SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Transkript

1 Side 1 av 14 Arkivsak: 09/188-3 SAMLET SAKSFRAMSTILLING RV 222 STRANDGATA - PRINSIPPAVKLARING OG ORIENTERING Saksbehandler: Johanne Aasnæs Sørum Arkiv: Q10 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/09 HAMAR FORMANNSKAP Behandling/vedtak i HAMAR FORMANNSKAP den sak 26/09 Vedtak: Hamar formannskap tar orientering om arbeidet med Strandgata til orientering og slutter seg til de vurderinger som er gjort: - Økning i kjørebanebredde til 6,5 m aksepteres - Løsning med maks 30 km/t i blandet bil og sykkeltrafikk aksepteres som hovedløsning for syklende jfr arbeidet med veg og transportplan - Etablering av tursti i parken aksepteres inkludert etablering av ny trerekke langs Strandgata - Endelig beslutning om fortausbredde/trerekke på fortau gjøres etter høring av planforslagene. Bidrag fra gårdeierne til breddeutvidelse og vegetasjon er en forutsetning for vedtak om 6m fortau og trerekke. Hamar formannskap ber administrasjonen utarbeide gatebruksplan på grunnlag av foreliggende skisser og legge denne ut til høring for berørte parter. Hamar formannskap anbefaler at det utarbeides plan for fasadebelysning langs Strandgata på de forutsetninger som er beskrevet i saksutredningen. Fasadebelysning er primært et gårdeieransvar, men kommunen vil bidra til å fremme prosjektet gjennom faglig bistand. Parkbelysning vurderes som ledd i plan for Strandgateparken. Hamar formannskap ønsker at Strandgata skal være demonstrasjonsprosjekt for universell utforming. Hamar formannskap er positive til å vurdere utvidet uteserveringsareal for Victoriahaven. Hamar formannskap aksepterer foreløpig oversikt over kostnader og forventer at endelig kostnadsdeling og konkrete kostnader som grunnlag for bevilgning foreligger før endelig vedtak av gatebruksplan. Det forutsettes at videre planlegging og utforming hensyntar den nye loven om universell utforming. Enstemmig vedtatt.

2 Side 2 av 14 Behandling: Ordfører Einar Busterud fremmet slikt tillegg til innstillingen. Det forutsettes at videre planlegging og utforming hensyntar den nye loven om universell utforming. Innstillingen med tillegg som foreslått av ordfører Einar Busterud ble enstemmig vedtatt. Innstilling: Hamar formannskap tar orientering om arbeidet med Strandgata til orientering og slutter seg til de vurderinger som er gjort: - Økning i kjørebanebredde til 6,5 m aksepteres - Løsning med maks 30 km/t i blandet bil og sykkeltrafikk aksepteres som hovedløsning for syklende jfr arbeidet med veg og transportplan - Etablering av tursti i parken aksepteres inkludert etablering av ny trerekke langs Strandgata - Endelig beslutning om fortausbredde/trerekke på fortau gjøres etter høring av planforslagene. Bidrag fra gårdeierne til breddeutvidelse og vegetasjon er en forutsetning for vedtak om 6m fortau og trerekke. Hamar formannskap ber administrasjonen utarbeide gatebruksplan på grunnlag av foreliggende skisser og legge denne ut til høring for berørte parter. Hamar formannskap anbefaler at det utarbeides plan for fasadebelysning langs Strandgata på de forutsetninger som er beskrevet i saksutredningen. Fasadebelysning er primært et gårdeieransvar, men kommunen vil bidra til å fremme prosjektet gjennom faglig bistand. Parkbelysning vurderes som ledd i plan for Strandgateparken. Hamar formannskap ønsker at Strandgata skal være demonstrasjonsprosjekt for universell utforming. Hamar formannskap er positive til å vurdere utvidet uteserveringsareal for Victoriahaven. Hamar formannskap aksepterer foreløpig oversikt over kostnader og forventer at endelig kostnadsdeling og konkrete kostnader som grunnlag for bevilgning foreligger før endelig vedtak av gatebruksplan. Utredning: VEDLEGG: - Nedfotograferte tegninger Utrykte vedlegg:

