Hvorfor bør ernæringsfysiologer/kliniske ernæringsfysiologer engasjere seg i spørsmål om bærekraftighet?

Transkript

1 Lena Lie Nymoen, Rådgiver, Bioforsk Økologisk Elling Bere, Universitetet i Agder Margaretha Haugen, Folkehelseinstituttet Helle Margrete Meltzer, Folkehelseinstituttet KOSTHOLD OG BÆREKR Hvordan kan vi som fagfolk bidra til at befolkningen Hvorfor bør ernæringsfysiologer/kliniske ernæringsfysiologer engasjere seg i spørsmål om bærekraftighet? Vår faglige spesialitet ligger i dybdeforståelse av kostholdets betydning for helsen. Enten vi er spesialister på enkeltstoffer i maten og deres helseeffekter eller jobber mer overordnet med kostholdet, har vi alle til felles at vi på en eller annen måte, direkte eller indirekte, bidrar til de kostråd som går ut til enkeltpersoner og befolkningen som helhet. Kostrådene har til oppgave å påvirke hva folk spiser. Kostrådene i Norge har til nå ensidig hatt et helsefokus. Men hva folk velger å spise, har også stor betydning for hva som produseres av mat. Både som forbrukere og fagfolk har vi gradvis måttet ta inn over oss at store deler av matvareproduksjonen globalt har en betydelig og økende negativ effekt på miljøet. Det er behov for en bred, tverrfaglig tilnærming hvis miljøutfordringene skal kunne løses. Det er vår oppfatning at kostholds ekspertene kan bidra vesentlig til dette arbeidet ved å samordne kostholdsrådene med strategier for mer bærekraftig produksjon og matvarepolitikk. Med denne artikkelen ønsker vi å utfordre Nasjonalt råd for ernæring og Helsedirektoratet til å inkorporere bærekraftperspektivet i de offentlige kostholdsrådene. Slik vi ser det, er dette en utfordring som før eller siden må tas opp. I tillegg ønsker vi med artikkelen å bidra til debatt om temaet innenfor vårt fagmiljø. Og ikke minst, vi håper på bedre integrering av bærekraftperspektivet i de fleste sammenhenger der kostholdsråd gis. Denne artikkelen er uformet som råd om hvordan vi som enkeltpersoner kan spise for en mest mulig bærekraftig utvikling. BAKGRUNN Begrepet bærekraftig utvikling For over 20 år siden utga Verdenskommisjonen for miljø og utvikling rapporten «Vår felles fremtid», den såkalte Brundtland-rapporten (1). Her defineres bærekraftig utvikling som «utvikling som møter nåværende behov uten å redusere mulighetene for fremtidige generasjoner til å dekke deres egne behov». Fem år senere, ved FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio de Janeiro, ble denne rapporten lagt til grunn for en handlingsplan for bærekraftig utvikling Agenda 21 (2). Handlingsplanen ble revidert i 2002 ved toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg, og en iverksettingsplan ble vedtatt (3). Spesielt viktig ved denne definisjonen, er at den innebærer både et tidsaspekt og et stedaspekt. Menneskers behov skal dekkes både nasjonalt og globalt, innen og mellom generasjoner. I tillegg kobles sosiale hensyn opp mot naturen og miljøet rundt oss. Menneskers behov og forbruk kan ikke ses uavhengig av naturen. KLIMA, MILJØ OG HELSE Matproduksjon og -forbruk påvirker miljøet. Landbruket intensiveres stadig. Det medfører lavere behov for arbeidskraft og større avhengighet av innkjøpte driftsmidler som kunstgjødsel og sprøytemidler. Resultatet er billige matvarer, men også alvorlige miljøproblemer som forurensing av jord, vann og luft, nedhugging av store skogområder, utarming av jord og tap av biologisk mangfold (4). Over 30% av klimagassutslipp i Europa kan tilskrives matsektoren (5). Med i dette bildet hører også problemer knyttet til matsikkerhet og mattrygghet, samt helse og sosiale forhold blant verdens befolkning. Middeltemperaturen globalt og i Norge stiger. Den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel konkluderer med at «det er meget sannsynlig at mesteparten av økningen i globale gjennom snittstemperaturer siden midten av det 20. århundret skyldes den observerte økningen i menneskeskapte klimagasskonsentrasjoner» (6). De globale atmosfæriske konsentrasjonene av karbondioksid (CO 2 ), metan (CH4) og dinitrogenoksid (lystgass, N 2 O) har økt markant som et resultat av menneskelige aktiviteter siden 1750, og overstiger nå langt de førindustrielle nivåene. Den globale økningen i CO 2 -konsentrasjon skyldes hovedsakelig forbruk av fossilt brensel og endringer i arealbruk, mens den for metan og dinitrogenoksid hovedsakelig skyldes jordbruket (6). Temperaturstigning og andre klimaendringer vil påvirke matproduksjonen (7;8). Blant annet har The International Rice Research Institute på Filippinene funnet at for hver grad den gjennomsnittlige nattemperaturen i tørketiden øker, vil risavlingene reduseres med 10 % (9). Sammenligning av mat og måltider med samme energiinnhold har vist at utslipp av klimagasser forbundet med maten varierer sterkt (10-13). Det er ikke bare produksjon av maten som bidrar til klimagassutslipp, men også transport, foredling, handel, lagring og tilberedning. Spesielt er det animalske produkter som kommer dårlig 4 Norsk tidsskrift for ernæring nr

