JARPN II flerfaglig forskning i det. i det nordvestlige Stillehavet
|
|
- Cathrine Tønnessen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 JARPN II flerfaglig forskning i det nordvestlige Stillehavet Luis A. Pastene, Yoshihiro Fujise og Hiroshi Hatanaka Foto: Institute of Cetacean Research. Japan er omgitt av hav på alle kanter og havets ressurser er svært viktige for japanere. Når fiskebestandene stadig ble redusert, måtte man både lage en ny fiskeripolitikk og starte et forskningsprogram som omfattet hele økosystemet, inkludert store hvaler JARPN II. Hva omfatter dette programmet, og hvordan er det blitt vurdert av det internasjonale fagmiljøet? Fiskeriene har sørget for 40 % av dyreproteinet som blir konsumert i Japan, og har gitt folk en stor variasjon i fiskeproduktene som tilbys. Nå er imidlertid fiskeressursene og fangstene sterkt redusert. Fangsten i de japanske fiskeriene ble redusert fra 12,8 millioner tonn i 1988 til 5,8 millioner tonn i I 1999 bestemte derfor regjeringen seg for en fundamentalt ny fiskeripolitikk og en handlingsplan for å gjennomføre denne. Førsteprioritet ble gitt til en forvaltning basert på vitenskap og bærekraftig utnyttelse av ressursene innenfor Japans økonomiske sone. Overfiske og endringer i havet, som endringer i overflatetemperaturen, var blant årsakene til de reduserte fiskeressursene og fiskefangstene. Man kunne imidlertid heller ikke se vekk fra betydningen av marine pattedyr og andre dyr i havet som årsaker til reduksjonen. For å bidra til gjenoppbyggingen av fiskebestandene var mer forskning nødvendig. Forskningen skulle omfatte forvaltning og bærekraftig bruk av hele økosystemet, inkludert marine pattedyr. I den nye japanske fiskeripolitikken er forvaltning av hele økosystemet viktig, fordi det er et stort biologisk mangfold og et stort mangfold av habitater i havet rundt Japan. Dette gir også et stort mangfold i dynamikken til de ulike komponentene i økosystemet. Det var derfor behov for å starte et forskningsprogram i det nordvestlige Stillehavet som kunne samle data for de forskjellige komponentene i økosystemet. Det japanske forskningsprogrammet for hval (JARPN II) fikk spesialtillatelse til å arbeide i det nordlige Stillehavet, og skulle resultere i data som kunne brukes til å utvikle modeller for økosystemet. Slike modeller forventes å gi økt innsikt i forholdet mellom ulike arter og i dynamikken i det marine økosystemet. De forventes også å gi innsikt i Brydehvalen kan kjennes på de tre kjølene oppå hodet. 23
2 betydningen av predasjon fra de økende bestandene av marine pattedyr, og kan bidra til å skape balanse mellom behovet til fiskeriene og behovet for å bevare bestandene av marine pattedyr. Det primære formålet med JARPN II var derfor å studere samspillet mellom fiskeriene og hvaler i dette området, gjennom modeller for økosystemet. Dette kan resultere i en bedre forvaltningspolitikk for hele økosystemet i framtida. Et slikt formål krevde omfattende undersøkelser som involverte ulike fagområder. Viktig bakgrunnskunnskap i planleggingen av dette arbeidet var de norske studiene i Nordatlanteren av vågehvalens ernæring ( ). Fire arter av store hvaler ble valgt ut; vågehval, brydehval, seihval og spermasetthval. Disse ble valgt fordi de innehar en viktig nisje i den pelagiske sonen i det nordlige 24 Stillehavet og fordi deres bestander er relativt store. JARPN II hadde også to andre formål, overvåking av miljøgifter og studier av bestandsstrukturen hos store hvaler. Her skal vi særlig beskrive arbeidet med næringsøkologi og modellering av økosystemet. Det nordvestlige Stillehavet I dette havområdet