Hva skjedde med vågehvalen
|
|
- Christopher Martinsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva skjedde med vågehvalen i Antarktis? Yoshihiro Fujise, Hiroshi Hatanaka og Seiji Ohsumi Jakten på de store bardehvalene i antarktiske farvann startet på begynnelsen av 1900-tallet og reduserte bestandene sterkt. Vågehvalen ble mindre utsatt for fangst og fikk kanskje en fordel da de større konkurrentene forsvant? Det japanske forskningsprogrammet JARPA har studert endringer i det marine økosystemet i Antarktis. Forekomsten av antarktisk vågehval i Antarktis har forandret seg mye de seinere årene. Det samme gjelder for artens biologi. Siden slutten av tallet har Vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangskommisjonen (IWC) brukt mye tid på å diskutere mulige årsaker til disse endringene. Siden det var stor usikkerhet omkring beregningene av flere biologiske parametere (for eksempel dødelighet), var det på den tida ikke enighet om hvilke data som var nødvendige for å forvalte bestanden. Dette gjorde det vanskelig å sette fangstkvoter, og var den viktigste grunnen til moratoriet (midlertidig stans) fra IWC for all kommersiell hvalfangst i Regjeringen i Japan startet derfor et forskningsprogram i Antarktis i den sørlige sommeren 1987/88, basert på Artikkel VIII i den internasjonale konvensjonen som regulerer fangst av hval. Den viktigste målsettingen med dette programmet var å få kunnskap om de biologiske faktorene som er nødvendige for å forvalte antarktisk vågehval. En annen målsetting var å studere hvalenes rolle i det antarktiske økosystemet. I 1994 startet vi også studier av betydningen av miljøendringer for hvalene, og i 1995 begynte vi å studere bestandsstruktur hos antarktisk vågehval. Dette forskningsprogrammet kalles for JARPA «Japanese Whale Research Program under Special Permit in the Antarctic». JARPA-programmet gikk over 18 år fram til sesongen 2004/05 og omfattet mange ulike typer forskningsprosjekter. Det ble funnet flere tegn til både kvalitative og kvantitative endringer i bestanden av antarktisk vågehval. Her skal vi oppsummere noen av disse endringene, og se på mulige utviklingstendenser i framtida. Det første vi gjorde var å studere den historiske hvalfangsten i Antarktis, der kommersiell hvalfangst startet i I begynnelsen var blåhvalen det viktigste fangstmålet, fordi den i kraft av sin størrelse hadde stor verdi, og dessuten knølhvalen, fordi den er en langsom svømmer og dermed lett å fange. Etter hvert som bestandene av disse to artene ble redusert, ble fangsten gradvis dreid over på finnhval, seihval og antarktisk vågehval. Merk at antarktisk vågehval er en egen art som lever på den sørlige halvkule. I denne artikkelen brukes forkortelsen «vågehval» for enkelhets skyld. Historisk hvalfangst i Antarktis Fra den første fangstsesongen 1904/05 og til sesongen 1913/14 var den langsomme knølhvalen det viktigste 29
2 målet for fangsten. I 1910/11 ble mer enn knølhvaler tatt, men fra 1913, da blåhval og finnhval ble de viktigste målene, ble fangsten av knølhval gradvis redusert. Flest dyr ble fanget i sesongen 1936/37, da knølhvaler ble tatt. Totalt ble det fanget hvaler i alle disse årene, med et årlig gjennomsnitt på dyr. Dette utgjorde en total biomasse på tonn i sesongen med størst fangst og gjennomsnittlig tonn per år (vi brukte en gjennomsnittsvekt på 31 tonn for knølhval i disse beregningene). Knølhvalen ble fredet i Av blåhvaler ble det fanget over ett tusen dyr i sesongen 1911/12. I 1928/29 var fangsten på over ti tusen dyr, mens det i rekordsesongen 1930/31 ble tatt hele blåhvaler. Årlige fangster i størrelsesorden titusener fortsatte til 1940, men var mindre i krigsårene. Da fangsten begynte igjen etter andre verdenskrig, ble det først fanget blåhvaler i sesongen 1946/47. Deretter avtok fangsten raskt. Total fangst i alle disse årene var blåhvaler. Dette utgjorde tonn biomasse i