2 AFTIGUTVIKLING spiser mer miljøvennlig? ut, samt visse vegetabilske matvarer produsert eller transportert på en ressurskrevende måte. Eksempelvis medfører gulrøtter dyrket på friland et utslipp på 0,42 kg CO 2 -ekvivalenter per kilo produkt, mens tropisk frukt fraktet med fly medfører et utslipp på 11 kg CO 2 -ekvivalenter per kilo (13). For biffkjøtt er utslippet på 30 kg CO 2 -ekvivalenter per kilo, mens makrell er en mer miljøvennlig proteinkilde med kun 1.5 kg CO 2 -ekvivalenter sluppet ut per kilo fisk (13). Problemene knyttet til klima, miljø og helse er bundet sammen i et svært komplekst nettverk. Det er vanskelig å ta alle faktorer inn i betraktning, og enda vanskeligere å finne løsninger på problemene. Det er imidlertid mulig for hvert enkelt menneske å ta valg i hverdagen som bidrar til en bærekraftig utvikling. I denne artikkelen vil vi fokusere på kostholdet som en viktig faktor i en bærekraftig utvikling. Under følger ti konkrete råd til hvordan vi kan spise mest mulig miljøvennlig. De ti rådene er ikke rangert etter viktighet, men må vurderes i helhet. TI RÅD FOR ET BÆREKRAFTIG KOSTHOLD 1. Spis lavt i næringskjeden Et kosthold basert på animalsk mat har store konsekvenser for både helse og miljø. Høyt kjøttinntak er assosiert med økt risiko for blant annet flere krefttyper, hjerte-/karsykdommer og diabetes type 2. Et plantebasert kosthold med mye frukt, grønnsaker og grove kornprodukter kan derimot beskytte mot flere livsstilssykdommer (14-17). Spist lavt i næringskjeden råder artikkelforfatterne. Husdyrproduksjon står for 18% av de totale klimagassutslippene. Foto: ScanstockPhoto/ Wenche Engebrethsen Norsk tidsskrift for ernæring nr

3 Debio- merket viser at produktet er økologisk produsert etter godkjent standard. Totalt 70 % av alt jordbruksareal og 30 % av jordas overflate (utenom hav) brukes til husdyrproduksjon, og globalt står husdyrsektoren for 18 % av de totale klimagassutslipp (4). Dette kommer hovedsakelig fra tre kilder: fôrdyrking, metanfermentering i fordøyelsessystemet til drøvtyggere og nedhugging av skog for bruk av arealet til beite og fôrdyrking (4). Fôrdyrking innebærer i konvensjonell (ikkeøkologisk) produksjon oftest bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Produksjonen av ett tonn nitrogen i kunstgjødsel gir N 2 O-utslipp på opptil 4,6 tonn CO 2 -ekvivalenter (18), og i Norge står produksjonen av kunstgjødsel for 33 % av samlet N 2 O-utslipp (19). Produksjon av animalsk mat har også andre betydelige miljømessige konsekvenser. Forbruket av vann i produksjon av kjøtt er høyt. For å produsere ett kilo animalsk protein går det med opp til 100 ganger mer vann enn for å produsere ett kilo protein fra korn (20). Forurensing av vann er også et stort problem. I USA står husdyrproduksjon for 55 % av erosjonsproblemene og en tredjedel av total avrenning av nitrogen og fosfor til overflatevann (4). I tillegg kan 37 % av sprøytemidler brukt, og 50 % av antibiotika som inntas gjennom mat globalt, tilskrives husdyrhold (4). Reduksjonen i biologisk mangfold som følge av nedhugging av skog til beitemark og fôrdyrking er stor (4). Antallet ville dyr og planter blir også redusert ved bruk av sprøytemidler i fôrproduksjon (4). Det årlige kjøttforbruket per innbygger i Norge har økt med 23 kg siden 1989 (21). Engrosforbruket i 2007 var på 76 kg per person (21). Det er særlig forbruket av kylling, svin og storfekjøtt som har økt, mens forbruket av fårekjøtt har flatet ut (21). Forbruket av kjøtt i utviklingsland øker i takt med økonomisk utvikling (22;23). Fra 1980 til 2002 ble kjøttforbruket i disse landene doblet (4). Det totale gjennomsnittsforbruket av kjøtt i utviklingsland ligger imidlertid på gram per person per dag, noe som er langt under det tilsvarende tallet i rike land ( gram) (24). Kjøttproduksjonen i verden er anslått å dobles fra 229 millioner tonn i til 465 millioner tonn i Mesteparten av denne økningen vil skje i utviklingsland (4). Kjøtt av ville dyr er i utgangspunktet uten de største miljøpåvirkningene fra husdyrhold ettersom de lever av utmarksbeiting. Det totale bildet av husdyrproduksjon er heller ikke helt sort-hvitt. Husdyrhold under visse økologiske og etiske betingelser (som ligner mer på de betingelsene ville dyr lever under, for eksempel det å selv velge hva en skal spise) er ikke bare ønskelig, men muligens også nødvendig. Vi vil antageligvis ikke kunne få et bærekraftig matvaresystem uten husdyr. I tillegg til mat, er husdyr også en ressurs til blant annet ull, skinn, gjødsel, trekkraft og biogass. Storfe, sauer og geiter kan, i motsetning til svin og fjørfe, utnytte jordbruksareal som ikke kan anvendes til andre formål enn beite. For å holde beitemark åpen og dermed ivareta biologisk mangfold, er det derfor ønskelig å holde noen av disse drøvtyggerne. Import av råvarer til husdyrfôr medfører ofte høyt energiforbruk ved transport, og kan føre til negative miljøeffekter i produksjonslandene (25). Dette understreker verdien av å produsere mest mulig fôr lokalt, samt å la dyra beite i utmark og på enger. Moderne, intensivt husdyrhold er imidlertid ikke veien å gå, og dagens høye kjøttforbruk må reduseres. En global overgang til et helseriktig kosthold med lite kjøtt vil bidra betraktelig til å redusere klimagassutslipp, samt redusere forurensing og overbelastning av ressurser forbundet med intensivt husdyrhold (4;24). 