3 Side 3 av 14 - Hefte med mer detaljert beskrivelse samt tegninger i pdf legges på kommunens nettsider - Tegninger i 1:500 legges fram i møte FAKTA: FAKTA: Hvorfor saken tas opp nå - Vegvesenet krever bredere kjørebane enn vedtatt i Kommunedelplan Strandsonen - Vegvesenet anbefaler å inkludere strekningen fra Victoriaundergangen til Parkgata/ Jernbanestasjonen i prosjektet av trafikksikkerhethensyn - Faglig vurdering at det ikke er tilrådelig å oppfylle kommunedelplanens målsetting om bevaring av eksisterende parktrær tett inntil gata - Behov for tilslutning til omfang av tiltak i parken (tilbud for gående og syklende, samt ny trerekke) - Spørsmål om fasadebelysningsprosjekt (og parkbelysning) - Spørsmål om utvidelse av uteservering ved Victoriahaven - Avklaring av prinsipper for tilrettelegging for syklende - Spørsmål om Strandgata som demonstrasjonsprosjekt for universell utforming i Hamar - Varsel om økte kostnader - Behov for å orientere om fremdrift - Oppfølging av formannskapets vedtak om plan for festival bruk av Strandgateparken fra 2006 Tidligere behandling Kommunestyrets vedtak av kommunedelplan Strandsonen. Vedtatt av kommunestyret i juni 2003 og hjemmel for etablering av bredfortau med tilhørende flytting av gata mot Strandgateparken. Bestemmelsene fastsetter at gata skal ombygges med bredfortau i første fase og åpner for utvidelse til 4 felt (2+2) i en senere fase etter at jernbanen er flyttet ut i Mjøsa. Bestemmelser i 2.3 vedrørende Strandgata: Strandgata skal hvis den bygges ut, utvikles til en miljøprioritert allégate med bred midtdeler og 2 felt i hver retning. En utvidelse av Strandgata kan skje i to trinn: 1) Utvidelse av fortauet mot sentrum med kantsteinsparkering og to felts kjørevei. Trinn 1 kan gjennomføres uten flytting av jernbanen. 2) Utvidelse av midtdeler og to nye kjørefelt. Trinn 2 forutsetter flytting av jernbanen. I trinn 2 må det etableres nytt kryss med Kirkegata/Stortorget. Basarbygningen skal i denne sammenheng flyttes. Retningslinjer til 2.3 vedrørende Strandgata: Strandgata skal i første trinn ha følgende tverr profil: Retningslinjene gir føringer for fortausbredder, kjørebanebredder, plassering av trær med mer. Det er forutsetning om bevaring av mest mulig vegetasjon i parken. I tillegg står at viktige siktlinjer (Mjøsgløtt) skal bevares åpne ved tiltak i området foran kvartalstrukturen. Retningslinjen er primært rettet mot ny bebyggelse, men antas også med fordel å kunne legges til grunn ved ny beplantning i parken jfr også temakart til strandsoneplanen. Strandgata skal i andre trinn ha følgende tverrprofil: Ved utviklingen av Strandgata skal eksisterende vegetasjon i størst mulig grad beholdes. Det skal settes spesielle krav til dette i forbindelse med videre planlegging.

4 Side 4 av 14 Illustrasjoner ( fra 2003) som viser kommunedelplanens første trinn (bredfortau og 2 kjørebaner) og andre trinn (to kjørebaner i tillegg til første trinn) i utvikling av Strandgata: Formannskapets godkjenning av intensjonsavtale. Formannskapet godkjente intensjonsavtalen mellom Vegvesenet og kommunen for ombygging av Strandgata 5. september 2007 sak 170/07: Hamar formannskap godkjenner framlagt Intensjonsavtale mellom Hamar kommune og Statens vegvesen Region Øst i samsvar med framlagt versjon datert og underskrevet av Statens vegvesen 6. juli Det må legges til rette for sykling Om mulig anmodes om at prosjektet startes tidligere. Vedtakets siste to ledd om sykling og framdrift ble tatt opp særskilt under formannskapets behandling. Illustrasjoner til kommunedelplan for Strandsonen som viser framtidig Strandgate fase 1 og fase 2: Hovedprinsippene i intensjonsavtale mht ansvarsdeling er som følger: Planleggingskostnadene deles likt mellom vegvesenet og kommunen Vegvesenet finansierer opparbeiding av gata med belysning Kommunen sammen med gårdeierne finansierer fortau, møblering, beplantning i gata samt tiltak i Strandgateparken. Formannskapets vedtak om plan for tilrettelegging av Strandgateparken til festival bruk. Punkt 2 i formannskapets vedtak 19. juni 2006 sak 163/06: Det gjennomføres en administrativ utredning for å lage en plan for tilrettelegging for framtidig bruk av Strandgateparken. Planen lages i samarbeid med brukerne og legges fram til politiske behandling når den er ferdig. Arbeidet utføres høsten Vegvesenets innspill til endringer i prosjekt Strandgata: Bredere kjørebane. Vegvesenet stilte tidlig i planleggingsprosessen krav om å øke gatebredden fra 6,0 m til 6,5 m. Kommunedelplan Strandsonen fastslår at ny kjørebane ved ombygging av Strandgata skulle være kun 6m bred. Vegvesenet mener at det ikke er forsvarlig med så smal kjørebane så lenge det er forutsatt framkommelighet for store kjøretøyer i begge retninger. De viser til erfaringer fra andre steder, bl.a ei gate på Gjøvik som er bygget så smal som 6m nettopp for å hindre fremkommelighet for store kjøretøy. Busstrasé i Strandgata understreker behovet for framkommelighet.

