MÅLPLAN FOR FURUTOPPEN NOVEMBER Tema: Hemmeligheter. Sosialt mål: «Jeg må vente på tur når noen andre får/er før meg»

Transkript

1 MÅLPLAN FOR FURUTOPPEN NOVEMBER 2016 Tema: Hemmeligheter Hovedmål: Barna skal få kjennskap til og gjøre erfaringer med å lage noe de skal gi bort i gave Delmål: Bli kjent med nye barn og voksne Sosialt mål: «Jeg må vente på tur når noen andre får/er før meg» Hvordan skal vi nå målene: Formingsaktiviteter, Naturmaterialer, tegning og maling. Brannvernuke (med brannøvelse) Pass på at tøflene er i barnehagen og ta de på når dere kommer om morgenen! Brannbildag (Hvis brannvesenet vil komme på besøk) Julesanger (Vi begynner så smått å synge sangerog høre cd) Pynte til jul (i slutten av måneden) Nisseluedag: Ta med nisselue denne dagen (som kan ligge her i desember) Vi skal bruke den i ulike aktiviteter gjennom måneden. Husk å skrive navn på! Vi fortsetter med: Inne- og utelek og turer i skogen Sitte sammen rundt spisebordet Dele leker Låne bort og få låne «Stopp» med flat hånd i luften når noe gjør noe mot en som man ikke vil Viktige dager denne måneden 1. nov: Storm Aleksander (1 år)begynner på Furutoppen Uke 44: Brannvernuke: Obs. Vi har fokus på tøffelbruk inne! Pass på å ha tøfler i barnehagen! Uke 47+48: Foreldresamtaler 22. nov: Planleggingsdag 26. nov: Nisseluedag Konsekvenspedagogikk denne måneden: Vi fortsetter med det vi jobbet med i oktober rundt selvbestemmelse. Vi vil, sammen med personalet i hele barnehagen, jobbe med en holdningsendring: Det er så lett å si «det er ikke lov» om uønskede handlinger. Det vi ønsker, er å gjøre barna reflekterte over hvordan handlingene deres påvirker andre (og dem selv) Vi voksne har rollen som «konsekvensbeskrivere» og forteller/beskriver hva som skjer og veilede barna i de valgene de tar. Vi må gi alternative forslag og la barn prøve Samtidig vil vi heller ikke venne oss til å ha påbud. Gode handlinger skal motiveres gjennom egen og andres gevinst og igjen må vi voksne være de som forteller og beskriver følgene av barns (og våres egne) handlinger. Målet er å gjøre barna selvmotiverende og selvregulerende. Vi er glade i Kardemommeloven i denne sammenhengen: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, men for øvrig kan man gjør som man vil» 1

2 MÅNEDSBREV FOR OKTOBER 2016 Tema: Oppstart og bli kjent Hovedmål: Barna skal bli godt kjent og oppleve trygghet i forhold til barnehagen, de voksne og barna som er her. Sosialt mål: Vise grensene mine, med kroppsspråk, lyd eller ord Vi har jobbet med: 2 Aldersinndelte grupper (mandager) 2-åringer er på musegruppa, 1- åringene er ute, på tur utenfor gjerdet eller leker i barnehagen. Musene har vært på musejakt i flere versjoner denne måneden og katt- og mus har ofte vært tema. I tillegg bakte de museboller med lakris i, noe som var en rar opplevelse da lakrisen smeltet Vi andre har vært på trilleturer i skogen, vi jar gått på tur til hestene, vi har faktisk også sett blåbær (om enn noe rynkete) i lyngen. Høstsuppe: Vi hadde en fin ettermiddag med masse besøk på lavvoplassen. Det ble servert god varm suppe og det var godt oppmøte med masse gjester. Viktige datoer som påvirket forrige måned: 3/10: Ruben begynte 13/10 Høstsuppe (med foreldrebesøk) 18/10: Epledagen 25/10: Refleksdagen 31/10 Sondre begynte på Fjelltrolla 31/10 Carl Theodor flytter og hadde siste dag på Furutoppen Epledagen: Vi smakte på, kikker inni og så etter «frøbarn», skrellet eple på morsom skrellemaskin, og i tillegg fikk agurken en omgang. Og det gikk Vi lagde spiraler og ringer og et tynt epleskrell som noen pyntet hodet med. Vi sang «Jeg har et lite eple» og puttet eplefrø i jord. Mon tro det blir noe av dem? Refleksdagen: Dagen ble mest moro med lommelykt. Våre små har ikke mye erfaring med mørket ute og hva reflekser egentlig er, men det var moro å lyse med lommelykter. På en selv og på andre. Vi hadde ballonger med lys til pynt. Vi gikk tur langs veien en dag, og da ble temaet å «gå på kanten» dvs langs asfaltkanten på veien. Dette fordi det kom biler vi måtte passe oss for. Når det kommer biler forbi, har vi vanen å stoppe opp og vente. Forutsigbart for den som kjøer bilen og da kan de små se at bilen kjører og blir borte. Og da går vi igjen, når de voksne sier det er ok å gå. Så dagens ord for den turen ble: «På kanten» Vi er ute hver dag, særlig om formiddagen. Vi er ofte tidlig ute og opplever at barna er nysgjerrige og mest interessert i turer utenfor gjerdet, men vi finner også mye moro i å grave i sandkassa, sykle, både utenfor og innenfor barnehagens gjerde (for de tre eldste har løpesykler vært hovedaktivitet nesten hele måneden) vi har besøkt hestene, sett på graverne som har holdt på i åkeren, vi har vært flere turer i skogen og har denne måneden hatt veldig godt samarbeid på langturer til lavvoplassen med Fjelltrolla. Der har vi lekt sammen, vært aktive i skogen og sandtaket, vi har spist og sovet der ute. Dette vil vi fortsette med. Inne har vi oppdaget at det er flere som vil ha de samme lekene og jobber mye med å fordele leker mellom barna, megle mellom de som vil ha den samme leken og de som ikke ser ut til å være enige i «fordelingsnøkkelen».

3 Vi har mange barn som ennå ikke klarer å formidle verbalt hva de vil og mener om hva andre gjør, og da bruker de kroppsspråk og andre alternative metoder for å si det de mener. Dette inkluderer rop, skrik, biting, slag og dytt. Vi prøver etter beste evne å gå imellom og avverge den type «kommunikasjon» og fortelle dem om alternativene de har og vi «oversetter» handlingene til verbale ord samtidig. Alle barna har sine metoder og eksemplene over er brukt av bortimot alle (i variert grad) Konsekvenspedagogikk måneden som gikk: Vi har i hovedsak jobbet i metoden diskusjoner og samtaler denne måneden. Temaene har fremdeles vært: «Ikke-setninger»: Hvordan formulere seg uten ordet «ikke» og likevel så sagt det man vil formidle. Dette er i bunn og grunn en tanketeknikk som vi øver oss på, dvs at man må tenke konkret, det man vil formidle og ikke det motsatte. Det vi vet, er at når små barn hører en setning med «ikke» i seg, registrerer de ikke «ikke-ordet», bare alt det andre (Som vi voksne godt forstår, men små barn ikke opplever som tydelig nok) Eks. «ikke hopp i sofaen», registrerer barnet «hopp i sofaen». Da er det vår jobb å formidle «gå ned på gulvet» i stedet. Og vi må tenke på den måten før vi klarer å bruke det i kommunikasjon. Vi har begynt så smått med temaet: «Gode holdninger i stedet for lover/regler» Vi ønsker ikke å ha mange regler vi voksne må bruke masse energi/tid på å håndheve, vi vil i stedet lære barna at det i enhver situasjon skal kunne vær mulig å vurdere hva som er ok og ikke. Vi ønsker at vi gjennom dialog og forklaringer om hvilke konsekvenser vi må forholde oss til den gitte tid, er forutsetningen for hvordan vi forholder oss til verden og menneskene rundt oss. Vi bruker, og vil bruke mer, tid på å prate om hvordan vi kan etterleve dette, hvordan vi må kommunisere. Med dette mener vi ikke at det ikke finnes grenser, men at de kan endre seg it ifra forutsetningene. Altså, situasjonsbetinget. Bevissthet, dialog, samtaler og kommunikasjon er vesentlige arbeidsmetoder. 3

4 4

5 5

6 6

7 7