2. Velg økologisk produsert mat Det er nå, gjennom organisasjonen International Federation of Organic Agriculture Movements (IFOAM), internasjonal enighet om definisjonen av hva økologisk landbruk ideelt skal være (se boks). I Soria Moria-erklæringen fastsatte den norske regjering en mål setting om at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge skal være økologisk i 2015 (26). Som en av begrunnelsene for denne nasjonale målsettingen, fremheves det at økologisk landbruk er «et korrektiv og en spydspiss i arbeidet med å gjøre norsk landbruk mer miljøvennlig og bærekraftig» (27). IFOAMs definisjon av det ideelle, økologiske landbruk: A «Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne jordsmonn, bærekraftige økosystemer og folks helse. Dette systemet bygger på økologiske prosesser, biologisk mangfold og kretsløp tilpasset lokale forhold, istedenfor å være avhengig av innsatsfaktorer med uheldig effekt. Økologisk landbruk kombinerer tradisjon, innovasjon og vitenskap til gagn for vårt felles miljø og fremmer rettferdighet og god livskvalitet for alle.» (28) Økologisk matproduksjon vil gjøre norsk landbruk mer miljøvennlig og bærekraftig. Foto: Bioforsk/Håvard Steinshamn 6 Norsk tidsskrift for ernæring nr

4 Det er flere grunner til å velge økologisk produsert mat. I økologisk matproduksjon brukes det mindre energi per hektar jord enn i konvensjonell produksjon (29). Dette kan i hovedsak tilskrives at kunstgjødsel ikke benyttes. Kunstgjødselproduksjon og -transport står for % av energiforbruket i konvensjonelt landbruk, og 1,2 % av verdens energiforbruk (30-32). Til fremstilling av ett kilo nitrogen i kunstgjødsel brukes energien i ca. ett kilo olje/naturgass (32). Dette medfører også at energibruk per produktenhet i melk, korn og flerårige kulturer ofte er lavere i økologisk enn i konvensjonell produksjon ved inntil 20-30% mindre produksjonsutbytte (29). Økologisk drift kan øke innholdet av organisk materiale i jorda, noe som binder karbon og dermed reduserer CO 2 -utslipp samt øker jordas fruktbarhet (29;33;34). Gjennom ingen bruk av kjemiske sprøytemidler og genmodifiserte organismer (GMO), bevares det biologiske mangfoldet i og omkring åkrene (35-39). I tillegg diskuteres det hvorvidt tilstedeværelsen av sprøytemiddelrester i konvensjonell mat og i drikkevann kan ha en negativ innvirkning på menneskers helse (40-43). Selv om det per dags dato ikke foreligger nok forskning til å si at det gjennomsnittlige nivået av sprøytemiddelrester i mat kan være helseskadelig for den enkelte konsument (44-46), er det viktig å ta hensyn til bøndene som benytter sprøytemidler i sin matproduksjon. Dessverre har bønder i fattige land ikke de samme mulighetene eller kunnskapene til å beskytte seg mot sprøytemidler. På verdensbasis forgiftes over 1 million mennesker og flere enn personer dør årlig på grunn uforsvarlig bruk av helseskadelige, kjemiske sprøytemidler (47). Det samlede datamaterialet på forskjeller i næringsstoff mellom økologisk og konvensjonelt produsert mat viser trender i retning av at økologisk vegetabilsk mat inneholder noe mindre protein, nitrat og beta-karoten, og noe mer tørrstoff, C-vitamin og antioksidanter enn konvensjonell mat (48-55). På grunn av større bruk av beite og kløverrikt grovfôr, kan melk fra økologiske kyr inneholde mer A-, C- og E-vitamin, mer omega 3-fettsyrer, CLA (konjugert linolensyre) og fytoøstrogener enn melk fra konvensjonelle kyr med mindre beite og kløver i fôret (56-59). Diskusjonen rundt økologisk landbruk og matsikkerhet er omfattende og kompleks. Flere ekspertrapporter konkluderer med at økologiske dyrkningsmetoder kan bidra til økt matvaresikkerhet i utviklingsland (60-62). I 2007 uttalte Dr. Jacques Diouf, Generalsekretær i FAO, at økologisk matproduksjon kan bidra til å redusere sult i verden, men at man «ikke kan fø seks milliarder mennesker i dag og ni milliarder i 2050 uten skjønnsom bruk av kunstgjødsel» (63). En nylig utgitt FN-rapport så på forholdet mellom økologisk landbruk og matsikkerhet i Afrika ut fra driftsmetodens innvirkning på naturressurser, sosial-, menneskelig-, fysisk- og finansiell kapital i Å velge lokalprodusert mat kan være både miljøvennlig og styrke lokale mattradisjoner. Foto: Bioforsk/Leif Arne Holme 8 Norsk tidsskrift for ernæring nr