5 Side 5 av 14 Foreslår å inkludere strekningen fra Victoriaundergangen til Parkgata/ Jernbanestasjonen i prosjektet. Intensjonsavtalen omfatter Strandgata på strekningen fra navnløs gate ved Stortorget til Enggata. I arbeidet med å vurdere sykkeltilbud og trafikksikkerhet, er det kommet tydelig fram at manglende tilbud for gående og syklende på gatas sydside mellom Victoriaundergangen og jernbanestasjonen er et vesentlig problem både mht å fremme gangog sykkeltrafikk og mht trafikksikkerhet. Vegvesenet anbefaler derfor sterkt å innlemme denne strekningen i prosjektet. Spørsmål om utvidelse av uteservering ved Victoriahaven Tidligere drivere av Victoriahaven (Redstone) ba om utvidelse av areal til uteservering. De er senere konkurs, men også Victoriahavens eier Ervold eiendom og kommende driver av Hai Hang, ønsker mulighet for å utvide uteserveringsareal. Spørsmål fasadebelysning Under arbeidet er det tatt opp spørsmål om fasadebelysning av bygningene langs Strandgata. Erik Jacobsen opplyser at søknad om fasadebelysning for enkeltbygninger har blitt avslått tidligere og ønsker på vegne av Gårdeierforeningen avklaring om kommunen har endret holdning. Medvirkning, foreløpige synspunkter fra gårdeiere og videre behandling Hamar gårdeierforening har hatt representanter med i planarbeidet, er fortløpende orientert om arbeidet og har representert grunneierne så langt. 7. januar 2009 var det informasjonsmøte for gårdeiere og næringsdrivende i sentrum der de foreløpige planene ble presentert. Noen innspill kom inn under møtet og deltakerne ble gitt mulighet til å gi foreløpige skriftlig innspill før formannskapets behandling. Kvartal 48 AS har gitt slikt foreløpig innspill. De ønsker ikke trær på fortauet av hensyn til varelevering og innsyn til butikkvinduer, de er opptatt av biladkomst og mener at busstopp bør flyttes til et annet kvartal slik at det kan være kantparkering inntil eneste kjøpesenter i Strandgata. Kvartal 48 sitt ønske om å unngå trær på fortauet illustrerer delte meninger om dette. Gårdeierforeningens representanter har gjennom arbeidet tydelig signalisert ønske og forventning om trerekke på fortauet. Gårdeierne er så langt kjent med at det forventes bidrag til opparbeiding av fortau og snøsmelteanlegg, men de er ikke ennå presentert for konkret beløp fordi kostnadsoverslagene ikke har foreligget før nå. Hedmark transportarbeiderforening er i mot smalere kjørebaner. I stedet for å gjøre gata smalere, mener de at all parkering i Strandgata bør fjernes og erstattes med kollektivfelt. Smal gate og dårlig framkommelighet vil svekke kollektivtrafikkens konkurransekraft. Allerede i dag forårsaker Strandgata forsinkelser for bybussen. Dersom plan for Strandgata blir vedtatt, må Grønngata reserveres for kollektivtrafikk begge retninger og stenges for privatbilisme. Videre medvirkningsopplegg. Etter formannskapets behandling skal planen for Strandgata ut til høring hos berørte parter før endelig plan legges fram for godkjenning våren Planen for Strandgata behandles som en detaljplan/gatebruksplan siden tiltaket ikke endrer arealbruk, men omdisponere arealene innenfor eksisterende gategrunn. Planen legges fram til politisk godkjenning for å forankre løsningene i forhold til vedtatte retningslinjer i kommunedelplan.

6 Side 6 av 14 Plandokumenter Planforslaget presenteres i to alternativer: - 6 m fortaubredde med trerekke på fortau - 5 m fortaubredde (ikke trerekke) Kjørebanebredde, løsning med trerekke/rabatt og turveg i parken og totalbredde på anlegget er identisk for begge alternativene. Alternativet med det bredeste fortauet gir tilsvarende smalere rabatt på parksiden. Det utarbeides også planbeskrivelse (blir tilgjengelig på kommunens nettsider). VURDERING: Kort om planforslagene generelt De to alternativene er utarbeidet i samarbeid mellom vegvesenet og kommunen og med Norconsult AS som konsulent. Planforslagene ligger tett opp til vedtatte retningslinjer i kommunedelplan Strandsonen, men det er noen mindre avvik. Vestre del av gata (mellom Stortoget og Triangelen) har fått en alternativ løsning. Det foreslås ikke trerekke på denne strekningen og parkeringstilbudet er lagt på parksiden. Hensikten med dette er å sikre god linjerføring i tilslutning til gatenettet videre vestover (Stortorget og Storhamargata) og å tilpasse seg til Basarbygningen. For øvrig drøftes bredde på fortau og spørsmålet om trerekke på fortauet. Det foreslås ny turveg i parken langs gata. Denne løsningen er lik i begge alternativ. Bredden på rabatt mellom gate og turveg er smalere i forslaget med 6m bredt fortau. Begge alternativene presenteres i nøktern standard med betongbelegning på fortau og grusdekke med noe belegning i avgrensede områder for turveg i parken. Økt standard på belegning kan vurderes. Stiene i parken bør i hovedsak ha grusdekke som tilpasning til parken for øvrig. Tilrettelegging for sykling Formannskapet vedtok i 2007 at det skulle legges til rette for sykling. Intensjonsavtalen forutsetter at det ikke skal lages egne sykkelfelt i Strandgata, men at dagens fortau på parksida skal erstattes med en løsning for gående og syklende i Strandgateparken. Forutsetningen videre var at sammenhengende sykkelfelt gjennom sentrum skulle vurderes i veg og transportplan. Faggruppen som har arbeidet med Strandgata har vurdert muligheten for sykkelfelt i gata på nytt, men finner det ikke tilrådelig: Konflikt med kantparkering trafikksikkerhetsproblem Vil føre til økt gatebredde med ca 3 m (ett sykkelfelt hver veg á 1,5m) Breddeutvidelse til sykkelfelt vil redusere effekten av smal gate som fartsdempende gatedesign Ytterligere økt gatebredde = økt inngrep i parken Ytterligere økt gatebredde er i strid med målsetting om kortest mulig kryssing av gate for fotgjengere Arbeidet med veg og transportplan har pågått parallelt med planlegging av Strandgata og er i ferd med å konkludere med blandet trafikk og maks fartgrense 30 km/t i sentrum, noe som samsvarer med konklusjonene for Strandgata.

