MÅLPLAN FOR FURUTOPPEN MARS 2017

Transkript

1 MÅLPLAN FOR FURUTOPPEN MARS 2017 Tema: Det spirer i jord Hovedmål: Undre seg og oppleve ny kunnskap Delmål 1: Oppleve at frø blir til planter Sosialt mål: Når noen sier «Stopp» til meg, betyr det at jeg gjør noe de ikke vil. Da regulerer jeg handlingen min Denne måneden: Så karse Så gulrotfrø i melkekartong Dyras dag (bondegårdsdyr) Hva vil gro i jord-eksperimenter Matematikkens dag Vinteraktivitetsdag Bygge i sandkassa (Hvis tælen har «gått») 4 elementer Sang fra NRK nett-tv (Vi øver mot sommerfesten) Viktige datoer i mars: 13.3: Matematikkens dag 22.3: Vinteraktivitetsdag Konsekvenspedagogikk denne måneden: RESPEKT Vi har jobbet mye med «Stopp»-regelen. For mange er det vanskelig å forstå at det er ikke sånn at alt det andre har, kan jeg ta bare fordi jeg har lyst på det. Krangling om leker! Vi vil i området respekt ha fokus på at det er den aktive parten, som møter «Stopp» er den som har ansvar for å endre adferd. Samtidig jobber vi med at det er lov å hevde sin rett. Denne hadde jeg. Og jeg vil ikke gi den fra med. Det har jeg rett til!» Dette er det ikke alle barn som gjør. Men mye handler om forståelse, så vi voksne kan opptre som «tolker» barna i mellom. Hva betyr signalene og hvilke handlinger oppnår barnet best sosiale gevinster, både for seg selv og for den/de andre. For det er faktisk sånn, jeg kan ikke alltid få det jeg vil ha! Og vi står for en viktig ting på Furutoppen: Følelsesuttrykk er vi ikke redd for. Det er ikke farlig å gråte! Noen ganger er det bare det man må gjøre for å få ut følelsene. Vi er der og hjelper barna og støtter når det trengs. Men noen ganger må man bare få lov til å klage og gråte. Det er kommunikasjon, det òg!

2 MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR 2017 Tema: Eksperimenter, ild (og varme) Hovedmål: Undre seg og oppleve ny kunnskap Delmål: Oppleve underholdning, humor og spenning med eksperimenter Sosialt mål: Oppleve at de valg man tar, kan ha krav som man må forholde seg til Viktige datoer som påvirket forrige måned: Britt-Iren er fremdeles noe sykmeldt og Marte og Sigrun var vikarer på avdelingen. Vinterferieuka kom med færre barn i barnehagen og vi hadde koselige dager med kosepåfunn Vi har jobbet med: Smakslek med ting fra kjøkkenskapet: Vi har hatt fokus på å smake på varme ting og snakket om forskjellen på kald og varm. I tillegg har krydderglass og urter stått på «menyen» undersmaksleker. Hilde er sykmeldt og blir nok Eksperiment: Appelsinflammekaster og kanelfyrverkeri. Over et lite t-lys prøvde vi å dryppe appelsinsaft og kanel og det sprakte fint av lyset. 2-åringene reagerer på at vi «leker» med lys og ild, og vi synes det er en sunn skepsis til ild Samtidig er det spennende og vi presiserer at det borte en stund vi voksne gjør nå, er trygt. De stoler på oss og lar seg fascinere. Det blir en del prat om det samtidig og etterpå, så vi opplever dette som morsomme eksperimenter. Vi gjentok en Karius og Baktus samling: Igjen hadde Lill-Beate med seg den store tannbørsten, vi hadde besøk av Fjelltrollabarna og gjennom samlingsstunden fikk vi høre fortelling (med lett dramatisering) og sang noen sanger fra Karius og Baktus. Dukketeaterkulissene var scenen og tennene ble utsatt for både hammer, tannbørste og tannlegeborr (som i denne sammenheng var mixmasteren) Tennene ble tettet og Karius og Baktus ble skylt langt ut på havet. Tenne og blåse ut lys, slukke lys med vann. Eldar og Vanja (To hånddukker fra brannvernsprogrammet vi har i barnehagen) kommer og prater om vann og ild. Eldar brenner og Vanja slukker med vannglass og flasker. Barna synes det er artig underholdning, men enkelte har vist at det er litt for spennende og trenger en tur ut med en voksen. Måltider på bål ved gapahuken. Det var kaldt i begynnelsen av måneden, men da fin- og mildværet kom prøvde vi. På første forsøk stod pinnebrød på bål på menyen. Alt var klart og vi var godt kledd. Det var isete på lekeplassen, men i gapahuken var det bart og med masse steiner å grave og plukke på la det an til en fin aktivitet. Dessverre var dette dagen hvor flere hadde en dårlig dag, med lite energi og «korte lunter». Da er det sånn på Furutoppen at vi vil i alt vi gjør jobbe etter målet om at barna skal lære å bli glade i å være ute. Og denne dagen ville vi ikke klare det. Vi snudde helt om, gikk inn og stekte pinnebrødrundstykker i stekeovnen og lagde picnic på gulvet på avdelingen. Marte leste fra bok om brannfolk og at de ikke bare slukker branner, men de

