W. Giertsen, Nygårdsviken 1, arealplan , saksnummer Revidert planforslag, innsendt

Transkript

1 W. Giertsen, Nygårdsviken 1, arealplan , saksnummer Revidert planforslag, innsendt Tilbakemelding fra Nygårdsviken velforening, arbeidsgruppen ved Ida Hjertholm og Tove Ingebjørg Fjell Innledning Nygårdsvik velforening, arbeidsgruppen ber om å få komme med en tilbakemelding til W. Giertsens planforslag, datert I hovedsak kommenterer vi det reviderte planforslaget, men der det er relevant, refererer vi til tidligere dokumenter i saken. Vi finner det urovekkende at forslagsstillers reviderte planbeskrivelse på dette stadiet i prosessen mangler vesentlig informasjon, samt inneholder opplysninger som ikke er korrekt. Bakgrunnen for saken er at W. Giertsen planlegger en utvidelse av næringsbygg i Nygårdsviken 1 på kvm, i tillegg til parkeringsareal. Samlet næringsareal planlegges til kvm. Det meste av arealet brukes i dag - og skal også i fremtiden brukes - til utleie av kontorlokaler og til lager: En tredjedel av arealet skal benyttes til industri, en tredjedel til kontorer, og en tredjedel til lager. For det første søker man altså med et boligområde som eneste tilkomstveg - om å utvide et stort lager, der vogntog kjører ned med varer, som lastes over i lastebiler, som så kjører ut med varene. For det andre fremmes denne saken i en situasjon der det i Bergen kommune de siste 11 år har vært en jevn økning av ledige kontorlokaler, og der det pr. november 2016 er kvm ledige kontorlokaler 1. Planprosessen (s. 3) Om planprosessen hevder Opus: «Planen var på offentlig ettersyn i I juni 2016 ble samme materiale som var på offentlig ettersyn oversendt fra fagetaten til Byrådsavdelingen, uten justeringer eller oppdateringer.» Denne fremstillingen kan oppfattes som at Fagetaten ikke hadde innsigelser før saken ble sendt til Byrådsavdelingen. I realiteten anbefalte Fagetaten i oversendelse til Byrådsavdelingen at saken skulle avvises ( ). Men da W. Giertsen sommeren 2016 koblet inn advokat fra Wikborg Rein, fikk W. Giertsen og Opus nok en utsettelse og en ny mulighet til å sende inn oppdatert planmateriale. I tillegg vil vi anmerke at Nygårdsvik velforenings merknad fra 2013 ikke ble besvart før 3 tre år senere. I det hele tatt har W. Giertsen og Opus fått et stort handlingsrom og blitt tildelt atskillige utsettelser. Topografi / landskapstrekk (s. 15) I planbeskrivelsen hevdes følgende: «Planområdet er synlig fra sjø og fra nabohus på høydedragene omkring. Bedriftene i Nygårdsviken har samtidig lite å bety for fjernvirkningen på grunn av de omkringliggende kollene som skjermer området». Det er uklart hvilke «omkringliggende koller» som skal ha en skjermende virkning: Vi minner om at W. Giertsens plassering er nederst i en U-formet dal og boligene er plassert rundt som i et auditorium. Planområdet er ikke bare synlig fra nabohusene som ligger oppover 1 Bergens Tidende 2. november 2016: «River kontorbygg for å bygge boliger.» 1

2 i dalen, men aktivitet på området kan høres i hele Lyrenesveien, hele Nygårdsviken, deler av Furukollen, øverste del av Johan Berentsensvei, Nygårdsvikveien fra nr. 22D, samt Lyreneset bydelspark. Videre blir hele Nygårdsvikveien og Bjørkelien påvirket av trafikken i tilkomstvegen til næringsområdet. Veg og trafikkforhold (s. 17 ff.) Nygårdsvikveien ble i sin tid bygget for å tåle 1500 ÅDT kjøretøy. I dag er det 2100 ÅDT kjøretøy gjennom boligområdet (jf. Norconsult , s. 13), hvor Norconsult anslår ca. 10 % eller mer som tungtrafikkandel (jf. Norconsult, s. 9) 2. Sweco derimot har mottatt trafikktall fra oppdragsgiver W. Giertsen og opererer med et mye lavere trafikktall i sin støyanalyse, nemlig 1500 ÅDT i den øvre delen av veien. Hvis vi forholder oss til Norconsults tallmateriale som er bestilt fra Bergen kommune, som ønsket tall fra et uavhengig firma, og som vi dermed oppfatter som mer troverdig enn tallmaterialet fra W. Giertsen, så vil man, ved en utbygging, i den øvre delen av Nygårdsvikveien komme opp i 2800 ÅDT, altså nær en fordobling av hva vegen ble bygget for å tåle. Det er for oss uforståelig hvordan man kan planlegge en bruk av vegen som nærmer seg en fordobling av dens tålegrense. I planbeskrivelsen hevdes følgende: «Nygårdsvikveien har delvis fartsgrense 30 km/t og 50 km/t. Der hvor vegen er strakest er fartsgrensen 50 km/t.» Dette er ikke korrekt og har vært påpekt en rekke ganger, både i informasjonsmøtet, og i flere av de private merknadene. Fartsgrensen i hele Nygårdsvikveien er 30 km/t, og slik har det vært så lenge W. Giertsen har holdt til i Nygårdsviken. Vegen har fartshumper. Vi minner om at selv hovedvegen, Kringsjåveien, ikke har 50 km/t, men 40 km/t. Videre hevdes fra Opus og W. Giertsen: «Samlet veibredde (kjørevei og fortau) er ca. 8 meter, av dette er 6 meter kjørevei og 2 meter fortau.» (s. 17) Denne vegbredden presenteres i den reviderte planbeskrivelsen som et faktum, men er i realiteten en antagelse gjort av Opus. At vegbredden på 8 meter er Opus antagelse forklarer vi slik: I et faktaark ( ) skriver Opus under et bilde av en linjal som ligger oppå et kart fra 1964, og som slik skal måle vegbredden: «Gjeldende reguleringsplan er ikke digitalt fremstilt. Ved å printe den ut i så nøyaktig målestokk som mulig ser man at regulert kjørebane er 6 meter og fortau 2 meter. Dette er ikke kjørebanens bredde i dag, men det er mulig å gjennomføre slik man har foreslått i ny vegløsning.» (vår kursivering) At Nygårdsvikveien skal ha 6 meter kjørebane og 2 meter fortau står ikke konkretisert i noen kommunale dokumenter. Men Opus gjør et krumspring og printer et kart fra 1964 ut i «så nøyaktig målestokk som mulig», og ut fra en cirka-utmåling konkluderer man med at vegen er ment å ha 6 meter kjørebane og 2 meter fortau. Opus har rett i at vegen pr. i dag ikke er 8 meter bred. I 1964 ble vegen regulert, og i 1989 ble det foretatt ekspropriasjon av deler av 28 eiendommer for å utvide vegen (jf. bystyrevedtak ; samt brev fra kommuneadvokat til huseiere ). I kommunens sakspapirer står: 2 Det er kun målinger fra to hele dager (tirsdag og onsdag), i og med at målingene ble gjort 1. mai-uken, med fri torsdag og en inneklemt fredag. Gjennomsnittet disse dagene er 2379 kjøretøy (Norconsult , s. 8). 2

3 «Reguleringsplanen for utvidelse av Nygårdsvikvegen ble stadfestet den Utvidelse av veien skal nå gjennomføres og gjennom nærværende innstilling fremmes det forslag til vedtak om at det ved ekspropriasjon erverves nødvendig grunn og rettigheter for gjennomføringen.» Med grunnlag i reguleringsplan av 1964 ble utvidelsen av Nygårdsvikveien altså gjennomført i 1989, og man kan derfor ikke i 2017/2018 gjennomføre en ny utvidelse med grunnlag i samme reguleringsplan. Opus påpeker i planen og viser med bilder at der er trange passasjer i vegen. De skriver i Notat vedrørende reguleringsplan for Nygårdsviken ( ): «Garasjer og uthus er likevel lagt inntil veg, uten tanke for byggegrense mot veg.» Til dette vil vi kommentere at det i forbindelse med ekspropriasjonen i 1989 ble revet én garasje (tilhørende Nygårdsvikveien 14), og eieren fikk satt opp en erstatningsgarasje inntil vegen. Erstatningsgarasjen er naturligvis godkjent av kommunen. Huseiere som fikk deler av eiendommene ekspropriert, fikk umiddelbart av kommunen satt opp støttemurer. Dette gjelder murer som Opus hevder er i konflikt med foreslått kjørebane. Den nyeste garasjen i øverste del av Nygårdsvikveien (18 B), som er bygget helt inntil vegen, ble godkjent av kommunen i Naboene har altså ikke har tatt seg til rette og satt opp garasjer og murer der man har funnet det for godt, slik Opus notat kan gi inntrykk av, men Bergen kommune har satt opp støttemurene og godkjent erstatningsgarasjen. De fleste andre garasjene som ligger nærmest vegen ble bygget på begynnelsen av tallet, før ekspropriasjonen. Disse ble ikke revet i forbindelse med ekspropriasjonen, og kommunen har altså godkjent at de ligger helt i grensen til vegen. Den nyeste garasjen i Nygårdsvikveien ble satt og opp godkjent 17 år etter ekspropriasjonen. I faktaark ( , s. 4) påpekes at i og med at murer er satt opp og godkjent av kommunen, vil man ikke trenge å utvide vegen. Dette gjentas i revidert planforslag: «Samtidig vil dagens veistandard oppgraderes der terreng og bebyggelse legger til rette for det» (s. 35, vår kursivering). Vi har målt kjørebanen i den øvre delen av Nygårdsvikveien, der tiltakshaver ber seg fritatt for å utvide vegen. Kjørebanen er målt helt fra knauser og murer og over til fortauskant, uten skulder mot terreng eller fortau. Vi finner et snitt på 5,77 m på 12 målepunkt (se vedlegg 1). Legger man sammen alle begrensningene i den øvre delen vegen som W. Giertsen og Opus ikke vil gjøre noe med, ser det dessverre ut til at man fortsatt vil ha tungtrafikk kjørende på fortauene. Vegbredde påpeker også Trafikketaten i merknad fra Vi tillater oss å sitere fra oppsummering av Trafikketatens merknad i høringsuttalelsen fra 3 år tilbake: Kun en liten strekning på veien er ca. 8 m, kan dermed ikke konkludere med at veien har bredde på 8 m., mange steder så mye smalere at det påvirker trafikken i området. ( ) Stiller spørsmål ved om veibredden er tilstrekkelig for dagens trafikk og med trafikkøkning som planen vil medføre. Jf. plan dimensjoneres veien som en Sa1 og A1 jf. håndbok 017. Trafikketaten har vurdert veien til å være tilstrekkelig dimensjonert etter A2 (017) adkomstvei til industriområde. Veien bør ha m feltbredde, 0,5 m skulder mot terreng, 0,25 m skulder mot fortau, fortau 2 m. 3

4 Feltbredde på 2,75 vil ikke være tilstrekkelig mtp møtende kjøretøy og i situasjoner med vinter og snø. Konsekvenser av planforslaget og breddeutvidelse kan være parkeringsrestriksjoner i vei (Merknadsoppsummering 2013, s. 3) Trafikketaten regner altså at her bør være en total bredde på 8,75 m. Norconsult kommer frem til samme vegbredde som Trafikketaten, og oppsummerer i en analyse ( ) at kun ut fra trafikkmengde bør vegen være 6,25 meter bred og fortauet 2,50 meter bredt. Norconsult mener også at vegstandarden i krysset Nygårdsvikveien Kringsjåveien pr. i dag er for dårlig, og det bør vurderes å bygge venstresvingefelt i Kringsjåveien. W. Giertsen og Opus anbefaler videre parkeringsforbud i Nygårdsvikveien, fordi «de fleste» har parkering på egen eiendom. Vi vil gjerne på nytt informere om at ikke alle har parkering på egen eiendom, blant annet gjelder dette 5 husstander i Nygårdsmyren. I tillegg kommer trafikksikkerhetsprosjektet i Johan Berentsensvei, som nå skal oppgraderes med fortau og parkeringsforbud: Heller ikke denne vegen kan i fremtiden avlaste parkeringsbehovet i Nygårdsvikveien. Vi minner også om at Nygårdsvikveien fungerer som parkeringsgate for sykehjemmet Solsletten, idrettsanlegget på Nygårdsmyren (og i enda større grad etter en fremtidig innføring av parkeringsforbud i Johan Berentsensvei) og Nygård kirke (kirkegården). I tillegg kommer hjemmesykepleiere, håndverkere, gjester og andre som vanligvis ville ha parkert i Nygårdsvikveien. W. Giertsen og Opus foreslår at et lite antall parkeringsplasser i Nygårdsviken 1 kan tilbys nabolaget: Men verken W. Giertsen eller kommunen kan mene at for eksempel hjemmesykepleiere som skal gjøre en jobb i øvre delen av Nygårdsvikveien skal parkere flere hundre meter unna. Å parkere i Nygårdsviken 1 kan kanskje være aktuelt for hus i den nederste delen av vegen, men er helt uaktuelt for hus i den øvre delen av vegen. Ved snø og glatt føre er Nygårdsvikveien full av parkerte biler fra ettermiddag og frem til neste morgen: Dette er biler tilhørende beboere i Nygårdsmyren, Nygårdsvikveien og Furukollen og fra siste del av Johan Berentsensvei, der man ikke kommer seg frem til husene på grunn av snø og is. Også på dette punktet er feilene og manglene i planbeskrivelsen alvorlige. Vi stiller spørsmål ved hvorfor Opus og W. Giertsen ikke noe sted trekker inn forholdene rundt ekspropriasjonen i Trafikkforholdene i øvre del av Nygårdsvikveien der fartsoverskridelsene i Nygårdsvikveien er flest, og der Opus selv feilaktig hevder at fartsgrensen er 50 km/t - er overhode ikke behandlet i planforslaget. ÅDT-tall er ikke oppdatert. Kan kommunen akseptere konkret feilinformasjon angående vegforhold i et revidert planforslag? Trafikk- og parkeringsforhold, trafikksikkerhet (s. 35) I planforslaget står at det er fortau frem til planområdet og gode forhold for myke trafikanter. Dette er ikke korrekt. Vi vil understreke at det er fortau kun på den ene siden av Nygårdsvikveien. Den andre siden av vegen er uten fortau og derfor mer utsatt 3. Eiendommene langs denne siden av vegen er for en stor del de samme som ble ekspropriert i Dette angår 23 husstander og 10 utkjørsler, som vil være særlig utsatt 3 Dette gjelder strekningen fra krysset Alfred Offerdals vei Nygårdsvikveien til krysset Nygårdsvikveien Lyrenesveien. 4

5 ved en vesentlig økning i trafikken. Slike stikkveger rett ut i veg med tungtransport og økt trafikk reduserer trafikksikkerheten og øker faren for påkjørsler betraktelig. På den andre siden av vegen er det fortau. Både Opus og Norconsult hevder at dette fortauet er sammenhengende, men det er ikke korrekt. Fortauet stopper øverst i Nygårdsvikveien, ved innkjøring til Nygårdsmyren: Her er ikke plass til overgangsfelt, men fotgjengere, barnevogner og rullestoler må ut i kjørebanen for å komme seg til neste fortau (se bilder 1 og 2). I tillegg må skolebarn og andre fotgjengere fra Alfred Offerdalsvei og Furukollen krysse kjørebanen i Nygårdsvikveien for å komme til fortau (se bilder 3 og 4). Barnetråkkundersøkelsen viser at barn opplever Nygårdsvikveien med dagens trafikkmengde som en farlig vei. Krysset Nygårdsvikveien Nygårdsmyren har ikke svingradius som tilfredsstiller kravet til denne type kryss. Ny plan for utforming av dette krysset, samt oversikt over hvilke eiendommer som vil berøres fremkommer ikke av revidert planforslag. Bilde 1 og 2: Fortauet i Nygårdsvikveien er ikke sammenhengende. I krysset Nygårdsvikveien Nygårdsmyren må fotgjengere, rullestoler og barnevogner ut i kjørebanen for å komme seg over fortauet på den andre siden av krysset. Det er ikke mulig å legge et overgangsfelt her. Dette er skoleveg, og det er også her barnehagebarn på tur til Lyreneset går. 5

6 Bilde 3: Utsikt fra Alfred Offerdals vei mot Nygårdsvikveien. Bilde 4: Utsikt oppover Nygårdsvikveien, med Alfred Offerdals vei til høyre. Fotgjengere som går ned Alfred Offerdalsvei en veg uten fortau - må krysse kjørebanen i Nygårdsvikveien for å komme over til fortauet på den andre siden. Dette er skoleveg, og det er også her barnehagebarn på tur til Lyreneset krysser vegen. Videre står at planforslaget forbedrer totalsituasjonen fra Lyrenesveien og ned til Nygårdsviken 1, slik at tungtrafikk ikke trenger å kjøre på fortauet. Til dette vil vi kommentere at tungtrafikk kjører på fortauet også i den øvre delen av Nygårdsvikveien (frem til nr. 26), ikke bare i nedre del av vegen. Det kjøres på fortauet både i den bredeste delen av Nygårdsvikveien (på flaten), og i krysset Kringsjåveien - Nygårdvikveien. Dette har vi presentert en rekke bildebevis på. Opus hevder at tungtrafikk kjører på fortauet på grunn av parkering i gaten. Men parkering skjer langs fortauet i Nygårdsvikveien, og tungtrafikk kjører åpenbart ikke på fortauet når der er biler parkert der. Lastebiler, trailere og vogntog kjører kun på fortauet når det ikke står biler parkert, og de kjører på fortauet fordi Nygårdsvikveien er for smal for møtende tungtrafikk - også der vegen er bredest. Disse feilene og manglene i planbeskrivelsen er grove og vitner om lite kunnskap om planområdet. Planforslaget følger ikke statlige planretningslinjer for barn og unges interesser (jf. revidert planforslag, s. 10). Kan kommunen akseptere konkret feilinformasjon og underkommunisering av konkrete forhold om trafikk- og parkeringsforhold og trafikksikkerhet i et revidert planforslag? Riving av ett hus I revidert planbeskrivelse foreslås det å rive Nygårdsvikveien 28. Eierne av dette huset hadde bodd i huset i flere måneder og var godt i gang med en totalrehabilitering før de fikk beskjed fra velforeningen om at det forelå en plan om å rive huset. Verken W. Giertsen eller Opus har funnet det for godt å informere huseierne om denne planen. En småbarnsfamilie kan ende opp med å miste huset sitt, slik at vegen kan utvides, og W. Giertsen kan bygge ut og leie ut flere kontorer og dette skjer som tidligere nevnt i et utleiemarked som allerede har kvm ledige kontorarealer. Kai eller privat havn? Støyen fra industriområdet vil være slik den er i dag, påstås det fra Opus og W. Giertsen. Men det er i planbeskrivelsen både uklart og underkommunisert hva som skal skje med kaien, hvorvidt denne skal omreguleres til privat havn, og konsekvenser av en slik omregulering. I utgangspunktet informeres det om at «støyen fra selve industriområdet 6

7 vil være lik som i dag og støybelastningen fra industriområdet vil ikke være større» (s. 31). Men i tiltakskartet (s. 12) henvises det til «en eventuell utviding av kai». Andre steder, for eksempel under Arealformål s. 29, henvises det til «havn». I forslagsstillers avsluttende kommentarer understrekes følgende: «Det er dypvannskai knyttet til området og Nygårdsviken er derfor svært attraktivt for bedrifter som er tilknyttet maritim/subsea virksomhet og andre relaterte næringer» (s. 38). Oppgradering til privat havn ligger altså som formål i planen, men i det reviderte planforslaget antydes dette kun og kommer ikke klart til uttrykk og blir da heller ikke gjort til gjenstand for støymåling fra fremtidig havn. Planforslaget viser til en vedlagt støyrapport fra mai Den eneste vedlagte rapporten fra 2015 er Norconsults rapport, men dette er en trafikkanalyse og ikke en støyrapport. Vi går ut fra at Opus mener å vise til Swecos støyrapport fra Dette er en støyrapport som viser økt støy langs tilkomstvegen og på kaien, og vi understreker igjen at tallmateriale som denne rapporten baseres på opererer med lavere ÅDT enn trafikkanalysen som Bergen kommune selv har bestilt fra Norconsult. Her har Sweco gjort utregninger med utgangspunkt i samme grad av støy på kaien som ved dagens aktivitet, med unntak av to kabelspolere, som Sweco ikke fikk data på. De skriver: «For ein framtidig situasjon reknar vi at støyen på industriområdet er lik som i dagens situasjon bortsett frå mengda tungtrafikk på området som aukar slik det er gjeve i framtidig ÅDT for vegen ned til Nygårdsviken 1» (Swecos støyrapport , s. 10). Vi var i kontakt med Sweco og spurte om de var bedt om å gjøre støyutregninger for privat havn: De fortalte at omregulering fra kai til privat havn ikke var blitt opplyst dem (telefon, Marita Sørbø, ), og vi vet derfor at Sweco ikke har foretatt utredning av støybelastning på konsekvensene av privat havn. Dersom kaien i Nygårdsviken 1 omgjøres til privat havn, blir konsekvensen en lovlig økning på 10% støy helger og høytider på hele næringsområdet, samt tilhørende bil- og trailertrafikk gjennom boligområdet. I og med at planområdet som nevnt ligger nederst i en U-formet dal, vil dette føre til en vesentlig støybelastning for store deler av området. Lyreneset bydelspark som Bergen kommune allerede har båndlagt og som skal oppjusteres, vil kunne miste sin verdi som et rolig område. Helsevernetaten påpeker i merknadsmøtet : «Det må redegjøres for hvilken type virksomhet som skal etableres. Beregningene for støy må ta hensyn til belastningene ved økt skipstrafikk år frem i tid». Ikke bare er det uklart hva som skal etableres på kaien. Men prognoser på fremtidige anløp og på landstrøm, som vil påvirke graden av støy, er heller ikke blitt fremvist. Underkommunisering av forholdene knyttet til planer for kai/havn anser vi å være en grov mangel i planbeskrivelsen. Hvordan vil kommunen legitimere denne type støybelastning fra kai / privat havn på et større boligområde? Støy (s. 20), støytiltak (s. 31), konsekvenser for naboer (s. 35) Økt vegtrafikk vil gi økning i støy, men Opus hevder at økningen i støy ikke er vesentlig (s. 35). For «folk flest» høres gjerne en økning på 3 db lite ut, men i realiteten innebærer dette en vesentlig påkjenning, da lydenergi fordobles for hvert 3. db. 7

8 Støyanalysen er ikke oppdatert i planforslaget og bygger som nevnt på for lavt ÅDT-tall: Bil- og tungtrafikk tilsvarende 800 ÅDT mangler i fremtidig støyanalyse 4. Swecos støysonekart (Swecos rapport , s ) viser at eiendommene langs vegen i dag ligger i db-sonen, med to unntak som ligger i db-sone. Pr. i dag - før en utvidelse av næringsområdet og med et for lavt ÅDT-tall - ligger tilkomstvegen i en støysone som er helseskadelig for beboerne. Ved en utvidelse av W. Giertsens næringsområde viser Sweco med et for lavt fremtidig ÅDT-tall at db-sonen vil øke på samtlige eiendommer på begge sider av vegen. Decibel-økningen vil også gjelde sykehjemmet, med ekstra sårbare beboere. Ett hus vil etter en eventuell utbygging komme inn i rød sone (65 70 db). Et område i Kringsjåveien, som i dag ligger på db, vil øke i omfang: Dette området vil ha påvirkning på husene som ligger i Bjørkelien, rett over krysset Kringsjåveien Nygårdsvikveien. I tillegg kommer forholdene på Nygård kirkegård. Store deler av denne lå i dbstøysone (gul) og en mindre del i db-støysone (rød) ved målingen i Hadde dette blitt målt pr. høst 2016, etter at Akasia har felt et stort antall trær og revet hekk, ville måleresultatene sett atskillig dårligere ut. Ved en fremtidig utbygging vil større deler av kirkegården ligge i db-støysone. Vi spør om det kan være i kommunens interesse å tilby en slik kirkegård til sørgende. Hvordan vil kommunen legitimere denne type støybelastning fra tilkomstveg på et større boligområde? Sweco opererer med for lavt ÅDT og argumenterer med at utbyggingen «vil gi ca 3 db økt støy for de nærmeste boligene langs vegen ned til området» (revidert planforslag, s. 31): Ville endringer i støy blitt mer enn 3 db altså vurdert som vesentlig støyendring etter T-1442 dersom støyutregninger var blitt gjort med ÅDT-tall fra Norconsult? Vil kommunen akseptere at man opererer med for lav ÅDT ved utmåling av støy i tilkomstvegen? Bygg Vi finner ikke at næringseier i revidert planforslag har tatt konsekvenser av fagetatens og nabolagets ønsker om redusert byggehøyde, og fjerning av parkering på taket av IKL/2, nå kalt B. Parkeringsheisbygget som i hvert fall vil bli 3 meter høyt er ennå ikke inntegnet på plankartet og heller ikke medtatt i total BRA. Virkningen på utsikt fremkommer heller ikke, da man ikke vet hvor det vil bli plassert. Bergen kommune har i media frontet grønne tak, mens på Laksevåg vil man måtte passere et bygg som minner om Bygarasjen på veg inn i til Lyreneset bydelspark. Snittegningene viser at en ønsker bygget sprengt helt inn til Lyrenesveien. Vi finner ikke noen beskrivelse av dette arbeidet, og naboer er ikke kontaktet for midlertidig avståelse av eiendom til dette formålet. Jf. sakspapirer fra ekspropriasjonen i 1989, er Lyrenesveien ikke dimensjonert for tungtransport i en arbeidsperiode. Offentlig kommunikasjon/kollektivdekning (s. 20) I planen står: «Nærmeste bussholdeplass ligger i Kringsjåveien, noen minutters gange fra planområdet» og antyder dermed at transportbehov med privatbil blir lavt. Å gå fra bussholdeplass i Kringsjåveien til Nygårdsviken 1 tar ca. 10 minutter, og tilbaketuren tar 4 Norconsult opererer med 2800 fremtidig ÅDT, mens Sweco opererer med 2000 fremtidig ÅDT. 8

9 noen minutter ekstra, fordi det er oppoverbakker. I Kringsjåveien passerer to ruter fra sentrum til henholdsvis Gravdal og Nipedalen, som ligger et par km fra Nygårdsviken. Den tredje ruten er en arbeidsrute mellom Haukeland sykehus og Storavatnet i Loddefjord. De færreste om noen i det hele tatt tar pr. i dag buss til og fra jobb i Nygårdsviken. Den rapporterte trafikkmengden (fra fartskontrollrapport) fra hovedvegen/kringsjåveien og ned til Nygårdsviken i tidsrommet kl. 7-9, og fra Nygårdsviken og opp i hovedvegen/kringsjåveien i tidsrommet kl viser at de aller fleste kjører personbil til og fra jobb i Nygårdsviken 1. Det er ingenting som tyder på at matpakkekjøringen reduseres ved en utvidelse av næringsområdet, spesielt ikke når en tar i betraktning det nevnte busstilbudet i området. Oppsummering I denne saken har vi å gjøre med et revidert planforslag som fremdeles er så fullt av direkte feil og underkommunisering av faktiske forhold at det grenser til det useriøse. Blir dette planforslaget godkjent, står vi i en absurd situasjon der man setter inn ressurser for å få til en positiv transformasjon av nabolag i indre Laksevåg og der et velfungerende nabolag i ytre Laksevåg utsettes for en rasering og en forslumming, med kommunens og politikeres velsignelse. Ved gjennomlesing av dokumenter har vi lært at W. Giertsen ikke ønsker å utvikle ny tilføringsveg via Sjøkrigsskoleveien og Simonsviken, fordi det ikke lønner seg bedriftsøkonomisk. I stedet forventer W. Giertsen at nabolaget skal akseptere følgende: - at et velfungerende boligområde i Laksevåg raseres og forslummes; - en ny ekspropriering av eiendom, inkludert en bolig i et område der det allerede i 1989 ble foretatt en stor ekspropriering; - økt trafikkmengde og lavere trafikksikkerhet i boliggate, som også er skoleveg; - økt støy langs tilkomstvegen og ved industriområdet, der en rapport som opererer med for lavt ÅDT viser at én bolig går inn i rød støysone, og 10 nye bygninger totalt 30 bygninger, inkludert et sykehjem går inn i mørkegul støysone og der man med Norconsults trafikktall må forvente en langt større forverring av støyforholdene; - et fravær av kommunikasjon og respekt overfor nabolaget, som på 7. året har levd i det uvisse om i hvor stor grad man blir berørt; - en saksbehandling fra Opus, der man fra 2010 og helt frem til sakens sluttfase opererer med grove mangler og faktiske feil (for eksempel fartsgrense i vegen, vegens bredde, støyforhold, underkommunisering av hva en omgjøring fra kai til privat havn innebærer) at det er å forstå som en søknad til kommunen om en blankofullmakt. Etter en eventuell utvidelse av W. Giertsens industri-, kontor- og lager-klynge, hvordan skal Bergen kommune oppfylle følgende: - sørge for at bydeler nær sentrum skal være gode boligområder for barnefamilier og gode oppvekstområder for barn? - trygg skoleveg for barn og ungdom fra 6 18 år, også for barn fra den delen av Nygårdsvikveien som er uten fortau, samt deler av Alfred Offerdalsvei, og hele Furukollen, som må krysse kjørebane i Nygårdsvikveien for å komme til et fortau? 9

10 - trygg veg for barnehagebarn som bruker området? - trygge utkjørsler for de av naboene som ikke har fortau, og som ved en utbygging må forholde seg til stor økning av bil-, lastebil- og vogntogstrafikk? - trygg avkjørsel (venstresvingefelt) fra Kringsjåveien og inn i Nygårdsvikveien? - trygg overgang for myke trafikanter i Kringsjåveien Nygårdsvikveien? - mål om Lyreneset bydelspark som stillesone og rekreasjonssted? - sikre boligområdet mot økt støy, jf. folkehelseloven? - mål om stillhet på kirkegården, som nå vil få en økt støysone på db? - mål om en helhetlig planlegging, og å unngå at Bergen på nytt står igjen som en «tilfeldighetenes by»? Vedlegg 1: Vegbredde, øvre del av Nygårdsvikveien. 10