vært i kontakt gir uttrykk for et større behov (13%) enn de som ikke har vært i kontakt (9%). Ser vi de to siste spørsmålene i sammenheng kan det synes som at de fleste ser behovet for en forening som ivaretar medlemmenes interesser generelt sett, men at det er langt færre som mener de har et personlig behov for tjenestene som tilbys. Figur 2: Hvordan vil du vurdere arbeidet organisasjonene gjør? (n=436) Prosent. Figur 3: Hvordan vil du vurdere nytteverdien av tjenestene som leveres av NOF/SI? (n=436) Prosent. Figur 4: Hvor stort er ditt behov for NOF/SIs tjenester? (n=436) Prosent. - Jeg bruker NOFs internettside som min startside, sier optiker Kristine Brettingen Johansen. Der får jeg faglige og andre optikerrelaterte nyheter raskt og enkelt. Kristine Brettingen Johansen driver og leder firmaet ProCornea Spesiallinser som leverer spesiallinser til det norske markedet, men synes det er viktig å holde seg oppdatert også innen andre felt. - Jeg er jo optiker, sier hun, - og har naturligvis også en generell interesse for faget. Derfor følger jeg jevnlig med på det som kommer av nyheter og informasjon på Det er viktig å holde seg best mulig informert, både for egen del og i forhold til kundene. På kan du lese nyheter om optikere, synsproblemer og det meste som skjer i optikerbransjen, nasjonalt og internasjonalt. Nettsidene er også en viktig informasjonskanal for Norges Optikerforbund. Tidsskriftet Optikeren legges ut på egen side, hvor du kan bruke frie søkeord til å finne den artikkelen du er ute etter. For å komme inn på medlemssidene kreves det medlemskap i NOF og passord, som kan fås ved henvendelse til NOFs sekretariat. Her kan man blant annet søke etter optikerkollegaer og finne nyttige skjemaer, lover, regler, prosedyrer og kliniske retningslinjer. 24 Optikeren 3/2007

14 Landsmøteforedrag Helle K. Falkenberg: Hvordan oppfatter vi bevegelse og retning? - Utvikling av synsevnen hos skolebarn Etter endt optikerutdannelse i Kongsberg i 1996 har Falkenberg studert ved Glasgow Caledonian University i Skottland hvor hun fikk sin PhD-grad i Hun arbeider nå på optometriavdelingen på Høgskolen i Buskerud med både undervisning (50%) og forskning (50%). Referert av Gaute Mohn Jenssen I følge Falkenberg ser vi fordi vi har en forståelig mental representasjon av verden rundt oss, en verden som ikke er statisk, men i stadig bevegelse. Evnen til å kunne se og forstå bevegelse er derfor en avgjørende synsfunksjon. Bevegelse defineres som en endring i posisjon over tid og prosesseres av neuroner som er følsomme for retning og fart. Ut i fra bevegelsessignalene anslår hjernen kroppens fart og retning, noe som brukes for å unngå kollisjon samt til sikker forflytning. Dersom man har manglende eller redusert evne til riktig persepsjon av bevegelse, kan dette i følge Falkenberg føre til alvorlige sansetap som akinetopsia (av gresk akinesia ubevegelighet), glaukom, MS, schizofreni og Alzheimers sjukdom hos voksne og amblyopi, strabisme, dysleksi, autisme og cerebrale defekter hos barn. Utvikling av evnen til å se og tolke bevegelse er derfor viktig. Likevel er det i følge Falkenberg lite kunnskap, spesielt i forhold til barn, om denne evnen. Når det gjelder å bestemme alder for den ferdig utviklede evnen til å tolke bevegelses-persepsjon, vil faktorer som metode, hastighet og hva som måles, påvirke resultatet. Blant annet er oppdagelse (detection) tilstede ved 3-5 ukers alder, diskriminering (skjelning) ved 3-4 måneder, temporal kontrastfølsomhet ved 4-7 år og form definert av bevegelse ved 7-8 års alder. PhD thesis an ideal observer approach to development of motion perception in normal and