Bærekraftig matforbruk. Lena Lie Nymoen Ernæringsfysiolog Bioforsk Økologisk (Foto: Anita Land)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bærekraftig matforbruk. Lena Lie Nymoen Ernæringsfysiolog Bioforsk Økologisk lena.nymoen@bioforsk.no (Foto: Anita Land)"

Transkript

1 Bærekraftig matforbruk Lena Lie Nymoen Ernæringsfysiolog Bioforsk Økologisk (Foto: Anita Land)

2 Bærekraftig utvikling Brundtland-kommisjonen, 1987: ( ) utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket deres egne behov Sosial rettferdighet som mål for utviklingen Egen generasjon Mellom generasjoner Sosiale hensyn kobles til naturen

3 Mat og miljøproblemer Klimagasser Høyt energiforbruk Nedhugging av skog Tap av plante og dyrearter Overfiske (Ref. FAO, 2006)

4 Både befolkningsvekst, høyere levestandard, forurensning, økt kjøttforbruk og produksjon av biodrivstoff truer verdens vannforekomster (Ref. Aftenposten; World Water Development Report 3 "Water in a Changing World )

5 Matvarekrise (Ref. ABS Nyheter, )

6

7 Penger brukt på mat og drikke (Ref. Helsedirektoratet, 2009; SSB; Framtiden i våre hender, 2008)

8 CO 2 fra ulik mat Gulrøtter, friland: 0,42 kg CO 2 -ekv./kg Tropisk frukt, fly: 11 kg CO 2 -ekv./kg Biff: 30 kg CO 2 -ekv./kg Makrell: 1,5 kg CO 2 -ekv./kg (Ref. Carlsson-Kanyama A., González A.D., 2009)

9 Bærekraftig matforbruk Bærekraftig mat skal produseres, foredles og forhandles på måter som Bidrar til å bedre lokal økonomi og bærekraftig levevilkår i produksjonslandet Beskytter biologisk mangfold og ikke skader naturressurser eller bidrar til klimaendringer (Foto: Anita Land) Gir sosiale fordeler, deriblant muligheter for utdanning

10 10 RÅD FOR ET BÆREKRAFTIG MATFORBRUK (Foto: Anita Land)

11 Råd 1 Spis lavt i næringskjeden Et kosthold basert på animalsk mat har store konsekvenser for Helse Kreft, diabetes etc. Miljø Klimagasser: 18% Energi og ressurser Forurensing av vann Redusert biologisk mangfold Utarming av jord (Ref. FAO, 2006; Pimentel D, 1989; World Cancer Research Fund, 2007; Fung TT et al 2004; Hodge A et al. 2007)

12 Forbruk av fossilt brensel: Utslipp av drivhusgasser (CO 2 -ekv.): (Ref. New York Times, )

13 Kjøttforbruk Kjøttforbruket per innbygger i Norge har økt med 23 kg siden kg/pers i 2007 >200 g/pers/dag U-land: 25 g/pers/dag (Ref. Helsedirektoratet, 2009)

14 Ikke sort-hvitt Husdyrhold under visse økologiske og etiske betingelser er nødvendig Utmarksbeite Holder beitemark åpen Biologisk mangfold Redusert import av fôr Vilt medfører ikke de samme miljøbelastningene som husdyr (Foto: Steffen Adler)

15 Men Moderne, intensivt husdyrhold er ikke veien å gå! Vi må spise mindre kjøtt! (Foto:The sustainable table, 2008; )

16 Råd 2 Velg økologisk mat Brukes ofte mindre energi per Hektar Produktenhet melk, korn og flerårige kulturer Mindre utslipp av klimagasser Positivt for jordfruktbarhet og binding av CO 2 Biologisk mangfold Matsikkerhet (Ref. ICROFS, 2009; Bellarby J et al, 2008; Niggli U et al, 2007; Wahlander J, 2008; Olesen JE et al, 2006 Hole DG et al, 2005; Soil Association, 2000; Stockdale EA et al, 2001; Ahnström J, 2002; Jordal JB og Gaarder G, 1993; UNEP- UNCTAD, 2008)