3 redder også katter ned fra trær. Vi tenker at vi prøver igjen, vi passer bare på at forutsetningene er godt til stede for en god opplevelse. Tegne med kull (fra bålet): Vi prøvde å tegne på trær med kull, men kullet smuldret opp i hendene våre, så det ble ikke sås mye tegning. Da kosa vi oss på skogtur i stedet. Tur på gården: Hønsehuset på nabogården ble revet her en dag og da var vi så heldig med temaet vårt, hele greia ble til et stort bål. Kult å prøve sitte på Gråtass og se på ilden samtidig! Drageprat og brannmannprat: Vi fant fort ut at det var ikke så mange ting med ild i hverdagen til de minste barna, men i fiksjonen finnes det mer. Vi har derfor snakket mye om at drager sprutet ild. Bilder på veggen og Lill-Beate tegner tegninger som brukes i denne sammenheng. Fokuset på brannmenn og at de slukker branner har kommet fra enkelte av barna så vi valgte å fokusere på disse temaene. (Og vår egen brannøvelse utgikk pga dette) Lekt doktor: Da det dukket opp et lekestetoskop på avdelingen tok de to som er best på rollelek på avdelingen styringen og lekte doktor med de voksne. Dette inspirerte også de mindre barn som kopierer og prøver ut. Vi voksne er pasienter, men de prøver også på hverandre. Sporjakt i snøen: Da det kom litt snø, var vi på tur og pratet om det vi så av spor på bakken. Vi rullet rundt og hadde koselig fysiske lek rundt på bakken. Når vi er inne på avdelingen handler stort sett dagene vår om gode og mindre gode sosiale møter og hvordan vi håndterer disse. Vi har i februar hatt fokus på at med valgmuligheter følger også krav. F.eks. «om jeg velger å spise innmaten i brødskiva eller spiser pålegget før skiva, følger oftest et krav om å spise resten før jeg kan få en ny skive». I lek hvor vi ofte møter situasjoner hvor et barn vil ha en leke et annet barn har, hvordan reagere på en konstruktiv måte, spørre om «å få», si «nei, den er min» vise frustrasjon uten at det går utover andre. Konsekvenspedagogikk måneden som gikk: Det er ingenting vi «Skal eller må» I relasjonsteori skilles det mellom å være indre- eller ytrestyrt. Når vi bruker uttrykk som «Du må» eller «Du skal» relateres det gjerne mot en drivkraft fra ytre påvirkning. (Akkurat som om det er noe utenfor oss selv som dikterer våre handlinger) Når vi som voksne bruker setninger som starter med «Jeg vil at du» kommuniserer vi i sosiale interaksjoner med et indrestyrt perspektiv og med varme samtidig som vi kan være tydelige og sette krav.

4 Som et eksempel opplever vi ofte at barn ikke vil spise opp hele brødskiven sin før de vil ha en ny. Når vi voksne da vil at de kan spise den første skiven ferdig, setter vi frem et krav. Ytre styrt kommunikasjon brukes om vi sier «Du må spise opp skorpa di før du får en ny skive» Men hvem er det egentlig som har bestemt det, da? Med indre styrt kommunikasjon opplever vi at vi opptrer mer tydelig og med mer varme om vi formulerer det slik: «Jeg vil at du spiser opp skorpa før du får en ny skive av meg» (ingen «skal/må») Setningene er bortimot like, de formidler samme innhold, men interaksjonen er mer preget av respekten og varme enn at den voksne bestemmer og barnet bare må adlyde for å få det den vil. Det skjer ofte at et barn aller helst vil bestemme selv og det de vil ikke går overens med venner/de voksne/gruppa ellers ønsker/planlegger/har bestemt. Nyansene påvirker da kvaliteten i interaksjonen. Vi sier: «Jeg ser at du vil / Jeg skjønner at du helst har lyst til» osv. og vi anerkjenner det barnet uttrykker og at det har sin rett til egne tanker og følelser. Likevel er det ikke sånn at barnet alltid kan få viljen sin. Det som da er lett, er å bruke ordet «Men» og så fortelle hva barnet heller må tilpasse seg til å gjøre. Etter hvert når barn får denne reaksjonen, hører de bare «Men» og lærer seg til at det å ha egne meninger ikke har så stor plass. Igjen opplever vi at «Jeg vil» kommunikasjon sammen med de anerkjennende ordene og gjerne en forklaring på hvorfor, skaper gode interaksjoner og gir rom for at både barn og voksne kan oppleve å bli hørt. «Nei, votter» sier et lite barn som er nesten ferdig kledd. Den voksne vil at vottene skal på. «Du vil ikke ha votter, du. Du kjenner at du er god og varm på hendene! Vet, du, det kaldt ute, jeg vil at du tar på vottene nå og hvis det blir varmere ute, kan du ta dem av» Likevel, «Nei, votter» (Barnet vil ikke eller kan ikke forstå det den voksne forteller) Igjen «Jeg vet at du absolutt ikke vil ha votter. Likevel vi jeg at du tar de på. Jeg tar det valget nå» Når det blir varmere, kan du gå uten. Målet er å få barn som gradvis kan balansere egne valg (og drivkraften bak dem: følelser, tanker og ønsker) og de kravene som følger fra andre mennesker eller situasjonene de er oppe i. Selv om et barn vil ha en leke et annet barn har, kan de ikke bare ta det ut av hendene deres. Dette lærer de fort, for de får oftest et umiddelbart svar: Et hyl, skrik («MIN!») og kanskje en dytt eller slag tilbake.

5 Det er viktig at de har veiledere med seg i situasjonen som umiddelbart gir gode alternative handlingsvalg «En håndstrekning, spørrende blikk, eller tonefall, ordene «Kan jeg få? osv.) den som ikke vil gi fra seg leken, har flere valg, Trekke seg vekk, tviholde på leken sin, rope «Stopp» eller «nei», mimikk og øyesignaler. Valgene er mange. Med så små barna er på vår avdeling, jobber vi voksne ut fra at de trenger hjelp til å finne metodene, (forteller dem konkret hvilke muligheter de har) eller rose og bekrefte gode valg for de som mestrer dem selv.

6

7

8

9

10

11

12 I vinterferieuka tar noen ut litt fri og møter o.l. avlyses. Vi koser oss med artige påfunn i hverdagen. Vi samarbeider felles på tvers av avdelingene den uken. Vel møtt til mars som vil handle om JORD (samtidig som vi tar med oss ting fra de to forrige elementene, vann og ild) Hilsen alle oss på Furutoppen Lill-Beate, Kirsti, Anita, Britt-Iren og gjestene våre som er med på å gjøre dagene bra!