- hva kan vi velge? Lena Lie Nymoen Ernæringsfysiolog. (Foto: Anita Land)

Transkript

1 Bærekraftig kosthold - hva kan vi velge? Lena Lie Nymoen Ernæringsfysiolog Bioforsk Økologisk lena.nymoen@bioforsk.no (Foto: Anita Land)

2 Bærekraftig utvikling Brundtland-kommisjonen, 1987: ( ) utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket deres egne behov Sosial rettferdighet som mål for utviklingen Egen generasjon Mellom generasjoner Sosiale hensyn kobles til naturen

3 Mat og miljøproblemer Klimagasser Høyt energiforbruk Nedhugging av skog Tap av plante og dyrearter Overfiske (Ref. FAO, 2006; IPCC, 2007)

4 Både befolkningsvekst, høyere levestandard, forurensning, økt kjøttforbruk og produksjon av biodrivstoff truer verdens vannforekomster (Ref. Aftenposten; World Water Development Report 3 "Water in a Changing World )

5 Matvarekrise (Ref. ABS Nyheter, )

6

7 Penger brukt på mat og drikke (Ref. SSB)

8 CO 2 fra ulik mat Gulrøtter, friland: 0,42 kg CO 2 -ekv ekv./kg Tropisk frukt, fly: 11 kg CO 2 -ekv ekv./kg Biff: 30 kg CO 2 -ekv./kg Makrell: 1,5 kg CO 2 -ekv./kg (Ref. Carlsson-Kanyama A., González A.D., 2009)

9 Bærekraftig matforbruk Bærekraftig mat skal produseres, foredles og forhandles på måter som Bidrar til å bedre lokal økonomi og bærekraftig levevilkår i produksjonslandet Beskytter biologisk i mangfold og ikke skader naturressurser eller bidrar til klimaendringer (Foto: Anita Land) Gir sosiale fordeler, deriblant muligheter for utdanning (Ref. Sustain)

10 10 RÅD FOR ET BÆREKRAFTIG MATFORBRUK (Foto: Anita Land)

11 Råd 1 Spis lavt i næringskjeden Et kosthold basert på animalsk mat har store konsekvenser k for Helse Kreft, diabetes etc. Miljø Klimagasser: 18% Energi og ressurser Forurensing av vann Redusert biologisk mangfold Utarming av jord (Ref. FAO, 2006; Pimentel D, 1989; World Cancer Research Fund, 2007; Fung TT et al 2004; Hodge A et al. 2007)

12 Forbruk av fossilt brensel: Utslipp av drivhusgasser (CO 2 -ekv.): (Ref. New York Times, )

13 Kjøttforbruk Kjøttforbruket per innbygger i Norge har økt med 23 kg siden kg/pers i 2007 >200 g/pers/dag U-land: 25 g/pers/dag (Ref. Helsedirektoratet, 2009)

14 Ikke sort-hvitt Husdyrhold under visse økologiske og etiske betingelser er nødvendig Utmarksbeite Holder beitemark åpen Biologisk mangfold Redusert import av fôr Vilt medfører ikke de samme miljøbelastningene som husdyr (Foto: Steffen Adler)

15 Men Men Moderne, intensivt husdyrhold er ikke veien å gå! Vi må spise mindre kjøtt! (Foto:The sustainable table, 2008; )

16 Råd 2 Velg økologisk mat Ingen bruk av kunstgjødsel Brukes ofte mindre energi per Hektar Produktenhet melk, korn og flerårige kulturer Mindre utslipp av klimagasser (Ref. ICROFS, 2009; Bellarby J et al, 2008; Niggli U et al, 2007; Wahlander J, 2008; Olesen JE et al, 2006 Hole DG et al, 2005; Soil Association, 2000; Stockdale EA et al, 2001; Ahnström J, 2002; Jordal JB og Gaarder G, 1993; UNEP- UNCTAD, 2008)

17 Stabilitet Positivt for jordfruktbarhet Redusert jorderosjon Binding av CO 2 Biologisk mangfold Stabiliserer økosystemet (Foto: Leif Arne Holme)

18 Matsikkerhet 20-40% lavere utbytte i områder med intensivt jordbruk og beste klimatiske forhold 0-20% lavere utbytte i mindre gunstige områder 116% høyere utbytte (UNEP/UNCTAD) ved selvbergingsjordbruk g og i regioner med periodiske forstyrrelser i vannmengde (tørke og flom)

19 Regjeringen: 15% i 2015! Økologisk produksjon ( ) et korrektiv og en spydspiss i arbeidet for å gjøre norsk landbruk mer miljøvennlig og bærekraftig. (Ref. ICROFS, 2009; Hole DG et al, 2005; Soil Association, 2000; Stockdale EA et al, 2001; Ahnström J, 2002; Jordal JB og Gaarder G, 1993; UNEP-UNCTAD, 2008)

20 Råd 3 Velg lokal mat

21 Food miles (Ref: Framtiden i våre hender, 2005)

22 Totalutslipp av CO 2 (gram) fra langreist og lokal mat, samt fra kjøttproduksjon (Ref. Framtiden i våre hender, 2005)

23 Antall gardsbruk i drift (Ref. SSB)

24 Merverdi av lokal mat Lokal økonomi og sosiale forhold Arbeidsplasser Nærhet til maten Matkultur Næringsverdi og helse Må veies opp mot globale hensyn Bedre prioritering av hvilke varer som skal importeres

25 Råd 4 Spis etter sesong Energi til produksjon Transport Lavt lagringsbehov Lokale sorter Ferskhet, smak, næring Variert kost (Foto: Alena Gibalova)

26 Det er også ofte billigere å spise sesongens g råvarer! (Foto: Anita Land)

27 Høst av naturen! D k selv! Dyrk l! (Foto: Leif Arne Holme)

28 Råd 5 Drikk springvann 1 liter vann på flaske: 3,4 MJ energi 3 liter vann Store mengder olje/naturgass i plastproduksjon Transport, nedkjøling Globalt: 154 milliarder liter (2004) (Ref. Pacific Institute, 2008; Gleick & Cooley, 2009; Arnold & Larsen, 2006)

29 (Ref. Helsedirektoratet)

30 Råd 6 Velg fisk fra bærekraftige bestander 70% av de viktigste artene er på grensen til, eller berørt av overfiske Hi Hvis ikke fisket blir dramatisk endret og redusert, vil bestander være utryddet om 40 år (mest optimistiske anslag) (Ref. York & Gossard Ecological Economics 2004)

31 Fisk forts. Kan kollapsen i globale fiskebestander forebygges? Ikke se på en og en bestand, men hele økosystemet Marinøkologer: ikke-fangst-soner (Foto: Eiliv Leren)

32 Helse vs. miljø Myndighetene anbefaler økt inntak av fisk Marinøkologer anbefaler sterk reduksjon i fiske Oppdrett Kan ikke dekke behov Er ikke bærekraftig (Ref. Eric Brunner, 2008)

33 WWF s sjømatguide (Ref.

34 Råd 7 Velg rettferdig produserte varer Ved kjøp av varer fra fattige land Produktene er bærekraftig produsert Arbeidsrettigheter er respektert Det er betalt en pris som står i forhold til produksjonsog levekostnader

35 Råd 8 Ikke spis mer enn du trenger Ugunstig både for helse og miljø Velg rene råvarer, ikke lettprodukter som krever mye energi i produksjon (Foto: The Economist)

36 Matvareindustriens rolle 60% av klimagassutslipp fra Cadbury s produksjon kommer fra melka Cadbury s løsning: Jobbe tett med bøndene for å Kløver og stivelse, fiber i fôret Husdyrvelferd- og helse Optimalisere melkemengde Min løsning: Spise mindre sjokolade

37 Råd 9 Kast så lite mat som mulig Hver nordmann kaster kg mat/år Verdi: 10 milliarder kroner! USA (1997): kastet ½ kg mat/pers/dag ¼ kan fø 20 millioner daglig (Foto:

38

39 Porsjonsstørrelser Begynte å vokse på 70-tallet, økte betraktelig på 80-tallet og har fortsatt å vokse parallelt med økende vekt i befolkningen Større porsjoner => Spiser mer Mer avfall (Ref. Young og Nestle, 2002;

40 Råd 10 Begrens energiforbruket ved handling, tillaging g og lagring g av mat Planlegg innkjøp Gå eller sykle! Begrens antall gryter Tin maten i kjøleskap Kjøleskaptemperatur p (Foto:

41 Hva skal vi ha til middag? (Foto: Eric Tucker for Newsweek, 2006)

42 (Foto: Hanoch Piven for Time, 2006)

43

44

45

46 Gjør det enkelt! Velg V l rene råvarer å Mest planter I sesong Økologisk Følg sjømatguiden Spis mindre, prioriter kvalitet! Nyt y maten! (Foto: Leif Arne Holme)

47 Jordskokksuppe 800 g jordskokk 3 dl melk 2 dl kylling- eller grønnsakkraft 1 laurbærblad 2 skiver tungt, mørkt brød 1-2 ss smør 1-2 ss honning salt og nymalt svart pepper persille (Kilde: Andreas Viestad/Dagbladet.no)

48 Referanser Aldridge T, Schlubach H. Water requirements for Food Production. Soil and Water Fall 1978, No 38, University of California Cooperative Extension ICROFS. Organic Agriculture and Climate Challenges. Fact sheet no.3, February IPCC. Climate change The physical science basis. In: Solomon S, Chin D, Manning M, Marquis M, Averyt K, Tignor MMB, Le Roy Miller H Jr, Chen Z (eds) Contribution of working group I to the fourth assessment report of the intergovernmental panel on climate change. Cambridge University Press, New York Verdenskommisjonen for miljø og utvikling ( Brundtland-kommisjonen). d Vår felles fremtid. Tiden, Oslo, Sustain. Eat well and save the planet! A guide for consumers on how to eat greener, healthier and more ethical food. London, Meinshausen M, Wigley TM, van Vuuren DP, den Elzen MGJ, Swart R (2006) Multi-gas emissions pathways to meet climate targets. Clim Change 75: Framtiden i våre hender. Kortreist, langreist eller vegetarisk? Sammenhengen mellom mat og klimagassutslipp. Framtiden i Våre Hender, 2005 Myers RA and Worm B. Rapid worldwide depletion of predatory fish communities. Nature. 2003;423:280. Pimentel D. Waste in Agriculture and Food Sectors: Environmental and Social Costs. (the Gross National Waste Product Forum, Arlington, 1989 Pimentel D et al. Water Resources: Agriculture, the environment, and society. Bioscience 1997;47(2): Saxe H et al. Fødevarers miljøeffekter. Det politiske ansvar og det personlige valg. Institut for Miljøvurdering, København, FAO. Livestock s long shadow. Drewnowski A. og Popkin B. The Nutrition Transition: New Trends in the Global Diet. Nutrition Reviews. 1997;55(2):31-43 Young L og Nestle M. The Contribution tion of Expanding Portion Sizes to the US Obesity Epidemic. Am J Public Health. 2002;92:

49 IPCC. Summary for policymakers. In: Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Contribution ti of Working Group I to the Fourth Assessment Report for the Intergovernmental t Panel on Climate Change. Solomon S et al NY, USA, Cambridge University Press, United Kingdom and New York. Cambridge University Press, 881 pp.reijnders L og Soret S. Quantification of the environmental impact of different dietary protein choices. Am J Clin Nutr 2003;78(suppl):664S 8S Fung TT, Schulze M, Manson JE, Willett WC, Hu FB. Dietary patterns, meat intake, and the risk of type 2 diabetes in women. Arch Intern Med Nov 8;164(20): Hodge A, English DR, O Dea K, Giles G.Dietary patterns and diabetes incidence in the Melbourne Collaborative Cohort Study. Am J Epidemiol Mar 15;165(6): Hole, D.G., A.J. Perkins, J.D. Wilson, I.H. Alexander, P.V. Grice & A.D. Evans Does organic farming benefits biodiversity? Biological Conservation 122, pp Soil Association The Biodiversity benefits of Organic Farming. Bristol. Stockdale, E.A., N. Lampkin, M. Hovi, R. Keatinge, E.K.M. Lennartsson, D.W. Macdonald, S. Padel, F.H. Tattersall, M.S. Wolfe & C.A. Watson Agronomic and environmental implications of organic farming systems. Advances in Agronomy, vol 70. Ahnström, J Ekologiskt lantbruk och biologisk mangfåld - en litteraturöversikt. CUL, Sveriges Lantbruksuniversitet. Jordal, J. B. og G. Gaarder Soppfloraen i en del naturbeiter og naturenger i Møre og Romsdal og Trøndelag. Rapport nr 9. Fylkesmannen i Møre og Romsdal og NORSØK. ISBN Bellarby, J., Foereid, A. Hastings & P. Smith Cool farming: Climate impacts of agriculture and mitigation potential. Greenpeace International, Amsterdam.

50 Bellarby, J., Foereid, A. Hastings & P. Smith Cool farming: Climate impacts of agriculture and mitigation potential. Greenpeace International, Amsterdam. Niggli, U., H. Schmid & A. Fliessbach Organic farming and the climate change. International Trade Center UNCTAD/WTO & FiBL, Geneve, 27 p. Wahlander, J Minska jordbrukets klimatpåverkan! Del 1. Rapport 2008:11, Jordbruksverket. Olesen, J.E., K. Schelde, A. Weiske, MR M.R. Weisbjerg, WAH W.A.H. Asman & J. Djurhuus Modelling greenhouse gas emissions from European conventional and organic dairy farms. Agriculture, Ecosystems and Environment 112, pp Schmidhuber J og Tubiello FN. Global food security under climate change. PNAS. 2007;104(50): UNEP-UNCTAD UNCTAD Capacity-building ildi Task Forceon Trade, Environment and Development. Organic Agriculture and Food Security in Africa. United Nations, New York and Geneva, BBC, Sonesson U, Anteson F, Davis J, and Sjödén PO. Home Transport and Wastage: Environmentally Relevant Household Activities iti in the Life Cycle of Food. AMBIO. 2005;34(4): Handlingsplan for å nå målet om 15 pst. økologisk produksjon og forbruk i Landbruks- og matdepartementet. Januar Carlsson-Kanyama A., González A.D. Potential contributions of food consumption patterns to climate change. American Journal of Clinical Nutrition 2009;2009:1S-6S. Pacific Institute. Bottled Water and Energy. A Fact Sheet Gleick P.H., Cooley H.S. Energy implications of bottled water. Environ Red Lett 2009;4. Arnold E., Larsen J. Bottled water: Pouring resources down the drain. Earth Policy, 2006.