er det mange ulike værfronter og vannmasser. Kuroshiostrømmen (Japanstrømmen) er en av de sterkeste havstrømmene i dette området, og dens betydning kan sammenlignes med Golfstrømmens betydning for Norge. Den strømmer nordover mot Japan fra Filippinene med varmt vann rikt på salt. Øst for Japan snur den østover som Kuroshioforlengelsen. En annen havstrøm, Oyashiostrømmen, strømmer sørover langs Kurilene med kaldt vann. Det har lavt saltinnhold, men er rikt på næringsstoffer. Denne strømmen deler seg i to like nord for Japan og snur deretter østover, etter som den «kolliderer» med Kuroshiostrømmen. Området mellom Kuroshioforlengelsen og Oyashiostrømmen øst for Japan kalles for «overgangssonen». Dette området har svært høy produktivitet og er næringsområder for arter som taggmakrell, bukstripet bonitt (en tunfisk) og bardehvaler. Studieområdet under JARPN II dekket Kuroshio, Oyashio og ovegangssonen (se kartet). To geografiske soner ble studert, kyst og åpent hav. Kystsonen inkluderte to ulike områder; kysten utenfor byen Sanriku på det nordlige Honshu (Japans hovedøy) ble undersøkt om våren, og kysten utenfor byen Kushiro på det sørlige Hokkaido ble undersøkt om høsten. (Hokkaido er Japans nordligste øy.) Sonen åpent hav ble delt inn i flere delsoner. Tre av disse ble studert vår og sommer. Disse blir også brukt av den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) i forvaltningen av vågehval. Kystområdene rundt det nordlige Japan er landets rikest fiskefelt, og er et ideelt område for studier av samhandling De to viktigste havstrømmene rundt Japan, Kuroshio og Oyashio, som kommer henholdsvis sørfra og nordfra, og som begge svinger østover. De to studieområdene ved kysten, utenfor Kushiro og Sanriku, er også angitt, samt tre områder i åpent hav. Illustrasjon: Ernst Høgtun, Tromsø Museum Universitetsmuseet.
3 Foto: Institute of Cetacean Research. mellom hvaler og fiskerier. Selv om slike interaksjoner er mindre på åpent hav, kan man likevel samle mye kunnskap som kan brukes til å lage modeller, særlig for store hvaler som jakter på byttedyr som finnes både i åpent hav og i kystfarvann. Observasjoner og forskningsfangst Flere typer av data som kan brukes i modellene ble samlet inn gjennom forskningsprogrammet JARPN II, som forekomst og utbredelse av de fire hvalene vågehval, brydehval, seihval og spermasetthval. Vi undersøkte også forekomst og utbredelse av hvalenes byttedyr og levestedet til disse (som ansjos, taggmakrell, hoppekreps og krill). Dessuten studerte vi hvalenes inntak av ulike byttedyr og hvilke byttedyr de foretrekker. For å få til dette utførte vi flere typer av tokt: 1) Observasjoner og tellinger langs fastlagte linjer (transekter) for å beregne antall hvaler i et område i en bestemt sesong. 2) Fangst av hvaler langs fastlagte linjer på kartet for å undersøke hva de levde av. Det ble gjort både kvalitative og kvantitative studier av mageinnholdet, slik at vi fant ut hvilke arter de spiste og hva de spiste mest av. I tillegg ble flere andre typer av data og prøver samlet fra hvalene. Vi planla å fange 220 vågehvaler årlig, herav 120 i kystsonen (60 utenfor Sanriku om våren og 60 utenfor Brydehval på dekk. Kushiro om høsten) og 100 i åpent farvann. Dessuten var planen å fange 50 brydehvaler, 100 seihvaler og inntil 10 spermasetthvaler i åpent farvann. 