abnormal vision Falkenberg ønsket å undersøke utviklingen av evnen til å oppfatte og diskriminere bevegelse hos skolebarn og benyttet en Helle K. Falkenberg klar til å ta fatt på sitt foredrag om hvordan vi oppfatter bevegelse og retning. Foto: Petter Garaas såkalt ideal observer theory til å finne ut hvordan optiske ( internal noise ) og neurale faktorer ( sampling efficiency ) begrenser normal utvikling av bevegelsespersepsjon. Med i studiet var 169 barn i alderen 5 14 år samt 15 voksne. Som stimuli ble såkalte dynamiske grating mønstre (stripemønster) presentert med eller uten støy (noise). Det ble utført tre eksperimenter som forholdt seg til detection, summation eller discrimination. Resultater og konklusjoner Hos barn er evnen til å se retning på et bevegelig signal mye dårligere enn evnen til å oppfatte bevegelse. Forbedring i retningsdiskriminering med alder avhenger av hastigheten på signalet og utvikler seg dobbelt så raskt ved 1 hertz som ved 6 hertz. Retningsdiskriminering er ikke fullt utviklet hos 14-åringer, mens evnen til å oppfatte bevegelse er ferdig utviklet allerede hos 5-åringer. Dette skyldes redusert evne til å bruke all informasjon i signalet og/eller en unøyaktig mental representasjon. I følge Falkenberg støtter hennes resultater annen forskning om at høy og lav hastighet behandles av forskjellige visuelle prosesser, og at disse utvikles noe ulikt. Hun mener videre at resultatene innebærer at bestemmelse av retning er vanskelig, og at de neurale prosessene utvikles senere enn hva som er tilfelle ved evnen til å oppfatte et bevegelig signal. Videre at barn ikke er så flinke som voksne til å diskriminere, men like flinke til å oppfatte bevegelse. 26 Optikeren 3/2007

15 Landsmøteforedrag Inga-Britt K. Haugen: Binokularitet i et nytt perspektiv Referert av Lars Angaard Den senere tids forskning har vist at vårt tradisjonelle syn på de binokulære prinsipper må revurderes. De nye styringsmekanismer som er blitt avdekket, viser at det okulomotoriske systemet har en langt mer kompleks nevroanatomisk organisering enn tidligere antatt. Dette sto det i beskrivelsen av fordraget til Inga-Britt K. Haugen, som skulle holdes på landsmøtefredagen. Spennende nok, men var dette samme melodi vi har hørt fra de kanter før? Jo kanskje, men dette var et foredrag så til de grader fantastisk! Foredraget var av en slik art at det var som å være midt i et intenst kapittel i en krimbok, hvorpå herlige momenter og bevis kom som perler på en snor. En kan ikke legge den fra seg, og en ønsker dette aldri tar slutt. Med et spesielt driv og flyt suste det fremover, akkompagnert av bunnsolide fakta, presentert på en lettfattelig måte. En kunne også se at foredragsholderen regelrett strålte der hun presenterte materialet sitt med det omfattende histologiske arbeidet som ligger bak. Synd at dette bare var verdt 0,5EU poeng, dette var nemlig essensiell lærdom! Dette er bevisene som danner mye av den plattformen vi jobber fra i den optometriske hverdagen! Så, hva var det hun snakket om, som gjorde at jeg ble så revet med? Det handlet direkte om det som sto i beskrivelsen av foredraget. Ved Biomedisinsk forskningslaboratorium ved Avdeling for Optometri og Synsvitenskap er det blitt forsket på den nevroanatomiske oppbygningen av de ekstraokulære musklene og deres innervering. Med et massivt histologisk arbeid i bakgrunn har det blitt avdekket strukturer i disse musklene og nervene som påvirker disse, som er langt mer komplekse enn tidligere antatt. Her snakkes det om helt spesielle muskelfibre med helt unike funksjoner. I normal skjelettmuskulatur finner en fibrillestrukturfiberen, innervert