17 Regjeringen: 15% i 2015! Økologisk produksjon ( ) et korrektiv og en spydspiss i arbeidet for å gjøre norsk landbruk mer miljøvennlig og bærekraftig. (Ref. ICROFS, 2009; Hole DG et al, 2005; Soil Association, 2000; Stockdale EA et al, 2001; Ahnström J, 2002; Jordal JB og Gaarder G, 1993; UNEP-UNCTAD, 2008)

18 Råd 3 Velg lokal mat

19 Food miles (Ref: Framtiden i våre hender, 2005)

20 Totalutslipp av CO 2 (gram) fra langreist og lokal mat, samt fra kjøttproduksjon (Ref. Framtiden i våre hender, 2005)

21 Merverdi av lokal mat Lokal økonomi og sosiale forhold Arbeidsplasser Nærhet til maten Matkultur Næringsverdi og helse Må veies opp mot globale hensyn Bedre prioritering av hvilke varer som skal importeres

22 Råd 4 Spis etter sesong Energi til produksjon Transport Lavt lagringsbehov Lokale sorter Ferskhet, smak, næring (Foto: Leif Arne Holme) Variert kost

23 Høst av naturen! Dyrk selv! (Foto: Leif Arne Holme)

24 Det er også ofte billigere å spise sesongens råvarer! (Foto: Anita Land)

25 Råd 5 Drikk springvann 1 liter vann på flaske: 3,4 MJ energi 3 liter vann Store mengder olje/naturgass i plastproduksjon Transport, nedkjøling Globalt: 154 milliarder liter (2004) Norge: 30 liter/pers (2007)

26 Råd 6 Velg fisk fra bærekraftige bestander 70% av de viktigste artene er på grensen til, eller berørt av overfiske Hvis ikke fisket blir dramatisk endret og redusert, vil bestander være utryddet om 40 år (mest optimistiske anslag) (Ref. York & Gossard Ecological Economics 2004)

27 Fisk forts. Kan kollapsen i globale fiskebestander forebygges? Ikke se på en og en bestand, men hele økosystemet Marinøkologer: ikke-fangst-soner (Foto: Eiliv Leren)

28 Helse vs. miljø Myndighetene anbefaler økt inntak av fisk Marinøkologer anbefaler sterk reduksjon i fiske Oppdrett Kan ikke dekke behov Er ikke bærekraftig

29 WWF s sjømatguide

30 Råd 7 Velg rettferdig produserte varer Ved kjøp av varer fra fattige land Produktene er bærekraftig produsert Arbeidsrettigheter er respektert Det er betalt en pris som står i forhold til produksjonsog levekostnader

31 Råd 8 Ikke spis mer enn du trenger Ugunstig både for helse og miljø Velg rene råvarer, ikke lettprodukter som krever mye energi i produksjon (Foto: The Economist)

32 Råd 9 Kast så lite mat som mulig Hver nordmann kaster kg mat/år Verdi: 10 milliarder kroner! USA (1997): kastet ½ kg mat/pers/dag ¼ kan fø 20 millioner daglig (Foto:

33 Råd 10 Begrens energiforbruket ved handling, tillaging og lagring av mat Planlegg innkjøp Gå eller sykle! Begrens antall gryter Tin maten i kjøleskap Kjøleskaptemperatur (Foto:

34 Hva skal vi ha til middag? (Foto: Eric Tucker for Newsweek, 2006)

35 (Foto: Hanoch Piven for Time, 2006)

36

37

38

39 Gjør det enkelt! Velg rene råvarer Mest planter I sesong Økologisk Følg sjømatguiden Spis mindre, prioriter kvalitet! Nyt maten! (Foto: Leif Arne Holme)

40 Neslesuppe 2 liter brennesle 20 g smør 1 liten løk 3 ss hvetemel 1 liter hønsebuljong 1 dl matfløte Salt og pepper 4 egg, hardkokte (Foto: Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt/astrid Hals)

