HYLLFJELLET, SOGNAVOLA OG MARKAVOLA VINDKRAFTVERK FRILUFTSLIV OG FERDSEL

Transkript

1 Beregnet til ES Wind Norway, Branch of E.ON Wind Sweden AB Dokument type Konsekvensutredning Date Mai, 2014 HYLLFJELLET, SOGNAVOLA OG MARKAVOLA VINDKRAFTVERK FRILUFTSLIV OG FERDSEL

2 HYLLFJELLET, SOGNAVOLA OG MARKAVOLA VINDKRAFTVERK FRILUFTSLIV OG FERDSEL Revisjon 2 Dato Utført av Linn-Mari Høgalmen Kontrollert av Ingunn Skaufel Godkjent av Ingunn Skaufel Beskrivelse Utredning Ref Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F

3 FRILUFTSLIV OG FERDSEL INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag 1 1. Innledning Utredningsprogrammet Tiltaksbeskrivelse 3 2. Metode Metodikken Verdi Omfang Konsekvens Datagrunnlag Friluftsliv og ferdsel Krav til utredning Friluftsliv og vindkraft Beskrivelse av plan- og influensområdet Verdisetting av friluftsliv og ferdsel for delområder Oppsummert verdisetting for delområder Omfang friluftsliv og ferdsel for delområder Konsekvenser friluftsliv og ferdsel Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel - nettilknytning Alternative friluftsområder Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak i anleggsfasen Avbøtende tiltak i driftsfasen Bibliografi 41 FIGUR Figur 1 - Situasjonskart, omsøkt løsning Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk... 3 Figur 2 - Dimensjoner eksempelturbin, bilde hentet fra Vestas.com... 5 Figur 3 - Systemløsning 1 for nettilknytning av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk Figur 4 - Systemløsning 2 for nettilknytning av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk Figur 5 - Tremast... 8 Figur 6 - Stålmast... 8 Figur 7 - Sognavola, Hyllfjellet og Markavola vindkraftverk Figur 8 Konsekvensvifte (Statens Vegvesen, 2006) Figur 9 Statsallmenninger (Verdal fjellstyre, 2014) Figur 10 - Mulige fiskevann, merket i blått (Kverndalens venner, 2014) Figur 11 - St. Olavleden (svart strek) delområde 1 (Pilegrimsleden, 2013) Figur 12 Turer, delområde Figur 13 - Idrett og friluftsliv, registrert på verdal kommunes hjemmesider (Verdal kommune, 2013)... 20

4 Figur 14 Mulighet for bærplukking (merket med oransje), delområde 1 (Kverndalens venner, 2014) Figur 15 Hyttefelt og hytte/gammer, delområde Figur 16 - Idrett og friluftsliv, registrert på verdal kommunes hjemmesider (Verdal kommune, 2013) Figur 17 - Hyttefelt delområde Figur 18 - Registrerte turstier, delområde 4 (UT.no, 2013) Figur 19 - St. Olavsleden delområde 5 (Pilegrimsleden, 2013) Figur 20 - Skjækerfjella med turstier (UT.no, 2013) Figur 21 - Oversiktskart Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark (Lierne Nasjonalparksenter, 2013) 30 Figur 22 - Nordleden (Pilegrimsleden, 2013) TABELL Tabell 1 - Konsekvenser oppsummert delområder, vindkraft... 1 Tabell 2 Samletabell for konsekvenser friluftsliv og ferdsel, med hensyn på alternativ Tabell 3 - Samletabell for konsekvenser friluftsliv og ferdsel, med hensyn på alternativ Tabell 4 - Traséseksjoner, Alternativ 1 og Tabell 5 Verdisettingsskjema DNs håndbok Tabell 6 - Anbefalte kriterier for verdisetting Tabell 7 - Verdisetting jakt og fiske delområde Tabell 8 - Verdisetting pilegrimsled Tabell 9 - Verdisetting delområde 1 som turområde Tabell 10 - Verdisetting delområde 1 bygninger Tabell 11 - Total verdisetting delområde Tabell 12 - Total verdisetting delområde Tabell 13 - Verdisetting delområde 3 som turområde Tabell 14 - Verdisetting, delområde 3 bygninger Tabell 15 Total verdisetting delområde Tabell 16 Verdisetting, delområde 4 turer Tabell 17 - Verdisetting, delområde 3 Bygninger Tabell 18 - Total verdisetting av delområde Tabell 19 Total verdisetting av delområde Tabell 20 - Verdisetting av delområde 6 som jaktområde Tabell 21 - Verdisetting av delområde 6 som turområde Tabell 22 - Verdisetting av delområde 6 bygninger Tabell 23 - Total verdisetting delområde Tabell 24- Total verdisetting delområde 7 Pilegrimsled Tabell 25 - Oppsummert verdisetting for de ulike delområdene Tabell 26 - Omfang delområde Tabell 27 - Omfang delområde Tabell 28 - Omfang delområde Tabell 29 - Omfang delområde Tabell 30 - Omfang delområde Tabell 31 - Omfang delområde Tabell 32 - Omfang delområde Tabell 33 - Konsekvenser friluftsliv og ferdsel delområdene Tabell 34 Omfang og konsekvens delområde 1, nett Tabell 35 - Omfang og konsekvens delområde 2, nett Tabell 36 - Omfang og konsekvens delområde 3, nett Tabell 37 - Omfang og konsekvens delområde 4, nett Tabell 38 Omfang og konsekvens delområde 5, nett Tabell 39 Samletabell for konsekvenser friluftsliv og ferdsel, med hensyn på alternativ Tabell 40 -Samletabell for konsekvenser friluftsliv og ferdsel, med hensyn på alternativ

5 1 SAMMENDRAG ES Wind Norway, Branch of E.ON Wind Sweden AB planlegger å bygge et vindkraftverk på Sognavola, Hyllfjellet og Markavola i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Denne rapporten inngår som en del av konsekvensutredningen av vindkraftverket og omhandler temaet friluftsliv og ferdsel. Arbeidet er gjennomført på bakgrunn av kravene i konsekvensutredningsprogrammet som er fastsatt av NVE. Ved utbygging av et vindkraftverk vil opplevelsen ved utøvelse av friluftsaktiviteter i både planog influensområdet endres, dersom man sammenligner med dagens situasjon. Hvordan hver enkelt opplever å oppholde seg i eller ved et vindkraftverk i forbindelse med utøvelse av friluftsaktiviteter vil variere sterkt. Samtidig kan et vindkraftverk føre med seg noen positive konsekvenser for friluftsliv og ferdsel, da nye adkomstveier og internt veinett kan øke bruken som følge av at tilgjengeligheten økes. Planområdene brukes i dag til tradisjonell friluftsliv og turgåing, jakt, fiske og bærplukking. For jakt og fiske vil opplevelsen av å være i fri natur for deler av områdene reduseres betydelig, spesielt med hensyn til det visuelle og støy fra vindturbinene. Det er likevel store deler av jaktområdene som ligger i influensområdene til vindkraftverkets planområder og vil derfor ikke påvirkes direkte. Aktiviteter som utøves i influensområdet vil berøres visuelt, først og fremst ved bruk av enkelte turstier og for pilegrimsleden. Tabell 1 - Konsekvenser oppsummert delområder, vindkraft Delområde Verdi Omfang Konsekvens 1 Sognavola og Hyllfjellet B Middels Middels-stort negativt Middels-stor negativ 2 Markavola C Liten Middels-stort negativt 3 Kverndalen- Kvernmoen/Holmen 4 Håkkåklumpen-Vuku C Liten Liten-middels negativt 5 Holmen/Vuku-Verdalen B Middels Lite negativt 6 Blåfjella-Skjækerfjella Nasjonalpark 7 Leksdalsvatnet B Middels Middels negativt Liten-middels negativ C Liten Middels negativt Liten negativ Liten negativ Liten negativ A Stor Middels negativ Middels-stor negativ Middels negativ Tabell 2 Samletabell for konsekvenser friluftsliv og ferdsel, med hensyn på alternativ 1 Delområde Alt. Verdi Omfang Konsekvens 1 - Nettilknytning fra Sognavola og Hyllfjellet til Kvernmoen 1 B Middels Lite-middels negativt Liten-middels negativ 2 - Nettilknytning fra Markavola 1 C Liten Lite negativt Ubetydelig-liten negativ 3 - Nettilknytning fra Kvernmoen til Vuku 4 - Nettilknytning fra Markavola til Vuku 5 - Nettilknytning fra Vuku til Verdal sentrum 1 C Liten Middels negativt 1 C Liten Middels negativt 1 B Middels Lite-middels negativt Liten-middels negativ Liten negativ Liten-middels negativ

6 2 Tabell 3 - Samletabell for konsekvenser friluftsliv og ferdsel, med hensyn på alternativ 2 Delområde Alt. Verdi Omfang Konsekvens 1 - Nettilknytning fra Sognavola 2 B Middels Lite negativt Liten negativ og Hyllfjellet til Kvernmoen 2 - Nettilknytning fra Markavola 2 C Liten Lite negativt Ubetydelig-liten negativ 3 - Nettilknytning fra Kvernmoen til Vuku 2 C Liten Lite-middels negativt Liten negativ 4 - Nettilknytning fra Markavola til Vuku 5 - Nettilknytning fra Vuku til Verdal sentrum 2 C Liten Middels negativt Liten negativ 2 B Middels Lite negativt Liten negativ

7 3 1. INNLEDNING ES Wind Norway, Branch of E.ON Wind Sweden AB (heretter E.ON) søker om konsesjon for utbygging og drift av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk med tilhørende infrastruktur i Verdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Denne fagrapporten er utarbeidet som en del av konsesjonssøknaden med konsekvensutredning. Det søkes om konsesjon for etablering av 280,5 MW fordelt på Hyllfjellet, Sognavola og Markavola (Figur 1). 1.1 Utredningsprogrammet Utgangspunktet for innholdet i denne fagrapporten er utredningsprogrammet for Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk, fastsatt Fra utredningsprogrammet siteres følgende for tema friluftsliv og ferdsel: Det skal redegjøres for friluftsområder som berøres av tiltaket. Det skal vurderes hvordan tiltaket vil påvirke friluftslivet i planområdet og tilgrensende områder. Alternative friluftsområder med tilsvarende aktivitetsmuligheter skal kort omtales. 1.1 Tiltaksbeskrivelse Hyllfjellet og Sognavola planområder grenser opp mot Drivsjøfjellet. Planområdene utgjør deler av fjellplatået mellom Verdal Sentrum i vest og riksgrensen til Sverige i øst. Fjellområdene består av Hyllfjellet, Sognavola, Drivsjøfjellet, Skardfjellet og Juldalshøgda. Planområdenes nordvestlige grense ligger ca. 7 km fra tettstedet Vuku, og 2 mil fra Verdal Sentrum. Planområdenes østlige grense ligger ca. 11 km fra riksgrensen mot Sverige. Figur 1 - Situasjonskart, omsøkt løsning Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk Markavola planområde utgjør et område nordvest for Hyllfjellet og Sognavola. Området ligger mellom bebyggelsen i Verdal og Vuku i sør og skogmyrområder med spredt hyttebebyggelse i nord. Planområdets sørvestlige grense ligger ca. 1 mil fra Verdal Sentrum og ca. 5 km fra Vuku.

8 4 Planområdets nordlige grense ligger 5 km unna kommunegrensen til Steinkjer. Figur 1 viser lokaliseringen av planområdene, og er et situasjonskart som illustrerer den omsøkte løsningen. Lokalitetene ble valgt på grunn av forventninger om stabil og tilstrekkelig høy vind for vindkraftproduksjon, samt en vurdering av mulige konsekvenser for miljø og samfunn. Ved en full utbygging av eksempelløsningen antas vindkraftanlegget å ha en installert effekt på 280,5 MW, og en årsproduksjon på rundt 934 GWh, tilsvarende forbruket til ca norske husholdninger. Planområdene omfatter et areal på ca. 60 km 2. Av dette arealet antas det at mellom 1-2 % vil bli direkte berørt av utbygging. Turbinene som er brukt som eksempel i konsesjonssøknaden er av typen Vestas V-112, hver med en effekt på 3,3 MW. Oppsummert består vindkraftverkene av følgende hovedkomponenter: 85 vindturbiner med oppstillingsplasser à 1-2 da Turbintransformatorer i eller ved turbinene Internt nett jordkabel (22 kv el. 33 kv) 2-3 hovedtransformatorer (22 kv (33 kv)/132 kv) på totalt ca. 320 MVA Tilhørende koblingsanlegg og bryterfelt Servicebygg 9 meteorologimaster (3 per område), med høyde på ca. 100 meter Internt veinett Adkomstveier til hvert område Adkomstkorridor mellom Hyllfjellet og Sognavola Ekstern nettilknytning (66 kv el. 132 kv) Vindkraftverkene krever også tilgang til egnet kai, samt tilfredsstillende kvalitet på eksisterende vei mellom kai og vindkraftverkets adkomstvei. Dette kan medføre noe behov for opprustning samt midlertidig eller varig modifisering av offentlig/eksisterende vei. I konsesjonssøknaden søkes det om fleksibilitet med tanke på turbintyper, men i eksempelløsningen tas det utgangspunkt i Vestas V-112 (Figur 2). Det er aktuelt å installere turbiner med nominell effekt fra 2 til 5 MW per turbin. Ulike turbintyper vil kunne leveres med tårnhøyde tilpasset vindforholdene på lokaliteten. Vanlig tårnhøyde for dagens storskala vindturbiner spenner fra rundt 80 meter og opp til 120 meter. For den aktuelle eksempelløsningen er det på bakgrunn av forventninger til vindforholdene, valgt en tårnhøyde på 94 meter. Eksempelturbinen Vestas V- 112 har en rotordiameter på 112 meter. Figur 2 illustrerer dimensjonene til eksempelturbinen. Endelig turbinvalg vil bli foretatt etter at eventuell konsesjon foreligger, og man vil da utarbeide en detaljplan for anlegget, samt en miljø-, transport- og anleggsplan for utbyggingen som skal godkjennes av NVE og kommunen.

9 5 Figur 2 - Dimensjoner eksempelturbin, bilde hentet fra Vestas.com Ved hver vindturbin blir det opparbeidet kranoppstillingsplasser. Hvor store oppstillingsplasser som kreves vil avhenge av blant annet turbinvalg, men det antas at det er i størrelsesorden 1000 m 2 per oppstillingsplass. Fundamentene til turbinene vil etter all sannsynlighet blir utført som fjellfundamenter med forankring i fjellet ved hjelp av forspente strekkstag, men gravitasjonsfundamenter kan også være aktuelle. Transport av turbiner krever adkomstveger som dimensjoneres i henhold til spesifikasjoner fra leverandører. I konsesjonssøknaden er det tatt utgangspunkt i en bredde på minimum 5,5 meter og akseltrykkapasitet på ca. 15 tonn. Med vegskulder vil samlet bredde være omtrent 10 meter, men vegskulderen vil revegeteres etter anleggsperioden. Komponentene vil fraktes inn til Verdalsøra på båt, og derfra videre med bil til de tre planområdene langs E6 og fylkesveg fram til anleggenes adkomstveger Adkomst Markavola Adkomstvei til Markavola er planlagt å følge Rv 757 Leksdalvegen frem til Nordset. Fra Nordset går veien østover opp Tjelderdalen mot Stiklestadholmen og Hallemsvollen. Ved Hallemsvollen er veien planlagt å krysse Sørelva og gå opp mot Markavola ved Lughaugbekken (Figur 1). Hyllfjellet og Sognavola Det er sett på tre alternative adkomster for disse to planområdene (Figur 1). 1. På nordøst-siden av Hyllfjellet har man en alternativ adkomstvei fra Rv 757 ved Kleppen og opp Julneset mot Julnessetra. På sørsiden av Sognvola ligger to alternative adkomstveier på nordsiden av Rv 72.

10 6 2. Det ene alternativet svinger ut fra Rv 72 ved Stormoen. Der går det allerede en vei inn mot Badstuåsan. 3. Alternativt kan man kjøre av ved Sul og følge Vargdalen opp mot Sognavola Nettilknytning Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk omsøkes med 2 alternative nettløsninger, alternativ 1 og Alternativ 1 Planområdene for Hyllfjellet og Sognavola ligger så nært hverandre at det er naturlig at nettilknytningen for disse to planområdene samordnes. Det etableres en transformatorstasjon i hvert område, Hyllfjellet og Sognavola. Fra hver av disse to transformatorstasjonene går produksjonen mot Vuku i separate produksjonsradialer på 66 kv ledning med tremaster (1C og 1D) (Figur 5). Ved Kvernmoen møtes disse to radialene, og føres videre på en dobbeltkurs stålmast mot Vuku (1E) (Figur 5). Markavola planlegges ført mot Vuku via en 66 kv produksjonsradial, enkeltkurs tremast (1A). Ved Tingvoll, 640 meter øst for planlagt Bollgårdssletta koblingsstasjon, møtes produksjonsradialene fra Hyllfjellet/Sognavola og Markavola (1B). Fra Bollgårdssletta koblingsstasjon planlegges produksjonen å føres mot Verdal S (sentralnettstasjon) via en 66 kv dobbeltkurs på stålmast (1F). Forbindelsen vil etableres hovedsakelig i samme trasé som eksisterende dagens tremastlinje (1G) som forsyner Vuku transformatorstasjon fra Verdal R mellom Vuku og Nes. Det vil etableres ny trasé fra Nes til Verdal S. Dagens forsyning av Vuku transformatorstasjon fra Verdal R kan saneres, med unntak av forbindelsen fra Bollgårdssletta koblingsstasjon (1H), tremaster. Figur 3 - Systemløsning 1 for nettilknytning av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk.

11 Alternativ 2 I alternativ 2 planlegges produksjonen fra Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i hovedsak å føres i samme traséer som i alternativ 1, men med 132 kv ledning. Trasé merket D erstattes imidlertid av trasé merket I mellom planområdene, slik at produksjonen fra Hyllfjellet går via trafostasjon Sognavola. Det etableres transformering 132/22 kv og 132 kv bryteranlegg ved Bollgårdssletta. Eksisterende Vuku trafo saneres evt. benyttes som 22 kv koblingsstasjon. Det må da etableres en sterk 22 kv jordkabelforbindelse til Vuku trafo. Alternativ 2 fordrer en utvidelse av Verdal S (sentralnettstasjon). Det er i dag ikke etablert anlegg for 132 kv forsyning i Verdal S. I alternativ 2 må det derfor etableres 1 stk. 132/66 kv transformator med tilhørende 132 kv og 66 kv bryterfelt. Det er antagelig plass til nytt 66 kv bryterfelt innendørs i tilknytning til eksisterende anlegg. Nytt 132 kv bryterfelt planlegges som et utendørsanlegg sør/sørøst for eksisterende stasjon. Figur 4 - Systemløsning 2 for nettilknytning av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk. Tabell 4 - Traséseksjoner, Alternativ 1 og 2. ID Traseseksjon Spenningsnivå Mastetype 1A Markavola Vuku 66 Tremast 1B Vuku Bollgårdssletta 66 Tremast + stålmast 1C Sognavola Fellesmast 66 Tremast 1D Hyllfjellet Fellesmast 66 Tremast 1E Fellesmast Vuku 66 Stålmast 1F Bollgårdssletta Verdal S 66 Stålmast 1G Eks. Verdal R Vuku 66 Tremast som rives 1H Eks. Verdal R Vuku 66 Tremast som kan beholdes 2A Markavola Vuku 132 Tremast

12 8 2B Vuku Bollgårdssletta 132 Stålmast 2C Sognavola Fellesmast 132 Tremast (1) 2E Fellesmast Vuku 132 Tremast 2F Bollgårdssletta Verdal S 132 Tremast 2G Eks. Verdal R Vuku 66 Tremast som rives 2H Eks. Verdal R Vuku 66 Tremast som rives 2I Hyllfjellet Sognavola 132 Tremast (1) (1) Siste 400 m inn til trafostasjon Sognavola benyttes dobbeltkurs stålmast Traseene merket G og H er eksisterende del av dagens 66 kv tremastlinje mellom Verdal sentrum og Vuku som kan saneres Mastetyper Figur 5 - Tremast Figur 6 - Stålmast

13 9 2. METODE 2.1 Metodikken I arbeidet med denne utredningen har man anvendt generell KU-metodikk basert på forskrift som omfatter konsekvensutredninger, og etablert praksis for utredning av vindkraftprosjekter. Litteraturstudier, statistikk, kontakt med lokale og regionale organisasjoner/ressurspersoner, samrådsprosess og feltstudier har vært kilder til informasjon. Det er tatt utgangspunkt i DNs håndbok 25 "Kartlegging og verdisetting av friluftsområder" (Direktoratet for naturforvaltning, 2004). For de temaene der det har vært hensiktsmessig er Statens vegvesens standardmetodikk benyttet for en systematisk, samlet vurdering av det enkelte tema. Fremgangsmåten er beskrevet i DNs håndbok 25 og ny håndbok 140 (Statens Vegvesen, 2006) Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; Verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre Avgrensning av utredningsområdet Planområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen og tilhørende virksomhet, for eksempel turbinfundamenter, trafostasjon, interne veier og alternative adkomstveger til parken, øvrige anleggsveger og riggområder. Influensområdet omfatter de områdene utenfor planområdet som berøres indirekte av tiltaket, enten gjennom visuelle påvirkninger eller for eksempel støy. Man snakker gjerne om en avgrensning på 20 kilometer ut fra plangrensen med utgangspunkt i den visuelle påvirkningen. Friluftslivs- og reiselivslokaliteter som vil bli tydelig visuelt berørt av inngrepet, uavhengig av om områdene ligger 20 km fra planområdet, legges også inn under influensområdet. Utreder har valgt å dele inn planområdet og influensområdet i 7 ulike delområder. Delområdene dekker alle tre planområdene, og den totale kraftledningstraséen med nærliggende områder. Avgrensningen er gjort ut fra vurdering med hensyn til naturlige avgrensninger i terrenget og naturlig sammenhengende områder. Delområde 1 Sognavola og Hyllfjellet Delområdet inkluderer planområdene Sognavola og Hyllfjellet, og områdene i mellom disse, som for eksempel Helgådalen. Delområde 2 Markavola Delområdet inkluderer planområdet Markavola, nærområder rundt. Delområde 3 Kverndalen-Kvernmoen/Holmen Delområdet strekker seg fra grensen til planområdene Sognavola og Hyllfjellet mot Kvernmoen og videre mot Holmen. Delområde 4 Håkkåklumpen-Vuku Delområdet strekker seg fra grensen til planområdet Markavola og ned mot Vuku. Delområde 5 Holmen/Vuku- Verdalen Delområdet omfatter områdene fra Holmen til Verdal sentrum. Delområde 6 Blåfjella-Skjækerfjella Nasjonalpark Delområdet dekker Blåfjella-Skjækerfjella Nasjonalpark Delområde 7 Leksdalsvatnet Delområdet omfatter Leksdalsvatnet og områder rundt.

14 10 Se Figur 7 for omtrentlig fordeling av de ulike delområdene. Figur 7 - Sognavola, Hyllfjellet og Markavola vindkraftverk alternativet 0-alternativer er den sannsynlige utvikling dersom det omsøkte tiltaket ikke gjennomføres. I dette tilfellet blir 0-alternativet dagens situasjon med et henblikk på en sannsynlig utvikling/påvirkning av friluftsliv og ferdsel uten etablering av Sognavola, Hyllfjellet og Markavola vindkraftverk. I kommuneplanens samfunnsdel (Innherred samkommune, 2008) er det, under tema "fysiske omgivelser" satt som mål: "Bolyst er utviklet gjennom helhetlig, langsiktig og samordnet satsing på stedsutvikling" Vegvalg, relevante for friluftsliv og ferdsel er: - Planlegge helhetlig og sikre areal for næring, landbruk, bolig, fritid i alle deler av kommunene, og ivareta biologisk mangfold, fiske og vilt. 2.2 Verdi For å kunne gjøre en verdisetting av friluftsområder, må man først kartlegge hvilke områder/aktiviteter som finnes. I denne utredningen er det valgt å dele opp i ulike delområder, da planområder og nettilknytning strekker seg over store områder. Etter å ha kartlagt hvilke aktiviteter som utøves innenfor de gitte delområdene skal de verdisettes, se Tabell 5. Beskrivelsespunktene for verdisettingen er gjort som et utvalg av relevante parametere.

15 11 Tabell 5 Verdisettingsskjema DNs håndbok 25 Beskrivelse Spørsmål Bruk Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Liten Stor Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Brukes området av personer som er lokale Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Aldri Ingen Ofte Mange Symbolverdi Har området spesiell symbolverdi? Ingen Stor Funksjon Har området spesiell funksjon (atkomstsone, Nei Ja korridor, parkeringsplass e.l.)? Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller Dårlig Godt flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Nei Ja Verdiene er relative, men DNs håndbok har valgt å sette opp noen anbefalte kriterier for verdisetting av friluftsområder, se Tabell 6. For eksempel vil et område som har fått tallverdi 5 i kategorien "Symbolverdi" være et "Svært viktig friluftsområde", og det er nok at et område får en femmer blant de syv utvalgte kriteriene for at det skal svært viktig. Tabell 6 - Anbefalte kriterier for verdisetting Verdi Kriterier A) Svært viktig friluftsområde Bruk = 4,5 Regionale/nasjonale brukere = 4,5 Opplevelseskvaliteter = 5 Symbolverdi = 5 Funksjon = 5 Egnethet = 5 Tilrettelegging = 5 B) Viktig friluftsområde Bruk = 3 Regionale/nasjonale brukere = 3 Opplevelseskvaliteter = 3, 4 Symbolverdi = 3, 4 Funksjon = 3, 4 Egnethet = 3, 4 Tilrettelegging = 3, 4 C) Registrert friluftsområde Bruk = 2 D) Ikke klassifisert friluftsområde Områder som ikke blir verdsatt som A, B eller C 2.3 Omfang Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene. Omfanget vurderes for de samme miljøene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. Omfang angis på en femdelt skala: - Stort negativt - Middels negativt - Lite/intet - Middels positivt - Stort positivt.

16 Konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens. Konsekvensvurderingen skal gjøres på følgende måte: - Det skal gjøres en vurdering av konsekvens for hvert miljø/område som blir berørt av det enkelte alternativ - Deretter angis samlet konsekvensvurdering for hvert alternativ. Det skal også gis en samlet rangering av alternativene - Det skal til slutt gjøres en vurdering av hvert alternativ samlet for alle de ikke-prissatte konsekvensene. Hvor det også skal redegjøres for om disse konsekvensene er positive eller negative i forhold til alternativ 0, samt hvilke alternativ som er best og dårligst i forhold til den samlede vurderingen av de ikke-prissatte temaene. - Eventuelle avbøtende tiltak eller annen informasjon, som kan ha betydning for valg av alternativ, skal framgå som merknad i den samlede konsekvensvurdering. Skalaen for vurderingene er gitt i en såkalt konsekvensvifte, se Figur 8 (Statens Vegvesen, 2006). Vifta er en matrise som angir konsekvensene ut fra gitt verdi og omfang. Som det framgår av figuren angis konsekvensen på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Figur 8 Konsekvensvifte (Statens Vegvesen, 2006) Det er viktig å være klar over at alle samlede konsekvensvurderinger, oppsummert i tekstbokser og konsekvensvifter, blir vurdert ut fra en skala som skal dekke alle "normale" utbyggingssituasjoner. Konsekvenser vurdert som "lite til middels omfang" kan derfor skjule store konsekvenser for nærmeste naboer, grunneiere eller andre. Det forutsettes at den enkelte detaljsak håndteres i direkte mellom tiltakshaver/kommune og den enkelte grunneier/interessent.

17 Datagrunnlag Informasjon er hentet fra nasjonale og regionale databaser. Relevante regionale og kommunale planer er gjennomgått. I tillegg er lokale myndigheter kontaktet for supplering av datagrunnlag og vurdering der det har vært nødvendig. N50-, FKB- og WMS-kartdata er benyttet for å gi en oversikt over topografi, bebyggelse og annen arealbruk. Synlighetskart utarbeidet av Rambøll er benyttet for å vurdere synligheten fra turmål og stier. Synlighetskartet tar ikke hensyn til vegetasjon, bebyggelse og siktforhold, og vil derfor gi inntrykk av større grad av synlighet enn hva som vil være reelt (Rambøll, 2013). Kommentering av støy for ulike områder er basert på støykart i støyrapport.

18 14 3. FRILUFTSLIV OG FERDSEL 3.1 Krav til utredning Utredningsprogrammet stiller krav til at følgende skal utredes med hensyn til friluftsliv og ferdsel: - Det skal redegjøres for friluftsområder som berøres av tiltaket - Det skal vurderes hvordan tiltaket vil påvirke friluftslivet i planområdet og tilgrensende områder - Alternative friluftsområdet med tilsvarende aktivitetsmuligheter skal kort omtales Fremgangsmåte: Informasjon om dagens bruk av området og om alternative friluftsområder skal innhentes fra lokale myndigheter og aktuelle interesseorganisasjoner. Direktoratet for naturforvaltnings håndbok nr. 25 "Kartlegging og verdisetting av friluftsområder" (Direktoratet for naturforvaltning, 2004) kan benyttes i utredningen. Viktige områder skal vises på kart. 3.2 Friluftsliv og vindkraft Friluftsliv er i Lov om friluftsliv blitt definert som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. Formålet med loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv i som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes (Lovdata). Definisjonen omhandler således ikke bare selve aktiviteten som utøves, men også hvilke omgivelser aktivitetene foregår i, hvilken opplevelse friluftslivsutøverne har, og hvilke effekter aktiviteten har både for utøverne selv og for de områder de bruker. Svært ofte konkurrerer friluftsliv og vindkraft om de samme områdene. Områder med vindkraftanlegg vil vanligvis få betydelig redusert verdi som friluftsområde så lenge turbinene står der. Noen deler av inngrepet vil kanskje ikke være fullstendig reversible. Mange synes også at utsikt til vindkraftanlegg kan redusere kvaliteten på friluftsområder. På den annen side vil vegbygging gi bedre tilgjengelighet til noen friluftsområder. Et av de nasjonale målene fra Stortingsmelding nr. 39 ( ) om friluftsliv er at områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at det fremmer miljøvennlig ferdsel, bedre folkehelse, opphold og høsting samt at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Det blir i denne meldingen satt spesielt fokus på blant annet inngrepsfrie områder som en avgjørende arealtype for å stimulere til friluftsliv Visuell påvirkning For friluftslivet er det først og fremst den visuelle påvirkningen av landskapet som er negativt med vindkraftverk. For å utnytte vindpotensialet i et område er det avgjørende at vindturbinene plasseres på vindutsatte steder. Det faktum at vindturbinene ofte vil være eksponert plassert blir gjerne betraktet som en av de største negative miljøkonsekvensene ved vindkraftutbygging (Selfors & Sannem, 1998). I tillegg til selve eksponeringen, er store turbiner dominerende konstruksjoner. En 90 meter høy turbin er eksempelvis på høyde med de høyeste bygningene i Norge. Et stort vindkraftverk med tilsvarende turbinhøyder vil derfor være et vesentlig naturinngrep uansett landskap. Vindkraftverket vil endre landskapets karakter lokalt i og ved vindkraftverket, og vil i tillegg kunne prege et landskap på flere kilometers avstand. Der friluftslivet i stor grad er tuftet på aktiviteter i uberørt eller lite berørt natur, vil en etablering av et vindkraftverk kunne få store konsekvenser for opplevelsen og bruken av området. Dette gjelder spesielt der vindturbinene blir etablert i viktige friluftsområder, karakterlandskap eller inngrepsfrie områder. Hvordan synligheten av disse turbinene oppfattes av lokalbefolkningen og brukere av friluftsområder vil variere. Det er også sannsynlig at holdning og forhold til turbinene vil forandre seg over tid.

19 15 Graden av turbinenes visuelle dominans er avhengig av mange faktorer, blant annet størrelse, avstand og innbyrdes avstand/tetthet i vindkraftverket. Visuell dominans er derfor ikke en absolutt størrelse Støy I et vindkraftverk vil turbinene skape i hovedsak to typer støy, aerodynamisk og mekanisk støy. Den aerodynamiske støyen skapes når rotorbladene passerer søylen på vindturbinen, og den oppleves som en svusj - lyd. Den mekaniske støyen kommer fra selve aggregatene inne i vindturbinen. Hvordan man opplever denne type støy er svært individuelt, og styrken på støyen vil kunne variere ut fra flere faktorer som for eksempel vindstyrke, topografi, avstand, vindretning. For nærmere informasjon om støy vises det til egen fagrapport for støy. Det foreligger lite forskning og undersøkelser på hvordan støy påvirker friluftslivsaktiviteter og brukere av friluftsområder. Vi vet at friluftsliv ofte assosieres med det å være ute i naturen, oppleve urørt natur som en del av rekreasjon. I denne sammenheng vil støy fra vindturbiner kunne få en negativ innvirkning på opplevelsesverdien. 3.3 Beskrivelse av plan- og influensområdet Vindkraftverket er planlagt i fjellområdene Hyllfjellet, Sognavola og Markavola. Landskapet i de aktuelle områdene er preget av fjell- og skogsområder med små vann og myrflekker. Verdalselva dannes ved sammenløp av Helgåa fra Veresvatnet og Inna fra Innsvatnet, begge med tilløp fra Sverige, og renner gjennom den brede Verdalen og renner ut ved Verdalsøra i indre Trondheimsfjorden. Sør for Verdalselvas utløp i fjorden er det lagt opp store løsmasser på Verdalsøra og Rinnleiret, og i lavlandet innover fra fjorden og i de brede dalene ligger mektige leiravsetninger opp til ca. 200 moh. Flere steder er det gått store leirras, blant annet det store Verdalsskredet i Lenger inne blir Inndalen og Helgådalen trangere med mange mindre sidedaler, og mellom dalene ligger fjellområder med topper opptil moh. Store områder ligger her over skoggrensen. Høyest er Løysmundhatten i Skjækerfjella i nordøst (1090 m). Berggrunnen er i nord gneis, ellers skifer hvor det i øst stikker opp gabbro. Deler av Blåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark ligger i Verdal. 3.4 Verdisetting av friluftsliv og ferdsel for delområder Delområde 1 Sognavola og Hyllfjellet Hyllfjellet og Sognavola planområder utgjør deler av fjellområdet mellom Verdal sentrum i vest og Sverige i øst. Hele dette fjellområdet inkluderer Hyllfjellet og Sognavola i vest, med Drivsjøfjellet, Skardfjellet og Juldalshøgda i øst. Hyllfjellet planområde ligger på en høyde mellom 540 moh. og toppen av Hyllfjellet på 844 moh. Området inkluderer Heggjavola i sørøst, Hyllfjellet, Litlfjellet på 619 moh., og myrområdet rundt Fagerlitjønna i sørøst. Sognavola planområde ligger mellom moh. som er toppen av Sognavola. Planområdet inkluderer fjelltoppene Skavhaugvola, Sognavola, Auskinvola og Gullklumpan. I søkkene mellom de høyereliggende områdene, som består av snaufjell, ligger rike myrområder og små vann. Fjellmannmyra ligger ca. 1 km sør fra Sognavola. Den østlige adkomstsonen inn til Sognavola går inn i dette naturreservatet. Dette er et variert myrområde med alle spekter av myrtyper, og reservatet dekker et areal på 1100 dekar. I samme område er et 5000 dekar stort areal beskrevet som en svært viktig rikmyr. Jakt og fiske Områdene rundt Sognavola og områdene i Kverndalen er brukt som jaktprøveterreng, høst og vinter. I planområdet Sognavola er Værdalsbruket største grunneier. Av området som er i bruk til jakt vil fjellterrenget i hovedsak bli utbygd med vindturbiner, mens det meste av skogs- og myrområder kommer utenfor planområdet. Det selges mellom 20 til 35 ukekort for småvilt fordelt utover jaktsesongen, i tillegg 22 sesongkort og 95 dagskort (Verdal fjellstyre, 2014). Jaktområdet Sul går nord inn i planområdet hvor det totalt felles 4 elger årlig. Denne jakta blir ikke direkte berørt, da den foregår i skogåsen sør for planområdet.

20 16 I planområdet Hyllfjellet er Statskog eneeier, og området er en del av Kverndal statsallmenning. Området brukes til rypejakt, og består av fjellrype og noe lirype. Deler av statsallmenningen blir berørt av planområdet. Figur 9 Statsallmenninger (Verdal fjellstyre, 2014) Statsallmenningene er fordelt på 5 geografisk adskilte områder i Verdal kommune. Område 1 ligger på sørsiden av Inndalen, og omfatter Ramsås, Hoås, Tromsdal, Inndal og Svarthovd statsallmenninger og dekker omtrent daa. Område 2 er Kverndal statsallmenning og er på daa. Område 3 er Inn statsallmenning, som ligger langs svenskegrensa og er omtrent daa. Område 5 ligger like nord for Verdal sentrum, på vestsiden av Leksdalsvatnet og grenser i nord mot Steinkjer, og i vet mot Inderøy kommune, og heter Volhaug statsallmenning, og er på omtrent daa. Området brukes i undervisningssammenheng for ungdom, og da spesielt i forbindelse med jakt og fiske. Figur 10 viser vann hvor det er gode mulighet for fiske i delområde 1 (Kverndalens venner, 2014).

21 17 Figur 10 - Mulige fiskevann, merket i blått (Kverndalens venner, 2014) Tabell 7 - Verdisetting jakt og fiske delområde 1 Beskrivelse Bruk Regionale/ nasjonale brukere Symbolverdi Tilrettelegging

22 18 Pilegrimsled Figur 11 - St. Olavleden (svart strek) delområde 1 (Pilegrimsleden, 2013) Pilegrimsledene i Norden, eller St. Olavsvegene til Nidaros, består av et rutenettverk på 500 mil, hvorav vel 200 mil er i Norge. Pilegrimsleden blir beskrevet som en kulturskatt og forvaltes av Nasjonalt pilegrimssenter i samarbeid med de regionale pilegrimssentrene. Stiklestad var opp gjennom middelalderen et mål for pilegrimer, eller en mellomstasjon på veg til Nidaros (Verdalsguiden, 2012). I de senere år er en del av de gamle pilegrimsvegene ryddet, merket og gått opp nå nytt, nordfra Megard på Snåsa, over Ogndalen, Henning og Leksdalen, østfra Sør-Sverige over Skalstugan og Sul, fra nordvest fra Røra over Volhaugen og fra sør fra Munkeby over Halle. Det er nå årlige pilegrimsvandringer langs en del av disse leiene. St. Olavsleden går fra Selånger i Sverige til Stiklestad, og videre til Trondheim. Som man ser av Figur 11 så går St. Olavsleden sør for planområdet til Sognavola. St. Olavsleden ble lagt om mellom Sul og Kvernmoen, og godkjent våren 2013, da det var områder som var veldig krevende for de som gikk. Tabell 8 - Verdisetting pilegrimsled Beskrivelse Bruk Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Tilrettelegging

23 19 Turer Adkomsten til planområdet Hyllfjellet er lettest fra nord og nordvest. Fra nord går det merket sti fra Hjellmoen og sørover mot planområdet. Fra vest går det sti fra Helgådalen og inn mot Lomtjønnmyran vest for planområdet. Helt øst i Sognavola planområde går det en merket sti fra sør og inn til Kvernsjøen og hyttene i området. Figur 12 Turer, delområde 1 Turstier, både vinter og sommer, er tegnet inn i Figur 12 basert på informasjon fra Kverndalens venner (Kverndalens venner, 2014). Det er muligheter for parkering i områder, hvor turgåere bruker stiene opp til gammer/hytter. På ut.no er det registrert en turløype sør for planområdet Sognavola (se Figur 12), denne turløypa går parallelt med vei (merket gult i kartet). Ti på topp (Bedriftsidretten, 2013) ble startet opp i 2011 i Verdal kommune, og består av ti turer man kan gå i området. For delområdet 1 er det turen Hyllfjellet som vil være aktuell. For 2013, med registreringer fra 10. mai-10. oktober var det 322 besøkende, registrert på nett og i turbøker. Til sammenligning hadde Kvindfjellet ca. 2200, Hermannsnasa ca. 570 og Bergugleberget ca registrerte. Figur 13 er skjermdump fra karttjenesten til Verdal kommune, som viser idrett og friluftsliv, både sommer og vinter. Bortsett i fra pilegrimsleden som allerede er nevnt, er det to kjentmannsmerker registrert i karttjenesten (lilla linje og blå firkant). Den ene går inn i planområdet for Hyllfjellet, mens det andre kjentmannsmerke er rett i grensen av planområdet for Sognavola.

24 20 Figur 13 - Idrett og friluftsliv, registrert på verdal kommunes hjemmesider (Verdal kommune, 2013) Tabell 9 viser verdisetting av delområde 1 som turområde. Det er valgt å sette bruk til 2, da Hyllfjellet har vesentlig færre besøkende enn fjell i området rundt. Tabell 9 - Verdisetting delområde 1 som turområde Beskrivelse Bruk Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Funksjon Tilrettelegging Bærplukking Bærplukking er en naturlig del av friluftsaktivitetene i og rundt planområdene. Kun en liten del av arealet i planområdene vil bli direkte berørt. Dette gjelder for både delområde 1 og 2. Det er ikke valgt å sette en spesifikk verdi for området som bærplukkingsområde. Omfanget for bærplukking vurderes i kapittel 3.6. Figur 14 viser et område hvor det er mulighet for bærplukking (merket gult) (Kverndalens venner, 2014), Planområdet til Hyllfjellet ligger til venstre.

25 Figur 14 Mulighet for bærplukking (merket med oransje), delområde 1 (Kverndalens venner, 2014) 21

26 22 Bygninger Figur 15 Hyttefelt og hytte/gammer, delområde 1 Det finnes hyttefelt i influensområdet til delområde 1, i tillegg til noen koier/seterhus inne i og rundt planområdet til Sognavola og Hyllfjellet. Det finnes to koier, seterhus i rød og oransje støysone vest i planområdet Sognavola. Disse bygningene er ikke definert som støysensitive bygninger. Tabell 10 - Verdisetting delområde 1 bygninger Beskrivelse Bruk Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Tabell 11 viser samlet verdi for delområde 1. Tabell 11 - Total verdisetting delområde 1 Beskrivelse Bruk Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Tilrettelegging Verdi Delområde 1 får verdi B; Viktig friluftsområde. B

27 Delområde 2 Markavola Markavola planområde ligger mellom 380 og 470 moh., og består for det meste av åsrygger med myrområder og mindre vann mellom høydedragene, med noen spredte trær innenfor planområdet. Toppene i området er Markavola i vest på 462 moh., Revhaugen som høyeste punkt på 479 moh., Håkkåklumpen på 476 moh. og Skjellheia på 464 moh. Disse utgjør høyereliggende platåer, som er adskilt av trange bekkekløfter i nord-sørlig retning. Breivatnet og Høgmannen, som er skogs- og myrområder, ligger henholdsvis 4 og 5 km nord og nordøst for Markavola. Jakt Store deler av Markavola, bortsett fra de aller sørligste områdene, er innenfor Leksdal statsallmenning, som eies av Statskog, som betyr at alle med jaktkort har mulighet til å jakte, men det er lite rype eller annet småvilt i området. I tillegg brukes området av Inn-Trøndelag fuglehundklubb til jaktprøver. Beskrivelse Bruk Regionale/nasjonale brukere Turer Det er ingen kjente merkede stier inn til planområdet Markavola, men det er en tursti fra Marka som følger Kvitsteinbekken østover og inn til Heggdalen helt nordvest (blå linje). Skogsbilveier går inn til Høysjøen i øst langs Sørelva fra vest. Figur 16 - Idrett og friluftsliv, registrert på verdal kommunes hjemmesider (Verdal kommune, 2013) Figur 16 viser at det er ski- og lysløype på nordsiden av delområde 2. Det er i tillegg et skianlegg vest for Markavola. Delområde 2 som turområde vurderes til karakter 2.

28 24 Bygninger Det er noen hyttefelt i influensområdet til Markavola, som verdisettes til karakter 2. Figur 17 - Hyttefelt delområde 2 Det er en fritidsbolig i gul støysone. Tabell 12 viser total verdisetting av delområde 2. Tabell 12 - Total verdisetting delområde 2 Beskrivelse Bruk Regionale/nasjonale brukere Verdi Delområde 2 får verdi C; Registrerte friluftsområder. C Delområde 3 Kverndalen-Kvernmoen/Holmen Pilegrimsled St. Olavsleden er så vidt inne i delområde 3, og er verdisatt i delområde 1 og verdisettes derfor ikke under dette delkapittelet.

29 25 Turer Karttjenesten for idrett og friluftsliv på Verdal kommune sine hjemmesider (Verdal kommune, 2013), viser at det er en lysløype og et kjentmannsmerke på sørsiden av delområde 3, hhv. Steine og Garnes. Tabell 13 - Verdisetting delområde 3 som turområde Beskrivelse Bruk Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Tilrettelegging Bygninger Det er en del eneboliger og koie/seterhus langs omsøkt nettilknytning til Hyllfjellet og Sognavola. Tabell 14 - Verdisetting, delområde 3 bygninger Beskrivelse Bruk Regionale/nasjonale brukere Tabell 15 viser total verdisetting for delområde 3. Tabell 15 Total verdisetting delområde 3 Beskrivelse Bruk Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Tilrettelegging Verdi Delområde 3 får verdi C; Registrert friluftsområde. C Delområde 4 Håkkåklumpen-Vuku Turer Figur 18 er skjermdump nettsiden UT.no, som viser at det går en sommersti (rød linje) på østsiden av omsøkt nettilknytning til Markavola. Turstien følger nettet sør mot Vuku.

30 26 Figur 18 - Registrerte turstier, delområde 4 (UT.no, 2013) Tabell 16 Verdisetting, delområde 4 turer Beskrivelse Bruk Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Tilrettelegging Bygninger Det er en klynge med fritidsboliger langs Kjesbuvatnet, som vil ligge tett opp til nettilknytningen til Markavola. Tabell 17 - Verdisetting, delområde 3 Bygninger Beskrivelse Bruk Regionale/nasjonale brukere Tabell 18 viser total verdisetting delområde 4. Tabell 18 - Total verdisetting av delområde 4 Beskrivelse Bruk Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Tilrettelegging Verdi C

31 27 Delområde 4 får verdi C; Registrert friluftsområde Delområde 5 Holmen/Vuku- Verdalen Pilegrimsled Nordleden går fra Gløshaug kirke i Grong og går via Megard til Stiklestad. Det finnes ikke tall på hvor mange som går Nordleden, men mest sannsynlig veldig få (Regionalt Pilegrimssenter Stiklestad, 2013). St. Olavsleden i delområde 5, vises i Figur 19. Pilegrimsleden krysser under nettet ved Verdalselva og går videre på nordsiden av nettet mot Stiklestad. Deretter deles leden i to, hvor den ene fortsetter vest og den andre sør og deretter vest, men krysser ikke under nettet flere ganger. Figur 19 - St. Olavsleden delområde 5 (Pilegrimsleden, 2013) I Tabell 19 er det valgt å verdisette St. Olavsleden da den berører relativt mye av delområde 5. Det er ikke valgt å ta hensyn til Nordleden, da den ikke berører en like stor del, i tillegg til at det ikke er et vesentlig antall med brukere. Da det kun er pilegrimsleden under tema for delområde 5, er Tabell 19 en total verdisetting for området. Tabell 19 Total verdisetting av delområde 5 Beskrivelse Bruk Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Tilrettelegging Verdi B

32 28 Delområde 5 får verdi B; Viktig friluftsområde Delområde 6 Blåfjella-Skjækerfjella Nasjonalpark Jakt Nasjonalparken er et av Sør-Norges største sammenhengende villmarksområder. Landskapet varier fra mektige skogdaler med innslag av urskog, til høyfjell. Muligheten for jakt og fiske er store, og i de høyereliggende vannene er det store mulighet for god ørretfangst. Den store variasjonen i naturtyper og de store villmarkspregende områdene er leveområder for blant annet rovfugler og store rovdyr. Tabell 20 - Verdisetting av delområde 6 som jaktområde Beskrivelse Bruk Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Turer UT har registrert en del turer som går rundt Skjækerfjella. Mest sannsynlig er det også en del umerkede turstier inne i selve nasjonalparken.

33 29 Figur 20 - Skjækerfjella med turstier (UT.no, 2013) Tabell 21 - Verdisetting av delområde 6 som turområde Beskrivelse Bruk Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Bygninger Den norske turistforening (Nord-Trøndelag Turistforening, NTT) har hyttene (se Figur 21) Skjækerdalshytta, Sætertjønnhytta og Bekkstuggu ved Holden fjellgård. Turisthytta på Gressåmoen fjellgård ligger like utenfor nasjonalparkgrensa. Det er private hytter ved flere (sesong)bebodde fjellgårder.

34 30 Figur 21 - Oversiktskart Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark (Lierne Nasjonalparksenter, 2013) Tabell 22 - Verdisetting av delområde 6 bygninger Beskrivelse Bruk Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Tabell 23 - Total verdisetting delområde 6 Beskrivelse Bruk Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Verdi A Delområde 6 får verdi A; Svært viktig friluftsområde.

35 Delområde 7 Leksdalsvatnet Pilegrimsled Nordleden går langs østre del av Leksdalsvatnet (se Figur 22). Figur 22 - Nordleden (Pilegrimsleden, 2013) Det antas at antallet som gikk denne leden sommeren 2013 er lavt (Regionalt Pilegrimssenter Stiklestad, 2013). Tabell 24- Total verdisetting delområde 7 Pilegrimsled Beskrivelse Bruk Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Tilrettelegging Verdi Delområde 7 får verdi B; Viktig friluftsområde B 3.5 Oppsummert verdisetting for delområder Tabell 25 viser oppsummerte totalverdier for de ulike delområdene. Verdiene brukes videre når omfang og konsekvens skal vurderes.

36 32 Tabell 25 - Oppsummert verdisetting for de ulike delområdene Delområde Total verdi 1 Sognavola og Hyllfjellet B Middels 2 Markavola C Liten 3 Kverndalen-Kvernmoen/Holmen C Liten 4 Håkkåklumpen-Vuku C Liten 5 Holmen/Vuku-Verdalen B Middels 6 Blåfjella- Skjækerfjella Nasjonalpark A Stor 7 - Leksdalsvatnet B Middels 3.6 Omfang friluftsliv og ferdsel for delområder Friluftsliv og folkehelse Med en utbygging av vindkraft i Verdal vil det etableres bedre og nye veier inn til området som gjør at området vil bli lettere tilgjengelig som turmål for flere. Dette er erfaringer man har sett fra andre tilsvarende utbygginger. Samtidig kan man også med stor sikkerhet anta at de som har brukt Markavola, Sognavola, Hyllfjellet og de omkringliggende områdene fram til i dag, nettopp pga. graden av uberørthet har funnet disse områdene fine å bruke til friluftsformål Delområde 1 Sognavola og Hyllfjellet Jakt og fiske Det foregår en god del jakt innenfor planområdet, og i randsonen til planområdet. Det vil i hovedsak være følelsen av å være i urørt natur som vil kunne bli forringet, mye på grunn av visuell og støymessig påvirkning fra vindkraftverket. Det vil være mulig å bedrive jakt etter utbyggingen, men jaktopplevelsen vil i stor grad bli endret, omfanget vurderes å være middels-stort negativt. Pilegrimsled St. Olavsleden går på sørsiden av Sognavola sitt planområde, langs fylkesveien. Leden ble lagt hvor den er per i dag våren 2013, og det er startet markedsføring for pilegrimsleden i forbindelse med 1000-årsjubileumet for slaget på Stiklestad, så man kan anta økt bruk av St. Olavsleden fremover. Det vil bli visuell påvirkning fra vindkraftverket Omfanget vurderes til middels-stort negativt. Turer Det er i hovedsak ikke merkede turstier og den merkede "ti på topp"-turen som påvirkes av tiltaket. Det vil være mulig å gå tur til Hyllfjellet og Sognavola etter utbygging, men det vil ikke gi følelsen av urørt natur som før. Både det visuelle og støy påvirker turgåere, omfanget vurderes til middels-stort negativt. Bærplukking Det vil være mulig å plukke bær både før og etter utbygging, og påvirkning fra tiltaket i form av det visuelle og støy vil være liten, omfanget vurderes til lite negativt. Bygninger Man vil få visuell påvirkning for andre eiere og brukere av fritidsboliger i områder hvor vindkraftverket kan sees. Omfanget vurderes til middels-stort negativt. Tabell 26 - Omfang delområde 1 Tema Verdi Omfang Jakt - Middels-stort negativt Pilegrimsled - Middels-stort negativt

37 33 Turer - Middels-stort negativt Bærplukking - Lite negativt Bygninger - Middels-stort negativt Samlet B Middels-Stort negativt Delområde 2 Markavola Jakt Det vil være mulig å bedrive jakt og ta jaktprøver etter utbygging, men opplevelsen av å være i fri natur reduseres betraktelig, omfanget vurderes til middels-stor negativt. Turer Det er ingen registrerte turer inne i delområde 2, men det finnes i influensområdet. Tiltaket berører dermed ikke kjente, registrerte turer, men det kan ikke utelukkes at uregistrerte turstier berøres. Det er primært støy og visuelle påvirkningen som vil kunne gi en forringet naturopplevelse. Omfanget vurderes til middels negativt. Bygninger Det er en fritidsbolig i gul støysone, og det vil være visuell påvirkning for andre eiere og brukere av fritidsboliger i områder hvor vindkraftverket kan sees. Omfanget vurderes til middels-stort negativt. Bærplukking Samme som for delområde 1. Tabell 27 - Omfang delområde 2 Tema Verdi Omfang Jakt - Middels-stort negativt Turer - Middels negativt Bygninger - Middels-stort negativt Bærplukking - Lite-middels negativt Samlet C Middels-stort negativt Delområde 3 Kverndalen-Kvernmoen/Holmen Turer Omfanget for turer vurderes til middels negativt, da det er noen lysløyper og et kjentmannsmerke i dette delområdet. Nettilknytningen vil være det nærmeste tiltaket, og det vil ikke påvirke visuelt på samme måte som et vindkraftverk. Vindkraftverket vil være litt på avstand, slik at det vil være mulig å bruke løypene på akkurat samme måte som før, men med visuell påvirkning, og opplevelsen av å være i fri natur reduseres. Bygninger Bygninger i delområde 3 ligger utenfor planområdet, men i nærheten av nettilknytningen som går fra dette delområdet til delområde 1 (Sognavola og Hyllfjellet). Visuell påvirkning vil være tilstede, men ikke like fremtredende som for delområde 1. Omfanget vurderes til middels negativt. Tabell 28 - Omfang delområde 3 Tema Verdi Omfang Turer - Middels negativt Bygninger - Middels negativt Samlet C Middels negativt