fra den motoriske endeplaten fra nerven. Oppgaven er da å gi en kjapp muskulær reaksjon fra signalet som gis til denne muskelen. I de ekstraokulære musklene finnes dog en annen struktur, nemlig felderstrukturfiberen. Denne er innervert annerledes. Ved å ha studert en mengde histologiske snitt, blant annet ved hjelp av elektronmikroskop, kunne Inga-Brit Haugen regelrett telle aksoner og muskelfibre og se hva som skiller felder- fra fibrillestrukturen. Felderstrukturens innerveres i et så tett forhold som 1:1, altså en nerveimpuls kan gi reaksjon til en muskelfiber! Dette resulterer i en helt annen muskelfunksjon; den kan gi en langsom, gradert kontraksjon og en helt spesiell kontroll, slik vi har i øyemusklene. Videre kunne Inga-Britt fortelle at denne finfordelingen hadde individuelle variasjoner, opp mot 18-23%. I noen muskler utgjorde felderstrukturfiberen 18% av totalen, i andre 23%. Altså vil den motoriske kontrollen variere fra person til person. Så det biologiske grunnlag varierer, og kan være årsak til samsynsproblemer. Det var også forskningsresultater som tyder på at innervasjonen endrer seg ved alder. Til glede for mange i salen fikk vi høre det gode budskap: Innervasjonen av de ekstraokulære musklene kan trenes opp. En annen godbit var det histologiske beviset for Double insertion muscle sleeves som tilsidesetter gamle og nyere teorier, om hvorledes øyemusklene faktisk beveger seg. For den som ønsket en større utdyping i hva hennes arbeid har bestått i, ble foredraget godt referert underveis. All honnør til Inga-Britt og hennes medarbeidere, vi bøyer oss i støvet. Inga-Britt Kjellevold Haugen holdt et foredrag som fascinerte tilhørerne. Foto: Petter Garaas 28 Optikeren 3/2007

16 Landsmøteforedrag Selvransakelse i paneldebatten Trenger bedre kundedialog Øystein Dalen fra Ses Optikk i Oslo, Øyvind Krogh fra Krogh Optikk på Ski og Ingebret Mojord fra Mojord & Thoresen Optometri i Fredrikstad er opptatt av at optikeren må vise evne og vilje til bedre kundedialog. Det er forutsetningen for å få betalt for sin kunnskap. Referert av Magne Bjørnerud Panelleder Hans Torvald Haugo utfordret de tre ved å spørre om hvordan vi formidler kontaktlinsekontrollens viktighet. Hva kan pasienten bestemme selv og hvordan beholder vi troverdighet og fornøyde pasienter? Svarene fra de tre paneldeltakerne fortalte om en meget kritisk holdning til dagens kundedialog i bransjen. Øystein Dalen Øystein Dalen var opptatt av at kundens betalingsvillighet er helt avhengig av optikerens evne til å formidle. - Pris er meget relativt. Spørsmålet er i hvilken grad pasienten ser verdien av den oppfølgningen han får. Det berører innholdet i informasjonen som gis, hvordan vi kommuniserer rundt selve undersøkelsen og kundens oppfatning av hvor verdifull bruken av tid er. Det nytter ikke med skremmeskriv til pasienten. Vi selger trygghet. Det er vanskelig å forstå verdien av selve undersøkelsen hvis linsesalget sponser undersøkelsen. Det kan minske vår troverdighet, sa Dalen. Han mente at ansvaret for at optikere er for dårlige til å kommunisere, ligger i utdanningen, hos arbeidsgiver og de normer den enkelte optiker arbeider etter. Øyvind Krogh - Optikerne har ikke vært flinke nok til selv å forstå hvorfor man skal ta øyeundersøkelser. Deretter har de ikke vært gode nok på dialogen med kunden om det. En har vært for opptatt av å ha kunden fast innom til kontroll, uten noen videre tanker rundt det, sa Øyvind Krogh. Han mente at optikere er redde for å ta betalt for den jobben de gjør. En har lagd kompliserte systemer for å få kunden til å betale for seg, uten at det vises klart hva en faktisk betaler for. Kunden må forstå at det å betale for kompetansen er en ting, linsene kommer i tillegg, sa Krogh. Kunden hopper ikke lenger når vi sier hopp. Vi må være sikre på at folk mener at de har fått valuta for pengene når de forlater oss. Vi må ha dialog med kundene om når de føler det er naturlig å komme tilbake. Vi må også besvare hvorfor de skal til kontroll. Etter dialog med oss, må kundene føle seg trygge og bekvemme. De vil ha frihet til å velge, sa Øyvind Krogh. Ingebret Mojord - Samfunnet vil at ethvert menneske skal ta mer ansvar for sin egen helse og at det skal være færre som følger opp. Det vil si at pasienten må være medansvarlig. Er kontaktlinsekontrollene med i tiden? Slik spurte Ingebret Mojord. - Optikeren er egentlig en trussel mot seg selv, og en typisk norsk optiker er en som ikke ser mulighetene. Setter vi kunden i fokus egentlig, eller er vi bare våre egne navlebeskuere? spissformulerte Mojord. - Hvis ikke vi forstår kunden, forstår ikke de oss. Kunden selv må få mulighet til å bestemme. Idioter foreskriver bare etter måling, ikke ut fra kundens opplevde behov. Jeg håper selvfølgelig at kundene trigger meg. Jeg må bevisstgjøre meg i rollen. Jeg må dessutan snakke positivt: Omsetning av næring i hornhinna går bra. Må ha fokus på at et godt, behagelig syn bidrar til en ny hverdag. Selv om du får litt vondt i dag, er det ok i morgen! sa han. Mojord mente at billigere linser som følge av avtaler om kontroll, vil forsvinne. Panelet bestod av fra v. Øystein Dalen, Øyvind Krogh og Ingebret Mojord Foto: Petter Garaas 30 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/

17 Fagkonferanse Kongsberg Fagkonferanse Kongsberg Refraktiv kirurgi på direkten I forbindelse med fagkonferansen for kontaktlinser og fremre segment ble det gjennomført en refraktiv øyeoperasjon. Fredag ble kasuset presenterte av opererende øyelege Trond Thilesen, lørdag ble inngrepet foretatt og søndag resultatene vurdert. Referert av Stein Bruun Øyelege Trond Thilesen Forundersøkelse ved LASIK Thilesen er medeier i ABC Synsklinikk i Larvik. Han har også tilknytning til øyeavdelingen ved Sykehuset i Vestfold. Han har valgt LASIK som hovedmetode ved refraktiv kirurgi, men kan konvertere til andre metoder ved behov. Han gikk kort gjennom den optiske korreksjonens historie frem til dagens avanserte excimerlasersystemer med høy pulsfrekvens og bølgefrontanalyse. Thilesen fremholdt følgende punkter som vesentlige når pasienter skal vurdere refraktiv kirurgi: Sikkerhet Effekt Smerter ubehag Kostnader De fleste forventer et ukorrigert visus på 1,0, men dette er ikke alltid oppnålig. Undersøkelsen preoperativt bør inneholde følgende elementer: Refraksjonsbestemmelse i cycloplegi Topografi ved Orbscan eller tilsvarende utstyr. Vær OBS på mulig keratokonus! Bølgefrontanalyse ved Zywave eller tilsvarende utstyr BUT > 10 sekunder Fundusundersøkelse Måling av mesoptisk pupillediameter Sist, men ikke minst, informert samtykke fra pasienten Som fordeler ved LASIK-metoden fremholdt Thilesen følgende: Epitel og Bowman bevares Lite smerte Raskt resultat Trenger ikke bruke Mitamycin (vevsødeleggelse) Lite regresjon av brytningsfeil Liten risiko for infeksjon Inklusjonskriterier for LASIK ved ABC- klinikken: Myopi < 10D Hypermetropi <6D Astigmatisme <7D LASIK etterlater seg vesentlig større korneatykkelse enn for eksempel ved PRK. Andre faktorer som kan bidra til resultatet er: Pasientens alder Refraksjonsfeilens størrelse Type excimerlaser Luftmiljøet i operasjonsstuen Resultatene ved LASIK på ABC-klinikken ble rapportert som meget gode: 90% falt innenfor pluss-minus 0,5D. Nesten like gode resultater