41 Referanser Aldridge T, Schlubach H. Water requirements for Food Production. Soil and Water Fall 1978, No 38, University of California Cooperative Extension ICROFS. Organic Agriculture and Climate Challenges. Fact sheet no.3, February IPCC. Climate change The physical science basis. In: Solomon S, Chin D, Manning M, Marquis M, Averyt K, Tignor MMB, Le Roy Miller H Jr, Chen Z (eds) Contribution of working group I to the fourth assessment report of the intergovernmental panel on climate change. Cambridge University Press, New York Verdenskommisjonen for miljø og utvikling ( Brundtland-kommisjonen). Vår felles fremtid. Tiden, Oslo, Sustain. Eat well and save the planet! A guide for consumers on how to eat greener, healthier and more ethical food. London, Meinshausen M, Wigley TM, van Vuuren DP, den Elzen MGJ, Swart R (2006) Multi-gas emissions pathways to meet climate targets. Clim Change 75: Framtiden i våre hender. Kortreist, langreist eller vegetarisk? Sammenhengen mellom mat og klimagassutslipp. Framtiden i Våre Hender, 2005 Myers RA and Worm B. Rapid worldwide depletion of predatory fish communities. Nature. 2003;423:280. Pimentel D. Waste in Agriculture and Food Sectors: Environmental and Social Costs. (the Gross National Waste Product Forum, Arlington, 1989 Pimentel D et al. Water Resources: Agriculture, the environment, and society. Bioscience 1997;47(2): Saxe H et al. Fødevarers miljøeffekter. Det politiske ansvar og det personlige valg. Institut for Miljøvurdering, København, FAO. Livestock s long shadow. Drewnowski A. og Popkin B. The Nutrition Transition: New Trends in the Global Diet. Nutrition Reviews. 1997;55(2):31-43 Young L og Nestle M. The Contribution of Expanding Portion Sizes to the US Obesity Epidemic. Am J Public Health. 2002;92:

42 IPCC. Summary for policymakers. In: Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report for the Intergovernmental Panel on Climate Change. Solomon S et al NY, USA, Cambridge University Press, United Kingdom and New York. Cambridge University Press, 881 pp.reijnders L og Soret S. Quantification of the environmental impact of different dietary protein choices. Am J Clin Nutr 2003;78(suppl):664S 8S Fung TT, Schulze M, Manson JE, Willett WC, Hu FB. Dietary patterns, meat intake, and the risk of type 2 diabetes in women. Arch Intern Med Nov 8;164(20): Hodge A, English DR, O Dea K, Giles G.Dietary patterns and diabetes incidence in the Melbourne Collaborative Cohort Study. Am J Epidemiol Mar 15;165(6): Hole, D.G., A.J. Perkins, J.D. Wilson, I.H. Alexander, P.V. Grice & A.D. Evans Does organic farming benefits biodiversity? Biological Conservation 122, pp Soil Association The Biodiversity benefits of Organic Farming. Bristol. Stockdale, E.A., N. Lampkin, M. Hovi, R. Keatinge, E.K.M. Lennartsson, D.W. Macdonald, S. Padel, F.H. Tattersall, M.S. Wolfe & C.A. Watson Agronomic and environmental implications of organic farming systems. Advances in Agronomy, vol 70. Ahnström, J Ekologiskt lantbruk och biologisk mangfåld - en litteraturöversikt. CUL, Sveriges Lantbruksuniversitet. Jordal, J. B. og G. Gaarder Soppfloraen i en del naturbeiter og naturenger i Møre og Romsdal og Trøndelag. Rapport nr 9. Fylkesmannen i Møre og Romsdal og NORSØK. ISBN Bellarby, J., Foereid, A. Hastings & P. Smith Cool farming: Climate impacts of agriculture and mitigation potential. Greenpeace International, Amsterdam.