rekordsesongen og gjennomsnittlig tonn årlig (beregnet ut fra en gjennomsnittlig vekt på 100 tonn for blåhval). Blåhvalen ble fredet i I sesongen 1929/30 ble det fanget over finnhvaler, mens fangsten i 1937/38 var på over dyr og overgikk dermed fangsten av blåhval. Fra denne sesongen ble finnhvalen hovedmålet for hvalfangsten. Også for finnhval var det en midlertidig reduksjon i fangsten i krigsårene, men deretter økte den igjen. Årlig ble det fanget flere titusen finnhvaler fram til Rekordsesongen var 1960/61 med dyr. Den totale fangsten for alle år ble beregnet til dyr. Dette utgjorde tonn i rekordsesongen og gjennomsnittlig tonn årlig (beregnet etter en gjennomsnittlig vekt på 55 tonn for finnhval). Finnhvalen ble fredet i Seihvaler er registrert i fangsten allerede i 1905/06, men ble ikke fanget i større skala før fra Etter det økte den årlige fangsten til en topp på dyr i 1964/65, men avtok deretter raskt. Fram til 1978 ble det fanget totalt seihvaler, med et årlig gjennomsnitt på dyr. Dette utgjorde tonn i rekordsesongen og et årlig gjennomsnitt på tonn (beregnet etter en gjennomsnittlig vekt på 19,5 tonn for seihval). 30 Fangst av antarktisk vågehval ble først registrert i sesongen 1951/52, men begynte ikke i større skala før i Mellom 1972 og 1987 ble det fanget ca hvaler årlig, deretter ble kommersiell fangst foreløpig innstilt. Siden da og fram til 2005 ble det årlig fanget rundt 440 dyr i en spesiell forskningsfangst med tillatelse fra den japanske regjeringen. Størst var fangsten i 1976/77 da dyr ble tatt. Den totale fangsten i alle år fram til 1987 var på vågehvaler, gjennomsnittlig Fangst av bardehvaler i antarktiske farvann siden Illustrasjon: Institute of Cetacean Research.
3 Foto: Institute of Cetacean Research. Illustrasjon: Institute of Cetacean Research dyr per år (dersom forskningsfangsten blir regnet med var den totale fangsten dyr, med dyr per år). Dette utgjorde tonn totalt, med et årlig gjennomsnitt på tonn og et maksimum på tonn i sesongen med størst fangst. Vi har beregnet at fram til 1970 ble to millioner tonn hvaler høstet i Antarktis, og at de spiste tonn krill daglig, dersom vi antar at hvalene trenger å spise 3 % av kroppsvekta daglig. Det meste av denne mengden krill ble altså «frigjort» når hvalene ble fjernet fra økosystemet. Dersom vi antar at blåhvalene, finnhvalene, knølhvalene og de andre hvalene oppholder seg i antarktiske farvann hundre dager i året, ble så mye som tre millioner tonn krill «frigjort» hvert år som følge av hvalfangsten. Endringer i forekomst og biologi Alder ved kjønnsmodning er en viktig faktor i forvaltningen av hvaler. Alderen til bardehvaler blir vanligvis beregnet ved å telle vekstlag i den såkalte «ørepluggen» (en vokslignende plugg som stopper til øregangen), der tidspunktet for kjønnsmodning kan avleses som en overgangssone i vekstlagene. Alderen for kjønnsmodning hos finnhval var betydelig lavere i enn i årsklassen, en slik synkende tendens ble funnet helt til Hos vågehvalen En flokk antarktisk vågehval. begynte kjønnsmodningen å inntreffe ved yngre alder allerede før fangst i større skala startet i 1971, og kanskje så tidlig som hos årsklassen. En betydelig nedgang ble funnet mellom 1950 og De seinere års tendens som funnet i forskningsfangsten i JARPA, viser en utflating av kurven. Denne utflatingen begynte allerede i 1960-årene og varte til Hos Alder ved kjønnsmodning for antarktisk vågehval i perioden hunner fortsatte imidlertid nedgangen igjen etter 1990-årsklassen. 31
