Kalvåa Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Transkript

1 Kalvåa Verdi 3 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Selbu Inventør: THH Kartblad: 1621 II Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 307 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Kalvåa er ei relativt lita, men markert, nordvendt bekkekløft som vender ut mot hoveddalføret ca 10 km sørøst for Selbu tettsted. I øvre deler faller bekken ganske slakt, mens nedre deler er ei bratt og trang kløft. To delområder er avgrenset i området, hhv. nederst og øverst. Det mellomliggende, midtre partiet preges av store hogstflater og småkraftverk. Det nedre delområdet (kjerneområde 1 og 2) består dels av det trange kløftepartiet langs Kalvåa, dels av ei nordvendt, konkav liside. Her står tung, utpreget fuktig granskog på god bonitet (småbregneskog, storbregneskog, blåbærskog) i sørboreal sone. Skogen er tidligere sterkt plukkhogd, og mangler stort sett biologisk gamle trær og mengden død ved er lav (bortsett fra enkelte nyere sammenbruddsfelt). Det mest spesielle partiet er et lite granskogsparti ved Kalvåa, der litt fosserøyk fra bekken skaper boreal regnskog med innslag av lungeneversamfunn på grankvistene. Dette partiet har trolig fått reduserte kvaliteter som følge av redusert vannføring etter småkraftverkutbyggingen. Øvre del (kjerneområde 3) er noe slakere, men har fortsatt markert bekkekløfttopografi. Her er skogen betydelig mindre påvirket, med gammel naturskog av gran med til dels meget høy alder (300 år vanlig) og bra med død ved i de fleste nedbrytningsstadier (bortsett fra de sterkest nedbrutte stokkene). Artsmangfoldet er her ganske rikt av arter knyttet til gammel, fuktig naturskog (særlig skorpelav på granstammer (bl.a. granbendellav og meldråpelav) og vedboende sopp (bl.a. barksoppen Hyphodontia curvispora). 10 rødlistearter ble funnet her (3 VU, 7 NT). Begge de to intakte partiene har viktige kvaliteter knyttet til fuktig, høyproduktiv granskog i lavlandet (nedre del), og uvanlig gammel naturskog (øvre del). De er hver på sin måte verdifulle i lokal regional sammenheng. De utgjør viktige refugier og restområder med gammelskog i et landskap som er sterkt preget av bestandsskogbruket. Inngrepene i midtre deler gjør det imidlertid vanskelig å binde dem sammen til ett sammenhengende areal. Begge delområdene kan vurderes hver for seg, selv om de er i minste laget for å kunne fungere godt på lang sikt som egne forvaltningsarealer / økologisk funksjonelle enheter. Øvre del kan imidlertid evt. også vurderes i sammenheng med større fjellskogsarealer av gammelskog som strekker seg mot sør sørøst. I forhold til mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) vil nedre dellokalitet i relativt liten grad kunne bidra til å dekke inn mangler (da knyttet til (1) lavlandsskog (sørboreal sone), og (2) internasjonale ansvarstyper (bekkekløft og boreal regnskog)), mens øvre dellokalitet vil i moderat grad bidra til inndekking (av (1) gammel skog, (2) viktige forekomster av rødlistearter, og (3) skogtypen bekkekløft). Uansett er begge delområdene å betrakte som verdifulle gammelskogspartier som bør forvaltes deretter. De har hver for seg viktige lokale-regionale naturverdier øvre del verdi 3, nedre del verdi 2. Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 21. juni Værforholdene var gode. Hele området ble undersøkt, og vurderes som godt dekket mht generelle naturforhold og avgrensning, mens artsmangfoldet anses som middels godt undersøkt for de fleste aktuelle artsgrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Undersøkelsesområdet omfattet hele dalgangen til Kalvåa, fra bebyggelsen nede i hoveddalen inn til Åsvollen. Her inngikk også store arealer ungskog og hogstflater, og avgrensete, verdifulle arealer utgjør bare en liten andel av undersøkelsesområdet. Tidligere undersøkelser En kjenner ikke til at det er utført relevante naturfaglige undersøkelser i Kalvåa tidligere, heller ikke i forbindelse med småkraftverket som er utbygd i bekken. Ifølge Jan Erik Andersen (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag) ble uttalelse til utbyggingssaken gitt i Det ble da vurdert slik at utbyggingen ikke berørte miljøverninteresser, og søknaden om utbygging ble unntatt fra konsesjonsbehandling etter vassdragsloven.