43 Bellarby, J., Foereid, A. Hastings & P. Smith Cool farming: Climate impacts of agriculture and mitigation potential. Greenpeace International, Amsterdam. Niggli, U., H. Schmid & A. Fliessbach Organic farming and the climate change. International Trade Center UNCTAD/WTO & FiBL, Geneve, 27 p. Wahlander, J Minska jordbrukets klimatpåverkan! Del 1. Rapport 2008:11, Jordbruksverket. Olesen, J.E., K. Schelde, A. Weiske, M.R. Weisbjerg, W.A.H. Asman & J. Djurhuus Modelling greenhouse gas emissions from European conventional and organic dairy farms. Agriculture, Ecosystems and Environment 112, pp Schmidhuber J og Tubiello FN. Global food security under climate change. PNAS. 2007;104(50): UNEP-UNCTAD Capacity-building Task Forceon Trade, Environment and Development. Organic Agriculture and Food Security in Africa. United Nations, New York and Geneva, BBC, od_miles? Sonesson U, Anteson F, Davis J, and Sjödén PO. Home Transport and Wastage: Environmentally Relevant Household Activities in the Life Cycle of Food. AMBIO. 2005;34(4): Handlingsplan for å nå målet om 15 pst. økologisk produksjon og forbruk i Landbruks- og matdepartementet. Januar Carlsson-Kanyama A., González A.D. Potential contributions of food consumption patterns to climate change. American Journal of Clinical Nutrition 2009;2009:1S-6S.

- hva kan vi velge? Lena Lie Nymoen Ernæringsfysiolog. lena.nymoen@bioforsk.no. (Foto: Anita Land)

- hva kan vi velge? Lena Lie Nymoen Ernæringsfysiolog. lena.nymoen@bioforsk.no. (Foto: Anita Land) Bærekraftig kosthold - hva kan vi velge? Lena Lie Nymoen Ernæringsfysiolog Bioforsk Økologisk lena.nymoen@bioforsk.no (Foto: Anita Land) Bærekraftig utvikling Brundtland-kommisjonen, 1987: ( ) utvikling

Detaljer

Kortreist mat. Presentasjon Avfall Innlandet, 23. januar 2009 Jan Arild Snoen, Minerva

Kortreist mat. Presentasjon Avfall Innlandet, 23. januar 2009 Jan Arild Snoen, Minerva Kortreist mat Presentasjon Avfall Innlandet, 23. januar 2009 Jan Arild Snoen, Minerva En bløff? Ikke helt, men Produksjon mye viktigere enn transport Import av matvarer med store produksjonsutslipp ofte

Detaljer

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE Christoffer Fremstad FoU-sjef avd. Ansvarlig produksjon TINE SA Høstseminaret 2012: Norsk forening for ernæringsfysiologer Norges idrettshøyskole 30. November

Detaljer

Hvordan kan økologisk landbruk bidra til å møte klimautfordringa?

Hvordan kan økologisk landbruk bidra til å møte klimautfordringa? Hvordan kan økologisk landbruk bidra til å møte klimautfordringa? - Reduksjon og klimatilpasning Jon Magne Holten Oikos fellesorganisasjon for økologisk produksjon og forbruk Norsk landbruksrådgivnings

Detaljer

Hvorfor bør ernæringsfysiologer/kliniske ernæringsfysiologer engasjere seg i spørsmål om bærekraftighet?

Hvorfor bør ernæringsfysiologer/kliniske ernæringsfysiologer engasjere seg i spørsmål om bærekraftighet? Lena Lie Nymoen, Rådgiver, Bioforsk Økologisk Elling Bere, Universitetet i Agder Margaretha Haugen, Folkehelseinstituttet Helle Margrete Meltzer, Folkehelseinstituttet KOSTHOLD OG BÆREKR Hvordan kan vi

Detaljer

COUNTRY REPORT- NORWAY

COUNTRY REPORT- NORWAY COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.

