Kroppsøving i skolen ny forskning Inger-Åshild By og Jorunn Spord Borgen

Transkript

1 Kroppsøving i skolen ny forskning Inger-Åshild By og Jorunn Spord Borgen Seksjon for kroppsøving og pedagogikk

2 Hva er kroppsøving i skolen? - i følge Læreplanen Kunnskapsløftet: Det eneste gjennomgående praktiske og estetiske faget i grunnskolen og videregående skole. Bevegelseskultur i form av lek, idrett, dans og friluftsliv, og medvirkende til felles dannelse og identitetsskaping i samfunnet. Faget skal medvirke til at mennesket sanser, opplever, lærer og skaper med kroppen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør kroppsøving til en viktig arena for å fremme fair play og respekt for hverandre. Kunnskap om trening, livstil og helse, og bli motivert til aktivitet og trening.

3 Et kroppslig fag hvor eleven som kropp står i sentrum Bredden i fagets innhold er viktig for å kunne treffe mangfoldet i elevgruppen. Kroppsøving retter seg særlig mot å gi barn og unge et refleksjonsrom om kropp og bevegelse, og tilby et godt læringsmiljø for alle.

4 Hva er fysisk aktivitet? All kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå

5 1-1a Rett til fysisk aktivitet Forskrift til opplæringsloven 30 juli 2009 nr Elevar på årstrinn skal jamleg ha fysisk aktivitet utanom kroppsøvingsfaget. Tilsaman skal dette utgjere 76 timar innanfor årstrinn. Den fysiske aktiviteten skal tilretteleggjast slik at alle elevar, utan omsyn til funksjonsnivå, kan oppleve glede, meistring, fellesskap og variasjon i skoledagen. Reglane om individuell vurdering og reglane om krav til pedagogisk kompetanse for undervisningspersonale gjeld ikkje. Elles gjeld opplæringslova med tilhøyrande forskrifter. Her har vi et paradoks i skolen når det gjelder forholdet mellom skolefaget kroppsøving og andre aktiviteter innenfor skolens ramme.

6 Spenning: medisin/helsebegrunnelser og sosialisering/danningsbegrunnelser Internasjonal debatt om kroppsøving (physical education PE): Peter Arnolds (1988): Egenverdien i kroppsøving/pe ligger i å lære i bevegelse og om bevegelse. Den instrumentelle bruken dreier seg om å lære noe annet, gjennom bevegelse. Kirk & Colquhoun (1989): antagelsen står sterkt om at idrett og fysisk aktivitet = god fysisk form = helse

7 Hva vet vi om kroppsøvingsfeltet i dag? En kunnskapsoversikt gjort på NIH over forskning i Norge fra 1978 til 2010 viser følgende hovedtemaer: Det er mangelfull kunnskap om - Spenningen mellom medisin/helse- og sosialisering/danningsb egrunnelser - Hva elever lærer og hvordan undervisningen foregår - Hvordan kroppsøving spiller sammen med, eventuelt speiler samfunnet Kilde: Klaudia Jonskås 2010

8 Spenningen mellom medisin-/helseog sosialiserings-/dannelsesbegrunnelser

9 Læreres helseforståelser i kroppsøvingsfaget: en diskursanalyse av et utvalg kroppsøvingslæreres forståelser i ungdomsskolen (Cathrine Løvli 2014) - Helsebegrepet tatt for gitt blant lærerne, de er lite vant til å sette ord på hva det innebærer. - Samme måte å snakke om helse på som man gjør i populærkulturen - Helse er å spise sunt og å være i fysisk aktivitet, og dermed et helsemessige valg for den enkelte - Kroppsform ses på som en indikator for helse fedme er ikke forenlig med god helse - Trivsel vektlegges, elevene skal ha det bra, helse kommer i bakgrunnen

10 Dusjing etter kroppsøving som praksis i skolen Dusjing som frivillighet eller som tvang? Garderobesituasjonen hinder for trivsel og deltagelse i kroppsøving? Historiske argumenter om hygiene og helse lever videre i skolen som dusjepraksis? Gro Rugseth og Jorunn Spord Borgen

