VINNER VINTEREN. Bekymring på gateplan SIDE Renoverte taxinæringen SIDE Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen

Transkript

1 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen FEBRUAR 2011 VINNER VINTEREN Tromsø er den suverene vinterdestinasjonen i Nord- Norge for utenlandske turister. Men bak suksessen er antallet gjestedøgn stusselig få. Fortsatt er det å utnytte vinteren nordpå i turistsammenheng på begynnerstadiet sammenliknet med våre naboland. SIDE Renoverte taxinæringen SIDE Bekymring på gateplan SIDE 36-37

2 SIDE SIDE SIDE SidE 4-7 Stille SIDE SIDE SIDE SiDe 6-7 SiDe SiDe 8-9 SiDe 4-5 SIDE SIDE 50 SIDE Jakten på Tromsøs omdømme TROMSØ SETTES ALDRI SÅ sterkt på kartet som i disse herlige, hektiske januarukene. Vi fryder oss når byen fylles av utlendinger og nordmenn som rusler bedagelig mellom hotell, pub, kino, konsert, konferanse og butikker. De legger selvsagt igjen en god slump penger, eller «skaper økonomiske ringvirkninger» som det kalles, men de bidrar med mye mer enn penger. Festivalene lar oss alle innta rollen som stolt vertskap, entusiastisk publikum og raus heiagjeng. Kulturen og opplevelsene binder oss sammen og gjør Tromsø til en varm, pulserende og inkluderende by disse ukene. DET HAR OVER MANGE år pågått en engasjert diskusjon om Tromsøs omdømme, merkevare og attraktivitet. Hva er vi, hva kan vi og hva ønsker vi å være kjent for? Historisk har Tromsø vært porten til ishavet og det naturlige utgangspunktet for innovative polferder, forskningstokt og halsbrekkende eventyr. Denne posisjonen ga byen i nord et internasjonalt ståsted, bidro til en pulserende «utelivsby» etter datidens standard, og en moderne handels- og servicenæring. Ishavsbyens aktiviteter bidro altså til å skape innhold i begrepet «Nordens Paris» og ga Tromsø en fantastisk merkelapp og muligheter mange byer ville kriget om å få ER DET NANSEN-AMUNDSEN år og Tromsø er igjen et naturlig startpunkt og arena for utenriksministerens høytidelige åpning av året. Han og regjeringen ønsker å befeste byens rolle som «Polarhovedstaden» og har tidligere bidratt til dette gjennom tiltak og bevillinger i nordområdesatsingen. Framsenteret er et eksempel, og det samme er Barents Bio Center, Barents Watch og Nofima. RDA-midlene bidrar i spleiselagene som fører til realisering og kommersialisering. I tillegg har vi sterke bedrifter innen blant annet fiskeri, beredskap, overvåking og teknologi. Mulighetene ligger med andre ord helt oppe i dagen, og det er gledelig at vi er i ferd med å konkretisere disse. ISHAVSBYEN OG NORDENS PARIS er altså to sider av samme historie, og kan sikkert favne både «Arktisk, marin hovedstad», den pulserende kultur- og opplevelsesbyen, forskning, natur og nordlyset. Vi bør ta vår unike og tøffe historie på alvor, oversette den til dagens stedegne og menneskeskapte muligheter, og gi oppdatert innhold i merkevaren Tromsø. Jeg har sterk tro på at vi bør drøfte selve innholdet, før vi kaster oss i gang med å lage ny logo og byvåpen og ypper til krig med nabobyene. ET SOLID OMDØMME ER særlig viktig for reiselivet som lever av å selge de gode historiene. Nylig har vi hørt at antallet utenlandske turister har eksplodert i vinter, noe vi selvsagt jublet for. De kalde fakta er at ca turister fant veien til Tromsø sist vinter, og vi lurer på om det er mye eller lite ut fra potensialet? Kunne det vært flere hvis bransjen hadde vært bedre samkjørt, eller hvis antall markedsføringskroner hadde vært større? I lys av dette er det viktig at byens destinasjonsselskap har tilstrekkelig med ressurser til å markedsføre våre naturgitte og urbane kvaliteter. EN VIKTIG FORUTSETNING FOR å lykkes i omdømmearbeidet, er at vi ser verdien av å stå samlet. Dette gjelder så vel innad i forskningsmiljøer, politikken og i næringslivet. For et par år siden tok daværende fotballtrener Steinar Nilsen et modig oppgjør med den lokale nedmuntringen og mangelen på en konstruktiv vinnerkultur i Tromsø. Reaksjonene var mange og sinnene ble satt i kok. Bør vi og tør vi løfte opp debatten igjen? Kan det være at våre nabobyer scorer høyt på omdømmebarometeret skaperevne, nettopp fordi de står skulder ved skulder på hjemmebane? Grete Kistoffersen direktør Kan det være at våre nabobyer scorer høyt på omdømmebarometeret skaperevne, nettopp fordi de står skulder ved skulder på hjemmebane? Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen april 2010 næringslivsmagasinet for Tromsøregionen juni år Næringslivsmagasinet for tromsøregionen september 2010 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen NOVEMBER 2010 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen TRENGER flyplass- HJElp Mens enhver småflyplass har dedikerte forkjempere, tar Tromsø flyplassen og dens størrelse for gitt. Nå nedgraderes Tromsø lufthavn. SIDE 6-7 Fyller kassa med euro Karriere fra nettverk Skal skape bio-vekst Får aldri Fri Tilgjengelighet via elektroniske medier gjør at vi stiller stadig tøffere krav til hver andre om å svare på henvendelser, også når vi egentlig har fri. hos investorene Konkret satsing i nord Doblet omsetningen Hatet i nord nær sagt hvem som helst kan handle arvesølv i nordland bare ikke troms. Hvor lenge skal sinnene få komme i kok til felles verste for nord-norge? Den «glemte» Søker større Karlsøy milliardindustrieutfordringer skole- blir kraftleverandør BRENNHETT MATERIALE Glad for økt aktivitet Politikere og næringsliv var samstemt om hva fremtidens Tromsø manglet. Men i dag fremstår Gullegget som en brennhet konfliktarena. Vi forteller historien om hvordan kommersielle interesser, politisk prestisje og lokaliseringskonflikter har skapt splittelse mellom alle aktørene. Spleiser ikke på julehjerter 2 NR NR NR NR