4 Drektighetsrate er en annen viktig faktor i forvaltningen av hvaler. Både blåhval, finnhval og knølhval hadde økt rate fra 1930-årene, slik at blåhvalens og knølhvalens rate økte fram til 1960 og finnhvalens til Dog var det store svingninger i denne utviklingen. Vågehvalen formerer seg antakelig hvert år, og drektighetsraten i Antarktis har vært konstant høy (over 90 %) siden 1970-årene. Disse beregningene er basert på dyr fanga i de antarktiske områdene, hvor vågehvalen fordeler seg ulikt etter kjønn og reproduktiv status, noe som kan påvirke resultatene. Vekstkurver gjør det mulig å studere endringer i vekst og næringstilgang med alder for hvalene. Ulike tidsperioder kan sammenlignes (her tiårsperioder), og hos vågehval økte vekstraten fra perioden til perioden I den siste perioden vokste dyrene seg større og ble kjønnsmodne i yngre alder. Analyser av JARPAmaterialet viser at vekstraten ble redusert i 1990-årene sammenlignet med 1980-årene. Våre resultater viste at rekrutteringen til bestanden av antarktisk vågehval økte i perioden Deretter avtok rekrutteringen fram til rundt 1980, men siden har denne nedgangen stanset opp. Årsakene til dette blir ofte diskutert av Vitenskapskomiteen i IWC. Det er kjent at konsentrasjonen av kvikksølv i leveren øker med alder hos marine pattedyr, også hos hvaler. Dette var ikke tilfelle for vågehval, der vi fant at nivået av kvikksølv heller ble redusert fra tiårsalderen. Siden kvikksølvnivået i miljøet ellers ikke har endret seg vesentlig, er det vanskelig å Mulige endringer i forekomst og utbredelse av fire bardehvaler i Antarktis. a) ved starten på hvalfangsten i 1904, b) 1980-årene da kommersiell hvalfangst ble avslutta, c) i dag. 32 Illustrasjon: Institute of Cetacean Research.
5 forklare slike variasjoner, men de kan ha sammenheng med næringsforholda. Analyser av data fra den kommersielle hvalfangsten fra og data fra forskningsfangsten i JARPA fra antyder at vågehvalene har fått et tynnere spekklag etter Dataene fra JARPA antyder også en nedgang i vågehvalens mageinnhold (i vekt) gjennom studieperioden. I de seinere årene har det vært en økning i flere bestander av store bardehvaler. Våre observasjoner viser et økt antall knølhvaler og finnhvaler i de antarktiske studieområdene. De siste årene har biomassen av disse to hvalene blitt større enn biomassen av vågehval. Særlig i ett område der det før var mange vågehvaler, har knølhvalen ekspandert. Vi har observert mange vågehvaler sør for 60 sørlig breddegrad de seinere årene, og det kan se ut som om de der blir presset inn i pakkisen. Tidligere, før 1990-årene, ble knølhval og finnhval kun sett i åpent farvann, mens de nå har utvidet sine områder slik at de overlapper med vågehvalen. Dette kan ha ført til en redusert utbredelse av vågehval. Når utbredelsen av flere arter overlapper kan man anta at de konkurrer om føden, særlig om hovedføden krill. Dette gjelder spesielt i et såpass enkelt økosystem som havet i Antarktis. Hva skjedde med bestanden av antarktisk vågehval? Våre resultater over kan oppsummeres som følger. Fra 1940 til 1970 skjedde det endringer i form av: 1) økt rekruttering, 2) raskere vekstrate, 3) redusert alder ved kjønnsmodning, og 4) økt inntak av kvikksølv. Fra 1970 til 1980 er bildet et annet, med: 1) redusert rekruttering, 2) stabil alder for kjønnsmodning, og 3) et jevnt nivå på inntaket av kvikksølv. Endringene siden 1980 er: 1) nedgang i vekstraten, 2) nedgang i spekktykkelsen (fram til i dag), 3) mindre mageinnhold (fra siste halvdel av 1980-tallet til i dag), og 4) nedgang i inntaket av kvikksølv. Endringene i forekomst og biologi hos de antarktiske hvalene kan forklares på flere måter. Før den kommersielle hvalfangsten startet i 1904, dominerte de største bardehvalene; blåhval, finnhval og knølhval. For vågehvalen ble næringsforholdene bedre seinest fra 1940, antakelig fordi de tre største artene da var så godt som borte. Dette førte til økt vekstrate hos vågehvalen, som nådde voksen og kjønnsmoden størrelse i yngre alder. Dermed økte formeringskapasiteten, noe som ga en økning i bestanden. Redusert alder ved kjønnsmodning og økt andel drektige hunner ble også funnet hos de andre bardehvalene, noe som tyder på bedre næringsforhold for alle arter. Dette skyldes deres svært reduserte bestander slik at