11 Barns nysgjerrige lek i natur. Gjennom egenstyrt lek i natur gjør barna seg kjent med hver «tue og rot» de løper over og kryper under. Med alle sanser tilegner de seg personlig kjennskap til de muligheter og begrensninger som samspillet mellom egen kropp og omgivelser rommer, på måter som en bare kan leve og leke seg til. Dette kaller forskerne Utforskende dannelse. (Sanderud, J.R. & Gurholt, K. P. (2014). Barns nysgjerrige lek i natur: Utforskende dannelse. Nordic Studies in Education. 34 (1) )

12 Hva lærer elever og hvordan foregår undervisning i kroppsøving?

13 Forskningsprosjekter Hva skjer i skolen? Masteroppgaver 2014: Assessing with Foucault: a critical study of assessment in physical education (Thomas Anders Palm 2014) "Jeg vil velge selv": et kvalitativt aksjonsforskningsprosjekt med elevers valgmulighet i kroppsøving (Eirik Aarskog 2014) Hvilken betydning tilskriver elever med ulikt ferdighetsnivå i kroppsøving sin lærer? (Martin Langerud Sannes 2014) Elevene er refleksive om at de lærer mest av medelever når kroppsøvingslæreren har lite kompetanse Vygotsky: nærmeste utviklingssone vs proximale sone

14 Barns kroppslige læring i kroppsøving og skolehverdagen (Laura Suominen, Vegard Fusche Moe, Gunn Engelsrud, start 2013) Barns kroppslige læring i studien Active Smart Kids (ASK-studien). Barn og lærere ved fire skoler deltar i intervensjonsstudien (to intervensjonsskoler og to kontrollskoler). Elever med multifunksjonshemming og deres erfaringer av deltagelse i kroppsøving (Kristin Vindhol Evensen, start 2013)

15 Vurdering for læring i kroppsøving? En undersøkelse av vurderingspraksis og elevenes oppfatninger av vurdering i kroppsøving ved seks videregående skoler. (Petter Erik Leirhaug) Doktorgradsprosjektet har til hensikt : 1. Å studere elevers og læreres erfaringer med og oppfatninger av vurdering i kroppsøving, og forhold mellom disse, ved seks norske videregående skoler. 2. Å undersøke og dokumentere betydning (mulige effekter) av formative vurderingsprosesser i kroppsøving. Tidsramme

16 HEIA-prosjektet, en skolebasert intervensjon for å forebygge overvekt hos åringer Intervensjonskomponentene rettet mot både hjem og skole «Kick-off» møter Undervisning om energi-balanse Aktiv transport til skolen «HEIA-pauser» Fakta-ark til foreldre «Aktivitets-kasser» Fokus på uteareal (Aktiv ute) KRØ inspirasjons kurs (SPARK)

17 Resultater Intervensjon hadde en positiv effektiv på fysisk aktivitet for: jenter, men ikke gutter lav-aktive, men ikke høy-aktive normalvektige, men ikke overvektige elever med foreldre med medium utdannelseslengde Intervensjonen lyktes i å redusere stillesittende tid blant jenter, men ikke gutter (Grydeland et al, 2013) Barna ved tiltaksskolene rapporterte om høyere sosial støtte til fysisk aktivitet fra lærere, men en uventet (negativ) effekt på mestringsfølelse. De overvektige barna opplevde mindre glede knyttet til fysisk aktivitet. Stor innsats av skolen synes å ha betydning for effekten på barna. (Bergh et al,2012

18 Økt trivsel i kroppsøvingsfaget Learning the difference. On-the-job training of PE-teachers and its effect on upper secondary students. (Per Midthaugen ) Tilpasset, gjennomført og evaluert lærerkurs med kroppsøvingslærere i norske videregående skoler. Kartlagt lærernes utbytte og erfaringer underveis og etterpå. Undersøkt og evaluert utbyttet til elevene til de deltakende lærere (1 klasse pr. lærer)

19 Hovedfunn Sammenheng mellom lærernes kursdeltagelse og økt trivsel og samhandling blant elevene (minst 3 økter i løpet av 12 uker) Elevene: høyere trivsel i kroppsøving og på skolen generelt (spesielt de som trivdes dårlig tidligere, og jenter) mindre opptatt av å sammenligne seg med andre mer åpne og bevisst på medelevers ulike forutsetninger mindre usikkerhet i møte med kroppsøvingsfaget forbedring uavhengig av skolens demografiske beliggenhet eller elevenes bakgrunn.

20 Dans etter egen pipe Doktorgradsprosjektet dreier seg om: Å fortolke og forstå danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon. Tar for seg ulike sammenhenger hvor danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon inngår, blant annet dans i skolen. En del av avhandlingen handler om erfaringer studenter ved NIH har gjort gjennom å bli undervist i danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon. Studentene har mange og ulike erfaringer i dansesjangre de ikke tidligere hadde kjennskap til. Studentene fikk en utvidet forståelse for hva dans er, og nye ideer med hensyn til dans og bevegelsesaktivitet i kroppsøvingsfaget. Hilde Rustad 2013

21 To teach or not to teach gymnastics 1. Undersøker holdninger, opplevd kompetanse og faktisk anvendelse av faginnhold i kroppsøving, spesielt rettet mot gymnastikk og turn, blant 470 lærere som underviser kroppsøving i grunnskolen. Analyser frem til nå viser at lærere som underviser kroppsøving på barne- og ungdomstrinnet er positive både til å inkludere turn i kroppsøvingsfaget og til sin egen undervisningskompetanse, men ønsker samtidig mer kompetanse både generelt og rettet mot spesifikt faginnhold. 2. Et utvalg faglærerstudenter i kroppsøving og idrett, har i løpet av sitt aktivitetslærekurs «Turn i skolen» svart på spørreskjema ang erfaringer og holdninger, opplevd kompetanse og mestringsforventninger med tanke på turn. Kristin Axberg (doktorgradsprosjekt start 2012)

22 Hvordan spiller kroppsøving sammen med, eventuelt speiler samfunnet?

23 «Prosjekt perfekt» - en analyse av perfeksjonering, kroppspress og skjønnhetsidealer. Relevans for kroppsøvingsfaget? (Stine Kongsten, Adele Hasle, Gunn Engelsrud.) Om TV programmet «Prosjekt Perfekt». Hvordan kan kroppsøvingsfaget bidra i arbeidet med barn og unge som opplever kroppspress, stress og hvordan har skjønnhetsidealer «makt» over ungdom?

24 Ordinary Kids - Everyday life experiences of children with disabilities (Mona Asbjørnslett, doktorgradsprosjekt under arbeid) Transkulturell analyse av (minoritets)barn og unges forhold til natur, friluftsliv og kroppslig bevegelse i storbyen. (Tuva Broch, doktorgradsprosjekt under arbeid)

25 REPAC: Relevance of Physical Activity Contexts in the everyday life of adolescents (Reidar Säfvenbom) Prosjektet følger 3000 elever i ungdomsskole og videregående skole over tre år, og undersøker: Hvordan ungdom erfarer ulike aktivitetsarenaer (idrett og selvorganiserte aktivitetsformer) og kroppsøving i hverdagen Hvordan ulike aktivitetserfaringer i og utenfor skolen er med å forme ungdommenes utvikling. Oppstart høsten 2013

26 Oppsummering Skolens oppdrag, skolen og lærerne Når lærere i skolen snakker om fysisk aktivitet er begrunnelsene sosialisering og danning. Eks trivselsagentene på åpningsseremonien Medisin-/ helsebegrunnelser Sosialiserings-/ danningsbegrunnelser Kroppsøving Fysisk aktivitet Helse er en del av skolens oppdrag, MEN i Kunnskapsløftet er kroppsøving først og fremst et kunnskaps- og kulturfag som bidrag til sosialisering og danning Kroppslig læring i kroppsøving bidrar til å styrke elevenes medbestemmelse og autonomi i forbindelse med fysisk aktivitet i skolen

27