3) Undersøkelser av byttedyrenes forekomst og utbredelse ble gjort både ved bruk av ekkolodd og tråling. Vi sammenlignet byttedyrenes tilgjengelighet og hvalenes mageinnhold for å finne byttepreferanser. I disse undersøkelsene ble det også samlet inn omfattende informasjon om oseanografiske forhold ved bruk av utstyr som måler ledningsevne, temperatur og dybde (CTD). Disse opplysningene ble sammenholdt med hvalenes utbredelse og med utbredelsen av deres byttedyr. Data for andre predatorer og andre byttedyr som er nødvendige for modellene ble hentet fra litteraturen. JARPN II er et unikt og omfattende forskningsprogram som kan gi viktig kunnskap for forvaltningen av marine ressurser. Det er første gang at data for alle deler av et økosystem er blitt samlet samtidig, og der ulike fagområder samarbeider for å oppnå best mulig kunnskap til nytte for forvaltningen av fiskeriene. Noen resultater Første del av JARPN II ble utført mellom 2002 og 2007, da mange flerfaglige undersøkelser ble gjort hvert år. Totalt ble det foretatt ti tellinger langs transekter i de to kystområdene og åtte i åpent hav. Disse registreringene ble brukt til å beregne antall hvaler som er tilstede i de ulike områdene, og videre til å beregne mengden byttedyr som ble konsumert av hvalene. Det ble gjennomført ni fangstperioder i kystområdene, der 481 vågehvaler ble fanget. I åpent hav ble det gjennomført seks fangstperioder og fanget totalt
4 vågehvaler, 300 brydehvaler, 489 seihvaler og 32 spermasetthvaler. Fra hver hval ble det samlet inn 50 ulike målinger og prøver. Blant de viktigste for hovedmålsettingen i JARPN II var som nevnt kvantitative og kvalitative analyser av mageinnholdet til hvalene. Det ble foretatt ni tokt for å undersøke forekomst av byttedyr i kystområdene og ti i åpent hav. Vanligvis ble både ekkolodd og trål brukt for å studere hvilke arter som fantes og deres antall og utbredelse. Dette ble sammenholdt med data fra oseanografiske tokt, som vi forsøkte å gjøre samtidig med hvalfangsten. Samtidighet i disse studiene er viktig for å få kunnskap om hvilken føde hvalene foretrekker. Informasjon om forekomst av hvaler (biomasse), deres konsum av byttedyr og deres preferanser for ulike byttedyr ble satt inn i ulike flerbestandsmodeller for å teste dem. Av disse synes «Ecopath» med «Ecosim» å være den mest lovende modellen. Et resultat fra denne antyder at uttak av 4 % av biomassen av vågehval, seihval og brydehval kan gi Krill i en mage fra brydehval. økte fangster i de fleste fiskeriene. Dette er dog et foreløpig resultat og er her ment som et eksempel på hvilke resultater modellering av økosystemet kan gi. JARPN II ble satt i gang for å bidra til en forvaltning basert på vitenskapelige resultater. En kontinuerlig innsamling av data og prøver fra hvaler og en grundig analyse av slike, er nyttig for en fornuftig og effektiv forvaltning av marine ressurser. Dette gir også kunnskaper om biologiske og økologiske prosesser for flere arter i økosystemet. En kombinasjon av fangst, observasjoner og oseanografiske målinger gjorde det mulig å samle et stort datagrunnlag fra alle deler av økosystemet, noe som ikke tidligere har vært mulig gjennom den kommersielle fangsten. Et slikt studium over lang tid gir gode muligheter for å overvåke langsiktige variasjoner i biotiske og abiotiske faktorer, som veksling mellom ulike byttedyr, globale klimaendringer, tilstedeværelsen av predatorer etc., i det marine økosystemet. 26 Tidligere studier som kun var basert på den kommersielle fangsten av hval, ga primært kvalitative beskrivelser av hvalenes føde, noe som ikke gir tilstrekkelig innsikt i det dynamiske samspillet mellom alle de ulike artene i økosystemet. JARPN II gir både kvalitativ og kvantitativ kunnskap, noe som gjør oss i stand til å ta hensyn til Bestanden av brydehval i verden har økt de seinere årene og er nå på nærmere dyr. Foto: Institute of Cetacean Research.