det ble mer mat til hvert enkelt individ. De store bardehvalene konsumerer enorme mengder krill i de antarktiske havene. Fra rundt 1970 ble antakelig mengden føde (krill) mer begrenset for vågehvalen. På denne tida ble vekstraten mindre og tendensen mot en stadig yngre kjønnsmodning avtok. Rundt 1980 stanset denne utviklingen helt. Det ser ut til at vekstraten hos årsklassene fra 1990-tallet var lavere enn tilsvarende på 1980-tallet. De antatte endringer i næringsforhold kunne også gjenfinnes i mindre spekktykkelse, som viste en konstant reduksjon siden Antall knølhval og finnhval som vandret til antarktiske farvann økte fra 1990, noe som tyder på at disse bestandene er i økning. Dette fører til økt konkurranse om føden, og i denne konkurransen er vågehvalen den minste og svakeste part. Andre faktorer som klimaendringer, kan også ha bidratt til endringer i næringsforholda. Det rapporteres at iskappen rundt Antarktis smelter, og det er rapportert nedgang i bestander av pingviner som hekker på is. I de to områdene som våre studier omfatter, er ennå ikke en tilsvarende reduksjon i ismengden registrert. Analyser av data samlet ved hjelp av satellitter og oseanografiske data fra JARPA har ikke påvist noen endringer i det marine miljøet, selv om man har registrert årlige variasjoner som følge av El Nino og La Nina (to store vær- og havstrømfenomener på den sørlige halvkule). Det er mest sannsynlig at næringsforholdene for den 33
6 antarktiske vågehvalen har endret seg som følge av konkurranse med andre hvaler. Dette kan tyde på en forandring i bæreevnen til det marine økosystemet. For å få til en god og bærekraftig forvaltning og utnyttelse av den antarktiske vågehvalen, er det et stort behov for systematisk innsamling av kunnskap om forekomst og biologi for alle de store hvalene. Dessuten er det behov for bedre kunnskap om deres levesteder og om miljøforandringer. Slike data blir nå samlet inn i et nytt japansk forskningsprogram, JARPA II, som startet i Dette programmet vil bidra til økt forståelse av årsakene til de pågående endringene i det antarktiske økosystemet. 34 Litteratur: Butterworth, D.S., Punt, A.E., Geromont, H.F., Kato, H. & Fujise, Y Inferences on the dynamics of Southern Hemisphere minke whales from ADAPT analyses of catch-at-age information. J. Cetacean Res. Manage. 1: Fujise, Y., Honda, K., Yamamoto, Y., Kato, H., Zenitani, R. & Tatsukawa, R Changes of hepatic mercury accumulations of Southern minke whales in past fifteen years. Paper SC/M97/20 presented to the IWC Intersessional Working Group to Review Data and Results from Special Permit Research on Minke whales in the Antarctic, mai (Upublisert.) 16 sider. Government of Japan Plan for the Second Phase of the Japanese Whale Research Program under Special Permit in the Antarctic (JARPA II) -Monitoring of the Antarctic Ecosystem and Development of New Management Objectives for Whale Resources Paper SC/57/O1 presented to the IWC Scientific Committee, mai sider. (Upublisert, tilgjengelig fra IWCsekretariatet.) Kato, H Density dependent changes in growth parameters of southern minke whale. Sci. Rep. Whales Res. Inst. 38: Konishi, K. & Tamura, T Yearly trend of blubber thickness in the Antarctic minke whale Balaenoptera bonaerensis in Areas IV and V. Paper JA/J05/PJR9 presented to the JARPA Review meeting, januar Zenitani, R. & Kato, H., Long-term trend of age at sexual maturity of Antarctic minke whales by counting transition phase in earplugs. Paper JA/J05/PJR7 presented to the JARPA Review meeting, januar Forfatterne: Yoshihiro Fujise, Ph D, Director. E-post: fujise@cetacean.jp Hiroshi Hatanaka, Ph D, Scientific Advicer. E-post: hatanaka@cetacean.jp Seiji Ohsumi, Ph D, Scientific Advicer. E-post: ohsumi@cetacean.jp Adresse: Institute of Cetacean Research, Toyomi-cho 4 5 Chuo-ku, Tokyo , Japan. Finnhvalen jaktes ikke på i dag. Foto: Institute of Cetacean Research.
7 Blåhval. Foto: George McCallum. 35
JARPN II flerfaglig forskning i det. i det nordvestlige Stillehavet
JARPN II flerfaglig forskning i det nordvestlige Stillehavet Luis A. Pastene, Yoshihiro Fujise og Hiroshi Hatanaka Foto: Institute of Cetacean Research. Japan er omgitt av hav på alle kanter og havets
DetaljerRomlig fordeling av hval i Barentshavet
Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår
DetaljerHvor allsidig er bardehvalenes kosthold?
16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av
DetaljerVågehvalens beitevaner i våre økosystemer
Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer Tore Haug og Ulf Lindstrøm Vågehvalen er et stort pattedyr selv om den er vår minste bardehval. Et stort, varmblodig dyr som lever i et kaldt hav trenger mye mat,
DetaljerMakrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
DetaljerHva kan et register over vågehvalens DNA fortelle om atferd og biologi?
Hva kan et register over vågehvalens DNA fortelle om atferd og biologi? Hans Julius Skaug, Tore Haug og Nils Øien DNA-registeret for vågehval inneholder data fra alle de ca. 7000 individene som er tatt
DetaljerKlappmyss i Norskehavet
Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss
DetaljerMette Skern-Mauritzen
Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006
DetaljerRomlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerRåd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i 2013 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 2013 Espen Johnsen M/S Eros 13. mai 2013 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
DetaljerHval i sikte! Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 280 kr 60,
Hval i sikte! 2 2010 Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 280 kr 60, Redaksjon Ansvarlig redaktør: Karen Marie Christensen Foto: Adnan Icagic, Tromsø Museum Universitetsmuseet
DetaljerSjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.
Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som
DetaljerBlåkveite. Innholdsfortegnelse
Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerVedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR
Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både
DetaljerFangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå
FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn
DetaljerHvalfangst, bærekraft og. utnyttelse av råstoff. Marin Samhandlingsarena Ålesund, 24 oktober2017 Ole Mindor Myklebust
Hvalfangst, bærekraft og utnyttelse av råstoff Marin Samhandlingsarena Ålesund, 24 oktober2017 Ole Mindor Myklebust Agenda Norsk Hvalfangsttradisjon Bærekraftig forvaltning Fangstutvikling Kato Utnyttelse
DetaljerRåd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i 12 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 12 Espen Johnsen M/S Brennholm 12. mai 12 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt
DetaljerKnølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet
Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet Nils Øien Om lag 1000 1500 knølhvaler beiter i Barentshavet og Norskehavet om sommeren. Vandringer på 8 000 km til yngleområdene i Karibia er kjent.
DetaljerForvaltningsplan for raudåte
Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i
DetaljerAnbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.
KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerSjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene
DetaljerVurdering av minstemål på sei og høstingspotensial
1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann
DetaljerFORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER
FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER ARNE BJØRGE Sjøpattedyrseksjonen, Havforskningsinstituttet, ARNE BJØRGE arne.bjoerge@imr.no To arter betegnes med et fellesnavn som kystsel: Steinkobbe Havert
DetaljerELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA STEINAR WIKAN
ELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA 2001-2002 STEINAR WIKAN 1 Registrering av trekkelg over Pasvikelva vinteren 2001/2002 er utført på oppdrag fra Sør-Varanger kommune. Dette rapporten viser resultatene
DetaljerPrøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005
Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen
DetaljerFaglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
DetaljerDen produktiv elgstammen
Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi
DetaljerGlommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen
Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,
DetaljerForvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.
Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert
DetaljerHummerfisket 2014 - arbeidsrapport
Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Dette er en arbeidsrapport til alle de som bidrar med hummerdagbok. Fjorårets hummerfiske var det syvende året etter at nye reguleringer ble innført i 2008. I 2014 gikk
DetaljerRegion Vest Nordmarka, Asker og Bærum
Antall felte elg Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 1.1 Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerSETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no
SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4
DetaljerInnlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag
Innlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag Arnfinn Langeland 44 :9 1» NORSK INSTITUTTFOR NATURFORSKNING Inniandsrøye og sjørøye i Aunvatna, Nord-Trøndelag Arnfinn Langeland NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING
Detaljer1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning
1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006
Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 26 Laksesmolt med tydelige svarte tegninger på finnene Trondheim 9.3.27 Anders Lamberg Håvard Wibe og Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS 1 Bakgrunn
DetaljerDe pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet
De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet
DetaljerMulige effekter av tarehøsting på sjøfugl
Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Svein Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Åpent møte om tarehøsting 19 september 2013 Case fokus sei, tareskog og toppskarv Studier av toppskarvenes
DetaljerDrikkevannskvalitet i perioden
Drikkevannskvalitet i perioden 2004-2007 Av Liliane Myrstad og Truls Krogh Liliane Myrstad er overingeniør og Truls Krogh avdelingsdirektør begge ansatt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Sammendrag Gjennom
DetaljerForvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008
St. meld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 Regjeringen har bevisst bygget opp bestanden gjennom en årrekke en beskatningsgrad på inntil 20 prosent
DetaljerSel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Sel i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/sel-i-arktis1/ Side 1 / 6 Sel i Arktis Publisert 11.05.2017 av Norsk Polarinstitutt I Barentshavet samt på Svalbard
DetaljerEr klimakrisen avlyst??
Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt
DetaljerBouvetøya. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Bouvetøya Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/antarktis/bouvetoya/ Side 1 / 6 Bouvetøya Publisert 12.05.2017 av Norsk Polarinstitutt Bouvetøya er en norsk øy i det sørlige
DetaljerForeløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår
DetaljerBærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)
DetaljerBestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet
Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi nvg-sild Kvotenedgang for nvg-silda
DetaljerRÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017
RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Kjetil Gramstad Deres ref: 17/6664 Vår ref: 2017/745 Arkivnr: 323 Løpenr: 11016/2017 Bergen 19.05.2017 RÅD - BESTANDER
Detaljer1. Øvre Romerike Elgregion ØRE
1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion
DetaljerNOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004
NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng
DetaljerStatus og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det
Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Det skal satses på havbruk, men 1 STATUS NORSK HAVRBRUK Ingen vekst, superprofitt og på vei inn i
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerBiomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet
Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerKlima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8
Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen
Detaljer-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008
WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
Detaljerrløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås
Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua Mindre hjortelus høsten 2007 enn høsten h 2006
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag
LIVSKVALITET Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 0 0 0 04 05 06 tendens Antall brukere 5 58 70 7 0 08 + Median oppholdsdøgn Fordeling kjønn og alder 0 0 0 04 05 06
Detaljer1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen
Antall felte elg 1. Region Follo 1.1 Områdebeskrivelse Follo Omfatter bestandsplanområdet Follo Elgregion, som er valdene Ski Viltstell og Kråkstad Grunneierlag i Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn,
DetaljerRapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata
Smøla Kommune Bygg og forvaltning Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata Skrevet av Andreas G. Leistad Januar 2012 Presentasjon av innsamlet data fra hjortejakta frem til 2011 vist i tabellform.
DetaljerHelgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet
Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer
DetaljerMoskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Moskus Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/moskus/ Side 1 / 6 Moskus Publisert 03.04.2017 av Miljødirektoratet Moskus er en fremmed art, men truer verken økosystemer
DetaljerSMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 STEINAR WIKAN Den gang det var stor fangst Foto: S. Wikan RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 Av Steinar
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerUlykker, drap og selvmord i 150 år
Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.
DetaljerEndringer i instruksen for sett dyrregistrering. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen
Endringer i instruksen for sett dyrregistrering fra og med høsten 2018 Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen Sett dyr-overvåkingen: En bærebjelke i norsk hjorteviltforvaltning Sett
DetaljerForeløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no), Havforskningsinstituttet Bakgrunn Etter en prøvefase i 2010 innførte Fiskeri- og kystdepartementet i
DetaljerArtssammensetning dyreplankton i Nordsjøen
Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
DetaljerVariasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander
Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
Detaljer1.1 Norsk-arktisk torsk
1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av
DetaljerBestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen
Bestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen Erling J. Solberg, I. M. Rivrud, E. B. Nilsen, V. Veiberg, C. M. Rolandsen, H. Viljugrein & A. Mysterud Oppdraget Sammenstille data fra kommuner i
DetaljerMakrellforskning og makrellbestanden
Makrellforskning og makrellbestanden Leif Nøttestad Seniorforsker og bestandsansvarlig Havforskningsinstituttet Årsmøte i Austevoll Fiskarlag 20. mai 2014 Makrellbestanden er den kommersielt mest verdifulle
DetaljerVendepunktet for antall drepte i trafikken: matematisk nødvendighet eller et resultat av en ny politikk?
Denne artikel er publiceret i det elektroniske tidsskrift Artikler fra Trafikdage på Aalborg Universitet (Proceedings from the Annual Transport Conference at Aalborg University) ISSN 1603-9696 www.trafikdage.dk/artikelarkiv
DetaljerExamination paper for ( BI2033 ) ( Population Ecology/ Populasjonsøkologi )
Department of Biology Eamination paper for ( BI2033 ) ( Population Ecology/ Populasjonsøkologi ) Academic contact during eamination: Phone: 92653244 (Vidar Grøtan) 91897032 (Thor Harald Ringsby) Eamination
DetaljerNorges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis
Klima- og miljødepartementet Norges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis Svein Tore Halvorsen, Klima- og miljødepartementet Tromsø 7. mai 2018 Meld. St. 32 (2014 2015) Norske interesser og politikk
DetaljerTidspunkt for våroppblomstring
Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen
DetaljerEffekter av kongekrabben fiskesamfunn/bentiske egg. Nina Mikkelsen
Effekter av kongekrabben fiskesamfunn/bentiske egg. Nina Mikkelsen Rekrutteringsdynamikk hos pelagisk fisk (2004-2008) Årsaker til variasjon i årsklassestyrke Høy dødelighet i de tidlige livsfaser hos
DetaljerEvidence of trophic polymorphism in Lake Randsfjorden?
Evidence of trophic polymorphism in Lake Randsfjorden? Analyses of morphology, stable isotopes and mercury concentrations in Arctic charr (Salvelinus alpinus). Hva var hensikten med prosjektet? Initiativ
DetaljerBiomasse av planteplankton i Norskehavet
Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton
DetaljerDet haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket
Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Direktør Janne Sollie Direktoratet for Naturforvaltning
DetaljerHønsefugls bestandsdynamikkmed fokus på rypene
Hønsefugls bestandsdynamikkmed fokus på rypene Erlend B. Nilsen Hans Chr. Pedersen Mikkel Kvasnes Bestandsdynamikk: Studien av korttids og langtidsendringer i størrelsen og sammensetningen hos biologiske
DetaljerTemanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000
Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse
DetaljerSMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER
Detaljer3.-4.klasse Tema: Hvalfangst Forarbeid
3.-4.klasse Tema: Hvalfangst Forarbeid Kunnskapsløftet sier: Naturfag Mangfoldet i naturen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter argumentere
DetaljerNaturindeks for Norge
Naturindeks for Norge Hva, hvordan, hvorfor? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Presentasjon for DN 22..5 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk
DetaljerMiljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Miljøgifter i mose Innholdsfortegnelse 1) Arsen i mose, animasjon 2) Bly i mose, animasjon 3) Kadmium i mose, animasjon 4) Kobber i mose, animasjon 5) Krom i mose, animasjon 6) Kvikksølv i mose, animasjon
DetaljerWWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge
auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten
DetaljerForskning på norsk vårgytende sild
JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk
DetaljerGrothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt
DetaljerNy forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen
Ny forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen SEMINAR OM UTKASTREDUSERENDE TILTAK I FISKE MED REKETRÅL Fredrikstad 2. september 2016 Guldborg Søvik, Daniel Howell, Cecilie Hansen, Bjarte
DetaljerForventet pensjoneringsalder :
Forventet pensjoneringsalder : Unge uførepensjonister trekker pensjonsalderen ned AV ODDBJØRN HAGA SAMMENDRAG Vi har i denne artikkelen sett på forventet pensjoneringsalder i perioden. Etter en moderat
DetaljerTREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer
ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
Detaljer