7 Side 7 av 14 Anbefaling: Den faglige anbefalingen er at det legges opp til maks 30 km/t i Strandgata og at hovedløsning er blandet trafikk med syklende og biltrafikk. Dette supplert med bredfortau på bygningssiden og turveg i parken gir et variert tilbud for syklende som kan velge mellom gata eller å ferdes på gåendes premisser på fortau eller i parken. Utvide prosjektet og inkludere østre del av Strandgata fra Enggata/ Victoriaundergangen til Parkgata i prosjektet? Kommunen har forståelse for vegvesenets trafikksikkerhetsbegrunnelse, men påpeker kapasitetsbegrensning for biltrafikk ved at nye Strandgata blir smalere enn dagens gate. Samtidig må dette sees i lys av at pågående arbeid med veg og transportplan legger opp til redusert langtidsparkering på Brygga på lengre sikt. Anbefaling: Dette er et valg mellom tilrettelegging for myke trafikanter på begge sider av gata eller å opprettholde best mulig framkommelighet for biltrafikk til og fra parkeringsplassene på Brygga. Kommunen er åpen for å vurdere løsningen. Framkommelighet er viktig, men redusert framkommelighet til Brygga kan også være et ledd i ønket endring i trafikkadferd jfr f. eks veg og transportplanen og målsetting om redusert langtidsparkering på Brygga. Fasadebelysning I forbindelse med arbeidet med Strandgata har det kommet opp forslag om fasadebelysning av byens historiske og nåværende hovedfasade mot Mjøsa, Sjøfronten. Estetiske retningslinjer 7.4 handler om belysning: Lyssetting skal skape oppmerksomhet om de viktige bygg, plasser m.m. og skal utføres på en estetisk god måte. Denne bestemmelsen bør ikke være til hinder for lyssetting av byens hovedfasade mot Mjøsa. Dette begrunnes med at: Sjøfronten er en viktig fasade for byen/sentrum selv om det ikke er enkeltbygning(er) som skal fremheves Lyssetting av fasaderekka vil understreke og fremheve samspillet mellom den tette strukturerte kvartalsbebyggelse og det åpne rommet mot Mjøsa Videre kan lyssetting være et ledd i universell utforming fordi korrekt lyssetting kan forbedre situasjonen for orienteringshemmede og alle andre når det er mørkt. Anbefaling: Estetiske retningslinjer er ikke til hinder for et samlet fasadebelysningsprosjekt og slikt prosjekt bør vurderes forutsatt: - felles planlegging, gjennomføring og drift av belysningsanlegg - at det brukes kompetent lysdesigner i arbeidet med belysningsplan - at belysningen planlegges og utformes for å: o fremheve kvaliteter og det vakre o bedre orienteringsmuligheter o fremhever sammenhenger o gi positive opplevelser i mørke - at en unngår sterke og blendende lyskilder - at en legger vekt lyskvalitet - at armaturer er mest mulig diskret - at gatebelysning og effektbelysning er samordnet - at universell utforming ligger til grunn for belysning Også Strandgateparken bør inngå i en belysningsplan. Det bør gjennomføres prøvebelysning.

8 Side 8 av 14 Bredere kjørebane Vegvesenet ønsket opprinnelig 6,5m bredde på begge kjørebaner i Strandsoneplanen, men vedtaket ble 6,0m. Den minimale bredden på kjørebanen i kommunedelplanen er sannsynligvis begrunnet i ønsket om å bevare eksisterende trær i parken. Anbefaling: Kommunen har forståelse for vegvesenets begrunnelse for økt vegbredde og krav til framkommelighet i riksveg og anbefaler at det aksepteres. Dette er mulig fordi man ved vurdering av trærne har kommet til at det ikke er tilrådelig å bevare trær i samme omfang som forutsatt i Strandsoneplanen. Videre er tilstrekkelig gatebredde avgjørende for framkommelighet for store kjøretøyer og Strandgata er trase for rutebuss. Tilstrekkelig framkommelighet for store kjøretøy er også viktig mht kapasitet i gata. Kommunedelplanens målsetting om bevaring av trær i Strandgateparken Strandgateparken har i utgangspunktet stor andel jevnaldrende trær (nærmere 50 store trær) og generelt behov for fornyelse. Muligheten for å bevare store parktrær tett inntil kjørebane har vært vurdert grundig med egne fagvurderinger både fra landskapsarkitekt, ekstern treekspert (arborist) og vegvesenet egne ressursavdeling på vegetasjon. Med store investeringer i trebeskyttelse, sikringstiltak tiltak i bakken i anleggsfase og beskjæring vil det være fysisk mulig å bevare trær tett inntil nye Strandgata. Anbefaling: Ut fra en helhetlig vurdering anbefales det å tillate felling av ca 10 enkelttrærne som står tettest ut mot Strandgata og erstatte dem med ca 30 nye trær i rekke langs Strandgata. Dette begrunnes bl.a. med: - gateomlegging vil føre gata nærmere inntil trærne med tilhørende økt fare for konflikt mellom trekrone og store kjøretøy - flere av trærne har allerede store skader pga påkjøring med mer, men tilhørende begrenset levetid - Trerekke langs Strandgata er gjenskaping av historisk element og opprinnelig avgrensning av parken mot byen. - Strandgateparken trenger revitalisering og fornyelse i trebestand, - greit å kombinere det med omlegging av gata og plante nye trær framfor å bruke mye penger på å bevare trær som uansett har begrenset levetid igjen (parken vil fortsatt ha høy andel av gamle trær og store trekroner) Gang/sykkelveg i parken Ut fra planfaglig synspunkt er en løsning uten noe tilbud for gående langs parksiden av Strandgata er dårlig løsning mht trafikksikkerhet og service for brukere av byen. Anbefaling: Gateanlegget bør suppleres med tilbud for gående og syklende i parken. Kommunen må finne finansiering av tiltak i parken siden dette avsetninger til Strandgata i utgangspunktet har vært basert på kostnader til gateanlegg/fortau. Trerekke på bysiden, fortaubredde og utfordringer knyttet til infrastruktur i grunnen Kommunedelplanen forutsetter 5m fortausbredde. Det er ikke avsatt plass til trerekke langs fortauet og trær er illustrert ved hvert kvartalshjørne (to trær per kvartal). De alternativene som legges fram nå har enten 5m fortausbredde uten trær eller 6m fortausbredde og trerekke langs hele kvartalet på strekningen fra Enggata til Triangelen.

9 Side 9 av 14 Treplanting med tilhørende fortausutvidelse har en vesentlig merkostnad (nærmere 5 mill kr) i forhold til alternativet med 5 m fortausbredde uten trær. (Merkostnaden skyldes breddeutvidelse av fortauet, store krav til plantekvalitet og tekniske løsninger for vekstjord i gatemiljø. Kravet til tekniske løsninger øker som følge av uheldig plassering av fjernvarmerør.) Det er ingen forskjell på alternativene mht framkommelighet og universell utforming og de er også like mht tilrettelegging for handel og areal til forretningsvirksomhet (kafébord, utendørs varetilbud med mer). Forskjellen ligger i om den gjennomgående gangsonen skal ligge langs kantstein mot parkering/kjørebane, eller om det skal være trerekke langs fortauskanten. Planfaglig anbefaling: Ut fra en planfaglig vurdering er trerekke og 6 m bredt fortau den beste løsningen når det gjelder å skape godt miljø på fortauet med distanse til biltrafikk mht støy, støv, sikkerhet mm. 5m fortau uten trær er godt nok mht funksjon, men mangler kvalitetene knyttet til trerekka. Økonomisk vurdering: Alternativet med 5m bredt fortauet har kostnader tilpasset kommunens budsjett for bredfortau. Gårdeierbidrag/annen delfinansiering til økte utgifter er en forutsetning dersom også kommunen skal finne midler til sin andel av 6m bredt fortau og trerekke. Trafikksikkerhet Vegvesenet går inn i prosjektet med trafikksikkerhet som en av hovedmålsettingene. Strandgata er en ulykkesstrekning. Aktuelle tiltak/momenter er: - lavere fart - mer oversiktlig trafikkbilde - smalere kjørebane med kortere kryssingsavstander for fotgjengere (utvidelse av fortau ved gangfelt) - flere og bedre gangfelt og kryssingsmuligheter for gående og syklende - flytting av gangfelt til kryssområder der trafikanter er naturlig årvåkne (Triangelen), unngår uventede gangfelt midt på kvartal - opphøyd gangfelt ved Triangelen for å sikre og prioritere viktig gangåre mellom sentrum og Brygga. Kommunen er enig i at trafikksikkerhet er viktig. Kommunen er samtidig opptatt av estetikk og funksjon. Utvidelse av fortausarealene ved gatehjørner/gangfelt har vært diskutert mht gategeometri; drift og vedlikehold/brøyting, estetikk og linjerføring for fortau med mer. Anbefaling: Framlagte løsning med utvidelse av fortauene ved gatekryss/gangfelt anbefales med de fordeler og ulemper dette har fordi vegvesenet vektlegger og begrunner dette som viktig trafikksikkerhetstiltak. Trafikkapasitet - Omskilting til toveistrafikk i Grønnegata er en forutsetning for ombygging av Strandgata både i anleggsperioden med redusert framkommelighet i Strandgata og på sikt som supplerende øst/vest forbindelse gjennom sentrum. - Smalere kjørebane vil ta bort den kapasitetsreserven som ligger dagens romslige gatebredde som gjør at mindre biler kan passere hverandre ved venting på venstresving. - Nedsetting av fartsgrense til 30 km/t ventes ikke å få store konsekvenser for kapasiteten fordi gjennomsnittsfarten i Strandgata allerede er svært lav i perioder med stor trafikk.