5 Biologisk mangfold er variasjonen i alt liv innenfor et gitt område. Det gjelder ikke bare plante- og dyrearter, men gener, habitater og hele økosystem (69). Et stort biologisk mangfold er en av menneskehetens viktigste forsikringer for framtidas matforsyning. Derfor er det viktig å sørge for bevaring av gamle plantesorter, og aktiv bruk av dem er et viktig bidrag til bevaring (72). regionen, i tillegg til tilgjengeligheten av mat. Konklusjonen var at økologisk landbruk kan øke produktiviteten i jordbruket og øke inntekter ved bruk av rimelige, lokalt tilgjengelige og hensiktsmessige teknologier, uten å skade miljøet (60). 3. Velg lokal mat Omkring 50 % av maten som spises i Norge i dag importeres, og maten reiser stadig lenger før den inntas (64). Begrepet «food miles» beskriver hvor langt maten transporteres fra den er produsert til den når konsumenten (65). Utslipp av CO 2 fra transport av langreist mat er i gjennomsnitt 6,5 ganger høyere enn for kortreise mat (64). Totalutslipp av klimagasser og totalforbruk av energi avhenger imidlertid sterkt av hva slags matvarer og produksjonsmetoder man ser på. Ved f.eks. kjøttproduksjon, vil andelen klimagasser frigjort under transport utgjøre en liten andel i forhold til klimagasser frigjort under produksjon (64). Grønnsaksdyrking i drivhus i Norge kan, på grunn av oppvarming, være mer energikrevende enn import av de samme grønnsaker fra utlandet, der et varmere klima medfører mindre forbruk av energi i produksjonen. I en svensk studie der det ble gjort livssyklusanalyser av 150 matvarer, ble det funnet at tomater fra svenske drivhus krevde 66 MJ energi per kilo avling mens det tilsvarende tallet for tomater importert fra Sør-Europa var 5,4 MJ per kilo (10). I tillegg til at lokal mat kan være et mer miljøvennlig valg, er det store merverdier i forbruket av lokalproduserte matvarer. Lokal økonomi kan styrkes gjennom flere arbeidsplasser og økt bruk av penger lokalt (66). I tillegg kan sosiale forhold som nærhet til matproduksjonen og sterkere bånd til mattradisjoner og kultur være viktig (67). Lokal mat kan også være ferskere og mer næringsrik enn langreist mat, da maten ofte høstes i moden tilstand. Det er imidlertid viktig å merke seg at forbruket av lokal mat må veies opp mot hensyn til matprodusenter i fattige land. En bedre prioritering av hvilke matvarer som skal importeres er ønskelig. 4. Spis etter sesong Matvarer som er i sesong krever mindre energi til produksjon. For eksempel brukes det 25 ganger mer energi til å dyrke tomater i veksthus enn til gulrotdyrking på friland (10). Sesongens matvarer kan ofte kjøpes lokalt, og miljøkonsekvenser av transport reduseres. De sortene av frukt og grønnsaker som produseres i verden i dag er ofte selektert ut fra at de skal tåle lang transport (68;69). Dette Matvarer som er i sesong krever mindre energi til produksjon og vil dermed belaste miljøet i mindre grad. Foto: Bioforsk/Leif Arne Holme reduserer det biologiske mangfoldet i matproduksjonen (se boks). I tillegg behandles ofte matvarene med soppmidler for å øke holdbarheten under transport og lagring (70). På tross av denne «konserveringen» kan lang reisevei medføre økt avfall på grunn av dårlig håndtering og holdbarhet. Lokal mat kan baseres mer på sorter som er egnet i produksjonsområdet, og dermed bidra til større variasjon i biologisk mangfold, samt mindre bruk av sprøytemidler og mindre svinn. Lokale sorter inneholder også ofte mer næringsstoffer. I følge den norske matvaretabellen er det for eksempel mer enn 3 ganger så mye C-vitamin i norske epler som i importerte (71). Energiforbruk til lagring reduseres for sesongens matvarer, og lokal mat er ofte ferskere enn langreist mat. Dette gir seg utslag i smak. Ved å spise etter årstidene, får man en naturlig variasjon i kosten. Det er ofte også billigere å spise med årstidene. Som ledd i å spise etter sesongen, kan det være både artig, billig og sunt å høste av naturen eller å dyrke frukt, grønnsaker og urter selv. I tillegg kan det være en merverdi i slike aktiviteter gjennom økt kunnskap om mat, natur og matkultur i regionen, samt at de i tillegg ofte gir økt fysisk aktivitet. Norsk tidsskrift for ernæring nr

6 Hvis kollapsen i globale fiskebestander skal forebygges, må man ikke innføre tiltak rettet mot en og en bestand, men mot hele økosystemet under ett. Marinøkologer anbefaler at det innføres «ikke-fangst-soner», store havområder og mindre kystområder som må beskyttes for å bevare biologisk mangfold og forebygge kollaps i fiskebestander (77). Andre muligheter for forebygging av kollaps ligger blant annet i å redusere antall dager fiskere er på sjøen, innføre restriksjon på nettstørrelse og fangstredskaper, samt å innføre midlertidige forbud mot fangst, f.eks. for ung torsk (77). Befolkningsøkning og økonomisk vekst medfører økt forbruk av fisk (22). Sett i et helseperspektiv, er dette generelt positivt, selv om inntak av miljøgifter