Detaljer

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Navn på foredragsholder Kunnskap for en bedre verden 1 Bærekraftig

Detaljer

Klaus Mittenzwei, NIBIO 08.12.2015

Klaus Mittenzwei, NIBIO 08.12.2015 Klaus Mittenzwei, NIBIO 08.12.2015 Følsomhetsanalyse av utslippskoeffisienter for importert storfe og sau/lam i tilknytning NIBIOrapport 16 «Reduserte klimagassutslipp fra produksjon og forbruk av rødt

Detaljer

Bærekraftig kosthold og fysisk aktivitet. Elling Bere Professor Universitetet i Agder

Bærekraftig kosthold og fysisk aktivitet. Elling Bere Professor Universitetet i Agder Bærekraftig kosthold og fysisk aktivitet Elling Bere Professor Universitetet i Agder Definisjon bærekraft Brundtlandkommisjonen 1987 «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å

Detaljer

Internasjonale trender og strategier innen økologisk forskning

Internasjonale trender og strategier innen økologisk forskning Internasjonale trender og strategier innen økologisk forskning 1.0 2.0 3.0 Pionerer innen økologisk landbruk Atle Wibe Private NIBIO, Tingvoll forsknings- Institutt Biodynamisk Universitet 1925 1970 1985

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Liv Solemdal, Prosjekt Økomat i Trondheimsregionen, E-post: liv.solemdal@trondheim.kommune.no Økologisk kongress, 9. januar 2013, Trondheim Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Foto: Helén Eliassen

Detaljer

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Our Trees. Our Roots. Our Future. Our Trees. Our Roots. Our Future. Photo: Svein Grønvold/NN Photo: Shutterstock Forests for a healthy climate Forests have great potential to reduce the impacts of climate change, because trees absorb carbon

Detaljer

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006 Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi

Detaljer

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Økoteam på Torød 3. mars 2014

Økoteam på Torød 3. mars 2014 Økoteam på Torød 3. mars 2014 Forberedelse til møte 2 om mat Faglig bakgrunn: Bærekraftige matvaner kan prioriteres slik: 1. spis mindre kjøtt 2. spis økologisk 3. spis opp Innledning av Liv Thoring, fagansvarlig

Detaljer

Fylkeshuset i Hordaland, Bergen

Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Familielandbruk i globalt perspektiv Av totalt 570 mill. gårdsbruk er mer enn 500 mill. familiebruk, dvs. ca. 90 % 70-80 % av verdens totale jordbruksareal drives i dag

Detaljer

Helsekonsekvenser av klimaendringer

Helsekonsekvenser av klimaendringer Helsekonsekvenser av klimaendringer 3 gode og 3 dårlige nyheter Lars T. Fadnes Norsk nettverk for klima og helse Centre for International Health, UoB De dårlige nyhetene: Hva skjer når vi endrer på balansen?

Detaljer

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no Biogas from municipal organic waste Trondheim s environmental holy grail? Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no 2 What is biogas? Produced naturally from biological decomposition

Detaljer

Elektronisk kvittering på mottatt leveranse - "GIO Land" channel: Verification finished by Geir-Harald Strand (stage reference: _h8fmg) Dok.

Elektronisk kvittering på mottatt leveranse - GIO Land channel: Verification finished by Geir-Harald Strand (stage reference: _h8fmg) Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 1.9.2014-7.9.2014, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 08.09.2014 Elektronisk kvittering på mottatt leveranse - "GO Land" channel: Verification finished by Geir-Harald

Detaljer

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og

Detaljer

Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS

Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS Markedsutsikter for treforedling 51 Skogforum Honne 5.11.2014 Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS Befolkningsvekst og velstandsvekst Nok mat selv etter 2050 utfordringen

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Prosjekt - Bioenergy as means to secure landscape functions - Benefits and Challenges in relation to biodiversity, Cultural Heritage and economy

Prosjekt - Bioenergy as means to secure landscape functions - Benefits and Challenges in relation to biodiversity, Cultural Heritage and economy Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 30.9.2013-6.10.2013, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 07.10.2013 Letter of collaboration - Bekreftelse på samarbeid Prosjekt - Bioenergy as means to secure

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN MAT: Sult og Fedme! En milliard mennesker sulter. Afrika Horn: Hungerkatastrofe:

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO METTENDE TOMATSUPPE MED RØDE LINSER KRUTONGER MED RAMSLØK/URTER GULROTSTZATZIKI RÅKOSTSALAT MED VINAIGRETTE PIZZASNURRER

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Miljøeffekter og produktkvalitet i økologisk dyrking - eksempler på dokumentasjon

Miljøeffekter og produktkvalitet i økologisk dyrking - eksempler på dokumentasjon 198 G. L. Serikstad / Grønn kunnskap 9 (2) Miljøeffekter og produktkvalitet i økologisk dyrking - eksempler på dokumentasjon Grete Lene Serikstad / grete.lene.serikstad@norsok.no Norsk senter for økologisk

Detaljer

Fornybar energi fornybar natur? NINA-dagan 2009

Fornybar energi fornybar natur? NINA-dagan 2009 Fornybar energi fornybar natur? NINA-dagan 2009 Klima-scenariene styrer energipolitikken UNFCCC (United Nations Framework Convention on Climate Change - 1992) og konvensjonens Kyotoprotokoll (1997) Intergovernmental

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens

Detaljer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Globale trender Source: «The Impact Potential of The Sahara Forest Project a scenario towards 2050» Mer farlig

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Kildeseparering behandling av gråvann og noen tanker om fremtiden

Kildeseparering behandling av gråvann og noen tanker om fremtiden Kildeseparering behandling av gråvann og noen tanker om fremtiden Arve Heistad Associate Professor. Petter D. Jenssen Professor Norwegian University of Life Sciences 2111 2005 Kildeseparerende avløpssystemer

Detaljer

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget

Detaljer

Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer

Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer Internrevisorforeningen 16. februar 2011 Storebrand Kapitalforvaltning AS Christine Tørklep Meisingset Business as Usual = 2,3 planeter i 2050 Resources and

Detaljer

Horisont 2020 forskning og innovasjon for norske aktører. Gudrun Langthaler, Oslo, Oktober 2015

Horisont 2020 forskning og innovasjon for norske aktører. Gudrun Langthaler, Oslo, Oktober 2015 Horisont 2020 forskning og innovasjon for norske aktører Gudrun Langthaler, Oslo, Oktober 2015 Store samfunnsutfordringer Horisont 2020 EUs rammeprogram 2014-2020 79 milliarder Euro Hovedmål Skape arbeidsplasser

Detaljer

Om bruk av europeiske klima- og miljøindikatorer EUROPEAN GREEN CAPITAL AWARD

Om bruk av europeiske klima- og miljøindikatorer EUROPEAN GREEN CAPITAL AWARD Om bruk av europeiske klima- og miljøindikatorer i konkurransen om EUROPEAN GREEN CAPITAL AWARD Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for samferdsel, miljø og næring MILJØSTYRINGSSYSTEM STATEN/

Detaljer

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet Nils A. Røkke Direktør Bærekraft SINTEF 1 Tema Klima og 2 graders målet Behovet for en omstilling Sjømatnæringen - klimagassutslipp

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv. Svein Skøien

Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv. Svein Skøien Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv Svein Skøien Hva mener man i Europa? > The major challenge for the 21st century is a transition to sustainable

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Innovative kjøttprodukter

Innovative kjøttprodukter Innovative kjøttprodukter Øydis Ueland Morgendagens mat, Hotel Opera 12. januar 2011 12.01.2011 1 Behov for innovasjon i en tradisjonell bransje Mange forhold knyttet til kjøtt Holdninger Helse Miljø 12.01.2011

Detaljer

Beregning av byers klimafotavtrykk

Beregning av byers klimafotavtrykk Beregning av byers klimafotavtrykk - forprosjekt for Oslo og muligheter for samarbeid med flere framtidsbyer Framtidens byer Storsamling 16. Mars Oslo Kontakt: Hogne Nersund Larsen, Forsker MiSA Christian

Detaljer

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Miljøfyrtårndagene i Tromsø, 23. sept. 2009 Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no God på miljø 140 120 100 Yale-universitetet, 2008: Norsk miljøvern