ble oppnådd ved hyperopi og astigmatisme. Thielsen hadde for anledningen funnet frem til to pasienter som var villige til å la seg operere på direkten. Den ene falt ut på grunn av ugunstig brytningsfeil, +3,0 cyl -7,0. Den andre var en mann med myopi 4,25 ou og med 0,25 i astigmatisme. Han hadde noe dyptliggende øyehuler, men ikke mer enn det som var forenlig med en LASIK-operasjon. Live refraktiv kirurgi Som et høydepunkt på årets nordiske møte fikk deltakerne bli med på en direkteoverført operasjon med excimerlaser. Direkte overføring fra operasjonsbordet til for eksempel et auditorium er gjort mange ganger i medisinen, men dagens aktuelle inngrep skal ha vært det første i Norge med synskorrigerende kirurgi. Den tekniske delen av overføringen virket tilnærmet perfekt med skarpe bilder og minimal taleforsinkelse. Det ble brukt 2 kameraer, ett koplet på operasjonsmikroskopet og ett for oversiktsbilde i operasjonsstuen. Pasienten ble pakket inn i standard øyeoperasjonsdrape og begge øyne ble tatt i samme seanse. Umiddelbart etter operasjonen ble denne betegnet som teknisk vellykket uten komplikasjoner peroperativt. Øyelege Vida Thilesen setter tusjmerker på hornhinna slik at flappen som keratomen lager, kan festes korrekt etter laserbehandlingen. Foto: Hans Torvald Haugo En fornøyd pasient, Tomas Torvik, smiler etter operasjonen. Foto: Hans Torvald Haugo Operasjonen pågår. Pasientens øye sett gjennom PC-skjermen til Paul Sætrang som var ansvarlig for bildeoverføringen til Kongsberg. Foto: Hans Torvald Haugo Øyelege og kirurg Trond Thilesen var ikke mindre fornøyd. Foto: Hans Torvald Haugo Kontroll Ved kontroll den påfølgende dagen hadde pasienten en ukorrigert visus på 1,6 og var tilnærmet emmetrop i autorefraktor. Han var også smertefri og virket meget godt fornøyd. Thielsen mente det gode resultatet skyldes kombinasjonen preoperativ bølgefrontanalyse med Zywave og LASIK topografistyrt ablasjon. Bedøvelse (Alcaine) dryppes i øynene rett før operasjonen. Foto: Hans Torvald Haugo Fra v. Vida Thilesen (øyelege), Hans Torvald Haugo (observatør), Paul Sætrang (teknisk ansvarlig) og Heidi Omre Fon (sykepleier) sammen med den nyopererte pasienten. Foto: Trond Thilesen Alt må være sterilt. Ren alkohol brukes flittig til rengjøring. Foto: Hans Torvald Haugo 32 Optikeren 3/2007 Optikeren 3/

18 Fagkonferanse Kongsberg Jennifer Craig: Examination of the Ocular Surface Ekteparet Jennifer Craig og Simon Dean er henholdsvis optiker og øyelege fra New Zealand. I denne artikkelen refereres deres to innlegg om undersøkelse av den okulære overflaten og om nye refraktive operasjonsteknikker. Referert av Stein Bruun Jennifer Craigs foredrag tok utgangspunkt i tårefilmen. Både fordampning og tåreinsufficiens kan føre til tørt øye. Et tørt øye må derfor ikke nødvendigvis ha et lite produksjonsvolum. Tårefilmen har en meget dynamisk og kompleks struktur. MacMonnies har laget en spørsmålskatalog med 12 spørsmål i den hensikt å utrede tåreproblemer sett fra pasientens side. Craig gjennomgikk deretter en rekke objektive undersøkelsesmetoder fra spaltelampen til de mer spesialiserte metodene som for eksempel Tearscope. Tåreproduksjonen ved normalforhold er ca 1-2 mikroliter per minutt. Ved reflekståreflod kan produksjonen komme opp i mer enn 100 mikroliter. Velkjente tester som Schirmer, rød fenoltråd, breakup-time og studiet av tåremeniskus (0,2 millimeter høyde er normalt), ble beskrevet. Hun kom også inn på tåre-uttynningstestene med fluorecein og rose bengal. Tårene dreneres ut via 3 veier: tårekanalene, fordampning og absorbasjon i konjunktiva. Fordampning kan føre til endringer i osmolaritet. Craig snakket også en del om lipidlaget, fordamping og de Meibomske kjertler. Ved å presse frem sekretet fra kjertlene, kan man se om det er et vannaktig klart sekret, som er fysiologisk, eller om sekretet er melkeaktig og kan indikere MGD Meibom Gland Disturbance. Til slutt nevnte hun at det finnes grading scales også for tåreproblemer. En av disse er Oxford Grading Scheme Hun anbefalte for øvrig sterkt at tåreundersøkelser bør være så langt mulig noninvasive, det vil si minst mulig forstyrrelser i tåreapparatets normale fysiologi. Update refractive surgery techniques Simon Dean startet sin forelesning med en historikk fra Radial Keratekotomi (RK) til dagens avanserte lasermetoder. På veien var han innom de fleste metoder som er i bruk i dag: LASIK, LASEK, EPILASIK, PRK og Femtosecond Laser (infrarød i 1000 nm-området). Han var også innom CK (Conductive Keratoplastikk). Dette er en metode som baserer seg på skrumpning av kollagenfibrillene perifert i kornea ved hjelp av radio frequency. Den er aktuell ved hyperopi opp til +4D. Regresjon kan forekomme i løpet av 2-3 år. Intracorneale ringer slik som Intacs, ble FDA-godkjente i De er særlig aktuelle ved moderat grad av keratokonus og har den fordelen at de kan fjernes om nødvendig. Av linsebaserte metoder omtalte han ICL, som er intraokulær linse implantert i tillegg til pasientens egen linse. (ICL utføres flere steder i Norge og er særlig aktuelt ved høygradig myopi). RLE (refractive lens exchange) kalles også Cataract surgery without cataract. Pasientens egen og ikke-kataraktøse linse byttes ut med en kunstig linse. Indikasjonen kan være presbyope som vil ha en akkommoderende kunstig linse, ønsker monovision eller trenger korreksjon for høy astigmatisme. Som avslutning kom Dean inn på bølgefrontanalyse. Både kornea, linsen og de øvrige brytende medier blir analysert med tanke på et mest mulig aberrasjonsfritt resultat etter refraksjonskirurgi. Han minte oss også på at visse operative inngrep i øyet kan indusere og øke aberrasjoner i øyet. Jennifer Craig og Simon Dean (til høyre) i aksjon under en av konferansens workshops. 34 Optikeren 3/2007

19 Fagkonferanse Kongsberg - Internett-kundene er selve KONGEN - Den som skal selge via internett, må samle og anvende kunnskap om hvem som handler på internett og hvorfor. Kundene er selve Kongen. De kjøper også sin frihet og tid, ikke bare en linse. Det sa forsker Malin Sundstrøm ved Høgskolan i Borås. Referert av Magne Bjørnerud Malin Sundstrøm driver praksisrelatert forskning om kundenes bruk av internett. I den etterfølgende paneldebatt var det sterk enighet om at bransjen må ta kundenes utgangspunkt, ikke sitt eget. - Samfunnsforandring, trender og ny teknologi tvinger fram at virksomhetene tilpasser seg. Det finnes to strategier. Noen sier at de vet mer enn kundene og krever at kunden tilpasser seg. Andre tar det motsatte utgangspunkt, at kundene vet best. De tilbyr tilfredsstillelse i forhold til kundens behov, sa Sundström og gjorde det klart at den siste vinklingen lå til grunn for hennes forskning. Bekvemmelighet Malin Sundstrøm konkluderte med at bekvemmelighet av ulike typer er det viktigste motiv for kundenes handling på internett. Disse verdiene kommer i tillegg til selve varen de kjøper. Ny teknologi trenger læring før anvendelse. Menn har en lavere terskel for ny teknologi enn kvinner. Kvinners drivkraft er praktisk nytte, mens menn vil bruke sin læring også for å løse nye problemstillinger. Hun delte bekvemmelighet i to undergrupper shoppingkostnad og shoppingverdier. Kjennetegn ved kundene Malin Sundstrøm spøkte litt rundt kundenes egenskaper. De er dumme, late ved at de ofte velger den lette vegen, og de er feige. Kundene vil gjerne ha mer tid til familien, de vil ha frihet til å handle når det passer dem selv, og de vil gjerne spare seg for anstrengelser. Ønske om anonymitet er en merverdi ved internett eller e-handel. Det er også den enkeltes kontroll og makt, å vite at det er jeg som bestemmer ut fra valgmulighetene. Pris er sentralt. Det er også kundens vurdering av risiko. Søket må minimeres og ikke føre til for store anstrengelser. De som lykkes på internett er gjerne fornøyd med sin egen prestasjon. Utfordringen Malin Sundstrøms utfordring til optikerbransjen er å sette kraftig fokus på egne kunders ønsker. Internett er en kommunikasjonskanal. Det er også viktig å vite at det som oppfattes som risikoprodukt, krever personlig kontakt. I sitt foredrag på Kongsberg illustrerte Malin Sundstrøm kundenes sammensatte behov med naller eller bamser av ulik størrelse Foto: Petter Garaas 36 Optikeren 3/2007

20 Fagkonferanse Kongsberg Jennifer Craig: Clinical Management of the Dry Eye Denne forelesningen hadde et visst overlapp til Jennifer Craigs første forelesning Excamination of the Ocular Surface. I den beskrev hun tilstander som kan føre til tørt øye. I den andre forelesningen gikk hun inn på hva man kan gjøre når det foreligger en unormal tilstand på øyets overflate. Referert av Stein Bruun Tåresubstitutter er en sentral faktor ved behandling av tørt øye. Bruk av disse kan tenkes å påvirke mucin så vel som lipidlaget i tårefilmen. Faktorer som må tas i betraktning er: PH verdi Tonisitet Viskositet Konserveringsmidler Påvirkning på visus Pris Forpaktning Omgivelser og brukermiljø spiller også en viss rolle. Aircondition kan gi tørr luft og blunkehyppighet kan bli viktig. Luftstrøm fra vifte mot øye kan være ubehagelig, det samme er tobakksrøyk. Sminking på innsiden av margo kan blokkere utførselsgangene fra de Meibomske kjertler. Plugging av puncta er velkjent behandling, noe som Craig behandlet i en egen workshop med dette temaet. I mer alvorlige tilfeller anbefalte hun å prøve cytostatika som cyclosporin, corticosteroider eller tetracyclin. Ved steroidebruk må man være oppmerksom på mulighet for økning i IOP hos steroiderespondere. Hun nevnte også tårestimulerende medikamenter, hvorav pilokarpin er kjent, men lite brukt i praksis på grunn av bivirkninger som miose og akkommodasjonsspasme. Bruk av androgene hormoner for stimulering av tåresekresjonen er under utprøving. Sykdommer i øyelokkene kan påvirke utviklingen av tørt øye. Tilstander som ble nevnt: Meimbomitt Blefaritt Seborre flass Hordeolum (sti) Chalazion Madarose (tap av cilier) Marginal steril keratitt Acne (kviser) Visse tilstander i øyelokkene kan med fordel behandles med enkle midler som rensing av margo med børste, varme kompresser eller antibiotika (Fucidin). Ernæring kunne ha en betydning i følge Craig. Hun anbefalte tilskudd av Vitamin A og Omega 3 fettsyrer. Hun nevnte til slutt muligheten for å lage kunstige tårer av pasientens eget serum. Bruk av epidermale og nevrogene vekstfaktorer (TGF) er under utforsking. Etter forelesningen ble tilhørerene delt i 2 grupper som så skulle konkurrere med hverandre om riktig diagnose ut fra bilder og visse pasientopplysninger. Følgende diagnoser var aktuelle: Meibombelegg på kontaktlinse Keratokonus Residiverende erosjon Map Finger - Dot dystrofi Mucinballer Inkomplett blunking Bjørn Westerfjell og Øyvind Krogh ledet hver sin side av salen i spørrekonkurransen som Jennifer Craig gjennomførte. Foto: Inger Her har akkurat Øyvind Kroghs side av salen gitt et helt riktig svar. Øystein Dalen jubler. Foto: Inger 38 Optikeren 3/2007