2 Beliggenhet Kalvåa ligger ca 10 km sørøst for Selbu tettsted, på sørsiden av Neas dalføre, omtrent der den trange dalen åpner seg utover mot Selbusjøen. Landskapet er meget sterkt preget av bestandsskogbruket, med gammelskog stort sett begrenset til mindre restbestander, og de avgrensete partiene ved Kalvåa grenser i hovedsak til ungskog og hogstflater. Imidlertid ser det ut til å være mer gammelskog videre innover langs Kalvaå, i form av eldre fjellnaturskog. Det lå utenfor dette prosjektets rammer å undersøke disse arealene. Naturgrunnlag Topografi Kalvåa er ei nordvendt, lita (men markert) bekkekløft som faller ut i Neas hoveddalføre fra de vidstrakte fjellskogsområdene sør for Selbu. I øvre deler faller kløfta ganske slakt, mens nedre del er brattere (med et par mindre fossefall), men hele strekningen har markert kløftetopografi med nokså bratte sider og stedvis en del bergvegger. I øvre delområde faller en sidebekk inn i Kalvåa fra sørøst. Øst for selve kløfta i nedre deler inngår også et bratt, nordvendt konkavt liavsnitt med et lite bekkedrag, men dette danner ikke kløftemiljøer. Geologi Hovedsakelig består berggrunnen i traktene av hornblende-biotittskifer (kalksilikatgneis), men langsmed Kalvåas dalgang er det isprengt striper med kvartsitt og kvartsittkonglomerat (Wolff 1976). Mesteparten av det aktuelle arealet ligger på sistnevnte berggrunn. Løsmassedekket er stort sett relativt tynt avsatt, men det ligger noe tjukkere masser i den nordvendte lia øst for selve kløfta. Klima Området ligger i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Klimaet i regionen er betydelig oseanisk påvirket, med milde vintre, kjølige somre og rikelig nedbør hele året. Lokalklimaet varierer lite i området, og er generelt fuktig. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kalvåa. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kalvåa nederst Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Hoh: moh Undersøkt av Tom H. Hofton (Biofokus) ifbm bekkekløftprosjektet. Lokaliteten består av Kalvåas nederste del, der bekken danner ei lita, men bratt og markert nordvendt granskogskløft. Småbregneskog er vanligst, men det er også litt storbregneskog, sparsomt høgstaude. Oppover i den bratte østvendte hellinger finnes også innslag av lågurtskog. Det bratte terrenget har en del bergvegger, særlig langs bekken, og i nedre del av lia ligger mye steinblokker. Kløfta har plukkhogd naturskog; produktiv, kompakt og relativt grov og storvokst, men fattig på tydelig gamle trær og med lite død ved. Mot bekken i øvre del finnes imidlertid også enkelte graner av høy alder. Skogen er stabilt fuktig, spesielt i et trangt lite søkk i bunnen av skråningen, samt et lite parti inntil bekken der en liten foss skaper tendenser til fosserøykgranskog (boreal regnskog). På noen få trær finnes her brukbart utviklete lungeneversamfunn, med bl.a. mye skrubbenever (men uten at sjeldne arter ble påvist). Ellers er det ganske mye skjegglav på trærne i litt lysåpne partier (litt gubbeskjegg, Usnea spp., Bryoria spp.). På granstammene finnes en del gammelgranlav, og det inngår også litt granbendellav (VU). Elva er ganske nylig utbygd (rørgate og demning kloss ovenfor lokaliteten), og trolig er lavfloraen i fosserøykpartiet på vikende front. Muligens er dagens forekomster bare rester av en tidligere større, velutviklet fosserøykgranskog. Dessuten grenser store hogstflater inntil området i sørkant, noe som har gitt økende solinnstråling og uttørking i skogmiljøet. Området har klare og viktige kvaliteter som et restområde med (svært) fuktig, grov og produktiv granskog i lavlandet, og dessuten med innslag av sjeldne skogsamfunn (fosserøykskog), og selv om kløftepartiet er lite og kvalitetene utvilsomt redusert som følge av tilliggende flatehogst og småkraftverkutbygging, vurderes lokaliteten som viktig verdi B. 2 Kalvåa Ø Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog Naturtypeverdi: C Hoh: moh Undersøkt av Tom H. Hofton (Biofokus) ifbm bekkekløftprosjektet. Nordvendt, svakt konkavt utformet granskogsli ut mot hoveddalføret rett øst for Kalvåa, grensende til lokalitet Kalvåa nedre (B-verdi) i vest. I øvre deler er det mest blåbærskog, men produktivitet og fuktighet tiltar nedover, og det blir raskt mye småbregneskog og (i søkkene) storbregneskog, samt også en del forsumpet mark pga mye sigevann. Granskogen er en tung og kompakt, tidligere plukkhogd aldersfaseskog; moderat sjiktet, trealder stort sett middels (biologisk gamle trær mangler). Lokalit har det gått hull på bestandet i form av småfelt med sammenbrudd og store mengder ferske læger, ellers er det lite død ved. Skogen er tydelig humid. Gubbeskjegg og skrukkelav opptrer sparsomt på trærne, mens gammelgranlav finnes spredt på stammene (leitet lite etter arter). Lokaliteten utgjør et litt større restområde med nokså gammel, tung, fuktig og høyproduktiv granskog i lavlandet, i et landskap der tilsvarende skog stort sett er uthogd. Selv om kvalitetene isolert sett er moderate, har området derfor klare landskapsøkologiske verdier, og verdien settes til C lokalt viktig.

3 3 Kalvåa nedenfor Åsvollen Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: A Hoh: moh Undersøkt av Tom H. Hofton (Biofokus) ifbm bekkekløftprosjektet. Lokaliteten består av et ca 700 meter langt avsnitt av Kalvåas bekkekløft nedenfor Åsvollen. Bekken har gravd ut ei lita, men stedvis ganske markert kløft. I midtre del er det trangt og bratt, med raske stryk og småfosser, mye stein og berg, mens det i nedre og øvre deler er slakere. I bratt østvendt side står kompakt og produktiv storvokst granskog av småbregne- og storbregnetype, lokalt også høgstaudetype, og enkelte steder også åpne strutsevingenger. Lia ned mot bekken er stedvis relativt åpen pga utrasninger. Ellers i området er det mest blåbærskog, særlig i de slake hellingene opp på vestsiden (mer glissent fjellskogspreg her). Skogen er uvanlig gammel og lite påvirket. En langt framskredet aldersfase dominerer god sjikting, høy andel meget gamle trær, dels av kraftige dimensjoner. Gran rundt 300 år er vanlig. Mange trær har grov bark og grove tørrgreiner langt ned (gode elementer for skorpelav). Skogen har også relativt mye læger, særlig i midtre del og i brattlia, med god spredning på stadiene 1-4, men de eldste stokkene (r5) mangler i stor grad (trolig som følge av en svak plukkhogst langt tilbake i tid). Området har et ganske rikt artsmangfold av arter knyttet til gammel, fuktig naturskog, særlig av skorpelav på gamle granstammer og vedboende sopp. På ei grov låg i bekkeløpet ble den kravfulle VU-barksoppen Hyphodontia curvispora funnet. Gammelgranslavsamfunnet er vanlig på trærne, med VU-artene granbendellav og meldråpelav som mest interessante innslag. Av makrolav er gubbeskjegg rikelig, randkvistlav og skrukkelav ganske vanlige, mens bl.a. groplav og granseterlav opptrer mer spredt. Skrubbenever ble også sett sparsomt på gran. Av vedsopp finnes et knippe av de vanligere signal- og rødlisteartene til dels ganske vanlig, men det er potensial også for sjeldnere arter. Stedvis er også karplantefloraen ganske rik, med bl.a. fjellfiol, gulsildre, maigull, turt og bergfrue. På bergvegger finnes bl.a. de fuktighetskrevende (men regionalt ganske vanlige) rødmuslingmose og småstyltemose ganske vanlig. Lokaliteten har betydelige kvaliteter i kraft av å være et intakt bekkekløftparti med uvanlig gammel naturskog, og kombinert med et relativt rikt artsmangfold (inkludert 10 rødlistearter), settes verdien til A svært viktig. Tabell: Artsfunn i Kalvåa. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Spettefugler Picoides tridactylus Tretåspett NT 2 2 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Hypogymnia bitteri Granseterlav 2 2 Hypogymnia vittata Randkvistlav Lobaria scrobiculata Skrubbenever 7 7 Nephroma bellum Glattvrenge 5 5 Nephroma parile Grynvrenge 5 5 Parmeliella parvula Dvergfiltlav Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav 3 3 Peltigera collina Kystårenever 2 2 Skorpelav Arthonia leucopellaea Kattefotlav 1 1 Arthonia vinosa Vinflekklav 1 1 Bactrospora corticola Granbendellav VU Chaenotheca stemonea Skyggenål 1 1 Cliostomum leprosum Meldråpelav VU 3 3 Gyalecta friesii Huldrelav NT 1 1 Lecanactis abietina Gammelgranlav Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT 3 3 Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke 4 4 Crumenulopsis pinicola Gammelgranskål NT Hyphodontia curvispora VU 1 1 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 2 2 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 1 1 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 6 6 Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT 3 3 Veluticeps abietina Praktbarksopp 4 4

4 Vurdering og verdisetting Kalvåa er ei markert bekkekløft, som i de intakte partiene har viktige kvaliteter knyttet til både fuktig bekkekløftgranskog (nedre deler) og uvanlig gammel naturskog (øvre deler). De to delene er hver på sin måte relativt verdifulle i lokal regional sammenheng. Regionen preges av et omfattende bestandsskogbruk, og større partier gammel skog er sjeldne. Dette gjelder særlig granskog på bedre boniteter i lavere strøk. Gjenværende rester av litt større, gamle granskoger har derfor viktige landskapsøkologiske verdier for et artsmangfold som er hardt presset lokalt. Området er imidlertid sterkt fragmentert. Store deler av kløftas midtre deler er uthogd, og her ligger også et småkraftverk som har negativ innvirkning på naturverdiene, både direkte som følge av inngrepet, og som følge av redusert vannføring i nedenforliggende strekning (bl.a. med effekt på fosserøykpåvirket granskog). Disse inngrepene fører til at området er splittet opp i to atskilte, mindre partier som det er svært vanskelig å binde sammen til ett sammenhengende forvaltningsareal. En kan også vurdere begge delområdene som aktuelle hver for seg. De er imidlertid i minste laget for å kunne fungere godt på lang sikt som egne forvaltningsarealer / økologisk funksjonelle enheter. På den annen side er det vanskelig å finne større, sammenhengende områder med gammel granskog på lavere nivåer i tilknytning til Nea-hoveddalføret, noe som styrker verdivurderingen av disse småarealene. Den øvre lokaliteten (som isolert sett er mest verdifull) kan evt. også vurderes i en større sammenheng med barskogen som strekker seg videre sør-sørøstover. Her finnes trolig større arealer med relativt gammel fjellskog av gran og furu (høy trealder, litt død ved). I forhold til mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) vil nedre dellokalitet i relativt liten grad kunne bidra til å dekke inn mangler (da knyttet til (1) lavlandsskog (sørboreal sone), og (2) internasjonale ansvarstyper (bekkekløft og boreal regnskog)), mens øvre dellokalitet vil i moderat grad bidra til inndekking (av (1) gammel skog, (2) viktige forekomster av rødlistearter, og (3) skogtypen bekkekløft). Uansett er begge delområdene å betrakte som verdifulle gammelskogspartier som bør forvaltes deretter. De har hver for seg viktige lokale-regionale naturverdier øvre del verdi 3, nedre del verdi 2. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kalvåa. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Kalvåa nederst ** * 0 ** 0 0 * ** - ** ** ** 2 Kalvåa Ø ** * 0 * 0 0 * * - * * * 3 Kalvåa nedenfor Åsvollen *** *** ** *** 0 * ** - ** ** *** Totalt for Kalvåa ** *** ** ** 0 * ** ** ** ** * ** * 3 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Wolff, F.C Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Trondheim 1: Norges geologiske undersøkelse.

5 Kalvåa (Selbu, Sør-Trøndelag) Stokkan Skansen Rollsetbakk 2 n Kalvåa Åsvollen en Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1: Rutenett 1km WGS84, sonebelte mE mE ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mN

6 Bilder fra området Kalvåa I skogen her var det svakt utviklet fosserøyk, med innslag av (trolig utdøende) lobarionsamfunn på grankvistene. Foto: Tom Hellik Hofton Fuktig granskog i indre del. Foto: Tom Hellik Hofton Midtre del av kløfta domineres av store inngrep, i form av ei stor hogstflate, rørledning og dam for småkraftverk. Foto: Tom Hellik Hofton Tretåspett ble observert i indre del. Foto: Tom Hellik Hofton