5 Foto: Institute of Cetacean Research. hele økosystemet i den framtidige forvaltningen. Reduserte fiskebestander og fiskefangster skyldes antakelig delvis de ulike hvalenes konsum av fisker. Vi fant at hvalene spiser flere ulike fiskeslag som også utnyttes i kommersielt fiske. For å kunne forvalte fiskebestandene er det derfor nødvendig med fortsatte studier av hvalenes ernæring. Et interessant resultat var at den minste av disse hvalene, vågehvalen, hadde en mer variert diett enn brydehval og seihval. Når disse tre hvalene jaktet på samme byttedyr, valgte vågehvalen større fisker enn de andre. De tidligere, enkle metodene der man kun tok hensyn til én enkelt art har vist seg ikke å være gode nok for forvaltningen, derfor er det viktig å ta i bruk modeller som omfatter hele økosystemet. Imidlertid kan ikke én enkelt modell gi et fullstendig bilde av det kompliserte samspillet i det marine økosystemet, det er flere fordeler ved å bruke flere ulike modeller. I JARPN II utvikles det to forskjellige flerbestandsmodeller for åpent hav, deriblant «Ecopath» med «Ecosim», og én modell for kystsonen. Dette arbeidet kan bidra til et effektivt og økosystembasert forvaltningsregime i framtida. Kystområdene utenfor Sanriku og Kushiro er rike fiskefelter, der forholdet mellom flere fiskerier og topp-predatorer som hvaler er sentralt. En foreløpig modellering av området utenfor Sanriku Japanansjos i en mage fra brydehval, en svært viktig art for fiskeriene. viser at det kan være konkurranse mellom fiskeriene og hvalene om tobis. Forskningen rundt forholdet mellom hvaler og fiskerier på Japans rikeste fiskefelt er svært spennende og byr på mange utfordringer. Internasjonal evaluering av resultatene Resultatene fra de detaljerte analysene av næringsøkologi og modellering av økosystemet, samt resultater fra de to andre hovedmålsettingene med JARPN II, ble presentert på Expert Workshop to Review the JARPN II Programme (Januar 2009), organisert av Vitenskapskomiteen i IWC. Dette ga IWC mulighet til å vurdere dataene og resultatene fra de første seks årene. Arbeidsmøtets konklusjon om studiene av hvalenes fødekonsum og preferanser for byttedyr var at det verdsatte «den store innsatsen som var blitt gjort og den generelt høye kvaliteten på datainnsamlingen, dataene fra denne og kunnskapen som var oppnådd. Programmet var generelt godt koordinert blant et stort antall fartøyer og metoder, og de flerfaglige dataene som ble samlet inn samtidig var gode. Innsatsen har resultert i et verdifullt datasett med et stort potensial for videre analyser over et bredt utvalg av problemstillinger, også utover JARPN IIs opprinnelige formål.» 27
6 Arbeidsmøtet identifiserte noen områder hvor mer arbeid er nødvendig og ga flere forslag og anbefalinger slik at vi kan forbedre arbeidet vårt. I forhold til modelleringene våre konkluderte møtet at «modellene er så langt ikke tilstrekkelig utviklet til at de kan brukes til å trekke generelle konklusjoner, og de kan ennå ikke brukes som et pålitelig verktøy i forvaltningen. Likevel representerer de et omfattende og godt arbeid, og er en oppmuntrende start på en nødvendig prosess for å sammenstille alle dataene fra forskningsprogrammet.» Arbeidsmøtet så flere områder som krever videre arbeid og ga anbefalinger for videre analyser. Vi konkluderer med at JARPN II har vært et utfordrende, flerfaglig program, som har hatt en vellykket første periode på seks år. Vi vil forbedre analysene og ta hensyn til forslagene som kom fra IWCs arbeidsmøte. Dermed håper vi å oppnå en bedre forståelse for hvalenes næringsøkologi og bedre modeller for økosystemet i det nordvestlige Stillehavet i den neste perioden for JARPN II. Dette vil kunne gi en god og økosystembasert forvaltningspolitikk i framtida. Litteratur: Government of Japan Research plan for cetacean studies in the western North Pacific under special permit (JARPN II). Paper SC/54/O2 presented to the IWC Scientific Committee, May 2002 (upublisert). 115 sider. (Tilgjengelig fra IWC-sekretariatet.) International Whaling Commission The Report of the Expert Workshop to review the ongoing JARPN II Programme. Paper SC/61/Rep1 presented to the IWC Scientific Committee, June 2009 (upublisert). 