10 Side 10 av 14 - Kantparkering er kapasitetsreduserende. Trafikktallene (ÅDT) i Strandgata er så høye at kantparkering ikke er tilrådelig mht kapasitet. På grunn av sterkt lokalt ønske har vegvesenet likevel akseptert å beholde kantparkering av hensyn til handelsvirksomhet og tilgjengelighet i sentrum. - Busstopp i kjørebanen (ikke busslomme) har den fordelen at det gir romsligere venteareal på fortauet, gir gode vilkår for universell utorming, fremmer busstranport og gir plass til leskur på fortauet, men har den ulempen at det reduserer kapasitet for øvrig trafikk i gata fordi alle må vente på bussen. Anbefaling: Til tross for en viss usikkerhet knyttet til trafikkapasitet og trafikkfordeling bør ombygging av Strandgata gjennomføres nå av hensyn til opprusting og utvikling av bymiljøet, handel og trivsel i sentrum. Løsning for busstopp må vurderes. Framtidig bruk av Strandgateparken til festivaler og lignende Administrasjonen har inntil nå ikke prioritert oppfølging av formannskapets vedtak fra 2006 ganske enkelt fordi presset på felling av trær og andre inngrep i parken løste seg etter at scenen ble revet. Videre har en ventet på Strandgateplanen og koordinering med dette arbeidet fordi dette har nær sammenheng. I dag er det Hamar musikkfestival og Ølfestivalen som bruker parken til festivaler. Det er den vestre delen nærmest Stortorget som brukes i dag. Det er også fremmet ønske om at den midtre delen av parken kan gjøres egnet for arrangementer. Administrasjonen tar sikte på å følge opp vedtaket og framlegge utredning/plan for parken samtidig med endelig plan for Strandgata. Det er bevilget til sammen ca kr parktiltak (investering). Aktuelle momenter i planen: - Opprettholde kapasitetsgrense jfr eksisterende park med publikumsbegrensning på 3500 slik parken er rigget under Hamar musikkfestival med telt og serveringsområder. Uten telt vil det kunne være 5000 personer. - Opprusting av tomta etter scenen. Ruskete grusplass i dag, men funksjonell til plassering av toaletter etc og bør kanskje beholdes som plass, oppgradert, men uten gress. - Revisjon av gangveger tilpasset trafikk, innkjøringsbehov etc. nye gangfelt i Strandgata med mer. - Vurdere alternativer for plassering av festivalinngjerding mht annen bruk av arealene, turveg langs Strandgata med mer. - Vann, avløp og elforsyning til festivaler/arrangementer I tillegg er Strandgateparken usikkerhet knyttet til følgende: - Tiltak for å tilrettelegge parken bedre for festivaler er heller ikke kostnadsberegnet ennå. Foreløpig budsjett viser det som finnes av avsetninger til parken, men det er usikkert hvor godt det passer med ønsker og forventninger. Flom og tilslutning av overvannsledninger til Mjøsa er også utfordring som vurderes i parallelt med Strandgateprosjektet. Det er behov for fordrøyning av overvann med andre tiltak i/ved Strandgateparken. Dette fordi det kan bli store problemer med overvann i Strandgata ved store nedbørsmengder. Det er aktuelt å vurdere om det er mulig å kombinere slike tiltak med opprusting av parken. Slike tiltak finansieres over vann og avløp. Usikkert hvordan dette slår

11 Side 11 av 14 ut økonomisk, men dersom det er mulig å finne gode kombinasjoner, kan nye løsninger for overvannsfordrøyning også bidra til standardheving i parken. Anbefaling: Planlegging og medvirkning med brukere jfr formannskapets vedtak i 2006 følges opp våren 2009 i regi av teknisk drift og anlegg /parkforvalter. Endelig avklaring av tiltak og kostnader legges fram for formannskapet sammen med plan for Strandgata våren 2009 (april) Utvidet uteserveringareal for Victoriahaven Det er området fra Victoriahaven til klippet treplanting i enden av Vangsvegen (Byens paviljong) som er aktuelt. Ønske om utvidelse av uteservering berører fort fontena i parken. Forutsatt samarbeid om drift av fontena, mener Teknisk drift og anlegg at redusert offentlig tilgjengelighet til fontena kan vurderes. F. eks. at uteservering avgrenses mot fontena på den ene siden. Anbefaling: Det bør åpnes for å vurdere utvidelse av uteservering og det er naturlig å vurdere dette samtidig med planlegging av Strandgata. Kommunen bør innlede dialog med Ervold eiendom og fremtidig restaurantdriver om avgrensning og utforming. Spørsmål om Strandgata som demonstrasjonsprosjekt for universell utforming i Hamar I arbeidet med revisjon av kommuneplanen er foreslått at kommunen bør ha demonstrasjonsprosjekter for universell utforming. Konkret er Strandgata og Ankerskogen foreslått som slike demonstrasjonsanlegg for universell utforming i Hamar. Innspillet er faglig begrunnet, knyttet til innføring av nytt lovverk og kommer fra samarbeid mellom avdelingene for Levekår og folkehelse, Strategi og Arealplan m fl. Anbefaling: Strandgata er et egnet demonstrasjonsprosjekt for universell utforming fordi det ligger sentralt i byen, brukes av mange, har bra timing med at det er under prosjektering for snarlig gjennomføring. Sentrale momenter vil være: - Ledelinjer og fysisk tilgjengelighet - Utforming av busstopp - Informasjonssystemer for blinde/svaksynte (særlig bussholdeplass?) - Mulighet for tilskudd (BRA midler og evt annet) - Tilknytning til gågata/resten av sentrum (særlig mht ledelinjer) - Prinsippiell tenkning, - grunnlag for framtidige anlegg i byen forøvrig - Adkomst til butikker/bygninger Framdrift I intensjonsavtalen fra 2007 ble det opplyst at anleggstart var planlagt i mai Dette er forsinket bl a grunnet prosjektlederkapasitet og finansieringssituasjon i Statens vegvesen. Formannskapet ba i 2007 om at prosjektet kunne igangsettes tidligere enn planlagt om mulig, noe som ikke er mulig. Det planlegges med sikte på bygging i 2010 med forbehold om at finansiering er i orden. Økonomi og fordeling av kostnader mellom vegvesen, kommunen og gårdeiere Intensjonsavtalen. Ved behandling av intensjonsavtalen i 2007 ble det opplyst at Hamar kommune i budsjett/økonomiplan har bevilget/avsatt til sammen 6,9 mill kr til prosjektet.

12 Side 12 av 14 Foreløpig kostnadsoverslag for veganlegget. Vegvesenet har nå vurdert kostnadene i prosjektet og kommet til at prosjektet blir dyrere enn tidligere antatt og at en må være forberedt på økte kostnader. Dette begrunnes endrede forutsetninger, økte priser, standardheving med mer. Videre var tiltak i parken neppe lagt til grunn ved innledende vurdering av kostnader, slik at dette også kommer i tillegg. Foreløpige kostnadsoverslag og foreløpig skisse til fordeling inkl mva og med usikkerhet på +/- 15 % er som følger: Strandgata med turveg i parken Alternativ med Alternativ 5 m fortau og uten trerekke 6 m fortau inkl trerekke Gate inkludert kantstein og belysning, vegutstyr 20,0 mill. kr 20,0 mill. kr og ½ rabatt med trerekke på parksiden: Bredfortau langs bykvartalene: 12,6 mill. kr 17,3 mill. kr Turveg /fortau langs parksiden inkl ½ rabatt m 4,0 mill. kr 4,0 mill. kr trerekke: SUM totalt anlegg: 36,6 mill. kr 41,3 mill. kr Gårdeiere forutsettes å bidra med ca: (50% av fortaukostnader) 6,3 mill. kr 8,7 mill kr Vegvesenet forutsettes å bidra med ca: 20,0 mill kr 20,0 mill kr Hamar kommunes sin andel av 10,3 mill. kr 12,6 mill. kr Strandgatprosjektet (rabatt/turveg langs parken samt 50% av fortauskostnad) Kostnader til tiltak i parken for tilpasning av 0,8 mill kr 0,8 mill kr stinett og plasser til ny turveg/gangfelt samt tilrettelegging for festival og arrangementsbruk SUM Hamar kommune 11,1 mill kr 13,4 mill kr Siden Hamar kommune allerede har avsatt 6,9 mill kr til Strandgata inkludert midler til snøsmelteanlegg i Victoriaundergangen, betyr det at kommunen har tilstrekkelig midler til å dekke sin andel av finansiering av fortausbygging (5 m bredde) forutsatt at gårdeierne bidrar med tilsvarende beløp. (Ca 50/50 deling mellom kommunen og gårdeiere av lokalt bidrag til anlegget). Hamar kommune har også avsatt 0,8 mill kr til tiltak i parken (tilrettelegging for festival, opprusting med mer). Fordeling av kostnader til anlegg og drift Intensjonsavtalen omhandler fordeling av kostnader til planlegging og opparbeiding, men tar ikke for seg kostnader til drift og vedlikehold. Hamar kommune ser at det er behov for å innlede forhandlinger med vegvesenet om kostnader til vedlikehold og drift generelt og om noen grenseområder mht anleggskostnader: - Merkostnader pga fjernvarmetrasé. Det er vegholder (vegvesenet) som stiller betingelser for infrastruktur i gategrunn og som har tillatt plassering av fjernvarmetrasé som kommer i konflikt med trerekke på fortau. Kommunen mener i utgangspunktet at vegvesenet derfor må ta ansvar for merkostnader til trerekke som følge av dette, alternativt ta ansvar for kostnader til flytting av fjernvarmeledninger. - Gangveg og fortau langs riksveger er i utgangspunktet vegvesenets ansvar mht bygging, vedlikehold og drift. Kostnader til bygging av fortau er avtalt i

13 Side 13 av 14 intensjonsavtalen og skal dekkes av kommunen og gårdeiere. Drift og vedlikehold må avklares i lys av gjeldende avtaler og etablert praksis. o Politivedtektene pålegger gårdeiere ansvar for brøyting, strøing og renhold av fortau. Drift utover dette og vedlikehold av fortau må avklares for framtida. o Kommune mener at det er riktig at tilbud for gående og syklende langs Strandgata / Strandgateparken bør inngå i drift og vedlikehold av parken. Det blir da en turveg med utvidede krav til snørydding etc jfr gangveg gjennom parken fra Triangelen til Brygga. - Sidegater. Gjeldende driftsavtale mellom vegvesenet og kommunen tilsier at gatekryss til sidegater inngår som del av riksvegen mht ansvarsdeling for drift. Kommunen vil i utgangspunktet hevde at Vegvesenet har ansvar for ombygging av gangfelt og snøsmelteanlegg i kryss med sidegater og at dette ikke uten videre skal pålegges gårdeiere og kommunen. - Bussholdeplass. Bussholdeplasser er i utgangspunktet vegholders (dvs vegvesenets) ansvar. Drifts- og vedlikeholdskostnader knyttet til bussholdeplass inkl informasjonsopplegg og annet utstyr må avklares. Også behov for å avklare hva som inngår i vegutstyr mht anleggskostnader jfr intensjonsavtale. Fortausopparbeiding ved holdeplass kan inngå i fortausareal jfr intensjonsavtale. Spørsmål om leskur bør vurderes. - Oppvarming av gategrunn, fortausarealer ved bussholdeplass med mer. Kommunen mener at det ikke er opplagt at kommunen/gårdeiere skal ha ansvar for snøsmelteanlegg i gategrunn (gangfelt i sidegater), og på bussholdeplassen og ønsker å drøfte dette med vegvesenet på bakgrunn av vegvesenets ansvar for anlegg knyttet til riksveganlegg. I tillegg forutsettes at det innledes forhandlinger med gårdeierne mht delfinansiering av fortau med gatevarme. Usikkerhetsmomenter - eventuelle tillegg - Det er ikke tatt inn kostnader til støyskjerming av boliger. Dersom fasadeisolering eller annet er påkrevet, kommer dette i tillegg (Kostnad til kjøreveg). - Omfang av tilrettelegging og tilpasning i Strandgateparken er foreløpig ikke kostnadsberegnet. Foreløpig ikke bekreftet at budsjett på 0,8 mill kr er tilstrekkelig. - Forhandlinger om fordeling av kostnader mellom vegvesenet, gårdeiere og kommunen. - Usikkerhet knyttet til foreløpig kostnadsvurdering. - Det er ikke beregnet kostnader for f. eks. informasjonssystemer knyttet til bussholdeplass, med mer (lydinformasjon, informasjon i blindeskrift etc.) - Økte kostnader til planlegging pga mer omfattende prosess enn først antatt. - Kostnader til nye inngangspartier m universell utforming er ikke kostnadsberegnet (forutsettes betalt av gårdeiere, kan være tilskuddsberettiget som del av prosjekt om universell utforming) - Evt ønske om standardøkning på belegning på fortausareal. Kostnadene for fortau er basert på betongbelegningsstein med noe innslag av smågatestein eller lignende i granitt (800 kr /m2). Dersom man f. eks. skulle ønske naturstein (2000 kr/m2) øker kostnadene til fortauet med 4-5 mill. kr. Anbefaling: Før godkjenning av plan for Strandgata må kostnadsfordeling med hensyn til anlegg og drift/vedlikehold være avklart inkludert avklaring av eventuelle gråsoner.

14 Side 14 av 14 Intensjonsavtalen ligger til grunn for anleggskostnader. Driftskostnader må vurderes i forhold til gjeldende avtaler og etablert praksis. Gårdeierandel er en forutsetning for gjennomføring. Alt 5 m fortau Alt. 6 m fortau m trerekke SUM stipulert andel Hamar kommune 11,1 mill kr 13,4 mill kr (50% av fortau + tiltak i parken) - Avsetning til Strandgata 6,9 mill kr 6,9 mill kr - Avsetning til Strandgateparken 0,8 mill kr 0,8 mill kr = Manglende finansiering 3,4 mill kr 5,7 mill kr Kommunen har forpliktet seg gjennom intensjonsavtalen med vegvesenet. I hht avsatt midler i budsjett og foreløpig stipulert fordeling av kostnader, mangler det henholdsvis 3,4 mill kr (5m fortau) eller 5,7 mill kr (6m fortau m trerekke) som kommunen må finne dekning for. I tillegg til evt standardhenving av belegg på fortau komme i tillegg og usikkerhetsmomenter kan påvirke den endelige summen. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Tiltaket er ombygging av eksisterende gate, men formålet er å bedre trafikksikkerheten og forholdene for gående og syklende, noe som kommer alle aldersgrupper til gode. Rådmannens anbefaling Det arbeides med videre med planer for Strandgata i hht saksutredning med sikte på at gatebruksplan framlegges for godkjenning våren Svein M Skaaraas