Detaljer

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL NOTAT TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL Bård Lahn 13.04.2010 Målet om å unngå en temperaturstigning på mer enn to grader er sentralt i norsk klimapolitikk. Dersom det skal være

Detaljer

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi livsviktig kunnskap 10.06.2015 NIBIO 2 Tre blir ett: = NIBIO 10.06.201 5 NIBIO 3 NIBIO Vår framtidige velferd vil være tuftet på biologiske ressurser som utnyttes bærekraftig

Detaljer

Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015. Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015. Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport

Detaljer

Kosthold i svangerskapet

Kosthold i svangerskapet Kosthold i svangerskapet Elisabet Rudjord Hillesund Institusjonsstatistikkmøtet 29.10.2015 All vekst og utvikling handler dypes sett om mat og ernæring! Foto: Colourbox Foto: Colourbox Foto: colourbox

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

FYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 1.desember Majken Korsager

FYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 1.desember Majken Korsager FYR opp under bærekraftig utvikling Oslo 1.desember Majken Korsager Bærekraftig utvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling Hva betyr bærekraftig

Detaljer

Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp

Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp Bellona posisjonspaper: Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp Aage Stangeland, Bellona, 30 mai 2007 * Oppsummering I henhold til FNs klimapanel (IPCC) må globale

Detaljer

2052 En global prognose for neste førti år

2052 En global prognose for neste førti år // En global prognose for neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken, 7. april scenarier for det. århundre HANDELSHØYSKOLEN

Detaljer

Matvaretabellen 2006: Referanseliste Side 1 av 5

Matvaretabellen 2006: Referanseliste Side 1 av 5 Matvaretabellen 2006: Referanseliste Side 1 av 5 Ref. nr Norske kilder 0 Vurdert som 100 % spiselig (netto). 1 Eldre data, ukjent kilde. 2 Enkeltdata fra ulike kilder. 10 Vurdert som naturlig forekommende

Detaljer

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning i matproduksjonen Jon Magnar Haugen Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 2 av 22 Teknologirådet

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Frukt, grønt og forebygging what s in it for me?

Frukt, grønt og forebygging what s in it for me? Frukt, grønt og forebygging what s in it for me? Gunn Helene Arsky Ernæringsfysiolog cand. scient ghar@bama.no GH Arsky BAMA gruppen AS 2010 1 Helsetilstanden i Norge - nå Av alle dødsfall: Hjerte- og

Detaljer

Energi & klimaregnskap Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et

Detaljer

Utviklingen i norsk kosthold

Utviklingen i norsk kosthold Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring forskjellige Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Rådslederne (fysisk

Detaljer

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye Helse, mat og miljø Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem

Detaljer

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG Rev. 30.12.15 (med forbehold om endringer) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ANBEFALTE LÆREBØKER... 3 2. ARTIKLER, RAPPORTER

Detaljer

Helsebudskapet som livsforståelse: Det ene vi har igjen. sktonstad@llu.edu Tyrifjord videregående skole 9. juni, 2013

Helsebudskapet som livsforståelse: Det ene vi har igjen. sktonstad@llu.edu Tyrifjord videregående skole 9. juni, 2013 Helsebudskapet som livsforståelse: Det ene vi har igjen sktonstad@llu.edu Tyrifjord videregående skole 9. juni, 2013 Helsebudskapet som livsforståelse 1. - at helsebudskapet omhandler mer enn livsstil

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

22. april 2010 Gaute Hartberg

22. april 2010 Gaute Hartberg 22. april 2010 Gaute Hartberg Personlig overbevisning og engasjement Omgivelsene krever og forventer det Det lønner seg 7 av 10 mellom 15 og 30 år sier at miljøog samfunnsansvar er av vesentlig betydning

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk 1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Strategic tematisk satsingsområde ved NTNU FAO initiativ innen eksponert havbruk Yngvar Olsen NTNU Marint strategisk satsingsområde 2 Bakgrunn: Globale

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer