Vibekken Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Transkript

1 Vibekken Verdi 3 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: THH Kartblad: 1918 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 77 daa Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental Sammendrag / Kort beskrivelse Vibekken er ei lita, men ganske markert nordvestvendt bekkekløft på nordsiden av Viholmskletten øst for Glomma, ca 8 km sørøst for Atna. Kløfta er lukket inne av høye skrenter og bergvegger på sørsiden, som sørger for å gi et relativt homogent, beskyttet og stabilt fuktig bekkekløftmiljø. Vegetasjonen er derfor nokså lite variert, og dominert av fuktige, fattige til middels rike skogsamfunn. Blåbærskog dominerer, med småbregneskog og (i bunnen) høgstaudeskog). På sørsiden bryter noen åpne urer opp skogen, og her inngår også noe furu i granskogen. Karplantefloraen er stort sett ikke særlig rik, men likevel med arter som fjellstarr, stor myrfiol og storrapp. Skogen er tidligere plukkhogd, men relativt gammel. Skogbildet er for det meste ganske kompakt, men likevel godt sjiktet og med stor alders- og dimensjonsspredning. I skrentene på sørsiden brytes skogen mer opp, og i tilknytning til bergveggpartier har en delvis lysåpen bergveggskog. En del grov, tydelig gammel gran inngår (vanlig dbh cm, alder på de eldste rundt år). Det er til dels mye død ved (særlig i øvre del), men nesten bare i form av ferske læger, og kontinuiteten er svak. Noe selje (men ikke mange) står i granskogen i nedre deler, til dels gamle og grove. Kløftemiljøet i bunnen er meget fuktig og stabilt, med gode betingelser for fuktighetskrevende arter. Lavfloraen er ganske rik, særlig knappenålslav på gamle granstammer (bl.a. mye rimnål). På selje vokser vortenål og taiganål (samt en del lungenever). Stedvis (spesielt i litt lysåpne partier) har skogen mye hengelav (særlig gubbeskjegg). Fuktige, nordvendte bergvegger og skrenter dominerer sørsiden, som strukturelt sett danner fine nøkkelelementer, men artsmangfoldet på dem var mindre diverst enn forventet (kort trollskjegg eneste av interesse). Mosefloraen kan likevel være interessant på bergene (kanskje med innslag av suboseaniske arter). Foruten ei selje med en flott forekomst av nordlig aniskjuke (mange store, velformete fruktlegemer med kraftig duft) var vedsoppfloraen triviell. Vibekken danner ei ganske velformet bekkekløft, med stabilt fuktig kløftemiljø. De største verdiene er knyttet til stabilt fuktig granskog med gamle trær og en ganske rik lavflora, særlig skorpelav på granstammer. 8 rødlistearter (1 EN, 1 VU, 6 NT) er påvist. Dødvedelementet er imidlertid dårlig utviklet, variasjonsbredden er begrenset, arealet er lite, og rike vegetasjonstyper er sparsomt utviklet. Området fanger opp bare en begrenset del av bekkekløfttypens naturmangfold. Lokaliteten vil i ganske begrenset grad kunne bidra til å dekke inn mangler ved skogvernet. Samlet sett vurderes kløfta som regionalt verdifull (verdi 3). Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton (Biofokus) 5. juli Været var fuktig og grått, men opphold. Bortsett fra at det var ganske mørkt inne i skogen (og dermed vanskelig å leite etter bl.a. knappenålslav) var forholdene ganske gode for feltarbeidet. Området er nokså lite, og arealet er godt dekket for alle aktuelle parametre, også artsmangfoldet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. I Hedmark omfattet bekkekløftprosjektet 51 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Hedmark i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfattet hele kløftepartiet fra øst for Viholmskletten ned til veien i bunnen. Omtrent halvparten av dette arealet er avgrenset som lokalitet, resten er nokså triviell eldre og yngre skog uten spesielle kvaliteter. Nedre deler er delvis hogd. Tidligere undersøkelser Finn Wischmann oppsøkte området , og tok belegg av en del karplanter (Artskart 2008). Bl.a. fant han storrapp. Stedsangivelsen er noe unøyaktig, så det er ikke kjent nøyaktig hvor langs bekken han gjorde sine funn, men antakelig var det i nedre del. Ellers kjenner en ikke til relevante naturfaglige undersøkelser i området. Beliggenhet Området ligger på nordsiden av Viholmskletten i de bratte, vestvendte lisidene øst for Glomma, ca 8 kilometer sørøst for Atna. Lisidene domineres av eldre og yngre kulturskog og ungskog, mens gammelskog og naturskog mest er begrenset til mindre restarealer i øvre deler. Lokaliteten grenser til eldre, mer triviell gammelskog på sidene (på nordøstsiden også mot skogsbilvei), til ungskog i nedkant, og i øverkant til ei ganske fersk hogstflate.

2 Naturgrunnlag Topografi Vibekken drenerer et lite nedbørsfelt i åslandskapet nordvest for Månsæterkletten. Herfra har bekken gravd ut ei nordvestvendt lita bekkekløft i brekket ut mot Glomma, med mer eller mindre velutviklet kløftetopografi over en strekning på ca 160 høydemeter (hvorav avgrenset lokalitet er ca 500 meter lang og fanger opp ca 110 høydemeter). Kløfta er nokså markert og trang, men ikke særlig dyp (20-50 høydemeter på sidene). Dalbunnen faller stort sett nokså jevnt, men varierer noe mellom flatere partier og stryk. Fossefall av betydning mangler. Sørsiden domineres av bratte skrenter og bergvegger, delvis med rasmark og ur, mens på nordsiden er det mest jevne bratte skogdekte hellinger. Geologi Berggrunnen i disse liene er temmelig kompleks og sammensatt av mange ulike bergarter. Vibekken ligger hovedsakelig på leirskifer og fyllitt (Siedlecka et al. 1987). Løsmassedekket veksler fra tynt og avskrapt i de bratteste skrentene til middels tykt i den jevne lisida på nordsiden. Klima Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone, og i søndre del av det store feltet med svakt kontinental (C1) vegetasjonsseksjon (Moen 1998) som dekker nordre Hedmark. Klimaet er derfor etter norske forhold utpreget kontinentalt. Lokalklimaet er nokså homogent og fuktig i selve kløfta, siden den er ganske bratt og trang og ligger i ei nordvestvendt beskyttet liside. Økologisk variasjon Dette er ei nokså lita kløft, som dessuten ligger godt beskyttet i ei nordvestvendt liside. Variasjonsbredden blir derfor ganske begrenset, særlig som bekkekløft betraktet både mht lokalklima, topografi og vegetasjonstyper. Særlig er mangelen på tørre skogsamfunn utpreget. Vegetasjon og treslagsfordeling Kløfta er lukket inne av høye skrenter og bergvegger på sørsiden, som sørger for å gi et relativt homogent, beskyttet og stabilt fuktig bekkekløftmiljø. Vegetasjonen er derfor nokså lite variert, og dominert av fuktige, fattige til middels rike skogsamfunn. Blåbærskog er klart vanligst, og dekker størsteparten av hellingene. Stedvis er dette en fuktig utforming med tjukke mosematter i bunnsjiktet, særlig på steder med mye steinblokker i skogbunnen. Litt oppe i skråningene (særlig på sørsiden) kommer en fort inn på fattigere mark, og det blir taigaskog med gran og spredtstående furu, oppbrutt av noen nakne urer. Denne går videre over i skrinn furuskog på toppen. De jevnere hellingene på nordsiden har mer diffuse overganger. Nedover mot bekken, med økende fuktighet, kommer det inn en del småbregneskog, mens dalbunnen gjerne har en smal sone med middelsrik høgstaudeskog. Flere steder går imidlertid småbregneskog helt ned i bunnen. Et parti i midtre del er ganske flatt, og her er det nærmest en slags sumpskog, med mye skogsnelle i bunnen. Karplantefloraen er stort sett ikke særlig rik, men en kan nevne bl.a. stor myrfiol, fjellstarr, tyrihjelm, foruten en del vanlige fukt-høgstaudearter. Skogstruktur og påvirkning Skogen er tidligere plukkhogd, men relativt gammel. Skogbildet er for det meste ganske kompakt, men likevel godt sjiktet og med stor alders- og dimensjonsspredning. I skrentene på sørsiden brytes skogen mer opp, og i tilknytning til bergveggpartier har en delvis lysåpen bergveggskog. En del grov, tydelig gammel gran inngår. Dimensjonene på de største ligger gjerne rundt cm (med enkelte grovere innimellom), og alder kanskje rundt år på de eldste (vanlig alder er imidlertid lavere). Særlig i øvre deler (sammenbruddspartier) er konsentrasjonen av læger stor. Spredningen på nedbrytningsstadier er imidlertid dårlig (nesten bare nydannet), og kontinuitet i død ved mangler. Spredt og innelukket i granskogen finner en selje av ulik alder (flere gamle og til dels grove), men treslaget utgjør ikke noe vesentlig innslag. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Vibekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Vibekken Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: A Hoh: moh Undersøkt av Tom H. Hofton (Biofokus) ifbm bekkekløftprosjektet Vibekken er ei lita, men ganske markert nordvestvendt bekkekløft på nordsiden av Viholmskletten. Kløfta er lukket inne av høye skrenter og bergvegger på sørsiden, som sørger for å gi et relativt homogent, beskyttet og stabilt fuktig bekkekløftmiljø. Vegetasjonen er derfor nokså lite variert, og dominert av fuktige, fattige til middels rike skogsamfunn. Blåbærskog dominerer, med småbregneskog og (i bunnen) høgstaudeskog). På sørsiden bryter noen åpne urer opp skogen, og her inngår også noe furu i granskogen. Karplantefloraen er stort sett ikke særlig rik, men likevel med arter som fjellstarr, stor myrfiol og storrapp. Skogen er tidligere plukkhogd, men relativt gammel. Skogbildet er for det meste ganske kompakt, men likevel godt sjiktet og med stor alders- og dimensjonsspredning. I skrentene på sørsiden brytes skogen mer opp, og i tilknytning til bergveggpartier har en delvis lysåpen bergveggskog. En del grov, tydelig gammel gran inngår (vanlig dbh cm, alder på de eldste rundt år). Det er til dels mye død ved (særlig i øvre del), men nesten bare i form av ferske læger, og kontinuiteten er svak. Noe selje (men ikke mange) står i gransko-

3 gen i nedre deler, til dels gamle og grove. Kløftemiljøet i bunnen er meget fuktig og stabilt, med gode betingelser for fuktighetskrevende arter. Lavfloraen er ganske rik, særlig knappenålslav på gamle granstammer (bl.a. mye rimnål). På selje vokser vortenål og taiganål (samt en del lungenever). Stedvis (spesielt i litt lysåpne partier) har skogen mye hengelav (særlig gubbeskjegg). Fuktige, nordvendte bergvegger og skrenter dominerer sørsiden, som strukturelt sett danner fine nøkkelelementer, men artsmangfoldet på dem var noe skuffende (kort trollskjegg eneste av interesse). Mosefloraen kan likevel være interessant på bergene (kanskje med innslag av suboseaniske arter). Foruten ei selje med en flott forekomst av nordlig aniskjuke (mange store, velformete fruktlegemer med kraftig duft) var vedsoppfungaen triviell. Vibekken danner ei ganske velformet bekkekløft, med stabilt fuktig kløftemiljø, ganske gammel granskog og trolig god kontinuitet i gamle trær og kronesjikt, og med et brukbart artsmangfold av fuktighetskrevende arter (særlig skorpelav) (inkl 8 rødlistearter). Skogstruktur tilsier B-verdi, men med funn av EN-art (nordlig aniskjuke) trekkes verdien opp til A svært viktig. Artsmangfold Kløftemiljøet i bunnen er meget fuktig og stabilt, med gode betingelser for fuktighetskrevende arter. Lavfloraen er ganske rik, særlig virker knappenålslavfloraen på gamle granstammer velutviklet. Bl.a. opptrer rimnål rikelig. Også på seljene finnes interessante arter, bl.a. ble både vortenål og taiganål funnet på lutende, grov selje (sammen med mye lungenever). Stedvis (spesielt i litt lysåpne partier) har skogen mye hengelav (særlig gubbeskjegg), gjerne svært lange og frodige klaser. Miljøet kunne være egnet for sjeldnere skjegglav (eksempelvis trådragg og huldrestry), men slike ble ikke påvist. Fuktige, nordvendte bergvegger og skrenter dominerer sørsiden. Disse er nokså varierte, ofte overhengende, fattigberg, og danner relativt fine nøkkelelementer. Likevel var det ganske lite interessant å finne på dem, med kort trollskjegg som det beste. Mosefloraen kan likevel være interessant på bergene (kanskje med innslag av suboseaniske arter). På ei gammel (men ikke særlig grov) selje ved bekken nederst vokste nordlig aniskjuke. Arten dannet her 8 fruktlegemer av ulik alder, flere store og velformete, og anislukta kunne kjennes på ganske lang avstand. Vedsoppfloraen ellers var stort sett triviell, med bare noen få signalarter påvist på granlæger. Artsmangfoldet er samlet sett midt på treet, men absolutt med interessante innslag, særlig av skorpelav. Tabell: Artsfunn i Vibekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Spurvefugler Perisoreus infaustus Lavskrike 1 1 Grasfamilien Poa remota Storrapp 1 1 Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose 3 3 Levermoser Bazzania tricrenata Småstylte 3 3 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 4 4 Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT 3 3 Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT 3 3 Hypogymnia vittata Randkvistlav Lobaria pulmonaria Lungenever 7 7 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 2 2 Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav 3 3 Skorpelav Chaenotheca chlorella Vortenål 1 1 Chaenotheca gracilenta Hvithodenål NT 2 2 Chaenotheca laevigata Taiganål VU 1 1 Chaenotheca stemonea Skyggenål 3 3 Chaenothecopsis viridialba Rimnål NT Microcalicium ahlneri Rotnål NT 1 1 Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT 2 2 Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke 3 3 Haploporus odorus Nordlig aniskjuke EN 1 1 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 4 4 Veluticeps abietina Praktbarksopp 2 2

4 Avgrensing og arrondering Kløftemiljøet er av begrenset utstrekning langs Vibekken. Det er positivt at hele gradienten fra dalbunnen og opp i skråningene på begge sider er inkludert. I lengdeutstrekningen er imidlertid bare rundt halvparten av kløfta inkludert, siden ei hogstflate og en skogsbilvei fyller ut dalens øvre del. Arronderingen kan derfor ikke sies å være mer enn middels god. Andre inngrep Avgrenset lokalitet er ikke berørt av nyere inngrep, men nyere hogster kryper helt inntil både øverst og nederst. Vurdering og verdisetting Lokaliteten danner et relativt velutviklet kløftemiljø, med mye bergvegger og stabilt fuktig lokalklima. I tillegg har skogen bra innslag av gamle trær, og trolig god kontinuitet i slike. Positivt er også innslag av gamle seljer med rik lavflora. Artsmangfoldet er generelt brukbart mht fuktighetskrevende arter, særlig skorpelav på gamle trær, men uten at det samlet sett kan sies å være særlig rikt. Det er generelt lite gammelskog i lavere lisider langs Glomma, og særlig de fuktige og rike typene er i stor grad uthogd. Lokaliteter som Vibekken har derfor viktige landskapsøkologiske biomangfoldverdier. Sammenliknet med andre småkløfter i regionen havner Vibekken ut i mellomsjiktet. På den annen siden er arealet lite, variasjonsbredden begrenset, andelen rike vegetasjonstyper liten, og dødvedelementet dårlig utviklet. Dette fører til at bare et begrenset utsnitt av bekkekløfttypens naturmangfold er representert. Både ekstremt fuktige (fosserøyksamfunn og lignende) og tørre, varme skogtyper mangler. I forhold til mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) oppfyller området den generelle mangelen viktige forekomster av rødlistearter i moderat grad, og det samme gjelder bekkekløft som skogtype. Lokaliteten vil samlet sett i begrenset grad kunne bidra til å dekke inn mangler ved skogvernet (mye pga at arealet er så lite). Vibekken danner et relativt verdifullt bekkekløftmiljø, med de største kvalitetene knyttet til stabilt fuktig granskog med gamle trær, og med et middels høyt artsmangfold av fuktighetskrevende arter (særlig skorpelav). På denne bakgrunn vurderes lokaliteten som regionalt verdifull (verdi 3). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Vibekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Vibekken *** *** 0 ** * * * - * ** ** Totalt for Vibekken *** *** 0 ** * * * * * ** * ** 0 3 Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Siedlecka, A., Nystuen, J.P., Englund, J.O. & Hossack, J Lillehammer - berggrunnskart M 1: NGU.

5 Vibekken (Stor-Elvdal, Hedmark) mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1:5 000 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

6 Bilder fra området Vibekken Vibekken danner ei bratt og markert lita bekkekløft på østsiden av Glomma. Foto: Tom Hellik Hofton Gammel fuktig granskog langs Vibekken. Foto: Tom Hellik Hofton Nordlig aniskjuke Haploporus odorus ble funnet på ei gammel selje nederst. Foto: Tom Hellik Hofton Vibekken skjærer seg markert ned i skråningen mot Glomma, her sett fra ei hogstflate på toppen. Foto: Tom Hellik Hofton