i fisk er et negativt aspekt med økt forbruk (78). Mens myndighetene anbefaler økt inntak av fisk, anbefaler marinøkologer sterk reduksjon i fiske. Her står hensyn til menneskers helse og hensyn til naturens helse i sterk motsetning til hverandre. En endret fiskeripolitikk og en mer nyansert kostholdsanbefaling der det fokuseres på økt forbruk av fisk fra bærekraftige bestander er nødvendig. Å drikke springvann fremfor flaskevann er gunstig for miljøet. Flaskevann krever energi til både produksjon, frakt og nedkjøling. Foto: ScanstockPhoto/ Liv Friis-Larsen 5. Drikk springvann Produksjon av vann på flaske krever store mengder energi og ressurser. For å produsere én liter vann på flaske går det med 3,4 MJ energi og tre liter vann (73). I tillegg går det med store mengder naturgass og olje i produksjonen av plastikkflasker (73). Transport av fylte vannflasker innen og mellom land og kontinenter, samt nedkjøling før inntak medfører ytterligere miljøbelastninger (74). Globalt var forbruket av vann på flaske 154 milliarder liter i 2004, og det øker (75). Selv i land der det er trygt å drikke vann fra springen, øker etterspørselen etter flaskevann (75). Norge er intet unntak. I 2007 utgjorde salget 30 liter per person (21). Denne økningen ser ut til å gå på bekostning av sukret brus, hvilket er helsemessig gunstig. For miljøet ville det imidlertid vært atskillig bedre om flere velger å drikke vann fra springen. 6. Velg fisk fra bærekraftige bestander Intensivt fiske tømmer havene. Så mye som 70 % av de kommersielt viktigste fiskebestandene i verden er på grensen til, eller berørt av overfiske (76). Hvis ikke fisket blir dramatisk endret og redusert, vil flere bestander være utryddet om 40 år (mest optimistiske anslag) (77). Oppdrett av fisk kan ikke dekke forbruksbehovet, og er i mange tilfeller heller ikke bærekraftig (77;79). Økologisk oppdrett reduserer noen av de skadelige virkningene av konvensjonell oppdrett, men det er også her store rom for forbedringer (80). World Wildlife Fund (WWF) har laget en sjømatguide til bærekraftig forbruk av fisk og sjømat i Norge (81). Blant annet anbefales det å velge sei i stedet for torsk, sild i stedet for laks og blåskjell i stedet for scampi. 7. Velg rettferdig produserte varer Dagens handels- og markedssystemer er ikke nødvendigvis rettferdig. Dette gjelder produsenter og arbeidere i både rike og fattige land. Fairtrade er en uavhengig merkeordning som kontrollerer at produktet er bærekraftig produsert, at arbeidsrettigheter er respektert og at det er betalt en pris for produktet som står i forhold til produksjons- og levekostnader (82). Urettferdighet i handelssystemet går som oftest hardest utover de fattigste produsentene. Ved å velge rettferdig produserte varer ved kjøp av eksotisk mat og drikke som bananer, kaffe og te, bidrar man til tryggere sosiale, helsemessige og økonomiske rammer for bønder, arbeidere og deres familier (83). 8. Ikke spis mer enn du trenger Å innta mer mat og drikke enn vi trenger er ugunstig for både helse og miljø. I tillegg til å se på den totale mengden energi som inntas, er det også av interesse å sammenlikne energi- og ressursbruk i produksjonen av maten med «energiverdien» av maten. Lettprodukter med høy grad av bearbeiding kan i en slik sammenlikning komme dårlig ut, da de krever relativt store mengder energi for å produseres (84). En ren utbytting av vanlige produkter med lettprodukter er derfor ressursmessig ikke nødvendigvis en ønskelig 10 Norsk tidsskrift for ernæring nr

7 strategi for å redusere energiinntaket. Utbytting av sukker og fett med tilsetningsstoffer for smak, konsistens og konservering kan for enkelte grupper være ugunstig (85). I tillegg tilkommer den største fortjenesten av slike produkter matindustrien og ikke primærprodusenten. Økt bruk av rene råvarer som frukt, grønnsaker og grove kornprodukter synes å være en bedre strategi for å ha et sunt og næringsrikt kosthold. 9. Kast så lite mat som mulig Det er gjort lite forskning på hvor mye mat som kastes i Norge, men tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at mengden er stor og økende. Husholdningsavfall i Norge økte fra 237 kilo per innbygger i 1992 til 429 kilo per innbygger i Av disse 429 kiloene anslås det at mellom 70 og 100 kg er mat (våtorganisk avfall) (86). Bare mellom 2004 og 2007 økte mengden våtorganisk avfall i Norge med over 20 % (86). Det anslås at vi kaster mat for om lag 10 milliarder kroner årlig (87). I USA, der det er gjort mer forskning på matvaresvinn, ble det i 1997 kastet om lag en halv kilo mat per person hver dag (88). Det er estimert at en fjerdedel av denne maten kan fø 20 millioner mennesker daglig (88). Kasting av mat er ikke bare et etisk problem sett i lys av matvaremangelen i store deler av verden. Det er også et klimaproblem, da store mengder klimagasser slippes ut ved produksjon, transport og lagring av maten, samt ved håndtering av avfallet. Økonomi er et tredje aspekt ved problemene knyttet til unødvendig kasting av mat. En faktor som er knyttet til både råd 8 og 9, er veksten i porsjonsstørrelsene de siste årene. Matvareporsjonene begynte å vokse på 70-tallet, økte betraktelig på 80-tallet og har fortsatt å vokse parallelt med økende vekt i befolkningen. Større porsjoner medfører ikke bare at vi spiser mer, men også at mer mat blir kastet (89). 