3 AKTUELT Omstridt reform Bobestyrer Bjørn August Krane frykter konsekvensene av et bortfall av revisjonsplikten for små aksjeselskap. SIDE Utfordrer nordnorsk næringsliv Høyre-leder Erna Solberg er opptatt av at nordnorske bedrifter skal bli enda flinkere til å vokse. SIDE millioner mindre Innovasjon Norges bevilgninger er på vei tilbake til normalen, etter satsing for å motvirke finanskrisa. SIDE TEMA Stusselig suksess Vinterturisme er fortsatt et relativt nytt begrep i Nord-Norge, og antallet overnattinger er beskjedent sammenliknet med godt etablerte Nord- Finland. 27 millioner kroner skal NordNorsk Reiseliv bruke på markedsføring i år. Det gjelder innenlands og utenlands, sommer og vinter. SIDE MEDLEMSNYTT Næring i vekst Vekterne får stadig flere roller, men det er dyrt å etablere seg i dette markedet. SIDE Fjernet cowboy-ryktet Tromsø Taxi slet med å finne assurandører på grunn av den høye skadefrekvensen. En omfattende holdningsendring har redusert skadene fra 71 til 11 prosent. SIDE Gledelige galla-tall Næringsforeningen med samarbeidspartnere har stadig flere spennende nyheter. SIDE Bekymring på gateplan Driftig Sentrum er bekymret over at handelen i sentrum tynnes ut. Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen FEBRUAR 2011 VINNER VINTEREN Tromsø er den suverene vinterdestinasjonen i Nord- Norge for utenlandske turister. Men bak suksessen er antallet gjestedøgn stusselig få. Fortsatt er det å utnytte vinteren nordpå i turistsammenheng på begynnerstadiet sammenliknet med våre naboland. SIDE UTGIVER: Næringsforeningen i Tromsøregionen ANSVARLIG REDAKTØR: Grete Kristoffersen GRAFISK PRODUKSJON: KRYSSPRESS REDAKSJONEN AVSLUTTET: 31. januar TRYKK: Lundblad Media AS OPPLAG: REDAKSJON OG ANNONSEKONTAKT: trond.agnar.hanssen@nftr.no Telefon BESØKSADRESSE: Grønnegata 83 Telefon: Telefaks: post@nftr.no n Forsidebilde: Espen Kristiansen, Tromsø Lufthavn Renoverte taxinæringen SIDE Bekymring på gateplan SIDE

4 AKTUELT Høyre vil vokse Høyre er i vinden på flere arenaer, og vokser på meningsmålingene. Erna Solberg vektla nylig for Tromsøs næringsliv hvor viktig det er for velferden at næringslivet vokser mer. Da trengs oppfinnsomhet og forskning. n Ord og bilde: Oddny J. Johnsen Erna Solberg kom med erkjennelser om toppen av Norge sett fra Høryes øverste hold. I en drøy time fortalte hun de frammøtte på Næringslivets hus, som deltok i Tromsø Høyres Bedriftskanal, om hva hun synes er viktig i Nordområdesatsingen. Hun er verken imponert av den eller oss nordboere så langt. Bedre forberedt Solberg er opptatt av at bedriftene og befolkningen i nord må forberede seg mer og bedre til å ivareta landsdelens rolle som framtidens økonomiske tyngdepunkt. Nordområdene har tre spennende utviklingsområder. Det første er åpningen av Nordvestpassasjen. Jeg måtte selv til Japan for å få aha-opplevelsen av hvor viktig utviklingen denne skipsleden er for spesielt Asia. De eksisterende transportrutene er alle truet av flere væpnete konflikter, og japanerne er blant de mange økonomier som ser med forventning på økt trafikk gjennom nordområdene for å være mer sikret å nå sine markeder i Europa. Her må vi være våkne på våre utviklingsmuligheter! fastslo Solberg. Det andre utviklingsområdet er Russland. Solberg forbauses Tromsø Høyres ordfører kandidat, Jens Johans Hjort, fikk møte Erna Solberg for første gang. Hun hadde flere klare meldi over hvor liten interessen er for å lære seg russisk når vi sitter med et potensielt marked på en million mennesker rett over grensa. Alta videregående har en tredjedel av Finnmarks videregående elever, men har i år ikke interesserte nok elever til å lage en eneste russisk-klasse! Bor du i Finnmark eller Troms er det russisk som er det viktigste fremmedspråket etter engelsk, ikke spansk, fremholdt partilederen. Likedan snakket hun varmt om teknologifag og behovet for at nordnorsk ungdom skaffer seg yrkesfaglig kompetanse. Ingen landsdel trenger mer glødende mattelærere enn Nord-Norge. Hvis ikke vi øker interessen for tekniske fag må vi importere arbeidskraft, forklarte hun. En import som samfunn som Vardø og Sør-Varanger allerede er avhengig av og ser konsekvensene av: Mange med den etterspurte kompetansen velger å ukependle framfor å bosette seg. Oljen kommer Det tredje viktige utviklingsområdet i nord er oljen. Kommer Høyre til makten blir det også oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. Da står Solberg også klar til å drysse noen millioner over nordnorsk 4

5 mer nger til oss i nord. næringsliv for å sette dem bedre i stand til å få oppdrag i sektoren. Nå har vi ikke diskutert dette i detalj, men skulle det bli aktuelt ser jeg for meg en ordning der næringslivet er representert sammen med det offentlige når midlene skal deles ut. I en modell a la RDA-ordningen som synes å fungere godt, sa Erna Solberg til Markant l ha vekst Men det holder ikke å få fart på Nord-Norge. Hun ville ha 2020-perspektivet i fokus. Da går ikke lenger AS Norge med overskudd, hvis dagens utvikling opprettholdes. Vi er vant til å høre at velferd og skatt hører sammen. For meg så er vekst lik velferd, sa Solberg. Hun vil at bedriftene tar grep slik at Norge øker sitt brutto nasjonalprodukt. Norge ligger under middels på EUs innovasjonsstatistikker, og den lave innovasjonsgraden bekymrer meg. Solberg vil forsøke å endre dette gjennom bedre samarbeid mellom næringslivet og kompetansemiljøene slik at forskningen blir bedre butikk. Vi må legge til rette slik at bedriftene kan lede disse samarbeidsprosjektene mellom forskere og næringslivet, ikke bare forskerne. Det er viktig at forskerne forsker på det bedriftene har behov for å finne ut av ikke bare det de selv har lyst til, forklarte hun. Samtidig må det være så enkelt for bedriften å delta at det er mulig å kombinere det med å stå i full produksjon samtidig. Mer areal = mer næring For Tromsø spesielt hadde Solberg merket seg den høye andelen offentlig ansatte, og tok til orde for å gi kommunene en andel av selskapsskatten tilbake. Hun mener at dagens kommune- Norge ikke har tistrekkelig motivasjon for å tilrettelegge for næringsareal, men heller regulerer for villabebyggelse som er enklere og rimeligere. Hun er også opptatt av å gjøre det enklere å få gjennom små endringer i plan- og bygningsetaten, og vil begrense Fylkesmannens makt for eksempel slik at de ikke kan stanse prosjekter uten å se på konsekvensen av dette. DE 5 VIKTIGSTE SAKENE Her er de fem viktigste næringspolitiske sakene Jens Johan Hjort (H) vil jobbe for om han blir ordfører: 1. Overordnet plan arealdisponering Næringsutviklingen i Tromsø preges i dag av tilfeldighet og mangel på en overordnet plan. Høyre vil innføre en næringslivspolitikk som skal gjøre det attraktivt å etablere og drive næringsvirksomhet i kommunen. Vi skal legge til rette for å bevare det eksisterende næringsliv, og samtidig stimulere til vekst, nyskapning og etablering av nye bedrifter og arbeidsplasser. En av de aller viktigste premisser for tilrettelegging for næringslivet, er en god og forutsigbar arealdisponeringspolitikk. Kommunen må basert på kunnskap bruke planverktøyet til å dedikere ulike arealer i kommunen til ulike former for utnytting. I dag ligger mange kommuner langt foran Tromsø på dette området. Kunnskap som grunnlag for riktig arealdisponering, tilegnes blant annet gjennom dialog med næringslivet. Det er i denne sammenheng av grunnleggende betydning å kjenne de enkelte næringsvirksomheters behov. Høyre har etablert «Bedriftskanalen Tromsø Høyre» som lyttepost mot næringslivet. Gjennom jevnlige møter med næringslivet ønsker Høyre å utveksle tanker og idéer for utvikling av næringslivskommunen Tromsø, og alle næringslivsaktører er hjertelig velkomne hit. 2. Tilrettelegging «det gode vertskap» Høyre vil ved hjelp av en aktiv og proaktiv næringspolitikk, sørge for at kommunen skal være en profesjonell tilrettelegger for et blomstrende næringsliv. En grunnforutsetning for å kunne lykkes med næringsutvikling, er at kommunen er dyktig og effektiv i utøvelsen av sine kjerneoppgaver. Tilfeldig og uforutsigbar næringspolitikk virker direkte hemmende på næringsutviklingen. Vi er derfor svært opptatt av at kommunen i sin tilretteleggerrolle skal være rask, forutsigbar og rettferdig. 3. Levende sentrum Høyre er bekymret for utviklingen i bykjernen. I dag er rammebetingelsene for næringsdrift i sentrum langt fra tilfredsstillende. Høyre ønsker å gjennomføre flere tiltak for å få liv i sentrum. Sentralt i så måte står utvidede parkeringsmuligheter. Det er etter min mening et paradoks at idéen om et bilfritt sentrum er i ferd med å kvele aktiviteten i sentrum. Vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Høyre er opptatt av et godt utbygd kollektivtilbud, men det er naivt å tro at sentrum kan overleve uten en utbygging av sentrumsnære parkeringsplasser. 4. Viktige tiltak for Tromsøs og regionens næringsliv Jeg er av den oppfatning at god næringspolitikk for landsdelen og regionen, i stor grad vil være god næringspolitikk for Tromsø kommune. Tromsø kommune bør som naturlig kraftsenter i nord ta ansvar for å trekke hele regionen i riktig retning på regionens premisser. Når man på makroplan spør om hva som kan gagne næringslivet i Tromsø, er det spesielt tre områder jeg vil fremheve: - Arbeidkraft og kompetanse til landsdelen - Utvidelse av flyplassen i Tromsø - Etablering av snuhavn for cruise- og offshorerelatert virksomhet i Tromsø 5. Alt annet Jeg skulle svært gjerne sagt mer om utbedring av det kommunale vegnettet, Tromsø som naturlig senter for nordområdesatsing og petroleumsvirksomhet, regionalt samarbeid, universitetets betydning og kvalitetsheving i skolen, men her får Markant få en tilgodelapp. 5

6 AKTUELT Hvor ble det av Mohn I 2007 ga bergensmilliardæren Trond Mohn 100 millioner kroner til Universitetet i Tromsø. Fire år senere er under halvparten igjen. n Ord: Espen Andreassen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen I tillegg til gaven kom 25 millioner kroner fra statens gaveforsterkningsfond, som utløses automatisk ved gaver som overstiger en viss sum. Vi har i tillegg hatt en god forvaltning av disse pengene, så i 2008 satt vi med rundt 140 millioner kroner på bok, forteller rektor ved UiT, Jarle Aarbakke. 83 mill delt ut Mohn hadde imidlertid lagt noen begrensninger til gaven: Den måtte kun brukes til langsiktig grunnleggende forskning. Gjennom to utdelinger, i henholdsvis 2008 og 2010, har universitetet delt ut totalt 83 millioner kroner til forskjellige forskergrupperinger. I 2008 delte vi ut 55 millioner fordelt på et fåtall forskere, mens vi i 2010 hadde 28 tildelinger á en million, sier rektoren før han legger til: Tildelingen i 2008 gikk til våre beste forskere, bedømt av internasjonal ekspertise. Da hadde vi en åpen søknadsprosess for finansfag, naturfag, humanitære fag, medisin, hele vår fagportefølje utenom kunstfag. Endret prosessen Prosessen viste seg imidlertid å være krevende; både i forhold til ressurs- og tidsbruk. Da midler skulle deles ut i 2010 brukte universitetet en annen fremgangsmåte. I 2010 ga vi mindre summer, men til flere forskere. Vi oppdaget MOHNS MILLIONER Dette er noen av forsknings prosjektene som fikk midler (årstall for utdeling i parantes): n 5,86 mill: Forskning på de ukjente migrasjonsmønstrene til den nordatlantiske laksen. Forsker: Audun H. Richardsen (2008) n 4,86 mill: Studie på såkalte kinase-inhibitorer i kreftceller, med særskilt fokus på hvordan cellene utvikler resistens. Forsker: Richard Engh (2008) n 5,76 mill: Forskning på den såkalte Scavenger Endothelial Cell, en viktig del av vårt immun system. Forsker: Bård Smedsrød (2008) n 1 mill: Risiko for spredning av gyrodactylus salaris. Forsker: Audun Richardsen (2010) n 1 mill: Identifisering av miljøgifter i arktis gjennom forurensning av barn i mors liv. Forsker: Jon Øyvind Odland (2010) n 1 mill: På vei mot voksenlivet. En studie av dropout i videregående skole. Forsker: Gry Paulgaard (2010) n 1 mill: Forskning på behandlingsmetoder av blokkerte arterier, såkalte stenter. Hvilken metode er best? Forsker: Kåre Bønaa 6

7 s millioner? at Nordisk Forskningsråd allerede hadde gjort store deler av prosessen for oss, forteller han. De som søkte midler av forskningsrådet og ikke nådde helt opp, men som likevel har gode muligheter blir rett og slett valgt ut av universitetet. Tromsø-forskere Midlene har utelukkende gått til forskere og forskergrupperinger med tilknytning til Universitetet i Tromsø. De fleste av disse forskerne har imidlertid nasjonale og internasjonale medarbeidere. Moderne forskning er i sitt vesen i stor grad internasjonal, forteller Aarbakke. For øyeblikket sitter de igjen med rundt 60 millioner kroner. Aarbakke forventer at midlene skal være brukt opp i løpet av Jeg vet at Universitetet i Bergen har satt pengene sine på bok, men vi har bestemt oss for å bruke de raskere, noe Trond Mohn for øvrig er enig i, sier han. Aarbakke har ingen bekymringer for at prosessen skal ha gått for fort eller vært for enkel. Jeg føler meg komfortabel med at vi har delt ut midler som går til forskere som viser at de kan og har potensiale, sier han. Det er enkelt å være bileier i Tromsø 3 års garanti på reservdeler Mekonomen Tromsø Terminalgata 32, Breivika Tel Jeg føler meg komfortabel med at vi har delt ut midler som går til forskere som viser at de kan og har potensiale, sier rektor ved UiT, Jarle Aarbakke. Vil du servere sjømat av beste kvalitet? Uavhengig tester, blant annet gjennomført av Forbrukerrådet, viser at kvaliteten i fiskedisken har blitt betydelig bedre etter at Lerøy startet levering av sjømat i Sør-Norge i Nå er Karls Fisk og Skalldyr AS i Tromsø blitt en del av Lerøy Sjømatgruppen som er et nasjonalt nettverk av grossister som driver salg av sjømat til butikker og storkjøkken. Karls Fisk og Skalldyr leverer lokale produkter, deriblant laks og ørret fra Lerøy Aurora, samt et bredt sortiment av ferske og fryste produkter fra inn og utland. Vi ønsker gamle og nye kunder velkommen til en hyggelig handel hos Karls fisk og skalldyr, tlf , epost: karl@karlsfiskogskalldyr.no Hallvard Lerøy AS, Bontelabo 2, Postboks 7600, 5020 Bergen, Ph Fax:

8 AKTUELT Ifølge prosjektleder Roy Lyngra kommer den nye næringsparken til å avlaste sentrum betraktelig. Minken Næringspark ligger tett opp til transportåren E8. Enn så lenge er 105 av de 1 Tilbyr ledige n Minken Næringspark i Ramfjord tilbyr noe så sjeldent som ledige nærings arealer. Tromsø kommune har gjennom flere år vært utsultet på næringsarealer for mer plasskrevende industri. Tønsnes har lenge vært et alternativ til nye arealer, men har blitt møtt med kritikk på grunn av beliggenhet og for lang tidshorisont. Ramfjordmoen har vært diskutert, men der ligger radarstasjonen EISCAT, som er avhengig av færrest mulig naboer. Dette har ført til forsinkelser også der. Ledig areal Bryggeriet Mack forlot byen til fordel for Balsfjord nettopp på grunn av arealmangelen. Minken Næringspark i Leirbakken var i så måte et kjærkomment tilskudd til kommunen. Området ligger i et knutepunkt ved E8 i Ramfjord. Europaveien går rett gjennom området, som totalt teller 185 dekar. 70 av disse skal brukes av engrosvirksomheten ASKO, mens seks dekar er forbeholdt Kræmer Maritime. Dermed er 105 dekar fremdeles tilgjengelig for annen arealkrevende industri. Vi har fortsatt betydelige arealer som er ledige. Vi er i dialog med andre interessenter, men det kan vi ikke si noe om før eventuelle beslutninger er tatt, forteller Roy Lyngra. Han er prosjektleder i Barlindhaug Eiendom som er både grunneier og utvikler av Minken Næringspark. ASKO bygger Engrosvirksomheten ASKO har for øyeblikket sine lagre på Sørtromsøya. Beliggenheten er problematisk både på grunn av plassmangel og på grunn av stortransport som må gjennom et bysentrum. 8

9 Vi fikk avslag fra RDA-styret, men vi har bedt om en ny vurdering. PROSJEKTLEDER ROY LYNGRA 85 dekarene ledig. ASKO holder på med bygging, og i løpet av våren starter også Kræmer Maritime. æringsarealer Derfor har det blitt jobbet med alternativer til etablering i ti år. På grunn av store krav til areal har jobben ikke vært enkel. I fjor seilte Leirbakken opp som alternativ. Nå er ASKO i full gang med byggingen av sitt nye grossistlager. Det forventes å være klart til bruk høsten Beliggenheten er veldig gunstig for bedrifter som er avhengige av transport. Når det gjelder ASKO så skal tross alt bare prosent av varene til Tromsø, mens resten skal til andre deler av landsdelen. Da er en slik beliggenhet langt å foretrekke, forteller Lyngra. Det vil merkes i sentrum at det er mindre tungtransport, legger han til. Får ikke RDA-midler Barlindhaug søkte i fjor om RDAmidler til prosjektet, noe RDAstyret har gitt et negativt svar på. Vi fikk avslag fra RDA-styret, men vi har bedt om en ny vurdering. Når vi etablerer oss i et område med lite infrastruktur så må det legges nye høyspentkabler, nytt utslipp, vannledninger og så videre. Kostnadene er store, forteller Lyngra. Han registrerer at andre arealer får midler til å satse, men ikke Leirbakken. Når det offentlige står bak arealutvikling er det lettere å få RDA-midler enn når private aktører tar initiativ. Vi synes ikke det skal være forskjell på kommunale og private initiativ. Derfor har vi klaget inn avgjørelsen, sier Lyngra. I fjor ble som kjent 200 millioner RDA-kroner bevilget til det såkalte Gullegget. Summen utgjorde hoveddelen av fjorårets pott. Ville dere fått midler dersom dere hadde søkt ett år tidligere eller senere? Det er vanskelig å si, men det kan godt hende at det hadde vært lettere, sier prosjektlederen. 9

10 AKTUELT Færre bevilgninger Innovasjon Norge Troms delte i fjor ut 30 prosent færre midler enn året før. Vi er tilbake på normalen, sier direktør Svein Berg. n Tekst: Espen Andreassen n Foto: Rune Stoltz Bertinussen I løpet av 2010 ble det totalt bevilget 731,5 millioner kroner fra Innovasjon Norges avdeling i Troms. Tallet er en nedgang fra fjoråret (1090 mill), men fremdeles en god del mer enn 2008 (556 mill). Grunnen til at svingningene er såpass store er at 2009 var et ekstraordinært år med problemene vi så i finansnæringen. Da fikk vi fordoblet rammene våre. Nå er vi delvis tilbake til en slags normal, men finanskrisen hadde en del etterdønninger som gjør at vi ligger over 2008, forteller direktør i Innovasjon Norge Troms, Svein Berg. Innovativ risiko Rammene for bevilgninger endres altså fra år til år, og ifølge direktøren er det veldig sjelden at bevilgningene ikke brukes. Våre lokale rammer for bevilgninger ble stort sett brukt opp. Vi hadde litt igjen til landbruket, men på grunn av avlingssvikten i Troms ble en del av de planlagte investeringene utsatt, forteller han. Innovasjon Norge Troms er tungt inne i landbruk, fiskeri og reiseliv. Ifølge Berg blir det likevel helt feil å si at øvrige næringer blir forsømt. Vi prioriterer først og fremst godheten i næringsaktøren og hvilket potensial den har. Man trenger heller ikke være stor for å få hjelp. Hovedkriteriet er at tilskuddene brukes på innovative risikoprosjekt der det også er sjanse for stor avkastning, sier han. I løpet av fjoråret bevilget Innovasjon Norge Troms nesten 360 millioner mindre enn året før har vært et svært spennende år, sier likevel direktør Svein Berg. Støtter distriktene Han avviser også at det bare er Tromsø som får nyte godt av Innovasjon Norges bevilgninger. Hvis vi ser på tilskuddene vi deler ut, så går cirka 45 prosent til bedrifter i Tromsø. De øvrige kommunene får om lag 55 prosent. Selv om det er mange fra Tromsø som søker, så mener jeg disse tallene reflekterer hvordan befolkningen i fylket er, sier direktøren. Innovasjon Norge skal dekke hele spekteret, understreker Berg, alt fra nyetableringer, via eksisterende selskaper til økt samarbeid mellom de forskjellige bedriftene et spennende år Når det gjelder fjoråret, har Berg enn så lenge kun bruttotall å vise til. Et mer omfattende tallmateriale får han ikke før årsrapporten lanseres i april. Vi så imidlertid en svært høy aktivitet i siste kvartal av Det er vanskelig å si hva som førte til denne aktiviteten, men det er et svært positivt trekk for næringslivet i Troms, sier Berg. Han har enn så lenge ingen nøyaktige tall som kan vise hvor stor aktivitetsøkningen var. De tallene får han som sagt ikke før i april. Skal man bedømme ut fra dette, så synes jeg 2010 har vært et svært spennende år, sier direktør Svein Berg. 10

11 i 2010 Nytt studietilbud bedriftskultur, estetisk ledelse og storytelling (10 sp) Studiet legger vekt på hvordan ledere kan tolke, lede og endre kultur gjennom utforming og fremføring av fortellinger. Studiet gis ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging. Det kan inngå som et valgfritt emne i erfaringsbasert masterprogram i ledelse, men kan også tas som enkeltemne. Undervisningen er samlingsbasert med samlinger i uke 11, 14 og 18. Deltakeravgift kr ,- Søknadsfrist: 15. februar Kontaktpersoner: Stine M. Didriksen, tlf , stine.didriksen@uit.no Helen Eriksen, tlf , helen.eriksen@uit.no For mer info se: uit.no/tavla universitetet i tromsø uit 9037 Tromsø - Tlf: uit.no Project1_Layout Page 1 // Vi gir mennesker muligheter! Tilretteleggingsgaranti på arbeidsplass Er du klar for jobb og har behov for tilrettelegging? BEVILGNINGER FRA INNOVASJON NORGE AVD. TROMS Sum bevilgninger (Tall i millioner) , Tilretteleggingsgaranti gir trygghet for at du som arbeidssøker/arbeidstaker får nødvendige hjelpemidler, tilrettelegging og oppfølging. Garantien gis skriftlig, og kan brukes i forbindelse med jobbsøking. For mer informasjon for deg som bor i Troms, kontakt NAV ved Bjørn Kleiven på tlf eller e-post: bjorn.kleiven@nav.no 11

12 AKTUELT Frykter for revisjonsreformen Bostyrer Bjørn A. Krane håper det beste, men frykter at bortfall av revisjonsplikten kan føre til flere konkurser og økt kriminalitet. Bjørn A. Krane mener man mister et viktig kontrollorgan hvis små selskaper slipper revisjonsplikt. Veldig mange av konkursene vi behandler, faller inn under de virksomhetene som nå vil slippe revisjon. n Ord: Sverre Bottenvann n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Finansdepartementets forslag om bortfall av revisjonsplikt for selskaper med mindre enn fem millioner i årsomsetning, ble betraktet som en gedigen julegave for norske småbedrifter. Men den erfarne bostyreren advarer mot konsekvensen av besparelsen. Veldig mange av konkursene vi behandler, faller inn under de virksomhetene som nå vil slippe revisjon. Småbedriftene mister en viktig kvalitetssikring av egen virksomhet, som revisorgjennomgangen ville ha sikret dem, sier han. Viktig kvalitetssikring Krane jobber i advokatfirmaet Justicia, som er et av fem advokatfirma i Tromsø som er oppnevnt av retten som bostyrere. Behandling av konkurser deles likt mellom de fem selskapene, og Justicia behandler rundt 40 konkurser i året. Jeg ønsker ikke å gå inn i en politisk diskusjon om bortfall av revisjonsplikt, og har ikke full oversikt over hva konsekvensene blir. Men hvis revisjonen bortfaller, mister man et viktig kontrollorgan, og da bør enten myndighetene eller regnskapsførerne gis større ansvar for å følge opp bedriftene, mener han. Økt fare for unndragelser Er det grunn til å frykte for flere konkurser som følge av reformen? Det er vanskelig å si. Men jeg ser ikke bort ifra det. Og jeg ser heller ikke bort ifra at det vil kunne bli lettere å unndra midler fra et selskap hvis revisorkontrollen utgår, sier han. Krane påpeker dessuten at konkursbehandlinger er enklere og billigere når det foreligger revisorgodkjente regnskap. I motsatt fall blir behandlingen mer omfattende for vår del. Vi må gå enda grundigere til verks i arbeidet vårt og vi må nøste i flere tråder. Resultatet blir mindre penger igjen i konkursboet, og REVISJONSFRITAK n Finansdepartementet har foreslått at alle aksjeselskaper som oppfyller samtlige tre vilkår: under fem millioner kroner i driftsinntekter, under 20 millioner kroner i balansesum og gjennomsnittlig antall ansatte som ikke utfører mer enn 10 årsverk, får mulighet til å velge bort revisjon av årsregnskapet n Cirka ikke-finansielle aksjeselskaper vil kunne benytte seg av revisjonsfritaket, viser tall fra Statistisk sentralbyrå n Dette er om lag 68 prosent av alle aksjeselskaper som inngår i statistikken n Departementet antar at gjennomsnittlig revisjonskostnad for aksjeselskaper med under fem millioner kroner i driftsinntekter er mellom kroner n Det foreslås at selskapene selv plikter å opplyse om selskapet har valgt bort revisjon og om selskapet benytter autorisert regnskapsfører eller om de fører regnskapene selv n Det tas sikte på snarlig ikrafttredelse etter at Stortinget har behandlet saken, slik at selskapene skal kunne ha mulighet til å fravelge revisjon for regnskapsåret 2011 Regjeringen.no dermed også mindre penger til konkursboets kreditorer, forklarer han. Pressekontakt i Skatt Nord, Randi Iversen, ønsker ikke å kommentere saken, men viser til Skattedirektoratets høringsuttalelse i saken. Direktoratet var ikke positiv til forslaget. 12

13 Monica Moe (t.v.) og Susanne Aasnes Pedersen i Tromsø Regnskap AS mener små bedrifter ikke trenger revisor som et fordyrende element i årsregnskapet. De får et like godt produkt fra oss. Vi tror heller ikke at forslaget vil føre til økt økonomisk kriminalitet. Unødvendig mellomledd Tromsø Regnskap AS ser ingen grunn til at små selskaper må ha reviderte årsregnskap. For små selskap vil det være en fordel å slippe det ekstra mellomleddet som en revisor utgjør. Det er helt unødvendig for dem å bruke tid og penger på en revisor, når de får et kvalitetsmessig like godt produkt fra oss, fastslår Monica Moe. Nødvendig onde Moe er administrativ leder i et av Tromsøs største regnskapsbyråer, Tromsø Regnskap AS. Allerede i romjula fikk de henvendelser fra kunder som ønsket å slippe revisjon. 40 prosent av de AS-ene vi server faller inn under den kategorien som kan slippe revisjonsplikt. Vi har sjelden opplevd at disse har behøvd revisjon, og det er tilbakemeldingen fra kundene også. De har sett på revisjonsplikten som et nødvendig onde, sier daglig leder Susanne Aasnes Pedersen. Aktiv samarbeidspartner De to poengterer likevel at de har et godt samarbeid med revisorene i dag. Det er en grunn til at forslaget om revisjonsfritak gjelder små selskaper. For større kunder er det veldig greit å ha en revisor som sparringspartner. At regnskapsbyråene har blitt bebreidet for å være for passive overfor kundene, er noe de slett ikke kjenner seg igjen i. NYREGISTRERINGER OG SLETTINGER I FORETAKSREGISTERET, TROMS Tromsø Regnskap AS sitter på like god kompetanse som revisorene. Susanne er registrert revisor og har flere års praksis som dette, og jeg har bakgrunn fra Skatteetaten. Vi er en aktiv samarbeidspartner for kundene våre og har daglig samtaler med dem om deres økonomiske fremtid. Men mange revisorer har vært flinkere til å synliggjøre og prissette kompetansen sin, og der har vel enkelte regnskapsbyrå vært for passive, mener Moe. Egen kvalitetssikring Tromsø Regnskap har akkurat flyttet inn i nye og flotte lokaler i Skippergata, hvor de har full kontroll på regnskapene til sine 400 kunder. Når de får spørsmål fra kundene om revisjonsplikt, er anbefalingen utvetydig. De som får muligheten, bør Slettet 2008 Nyregistrering 2008 Slettet 2009 Nyregistrering velge det bort. Tromsø Regnskap tilbyr alt de trenger. Med hovedkontoret i Tromsø og avdelingskontorene i Målselv og Finnsnes er vi til sammen 15 ansatte, hvor seks er autoriserte regnskapsførere. De har tilsvarende utdanning som det nå kreves av registrerte revisorer. Regnskapsførerne som ikke er autorisert har en autorisert oppdragsansvarlig som utfører kvalitetssikring for gjeldende kunder. Tromsø Regnskap sikrer dermed god faglig kvalitet på regnskapene til alle sine kunder, understreker de to. KONKURSER n I 2009 ble det åpnet 142 konkurser i Troms. Tallet per tredje kvartal 2010 er 117. n På landsbasis er manglende revisor den viktigste årsaken til at foretak blir sendt til tingretten. Brønnøysundregistrene.no 13

14 AKTUELT Bransjen som brukes Vekterne kan brukes til alt. Bransjen opplever en voldsom vekst, men konkurransen mellom aktørene er knallhard. n Ord: Sverre Bottenvann n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Vekterbransjen er utvilsomt i vekst. De siste 10 årene har det kommet helt nye krav til sikring av både flyplasser og havner, som har ført til behov for flere vektere, sier leder av Trygg Vakt i Tromsø, Jørn Olsen. Også den jevne innbygger er en av årsakene til at vaktselskapene får stadig nye kunder. Innbyggerne er blitt mer bevisste på å sikre hus og hjem. Nå er det veldig få innbrudd her i byen, noe som både kan skyldes at flere sikrer seg bedre og at det er mange prosjekter i kommunal regi rettet mot rusmisbrukere, forklarer Olsen. Få aktører De største kundene for vaktselskapene er private avtaler, samt store offentlige etater som Universitetet i Tromsø og Avinor. I markedet for døgnkontinuerlig vakthold er det fire store aktører som dominerer; Trygg Vakt, Securitas, Nokas og G4S. Konkurransen er beintøff, og det er ikke enkelt for nye aktører å komme inn på markedet. Å drive i vekterbransjen er ressurskrevende, så veksten er hovedsakelig forbeholdt de store aktørene, sier Olsen. Potensial for vekst Dette bekreftes av Øystein Torød, daglig leder av Arctic Security Tromsø AS. Arctic Security Tromsø er en del av det verdensomspennende sikkerhetsselskapet G4S. Selskapet var tidligere kjent som Falck, og Falken før det igjen. Både privat- og næringsmarkedet preges av en betydelig konkurranse. Men det er potensial for vekst, dekningsgraden for vakt- og alarmtjenester i Tromsøregionen er under landsgjennomsnittet. Vi er fem ansatte som akter å ta en større del av dette markedet, sier Torød. Kurs og utdanning Lengre sør i Norge har man de siste årene nærmest daglig hørt om «sjokkbrekk» og østeuropeiske bander med skumle hensikter. Slike hendelser har stort sett vært fraværende i den nordlige landsdelen, men Jørn Olsen tror likevel ran- og sikringskurs vil bli aktuelle tema fremover. Vi har vært forskånet for de verste ransbølgene de har hatt sørpå, men jeg tror kurs og utdanning av ansatte i utsatte yrker vil øke i tiden fremover. Det samme gjelder for trygghetsalarmer for eldre, som vi ser flere og flere ønsker. Olsen mener at man i et presset marked ikke kan være kresen på oppdragstypene. Mange ser på vektere som «B-politi». Sannheten er vel snarere at vi av og til opptrer som «B-vaktmestere». Svensk modell Kanskje åpner det seg nye markeder, hvis kravet til ordensvakter skjerpes slik det er tenkt. Norske myndigheter vurderer å innføre en svensk modell for utelivsbransjen, som vil føre til at alle ordensvakter må gjennom et vekterkurs på 200 timer, i tillegg til et ekstrakurs for ordensvaktstjeneste på 25 timer. Gjennom vekterkursene legges det vekt på konflikthåndtering og opptreden, førstehjelp og jus. Ei slik profesjonalisering vil være positiv, men kostbar for utelivsbransjen, tror Olsen. Sorte får Økt etterspørsel etter vektere har muligens ført til at noen vaktselskaper selv kunne hatt behov for profesjonalisering. For å møte etterspørselen har det vært aktører som ikke har vært aktsomme nok i ansettelsesprosessen. Sorte får fins det i alle yrker, men det er klart det er uheldig for vekterbransjen at det blir ansatt vektere som er dømt for vold, Jørn Olsen, Øystein Eriksen og Kai Sørensen i Trygg Vakt får stadig flere oppgaver. eller går på jobb med fotlenke. Dette har vel først og fremst vært en utfordring for de riktig store NASJONALE BRANSJETALL VEKTERE n Samlet var det 243 godkjente sikkerhetsselskaper i Norge ved utgangen av NHO Service organiserer 193 virksomheter innen vakt og sikkerhet i Norge, med en samlet omsetning på 8,8 milliarder kroner og årsverk ved utgangen av n Medlemmenes omsetning fordeler seg på ulike tjenester størst i blant dem er bedriftsalarm og vakthold med henholdsvis 30 % og 25 % av den samlede omsetningen i bransjen. n Bransjen holdt tilbake personer i Dette er personer som er holdt tilbake i forbindelse med butikktyveri, bilinnbrudd, lommetyveri, bråk og trusler, sniking på tog, buss eller T-bane, graffiti, urinering, eller annen utilbørlig adferd på områder hvor selskapene har oppdrag. n Bransjen mener det generelle underskuddet på arbeidskraft, forventet behov for bedre arbeidsdeling innen ulike områder i offentlig sektor og videreutvikling av nye tjenesteområder vil føre til fortsatt vekst i årene fremover. NHO Service aktørene. Små vaktfirma har lettere for å sjekke bakgrunnen til sine ansatte, mener Olsen. 14

15 til alt Godt samarbeid med politiet Mange har ivret for at vektere overtar enklere oppgaver fra politiet. Slike oppgaver blir i større grad satt ut men ikke til vektere. Politiet har de siste årene fått flere og flere sivilt ansatte, som er tilkjent begrenset politimyndighet. De har ansvar for tilsyn av arrestanter, fremstilling av personer for retten og legehjelp, og i forbindelse med transport av fanger, sier stasjonssjef Kurt Pettersen ved Tromsø politistasjon. Pettersen har derfor ingen tro på at samarbeidet med vektere vil øke i tiden fremover. Dagens samarbeid med byens vektere er meget godt. De dekker et viktig behov i samfunnet og rolleforståelsen mellom vektere og politiet er klar. Vekterne observerer og skaper trygghet, men de har ingen politimyndighet, understreker Pettersen. Stasjonssjefen vil ikke oppgi hvor mange polititjenestemenn de har i Tromsø. Vi har en policy på å ikke gå ut med slik informasjon, forklarer han. Hva synes du om at vektere blir stadig viktigere i dagens samfunn? Magnar Nilssen, driftssjef Cominor Det er ei utvikling vi bare må ta til etterretning. Også vi som selskap bruker vektere i større grad enn tidligere. Cominor driver et systematisk HMS-arbeid, som vektere blir en naturlig del av. Kompetansebehovet er økende, og vekterne har spisskompetanse på sitt felt. De skaper trygghet for passasjerer og ansatte. Marit Stokmo, senterleder Amfi Pyramiden Vektere har blitt så vanlig at de nå er en naturlig del av samfunnsbildet. Det kan for så vidt skape en falsk trygghet, og jeg synes politiet blir mindre og mindre synlig. Men vekterne her ved Pyramiden gjør en bra jobb. De yter god støtte til butikkene og til oss i ledelsen. Kirsti Edvardsen, daglig leder Marie&Edvard På den ene siden synes jeg som butikksjef det er bra at vektere gjør en jobb som ekspeditørene ikke bør gjøre. Det er vanskelig å yte fullgod service og samtidig ha i bakhodet at man skal passe på at kunden ikke stjeler. På den andre siden er jeg tilhenger av at folk oppfører seg, uten at andre skal passe på. Ann-Jorunn Hansen, butikksjef Coop Marked Tempogården Jeg synes det er positivt med synlige vektere. Her på Tempogården utfører de en nødvendig jobb. Noen kunder kvier seg for å gå inn i senteret når det samles så mange ungdommer på utsiden og i inngangspartiet. Kundene føler seg tryggere med vektere som sørger for sikkerheten. 15

16 AKTUELT Kjører penest i landet Cowboydagene er definitivt over for Tromsø Taxi. Skadeproblemene er på bunnivå og arbeidsmiljøet er bedre. Alt som skulle til var holdningsendring. n Ord: Sverre Bottenvann n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen For år siden var det rene cowboytilstander i taxinæringa. Med kurs i rett holdning, HMS og service er vi i ferd med å kvitte oss med imageproblemet. Taxieierne opplever bedre økonomi og hele arbeidsmiljøet har utviklet seg positivt, sier taxieier Svein Harry Martinsen. Uønsket av forsikringsbransjen Martinsen og Roy Larsen, også han taxieier, har tatt utdanning gjennom Norges Taxiskole, delvis sponset av forsikringsselskapet if. Nå er de instruktører som reiser rundt i hele Nord-Norge og gjennomfører kurs for næringa. Her i Tromsø begynte vi så smått å jobbe med dette for 10 år siden, gjennom et kurs kalt Aktiv Sikkerhet i regi av if. Vi fikk signaler fra forsikringsselskapene at de ikke lengre ønsket å ha oss som kunder med mindre noe drastisk skjedde. Så mange som 71 prosent av bilene våre hadde skader, noe som naturligvis gjorde det kostbart å forsikre dem, forklarer Larsen. Driver butikk I dag er skadefrekvensen nede i 11 prosent det laveste i landet, og forsikringsselskapet if er fornøyd med utviklingen. Det samme er de ansatte i Tromsø Taxi og kundene. I begynnelsen var det en del murring fra de andre sjåførene, de så ikke helt verdien av at vi skulle fortelle dem hvordan de skulle oppføre seg i trafikken. Men resultatene kom sakte, men sikkert, og innstillingen blant de ansatte ble en helt annen. Det er Leder KSB Midt/Nord Gustav Danielsen i if ser også god samfunnsøkonomi i samarbeidet med Tromsø Taxi. Dette har virkelig vært en vinn-vinn-vinn situasjon. Taxieierne har fått bedre lønnsomhet gjennom færre skader og billigere forsikringspremie, if har fått mindre utgifter på grunn av færre og reduserte forsikringskrav, og ikke så mye som skal til. Kurset vi holder er først og fremst en bevisstgjøring rundt hvordan man opptrer i trafikken og overfor kunder, forklarer Martinsen. Nå må alle taxieiere inn på oppfriskningskurs hvert femte Forbilledlig innsats samfunnsmessig har det betalt seg gjennom færre personskader. Resultatet har virkelig gitt tilbake innsatsen vi la i dette, sier Danielsen. Han medgir at de kom til et kritisk punkt for rundt 10 år siden. Da var skader på taxier regelen snarere enn unntaket. Løsningen ble å tilby et kurs utviklet av SINTEF, kalt Aktiv Sikkerhet for år, mens de øvrige sjåførene må gjennom det hvert tredje år. Kurset er jo også en påminnelse om at vi driver butikk. Mindre skadeproblemer, orden i regnskapene og fornøyde kunder gir god butikk, poengterer Larsen. å skape en holdningsendring hos taxisjåførene. Roy, Svein Harry og de andre ved Tromsø Taxi har gjort en forbilledlig jobb med dette. Utfordringen er å få alle sjåførene til å gå i seg selv og ønske å skape nye holdninger til kjøringen. Det har de klart, konkluderer Danielsen. 16