57 sider. (Tilgjengelig fra IWCsekretariatet.) Pastene, L.A., Hatanaka, H., Fujise, Y., Kanda, N., Murase, H., Tamura, T., Miyashita, T. & Kato, H The Japanese Whale Research Program under Special Permit in the western North Pacific Phase-II (JARPN II): origin, objectives and research progress made in the period , including scientific considerations for the next research period. Paper SC/J09/JR1 presented to the IWC Scientific Committee Expert Workshop to Review the JARPN II Programme, January 2009, Yokohama, Japan (upublisert). 73 sider. (Tilgjengelig fra IWC-sekretariatet.) Forfatterne: Luis A. Pastene, Ph D, Director of the Research Division. E-post: pastene@cetacean.jp Yoshihiro Fujise, Ph D, Director. E-post: fujise@cetacean.jp Hiroshi Hatanaka, Ph D, Scientific Advicer. E-post: hatanaka@cetacean.jp Adresse: Institute of Cetacean Research, Toyomi-cho 4-5 Chuo-ku, Tokyo , Japan. 28
Hva skjedde med vågehvalen
Hva skjedde med vågehvalen i Antarktis? Yoshihiro Fujise, Hiroshi Hatanaka og Seiji Ohsumi Jakten på de store bardehvalene i antarktiske farvann startet på begynnelsen av 1900-tallet og reduserte bestandene
DetaljerHvor allsidig er bardehvalenes kosthold?
16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av
DetaljerRomlig fordeling av hval i Barentshavet
Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår
DetaljerFlerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?
Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning
DetaljerFaglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
DetaljerVågehvalens beitevaner i våre økosystemer
Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer Tore Haug og Ulf Lindstrøm Vågehvalen er et stort pattedyr selv om den er vår minste bardehval. Et stort, varmblodig dyr som lever i et kaldt hav trenger mye mat,
Detaljerl 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER
l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den nasjonale, marine, forvaltningsrelaterte ressursforskningen samlet i ett institutt. Det skjedde ved at Fiskeriforsknings
DetaljerHvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker
Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk
DetaljerKlappmyss i Norskehavet
Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss
DetaljerKunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking
Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking
DetaljerMakrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
DetaljerRomlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerMette Skern-Mauritzen
Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006
DetaljerForvaltningsplan for raudåte
Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET, TROMSØ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, TROMSØ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den nasjonale, marine, forvaltningsrelaterte ressursforskningen
DetaljerUtfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.
Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir
DetaljerMakrellforskning og makrellbestanden
Makrellforskning og makrellbestanden Leif Nøttestad Seniorforsker og bestandsansvarlig Havforskningsinstituttet Årsmøte i Austevoll Fiskarlag 20. mai 2014 Makrellbestanden er den kommersielt mest verdifulle
DetaljerSiste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016
Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2016 Leif Nøttestad Bestandsansvarlig for nordøstatlantisk makrell Hovedformål Mengdemåle makrellbestanden
DetaljerStatistikk og havressurser
Statistikk og havressurser STK2120-16. april 2012 Geir Storvik April 16, 2012 Fiskeri i Norge Norges havområder er mer enn seks ganger større enn våre landområder, og har noen av verdens rikeste fiskebanker.
DetaljerBlåkveite. Innholdsfortegnelse
Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen
DetaljerStatistikk og havressurser
Statistikk og havressurser STK2120-16. april 2012 Geir Storvik April 16, 2012 Fiskeri i Norge Norges havområder er mer enn seks ganger større enn våre landområder, og har noen av verdens rikeste fiskebanker.
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerFørst av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som
Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg
Detaljer-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008
WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
DetaljerSjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerDATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING?
DATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING? Hanne Digre, Forskningssjef SINTEF Fiskeri og havbruk Pelagisk Arena, 31. August 2016 Name Place Month 2016 Innhold Innledning Utfordringer Muligheter Relevant
DetaljerSteinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden
Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte
DetaljerHandlingsplan mot mink. Johan Danielsen
Handlingsplan mot mink Johan Danielsen Mink (Neovison vison) Innført til Norge for pelsdyravl på 1920-tallet Ville bestander av mink i norsk natur fra 1930-tallet I dag er arten etablert i hele Norge med
DetaljerSiste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker
Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker Makrell-økosystemtokt 1.-31. juli 2016 Hovedmålsettinger Mengdemåling av makrell ved bruk av standarisert
DetaljerBiomasse av planteplankton i Norskehavet
Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton
DetaljerSjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene
DetaljerRåd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i 2013 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 2013 Espen Johnsen M/S Eros 13. mai 2013 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt
DetaljerBiomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet
Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerBærekraftig bruk av kystsonen
Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling
DetaljerDe pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet
De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet
DetaljerArtssammensetning dyreplankton i Nordsjøen
Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
Detaljer«Marine ressurser i 2049»
Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine
DetaljerRÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017
RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Kjetil Gramstad Deres ref: 17/6664 Vår ref: 2017/745 Arkivnr: 323 Løpenr: 11016/2017 Bergen 19.05.2017 RÅD - BESTANDER
DetaljerØkosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning
Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig
DetaljerBruk av data fra fiskeflåten til ressursforvaltning
Bruk av data fra fiskeflåten til ressursforvaltning Karl-Johan Reite, SINTEF Fiskeri og havbruk Innhold Utfordringer med dagens metoder Mulighetene Veien videre Utfordringene med dagens metoder: Få fartøy
DetaljerFiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. "Michael Sars" FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet
Bi bl. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT FARTØY: TIDSROM: "Michael Sars" 10/6-5/7 r 1987 6/7-23/7 r 1987 Båtkontoret Havforskningsinstituttet FORMAL: UndersØkelser
DetaljerHelgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet
Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer
DetaljerMareano-data som grunnlag for havforvaltning
Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest
DetaljerMAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010
MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen
DetaljerAdaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser
Seminar: Forskning, overvåking og kartlegging i forbindelse med økosystembasert havforvaltning, Oslo 28-29.01 2015 Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser Per Fauchald Hva er
DetaljerFiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene
Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under
DetaljerAnbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.
KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende
Detaljer1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning
1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning
DetaljerHavet som spiskammer bærekraftige valg
Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100
DetaljerFremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak
Fremmede arter: Stillehavsøsters Kartlegging, økologisk effekt og tiltak Stillehavsøsters Introdusert art (første observasjoner i Norge 2003) I dag; tilstede langs hele kysten av Skagerrak Kjønnsmoden
Detaljer3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013
P 3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 I 2013 fisket norske fartøy totalt 30 446 tonn tobis, jf tabell 1. Svenske fartøy, som i henhold til bilateral avtale disponerte en kvote på
DetaljerVannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet
DetaljerImiddelalderen var landbruksområdene
Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir
DetaljerOvervåkingsgruppens statusrappporter
Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare
DetaljerRåd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen April-mai Espen Johnsen M/S Eros. mai Havforskningsinstituttet - - Bakgrunn På tross av en vitenskaplig aksept for at det finnes separerte bestander
DetaljerHvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?
Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon
Detaljer~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..
s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl
DetaljerNORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?
Forslag til kronikk: Johannes Hamre Pensjonert havforsker NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Energi i form av varme fra solen er grunnlaget for all biologisk vekst på
DetaljerMAREANO-data som verdiøkende aktiviteter
MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende
DetaljerFiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene
DetaljerSMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 STEINAR WIKAN Den gang det var stor fangst Foto: S. Wikan RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 Av Steinar
DetaljerHva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen
Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig
DetaljerVedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR
Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både
DetaljerInternasjonale mål for biologisk mangfold
Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
DetaljerRAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET
RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET 31.08.2007 Av: Erik Olsen, Toktleder G.O. Sars Denne rapporten gir en gjennomgang av status og foreløpige resultater fra det felles
DetaljerSt.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)
St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,
DetaljerMAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006
MAREANO-biomangfold Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså Foreløpige resultater fra 2006 Hvor, hva og hvordan materialet er samlet inn Resultater fra videoundersøkelsene Effekter av fiskeri på økosystemet Eksempler
DetaljerGodt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa
Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa v/ Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Foto: Aslak Kristiansen 1 Godt vannmiljø En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Status for norske fiskerier
DetaljerRåd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i 12 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 12 Espen Johnsen M/S Brennholm 12. mai 12 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt
DetaljerEr havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?
Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Ole Arve Misund, Havforskningsinstituttet (Foredrag på konferansen "Fisk for alle penga", Institutt for journalistikk, Fredrikstad, 13.11.2000) En
DetaljerHval i sikte! Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 280 kr 60,
Hval i sikte! 2 2010 Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 280 kr 60, Redaksjon Ansvarlig redaktør: Karen Marie Christensen Foto: Adnan Icagic, Tromsø Museum Universitetsmuseet
DetaljerSJØPATTEDYR - FLERBESTANDSMODELLER
HAVFORSKNNGSNSTTUTTET RAPPORT FRA SENTER FOR MARNE RESSURSER NR. S 1993 SSN 0804-2136. Øyvind Ulltang: SJØPATTEDYR - FLERBESTANDSMODELLER (Sluttrapport NFFR-prosjekt nr. 4001 701.248) HAVFORSKNNGSNSTTUTTET
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen
Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Norskehavet
Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerBestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet
Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi nvg-sild Kvotenedgang for nvg-silda
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER
IT XXXVIII-91 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: OMRÅDE: FORMÅL: PERSONELL: "Johan Hjort" Bodø, 8. august 1991 Harstad, 14. august Tromsø,
DetaljerFORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD
SAK 24/2016 FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår et forbud mot å fiske sild med not i Sognefjorden og i Nordfjord øst for 5 N30 Ø. 2 BAKGRUNN Lokale
DetaljerForeløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår
DetaljerArtssammensetning planteplankton i Barentshavet
Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerBærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN
Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende
DetaljerSak 2/2009 REGULERING AV FANGST AV HVAL I SAMMENDRAG AV FORSLAG
Sak 2/2009 REGULERING AV FANGST AV HVAL I 2009 1. SAMMENDRAG AV FORSLAG Fiskeridirektøren foreslår at fangst av vågehval reguleres som fri fangst innenfor områdekvotene og totalkvoten for 2009. Det tilrås
DetaljerRegulering av kongekrabben. Fisken & vi Hasvik, mars 2017 Jon-Erik Henriksen
Regulering av kongekrabben Fisken & vi Hasvik, 7.-8. mars 2017 Jon-Erik Henriksen www.fiskarlaget.no En fremstilling av sentrale utviklingstrekk Kongekrabbens inntreden i norske farvann Forvaltning øst
DetaljerTilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet
Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri
DetaljerArven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet
Prosjektleder UiT Paul Wassmann, UiT, styreleder Tor Eldevik, UiB, leder arbeidsgruppen Marit Reigstad, UiT, sekretær Arven etter Nansen Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Grensesprengende
DetaljerKjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.
Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter
DetaljerForvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009
Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere
DetaljerArtssammensetning planteplankton i Barentshavet
Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton
DetaljerNotat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002
Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 22 Tilleggsrapport for 21 til NINA oppdragsmelding 677 Utredning av konsekvenser for marine dykkender og laksesmolt ved masseuttak i munningen av Verdalselva. Tillegget
DetaljerSauebeiting reduserer bestanden av vånd i Solvær
1 Sauebeiting reduserer bestanden av vånd i Solvær Rapport fra befaringer gjort i august 2012 Karl Frafjord Tromsø Museum, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø e-post: karl.frafjord@uit.no Sammendrag Bestanden
DetaljerBunndyr i Barentshavet
Bunndyr i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Bunndyr i Barentshavet Publisert 20.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De største mengdene bunndyr i Barentshavet
DetaljerFisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.
Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Kartet under viser sattelittsporing og elektronisk fangstdagbokdata fra fiskefartøy i områdene rundt Svalbard de siste 3 årene. Fiske etter torsk, hyse og
DetaljerFiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk
Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Ved Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Sjømatnæringens andel av norsk eksport 2008 Metaller unntatt jern og stål 5,31 % Andre 20.79 % Jern og stål 1,94 %
DetaljerFaktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen
Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap
Detaljer