10. Begrens energiforbruket ved handling, tillaging og lagring av mat Transport av mat og drikke hjem fra butikk medfører store utslipp av CO 2. I Storbritannia bidrar biltransport fra butikk med 20 % av CO 2 -utslippene fra mattransport (90). I en svensk studie fant Sonesson og kolleger at hver husstand i gjennomsnitt kjørte 28 km ens ærend til matbutikken ukentlig (91). Når alle bilturer som inkluderte et stopp i matbutikk inngikk, var gjennomsnittlig kjørelengde 63 km per uke (91). På grunn av små mengder mat i hver bil, medfører slik privat mattransport store mengder CO 2 -utslipp per matvare. Ved å planlegge innkjøpene bedre kan store CO 2 -utslipp unngås, og ved å i tillegg gå eller sykle til butikken får en også fysisk aktivitet. Fisk er sunt, men for å sikre bærekraftige fiskebestander bør kostholdsanbefalingen bli mer nyansert, hevder artikkelforfatterne. Foto: ScanstockPhoto/Brett Mulcahy Også ved tillaging og lagring av mat brukes energi. For eksempel bør kjøleskapet settes til 4 C for å bruke minst mulig strøm, men samtidig holde en hygienisk forsvarlig temperatur (92;93). kjøleskapdøren bør ikke åpnes for ofte eller holdes åpen lenger enn nødvendig. Ved innkjøp av nye hvitevarer bør man velge et apparat med et lavt strømforbruk (94). KONKLUSJON Vi har pekt på ti enkle punkter som vi alle kan følge for å få et mer bærekraftig kosthold. Disse rådene vil i all hovedsak også føre til et sunnere kosthold. Hvis mange nok følger en slik endring av kosten, vil det høyst sannsynlig påvirke produksjonssystemene og matpolitikken i en mer bærekraftig retning. Som kostholds og ernæringseksperter kan vi bidra til miljøutfordringene ved å inkorporere forslagene i de kostholdsrådene vi vanligvis gir. Norsk tidsskrift for ernæring nr

8 Referanser 1. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. Vår felles framtid New York, United Nations. 2. UN Department of Economic and Social Affairs, Division for Sustainable Development. Agenda New York, USA, UN Department of Economic and Social Affairs, Division for Sustainable Development. 3. UN Department of Economic and Social Affairs, Division for Sustainable Development. Johannesburg Plan of Implementation New York, UN Department of Economic and Social Affairs,Division for Sustainable Development. 4. United Nations Food and Agriculture Organization (FAO). Livestock's Long Shadow: Environmental Issues and Options Rome, Italy, United Nations Food and Agriculture Organization. 5. Tukker et al. Environmental Impacts of Products Analysis of the Life Cycle Environmental Impacts Related to the Final Consumption of the EU Brussels, European Commission Directorate-General Joint Research Centre. 6. IPCC. Summary for Policymakers. In: Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report for the Intergovernmental Panel on Climate Change. Solomon, S., Qin D., Manning M, Chen Z, Marquis M, Averyt K.B, Tignor M, and Miller H.L NY, USA, Cambridge University Press, United Kingdom and New York. 7. Rosenzweig C., Tubiello F.N., Goldeberg R., Mills E., Bloomfield J. Increased crop damage in the US from excess precipitation under climate change. Global Environmental Change 2002;12: Lobell D.B., Asner G.P. Climate and management contributions to recent trends in US agricultural yields. Science 2003;299: Peng S., Huang J., Sheehy J.E., Laza R.C., Visperas R., Zhong X. Rice yields decline with higher night temperature from global warming. Proceedings of the National Academy of Science 2004;101: Carlsson-Kanyama A., Ekström M.P., Shanahan H. Food and life cycle energy inputs: consequences of diet and ways to increase efficiency. Ecological Economics 2003;44: Carlsson-Kanyama A. Climate change and dietary choices - how can emissions of greenhouse gases from food consumption be reduced? Food Policy 1998;23(3/4): Engström R., Wadeskog A., Finnveden G. Environmental assessment of Swedish agriculture. Ecological Economics 2007;60:

9 13. Carlsson-Kanyama A., González A.D. Potential contributions of food consumption patterns to climate change. American Journal of Clinical Nutrition 2009;89(suppl):1S-6S. 14. World Cancer Research Fund / American Institute for Cancer Research. Food, Nutrition, Physical Activity, and the Prevention of Cancer: a Global Perspective Washington DC, AICR. 15. Fung TT, Schulze M, Manson JE, Willett WC, Hu FB. Dietary patterns, meat intake, and the risk of type 2 diabetes in women. Arch Intern Med 2004;164: Hodge AM, English DR, O'Dea K, Giles GG. Dietary patterns and diabetes incidence in the Melbourne Collaborative Cohort Study. Am J Epidemiol 2007;165: Sinha R, Cross AJ, Graubard BI, Leitzmann MF, Schatzkin A. Meat intake and mortality: a prospective study of over half a million people. Arch Intern Med 2009;169: Bellarby J., Foereid B., Hastings A., and Smith P. Cool Farming: Climate impacts of agriculture and mitigation potential Amsterdam, The Netherlands, Greenpeace International. 19. Miljøstatus i Norge. Statens forurensningstilsyn Internet: Pimentel D., Pimentel M. Food, energy and society. Niwot, CO: Colorado University Press, Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold Oslo. 22. Drewnowski A, Popkin BM. The nutrition transition: new trends in the global diet. Nutr Rev 1997;55: Popkin BM. Global Changes in Diet and Activity Patterns as Drivers of the Nutrition Transition. Nestle Nutr Workshop Ser Pediatr Program 2009;63: McMichael A., Powles J.W., Butler C.D., Uauy R. Food, livestock production, energy, climate change, and health. Lancet 2007;370: Fogelberg C.L. På väg mot miljöanpassade kostråd. Vetenskapligt underlag inför miljökonsekvensanalysen av Livsmedelverkets kostråd Uppsala, Sverige, Livsmedelsverket. 26. Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, Soria Moria. 27. Landbruks- og matdepartementet. Økonomisk, agronomisk - økologisk! Handlingsplan for å nå målet om 15 pst. økologisk produksjon og forbruk i Oslo. 28. International Federation of Organic Agriculture Movements Internet: Organic Agriculture and Climate Challenges. ICROFS Internet:

10 30. Bøckman O.C. Landbruk og gjødsling Oslo, Norsk Hydro. 31. Jenssen T.K. and Kongshaug G. Energy consumption and greenhouse gas emissions in fertiliser production. Proceedings no York, UK, The International Fertiliser Society. 32. Eurpoean Fertilizer Manufacturers Association. Harvesting Energy with Fertilizers Küstermann B. and Hülsbergen K.J. Emissions of Climate-Relevant Gases in Organic and Conventional Cropping Systems. Neuhoff, D. N., Halberg N., Alföldi T., Lockeretz W, Thommen A., Rasmussen I.A., Hermansen J., Vaarst M., Lueck L., Caporali F, Jensen H.H., Miglironini P., and Willer H. The Second Sci Conf of the Int Society of Organic Agr Res (ISOFAR). Cultivating the Future Based on Science Modena, ISOFAR. Ref Type: Conference Proceeding 34. Pimentel D., Hepperly P., Hanson J., Douds D., Seidel R. Environmental, Energetic and Economic Comparisons of Organic and Conventional Farming Systems. BioScience 2005;55(7): Hole D.G., Perkins A.J., Wilson J.D., Alexander I.H., Grice P.V., Evans A.D. Does organic farming benefit biodiversity? Biological Conservation 2005;122: Ahnström J. Ekologiskt lantbruk ock biologisk mangfåld - en litteraturöversikt CUL, Sveriges Lantbruksuniversitet. 37. Jordal J.B. and Gaarder G. Soppfloraen i en del naturbeiter og naturenger i Møre og Romsdal og Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal og NORSØK. 38. Soil Association. The Biodiversity benefits of Organic Farming Bristol. 39. Stockdale E.A., Lampkin N., Hovi M. et al. Agronomic and environmental implications of organic farming systems. Advances in Agronomy 2001; Benachour N., Sipahutar H., Moslemi S., Gasnier C., Travert C., Séralini G.E. Time and Dose- Dependent Effects of Roundup on Human Embryonic and Placental Cells. Archives of Environmental Contamination and Toxicology 2007;53: Benachour N., Séralini G.E. Glyphosate Formulations Induce Apoptosis and Necrosis in Human Umbilical, Embryonic, and Placental Cells. Chemical Research in Toxicology 2009 (in press). 42. Metzdorff SB, Dalgaard M, Christiansen S et al. Dysgenesis and histological changes of genitals and perturbations of gene expression in male rats after in utero exposure to antiandrogen mixtures. Toxicol Sci 2007;98: Christiansen S, Scholze M, Axelstad M, Boberg J, Kortenkamp A, Hass U. Combined exposure to anti-androgens causes markedly increased frequencies of hypospadias in the rat. Int J Androl 2008;31: Alexander J.et al. Combined toxic effects of multiple chemical exposures Oslo, Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

11 45. Christensen H.B.et al. Pesticidrester i fødevarer resultater fra den danske pesticidkontrol Søborg, Danmark, Fødevarestyrelsen. 46. Johansen K., Holen B., and Haarstad I. Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler Mattilsynet. 47. Halweil B. Jordbruk til folkets beste. Jordens tilstand Oslo: Cappelens Forlag Benbrook C.et al. State of Science Review: Nutritional Superiority of Organic Foods The Organic Center. 49. Bourne, Prescott. A Comparison of the Nutritional Value, Sensory Qualities, and Food Safety of Organically and Conventionally Produced Foods. Critical Reviews in Food Science and Nutrition 2002;42(1): Brandt K., Mølgaard. Organic agriculture: does it enhance or reduce the nutritional value of plant foods? Journal of the Science of Food and Agriculture 2001;81: Heaton. Organic farming, food quality and human health. A review of the evidence Bristol, UK, Soil Association. 