Nr. 51/52 / desember 1975 INNHOLD

Transkript

1 Nr. 51/52 / desember 1975 INNHOLD Konjunkturtall for utlandet i desember 1975 Aktuelle konjunkturtall for Norge Utenriksregnskap for januar-oktober Foreløpige tall Utenriksregnskap for Foreløpige tall Utenrikshandelen i november og januar-november Foreløpige tall Konsumprisindeksen pr. 15. november 1975 Engrosprisindeksen pr. 15. november 1975 Skipsopplegg pr. 30. november 1975 Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget Deltakingen ved valgene Fylkestingsvalget Hver fjerde representant en kvinne Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1975 Lønnsstatistikk for losse- og lastearbeidere i 3. kvartal 1975 Folketrygdfondet. Balanse pr. 30. november 1975 Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i november 1975 Gjennomsnittsrenten for utestående lån fra forretningsbanker og sparebanker pr. 31. desember 1974 Dødsfall ved ulykker. Selvmord og drap Tørking og lagring av korn på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Avlingane i hagebruket Førebels tal Hjortejakta Foreløpige tall Omsetnad av faste eigedomar i Førebels tal Fullført grunnskoleutdanning våren 1975 Tre fjerdedeler av grunnskoleelevene fortsetter på skole direkte etter utskriving fra 9. klasse Barnevernsstatistikk 1974 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 10, 1975 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i desember 1975 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 SU 15.1 KONJUNKTURTALL FOR UTLANDET I DESEMBER 1975 På grunn av arbeidet med økonomisk utsyn over året 1975 blir det ikke skrevet noen fullstendige koniunkturoversikter i november, desember og januar. Til delvis dekning av publikums løpende informasjonsbehov gjengir en på de følgende sider tallserier som belyser konjunkturutviklingen i de siste månedene i de største vestlige industriland. Tabellene omfatter konjunkturtall for Frankrike, Italia, Japan, Sambandsstatene, Storbritannia, Sverige og Vest- Tyskland. Norske konjunkturtall blir regelmessig offentliggjort i Aktuell statistikk og Statistisk ukehefte. De seneste konjunkturtallene for utlandet tyder på at konjunkturene i Vest-Europa sett under ett ikke lenger eriklar nedgang. IVest- Tyskland har etterspørsel og produksjon pekt moderat oppover i høstmånedene, og det er mulig at en ny oppgang er innledet. I Frankrike viste etterspørsel og produksjon gjennomgående stagnasjon utover høsten, men etter rundspørringer i industrien a dome har det i løpet av de aller siste månedene funnet sted et positivt stemningsomslag. Både i Vest-Tyskland og Frankrike regner myndighetene med betydelig vekst i bruttonasjonalproduktet i 1976, men OECD vurderer utsiktene betydelig mindre optimistisk. I Storbritannia er det ikke utsikter til noe markert omslag oppover i Heller ikke i Sverige er det ennå klare tegn til omslag, men der ligger aktiviteten på et forholdsvis høyt nivå. I Sambandsstatene fortsetter konjunkturoppgangen, men ikkeisamme høye tempo som tidligereihøst. Oppgangeni Japan har hittil vært forholdsvis moderat.

3 SU 15.2 Storbritannia 1) Industriprod. Ordretilg. Sesongkorr. Sesongkorr. 1970=100 19/0=100 Detalj oms. volum Ssongkorr 1970=100 Arbeidsloshet lonsumpriser Sesongkorr. Ukorrigert 1000 perconea2 15/1-74= Januar 102, , ,0 Februar. 106, , ,7 Mars , , ,6 April 109, , ,1 Mai , , ,6 Juni. 110, , ;7 Juli 110, , ,7 August 110, , ,8 September , , ,0 Oktober 106, , ,2 November 106, , ,2 Desember. 104, ,8 116, Januar. Februar 107,2 106, ,0 112, ,9 121,9 Mars , , ,3 April , , ,1 Mai... 99, , ,5 Juni , , ,1 Juli... August September Oktober November 100,2 99,0 99, ,7 104,9 106, ,5 139,3 140,5 142,5 1) Volumet av tilgangen på nye ordrer til verkstedindustrien fra innenlandske kunder.

4 SU 15.3 Vest-Tyskland 1) Detaljoms:- Industriprod. Ordretilg. Arbeidsløshet Konsumpriser vo lum Sesongkorr. Sesongkorr. Sesongkorr. Ukorrigert Sesongkorr. 1970= = personer 1970= = ,7 Januar ,7 99, ,7 Februar ,3 101,7 107, ,8 Mars 0, ,1 102,5 106, ,2 April ,7 97,1 112, ,9 Mai ,4 90,6 109, ,7 Juni ,6 89,1 105, ,2 Juli ,9 90,0 110, ,5 August ,2 94,5 107, ,7 September ,9 87,5 109, ,1 Oktober ,5 87,7 109, ,8 November ,9 90,5 108, ,7 Desember ,2 93,3 105, , Januar. 060,0 100,9 95,9 Februar ,2 89,9 Mars... 99,8 88,9 April ,3 96,9 Mai... 97,9 83,8 Juni ,0 158,4 Juli ,4 101,7 August ,3 92,6 September ,8 105,1 Oktober , ,3 109, ,0 109, ,6 109, ,6 110, ,4 111, ,4 110, , , , ,3 1) Volum av tilgangen på nye ordrer til investeringsvareindustrien fra innenlandske kunder.

5 SU 15.4 Frankrike Industriprod. Sesongkorr. 1970=100 Detaljoms.- volum Sesongkorr. 1970=100 Arbeidsløshet Sesongkorr personer Konsumpriser Ukorrigert 1970= ,7 Januar...iistoo.44orolleso ,4 Februar Mars April ei Mai Juni Juli August September Oktober November solowo , Desember 4.4p Oftio , ,1 99, ,6 99, ,7 104, ,3 97, ,8 97, ,5 98, ,6 101, ,1 103, ,8 95, ,1 93, , Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Okt ober... 99, ,9 99, ,0 95, ,2 99, ,5 103, ,6 93, ,7 95, ,8 95, , , ,3

6 Industriprod. Sesongkorr. 1970=100 Detail m. volum Ukorrigert 1970=100 Arbeids1ri2het Konsumpriser Sesongo1.1). Ukorfigt 1000 personer 1970= Januar SO 126,0 Februar $0000,600,11.00$ 121,9 Mars 122,5 April t.o ,1 Mai. 123,0 Juni o.00.4ro.ige.ornees. 125,2 Juli. 122,7 August. 111,6 September. 123,3 Oktober ,1... November.. 110,9 Desember ,5 104,6 102,8 115,0 118,9 114,5 109,7 115,0 99,1 116,1 130,8 111,1 161, ,5 134,3 137, ,5 141,5 143, ,4 149,6 153, ,8 159,8 161, Januar ,6 92,6 Februar ,5 92,0 Mars ,4 112,6 April OOOOOO 108,8 100,2 Mai ,1 107,6 Juni ,9 101,7 Juli.. 108,9 103,7 August. September Oktober ,2 165,6 165, ,0 169,4 170, ,5 172,5 173,9 175,8

7 SU 15.6 Sverige Industriprod. Ordretilg. Detaljoms.volum Arbeidsløshet Konsumpriser Sesongkorr. Ukorrigert Ukorrigert Ukorrigert Ukorrigert 1968t :100 Mai 1970=100122Ouroner Januar Februar 135 Mars April Mai. 136 Juni Juli August. 141 September 138 Oktober 140 November. 141 Desember Januar 138 Februar. 135 Mars 6 * 137 April 134 Mai 131 Juni Juli 128 August September. 131 Oktober.. November ) Verdi av tilgang på nye ordrer til maskinindustrien fra innenlandske kunder.

8 SU 15.7 Sambandsstatene Industriprod. Ordretilg. 1 Detaljoms.- volum2) Sesongkorr. Sesongkorr. Sesongkorr. 1967=100 Mrd.dollar Mrd.dollar Arbeidslosbet Konsumpriser Sesongkorr. Ukorz, ige2t 1000 personer 1967= L. Januar 125,3 11,00 30,7 Februar ,5 11,42 30,5 Mars ,6 11,30 30,7 040fOOO April 124,8 11,93 30,6 Mai 6 0 * 125,7 11,80 30,8 Juni ,6 12,01 30,3 Juli ,2 12,80 31,3 August ,2 11,81 31,3 September ,5 11,83 30,3 Oktober. 124,6 11,38 30,0 November 120,9 10,62 28,8 Desember ,1 10,46 28, ,7 141, ,9 145,5 146,9 148,0 149,9 151,7 153,0 154,3 155, Januar ,8 10,08 29,5 Februar ,3 9,97 29,8 Mars ,7 9,52 29,2 April ,9 10,31 29,5 Mai. OOO ,2 10,30 30,3 Juni 00.11,..14, ,5 10,14 30,3 Juli ,5 10,73 30,6 August ,7 10,39 30,6 September ,7 10,31 30,3 Oktober ,4 November ,1 157,2 157,8 158,6 159,3 160,6 162,3 162,8 163,6 164,6 1) Verdi av tilgang på nye ordrer til investeringsvareindustrien. 2) 1967-priser.

9 SU 15.8x Japan Industriprod. Sesongkorri 1970=100 Ordretilg. 1 Sesongkorr. Mrd.yen Detaljoms.- volum Sesongkorr. 1970=100 Arbeidsløshet Sesongkorr personer Konsumpriser Ukorrigert 1970= '4 Januar 132, , ,7 Februar 133, , ,3 Mars , , ,2 April 129, , ,0 Mai , , ,4 Juni. 127, , ,2 Juli 125, , ,3 August , , ,8 September. 120, , ,2 Oktober. 118, , ,7 November 115, , ,9 Desember 111, , , Januar , , ,4 Februar 105, , ,0 Mars 105, , ,5 April 108, , ,1 Mai , , ,4 Juni.. 111, , ,4 Juli , , ,9 August , , ,7 September. 113,0 174,6 1) Verdi av tilgangen på nye ordrer til maskinindustrien fra innenlandske kunder.

10 Aktuellé konjunkturtall for Norge Prosentvis endring fra samme periode ett tidligere Prosentvis endring fra samme måned ett år tidligere Arbeidsmarkedet: Arbeidsløyse i alt 3)... Av dette: Industri, bygge og anleggsvirksom4et Ledige plasser 3 /..... Stramhetsindikator I)... Industriproduksjon: Hele industrien... Produksjon etter anvendelse -4,1 Eksport... 0,3-0,9-1,6 0,8-1, ,9 Konsum... -0,7 0,3 6,4-3,1 0,8 Investering... 5,3 3,3-0,5-1,4-0,7-2,8 Vareinnsats i bygg og anlegg 2,3-3,3-3,2-2,7-4,0-4,4 Vareinnsats ellers -3,2-1,7 0,8-1,6 Byggevirksomhet: -15 Bygg satt i gang, boliger Byggsatti gang, industribygg Bygg under arbeid, boliger Bygg under arbeid, industribygg Detaljomsetning: I alt Utenrikshandel: Eksportverdi, inkl. nye skip 4 Importverdi, uten skip Innførselsoverskott i alt Eksportvolum, uten skir LO Importvolum, uten skip " Sjøfart: 3) -37 Turfrakter, tørrlastskip Turfrakter, takikskip Skip i opplag 2 / Penger og kreditt: Forretningsbankenes innenlandske utlån til andre enn finansinstitusjoner Forretningsbanker, likvide beholdninger Priser: 4 ) Eksportpriser, uten ski p! Importpriser, uten skip -4 ) Bytteforhold, uten skip Konsumprisin4eks 3 ) Aks'eindeks 3) ,7 0,6 1, ,3 0,8 1) Registrerte ledige plasser i løpet av perioden (inklusive beholdning ved periodens begynnelse) i prosent av det tilsvarende antall arbeidssøkende. 2) For mars 1972 skip i opplag med avmønstret mannskap. Senere også skip med fullt mannskap om bord. 3) Gjelder perioden mars-mai, juni-aug., sept. - nov. 4) Gjelder perioden jan.-mars, april-juni, juli-sept.

11 SU 20.1 UTENRIKSREGNSKAP FOR JANUAR-OKTOBER FORELØPIGE TALL. MILL.KR. (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 48, 1975) Hovedresultater 1. Overskott (underskott -) på driftsregnskapet uten skipsfart og oljevirksomhet Overskott (underskott -) ved.skipsfart Overskott (underskott -) ved oljevirksomhet Renter m.v Stonader B. i alt... Rente- og stønadsunderskott... Overskott på driftsregnskapet Underskott på driftsregnskapet Januar-oktober Overskott (underskott -) a driftsre ska et (1+2+3) I. Driftsregnskap A. Varer og tjenester Januar-oktober Eksport/ Import/ MT;FE7-71-iTS77 Inngan Utpnz_ Inngau Utzang Varer Skip, nybygde Skip, eldre Netto frakter av skip i utenriksfart Reisetrafikk Andre tjenester Eksportoverskott... Importoverskott... 04,41410 B. Renter og stønader II. Endring i totale netto gull- og valutabeholdninger og lånegjeld ikke forårsaket av transaksjoner A. i alt A. Tildelte spesielle trekkrettigheter i IMF B. Endring i fordring og gjeld p.g.a. valutakursendringer I. Valutabeholdningsfordringer Andre fordringer Lånegjeld Verdipapirer Annen gjeld C. Omvurderinger ellers Kanselleringserstatninger på skipskontrakter II, i alt III. Nedgang (inng.)/oppgang (utg.) i Norges npttogjeld til utlandet (I+II)

12 SU 20.2 Utenriksregnskap for januar-oktober 1975 (forts.) Januar-oktober IV. Kapitalregnskap A. Langsiktige kapitaltransaksjoner Inngang (i) Offentlig forvaltning a. La fra utlandet n , Staten Kommuner b. Andre finansobjekter (ii) Finansinstitusjoner... 0, a. Lån fra utlandet , b. Andre finansobjekter (iii) Andre innenlandske sektorer a. Lan fra utlandet Offentlig e foretak Rederier , Andre b. Direkte investeringer i Norge 0.0, c. Direkte investeringer i utlandet d. Lan til utlandet e. Andre finansobjekter A. i alt Langsiktige kapitaltransaksjoner netto ut_sa.e. 1E11111_ B. Kortsiktige kapitaltransaksjoner (i) Offentlig forvaltning (ii) Finansinstitusjoner Norges Bank a. Fordringsreduksjon anng.)/oking (utg ) ******* b. Gjeldsøking (inng.)/reduksjon (utg.) Forretnings- og sparebanker a. Fordringsreduksjon (inng.)/oking (utg.) b. Gjeldsøking (inng.)/reduksjon (utg.) Andre finansinstitusjoner a. Fordringsreduksjon (inng.)/oking (utg.) ***** be b. Gjeldsøking (inng.)/red ksjon u (utg.) (iii) Andre innenlandske sektorer a. Fordringsreduksjon (inng.)/oking (utg.) b. Gjeldsøking (inng.)/reduksjon (utg.) (iv) Andre kortsiktige kapitaltransaksjoner og statistiske feil Kortsikt B. i alt ge kapitaltransaksjoner i netto C. Netto kapitaltransaksjoner i alt (A+B) V. Netto endringer i fordringer og gjeld forirsaket av valutakursendringer m.v. (II.B+C) VI. Oppgang (inng.)/nedgang (utg.) i Norges nettogjeld til utlandet (IV.C+V)

13 SU 20.3x Utenriksregnskap for januar-oktober 1975 (forts.) Spesifikasioner: Endrin 1/1-1/1-- 31/10 31/ Pr. Pr. 31/10 31/ Netto gull- og valutabeholdning I. Norges Banks netto gull- og valutabeholdninger (a-b) a. Offisielle gull- og valutareserver etter IMFdefinisjonen ( )...s. 1. Gull 2. Reserveposisjon i IMF Spesielle trekkrettigheter i IMF... L. Bankinnskott i utlandet og utenlandske verdi- 2.e e esegmboo sooto...41,...4. papirer b. Utenlandske kroneihnskott i Norges Bank II. Forretnings- og sparebankers netto valutabeholdninger (a-b) 412 OOOOOOOOO a. Bankinnskott i utlandet b. Kortsiktige valutalån i utlandet og utenlandske kroneinnskott i forretnings- og sparebanker III. Norges Banks og forretnings- og sparebankers 1487 netto gull- og valutabeholdninger Iv. Andre sektorers netto valutabeholdninger (a-c-d) a. Bankinnskott i utenlandsk valuta og utenlandske verdipapirer (b+c). OOOOO b. Bankinnskott i utlandet og utenlandske verdip apirer ogoese.orsow ***** embeeeowooloosweimoo ofietrit C. Bankinnskott i utenlandsk valuta i norske 264 banker (inkludert i II.a) d. Kortsiktige valutalån i utlandet v. Totale netto gull- og valutabeholdninger (III+IV) Nettoopplåning i utlandet for skipsfart 1. Rederienes opptak av lån.... OOOOO 2. Rederienes avdrag på lån Finansinstitusjonenes opptak av lån for rederier (netto) 4. Endring i rederienes forskottsbetalinger ved skipsimport. 5. I alt ( ).... OOOOOO e e OOOOO Utlån (netto) ved eksport av nybygde skip OOOOO... Utlån (netto) ved eksport av eldre skip **** Netto kapitalinngang fra utlandet 1. Netto kapitalinngang til statsforvaltningen Netto kapitalinngang til finansinstitusjoner Netto kapitalinngang til rederier ,40 4. Netto kytalinngang til kommuner og andre offentlige og private foretakl Total netto kapitalinngang fra utlandet ( ) Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer m.v Pa , L E4---7 E--- 7*(jan(nedar 1-" lett jeldtilutlandet. 1) Inkluderer statisteske feil. (5+6)..... Januar-oktober

14 SU 21x UTENRIKSREGNSKAP FOR FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrå har anslått tallene på driftsregnskapet pv...,d utlandet for gret Anslaget viser et underskott på driftsregnskapet på 12,3 milliarder kr. som fordeler seg med 9,4 milliarder kr. på varer og tjenester og 2,9 milliarder kr. på renter og stønader. Tallene som Vil bli publisert i Økonomisk utsyn over året 1975, er gjengitt nedenfor. Driftsregnskapet med utlandet for 1974 og Foreløpige tall. Mill.kr. Hovedresultater Overskott (underskott -) på driftsregnskapet uten skipsfart og oljevirksomhet Overskott (underskott -) ved skipsfart Overskott (underskott -) ved oljevirksomhet _ Oversk9tt (underskott -) å driftsre ska et (1+2+3 ) I. Driftsregnskap A. Varer og - tjenester Eksport! Import! Eksport/ Import/ 1. Varer Skip, nybyg de Skip, eldre Bruttofrakter/utgifter ved sk ipsfart Reisetrafikk Andre tjenester A. i &It _ e Eksportoverskott Importoverskott B. Renter og stønader 1. Renter m.v Stønader B. i alt... Rente- og stønadsunderskott Overskott på driftsregnskapet Underskott på driftsregns....1<apf:::t_ Denne foreløpige oppstilling bygger på statistikk over vareomsetningen (ekskl. skip) etter handelsstatistikken for de forste 11 månedene av året og anslag for desember. De andre poster bygger på anslag for november og desember. Reviderte tall vil foreligge i slutten av februar 1976.

15 SU 2x UTENRIKSHANDELEN I NOVEMBER OG JANUAR-NOVEMBER FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppgaver over verdien av utenrikshandelen i november 1975 viser en innførsel uten skip på mill.kr. og en utførsel uten skip på mill.kr. Medregnet nye skip utgjorde utførselen mill.kr. I oktober 1975 var innførselen uten skip mill.kr. og utførselen uten skip mill.kr. Medregnet nye skip var utførselen mill.kr. I november 1974 viste oppgavene over verdien av utenrikshandelen en innførsel uten skip på mill.kr. og en utførsel uten skip på mill.kr. Medregnet nye skip 7ar utførselen mill.kr. For januar-november viser de foreløpige oppgaver en innførselsverdi uten skip på mill.kr. i 1975 mot mill.kr. i Utførselsverdien uten skip var henholdsvis mill.kr. i 1975 og mill.kr. i Medregnet nye skip var utførselsverdien i samme tidsrom henholdsvis mill.kr. og mill.kr. Tabelloversikt Innførsels- Innførselsverdi uten Med nye (medregnet Utførselsverdi overskott Uten skip skip eksport av nye skip) November 1974 mill.kr November 1975 " vt Endring i prosent ,8 3 Oktober 1975 mill.kr Januar-november 1974 mill.kr Januar-november 1975 "?I SOO.* Endring i prosent , ,8 +21, ,9 +11,4-12,1

16 Su 4.1 KONSUMPRISINDEKSEN PR. 15. NOVEMBER 1975 (1974 = 100) (Forrige månedsmelding ble nffentliggjort i SU nr. 46, 1975) Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. november 1975 steg 0,6 prosent fra måneden for. Indekstallene var 114,8 og 115,5. Fra november 1974 til november 1975 steg konsumprisindeksen med 11,8 prosent. Indeksen for konsumgruppen matvarer steg med 1,2 prosent fra oktober til november i gr, møbler og husholdningsartikler med 0,6 prosent og hver av de tre gruppene bolig, lys og brensel, reiser og transport og fi'itidssysler og utdanning med om lag 0,4 prosent. Hver av de to gruppene klær og skotøy og andre varer og tjenester steg med om lag 0,3 prosent. Varene og tjenestene i konsumprisindeksen er også gruppert etter leveringssektor. Fra oktober til november var det - foruten jordbruksvarer og norskproduserte konsumvarer påvirket av verdensmarkedets priser - importvarer uten norsk konkurranse som viste sterkest stigning. Indekstall 1974 = 100 Okt. Nov. Okt. Nov Matvarer. OOOOO OOOOOO Drikkevarer og tobakk OOOOO Klær og skotøy OOOOO 11 OOOOOOOOO Bolig, lys og brensel OOOOO Møbler og husholdningsartikler Helsepleie e ii, 0 OOOOOOOO Reiser og transport Fritidssysler og utdanning... OOOOO Andre varer og tjenester... OOOOO Total OOOOO OOOOOOOO. 102,6 103,3 114,8115,5

17 SO 4.2 Konsumprisindeks, Varer og tjenester etter leveringssektor. 1. Jordbruksvarer Mindre bearbeidde Mer bearbeidde 2. Fiskevarer Andre norskproduserte konsumvarer 3.1 Lite påvirket av verdensmarkedets priser 3.2 Påvirket av verdensmarkedet p.g.a. stort importinnhold eller råstoffpris bestemt på verdensmarkedet Påvirket av verdensmarkedet p.g.a. konkurranse fra utlandet 4. Importerte konsumvarer Uten norsk konkurranse 4.2 Med norsk konkurranse 5. Husleie % Andre tienester 6.1 Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor 6.2 Også med andre viktige priskomponent.,r Vekt. Okt. Nov. Okt. Nov. 0/ ,1 90,1 50,0 19,3 400,3 153,5 41,5 205,3 196,3 145,4 50,9 66,4 177,6 56,7 120,9 100,8 100,9 100,6 104,2 1 03,1 103,5 102,7 103,3 103,5 102,6 102,0 102,3 103,0 101,9 101,0 100,6 101,7 105,0 104,0 104,4 103,4 104,4 104,8 103,1 102,0 102,4 103,0 102,2 127,4 129,6 123,4 95,4 113,8 118,1 110,9 113,2 114,1 110,5 108,1 113,6 119,4 110,9 128,8 131,0 124,8 95,6 114,3 118,4 104,0 105,3 112,7 112,6 111,4 114,5 115,9 110,6 108,1 113,8 119,9 110,9 o a 1 000,0 102,6 103,3 114,8 115,5

18 e_ o Cr, ts. I i t 1_ J co o40 f.-1 r, r-i fr.' r...1,-i I r-i r.4 CO 0 I I I I I I I 1 I S,O..., CN1 0 CO.0..., NI 0 CO VD 0 0 CD 0 Ch al al CS, 0, CO CO œ CO 2I.

19 SU 7x ENGROSPRISINDEKEN PR. 15. NOVEMBER 1975 ( i00) (Forrige Manedstelding ble ofentliggjort i SU nr. 47, 1975) Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks pr. 15. november 1975 var 197 mot 196 måneden for. Engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetningen innen landet) Okt. Nov. Okt. Nov Matwrer Drikkevarer og tobakk Ravarer Fast brensel, brenselolle og elektrisk kraft Animalske og vegetabilske oljer og fett Kjemikalier Barbeidde varer Maskiner og transportmidler Forskjellige ferdigvarer T o t a Konsumvarer Ikke varige produksjonsmidler Av dette: Byggematerialer Varige produksjonsmidler

20 su 13.1 SKIPSOPPLEGG PR. 30. NOVEMBER 1975 Statistisk Sentralbyrås statistikk over skipsopplegg i norske havner viser at 81 tankskip på til sammen bruttotonn og 14 tørrlastskip på til sammen bruttotonn la i opplag ved utgangen av november. Dette svarer til henholdsvis 37,3 prosent av den totale tanktonnasje og 7,4 prosent av tørrlasttonnasjen. Som tankskip regnes vanlige tankskip og gasstankskip. Kombinasjonsskip som malm/tankskip og bulk/tankskip regnes som tørrlastskip. Siden utgangen av oktober er 4 tankskip på til sammen bruttotonn lagt opp. I november har 1 tankskip på bruttotonn brutt opplaget, og er satt i fart igjen. I samme tidsrom har 3 tørrlastskip på i alt bruttotonn brutt opplaget. Av disse er 2 skip på i alt bruttotonn satt i fart igjen og I skip på bruttotonn er solgt til utlandet. Statistikken omfatter norske handelsskip på 500 bruttotonn og over som ligger i opplag i norske havner, med eller uten mannskap ombord. Skip som reparerer eller venter pa plass ved verksted er ikke tatt med i statistikken. I tillegg til de skip som ligger i opplag i norske havner, ligger det ifølge opplagslisten i Norges Handels- og Sjøfartstidende 7 tankskip på til sammen bruttotonn og 1 kombinasjonsskip på bruttotonn i opplag i utlandet. Opplagslisten til Norges Handels- og Sjøfartstidende omfatter ikke skip som ligger og venter på last near oljeutskipningshavnene (f.eks. i den Persiske Gulf).

21 Su 16.2 Tabell 1. Norske handelsskip i opplag i norske havner ved utgangen av mården I alt Pst. av tonn- Skip Br.tonn. asje i alt Tanksktp_ Skip Br.tonn Pst. av tanktonnasje Pst. av tørr Skip Br.tonn last- tonn : Januar , ,1 Februar , ,1 0,0 Mars * ,0 April ,0 Mai. 4,04, ,0 Juni , , , , ,1 Juli * , , ,1 August i , , ,1 September. WOO , , ,2 Oktober , , ,1 November , , ,1 Desember , , , : Januar Februar Mars **** 51 April.. 66 Mai Juni Juli August September 97 Oktober November , , ,6 7, , ,0 10, , ,0 15, , ,0 18, , ,2 21, , ,4 21, , ,7 23, , ,7 22, , ,1 23, , ,9 23, , ,4

22 SU 16.3x Tabell 2. Skip i opplag i norske havner pr. 30. november 1975 etter byggeår og størrelse Størrelsesgruppe PM Byggeår alt For og senere Ski e Br.tori; Ski e Br.tonn_ RILEsia_ja5.22Ekip Br.tonn Alle skip i opplag br.t " H H " t br.t og over alt Tankskipl br.t If it VI br.t og over alt ) Tørrlastskip br.t lt fr 1t El brt. og over alt _ ) Av tankskipene var 3 gastankskip på til sammen bruttotonn. 2) Av torrlastskipene var 9 kombinasjonsskip på til sammen bruttotonn.

23 SU 23.1 KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGSVALGET DELTAKINGEN VED VALGENE Statistisk Sentralbyrås statistikk over kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 14. og 15. september 1975 viser at 71,5 prosent av de vel personene med stemmerett stemte ved ett eller begge valg. For menn var prosenten 72,7 og for kvinner 70,3. Disse resultatene er basert på opptelling i det felles manntallet som ble nyttet ved de to valgene. Ved kommunestyrevalget ble det godkjent bortimot stemmer sammenliknet med ved fylkestingsvalget. Tallene representerer en valgdeltaking i prosent, regnet pa godkjente stemmer, på henholdsvis 70,8 og 70,3. Vel personer stemte bare ved kommunestyrevalget, mens leverte stemme bare ved fylkestingsvalget. Ved de to valgene ble det forkastet henholdsvis og stemmer, flest ved fylkestingsvalget, mot knapt ved kommunestyrevalget i Den betydelige økingen i tallet på forkastede stemmer ma sees på bakgrunn av at to valg ble holdt samtidig (tomme konvolutter som uttrykk for ønske om ikke A ville stemme ved det ene valget, særlig fylkestingsvalget, og forveksling av hvite og blå stemmesedler). Tall for valgdeltaking i prosent av de manntallsførte gir et umiddelbart inntrykk av at oppslutningen om årets kommunestyrevalg er den laveste siden Ved vurderingep av disse tallene ma en imidlertid ta i betraktning at aldersfordelingen for de manntalls - forte har endret seg en del i løpet av 304rsperioden, blant annet på grunn av at stemmerettsalderen ble senket fra 23 til 21 år i 1949 og videre ned til 20 år i Beregninger viser at under forutsetning av samme alderssammensetning for de stemmeberettigede ma oppslutningen om kommunestyrevalget i 1975 sies å ha vært bedre enn både i 1945, 1947 og 1955, men betydelig lavere enn i 1963 og I forhold til 1971-valget var frammøtet ved årets kommunevalg knapt 2 prosentpoeng lavere. Om lag eller 5,3 prosent av de vel personene som stemte ved ett eller begge valg, stemte på forhånd. Sett på fylkesbasis ble adgangen til å forhåndsstemme nyttet i størst utstrekning i Oslo (6,9 prosent av stemmene), Aust-Agder og Finnmark (begge 6,4 prosent). Forholdsvis færrest forhåndsstemmer ble avgitt i Østfold og de indre østlandsfylkene (vel 4 prosent).

24 zaj 23.2 Tabell I. Kommunestyrevalgene Personer med stemmerett, stemmetall og valgdeltaking i prosent Ar Valgdeltaking Avzitte stemmeri Drosentl) Av dette Begge Menn Kvinter I alt forhånds- kjønn stemmer Personer med stemmerett rorkastede Stemmer 2) stemmer ,5 71,3 60, ,6 75,5 67, ,7 75,6 70, ,1* ,5 73,6 69, el, ,9 74,7 71, *I* E11,0 82,1 80, ,3 77,7 74, ) 73,0 73,9 70,8 72,0 5) 72,1 69,6 5) ) Avgitte stemmer i prosent av personer med stemmerett. 2) For 1975: Beregnet på grunnlag av listestemmene for de enkelte valglistene. For 1967 er stemmer i kommuner med flertallsvalg ikke tatt med. 1975: Godkjente stemmer. 3) Felles tall for kommunestyrevalg og fylkestingsvalg. 4) Regnet på godkjente stemmer. Valgdeltaking regnet på avgitte stemmer er 71,4 prosent. 5) Beregnet tall med utgangspunkt i godkjente stemmer og forskjellen mellom menn og kvinner i deltaking i prosent ved ett eller begge valg, se tabell 2.

25 SU 23.3x Tabell 2. Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget Personer med stemmerett, avgitte og forkastede stemmer og valgdeltaking i prosent. Fylker Fylke Hele landet Østfold Akershus Oslo, Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SOr-Trondelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark Personer med stemmerett Avgitte stemmer I alt Kommune- Fylkes- Menn Kvinner styre- tingsvalg valg Forkastede stemmer Valgdeltaking i prosent Tallet på stemmesteder Kommunestyrevalg Fylkestingsvalg Kommunestyrevalg Fylkestingsvalg ) ) Personer som stemte (kryss i manntallet) Prosent som I alt stemte på forhånd Deltaking i prosent ved ett eller begge valg B egge kjonn Menn 310 5, , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,4 Kvinner Hele landet ) 70,8 70,3 1) 71,5 72,7 70, Østfold ,3 74,7 76,1 76,8 75,3 155 Akershus Oslo ) 74, ,2 76,5 74,0 183 ' 2) 75,7 75,7 75,9 76,3 75,6 84 Hedmark ,9 74,5 75,6 77,5 73,7 274 Oppland, ,3 72,8 73,9 75,5 72,3 263 Buskerud ,2 72,8 74,1 75,4 72,9 190 Vestfold ,8 72,1 73,6 73,6 73,6 104 Telemark ,0 68,3 69,8 71,1 68,6 239 Aust-Agder ,6 69,1 70,6 71,2 69,9 193 Vest-Agder ,2 68,7 69,8 71,1 68,6 233 Rogaland ,3 68,7 70,0 70,6 69,5 304 Hordaland ,0 67,4 68,6 69,9 67,4 491 Sogn og Fjordane ,7 70,2 71,6 74,1 68,9 359 Møre og Romsdal ,4 66,4 67,9 69,3 66,6 403 SOr-TrOndelag ,0 66,5 67,7 69,8 65,7 309 Nord-TrOndelag ,4 68,0 68,9 71,8 66,0 223 Nordland ,2 63,2 64,9 67,3 62,5 548 Troms ,0 63,9 65,1 67,0 63,0 339 Finnmark ,1 65,6 66,9 68,0 65,7 143 I) Omfatter Oslo der tall for kommunestyrevalget er nyttet. 2) Gjelder kommunestyrevalget.

26 SU 14.1 FYLKESTINGSVALGET HVER FJERDE REPRESENTANT EN KVINNE Statistisk Sentralbyrås statistikk over fylkestingsvalget 14. og 15. september 1975 viser at 274, eller 25 prosent av de i alt valgte representanter, er kvinner. Representantene i Oslo bystyre er regnet med i disse tallene. Kvinnerepresentasj6nen i fylkestingene blir dermed relativt betydelig høyrrc enn i kommunestyrene som trer i virksomhet fra kommendo årsskifte (drøyt 15 prosent kvinner). For de fire største partiene varierer den kvinnelige representasjonen i fylkestingene fra 20 prosent til vel 25 prosent. Sosialistisk Venstreparti vil få den storste kvinneandel med vel 40 prosent. Av de valgte fylkestingsrepresentantene i alm fikk Arbeiderpartiet 425, Høyre 233, Kristelig Folkeparti 143, Senterpartiet 134, Sosialistisk Venstreparti 62, Venstre 45, Det Nye Folkepartiet 31 og Anders Langes Parti 13. Den yrkesfordeling en kan sette opp på grunnlag av opplysningene på valglistene, viser at 186 av de i alt fylkestingsreprescntantene er ansatte i administrativt arbeid, og 137 er i pedagogisk og religiøst arbeid. Tilsammen utgjør disse gruppene vel 29 prosent av representantene i alt. Av de i alt 274 kvinner som ble valgt, er 120 oppgitt a være husmødre, dvs. uten yrke utenfor hjemmet.

27 SU 14.2 Tabell 1. Fylkestingsvalget Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Fylker Fylke HELE LANDET Prosent God- Det Ikke- Det Kriste- Sosiakjente Anders norske sosialig Senter- listisk Andre stemmer I alt Langes Arbei- Nye Høyre Venstre listiske Folke- Folke- partiet Venstre- lister i alt Parti der- fellesparti partiet parti parti lister Medregnet Oslo ,0 1,4 38,1 2,9 22,6 12,3 11,2 5,7 3,8 0,2 1,7 Ikke medregnet Oslo ,0 1,7 38,2 3,2 19,9 13,0 12,7 5,6 4,1 0,1 1,5 FYLKER Østfold ,0 1,2 46,9 1,7 19,6 13,6 9,6 4,9 2,4 0,2 Akershus ,0 2,5 35,9 2,7 32,3 7,1 9,0 5,9 3,8 0,8 Oslo ,0 37,7 1,2 39,5 7,3 1,6 6,3 2,1 1,2 3,1 Hedmark ,0 55,8 1,2 10,3 5,4 16,6 8,4 1,3 0,6 0,4 Oppland ,0 1,0 52,4 1,0 9,3 8,4 20,0 5,0 2,6 0,3 Buskerud ,0 1,2 46,3 1,2 22,7 8,4 11,5 6,0 2,5 0,3 Vestfold ,0 2,7 36,3 2,4 31,2 10,5 9,0 4,0 3,7 0,2 Telemark ,0 1,4 43,7 3,5 13,5 15,6 9,1 7,9 5,3 Aust-Agder ,0 5,0 32,6 5,4 18,8 20,0 11,3 2,8 3,9 0,2 Vest-Agder ,0 3,0 23,8 7,1 22,2 23,8 9,2 3,3 5,6 2,0 Rogaland ,0 3,7 28,9 5,9 20,8 21,7 11,8 3,5 3,0 0,7 Hordaland ,0 1,8 30,8 6,2 25,2 17,2 9,4 4,9 3,6 0,9 Sogn og Fjordane ,0 22,7 4,7 15,4 14,3 17,5 5,5 6,3 0,8 12,9 MOre og Romsdal ,0 0,8 25,9 2,9 13,2 20,6 18,0 3,4 9,1 6,1 Sør-Trøndelag ,0 0,9 38,5 2,3 19,1 10,8 15,5 7,0 4,2 1,6 Nord-Trøndelag ,0 0,7 39,3 3,5 8,1 8,4 25,1 5,6 7,9 1,4 Nordland ,0 1,7 41,5 1,4 16,4 11,2 14,1 7,1 5,3 1,3 Troms ,0 1,0 39,6 2,2 19,4 12,1 13,1 6,8 4,6 1,2 Finnmark ,0 0,7 49,6 1,0 15,1 8,4 6,8 11,9 3,2 3,2 1) Prosentene er ikke avstemt til 100,0. Tabell 2. Fylkestingsvalget Representanter etter parti/valgliste. Fylker Fylke HELE LANDET Medregnet Oslo 1 Ikke medregnet Oslo 1 FYLKER I alt Det Det Kriste- Anders norske Nye Langes Arbei_ Høyre li g Folke- Folke- Parti derpartiet Parti parti Ikke- Sosia- sosia- Senter- listisk Andre Venstre listiske partiet Venstre- lister fellesparti lister Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

28 SU 14.3x Tabell 3. Fylkestingsrepresentanter l) fra de ulike partier/valglister, etter kjonn og etter alder Parti/valgliste I alt Av dette kvinner Prosent kvinner år år Alder år år 60 år og over Gjennomsnittsalder Begge Menn Kvinner kjønn Alle partier , Anders Langes Parti '. Det norske Arbeiderparti , Det Nye Folkepartiet , HOyre , Kristelig Folkeparti , Senterpartiet , Sosialistisk Venstreparti , Venstre , Rod Valgallianse , Ikke-sosialistiske felleslister Upolitiske og andre lister , ) Medregnet bystyrerepresentantene i Oslo. Tabell 4. Fylkestingsrepresentanter 1) etter yrke og parti/valgliste Parti/valgliste I alt Selvstendige., An d i jordselvbruk, stendige skogbruk, fiske i peda-. gogisk og religiost arbeid i administrativt arbeid Ansatte i kontor- og handelsarbeid i industri, bygg, anlegg og gruvedrift Andre ansatte Alle partier Skoleelever, studenter Husmødre 2) Anders Langes Parti Det norske Arbeiderparti ) 36 Det Nye Folkepartiet HOyre Kristelig Folkeparti Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre ROd Valgallianse _ - Ikke-sosialistiske felleslister _ _ - Upolitiske og andre lister _ ) Medregnet bystyrerepresentantene i Oslo. 2) Medregnet 1 pensjonist.

29 REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGS- VIRKSOMHET. 3. KVARTAL 1975 Statistisk Sentralbyrå utfører i samarbeid med Arbeidsdirektoratet kvartalsvise undersøkelser av sysselsettingen i nearingene bergverksdrift, industri og byge og anleggsvirksomhet. Resultatene ble forste gang offentliggjort for 1. kvartal Oppgavene for 3. kvartal 1975 gjelder uken august, og viser at tallet på Sysselsatte i alt i bergverksdrift da var (av dette kvinner), i industri ( kvinner) og i bygge- og anleggsvirksomhet (6 100 kvinner). Sammenliknet med tallene for 2. kvartal er dette en nedgang på 400 i bergverksdrift, en oppgang på 500 i industri og en nedgang på 900 i bygge- og anleggsvirksomhet. Av de sysselsatte i de tre næringene hadde henholdsvis 580 (310 kvinner), ( kvinner) og (2 100 kvinner) en arbeidstid på mindre enn 30 timer i uken i 3. kvartal. Tallene omfatter alle sysselsatte i disse næringene i Norge, på kontinentalsokkelen (medregnet nordmenn i norske bedrifter utenfor den norske sektor) og i norske bedrifter på Svalbard. Oppgavene er samlet inn fra alle bedrifter som i 1974 var registrert med gjennomsnittlig 20 eller flere sysselsatte, og fra et utvalg av bedrifter med mindre enn 20 sysselsatte. Sysselsettingen i de mindre bed:after blir imidlertid 'blåst opp" til å gjelde for også de bedriftene som ikke er undersøkt. Dette innebærer at resultatene blir noe usik -ne. Spesielt stor usikkerhet er markert ved at tallet er satt i parentes, ( ). Hakeparentes, 1:], er brukt for å markere at tallet har stor usikkerhet samtidig som det er grunn til A tro at det er for lavt. tabellene er tallene ikke avrundet. Imidlertid bør en på grunn av usikkerheten ikke ha for stor tillit til de to siste sifrene i tallene. Den absolutte usikkerheten er vanligvis størst for de største tallene. Sammenlikninger med de foregående kvartaler bør gjøres med stor varsomhet. Undersøkelsen er i innkjøringsperioden underlagt visse forbedringer som gjør at tallmessige forskjeller mellom kvartalene ikke alltid uttrykker virkelige endringer i sysselsettingen. Undersøkelsen er lagt opp slik at tallene som gjelder for hele landet, skal være sammenliknbare med tilsvarende tall i Arbeidskraftundersøkelsen som Byrået utfører hvert kvartal ved a intervjue et utvalg på om lag personer. Det viser seg imidlertid at Arbeidskraftundersøkelsens tall for sysselsatte i de tre næringene gjennomgående er større enn de tilsvarende tall i den regionale sysselsettingsstatistikken. Resultatene hittil tyder på at den viktigste årsaken til denne skilnaden, er at Arbeidskraftundersøkelsen oppfanger forhäldsvis flere deltidssysselsatte (under 30 timer i uken) enn den regionale sysselsettingsstatistikken. For bygge- og anleggsvirksomhet gjelder dessuten at slik virksomhet innen enkelte offentlige etater (bl.a. Statens Vegvesen, Norges Statsbaner og Televerket) ikke kommer med i den regionale Sysselsettingsstatistikken.

30 SU 1.2 Ta Sysselsatte i kvartal Næringsgruppe ulike næringsgrupper etter kjønn og arbeidstid. 2. og 3. Hele andet 2. kvartal kvartal /5-1/6 18/8-24/8 Av dette med --"Ta7"-- Avc tert rie - Sysselsatte arb.tid under S3isselsatte arb.tid under 30 timer 30 timer Av Av Av Av I alt dette I alt dette I alt dette I alt dette kvinner kvinner kvinner kvinner 11 2 BERGVERKSDRIFT Bryting av kull. 22 Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-,kullgummi- og plastprodukter INDUSTRI Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Produksjon av trevarer e Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet. 36 Produksjon av mineralske produkter. 37 Produksjon av metaller Produksjon av verkstedprodukter. 39 Industriproduksjon ellers g BYGGE- OG ANLEGGS- VIRKSOMHET Byggevirksomhet Anleggsvirksomhet

31 su 1.3 Tabell 2. Sysselsettingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal tford kvartal kvartal 2. kvartal 3. kvartal 18/8 Næringsgruppe - 26/524/8-1/6 Av 26/5-1/6 18/8-24/8 Av Av Av I alt dette I alt dette I alt dette I alt dette kvinner kvinner kvinner kvinner 2 BERGVERKSDRIFT 21 Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm ess 315 (44) (133) (17) bie 281 (19) (325) (17) 29 Bergverksdrift ellers. 315 (44) (133) (17) 281 (19) (325) (17) 3 INDUSTRI Produksjon av riæringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer (1 953) 750 (1 668) Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Produksjon av trevarer (2 575) (199) Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter (931) (929) Produksjon av mineralske produkter Produksjon av metaller ] Di] F [3.] 38 Produksjon av verkstedprodukter Industriproduksjon ellers... 1).5j] &fl! 1715i] &61 (181) (38) (169) (45) 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRK- SOMHET (389) Byggevirksomhet (370) (206) Anleggsvirksomhet (19) (1 445) (121) ) Ekskl. Rømskog. 2) Inkl. Rømskog, ekskl. Nesodden. 011.

32 su 1,4 Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal OSlo 04 HedMark åTtal 3. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 26/5-1/6 18/8-24/8 26/5-1/6 18/8-24/8 Næringsgruppe Av Av Av Av I alt dette I alt dette I alt dette I alt dette kvinner kvinner kvinner kvinner 2 BERGVERKSDRIFT 21 Bryting av kull (274) (68) 120 (10) (197) (29) 22 Utvinning av råolje og naturgass (132) 34 _ Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers (12) 120 (10) 197 (29) 3 INDUSTRI Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer (1 327) (1 164) (1 197) (798) Produksjon av trevarer Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet ( ) 275 (1 375) (297) 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter (164) 580 (185) 36 Produksjon av mineralske produkter... (799) 37 Produksjon av metaller (1 642) (193) (200) (145) (746) (134) [166.] [22] 328 (24) (183) (1 843) (226) (439) (52) (441) (51) 38 Produksjon av verkstedprodukter Industriproduksjon ellers 011oW OOOOO OW (1 530) (645) ] D2] BYGGE- OG ANLEGGSVIRK- SOMHET (4 750) (290) (5 946) (177) 501 Byggevirksomhet (2 811) (218) (3 466) (140) 502 Anleggsvirksomhet (2 017) (141) (1 930) (132) (1 939) (72) (2 480) (37) 1) Inkl. Nesodden.

33 SU 1.5 Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal 1975 Næringsgruppe 2 BERGVERKSDRIFT Bryting av kull Utvinning av råolje og naturgass Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers...._252221and 2. kvartal 3. kvartal 26/5-1/6 18/8-24/8 Av Av I alt dette I alt dette kvinner kvinner 2. kvartal 26/5-1/6 Av alt dette kvinner 06 Buskeru-d2 ) 3. kvartal 18/8-24/8 I alt dette kvinner (20) (329) (22) (192) (6) 201 (7) 324 (20) (329) (22) 3 INDUSTRI Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer (466) (I 663) (575) (1 756) (872) (1 918) (739) 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer. 33 Produksjon av trevarer (I 652)(1 003) (1 642)(1 055) Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet... (1 461) (237) (1 442) (207) I Produksjon av kjemisk e produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter ] oldi (475) Produksjon av mineralske produkter (230) (21) (360) (17) (2 445) (319) Produksjon av metaller (251) (18) (258) 38 Produksjon av verkstedprodukter (482) (518) Industriproduksjon ellers F-2741 F3d] (385) (18) 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRK- 4 SO HET 704 M... (140) (118)(12 448) (632)( ) (514) 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet... I) Ekskl. Jevnaker. 2) Inkl. Svelvik og Jevnaker (131) (82) (298) 997 (9) 734 (36) (5 893) (247) (4 557) (216)

34 Su 1.6 Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal Vestfold 08 Telemark. vartai 2. kvartal. a 26/5-1/6 Næringsgruppe 18/8-24/826/5-1/6 18/8-24/8 Av Av Av Av I alt dette I alt dette I alt dette I alt dette kvinner kvinner kvinner kvinner 2 BEROVERKSDRIFT 21 Bryting av kull Utvinning av råolje og naturgass Bryting og utvinning av malm 29 Bergverksdrift ellers. (370) (22) (3 149) (27) 314 (17) 281 (9) (370) (22) (349) -(27) 314 (17) 281 (9) 3 INDUSTRI Produksjon av naringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer F [ I Produksjon av trevarer Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller. 38 Produksjon av verkstedprodukter O Industriproduksjon ellers. I o (74) (4-6) (5 592) 490 (5 833) (1 376) (174) (2 383) (76) [75] :2 660-j [ I:5: BYGGE-OG ANLEGGSVIRK- SOMHET (216) (314) (253) 501 Byggevirksomhet (209) (250) 3705 (174) 502 Anleggsvirksomhet 395 (7) (389) (7) (1 369) (64) (79) 1) Ekskl. Svelvik.

35 SU 1.7 Tabell 2 (forts.) Sysselsettingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal 1975 Naringsgruppe 2 BERGVERKSDRIFT Bryting av kull Utvinning av 'råolje og naturgass Bryting og utvinning av malm kvartal 26/5-1/6 Av alt dette kvinner ( 151 ) (e) kvartal 18/8-24/8 Av I alt dotte kvinner 29 Bergverksdrift ellers. (151) (6) 151 (8) 18 3 INDUSTRI Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, lær og varer, bekledningslærvarer Produksjon av trevarer Treforedling, grafisk produksjon ogforlagsvirksomhet W Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter (80) I F-392] 36 Produksjon av mineralske produkter Produksjon av metaller. 38 Produksjon av verkstedprodukter Industriproduksjon ellers *10 1:113-1 [27: kvartal 26/5-1/6 Av alt dette kvinner [2 :.1 99c (304) S A. der 3. kvartal 18/8-24/8 Av alt dette kvinner ( 8 ) 18 0 (41) (3) (491) (123) (512) (135) ] ( 881 ) (510) 706 (63) (449) (69) (411) (64) (237) OPI (677) (291) [ (282) BYGGE- OG ANLEGGSVIRK- SOMHET (103) (3 277) (156) (5 576) (129) (6 013) (183) 501 Byggevirksomhet (81) (98) (4 574) (98) (4 247) (109) 502 Anleggsvirksomhet (1 392) (53) (1 002) 31 (1 766) 74

36 Tabell 2 (forts.). Sy8sçlsettingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal 1975 Ii J 2. kvartal 3. kvartal 26/5-1/6 18/8-24/8 Næringsgruppe Av Av 23 Bryting og utvinning av malm.. 29 Bergverksdrift ellers kvartal 26/5-1/6 I alt dette I alt dette I alt dette kvinner kvinner kvinner 2 BERGVERKSDRIFT (438) (65) 21 Bryting av kull _ Utvinning av råolje og naturgass kvartal 18/8-24/8 Av I alt dette kvinner (389) (15) (377) (43) (298) (30) 3 INDUSTRI Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer (2 357)(1 536) Produksjon av trevarer. (2 032) (230) (211) Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet OS.O*4 we* (1 728) (688) Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter... (54) (466) (60) ri 696]L23 (1 724) (451) (223) 36 Produksjon av mineralske produkter 266) 371 (1 627) (432) (632) (34) (614) (1 (35) 37 Produksjon av metaller. (4 496) (430) (4 444) (428) Produksjon av verkstedprodukter Industriproduksjon ellers I:12311 [45:1 1:114] Lj1:358] BYGGE- OG ANLEGGSVIRK- SOMHET (10 458) (345) (362) Byggevirksomhet (239) (277) Anleggsvirksomhet.. (4 446) (106) (3 042) (85) (94) (120) 1) Inkl. Sveio. 2) Ekskl. Sveio.

37 Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte ylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal So n o 1."ordane 15 L!ol, f1 og Roms Al 2. kvartal 3. kvartt 2. kvartal 3. kvartal 26/5 - Næringsgruppe 1/ /9-24/ ,..,-- 26/5-1/6 18/8-24/8 Av Av 0 -- Av 1 alt dette 1 alt dette 1 alt dette 1 a1t dette kvinner kvinner Xvinner kvinner 2 BERGVERKSDRIFT 34 (2 ) 37 2) Bryting av kull MOI 22 Utvinning av råolje og naturgass Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers. 34 (2) 37 (2) ( 3 INDUSTRI Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer (1 495) 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer. end] F.523, (943) (594) Produksjon av trevarer. (384) (18) (315) (38) Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet (262) (66) (227) (38) 1-54,5] r13] 705 (180) 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter... (719) (119) (680) (85) (998) (231) 839 (210) 36 Produksjon av mineralske produkter (106) (7) (646) (43) 37 Produksjon av metaller Produksjon av verkstedprodukter Industriproduksjon ellers (50) (5) (42) (5) :1141 Dg] r343 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRK- SOMHET (172) (213) 501 Byggevirksomhet (68) (139) (148) 502 Anleggsvirksomhet (33) (1 275) (65)

38 Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal 1975 Næringsgruppe 2. kvartal 26/5-1/6 Av I alt dette kvinner /ba 3. kvartal 18/8-24/8 Av I alt dette 2. kvartal 26/5-1/6 Av I alt dette kvinner kvinner 17 NcIEEI.iiEgE1::::: 3. kvartal 18/8-24/3 Av I alt dette kvinner 2 BERGVERKSDRIFT Bryting av kull Utvinning av råolje og naturgass (1) Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers. 3 INDUSTRI Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av tékstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer , ] :3911 F Produksjon av trevarer Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter Produksjon av mineralske produkter (567) 49 (458) (34) 1289]1- -I (377) 15 (20) 37 Produksjon av metaller. (392) (27) (324) (19) (1 976) (510) (2 745) (622) (594) (193) (602) (154) (76) (10) (57) (4) (368) (64) (373) (64) Produksjon av verkstedprodukter (320) (288) 39 Industriproduksjon ellers :1 1:52] I-1561 r_45: BYGGE- OG ANLEGGSVIRK- SOMHET (414) (162) (4 522) (319) 501 Byggevirksomhet (331) (127) (114) 502 Anleggsvirksomhet (40) (1 663) (83) (1 552) (205) 1) Ekskl. Osen. 2) Inkl. Osen.

39 Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal Nordland Troms 2. kvartal 3. kvartal - 2. kvartal 3. kvartal 26/5-1/6 18/8-24/8 26/5-1/6 Næringsgruppe _7\7_ 18/8-24/8 Av Av Av I alt dette I alt dette alt dette I alt dette kvinner kvinner kvinner kvinner 2 BERGVERKSDRIFT...is Bryting av kull (120) 22 Utvinning av råolje 8 og naturgass Bryting og utvinning 1 av malm Bergverksdrift ellers (365) (34) (332) (44) 164 (18) INDUSTRI Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer. 33 Produksjon av trevarer. 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 00.11,00.,0** 36 Produksjon av mineralske produkter... (54) (491) (505) 654.] 37 Produksjon av metaller. r-326.] FLI. 991] (316) (92) (293) (100) pe,g.i10: (850) (84) (836) (74) (927) (54) (771) (44) r205] 1-55] ] 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter.. (1 074) (41) (1 117) (41) (46) 3 (78) 8 38 Produksion av verkstedprodukter ,1,00 39 Industriproduksjon ellers &&&&& (51) (121) (11) (195) (18) 17365J BYGGE- OG ANLEGGSVIRK- SOMHET (6 515) (329) Byggevirksomhet... (4 792) (271) Anleggsvirksomhet.. (1 723) (45)

40 - SU 1.12 Tabell 2 (forts.). Sysse_settingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal Finnmark 21 Svalbard 2. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 26/5-1/6 18/8-24/8 26/5-1/618/8-24/8 Næringsgruppe Av Av Av Av -- I alt dette I alt dette I alt dette I alt dette kvinner kvinner kvinner kvinner 2 BERGVERKSDRIFT Bryting av kull Utvinning av råolje og naturgass Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI... OOOOO Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer ] (2) 0 33 Produksjon av trevarer.ej1-14] 1-9] a] 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter Produksjon av mineralske produkter... *6* 79 rj61i :8] 37 Produksjon av metaller. 38 Produksjon av verkstedprodukter (350) (15) (416) (5) 39 Industriproduksjon i_ ellers BYGGE- OG ANLEGGSVIRK- (3 SOMHET 137) (3 428) (133) Byggevirksomhet Anleggsvirksomhet... (1 120) 18 (I 211) (33)

41 Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal 1975 Næringsgruppe 2. kvartal 26/5-1/6 Av dette I alt kvinner 22 Nordsjøen 3. kvartal 18/8-24/8 Av dette I alt kvinner. 2 BERGVERKSDRIFT Utvinning av råolje og naturgass O BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET o Anleggsvirksomhet gir.o.str40 0esetwo..e..o.peo* 359 o 452 0

42 SU 3.1 LØNNSSTATISTIKK FOR LOSSE- OG LASTEARBEIDERE I 3. KVARTAL 1975 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 41, 1975) Den gjennomsnittlige timefortjeneste for losse- og lastearbeidere var kr. 30,15 i 3. kvartal Betalingen for bevegelige helgedager er ikke tatt med i dette fortjenestetallet, men er beregnet særskilt og utgjorde kr pr. time. Fra og med 1. kvartal 1975 bygger statistikken på oppgaver fra flere bedrifter enn tidligere. Statistikken for de 3 forste kvartalene i 1975 for hele landet, landsdelene og enkelte byer er derfor ikke helt sammenliknbar med den tidligere statistikk. Beregnet for de samme bedrifter som tidligere, blir fortjenesten i 3. kvartal 1975 kr. 30,05. Dette gir en stigning på 16,5 prosent fra 3. kvartal 1974 til 3. kvartal Den gjennomsnittlige arbeidstid for de faste arbeidere ved felles- og stuerkontorene var 32,1 timer pr. uke i 3. kvartal 1975 og 37,0 timer pr. uke i 3. kvartal 1974.

43 Sti 3.2 Tabell 1. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for losse- og lastearbeidere Ar Kvartal Kroner 16, ,26 17,48 24, ,39 18,95 21,02 28,41 Akkordtimer Timefort eneste idalt lønns-. Maskinlossing arbeid Overtidstillegg pr. time Arbeidde timer i alt og helgedagstimer Akkordarbeid Pr7Tosen ---t ,9 25, ,923, kvartal.. 23,40 17,18 2. kvartal... 25,27 18,92 3. kvartal 25,80 19,54 4. kvartal... 27,45 20,34 17,65 23,47 21,50 21,95 26,24 28,22 29,21 30, ,7 24, ,0 24, ,4 21, ,3 23,3 1g kvartal... 28,22 21,52 2. kvartal.. 30,20 23,44 3. kvartal.. 30,15 23,58 27,97 28,93 29,14 31,30 34,08 34,39 3,66 3,66 3, ,1 22, ,9 21, ,8 20,5 Østlandet.. 31,10 21,59 Sørlandet ,32 31,74 Vestlandet... 28,11 23,29 Trøndelag... 31,29 20,08 Nord-Norge... 26,63 25,69 30,09 24,07 23,49 33,97 48,24 32,16 35,65 34,37 3,03 9,49 3,45 2,18 5, ,1 15, ,2 25, ,9 21, ,7 12, ,9 37,7 1) Betaling for bevegelige helgedager ikke medregnet. Tabell 2. Arbeidde timer fordelt på dag-, natt- og helgedagsarbeid for losse- og lastearbeidere. 3. kvartal 1975 Alle bedrifter Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge. I alt Timer ,2 82,3 69,4 77,0 93,2 61,0 Prosent 18,9 16,6 22,1 15,9 5,5 25,7 Dagarbeid Nattarbeid Helgedagsarbeid 6,9 1,1 8,5 7,1 1,3 13,3 Arbeidde timer 2.L1E!Eal Helge- Dag- Nattarbeid arbeid dagsarbeid I alt Timer ,4 85,1 76,7 80,4 85,8 72,9 12,3 12,3 10,6 12,7 11,0 18,0 4,3 2,6 12,7 6,9 3,2 9,1

44 - SU 3.3x Tabell 3. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer ved felles- og stuerkontorene. Arbeidstid pr. uke for faste arbeidere. 3. kvartal 1975 FELLES- OG STUERKONTORER Gj.sn. Arbeidde time r arbeidde Timeför- Overtids- - 1) Helge- timer pr. tjeneste tillegg Dag- Natt- I alt dags- uke for i alt pr. time arbeid arbeid arbeid faste arbeidere Kroner t.tprosent Timer 29,49 2, ,3 13,5 4,2 32,1 Felleskontorer... 29,12 2, ,7 14,0 3,3 36,4 Arendal losse- og lastekontor... 48, ,0 13,7 2,3 8,7 Bodo losse- og lastekontor , ,5 14,5 16,0 34,6 Oslo losse- og lastekontor... 27,74 2, ,9 13,1 Sandnes losse- og lastekontor... 31,54 4, ,2 21,7 8,1 43,5 Stavanger losse- og lastekontor W ,74 5, ,9 20,8 12,3 36,1 Trondheim losse- og lastekontor... 31,48 2, ,8 9,6 2,6 34,4 Stuerkontorer ,00 3, ,7 13,0 5,3 26,9 Lønningskontoret for Tromso havn... 26,97 5, ,0 30,3 8,7 41,2 Statistikkontoret for Bergens havn. elks* W. 25, ,6 8,9 4,5 29,9 Export- & Importforeningen, Drammen.. 29,25 1, ,4 8,8 0,8 27,3 A/S Fredrikstad Stuerkontor ,81 8, ,2 18,2 15,6 19,4 Fredrikshalds Stuerkontor, Halden ,05 1, ,9 7,3 0,8 23,9 A/S Larvik Stuerkontor 48,42 4, ,2 17,6 4,2 23,8 A/S Skiensfjordens Stuerkontor, Skien... 34,27 3, ,9 9,9 6,2 30,7 1) Betaling for bevegelige helgedager ikke medregnet. 39,5

45 SU 18x FOLKETRYGDFONDET. BALANSE PR. 30. NOVEMBER 1975 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 46, 1975) Ifølge oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås finansstatistikk utgjorde Folketrygdfondet ved utgangen av november mill.kr. pa samme tidspunkt utgjorde Folketrygdens arbeidsmarkedsfond mill.kr. Av den totale forvaltningskapital. var mill.kr. plassert i statsobligasjoner, mill.kr. i andre ihendehaverobligasjoner, 660 mill.kr. i sparebanker, 392 mill.kr. i forretningsbanker og 317 mill.kr. som pantelån. Folketrygdfondet. alansetall1) Mill.kr / /12 31/12 31/12 31/10 30/11 Aktiva Bankinnskott Forretningsbanker Sparebanker Ihendehaverobligasjoner (bokfort verdi) WO Statskassen Statsbanker Kommuner og fylker Kredittforeninger Kraftverk og elektr.-formal Industri Utlån a Andre fordringer Aktiva i alt Passiva Gjeld Folketrygdfondet **WO, , Folketrygdens arbeidsmarkedsfond Passiva i alt ) Fra 1972 inkl. Folketrygdens arbeidsmarkedsfond. Den del av folketrygdens midler som holdes tilbake, av Rikstrygdeverket i likviditetsøyemed, er ikke tatt med i statistikken.

46 sti 19x EMISJONER AV IHENDEHAVEROBLIGASJONER I NOVEMBER 1975 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 46, 1975) Ifølge Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedsstatistikk ble det i november 1975 emittert ihendehaverobligasjoner for 715 mill.kr. i norske kroner og for 110 mill.kr. i utenlandsk valuta. Av de emitterte statsobligasjoner overtok Folketrygdfondet for nar 144 mill.kr. (6 7/8% og 7% 1975) og forretningsbanker for 2 mill.kr. (6 7/8% 1975). Emisjoner i utenlandsk valuta gjalt A/S Årdal og Sunndal Verks 9% Ian, lagt ut i Sveits. Emitterte ihendehaverobligasjoner. Mill.kr. Låntakere November Jan.-nova November Jan.-nov. 6 A. Emisjoner i alt ) 6 B. Emisjoner i norske kroner Statsforvaltningen Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak 40 Statsbanker Kredittforeninger o.l Herav realkredittforeninger Statsforetak Private foretak C. Emisjoner i utenlandsk va1uta 1) 87 Statsforvaltningen... Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak 87 Statsbanker Statsforetak ) _ ) 1) For siste år beregnet etter gjennomsnittlig valutakurs i vedkommende måned. For forrige år etter kurs ved utgangen av året. 2) Korrigerte tall for september.

47 SU 22x GJENNOMSNITTSRENTEN FOR UTESTAENDE LAN FRA FORRETNINGSBANKER OG SPAREBANKER PR. 31. DESEMBER 1974 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 51/52, 1974) Statistikken over bankenes utlånsrenter bygger på årlige oppgaver over gjeldende rentesatser for alle forretnings- og sparebanker. Tallene omfatter ikke provisjonssatser. Henvisningene i parentes gjelder tilsvarende poster i Månedsstatistikken for bankene for desember Månedsstatistikkens post VII.4.b "Andre utlån til utlandet" er inkludert i de øvrige poster. Gjennomsnittsrenten for utestående lån pr. 31. desember fra forretningsbanker og sparebanker. Prosent Forretningsbanker 1. Pantobligasjonslån... 6,56 6,66 6,72 6,76 7,43 2. Norske veksler (VII.3.a.2)... 7,19 7,29 7,35 7,52 8,11 3. Utenlandske veksler (VII.4.a) peO 8,12 8, ,73 9,35 4; Vekselobligasjoner og gjeldsbrevlån (VII.3.a.3) 7,03 7,23 7,37 7,51 8,07 5. Kassekreditt og byggelån i alt (VII.3.a.4 og 5) 6,18 6,17 6,19 6,21 6,89 a. Byggelån med konverter5.ngstilsagn fra statens boligbanke r ,01 6,01 6,01 6,03 6,96 b. Andre boligbyggelå n ( ,16 6,10 6,22 6,18 7,14 C. Skipsbyggelån... 7,07 6,67 6,72 6,98 8,05 d. Byggelån ellers ,76 6,80 6,86 6,78 7,91 e. Kassekreditt ekskl. bygge15:n 6,06 6,05 6,07 6,11 6,61 6. Andre utlån til andre enn finansinstitusjoner (VII.3.a.6) elposft 4,5295, 4,88 5,88 6,40 7. Utlån i utenlandsk valuta (VII.3.b) 8,36 6,58 7,03 9,24 11,87 alt til andre enn finansinstitusjoner (V11.3) 6,67 6,68 6,76 6,90 7,54 Av dette leiekontraktslån ,02 8,04 8,10 8,34 8,90 8. Utlån til finansinstitusjoner (VII.2) 7,27 7,09 7,07 7,37 7,93 Sparebanker I. Pantobligasjonslån (VII.3.a.1) ,25 6,29 6,35 6,37 7,37 2. Norske veksler (VII.3.a.2)... 7,17 7,26 7,38 7,59 8,54 3. Vekselobligasjoner og gjeldsbrev (VII.3.a.3) 6,71 6,83 6,95 7,06 8,01 4. Kassekreditt og byggelån i alt (VII.3.a.4 og 5) 6,12 6,14 6,15 6,17 6,97 a. Byggelån med konverteringstilsagn fra statens boligbanker e.e0.0 6,01 6,02 6,02 6,03 7,00 b. Andre boligbyggelå n , ,12 6,14 6,11 6,12 7,09 c. Skipsbyggelån 6,42 6,68 6,53 6,94 7,72 d. Byggelån ellers , , ,22 6,26 6,33 6,36 7,46 e. Kassekreditt ekskl. byggelån 6,18 6,21 6,21 6,23 6,71 5. Andre utlån til andre enn finansinstitusjoner 5,83 6,45 (VII.3.a.6)... 5,86 7,49 8,31 6,39 6,54 I alt til andre enn finansinstitusjoner (VII.3) 6,46 6,61 7,55 7,687,85 Av dette liiekontraktslån... 7,43 7,53 8,82 7,47 6. Utlån til finansinstitusjoner (VII.2). 7,67 7,61 7,63 8,54 1) Foreløpige tall.

48 SU 17.1 DØDSFALL VED ULYKKER. SELVMORD OG DRAP Statistisk Sentralbyrås dodsarsaksstatistikk for 1974 viser at menn og 695 kvinner diode som folge av ulykker og skader. Det ble registrert 414 selvmord (323 menn og 91 kvinner) og 25 drap (13 menn og 12 kvinner). Tallene omfatter i alt 64 voldsomme dødsfall blant nordmenn som midlertidig oppholdt seg utenfor landets grenser, men som var bosatt i Norge (medregnet sjøfolk i utenriksfart). Voldsomme dødsfall 1) etter de dødes k onn Menn Femårsperiode/år Ulykker Selv- I alt Drap I alt og skader mord Kvinner Ulykker Selvo skader mord ) Arsgjennomsnitt for femårsperiodene. Totalt sett ble det registrert 67 færre dødsulykker i 1974 enn i Døds ulykkene utgjorde 6 prosent av alle dødsfall blant menn og 4 prosent blant kvinner. Regnet pr innbyggere var dødeligheten av ulykker og skader 67 for menn i 1974, mot 69 i 1973, og for kvinner var dødeligheten 35, mot 36 i Dødsfall ved ul kker etter de d9l122_hiløn2_22l2kadens ytre årsak Menn Kvinner Arlk gjennomsnitt Arliii_g_i_aat ennan't_ Ulykkens/skadens ytre årsak Transport med jernbane... Transport med motorkjoretøy. Annen landtransport... Luftfart Transport til sjos(unnt.drukn. Drukning under skipsfart,fiske Drukning fra liten båt... Drukning eliers... Forgiftning Fall... Slag eller støt av fallende gjenstand Forbrenning. Brann..., Kvelning Skytevåpen eller sp rengstoff. 22 Maskiner... * Elektrisk strøm 9 Skred (naturkatastrofer) 4 Andre ulykker (inkl. senfølger) 42 Skader hvor det er uklart om de skyldes ulykke eller er påfort med hensiktl) Drar I alt rene før 1971 de respektive ulykkeskategorier. i), r

49 SU 17.2 Voldsomme dødsfall etter de dødes kjønn og alder, og skadens ytre årsak Ulykkens/skadens ytre årsak Under 5 år 70 år 5-9 år år år år ga_over M K KMKMKMKMK Transport med jernbane _ Transport med motorkjøretøy Annen landtransport Luftfart Transport til sjøs (unntatt drukning) Drukning under skipsfart, fiske Drukning fra liten bat Drukning ellers Forgiftning '.". " Fall Slag eller støt av fallende gjenstand Brann, forbrenning... 0, _ Kvelning Skytevåpen eller sprengstoff Maskiner Elektrisk strøm Skred _ Andre ulykker (inkl. senfølger) ----wow Skader hvor det er uklart om de skyldes en ulykke eller er påført med hensikt Ulykker/skader i alt Selvmord Drap Voldsomme dødsfall i alt Fordelingen av dødsulykkene etter de dødes alder viser stor overdødelighet blant menn i alle aldersgrupper opp til 70 gr. Vel to tredjeparter av alle dødsulykker blant kvinner forekom i alderen 70 år og over. Dødsulykker blant menn og kvinner i de forskjellige aldersgrupper etter ulykkens art Prosent Menn Kvinner Begge 70 år 70 år kjønn Under I Under ar år år g alt 15 år over OL alt Fall... Drukning... Veitrafikkulykker Alle andre ulykker. I alt

50 SU 17.3 I 1974 ble 36 prosent av alle dødsulykker registrert under fall (729 dødsfall). Over 80 prosent av disse dødsfall forekom blant befolkningen over 70 år, og rammet i disse aldersgruppene over dobbelt så mange kvinner som menn. De fleste snublet eller falt på samme høyde og pådro seg lårhalsbrudd. Disse dødsfall blir registrert under ulykker, selv om skadene ikke umiddelbart fører til døden, men til sengeleie med kompliserende sykdommer eller tilstander. Tallet på dødsfall ved veitrafikkulykker har vist en ujevn utvikling hittil i 1970-årene, med nedgang i 1971 og 1972, stigning i 1973, da tallet var 567, og så igjen nedgang til 557 i For menn viste tallet nedgang fra 420 i 1973 til 400 i 1974, og det var stort sett nedgang for alle aldersgrupper under 70 år. For kvinner steg tallet fra 147 i 1973 til 157 i 1974, og det var stigning for alle aldersgrupper over 15 gr. I 1974 omkom 74 barn under 15 år og 101 personer over 70 år ved veitrafikkulykker. De fleste ble påkjørt. Dødsårsaksstatistikkens tall som bygger på de offisielle dødsmeldinger, ligger litt høyere enn samferdselsstatistikkens oppgaver, som bygger på politirapporter. Arsaken er at alle dødsfall som inntreffer i løpet av ett år etter ulykken fant sted, er regnet med, og at dødsulykker i utlandet er tatt med i dødsårsaksstatistikken, hvis de omkomne var bosatt i Norge. Samferdselsstatistikken gir flere detaljer om trafikantgruppene. Tallet på drukningsulykker gikk ned fra 363 i 1973 til 323 i Av de omkomne var 55 barn under 15 år. Ulykker og skader var i 1974 årsak til 44 prosent av alle dødsfall blant barn mellom 1 og 15 år. Av de 178 dødsfall ved ulykker i disse aldersgrupper var veitrafikkulykker og drukning årsak til 129 dødsfall. Det var en nedgang på 22 dødsfall ved veitrafikkulykker, men en stigning på 2 ved drukningsulykker sammenliknet med året for. Av dødsulykker i 1974 blant menn mellom 15 og 70 år var 215 eller 25 prosent oppgitt som arbeidsulykker. De fleste dødsulykker på arbeidsplassen skjedde i skipsfart og fiske. I 1974 ble det registrert 92 yrkesulykker under skipsfart, fiske og fangst. Forlis eller drukning var årsak til 70 av disse dødsfall, mens 22 personer døde etter andre arbeidsulykker ombord Det ble registrert 14 dødsulykker under arbeid i jordbruk og skogbruk i Tallet omfatter ikke traktorulykker, som blir registrert under ulykker ved landtransport. Av de 23 dødsulykker som skjedde under kjøring med traktor eller bulldoser, var 18 oppgitt som arbeidsulykker. Antallet dødsulykker ved luftfart var 11 i 1974, mot 9 i 1973.

51 - - SU 17.4 Dødsfall ved veitrafikkulykker etter de dødes kjønn og alder Begge Under I alt år år år kjønn 15 år og over An- Pst. Menn Kvin- M K MKMKMKMK tall ner Skade på: Fotgjengere, personer på kjelke, spark o.l Syklister Motorsyklister. Fører av bil eller buss... Passasjer i bil eller buss Fører eller passasjer: traktor eller bulldoser annet kjøretøy Ikke spesifisert. - I alt Dødsfall ved drukning etter de (lodes kjønn og alder Begge Under I alt kjønn 15 år An- Kvin- Pst. Menn tall ner år år år 70 ar 2 aver K MK MK MK MK Under skipsfart og fiske _ _ 5 Fra liten båt i 24 _ 7 I brønn eller. dam ved hjemmet Under bading ' Gjennom isen Fra kai eller brygge På annen kjent måte På ukjent måte I alt

52 - SU 17.5 Dødsfall p.g.a. yrkesulykker vg andre ulykker etter de dødes kjønn og alder Yrkesulykker: Begge Begge m kjønn kjønn K Av disse: 01. Under 70 år år år år 15 år 2Lover M M K M K - M K M K Landtransport _ 7 _ Fiske og fangst: Drukning _.. 7 _ 18 _ 8 _ 3 Andre Skipsfart: Drukning Andre Luftfart Jord-ogskogbruk Gruver,steinbrott, sandtak o.l Fabrikker,industrianlegg Andre arbeidsplasser Yrkesulykker i alt _ Ikke-yrkesulykker: Landtransport Transport til sjøs , 26-8 Luftfart I eller ved hjemmet : Fall ) _ Andre ) li Påandresteder Ikke-yrkesulykker i alt Ulykker og skader i alt I) ) Dødsfall p.g.a.: Prosent Yrkesulykker i alt Ulykker i eller ved hjemmet Ulykker på andre steder, ikke oppgitt som yrkesulykker Ulykker og skader i alt ) I dette tallet er ikke medregnet 26 dødsfall hvor ulykken skjedde mer enn ett år for døden inntrådte, og 9 dødsfall hvor det er uklart om det var en hendelig ulykke eller om skaden ble påfort med hensikt. 2) I dette tallet er ikke medregnet 11 dødsfall hvor ulykken skjedde mer enn ett år for døden inntrådte, og 11 dødsfall hvor det er uklart om det var en hendelig ulykke eller om gka.den hlp pafort med hensikt OW

53 SU I7.6x I 1974 skjedde 749 eller 37 prosent av alle dødsulykker i eller ved hjemmet. For 1973 var tilsvarende tall 809, eller 39 prosent. Hjemmeulykkene rammer særlig de yngste og eldste aldersgruppene. De aller fleste av disse dødsfall skyldes skader etter fall. Blant barn under 15 år gikk tallet på dødsulykker i eller ved hjemmet ned fra 46 i 1973 til 38 i 1974: Av disse døde 16 ved kvelning og 14 omkot Ved brann eller forbrenning. Ved brann eller forbrenning omkom i alt 64 personer, av disse 52 ved husbrann. I 1974 ble det registrert 100 dødsulykker ved forgiftning. Av disse skyldtes 87 akutt alkoholforgiftning, mot 48 i Tallet på selvmord var i 1974 oppgitt til 414, mot 343 året for. Selvmordsfrekvensen pr innbyggere var 10,4 (16,3 tdr menn og 45 for kvinner), mot (13,1 for menn og 4,3 for kvinner) i Selvmord etter de dødes kjønn og dødsmåte I alt 1974Menn Kvinner E- IfTETE Arlig gj enlisten An- nomsnitt lanomsnitt Pst tall Forgiftning , Hengning Drukning , Skytevåpen og eksplosive stoffer , Skjærende og stikkende redskaper , Utsprang fra høyt sted Annen eller ikke oppgitt dødsmåte , I alt , Pr innb ere ,4 11,6 11, ,3 34 3,94,3 4,5

54 SU 6.1 TORKING OG LAGRING AV KORN PA BRUK MED MINST 5 DEKAR JORDBRUKSAEAL I DRIFT Resultata frå Statistisk Sentralbyrås utva1steljing or ordbruket viser at bruk hadde tørkeanlegg for korn i Det er vel fleire bruk enn i Pr. 20. juni 1975 var det tørkeanlegg for korn på vel halvparten av kornbruka i Nord-Trøndelag. I SørrTrøndelag og dei fleste Austlands-fylka var det frå knapt 20 til 30 prosent av bruka med korn som hadde tørkeanlegg. Av bruka med under 20 dekar kornareal var det berre eit par prosent som hadde korntørke. Prosenten auka med aukande kornareal, og av bruka med 200 dekar og meir var det 86 prosent som hadde tørkeanlegg for korn. Sesongen blei det tørka tonn korn på bruka. Dette tilsvarar 45 prosent av heile kornavlinga i I 1968/69 blei det tørka tonn korn på bruka eller vel 30 prosent av kornavlinga i I sesongen 1974/75 blei det gjennomsnittleg tørka vel 55 tonn korn pr. bruk med korntørking. Tilsvarande tal for sesongen 1968/69 var vel 45 tonn pr. bruk. Sommaren 1975 var det bortimot bruk som hadde permanent lagerplass for korn, med ein samla lagerkapasitet på tonn. Av desse bruka var det 78 prosent som hadde korn på lager pr. 31/ I alt var det vel tonn korn på lager hos brukarane ved utgangen av Det er då berre rekna med korn som var lagra laust i tørker, siloar og bingar (ikkje korn lagra i sekkar).

55 SU 6.2 Tabell 1. Tørking og lagring av korn på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Fylke Bruksstorleik etter kornareal Bruk med tørke- Korn tørka Permaanlegg for korn sesongen nent...ar...t =.1974/75 lagerplass Pr. for prosent bruk korn alt I alt av bruk som pr. med korn tørka 20/ Prosent Tonn Korn på lager pr. 31/ I) prosent Ialt av lagerkapasiteten Prosent Heile landet , Fylke Østfold.. Akershus og Oslo Hedmark 0 Oppland,. Buskerud Vestfold. Telemark. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag... Andre fylke li , , , , , , , , , , Bruksstorleik etter kornareal pr. 20/ Under 10 dekar ,9 dekar ,9 " ,9 " ,9 4I 75-99,9 " ,9 dekar ,9 " 200 dekar og meir , , , , , , , , , ) Korn lagra laust i tørker, siloar og bingar.

56 SU 6.3x Tabell 2. Bruk med lagerplass for korn, og bruk med korn på lager Bruk med Av Bruk med korn på lager pr. 31/12 perma- desse 74 etter kornmengdepå lager nent méd lager- korn 100 Lagerkapasitet plass på 0, tonn for lager I alt 19,9 49,9 99,9 og korn pr. tonn tonn tonn meir pr. 31/12 20/ Prosent 11 Alle bruk Lagerkapasitet 0,1-19,9 tonn , ,9 SO - 74, , , ,9?? tonn og meir

57 SU 8.1 AVLINGANE I HAGEBRUKET FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrå har rekna ut avlingane i hagebruket i 1975 på grunnlag av oppgåver frå hagebruksfunksjonærane. Fruktavlinga i 1975 er utrekna til vel tonn eller 83 prosent av eit middelsår. I 1974 var avlinga av frukt tonn. Avlinga av hagebær er utrekna til tonn. mot tonn i Samla avling av grønsaker på friland er for 1975 rekna ut til IC4 000 tonn. I 1974 var grønsakavlinga tonn. Dette gjeld kål, gulrot, purre, matlauk, agurk, hageerter, bønner, selleri og raudbete. Mindre areal enn 0,05 dekar til kvar einskild vekst er ikkje medrekna. For hageerter, }Donner, selleri 07 raudbete er avlinga dessutan avgrensa til bruk som i alt dyrka minst 1 dekar gl-onsaker. Agurk og tomat under glas/plast gav tonn i I 1974 var denne avlinga tonn. Desse avlingstala gjeld berre bruk med minst 100 m 2 under glas/plast.

58 SU 8.2x Avlingane i hagebruket 1975 FrUkt Sommareple. Vintereple Talet på einingar tre " tre Avling Kg pr. eining 21,1 22,2 Tonn Eple i alt tre ,7 Pære tre Plommee " 14, Kirsebær, 11 sot- sur , I alt. Prosent av eit middelsår Hagebær Rips OOOOO buskar Stikkelsbær " Solbær Jordbær dekar 4 Bringebær " I alt 5, , , Grønsaker på frilandl) Blomkål dekar 4 Sommar- og 013 haustkål. " t1 Vinterkål Annan kål It Kål i alt... Gulrot Purre Matlauk.... Agurk på friland. Hageerter i alt 2 ) Bønner2 )... Selleri 2).. Raudbete 2) I alt dekar f l 91 It tt tt tt a Grønsaker under glas/plast 27,9 Agurk m Tomat , I alt m Grønsaker i alt 4) ) Grønsaker som blir dyrka i mindre omfang enn 0,05 dekar (kjøkkenhagar) er ikkje rekna med. 2) Areal- og avlingstal gjeld berre bruk med minst 1 de4r grønsaker pa friland. 3) Areal- og avlingstal gjeld berre bruk med minst 100 m under glas/plast. 4) Totaltal for dei grønsakene som er spesifiserte ovanfor.

59 Su 13x HJORTEJAKTA FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås foreløpige sammendrag over den ordinære hjortejakta viser at det i 1975 ble felt om lag hjort, mot vel i Antall felte dyr utgjør om lag 42 prosent av antall tillatt felte dyr for 1975, det samme som for Tallene for 1975 bygger på fullstendige oppgaver for i alt 119 kommuner. I de øvrige 8 kommuner hvor det drives hjortejakt er tallene for 1975 anslgtt på grunnlag av tallene for I 1974 hadde disse kommunene 8 prosent av alle Leite hjort i landet. Kommunetall for hjortejakta 1975 publiseres i serien Nye distriktstall.

60 OMSETNAD AV FASTE EIGEDOMAR I FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås statistikk over omsetnaden av faste eigedomar viser at - det i 1974 blei omsett i alt eigedomar for mill.kroner. Dette er bortimot 50 prosent fleire sal enn i 1973 då det blei omsett eigedomar for mill.kroner. Det blei i 1974 omsett eigedomar for mill.kroner i bykommunar og eigedomar for mill.kroner i heradskommunar. Dei omsette eigedomane i hevadskommunar (Finnmark ikkje medrekna) hadde ei samla matrikkelskyld på vel mark i 1974 mot knapt mark i For vanlege jordbrukseigedomar (med minst 24 ore i skyld) i fri omsetnad er gjennomsnittsprim pr. skyldmark utrekna til vel kroner i 1974, mot om lag kroner året for. Som gjennomsnitt for 5-årsperioden var skyldmarksverdien for slike eigedomar kroner. For perioden var gjennomsnittet om lag kroner, og for perioden var det knapt kroner. Verdien pr. skyldmark er størst for små eigedomar. For familiesal av jordbrukseigedomar med minst 24 ore i skyld var gjennomsnittsprisen om lag kroner pr. skyldmark i 1974, mot knapt kroner i Gjennomsnittsprisen pr. skyldmark for vanlege jordbrukseigedomar i fri omsetnad byggjer i 1974 på oppgåver frå knapt 600 sal, med samla kjøpesum på 78 mill.kroner. Prisane vekslar mykje, og tolkningar på grunnlag av gjennomsnittstal for eitt år kan difor bli usikre, særleg for einskilde fylke og brukskiassar. Talet på familiesal av jordbruk var om lag i Det er bortimot 4 gonger fleire sal enn året for. Samla kjøpesum for desse eigedomane var mill. kroner. Av andre eigedomar med minst 24 ore i skyld i heradskommunar var det omsett knapt med samla kjøpesum på 871 mill.kroner. Talet på omsette eigedomar med mindre enn 24 ore i skyld i heradskommunar var om lag med samla kjøpesum på mill.kroner.

61 su 9,2, Tabell 1 4 Omsetnad av fast eigedom etter fylke Fylke Heile landet Selde eigedomar alt Salssum 1000 kr heradskommuar Selde eigedomar Salssum 1000 kr bykommunar Selde eigedomar Salssum 1000 kr Østfold.. ***** Akershus.. les Oslo o!soiroti.ii ö opso se Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust - Agder i me Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane L', : More og Romsdal Sør- Trøndelag 000, Nord-Trøndelag Nordland *e** Troms. *... Finnmark

62 Su 9.3 Tabell 2. Skyldmarksverdien for vanlege jordbrukseigedomar i fri omsetnad, etter fylke. Gjennomsnittsprisar i kroner pr. sky1dmark1). Fylke med -è S :19641 = i0 =100 landet Østfold Akershus Hedmark ,0*... O Oppland OW i Buskerud Vestfold.. 0**0004.0*4... OW Telemark O Aust-Agder * Vest-Agder...s......I Rogaland 4 4. i Ei Hordaland We Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag , Nordland Troms I** e s Finnmark ) Bykommuner er ikkje rekna med.

63 SU 9.4x Tabell 3i Omsetnad av fast eigedom i heradskommunar 1974 KLO Kl. 1 Kl. 2 Alle under 0,24-0,51- klassar 0,24 0,50 1,00 sk.m.,sk.m. sk.m, sk,m. Joraruk, fritt sal toirt4irt; 0.244agigkoark) Jordbruk, familie8a1 (minst 0,24 skyldmark) Kl. 3 la. 4 Kl, 6-7 1,01-3,01-5,01-10,01 3,00 5,00 10,00 skyldmark Gjennomsnittspris pr. eigedom. Kroner Andre eigedomar (minst 0,24 skyldmark) ) Eigedomar med under 0,24 skyldmark e Al.le sal Gjennomsnittleg matrikkelskyld pr. eigedom. Mark Jordbruk, fritt sal (rninst 0,24 skyldmark) 1,90 0,36 0,72 1,78 3,72 6,87 16,30 Jordbruk, familiesal (minst 0,24 skyldmark ) 2,26 0,36 0,74 1,78 3,84 6,80 17,41 Andre eigedomar (minst 0,24 skyldmark) 1,24 0,35 0,71 1,65 3,84 6,92 18,82 Eigedomar med under 0,24 skyldmark... 0,04 0,04 Alle sal 0,61 0,04 0,36 0,74 1,78 3,84 6,80 17,48 Jordbruk, fritt sal (minst 0,24 skyldmark) Jordbruk, familiesal (minst 0,24 skyldmark) Gjennomsnittspris pr. skyldmark. Kroner ) Eitt heimelsbyte med tinglyst kjøpesum på 500 mill.kr. er med i denne gruppa.

64 :ULLFORT ' GRUNNSKOLEUTDANNING VAREN ':. Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at elever fullførte 9. klasse i grunnskolen våren Det var 3,8 prosent flere enn i foregående skoleår. Oppgaven skyldes utbyggingen av den 9-årige grunnskolen. Denne utbyggingen er nå fullfort, og i 1975 utgjorde avgangskullet 98 prosent av 15-åringene. Samme år gikk de siste 120 elever ut av den 7-årige folkeskole. Avgangsprøven våren 1975 var den siste med kursplandeling, og av de ungdommta, som fullførte den 9-årige grunnskolcutdanning, hadde 49 prosent fulgt et undervisningsopplegg etter såkalte mestkrevende kursplaner, det vil si plan 3 i norsk, engelsk og matematikk og plan 2 i.tysk. En fordeling etter kjønn viser at det var knapt 46 prosent av guttene og vel 52 prosent av jentene som hadde mestkrevende kursplanef, i.alle fag. Høyest andel av elever på mestkrevende kursplanerhaddeoslomed 61 prosent mot bare 35 prosent i Finnmark. Foregående år utgjorde tilsvarende tall 49 prosent for hele landet, 64 prosent for Oslo og 35 prosent for Finnmark.

65 SU 11.2 Tabell 1. Elever som fullførte g. klasse i grunnskolen etter kursplaner i skriftlige fag og skoleår Elever Prosent Mest Plan 2 Mest- Plan Skoleår I alt krevende som Lavere Lavere Uopp- krevende som I kurs- alt kurs- 1) laveste kurs- 2) gitt kurs- laveste planer planer laner lan 40.».1.aftoftwor , ,4 18, ,0 45,4 19, , , ,0 48,7 15, ,0 48,8 12,3 61 Gutter , ,5 12,3 Jenter ,0 52,4 12,3 1) Plan 3 i norsk, engelsk og matematikk og plan 2 i tysk. 2) Plan 2 som laveste plan i norsk, engelsk eller matematikk kombinert med plan 2 eller 1 i tysk ,9 38,9 42,2 35,3 Tabell 2. Elever som fullførte 9. klasse i grunnskolen etter kursplan i skriftlige fag og skolefylke Skolefylke 3 Østfold Akershus Oslo... Hedmark Oppland Buskerud... Vestfold... Telemark Aust- Agder 90.41,01. Vest-Agder Rogaland , Hordaland... Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag. Nordland... Troms Finnmark... Svalbard og utlandet. Elever Mest- Flan 2 Lavere krevende som Uopp- I alt kurskurs- laveste gitt plan Prosent Mest- Plan Lavere krevende som I alt kurskurs- lavest e plan planer_212e 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 49,6 56,2 61,1 48,8 44,7 47,4 47,0 48,1 46,1 52,5 45,9 49,6 50,4 45,7 49,2 47,5 44,3 38,9 34,5 13,0 10,9 10,5 12,0 11,9 14,1 12,8 12,2 11,0 12,6 15,0 15,3 14,3 12,3 12,2 9,2 10,8 10,0 7,8-100, ,0 11,1 25,9 37,4 32,9 28,4 39,2 43,4 38,5 40,2 39,7 42,9 34,9 39,1 35,1 35,3 42,0 38,6 43,3 44,9 51,1 57, I alt ,0 48,8 12,338,9

66 SU 11.3x Tabell 3. Elever som fullforte 9. klasse i grunnskolen etter standpunktkarakter, provekarakter og kursplan i skriftlige fag Fag, karaktertype og kursplan NORSK Elever I alts M G Ng Lg Uoppgitt Prosent G Ng Lg Standpunktkarakter Plan ,9 51,8 34,4 0,9 " ,8 57,4 26,1 0,7 It ,8 32,6 51,5 14,9 0,2 I alt ,5 27,7 52,9 18,5 0,4 PrOvekarakter Plan ,3 21,4 47,4 27,6 2,3 " ,3 18,1 50,4 29,1 2,1 If ,6 24,4 52,8 20,4 0,8 I alt ,3 22,6 51,8 23,1 1,2 ENGELSK Standpunktkarakter Plan ,2 17,0 50,6 30,4 1,8 It ,7 31,1 44,5 21,9 0,8 I alt ,3 27,4 46,1 24,1 1,1 Provekarakter Plan 2 ff I alt ,6 23,1 45,4 24,6 4, ,4 2,8 22,9 23,1 47,7 44,9 22,2 25,2 5,8 4,0 MATEMATIKK Standpunktkarakter Plan 1 " ,3 0,2 14,8 11,9 44,2 41,4 38,0 41,1 2,7 5, ,2 26,0 37,8 29,4 3,6 I alt ,0 20,8 39,5 33,7 4,0 Provekarakter Plan ,5 26,6 46,1 21,3 2,5 " ,5 20,8 39,8 30,1 7,8 It ,2 22,7 46,4 20,8 6,9 I alt ,7 22,6 44,2 23,9 6,6 TYSK Standpunktkarakter Plan ,9 25,2 38,9 30,9 3,1 PrOvekarakter Plan ,0 26,4 34,6 28,8 6,2

67 SU 5.1 TRE FJERDEDELER AV GRUNNSKOLEELEVENE FORTSETTER PA SKOLE DIREKTE ETTER UTSKRIVING FRA 9. KLASSE Av elevene som fullførte 9. klasse i grunnskolen våren 1974, var det tre fjerdedeler som også var elever høsten etter, går det fram av Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk. I alt var det elever som fullførte grunnskolen det aret. Andelen som fortsatte skolegangen direkte etter grunnskolen var den samme for gutter og jenter. Den varierte imidlertid sterkt med hvilke kursplaner elevene hadde fulgt på grunnskolen. Av elever med høyeste kursplan i alle fag, var det hele 92 prosent som fortsatte direkte med videre skolegang, mens det bare var vel halvparten av elevene med laveste kursplan i ett eller flere fag som fortsatte. Gymnasutdanningen fanget opp mer enn fjerdeparten av avgangskullet. I alt var det 31 prosent av jentene mot 26 prosent av guttene i kullet som gikk direkte over i gymnaset. Av elevene med mestkrevende kursplaner var det imidlertid samme andel, 58 prosent både av jenter og gutter, som gikk over i gymnaset etter grunnskolen. Det 10. frivillige skoleåret har fortsatt stor betydning og det var i alt 15 prosent av elevene som begynte på et slikt ekstra år i grunnskolen. Tidligere har imidlertid dette tilleggsåret tatt innpå en fjerdepart av avgangskullet fra 9. klasse. Ellers er det håndverk- og industrifagene som dominerer blant guttene ved valg av videreutdanning og handels- og kontorfag og husstellfag blant jentene. Det er mer enn fem ganger så mange gutter som jenter som velger håndverks- og industrifag. Innenfor dette fagfeltet er også valget av fag sterkt kjønnsbestemt, med over 80 prosent av jentene på tekstil-, som- og lærvarefag, mens guttene i første rekke velger mekaniske fag. Overgangen til videre skolegang etter grunnskolen var minst i de nordligste fylkene, og i Finnmark var det bare omkring halvparten av avgangskullet som fortsatte skolegangen. Akershus og Oslo hadde den største overgangen til videreutdanning. I disse fylkene var det bare henholdsvis 16 og 19 prosent av avgangskullet som ikke fortsatte skolegangen. Mer detaljerte oppgaver over fylker vil komme i Nye distriktstall i januar 1976.

68 SU 5.2 Tabell 1. Elever utskrevet fra 9. klasse i grunnskolen våren 1974 etter utdanningsaktivitet 1. oktober samme ar, kjønn og kursplaner Kjønn og kursplaner (norsk, engelsk, matematikk og tysk) GUTTER OG JENTER Utskrevne fra grunnskolen Elev I alt pr. 1.okt. Ikke elev pr. 1.okt. I alt Prosent Elev pr. I.okt. Ikke elev pr. 1.okt. 28 Mestkrevende kursplaner ,8 8,2 Plan 2 som laveste plan ,0 21,0 Lavere kursplaner Uopgitte kursplaner ,6 I alt fullført 9. klasse ,7 48, ,4 - _..._... 24,6 GUTTER Mestkrevende kursplan Plan 2 som laveste plan Lavere kursplaner , , ,9 Uopgitte kursplaner ,9 I alt fullført 9. klasse ,3 7,7 18,8 46,1 26,1 24,7 JENTER,Mestkrevende kursplaner ,4 8,6 Plan 2 som laveste plan ,8 23,2 Lavere kursplaner ,7 51,3 Uoppgitte kursplaner ,4 46,6 I alt fullført 9. klasse , 424,6i

69 SU 5. Tabell 2. Elever utskrevet fra 9. klasse i grunnskolen våren 1974 etter kjønn og utdanningens art 1. oktober damme år. Utdanningens art UTevnefraruntskolen alt Gutter Jenter Prosent alt Gutter Jenter ALLMENT FAGFELT Utvidet grunnskoleutdanning Gymnasutdanning Folkeskoleutdanning Annen allmenutdanning HUMANORIA OG ESTETIKK Religionsfag Reklametegning og dekorasjon. Musikkfag Bildende kunst Brukskunst... Teaterfag f. Estetiske fag ellers ADMINISTRASJON OG ØKONOMI Handels- og kontorfag generelt Kontorfag Handelsfag Sosialfag 8 INDUSTRI, 1406 HANDVERK OG TEKNIKK Tekstil-, son- og lærvarefag Finmekaniske fag..... Mekaniske fag ellers... Jern- og metallfag ellers. Elektrofag Trearb. Bygge- og anleggsfag Grafiske fag Næringsmiddelfag Industrielle-, håndverksmessige og tekniske fag ellers SAMFERDSEL Maritime niaskinistfag Sjøfartsfag ellers... Postale fag Telekommunikasionsfag... HELSEVERN... Sykepleiefag... Tannpleie Apotekfag e. fag , ,9 15,3 28,4 2,1 0,0 0,4 0,0 0,1 0,1 0,0 0,1 0,0 0,1 9,6 0,3 6,7 1,9 0,1 14,0 1,7 0,1 6,8 1,4 1,7 1,3 0,1 0,1 43,9 16,3 26,0 1,5 0,1 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 4,6 0,5 2,7 1,4 0,0 23,4 0,0 0,2 13,3 2,6 3,4 2,4 0,3 0,1 48,0 14,2 31,0 2,8 0,0 0,6 0,0 0,2 0,1 0,0 0,2 0,0 0,1 14,7 1,4 10,8 2,4 0,2 4,2 3,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,8 1,1 0,4 0,8 1,4 0,2 0,0 0,0 0,6 1,2 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

70 Tabell 2 (forts.). Elever utskrevet fra 9. klasse i grunnskolen våren 1974 etter kjønn og utdanningens art 1. oktober samme år. Utdanningens art Utkreve. fra grunnskolen Prosent alt Gutter Jenter Ialt Gutter Jenter JORDBRUK, SKOGBRUK, FISKE ,6 0,9 0,3 230 Jordbruksfag ,5 Gartneri- og hagebruksfag ,0 Skogbruksfag ,0 Fiskefag ,0 TJENESTEYTING OG FORSVAR ,1 Husstellfag ,2 252 Hotell- og restaurantfag Hygiene- og skjønnhetspleiefag ,6 0,3 6 Fotograffag ,0 20 Idretts- og ungdomslederutd Militære fag ,1 0,0 0,8 0,3 0,0 0,0 0,1 0,0 1,0 7,4 0,0 6,5 0,9 0,3 0,1 0,5 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 75,4 I alt i utdanning , Ikke i utdanning ,6 24,7 24,6 Alle utskrevne ,0 100,0100,0

71 SU 5.5 Tabell 3. Elever utsi&evet fra 9, klasse i gtt;nnskolen våren 1974 etter utdanningst aktivitet 1. oktober samme år og fylke. Grunnskolefylke Østfold Elever pr. 1. oktober Ikke elever or. 1. oktober Utskrevne elever I alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter Prosent av ut - skrevae_i_alt i alt I alt Gutter Jenter Akershus Oslo Hedmark GO Oppland Buskerud OS 0 0 G Vestfold Telemark Aust-Agder... Vest-Agder... Rogaland..... Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utlandet _ Ialt C _,

72 SU 5.6x Tabell 4. Elever som fortsatte i utdanning etter fullført grunnskole våpen 1974 etter skifte av skolekommune og skoleslag. Skoleslag Elever I. oktober i alt Skolekommune 1. oktober/crunnskolbkommune samme annen annet kommune kommune i fylke som grunn- grunnskolefylket enn grunnskolen skolen Elever på.skole i annet fylke enn grunnskolen i prosent av elevar i alt ALLMENNSKOLER ,1 Grunnskoler ,7 Folkehøgskoler ,4 Gymnas FAGSKOLER FOR LAND- BRUK OG FISKE ,4 FAG- OG YRKESSKOLER FOR HANDVERK OG INDUSTRI ,8 Av disse: Verksted og lærlingeskoler ,0 FAG- OG YRKESSKOLER FOR TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON ,1 SKOLER FOR ADMI- NISTRASJON OG OKOse, NOMI * ,5 Av disse: Handelsskoler ,5 FAG- OG YRKESSKOLER ELLERS ,9 Av disse: Husmorskoler Elever i alt i utdannin

73 SU 12.1 BARNEVERNSSTATISTIKK 1974 Oppgaver fra barnevernsnemdene til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1974 ble satt i verk vernetiltak for nye barn og ungdommer, mens vernetiltak opphørte for barn og ungdommer. Ved utgangen av 1974 var barn og ungdommer under barnevernsnemdenes verneiiltak. Tabell Meldte barn ug ungdommer i alt, nye tilfelle av barn og ungdom under vernetiltak etter type av tiltak, tilfelle med opphor av vernetiltak og totalt antall barn og ungdom under vernetiltak. Ar Tilfelle av Totalt antall Barn og ungdom Nye tilfelle av barn og barn og ung- barn og ungdom der dom under meldttilbarne- ungdom under vernetiltak vernsnemdene med forebygg- Under vernetiltak vernetiltak i alt alt ende tiltak om22ilz_912hesizte l' Hovedtallene fra barnevernsstatistikken viser at det er relativt små endringer over tiden i antall meldte barn, antall nye barn under vernetiltak og det totale antall barn og ungdom under vernetiltak. Fordelingen av barn under vernetiltak etter kjønn viser også små endringer. I 1974 var 45 prosent av de nye tilfellene jenter. Av alle barn og ungdommer under vernetiltak i 1974 hadde 25 prosent forebyggende tiltak. 58 prosent var under omsorg og 17 prosent var under ettervern. I 1974 var 6 av barn og ungdommer i a1deren)0-23 år under vernetiltak. Vernetiltak var hyppigst i aldersgruppen år med 11 barn og ungdommer pr Interessante endringer i tallene fra barnevernsstatistikken finner en ved a se på nye tilfelle av barn og ungdom under vernetiltak fordelt etter type av vernetiltak. Tabell 2. Nye tilfelle av barn og ungdom under vernetiltak etter hovedtype av vernetiltak. Prosent. Ar I alt Forebyggende tiltak Omsorg 67 49

74 SU 12.2 Tabell 3. Nye tilfelle av barn og ungdom under vernetiltak etter undertype av vernetiltak. Prosent Forebyggende tiltak Omsorc. Okonom- Tilsyn Plassering Til Tisyn Foster- Barne '- isk stø og øko- i dag- I alt.. Ar 1 alt njem hjem nad til nomisk ilistitusjon, hjemmet hemmet stønad skole o.l , Annen plassering 1) 1) Arbeids- og ungdomshjem, verneskole, spesialskoler, psykiatriske behandlingshjem o.l. En oammenliknifig av nye tilfeller i årene 1970 og 1974 viser at barnevernsnemdene nyttet forebyggende tiltak 5 langt større grad i 1974 enn i 1970, mens færre kom direkte inn under omsorg. Under de forskjellige typer Fli forebyggende arbeid gis økonomisk størad til hjemmet hyppigere i 1974 enn i 1970 mens tilsyn i hjemmet brukes relativt sjeldnere. Av nye barn og ungdommer under omsorg ble plassering i fosterhjem nyttet relativt oftere i 1974 enn i 1970, mens andelen av barn plassert ibarnehjr.,m sank. Tabell 4. Nye tilfelle av barn og ungdom under vernetiltak etter rsak til nemdinngrep og kjønn. Prosent. Kjønn I alt Miljø Manglet Levde under alt forsør- skadelige ger forhold Adferd Ad Tilpasn- Fysisk r- Uopp- I alt ninas-, eller gitt miljø vanskar psykisk 1 tš I alt Gutter * Jenter I 48 prosent av tilfellene ble miljøet oppgitt som årsak til nemdinngrep mens adferd ble oppgitt i 19 prosent av tilfellene. Adferd forekom hyppigere som årsak til inngrep hos guttene enn hos jentene.

75 SU 12.3x Tabell 5. alt Nye tilfelle av barn og ungdom under vernetiltak etter foreldreforhold. Foreldre gift og levde mor eller sammen far død Begge foreldre døde Foreldre separert ikke Uopp - eller gift med gitt skilt hverandre de tilfellene hvor det foreligger opplysninger om foreldreforhold hadde bare 39 prosent av barna foreldre som var gift og levde sammen. Foreldrene var de. som hyppigst meldte fra om barn og ungdom med miljø- eller adferdsproblemer til barnevernsnemdene.

76 SU 24x TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NR. IO, 1975 Tallene er mottatt i tiden 9/12-15/12 og er forelopige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Danmark (tabell 82) Detaljomsetningensindeks Kol. C Okt. 183 (157) Sverige (tabell 83) øyeblikkelig rente på statsobligasjoner...? Aug. 9,08 (9,05) Engrosprisindeks.... lt G Okt. 164 (163) Storbritannia (tabell 84) Reuter's råvareindeks, uketall. 8/12-12/ (204) Frankrike (tabell 85) Produksjonsindeks, industri... Konsumprisindeks B Sept. 109 (110) It E Okt. 156 (155) Sambandsstatene (tabell 88) Sysselsetting B Arbeidsløyse ,464,000 Moody's ravareindeks, uketall Timefortjeneste...?? C 11/ Nov (86 000) Nov (7 200) 8/12-12/ (182) Nov. 4,93 (4,90)

77 PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I DESEMBER 1975 I serien Norges offisielle statistikk: Veterinærstatistikk 1974 Sidetall 79 Pris kr. 8,00 Alkohol og andre rusmidler 1974 Sidetall 49 Pris kr. 7,00 Skattestatistikk Inntektsåret 1973 Sidetall 131 Pris kr. 9,00 Laks- og sjoaurefiske 1974 Sidetall 55 Pris kr. 8,00 Ferieundersøkelsen 1974 Sidetall 131 Pris kr. 9,00 Friluftslivundersøkelsen 1974 Sidetall 133 Pris kr. 9,00 I serien Statistiske analyser: Sesongskorrigering av norske konjunkturindikatorer Sidetall 29 Pris kr. 7,00 (SA nr. 18) I serien Samfunnsøkonomiske studier: Friluftsliv, idrett og mosjon Sidetall 114 Pris kr. 8,00 (SOS nr. 25) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr. 25,00 Pr. hefte " 2,50 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr. 30,00 Pr. hefte " 3,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr. 40,00 Pr. hefte " 1,00

78