17 Ikke lengre tut og kjør: Nå er det gode holdninger, service og forstandig kjøring som er i førersetet for Tromsø Taxi. F.v. Roy A. Hansen, instruktør Roy Hansen, Svein Harry Martinsen og Bjørn Føre. Skjerpet kravene Administrerende direktør i Tromsø Taxi, Bjørn Føre, sier de har ligget i forkant av utviklingen ellers i landet. Alle problemene som kom for dagen i taxinæringa i Oslo skjedde etter at vi startet med dette. Men disse avsløringene var med på å skjerpe kravene til seriøsitet for hele næringa. Vi har vært heldige som har tatt tak i dette på et tidlig stadium, og når opplæringen skjer fra egne rekker så skaper det troverdighet. Vi kan stadig forbedre oss, men vi har gjort mye riktig så langt. Er kundene misfornøyd, så er de veldig raskt på tråden til meg, opplyser Føre. Grundig opplæring Tromsø Taxi er en stor virksomhet, med 97 taxieiere og opp mot 400 sjåfører. De som tror at det er nok å vite hvor Planetveien og Storgata er for å bli taxisjåfør, tar grundig feil. Alle nye sjåfører må gjennom et kurs på tre uker, hvor både HMS, trafikkultur og førstehjelp står på agendaen. Med god opplæring i forkant av ansettelsene og holdningskurs underveis opplever vi nå et veldig godt arbeidsmiljø og en fin kultur blant de ansatte. Til syvende og sist er det vi selv som tjener på gode holdninger, mener de tre. 17

18 AKTUELT Gry Heggås Jensen vil ha medlemsbedriftene på skolebenken. Basiskunnskapene til bedriftenes ansatte er lik bedriftenes verdi, sier Jensen. Vil ha ansatte til et nytt nivå INN Tromsø og Næringsforeningen ønsker å tilby et kombinert kurs innen data, hverdagsmatematikk og norsk. Undersøkelser viser at det er urovekkende mange som ikke har denne basiskompetansen, sier Gry Heggås Jensen. n Ord og bilde: Espen Andreassen Alle de tre kursene kan tas hver for seg eller som en samlet kurspakke. Forutsatt at søkte Vox-midler blir tildelt, vil kurset bli gratis for medlemsbedrifter, og vil i all hovedsak være EDB-basert. Norskkurset vil for eksempel dreie seg om programmene Word og Powerpoint mens matematikkurset vil ha et hovedfokus på Excel, forteller administrasjonssjef i Næringsforeningen i Tromsøregionen, Gry Heggås Jensen. Bakgrunnen for dette kurset er at vi ønsker å bidra til å styrke grunnkompetansen i våre medlemsbedrifter. For å få dette til er vi imidlertid avhengig av å få inn pengene vi har søkt om, legger hun til. 1,5 millioner Det har blitt søkt om kroner hos Vox, som er et nasjonalt fagorgan med fokus på voksenopplæring og kompetanse. De totale kostnadene for kurset er over 1,5 millioner kroner, men den summen inkluderer også bedriftenes kostnader ved å slippe de ansatte på kurs i arbeidstiden. Bedrifter kan imidlertid få støtte for å sørge for videreutdanning av ansatte. Vi har fått jevnlige innspill over tid om at noe slikt er ønsket, og det er innspillene fra medlemmene som gjorde at vi begynte å planlegge kurset. Vi vil sette fokuset på grunnleggende kunnskaper, sier Jensen. Målsetting Kurset skal gi de ansatte ytterligere verktøy for å lykkes i arbeidslivet. Jensen er ikke i tvil om at også bedriftene vil nyte godt av kursene. Slik kan vi få forhindret utstøtning fra arbeidslivet, øke bedriftenes omstillingsevne og gjøre de mer konkurransedyktige, forteller hun. Basiskunnskapene til bedriftenes ansatte er en verdi for bedriften. Ved å øke kunnskapen så øker man dermed verdien på bedriften, legger hun til. Jensen mener at en slik kursing er et kjempetilbud til bedrifter som har ansatte med behov for heving av denne grunnkompetansen. Undersøkelser viser at det er urovekkende mange som ikke har denne basiskompetansen, eller som føler seg utrygge på den kompetansen de har, sier hun. Dersom søknaden blir innvilget skal kursene utvikles i løpet av våren, med oppstart senere i år. De datarelaterte kursene for medlemmene vil gå over to-tre dager. 18

19 PwC Consulting Prestasjonskultur i praksis Kontakt informasjon PwC Tromsø Skippergata 35/ Tromsø Tlf: PwC Consulting i Tromsø har et rådgiverteam på 6 erfarne konsulenter og vokser stadig. Vi er opptatt av å skape resultat og utvikling for våre kunder i privat og offentlig sektor. Strategi, analyse og forretningsutvikling. Vi bistår med strategiutvikling, analyser, mulighetsstudier, og bransjekompetanse Organisasjon og ledelsesutvikling. Vi fremmer prestasjoner gjennom praktisk ledertrening, organisasjonsutvikling og motivasjon Effektiv utnyttelse av virksomhetens ressurser. Vi muliggjør kostnadsreduksjon og effektivitet gjennom logistikk, innkjøp og prosessforbedringer 2011 PwC. PwC er benevnelsen for de uavhengige medlemsfirmaene i PricewaterhouseCoopers International Limited. PwCs virksomhet i Norge ligger i selskapene PricewaterhouseCoopers AS og Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS. 19

20 TEMA: VINTERTURISME n Ord: Oddny J. Johnsen, Astri Edvardsen og Sverre Bottenvann n Bilder: Rune Stoltz Bertinussen 20