52. Leifert C.et al. Effects of organic and 'low input' production methods on food quality and safety. Proceedings from the 3rd QLIF Congress QLIF. 53. Magkos F.et al. Organic food: nutritious food or food for thought? A review of the evidence. Journal of Food Sciences and Nutrition 2003;54(5): Woese K.et al. A Comparison of Organically and Conventionally Grown Foods. Results of a Review of the Relevant Literature. Journal of the Science of Food and Agriculture 1997;74: Worthington V. Nutritional Quality of Organic Versus Conventional Fruits, Vegetables, and Grains. Journal of Alternative and Complimantary Medicine 2001;7(2): Butler G.et al. Effect of production system and geographic milk quality in: Proceedings from the 3rd QLIF Congress QLIF. 57. Ellis K.A.et al. Comparing the Fatty Acid Composition of Organic and Conventional Milk. Journal of Dairy Science 2006;89: Hiokkala A.et al. High levels of equol in organic skimmed Finnish cow milk. Mol Nutr Food Res 2007;51: Steinshamn H.et al. Effects of Clover-Grass silage and Concentrate Supplementation on the Content of Phytoestrogens in Dairy Cow Milk. Journal of Dairy Science 2008;91: UNEP-UNCTAD Capacity-builtidn Task Force on Trade, Environment and Development. Organic Agriculture and Food Security in Africa New York and Geneva, United Nations. 61. International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development IAASTD. Executive Summary of the Synthesis Report from the IAASTD

12 Intergovernmental Plenary in Johannesburg, South Africa (7-11 April 2008) Scialabba N.E.H. Organic Agriculture and Food Security. OFS/2007/ Rome, Italy, United Nations Food and Agriculture Organization (FAO). 63. United Nations Food and Agriculture Organization (FAO) Internet: Framtiden i våre hender. Kortreist, langreist eller vegetarisk? Sammenhengen mellom mat og klimagassutslipp Framtiden i våre hender. Ref Type: Pamphlet 65. Paxton A. The Food Miles Report: the dangers of long distance transport of food SAFE Alliance. 66. Department for Environment, Food and Rural Affairs (DEFRA), UK Internet: Notaker H. Mat og måltid. Oslo: H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Mangfold, mat og miljø. Direktoratet for naturforvaltning Internet: Biodiversity. United States Department of Agriculture (USDA) Internet: vfinal.pdf 70. Prevention of post-harvest food losses fruits, vegetables and root crops a training manual. United Nations Food and Agriculture Organization (FAO) Internet: Matvaretabellen Internet: Asdal Å. Bevar gamle plantesorter ved å spise dem. Agropub Internet: Bottled Water and Energy. A Fack Sheet. Pacific Institute Internet: d_energy.html 74. Gleick P.H., Cooley H.S. Energy implications of bottled water. Environ Res Lett 2009; Arnold E., Larsen J. Bottled water: Pouring Resources Down the Drain. Earth Policy Internet: General situation of world fish stocks. United Nations Food and Agriculture Organization (FAO) Internet: Brunner E. Fish, human health and sustainability. 9th Nordic Nutrition Conference Copenhagen. Ref Type: Conference Proceeding 78. Fisk og skalldyr fra visse havner og fjorder. Mattilsynet Internet: der

13 79. Akvakultur kan ha store miljøkonsekvenser. WWF Internet: Debio Internet: Gjør det riktige fiskevalget! WWF Internet: ktig_sjomatvalg/ 82. Fairtrade Norge Internet: Fair Trade Yearbook - Towards Gent: European Fair Trade Association, Torjusen H. and Vittersø G. Bærekraftig matforbruk. Begrepsdrøftinger, menyeksempler og kostnadsberegninger Lysaker, Statens Institutt for Forbruksforskning. 85. Andersen L.F., Husøy T., Kolset S.O., and Jakobsen H.N. Impact on health when sugar is replaced with intense sweeteners in soft drinks, 'saft' and nectar Oslo, Vitenskapskomiteen for mattrygghet. 86. Tema: Avfall. Statistisk Sentralbyrå (SSB) Internet: Påskematen er best når den er spist. Landbruks- og matdepartementet Internet: paskematen-er-best-nar-den-er-spis.html?id= Kantor L.S., Lipton K., Manchester A., Oliveira V. Estimating and Addressing America's Food Losses. FoodReview 1997;January-April. 89. Young L., Nestle M. The Contribution of Expanding Portion Sizes to the US Obesity Epidemic. American Journal of Public Health 2002;92: Stacey C. Food matters: Food miles. BBC Internet: Sonesson U., Anteson F., Davis J., Sjödén P.O. Home Transport and Wastage: Environmentally Relevant Household Activities in the Life Cycle of Food. AMBIO: A Journal of the Human Environment 2005;34(4): Swensen O.L. Oppbevaring av mat i barnehager. Mattilsynet Internet: %20og%20velferdsetaten%20(HEV)/Internett%20(HEV)/Bilder/Microsoft%20PowerPoint%20- %20Oppbevaring%20av%20mat%20i%20barnehager.pdf 93. Safe Food Handling. Refrigeration and Food Safety. United States Department of Agriculture (USDA) Internet: Greenpeace Internet: