Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune , Saksnr: Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 17:00 AGENDA:

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 17:00 AGENDA: 17: Innslag kulturskolen Informasjon om oppvekst Numedal Saksbehandling Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Møtet direkteoverføres på internett via våre nettsider: Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 74/17 Høringsuttalelse. Planprogram for regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell PS 75/17 Høring. Planprogram for Regional plan for Hardangervidda PS 76/17 Tertialrapport PS 77/17 Responssenter velferdsteknologi - etablering, vedtekter og styrerepresentant PS 78/17 Høringsuttalelse. Regional plan for areal og transport i Buskerud PS 79/17 Høringsuttalelse. Handlingsprogram for samferdsel i Buskerud PS 80/17 Prioritering av utredningsforslag i handlingsprogram runde 2 PS 81/17 Valg av takstnemd. PS 82/17 Valg av klagenemd. PS 83/17 Protokoll fra kontrollutvalgets møte PS 84/17 PS 85/17 Søknad om fritak fra politiske verv. Retningslinjer for styresammensetning i selskaper eiet av Nore og Uvdal kommune. Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 120 Saksmappe : 2017/454 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Grete Blørstad Høringsuttalelse. Planprogram for regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /17 Kommunestyret /17 Saken gjelder: Behandling av forslag til planprogram for regional plan for Norefjell Reinsjøfjell. Høringsfrist er satt til Uttalelsen ettersendes Fakta: Fylkestinget i Buskerud besluttet i Regional planstrategi å utarbeide en regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell. Bakgrunnen for beslutningen var et ønske om en slik plan fra kommunene Flå, Krødsherad og Sigdal, samt Hallingtinget. Fylkestinget har forutsatt at også Nore og Uvdal og Nes kommune skal være med i planprosessen. Fylkesutvalget i Buskerud vedtok i møte høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell. Plandokumentet skal sluttbehandles i fylkestinget i Buskerud. Formålet med regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av fjellområdene. Gjennom helhetlige vurderinger skal blant annet villrein, lokal nærings- og samfunnsutvikling og friluftsinteresser søkes ivaretatt. Regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell skal utarbeides i samarbeid med kommunene og andre viktige samfunnsaktører. Styringsgruppa består av ordførerne i de fem berørte kommunene, Fylkesmannen v/avdelingsleder for landbruk og miljø, et medlem fra villreinnemnda for Brattefjell- Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell og fylkesutvalgspolitiker Anne Sandum (leder av styringsgruppa).

4 Det er også opprettet ei administrativ arbeidsgruppe bestående av deltakere fra samme instanser som styringsgruppa. Planprogrammet er utarbeidet i dialog med administrasjonen i de berørte kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen og villreinnemda. Styringsgruppa drøftet utkast til planprogram i møte og anbefalte at planprogram datert legges ut til høring og offentlig ettersyn. Innhold i planprogrammet 1. Bakgrunn og formål 2. Føringer a. Nasjonale, regionale og kommunale føringer for planarbeidet 3. Planfaglige rammer a. Avgrensning av utredningsområdet b. Tidsperspektiv c. Planfaglige spørsmål 4. Kunnskap og utredninger 5. Organisering og gjennomføring av planarbeidet 1. Bakgrunn og formål Villreinområdene i Nore er delt inn i to kategorier, «nasjonale villreinområder» og «andre villreinområder». I 2007 ble fylkeskommunene gitt i oppdrag å utarbeide regionale planer for de nasjonale villreinområdene. Det er ikke gitt særskilte føringer fra myndighetene for «andre villreinområder», samtidig som det forventes at arealforvaltningen også i disse områdene tar tilstrekkelig hensyn til at villreinen er en norsk ansvarsart. Norefjell-Reinsjøfjell er i kategorien «andre villreinområder». I 1953 ble det startet tamreindrift på Norefjell-Reinsjøfjell. Tamreindrifta ble etter hvert avviklet og i 1992 godkjente Direktoratet for naturforvaltning (DN) etablering av Norefjell- Reinsjøfjell villreinområde for en prøveperiode på 10 år og på «særlige vilkår». I 2002 ble søknad om fornyelse av de særlige vilkårene avslått av DN, og området forvaltet på lik linje med andre villreinområder. 2. Føringer Det ligger både statlige og regionale føringer for planarbeidet. I tillegg har kommunene spilt inn forventninger og premisser for planarbeidet. Gjennom arbeidet med utarbeidelse av planprogrammet har Nore og Uvdal kommune signalisert klart at det ikke er ønskelig å utvide villreinområdet utover området som i 1992 ble definert som villreinområde. For Nore og Uvdal kommune er det også gitt uttrykk for at det ikke er aktuelt å innlemme areal vest for Tunhovdfjorden. 3. Planfaglige rammer Utredningsområdet er mer omfattende enn det som til slutt vil bli definert som plangrense og planområde. Dette for å sikre at all relevant kunnskap i og omkring planområdet, som kan ha betydning for utforming av planforslaget, blir innhentet og vurdert. Dette gjelder særlig forhold som eksisterende bebyggelse, ferdsel og villrein. Norsk villreinsenter Sør (NVS) har i sin kartlegging av leveområde for villrein i 2016 inkludert Fauskofjell som ligger vest for Tunhovdfjorden. Se figur 2 under. Dette er bakgrunn for at Fauskofjell-området er foreslått lagt inn i utredningsområdet. Planprosessen vil avgjøre hva som defineres som planområde. Et naturlig minimum vil være snaufjellområdene på Norefjell og Reinsjøfjell. Det vurderes nå som lite aktuelt at Fauskofjell skal inngå i det endelige planområdet.

5 Det vil variere fra tema til tema hvor geografisk omfattende utredningsområdet bør være. Men som en praktisk tilnærming er følgende avgrensing av utredningsområde foreslått: Fig. 1 Foreslått utredningsområde regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell Fig 2 Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde, kart fra villrein.no 2017 Tema som listes opp under planfaglige spørsmål: Reisemålsutvikling, hyttebygging og annen lokal nærings- og samfunnsutvikling Friluftsliv, jakt og fiske Villrein Motorisert ferdsel Landbruk, beite og utmarksnæringer Naturmangfold og naturlandskap Kulturminner og kulturmiljøer 5. Organisering og gjennomføring av planarbeidet Rådmannens vurdering: 1. Bakgrunn og formål Gjennom arbeidet med planprogrammet har det vært viktig for Nore og Uvdal kommune å peke på de «særlige vilkår» som lå til grunn for prøveprosjektet i I vedtektene for Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde er formålet: «å skape grunnlag for en god og enhetlig forvaltning av villreinstammen i området. Villreinen skal forvaltes som en del av fjellområdets samlede ressursgrunnlag.

6 Bestandsstørrelsen skal legges på et nivå som ikke skader eller konkurrerer med annen næringsvirksomhet eller andre interesser. Stammen er ønsket som en tilleggsattraksjon og supplement til den lokale fauna.» (vedtatt på årsmøte ). Villreinområdet ble i prøveperioden fra 1992 avgrenset til areal over 1000 meter over havet bl.a. med utgangspunkt i begrunnelse fra grunneierne i møte : «Norefjell- Reinsjøfjellområdet er et stort, sentralt beliggende høgfjellsområde med betydelige utbyggingsinteresser. Ved å definere tellende areal fra og med 1000 meter over havet vil man unngå konflikt mot utbyggingsinteresser i alt vesentlige. Ved ytterligere å fastsette tak for dyretallet påvirkes også reines bruk av de perifere og utenforliggende arealer. De nevnte særvilkår er viktige fordi det er eneste sikkerhet for at grunneierne har rett til å komme tilbake til saken med reell innflytelse. (Vedlegg til vedtekter for Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde I) I Norsk villreinsenter Sør (NVS) rapport 17/2016 «Villreinen i Norefjell-Reinsjøfjell kunnskapsstatus og arealbruk» opplyses det at «Norefjell-Reinsjøfjell har et samlet tellende areal på 314 km2. Villreinens arealbruksområde som er definert gjennom dette arbeidet har et areal på 580 km2.» Se figur 2. Fig. 3 Tidligere datagrunnlag, NVS rapport 17/2016 Fig. 4 Kart fra forslag til driftsplan for Norefjell-Reinsjøfjell, Grunnlaget for tellende areal er områder over 1000 meter over havet. I forslag til driftsplan for utgjorde dette arealet til sammen 307,6 km 2 (Forslag til driftsplan , ). Se figur 4. Kart over jaktfeltområder i Nore og Uvdal 2016 avviker lite fra forslag til driftsplan fra 1993 (vedlegg 3). Planlegging og forvaltning av dette området er avhengig av et konstruktivt samarbeid mellom arealplanmyndigheter og viltforvaltningsmyndigheter. 2. Føringer Gjennom arbeidet med utarbeidelse av planprogrammet har Nore og Uvdal kommune signalisert klart at det ikke er ønskelig å utvide villreinområdet utover området som i 1992 ble definert som Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde. Nore og Uvdal kommune har ikke vært deltakende i prosessen med fastsettelse av villreinens leveområde. Spørsmålet om en eventuell utvidelse av villreinens leveområde har heller ikke vært til politisk behandling i Nore og Uvdal.

7 Slik rådmannen ser det, vil utgangspunktet for Nore og Uvdal kommune være hvordan vi best mulig kan forvalte villreinen innenfor det areal som ble godkjent i En utvidelse vil trolig skape større grunnlag for konflikt. Dette gjelder konflikt i forhold til eksisterende fritidsbebyggelse, utøvelse av utmarksnæring, eventuell utvidelse av områder for fritidsbebyggelse og i forhold til utøvelse av jakt. Eller som det ble begrunnet med i 1992, sitat fra notat fra Drammensdistriktets Skogeierforening : «Grunneierne forbeholder seg retten til å fastsette hvor stor reinbestand man skal ha i området. Dette kravet begrunnes ut fra hensynet til andre landbruksinteresser, annen jakt, generelt friluftsliv, reiselivsnæring og andre mulige arealbrukskonflikter.» Erfaringene i Nore og Uvdal kommune fra regional plan for Hardangervidda viser at i områder som defineres som villreinens leveområder gis det minimalt med rom for utvikling ut over det tradisjonelle landbruket. For Nore og Uvdal kommune er det viktig å kunne forvalte disse områdene på en slik måte at villreinen blir tatt vare på, men at det også gis rom for næringsutvikling. Vi har godkjent kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst (2015) og Kommunedelplan for stier og løyper i Nore og Uvdal (2017) som gode utgangspunkt. 3. Planfaglige rammer Gjennom arbeidet med utarbeidelse av planprogrammet har Nore og Uvdal kommune signalisert klart at det ikke er aktuelt å innlemme areal vest for Tunhovdfjorden i villreinområde for Norefjell-Reinsjøfjell. Buskerud fylkesting har gjennom vedtak av Regional plan for Hardangervidda tatt ut areal på Dagalifjell som leveområde for villrein. Et forslag som åpner for mulighet til å utvide Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde med arealer vest for Tunhovdfjorden gjennom arbeidet med en annen regional plan synes noe underlig. Dagalifjell er i kommunedelplan for stier og løyper i Nore og Uvdal et prioritert område for utvikling av fritidsbebyggelse og tilrettelegging av stier og løyper. Kommunen har bevisst I forslag til planprogram sies det klart at «det vurderes nå som lite aktuelt at Fauskofjell skal inngå i det endelige planområdet». Innhenting av kunnskap vil uansett hvor grensen for utredningsområde settes kunne innhentes utenfor utredningsområdet. Det er på samme måte en mulighet for at areal som ligger inne i utredningsområde kan defineres som villreinområde. På denne bakgrunn vil rådmannen anbefale at Fauskofjell tas ut av utredningsområde. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret i Nore og Uvdal støtter i hovedsak forslag til planprogram for regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell datert men har følgende forutsetninger for deltakelse i det videre planarbeidet: a. Utredningsområdet avgrenses i vest av Tunhovdfjorden. b. Villreinens leveområde i Nore og Uvdal skal ikke utvides utover dagens tellende areal. Behandling Formannskap : Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

8 Vedtak Formannskap : Kommunestyret i Nore og Uvdal støtter i hovedsak forslag til planprogram for regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell datert men har følgende forutsetninger for deltakelse i det videre planarbeidet: c. Utredningsområdet avgrenses i vest av Tunhovdfjorden. d. Villreinens leveområde i Nore og Uvdal skal ikke utvides utover dagens tellende areal. Vedlegg 1 Forslag til planprogram 2 Samlet saksfremlegg 3 Kart NU-Jaktvald 2016

9 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell Høringsutgave Omfatter deler av kommunene Sigdal, Krødsherad, Flå, Nes og Nore og Uvdal Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen august 2017

10 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Høringsutgave Innhold FORORD BAKGRUNN OG FORMÅL FØRINGER Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer PLANFAGLIGE RAMMER Avgrensning av utredningsområdet Tidsperspektiv Planfaglige spørsmål KUNNSKAP OG UTREDNINGER ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV PLANARBEIDET Organisering Gjennomføring Foto forside: Tuva Grimsgaard 2

11 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Høringsutgave Forord Arbeidet med Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell ledes av ei styringsgruppe. Medlemmene i denne er ordførerne i de fem berørte kommunene og representanter fra Fylkesmannen, villreinnemnda og fylkestinget (en fra hver). Styringsgruppas forslag til plandokumenter går til fylkespolitisk behandling. Styringsgruppa drøftet og samlet seg om forslag til planprogram i sitt møte 27. juni Fylkesutvalget vedtok høring og offentlig ettersyn av dette forslaget i sitt møte 23. august Høringsfristen er satt til 15. oktober. Merknader sendes Buskerud fylkeskommune, postboks 3563, 3007 Drammen eller elektronisk til postmottak@bfk.no. Spørsmål kan rettes til prosjektleder Ellen Korvald, tlf eller mail ellen.korvald@bfk.no. August

12 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Høringsutgave Bakgrunn og formål Bakgrunn I sluttbehandlingen av Regional planstrategi for Buskerud vedtok Fylkestinget at det skal utarbeides Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell. Bakgrunnen for vedtaket var at kommunene Flå, Krødsherad og Sigdal, samt Hallingtinget, i høringen av planstrategien ba om at det skulle utarbeides en slik plan. Utgangspunktet er altså ønsket fra tre berørte kommuner og Hallingtinget. Men siden villreinstammen i dette området bruker både Norefjell og Reinsjøfjell, forutsatte fylkeskommunen at også Nore og Uvdal kommune og Nes kommune skulle med i planprosessen. Planarbeidet for Norefjell-Reinsjøfjell har også et svært viktig utgangspunkt i reiselivets arealbehov og Sigdals og Krødsherads masterplan for sørlig del av Norefjell som utarbeides i Formål Formålet med den regionale planen er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av fjellområdene. Gjennom helhetlige vurderinger skal blant annet villrein, lokal nærings- og samfunnsutvikling og friluftsinteresser søkes ivaretatt. Sambruk og sameksistens mellom disse gruppene synes særlig viktig i dette fjellområdet. Den regionale planen skal gi rammer og forutsigbarhet for videre og mer detaljert planlegging i de enkelte kommunene. Fylkeskommunen ser svært positivt på at berørte kommuner ønsker å se egen arealbruk i et fjellområde med en sårbar og arealkrevende art som villrein i et regionalt bruk- og vern-perspektiv. Kort om andre fjellområdeplaner Det er naturlig å se dette planarbeidet i sammenheng med regionale planer som er utarbeidet for andre større fjellområder. Disse planarbeidene har skjedd med bakgrunn i at Miljøverndepartementet i et brev i april 2007 ga flere fylkeskommuner i oppdrag å utarbeide regionale planer for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens fremtid i Norge. Slike regionale planer er etter hvert blitt utarbeidet for alle områder definert som «nasjonale villreinområder», jfr. figur 1. Område 8, Norefjell Reinsjøfjell, er definert som «andre villreinområder». Som kartet viser er dette et av de større områdene i denne gruppen. Figur 1. Villreinområder 4

13 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Høringsutgave Det er ikke gitt særskilte føringer fra staten for disse «andre» villreinområdene. Men miljømyndighetene forventer at arealforvaltningen i disse mindre leveområdene tar tilstrekkelig hensyn til at villreinen er en norsk ansvarsart. Bakgrunn for villreinstammen på Norefjell-Reinsjøfjell Dagens villrein i Norefjell-Reinsjøfjell stammer fra tamreindrift. Tamreindrifta her ble startet opp i 1953 og avsluttet i De fleste dyrene ble da slaktet ned, men ca ble gående etter nedslaktinga. Noen av grunneierne kjøpte opp restene og dannet Norefjell Reinkompani i Meningen var å drive jakt og jaktutleie etter modell av Rendalen Reinkompani. Men stammen vokste og skapte konflikter med andre interesser. Nye lovmessige krav om blant annet merking gjorde det også vanskelig å drive tamreindrift som planlagt. I 1991 avklarte Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet at reinen i området kunne forvaltes etter viltlovens bestemmelser og Direktoratet for naturforvaltning ble oppfordret til å iverksette nødvendige tiltak. Etter noe tid ble det enighet om at man skulle forvalte etter modellen Villreinområde på bestemte vilkår. Ved rullering etter 10 år sendte villreinutvalget for Norefjell-Reinsjøfjell søknad til Direktoratet for Naturforvaltning om fornyet godkjenning av de bestemte vilkårene. Direktoratet besvarte søknaden med at de ikke har rettslig grunnlag for å sette andre vilkår for dette villreinområdet enn de som gjelder for andre villreinområder i medhold av hjorteviltforskriften. Etter 2002 har området vært forvaltet på lik linje med andre villreinområder. Men denne forhistorien skiller dette området fra de fleste øvrige villreinfjell. Foto: Anders Mossing. 5

14 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Høringsutgave Føringer 2.1 Nasjonale føringer Nasjonale forventninger Hvert fjerde år legger regjeringen fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Regjeringens nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt Disse har hovedfokus på: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Viktige stortingsmeldinger Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold beskriver hvordan regjeringen skal bidra til å ta vare på naturmangfoldet og til å nå nasjonale og internasjonale mål på dette området. Målsettingen er at dagens bruk av naturen skal være bærekraftig, og hindre at arter utryddes og naturtyper forsvinner. Det pekes blant annet på at fragmentering av beiteområder og økte forstyrrelser på grunn av arealinngrep og ferdsel gjør situasjonen vanskelig for villreinen. Plan- og bygningsloven, i kombinasjon med naturmangfoldloven, fremheves som det viktigste verktøyet for arealplanlegging i fjellet og for å sikre en bærekraftig utvikling utenfor verneområdene frem mot Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet setter fokus på å bidra til at enda flere skal drive med friluftsliv, og få oppleve friluftsliv som en kilde til bedre helse og høyere livskvalitet. Meldingen inneholder blant annet tiltak og føringer for å ivareta arealer for friluftsliv i fjellområder med stort utbyggingspress. Viktigheten av å ta vare på fjellområder nær de store byene fokuseres. Fylkeskommuner med fjellområder med stort utbyggingspress oppfordres til å utarbeide regionale planer som sikrer ivaretakelsen av større naturområder for friluftsliv i fjellområdene. Meld. St. 18 ( ) Berekraftige byar og sterke distrikt setter blant annet fokus på at det skal være lettere å satse på næringsvirksomheter i fjell og utmark. Meldingen fokuserer her på forenkling av utmarksforvaltning, økt verdiskaping i landbruksbaserte næringer, bærekraftig reiseliv basert på utmarksressurser, god planlegging av fritidsboliger og planlegging av næringsvirksomhet i LNFRområdene. Regjeringen setter også fokus på at villreinen er et unikt utgangspunkt for verdiskaping basert på natur og kultur i fjellområdene. Meld. St. 19 ( ) Opplev Norge unikt og eventyrlig viser at natur og utmark er kjernen i det norske reiselivsproduktet. FN har utpekt 2017 som året for bærekraftig reiseliv, og reiselivsmeldingen presenterer ti prinsipper for bærekraftig reiseliv for å bevare natur, kultur og miljø, styrke sosiale verdier og gi økonomisk levedyktighet. Sentralt lovverk Regionale planer skal følge de føringer og rammer plan- og bygningslovens kap. 8 gir for regionale planer. Sentralt her er virkning av planer og de prosesskrav loven setter. 6

15 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Høringsutgave Lov om forvaltning av naturen (naturmangfoldoven) trådte i kraft 1. juli Loven gjelder all natur og stiller særskilte krav til saksforberedelse og vurderinger av planer og tiltak som berører natur. Loven forutsetter at vurdering av kunnskapsgrunnlag om naturmangfold og av prinsippene i 8-12 skal framgå av beslutningen (jfr. naturmangfoldlovens 7). Selv om naturmangfoldloven forutsetter alle arter vurdert, vil villreinen naturlig ha hovedfokus i det regionale planarbeidet. Verneområder Naturreservater Innenfor utredningsområdet ligger følgende naturreservater: Område Kommune Størrelse, daa Verneformål Vedtatt 1. Flenten Flå 3161 Myr Svangtjernmyra Nes 343 Myr Stavnselva Flå 1093 Skog Gulsvikelvi Flå 768 Skog Storebølingen og Surtebergflaget Krødsherad 1381 Skog Foreslått, ikke vernet I tillegg foreligger nå et forslag om vern av skogsområde ved Hestjuvnatten i Flå kommune. Det er kun Flenten naturreservat i Flå kommune som ligger innenfor leveområdet til villreinen på Norefjell-Reinsjøfjell. De andre ligger i utredningsområdet. Figur 2. Naturreservater Vassdragsvern Norefjell og Simoa inngår i Stortingets Verneplan for vassdrag fra

16 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Høringsutgave Annet Rapporten Europeiske villreinregioner - en strategisk satsing på villreinfjellet som ressurs for reiselivet ble i 2015 utarbeidet etter initiativ fra Klima- og miljødepartementet. Den anbefaler blant annet en bred satsing på villreinen og villreinfjellet som reiselivsprodukt, og at dette løftes fram til en del av «historien om Norge». Videre anbefales etablering av to europeiske villreinregioner som inkluderer de nasjonale villreinområdene som er definert gjennom de regionale planene. I 2017 er det, i regi av Klima- og miljødepartementet, etablert et program for bred verdiskaping basert på villreinen og villreinfjellet som ressurs, særlig innrettet mot reiselivet. Programmet fokuserer på de ti nasjonale villreinområdene med regionale planer. CWD/skrantesjuke: Det har oppstått en helt ny situasjon knyttet til villrein og annet hjortevilt etter at fire villrein i Nordfjella og to elger i Selbu har fått påvist CWD/skrantesjuke. Sentrale myndigheter setter nå inn store ressurser for å begrense spredning og fjerne sykdommen fra norsk hjortevilt. Blant annet i form av at villreinstammen i Nordfjellas områder mellom Rv52 over Hemsedalsfjellet og Hol-Aurlandvegen vil bli tatt ut. 2.2 Regionale føringer Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken ble vedtatt i 8 fylkesting i 2015 og godkjent i KLD 4.juli Relevante føringer her må også hensynstas. Regional plan for areal- og transport for Buskerud er under utarbeidelse. Denne gir prinsipper for arealbruk og arealvern. De prinsippene som etter hvert her blir vedtatt, forventes fulgt opp i Regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell. Andre fjellområdeplaner som kan gi inspirasjon (men ikke føringer) til hvorledes denne planen skal utformes er: Regional plan for Hardangervidda: plankart og plandokument. Regional plan for Nordfjella: plankart og plandokument. 2.3 Kommunale føringer Noen nøkkeltall Areal, folketall og hyttetall for de fem kommunene er slik: Areal km² Folketall, Fritidsboliger 2016 Sigdal Merknader Krødsherad Ca varme senger på Norefjell Flå Nes Nore og Uvdal

17 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Høringsutgave Alle disse kommunene er betydelige hyttekommuner. Sigdal har flest hytter i absolutte tall og størst hyttetetthet. Planstatus i kommunene Kommunene Sigdal og Krødsherad utarbeider i fellesskap en masterplan for reisemålsutvikling av de sørlige delene av Norefjellområdet. Samtidig arbeider de med kommunedelplaner for de samme områdene. I disse kommunene er det enighet om at masterplanprosessen, kommunedelplanprosessene og regional planprosess skal samordnes. Mht. planstatus kan situasjonen oppsummeres slik: Planstatus Sigdal Kommuneplanens samfunnsdelen, vedtatt Kommuneplanens arealdel. Har vært på 1. gangs høring. Planlagt vedtatt i løpet av høsten 2017 Det skal utarbeides egen kommunedelplan for området Djupsjøen, Tempelseter og Eggedal sentrum. (Ikke påbegynt) Sti- og løypeplan fra 2010 (bør oppdateres) Krødsherad Gjeldende kommuneplan for Norefjell, vedtatt 2004 Kommunedelplan for stier og løyper på Norefjell, vedtatt 2013 Flå Kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt Kommuneplanens arealdel, vedtatt , vedtatt 2016 Områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet, vedtatt 2015 Nes Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan Natten og Tverrlie Nore og Uvdal Kommunedelplan Nore og Uvdal Øst vedtatt 2015 Samfunnsdel vedtatt 2011 Sti- og løypeplan (vedtatt 2017) Kort om kommunenes forventninger og premisser til planarbeidet: Alle kommunene er enige om å gå inn i denne regionale planprosessen med sikte på å avveie ulike interesser rundt fjellet mot hverandre. Lokal arealbruk må sees i et regionalt og langsiktig bærekraftig perspektiv. Kommunene understreker også viktigheten av lokal forankring av planarbeidet. Vedtatte kommunale planer etter plan- og bygningsloven gjelder fram til de blir revidert. De enkelte kommuner presiserer i tillegg: Sigdal: Forvaltning av Norefjellplatået og områdene rundt ventes å få stor betydning for Sigdal kommune som reiselivskommune i framtida. Det forventes økt aktivitet og ferdsel i området. 9

18 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Høringsutgave Sigdal kommune skal utarbeide egen kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum. En helhetlig strategi for bruken av Norefjell-Reinsjøfjell, som ivaretar hensynet til villreinen, nærings-, samfunns- og friluftsinteresser, vil være viktig for kommunen i dette delplanarbeidet. Krødsherad Norefjell, og særlig den sydligste delen av fjellet er et meget lett tilgjengelig fjell. Dette medfører stor ferdsel på selve fjellet til alle årstider. Dette sammen med nye fremkomstmidler, som f.eks. el-sykkel, gjør at bruken med stor sannsynlighet vil øke. Kommunen har forventninger om at planen skal belyse hvordan økt ferdsel skal kunne kombineres med en bærekraftig villreinstamme. Flå Flå kommune ønsker at Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell skal komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer som hensynstar villrein, lokal nærings- og samfunnsutvikling og friluftsinteresser. Flå kommune har en betydelig satsing på reiseliv. I områdene mot Norefjell-Reinsjøfjell er Gulsvikfjellet (Høgevarde) og Flenten-Reinsjøfjell utpekt som særlig viktige satsingsområder. Kommunen har forventninger om at planen kan bidra til å avklare interessene mellom rein og framtidige utbyggingsinteresser/reiseliv. Videre bør det gjøres en vurdering av hvordan sti- og løypenettet bør legges opp i området. Nes Nes kommune ønsker en helhetlig og bærekraftig forvaltning av villreinområdet Norefjell Reinsjøfjell. Det er ønskelig at hensyn til Villrein, friluftsinteresser og lokalt næringsliv ses i sammenheng. Nore og Uvdal For Nore og Uvdal kommune er det en forutsetning at føringene som lå til grunn for opprettelsen av villreinområdet med en prøveperiode på 10 år i 1992 fortsatt legges til grunn for forvaltning av området, både i forhold til villrein og i forhold til øvrig arealbruk. Sammenhengen mellom bestandsstørrelse og fastsetting av størrelse på villreinområdet er her sentralt. Hele Dagalitangen inkludert Fauskofjell er i dag grunnlag for tildeling av jaktkort på Hardangervidda. Å utvide Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde med arealer vest for Tunhovdfjorden vil resultere i en overlappende og uoversiktlig situasjon for villreinforvaltningen. Et sentralt spørsmål her er om det er ønskelig å utvide Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde. Dagalifjell med Fauskofjell er et prioritert område for kanalisering av ferdsel i Nore og Uvdal gjennom vedtak av kommunedelplan for stier og løyper i Øvre Uvdal er satsingsområde for tyngre reiselivsutvikling i Nore og Uvdal. Områdene som omfattes av kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst, vedtatt i 2015 er i hovedsak knyttet til mindre områder for fritidsbebyggelse og ulike former for utmarksnæring. Unntaket her er Langedrag naturpark. Nore og Uvdal kommune er opptatt av å ta vare på og videreutvikle seterbebyggelsen med tilhørende setervoll i området. 10

19 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Høringsutgave Planfaglige rammer 3.1 Avgrensning av utredningsområdet Utredningsområdet er mer omfattende enn det som til slutt vil bli definert som plangrense og planområde. Dette for å sikre at all relevant kunnskap i og omkring planområdet, som kan ha betydning for utforming av planforslaget, blir innhentet og vurdert. Dette gjelder særlig forhold som eksisterende bebyggelse, ferdsel og villrein. Utredningsområdet inkluderer Fauskofjell vest for Tunhovdfjorden fordi Norsk villreinsenter i sin kartlegging av leveområde for villrein har inkludert dette området. Planprosessen vil avgjøre hva som defineres som planområde. Et naturlig minimum vil være snaufjellsområdene på Norefjell og Reinsjøfjell. Det vurderes nå som lite aktuelt at Fauskofjell skal inngå i det endelige planområdet. Det vil variere fra tema til tema hvor geografisk omfattende utredningsområdet bør være. Men som en praktisk tilnærming kan følgende anses som absolutt ytterste grense for kunnskapsinnhenting: Figur 3. Utredningsområde 3.2 Tidsperspektiv Tidshorisonten for planarbeidet er langsiktig og går fram til Behov for rullering vil bli vurdert i planens handlingsprogram, og eventuelt besluttes i regional planstrategi. 11

20 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Høringsutgave Planfaglige spørsmål Hensyn og interesser Et viktig ambisjon med planarbeidet er å avklare langsiktige strategier som ivaretar de viktigste interesseområdene. Reisemålsutvikling, hyttebygging og annen lokal nærings- og samfunnsutvikling Dette er viktige samfunnsinteresser som forventes utviklet i årene som kommer. Fokuset på dette er særlig stort i Sigdal og Krødsherad der «masterplan for reisemålsutvikling» pågår (se kap. 4). Den regionale planen vil ikke ta stilling til detaljer og realisme i forslagene som skisseres der. Men i den grad disse områdene ligger innenfor planområdet, vil den regionale planen gi ytre rammer for aktiviteter og utbyggingsområder. Den regionale planen bør fastsette en øvre grense for hvor utbygging av fritidsbebyggelse og reiselivsanlegg kan foregå. Friluftsliv, jakt og fiske Friluftsliv, jakt og fiske er viktig for både fastboende, hyttefolk og øvrige besøkende. Kommunene ønsker en gjennomgående sti- og løypeplan som del av den regionale planen. Forutsatt tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag innenfor planarbeidets tidsrammer, vil dette bli innarbeidet. Alternativt vil det i handlingsprogrammet bli gitt føringer for videre arbeid med dette. Villrein Den regionale planen skal avgrense et sammenhengende villreinområde som strekker seg gjennom Norefjell og Reinsjøfjell og som dekker villreinens behov for vinterbeite, barmarksbeite, områder for kalving og trekkveger. Avgrensningen skal ta utgangspunkt i Norsk villreinsenters naturfaglig begrunnede avgrensning av villreinens leveområde og lokalkunnskap, men andre samfunnsinteresser knyttet til bruk av fjellområdet må også tillegges betydelig vekt. Det presiseres allerede her at å innlemme arealer vest for Tunhovdfjorden i denne planens villreinområde vil være konfliktfylt. Det presiseres også at villreinens leveområde, der reinen faktisk lever, ikke er sammenfallende med det villreinnemnda betegner som villreinområde og som gir grunnlag for fellingskvoter. Motorisert ferdsel Det bør vurderes i planprosessen vurderes om den regionale planen skal gi nærmere føringer for motorisert ferdsel. Landbruk, beitebruk og utmarksnæringer Rammer for utmarksnæringer ut over tradisjonelt landbruk skal drøftes. Naturmangfold og naturlandskap Dette er et viktig hensynsområde som må ivaretas gjennom oppfølging av Naturmangfoldlovens føringer. Kulturminner og kulturmiljøer I den grad det finnes større kulturmiljøer og særlig viktige kulturminner innenfor planområdet, skal dette synliggjøres i planen. Generelle merknader 12

21 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Høringsutgave Hvor grundig hver enkelt blir behandlet, er blant annet avhengig av størrelsen på planområdet. Bruksformer som bruker fjellområdet som helhet, upåvirket av kommunegrenser, vil få størst fokus i den regionale planen. Villrein og friluftsliv er trolig de mest typiske her. Mulighetene for differensiert arealbruk med sikte på å møte flere behov innenfor samme areal, men til ulike tider, vil stå sentralt. Særlig aktuelle tema er rammer for friluftsliv og utviklingsmuligheter for alt etablert fritidsbebyggelse innenfor villreinens leveområder. Disse vurderingene bør også ta hensyn til at denne villreinstammen trolig er mindre sky enn andre villreinstammer. I planavveiingene vil samlet virkning av all ulik bruk stå sentralt. Planens sluttdokumenter Regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell skal ha et detaljeringsnivå som er mer grovmasket enn kommuneplanene, men som sikrer sammenheng til, og gir forutsigbarhet for, videre kommunal arealplanlegging. Det er viktig at den gir klare føringer for framtidig kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning innenfor planområdet. Plandokumentene skal bestå av: Planrapport En kortfattet rapport med områdebeskrivelse, planbeskrivelse, retningslinjer og eventuelt bestemmelser til plankartet, handlingsprogram og konsekvensutredning. Konsekvensutredningen kan eventuelt bli en frittstående utredning. Plankart Et plankart med arealavgrensninger som retningslinjer/bestemmelser knytter seg til. Kartet skal avklare hovedlinjer i framtidig arealbruk uten å ta stilling til detaljerte spørsmål som kun er av lokal interesse. Detaljer rundt planutformingen vil bli avklart i planprosessen. Men arealsonene skal så langt praktisk mulig benytte nasjonal standard for karttegneregler. Plankartet vil være et trykket bilag til planrapporten, men skal også foreligge i digital form som enkelt kan integreres i kommunenes GIS-systemer. Delutredninger og temakart Delutredninger og temakart utarbeides etter behov for å belyse ulike forhold i området. Foto: Live Skinnes 13

22 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Høringsutgave Kunnskap og utredninger Det foreligger allerede mye relevant kunnskap om området og om aktuelle problemstillinger. Nedenfor gis oversikt over dette. I tillegg skisseres nytt kunnskapsbehov. Eksisterende kunnskap om Norefjell-Reinsjøfjell Masterplan reisemålsutvikling Sigdal og Krødsherad kommuner samarbeider om en masterplan for reiselivsutvikling i sørlige deler av Norefjell. Målsettingen er å finne løsninger som gir attraksjonskraft og økt næringsutvikling, og som samtidig ivaretar interessene til tilreisende, hytte-/leilighetseiere og lokalbefolkning finne helhetlige og mer bærekraftige løsninger i forhold til arealbruk, infrastruktur og kommersielle tilbud sikre langsiktig utviklingsevne Masterplanen er ikke en plan etter Plan- og bygningsloven. Prosessen skal ende opp i en mulighetsstudie for videre utvikling som kan legges til grunn for de to kommunenes videre arbeid med kommunedelplaner. Den vil også fremskaffe kunnskapsgrunnlag som også skal benyttes i den regionale planprosessen. Kunnskapsgrunnlag om villreinen i Norefjell-Reinsjøfjell Norsk villreinsenter har gjennomført en faglig kartlegging av villreinens leveområder. Se NVS Rapport 17/2016, lenke til rapport og arealbrukskart. Det foreligger også kunnskap om reinen i området i notat og kart fra 1992 om framtidig forvaltningsmodell for området (utarbeidet av Drammensdistriktets skogeierforening, 1992). Andre relevante utredninger. Nedenfor listes rapporter av almen karakter utarbeidet i tilsvarende planprosesser: Ferdsel i villreinens leveområder NINA Rapport 551 Villreinen og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling. Østlandsforskning 6/2010 Ringvirkninger av fritidsbebyggelse. Kunnskapsstatus. Østlandsforskning 3/2010 Ferdsel ut frå fjellnære reiselivsbedrifter. NINA Rapport 441 Villrein som reiselivsattraksjon, Mimir 2012 Andre sentrale faglige utredninger om villrein utarbeidet på oppdrag av miljømyndighetene: Villrein og Samfunn. En veiledning til bevaring og bruk av Europas siste villreinfjell. NINA Temahefte Europeiske villreinregioner en strategisk satsing på villreinfjellet som ressurs for reiselivet. Østlandsforskning 05/2015 Populasjonsdynamiske utfordringer knyttet til fragmentering av villreinfjellet NINA Temahefte Nytt kunnskapsbehov om Norefjell-Reinsjøfjell Mye kunnskap foreligger. Men for å kunne imøtekomme forventingene til og forutsetningene for den regionale planen vil det bli arbeidet med å innhente noe ny kunnskap og/eller sammenstille ulike datakilder om følgende i hele planområdet: 14

23 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Høringsutgave Sammenstille gjeldende kommuneplaner innenfor utredningsområdet Sammenstille all tilgjengelig kunnskap om friluftsliv og reiseliv med stier og løyper, utfartssteder og større utbygginger og også vurdere mulighetene for å innhente ny kunnskap om bl.a. ferdsel. Et viktig grunnlag her er pågående Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder etter håndbok M-98 (Miljødirektoratet 2013). I Buskerud er det et mål at alle kommuner skal ha gjennomført dette i løpet av Fremskaffe oversikt over naturmangfold, basert på naturbasen og andre kjente kilder Fremskaffe oversikt over kulturminner basert på Askeladden, Sefrak og andre kjente kilder Fremskaffe kunnskap om utmarksnæringenes rammevilkår og muligheter. Innhente kunnskap om tilrettelegging og opparbeiding av helårs turløyper i høyfjellet i lys av endret klima med mer snøfattige vintre, samt rammevilkår for nyere ferdselsformer som kiting og sykling. Konsekvensutredning Når et planforslag foreligger vil det bli engasjert ekstern kompetanse til å utrede samfunnsmessige og miljømessige konsekvenser av planforslaget. Foto: Live Skinnes 15

24 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Høringsutgave Organisering og gjennomføring av planarbeidet 5.1 Organisering Fylkespolitikernes rolle Alle regionale planer skal sluttbehandles av fylkestinget. Fylkesutvalgene skal før det vedta høring og offentlig ettersyn planprogram sluttbehandle planprogrammet vedta høring og offentlig ettersyn av planforslag Styringsgruppas rolle Selve planprosessen ledes av ei styringsgruppe med en sentral lokalpolitiker fra hver kommune, en sentral fylkespolitiker, en representant fra Fylkesmannen og en representant fra villreinnemnda. Styringsgruppe har ansvar for å legge fram et forslag til planprogram og etter hvert forslag til regional plan. Styringsgruppa har i 2017 følgende medlemmer: Buskerud fylkeskommune Anne Sandum Leder Sigdal kommune Anne Kristine Normann Krødsherad kommune Gustav Kalager Flå kommune Tor-Egil Buøen Nestleder Nes kommune Tore Haraldset Nore og Uvdal kommune Eli Hovd Prestegarden Fylkesmannen i Buskerud Gunhild Dalaker Tuseth Villreinnemnda Karen Johanne Gulsvik Et viktig formål med denne sammensetningen er å sikre både lokal- og regionalpolitisk og statlig forankring av planarbeidet. Administrativ arbeidsgruppe Administrativ arbeidsgruppe har deltakere fra samme instanser som styringsgruppa. Denne gruppa er ei svært viktig ressursgruppe. Den skal følge planprosessen tett og ikke minst bidra med kunnskap om viktige planspørsmål fra egen kommune eller faginstans. Gruppa deltar i styringsgruppemøter og gjennomfører egne arbeidsmøter etter behov. Gruppa har følgende medlemmer: Sigdal kommune Krødsherad kommune Flå kommune Nes kommune Nore og Uvdal kommune Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Villreinnemnda Lisbeth Friberg Hans Ole Wærsted Jon Andreas Ask Jan-Erik Tilghman Grete Blørstad Hilde Reine og Lise-Berith Lian Even Knutsen og Brede Kihle Martine Hamnes Prosjektledelse Planrådgiver Ellen Korvald i Buskerud fylkeskommune er prosjektleder. 16

25 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Høringsutgave Gjennomføring Det arbeides ut fra en målsetting om vedtak av planprogram i november 2017, og vedtak av selve planen i juni Planprogram Planprogrammet gir rammer for arbeidet med den regionale planen. Prosessen med planprogram startet opp i mai 2017 og planlegges med offentlig ettersyn og høring høsten Målsettingen er at fylkesutvalgene vedtar planprogrammet i november, eventuelt desember, Lokale planprosesser Den regionale planen skal bygge på lokale prosesser og konkrete innspill fra berørte kommuner. I hver enkelt kommune må det derfor tidlig i planprosessen gjennomføres lokale prosesser som skal avklare hvordan den enkelte kommune primært ønsker sine arealer disponert. Det forutsettes at disse lokale vurderingene gjøres i lys av regionale og nasjonale hensyn, og at de ivaretar både langsiktig bygdeutvikling og langsiktige miljøhensyn. Kommunene må selv sørge for nødvendig medvirkning og forankring lokalt. Fylkeskommunen og Fylkesmannen vil etter ønsker og behov delta i lokale møter og prosesser. Lokale prosesser for avklaring av innspill til planarbeidet skal gjennomføres innen utgangen av mars Det er ønskelig at kommunene gir konkrete innspill til den regionale planen på bl.a. følgende områder: Planområdets avgrensning anbefaling mht. hvilke arealer den regionale planen bør dekke. Arealbruk: Forslag til grovmasket arealbruk i egen kommune som sikrer bygdeutvikling samtidig som hensynet til villrein og miljø er godt integrert i vurderingene. Viktige vurderingstema: o o o o Utviklingsområder for reiseliv og/eller fritidsbebyggelse. Sammenhengende grønne områder som vurderes som særlig viktig å beholde inngrepsfrie av hensyn til natur og friluftsliv. Utmarksnæringer (bl.a. stølsdrift, jakt, fiske, utleie i LNF-områder). Hvor, i hvilken form og i hvilket omfang er dette aktuelt? Annen planlagt og ønsket arealbruk i egen kommune Retningslinjer og bestemmelser: Veger: Vurdere forhold som etter kommunens vurdering bør vektlegges i retningslinjene for planområdet, samt vurdere av om det er ønskelig å gi midlertidige regionale planbestemmelser. Mulighetene for regional planbestemmelse etter plan- og bygningslovens 8-5 er relativt begrenset, men det kan eventuelt fastsette forbud mot særskilte bygge- og anleggstiltak for inntil ti år. Avklare eventuelle lokale ønsker om å fastsette rammer for vinterbrøytede veger og eventuelle nye veger. Videre planprosess og medvirkning Med bakgrunn i kommunenes innspill vil fylkeskommunen utarbeidet en første skisse til et samlet og helhetlig plankart, samt et utkast til en planrapport. 17

26 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Høringsutgave Dette vil fortløpende bli drøftet i administrativ arbeidsgruppe og i styringsgruppa. Fylkesmannen og villreinnemnda forutsettes å være aktive deltakere i denne prosessen. Regionale og lokale organisasjoner vil bli invitert til å komme med konkrete innspill til planprosessen, trolig gjennom åpne informasjonsmøter. Styringsgruppas samlede planforslag bør sendes på intern høring til involverte parter. Den interne høringen skal gi styringsgruppa en utsjekk på hjemmebane før vedtak om høring og offentlig ettersyn. Det planforslaget som styringsgruppa etter intern høring samler seg om, skal deretter oversendes fylkesutvalget som fatter vedtak om offentlig ettersyn og høring. En underside av fylkeskommunens nettside vil fortløpende informere om planprosessen. Foto: Anders Mossing 18

27 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Høringsutgave Selve planprosessen for Regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell planlegges slik: September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar april April/mai Juni Planprogram (høring og sluttbehandling Utredninger/kunnskap Konsekvensutredning Planfase Høring og sluttbehandling Starte opp kommunal innspillsfase Innspillsfase til plan fra kommunene. Konkrete innspill. Forankre lokalt og politisk! Utarbeide 1. planutkast. Administrative og styringsgruppemøter etter behov. Interne lokalpolitiske høringer, faglige innspill fra regionale aktører. Bearbeide plan, i tett dialog i adm. gruppe. Styringsgruppemøte. Drøfte/kon kludere forslag til plan Fylkesutvalget vedtar offentlig ettersyn og høring Avsluttende styringsgruppemøte Sluttvedtak i fylkestinget Åpne dialogmøter etter behov. Prosjektledelse og kommunene i fellesskap Åpne dialogmøter etter behov. Prosjektledelse og kommunene i fellesskap Åpne høringsmøter etter behov. Prosjektledelse og kommunene i fellesskap 19

28 Forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell Høringsutgave Side 20 av 20

29 Saksframlegg Vår saksbehandler Ellen Korvald, tlf Vår referanse 2017/ UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Fylkesutvalget 67/ Vedlegg: 1 Planprogram for Regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell. Styringsgruppas forslag. Planprogram for Regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell. Vedtak om høring og offentlig ettersyn. Fylkestinget har, som del av Regional planstrategi , besluttet at det skal utarbeides en regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell. Arbeidet ledes av en styringsgruppe med fem ordførere, en representant fra Fylkesmannen, en fra villreinnemnda og en sentral fylkespolitiker. Formålet med planen er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av fjellområdet. Rådmannen anbefaler at styringsgruppas forslag til planprogram legges ut til høring og offentlig ettersyn. Forslag 1. Fylkesutvalget vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-3 andre ledd høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell med høringsfrist 15. oktober Styringsgruppa for planarbeidet skal drøfte og anbefale endringer av planprogrammet med bakgrunn i høringsinnspillene før planprogrammet legges fram for fylkesutvalget for sluttbehandling. Behandling i Fylkesutvalget Avstemming Enstemmig vedtatt.

30 Vedtak 1. Fylkesutvalget vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-3 andre ledd høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell med høringsfrist 15. oktober Styringsgruppa for planarbeidet skal drøfte og anbefale endringer av planprogrammet med bakgrunn i høringsinnspillene før planprogrammet legges fram for fylkesutvalget for sluttbehandling. Buskerud fylkeskommune Georg N. Smedhus fylkesrådmann Bakgrunn I sluttbehandlingen av Regional planstrategi for Buskerud vedtok Fylkestinget at det skal utarbeides en regional plan for Norefjell Reinsjøfjell. Bakgrunnen for vedtaket var at kommunene Flå, Krødsherad og Sigdal, samt Hallingtinget, i høringen av planstrategien, ba om at det skulle utarbeides en regional plan for Norefjell. Utgangspunktet er ønsket fra tre berørte kommuner og Hallingtinget. Siden villreinstammen i dette området bruker både Norefjell og Reinsjøfjell, har fylkeskommunen forutsatt at også Nore og Uvdal kommune og Nes kommune skulle med i planprosessen. I fylkesutvalgssak 10/17, , sluttet fylkesutvalget seg til opplegg for gjennomføring av planarbeidet og valgte medlem og varamedlem til styringsgruppa for arbeidet. Med bakgrunn i dette ble det gjennomført et oppstartsmøte for planarbeidet Styringsgruppa består av ordførerne i de fem berørte kommunene, Fylkesmannen v/avdelingsleder for landbruk og miljø, et medlem fra villreinnemnda, samt fylkesutvalgspolitiker Anne Sandum (leder av styringsgruppa). Planprogrammet skisser kort Bakgrunn og formål Nasjonale, regionale og kommunale føringer for planarbeidet Planfaglige rammer med fokus på utredningsområde og viktige interessegrupper og planspørsmål Kunnskap, der det gis oversikt over eksisterende kunnskap og nytt kunnskapsbehov Organisering og praktisk gjennomføring. Det er utarbeidet i en prosess med administrasjon og politikere i de berørte kommunene, hos Fylkesmannen og i villreinnemnda. Formålet med den regionale planen er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av fjellområdene. Gjennom helhetlige vurderinger skal blant annet villrein, lokal nærings- og samfunnsutvikling og friluftsinteresser søkes ivaretatt. Styringsgruppa drøftet utkast til planprogram i sitt møte 27. juni og anbefaler at vedlagte planprogram datert legges ut til høring og offentlig ettersyn.

31 Hjemmelsgrunnlag / rettsregler Plan og bygningslovens 4-1 om planprogram og 8-3 om utarbeiding av regionale planer gir det formelle grunnlaget for planarbeidet. Hensikten med planprogrammet er å gi rammer for selve planarbeidet, både prosess og innhold. Sentralt i lovens føringer er også varsling av planarbeidet og forutsetninger om dialog og medvirkning fra statlige organer og kommuner. Planprogrammet fastsettes etter høring og offentlig ettersyn av regional planmyndighet. Alternative løsninger Med bakgrunn i at fylkestinget i Regional planstrategi for Buskerud besluttet at denne planen skulle utarbeides og med bakgrunn i fylkesutvalgets vedtak (sak 10/17) om opplegg for planprosessen er det ikke anbefalt å ha alternative løsninger til å sende ut et planprogram. Innholdet i planprogrammet er et resultat av en prosess i dialog med involverte parter, men fylkesutvalget står fritt til å komme med innspill.

32 Økonomiske konsekvenser Fylkeskommunen bruker egne personalressurser til prosjektledelse og deltakelse i administrativ gruppe. Prosjektet har per i dag et beskjedent budsjett basert på fagenhetens midler. Det kan bli aktuelt å be om noen ressurser til planarbeidet i 2018-budsjettet. Miljømessige konsekvenser Selve planprosessen gir ingen miljømessige konsekvenser. Men planens intensjon er å avveie miljøhensyn mot friluftsliv og næringsutvikling. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen anbefaler at vedlagte forslag til planprogram legges ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfristen foreslås til 15. oktober. Høring og varsel om planoppstart skal kunngjøres i aktuelle aviser og orienteres om på Aktuelle statlige etater, aktuelle kommunene, samt berørte organisasjoner skal tilskrives om høringen. Andre dokumenter i saken (ikke vedlagt) I planprogrammet er det lenker til en rekke aktuelle dokumenter. Disse listes ikke her.

33

34 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 120 Saksmappe : 2017/723 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Grete Blørstad Høringsuttalelse. Planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /17 Kommunestyret /17 Saken gjelder: Behandling av forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsfrist er satt til Uttalelsen ettersendes Fakta: Fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Hordaland har som del av sine regionale planstrategier ( ) vedtatt å rullere Regional plan for Hardangervidda. Hovedtrekkene i den regional planen som ble vedtatt i 2011 forutsettes videreført. Fylkesutvalget i Buskerud vedtok i møte høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Fylkesutvalgene har presisert at dette er en rullering, og at arbeidet ikke skal gjøres mer omfattende enn nødvendig. Arbeidet skal bygge på gjeldene plan. Rulleringen skal ta opp til vurdering en del problemstillinger som ble definert allerede i sluttfasen av gjeldende plan, problemstillinger som har oppstått etter vedtak og problemstillinger som lokale og regionale aktører ser behov for å belyse. Arbeidet med planprogram vil konkretisere omfang, rammer og problemstillinger i rulleringen. Dette gir rammer for rulleringen gjennom omtale av bakgrunn, føringer, sentrale planspørsmål, kunnskapsbehov, organisering og gjennomføring av planarbeidet. Rulleringen skal skje i tett samarbeid med kommunene og andre viktige samfunnsaktører. Hardangerviddarådet er styringsgruppe for planarbeidet. Hardangerviddarådet består av

35 ordfører (eller en annen sentral politiker) i hver av de ni Hardangervidda-kommunene, to sentrale politikere fra hver av fylkeskommunene, en representant fra hver av fylkesmennene og leder av villreinnemnda for Hardangerviddaområdet. Ordfører Eli Hovd Prestegården er Nore og Uvdal kommunes representant i styringsgruppa. Planprogrammet er utarbeidet i dialog med administrasjonen i de berørte kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene og villreinnemnda. Styringsgruppa drøftet utkast til planprogram i sitt møte og anbefalte at planprogram datert legges ut til høring og offentlig ettersyn. Innhold i planprogrammet 1. Bakgrunn 2. Nasjonale og fylkeskommunale føringer 3. Planspørsmål i rulleringen a. Geografiske steder der fremtidig arealbruk av ulike grunner må vurderes b. Tematiske problemstillinger der kunnskapen må oppgraderes 4. Kunnskaps- og utredningsbehov a. Oversikt over eksisterende kunnskap b. Nytt kunnskapsbehov 5. Sluttdokument og formidling 6. Organisering og gjennomføring Det presiseres at denne rulleringen ikke skal gjøres mer omfattende enn nødvendig. Fylkesutvalget i Buskerud, sak 27/17: «Arbeidet skal bygge på gjeldene plan. Rulleringen skal ta opp til vurdering en del problemstillinger som ble definert allerede i sluttfasen av gjeldende plan, problemstillinger som har oppstått etter vedtak og problemstillinger som lokale og regionale aktører ser behov for å belyse. Arbeidet med planprogram vil konkretisere omfang, rammer og problemstillinger i rulleringen.» Rådmannens vurdering: Ved en rullering av regional plan er det svært viktig å starte med en evalueringen av gjeldende plan, og legge konklusjonene fra denne evalueringen til grunn for videre arbeid. Denne evalueringen skal gjennomføres høsten Forslag til planprogram belyser de spørsmålene som rulleringen skal ha fokus på. Planprogrammet tar etter rådmannens vurdering opp de vesentligste spørsmålene. I kap. 3, planspørsmål tas det opp konkrete geografiske steder i de enkelte kommunene som skal vurderes. I Nore og Uvdal kommune er vinterbrøyting av Fv. 124 over Imingfjell som er foreslått tatt opp til vurdering. Bakgrunnen for dette er at søknad fra Nore og Uvdal kommune i 2015 om forsøksordning med vinterbrøyting ble avslått av Buskerud fylkeskommune. Det ble anbefalt at spørsmålet ble tatt opp ved rullering av regional plan for Hardangervidda. I tillegg er dette et ønske fra kommunestyre i Nore og Uvdal. Til sammen er det foreslått 10 områder som skal vurderes i rulleringen. Så langt rådmannen kan se, er det ikke andre aktuelle områder i Nore og Uvdal det er behov for å vurdere ved denne rulleringen. Gjeldene regionale plan omfatter i liten grad areal i verneområdene. Under tematiske problemstillinger er det pekt på behovet for å se planområdet og verneområdene som et

36 sammenhengende område. Dette er etter rådmannens vurdering svært viktig, særlig med tanke på hvordan legge til rette og styre ferdsel på best mulig måte. Rådmannens forslag til uttalelse: Kommunestyret i Nore og Uvdal støtter forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda datert , og mener dette er et godt grunnlag for planarbeidet. Behandling Formannskap : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : Kommunestyret i Nore og Uvdal støtter forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda datert , og mener dette er et godt grunnlag for planarbeidet. Vedlegg 1 Forslag til planprogram 2 Samlet saksfremlegg

37 Buskerud fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Telemark fylkeskommune FORSLAG til PLANPROGRAM Rullering av Regional plan for Hardangervidda Høringsutgave Omfatter deler av kommunene Hol, Nore og Uvdal og Rollag i Buskerud fylke Eidfjord, Odda, Ullensvang og Ulvik i Hordaland fylke Tinn og Vinje i Telemark fylke

38 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave Innhold Innhold... 2 Forord Bakgrunn Føringer Nye statlige føringer (etter 2011) Fylkeskommunale føringer Planspørsmål i rulleringen Arealbruk Tematiske problemstillinger Kunnskaps- og utredningsbehov Tilgjengelige utredninger Nytt kunnskapsbehov Sluttdokumenter og løpende formidling Organisering og gjennomføring av planarbeidet Organisering Gjennomføring Foto forside: Tuva Grimsgaard Foto der annet ikke er oppgitt: Ellen Korvald 2

39 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave Forord Regional plan for Hardangervidda ble vedtatt i Denne planen skal nå rulleres. Arbeidet gjennomføres med Hardangerviddarådet som styringsgruppe. Hardangerviddarådet består av ordfører eller en annen sentral politiker fra hver av de ni kommunene og representanter fra fylkesmennene, villreinnemnda og fylkestingene. Hardangerviddarådets forslag til plandokumenter går til fylkespolitisk behandling. Rådet drøftet og samlet seg om forslag til planprogram i sitt møte 29. juni Fylkesutvalgene i Buskerud, Telemark og Hordaland vedtok høring og offentlig ettersyn av dette forslaget i sine møter 23. og 24. august Høringsfristen er satt til 15. oktober Merknader sendes Buskerud fylkeskommune, postboks 3563, 3007 Drammen eller elektronisk til postmottak@bfk.no. Spørsmål kan rettes til prosjektleder Ellen Korvald, tlf eller mail ellen.korvald@bfk.no. August

40 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave Bakgrunn Oppdraget fra 2007 Miljøverndepartementet ga i oppdragsbrev datert 12. april 2007 flere fylkeskommuner i oppdrag å utarbeide regionale planer for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens fremtid i Norge. Miljøverndepartementet skrev bl.a. (s.1): Det er en overordnet nasjonal målsetting at Norges unike fjellandskap skal tas vare på som leveområder for sårbare arter, regionalt og nasjonalt rekreasjonsområde og som næringsgrunnlag for levende bygder. Fjellområdene skal forvaltes som landskap der kulturog naturressursene, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre. Villreinen skal ha en sentral plass i norsk fjellfauna også i framtida, og det et nasjonalt mål at villreinens leveområder skal sikres. Dette skal skje gjennom regionale planer... Planene skal fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med influensområder. De vil være retningsgivende for kommunal planlegging og gi føringer for statlig og fylkeskommunal sektorplanlegging. Planene vil være et ledd i oppfølging av regjeringens samlede politikk for fjellområdene... Planene skal forene målene om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om helhetlig forvaltning av fjellområdene og sikring av villreinens leveområder. Slike regionale planer er etter hvert blitt utarbeidet for alle områder definert som «nasjonale villreinområder». Figur 1. Nasjonale villreinområder 4

41 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave Fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Hordaland gjennomførte i felleskap dette planarbeidet i perioden Figur 2. Forsiden på Regional plan for Hardangervidda Se mer på nettsiden eller direktelink til plankart og plandokument. Bakgrunn for rullering I planens handlingsplan (kapittel 9) er det forutsatt at den regionale planen etter hvert skal rulleres. Det pekes her også på noen konkrete enkeltspørsmål som skal vurderes i første rullering. Etter at den regionale planen var vedtatt, ble Hardangerviddarådet etablert. Hardangerviddarådet er en arena der politisk ledelse i kommunene, fylkespolitikere, fylkesmennene og villreinnemndas leder møtes for dialog og erfaringsutveksling om oppfølging av planen. Rådet har også hvert år rullert handlingsprogrammet knyttet til planen. Hardangerviddarådet anbefalte i 2015, i Handlingsprogram , at spørsmålet om rullering skulle tas inn i fylkeskommunenes neste regionale planstrategier. Hordaland, Telemark og Buskerud fylkeskommuner vedtok høsten 2016, i de regionale planstrategiene for inneværende valgperiode ( ), rullering av regional plan for Hardangervidda. Hardangerviddarådet ble anbefalt som styringsgruppe for rulleringen. Evaluering av gjeldende plan Et svært viktig grunnlag for rulleringen vil være å evaluere den regionale planen vedtatt i Sentrale spørsmål og vurderinger blir da blant annet: Har regional plan blitt fulgt opp gjennom implementering i kommunale planer? Eventuelt når planlegger de enkelte kommuner å gjøre det? 5

42 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave Hvilket eierforhold har kommunepolitikere og administrasjon til planen? Er det etablert bygg i strid med planens føringer? Eventuelt i hvilket omfang? Ivaretar planen villreinens behov på en god nok måte? Har utmarksnæringene fått tydeligere og bedre rammevilkår? Har retningslinjene en form som er mulig å følge opp i kommunene? Er begrepsbruken tydelig nok? Forstås og praktiseres retningslinjene likt i de ulike kommunene? Er soneinndelingen i kartet hensiktsmessig? Er det god nok sammenheng mellom den regionale planen og verneområdenes forvaltningsplaner? Evalueringen vil dels være en systematisk gjennomgang av retningslinjene mht. hvordan de har fungert, dels vil det bli gjort en konkret gjennomgang av hva har skjedd av byggetiltak i de ulike sonene i de ulike kommunene og dels vil evalueringen være mer kvalitativ med spørsmål til sentrale personer. Evalueringen vil bli gjennomført høsten 2017 i regi av prosjektleder og administrativ faggruppe. 6

43 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave Føringer 2.1 Nye statlige føringer (etter 2011) Statlige forventninger Etter planvedtak i 2011 ble Regional plan for Hardangervidda sendt til Miljøverndepartementet til orientering. Departementet mente generelt at det var en godt gjennomarbeidet plan, men poengterte følgende: Det er fare for at felles retningslinjer kan bli praktisert ulikt i de ulike kommunene og understrekte behovet for oppfølging av dette. Tilsvarende er det fare for ulik praktisering av begrepet «annen utmarksnæring» Påpekte at de er imot prøveordning med vinterbrøyting over Imingfjell. Forutsetter naturmangfoldlovens kapittel II legges til grunn og synliggjøres ved seinere rulleringer av planen. Disse merknadene tas med inn i rulleringen. Miljøverndepartementets oppdragsbrev som ble sendt 12. april 2007 gir fortsatt viktige føringer. Nye nasjonale føringer knyttet til planlegging generelt ble gitt i Regjeringens nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (vedtatt ). Disse har hovedfokus på: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Aktuelle stortingsmeldinger Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold beskriver hvordan regjeringen skal bidra til å ta vare på naturmangfoldet og til å nå nasjonale og internasjonale mål på dette området. Målsettingen er at dagens bruk av naturen skal være bærekraftig, og hindre at arter utryddes og naturtyper forsvinner. Det pekes blant annet på at fragmentering av beiteområder og økte forstyrrelser på grunn av arealinngrep og ferdsel gjør situasjonen vanskelig for villreinen. Plan- og bygningsloven, i kombinasjon med naturmangfoldloven, fremheves som det viktigste verktøyet for arealplanlegging i fjellet og for å sikre en bærekraftig utvikling utenfor verneområdene frem mot Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet setter fokus på å bidra til at enda flere skal drive med friluftsliv, og få oppleve friluftsliv som en kilde til bedre helse og høyere livskvalitet. Meldingen inneholder blant annet tiltak og føringer for å ivareta arealer for friluftsliv i fjellområder med stort utbyggingspress. Viktigheten av å ta vare på fjellområder nær de store byene fokuseres. Fylkeskommuner med fjellområder med stort utbyggingspress oppfordres til å utarbeide regionale planer som sikrer ivaretakelsen av større naturområder for friluftsliv i fjellområdene. Meld. St. 18 ( ) Berekraftige byar og sterke distrikt setter blant annet fokus på at det skal være lettere å satse på næringsvirksomheter i fjell og utmark. Meldingen fokuserer her på forenkling av utmarksforvaltning, økt verdiskaping i landbruksbaserte næringer, bærekraftig reiseliv basert på 7

44 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave utmarksressurser, god planlegging av fritidsboliger og planlegging av næringsvirksomhet i LNFRområdene. Regjeringen setter også fokus på at villreinen er et unikt utgangspunkt for verdiskaping basert på natur og kultur i fjellområdene. Meld. St. 19 ( ) Opplev Norge unikt og eventyrlig viser at natur og utmark er kjernen i det norske reiselivsproduktet. FN har utpekt 2017 som året for bærekraftig reiseliv, og reiselivsmeldingen presenterer ti prinsipper for bærekraftig reiseliv for å bevare natur, kultur og miljø, styrke sosiale verdier og gi økonomisk levedyktighet. Plan- og bygningsloven Regionale planer skal følge de føringer og rammer plan- og bygningslovens kap. 8 gir for regionale planer. 8-1 er fra endret slik at dagens obligatoriske krav til årlig rullering av handlingsprogrammer erstattes med et krav til en årlig vurdering av behovet for rullering. Endringen gjør rullering av handlingsprogram mer fleksibel. Departementet fullførte i 2014 arbeidet med nye tegneregler for regionale plankart. Ved rullering bør dette regelverket benyttes. Annet Europeiske villreinregioner Rapporten Europeiske villreinregioner - en strategisk satsing på villreinfjellet som ressurs for reiselivet ble i 2015 utarbeidet etter initiativ fra Klima- og miljødepartementet. Den anbefaler blant annet en bred satsing på villreinen og villreinfjellet som reiselivsprodukt, og at dette løftes fram til en del av «historien om Norge». Videre anbefales etablering av to europeiske villreinregioner som inkluderer de nasjonale villreinområdene som er definert gjennom de regionale planene. I 2017 er det, i regi av Klima- og miljødepartementet, etablert et program for bred verdiskaping basert på villreinen og villreinfjellet som ressurs, særlig innrettet mot ulike deler av reiselivet. Programmet legger opp til en godt samspill med de regionale planene, særlig knyttet til handlingsprogrammene. Landbruks- og matmyndigheter Det har oppstått en helt ny situasjon knyttet til villrein og annet hjortevilt etter at fire villrein i Nordfjella (per ) og to elger i Selbu har fått påvist CWD/skrantesjuke. Departementet har besluttet at all villrein i sone 1 i Nordfjella (dvs. området mellom Rv 52 over Hemsedalsfjellet og Fv 50 Aurland-Hol) skal tas ut innen 1. mai Det er ikke tatt noen beslutning om villreinen i Nordfjellas sone 2. Denne sonene grenser mot Hardangervidda. Selv om sykdommen nå gjør at Hardangerviddareinen så langt mulig må unngå kontakt med Nordfjella, påvirker ikke dette langsiktige mål om å knytte villreinområdene tettere sammen med frie trekkveger mellom de. Foto: Olav Strand 8

45 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave Fylkeskommunale føringer Fylkesutvalgsak om rullering De tre fylkeskommunene har våren 2017 hatt tilnærmet like saker i sine fylkesutvalg om rulleringen. I saksutredningen, som fylkesutvalgene har sluttet seg til, er følgende presisert mht. ambisjonsnivå (sitat fra Buskerud fylkesutvalgssak 27/17): Dette er en rullering, og arbeidet skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Arbeidet skal bygge på gjeldene plan. Rulleringen skal ta opp til vurdering en del problemstillinger som ble definert allerede i sluttfasen av gjeldende plan, problemstillinger som har oppstått etter vedtak og problemstillinger som lokale og regionale aktører ser behov for å belyse. Arbeidet med planprogram vil konkretisere omfang, rammer og problemstillinger i rulleringen. Regional plan for vannforvaltning Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken ble vedtatt i 8 fylkesting i 2015 og godkjent i KLD 4.juli I kap Regulerte vassdrag i vannforvaltningsplanen er det spesielt angående Mår- Gøystreguleringa lagt vekt på vassdragsreguleringas påvirkning av leveområder for villreinen. Foto: Dorthe Huitfeldt 9

46 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave Planspørsmål i rulleringen Hovedtrekkene i plankartet og retningslinjene som ble bestemt ved vedtak av Regional plan for Hardangervidda i 2011 forutsettes videreført. Hensikten med rulleringen er å rette opp åpenbare svakheter i gjeldende plan. Dette vil bygge på generelle erfaringer med planen og en systematisk evaluering (jfr. kap. 1). Det skal være særlig tungtveiende grunner for å endre grensen for nasjonalt villreinområde. Vurderingene av eventuelle endringer her må ta utgangspunkt både i oppdatert kunnskap om villreinens arealbruk og den samfunnsmessige nytten av den foreslåtte endring. 3.1 Arealbruk Konkrete områder som skal vurderes Allerede i sluttfasen av det regionale planarbeidet ble det pekt på arealgrenser som skulle vurderes i første rullering. I ettertid er det også kommet opp enkelte andre arealbruksspørsmål som skal vurderes. Tabellen nedenfor angir hvilke konkrete steder som skal vurderes i rulleringen. Kommune Geografisk sted Problemstilling Bakgrunn Hol Mindre områder innenfor Rennedalen, Nystøl og Seterdalen Omdefinere områder fra sone C (fjell og annen utmark) til sone D (stølsdal og annen utmark) Hol Ustetind Reetablering av nedlagt privat turisthytte innenfor nasjonalt villreinområde. Nore og Uvdal og Tinn Vinterbrøyting av fv. 124 (Tessungdalen- Imingfjell-Uvdal) Muligheter for prøveprosjekt Rollag Vegglifjell Utvide planområdet for å sikre at villreinkorridor og buffersone i samsvar med kommunedelplanen inngår i regional plan Tinn Luredalen Mulighet for mindre justering av utbyggingsområde Vinje Vågslid og Torvetjønn Mulighetene for å utvide reiselivsoner utenfor nasjonalt villreinområde Påpekt i handlingsplanen i regional plan (kap. 9) Innspill fra kommunen Fylkespolitikerne avviste i 2015 søknad fra Nore og Uvdal om forsøksordning med vinteråpen veg. De anbefalte at spørsmålet tas opp igjen ved rullering av planen. Påpekt i handlingsplanen i regional plan (kap. 9) Innspill fra kommunen Innspill fra kommunen 10

47 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave Odda Valldalen Omdefinere hele eller deler av Valldalen fra sone B (nasjonalt villreinområde) til sone D (stølsdal og annen utmark) Påpekt i handlingsplanen i regional plan (kap. 9) Odda Skjeggedal- Trolltunga Vurdere nasjonalt villreinområde i forhold til Trolltungeturismen. Innspill fra kommunen. Odda Orravatna Vurdere tilrettelegging for enkelt friluftsliv på strekningen Skjeggedal-Orravatna-Reinsnos Eidfjord Sysendalen Ønske om å utvikle en alpindestinasjon delvis innenfor grensene til nasjonalt villreinområde på sørsiden av Sysendalen. Innspill fra kommunen Uløst kommunedelplan i Eidfjord kommune med innsigelse pga. konflikt med nasjonalt villreinområde. Retningslinjenes føringer Det vil også være behov for å vurdere mer generelt om retningslinjene bør justeres og med det justere rammene for arealbruken innenfor den enkelte sone. Dette må baseres på evaluering av gjeldende plan (jfr. kap. 1) og vurderinger knyttet til tematiske problemstillinger (jfr. kap. 3.2). 11

48 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave Planen inneholder i dag kun retningslinjer. Det bør vurderes om det det på enkelte områder er ønskelig å benytte juridisk bindende bestemmelser. Retningslinjer som er knyttet til annet lovverk enn plan- og bygningsloven, bør tydeliggjøre hvilket hjemmelsgrunnlag som muliggjør iverksetting av retningslinjenes føringer. Plankartets utforming Med sikte på å få et arealplankart som fungerer best mulig, skal følgende kartrelaterte spørsmål vurderes: Om det vil være hensiktsmessig å forenkle soneinndelingen ved å slå enkelte soner sammen. Hvordan kartet med sine soner og arealformål best mulig kan tilpasses de nye statlige karttegnereglene for regionale planer. Hvilke digitale kartløsninger som vil være mest hensiktsmessig for kommunenes videre oppfølging av planen. Ved omgjøring av gjeldende plankart til statlige karttegneregler må eventuelle endringer i føringene, og konsekvenser av dette for kommunene, tydeliggjøres. 3.2 Tematiske problemstillinger Med bakgrunn i erfaringer med bruk av planen siden vedtak i 2011 reises en del problemstillinger som vurderes som viktige å få belyst. Hensikten er dels å vurdere muligheter for å forenkle planens retningslinjer, og dels å forsterke enkelte hensynsområder. Vurderingene her kan følgelig gi grunnlag for endringer i planen. Friluftsliv Som oppfølging av den regionale planen har handlingsprogrammene skissert to friluftsrettede prosjekter: Kartlegging av fritidsbruk og opplevelser Friluftsliv og villrein «Kartlegging av fritidsbruk og opplevelser» gjennomføres nå i regi av NINA som del av et større og mer omfattende prosjekt kalt «Ferdsel på Hardangervidda». Dette vil gi god kunnskap om fritidsbruken på Hardangervidda. Med bakgrunn i denne kunnskapen er det ønskelig at et regionalt og gjennomgående sti- og løypenett for fjellområdet innarbeides i den regionale planen. Eventuelle behov for omlegging av stiog løypetraséer må vurderes som del av dette. Videre er det behov for å klargjøre rammer for større arrangementer og mer moderne ferdselsformer som sykling, kiting, hundekjøring o.l. i fjell og utmark, og eventuelt gi føringer for dette i retningslinjene. En viktig forutsetning for disse problemstillingene er tilgang til fakta fra NINAs «Ferdsel på Hardangervidda» og gode innspill fra hver enkelt kommune. Disse vurderingene må også sees i sammenheng med pågående besøksstrategi for Hardangervidda Nasjonalpark. Prosjektet «Friluftsliv og villrein» har vært forutsatt å bygge på både kartleggingen av fritidsbruk og utdypende kartlegging av villreinens arealbruk, og avventes inntil videre. 12

49 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave Utmarksnæringer Muligheter for landbrukstilknyttede utmarksnæringer, men tilpasset vår tid, var et sentralt tema i den regionale planen som ble vedtatt i Begrepet «mulighetenes plan» ble lansert. Men både kommunene og utøverne av disse næringene opplever rammene som «trange». Som oppfølging av regional plan ble prosjektet Utmarksnæringer begrep og bruk av LNFR-områder på Hardangervidda (ØF-rapport 04/2015) gjennomført med Østlandsforskning som ansvarlig konsulent. Siden 2011 har Regjeringen satt fokus på utmarksnæringenes rammevilkår, og dessuten hatt ambisjoner om å forenkle i regelverket. Dette temaet drøftes også fortløpende i andre fora som Utmarkskommunenes landssammenslutning (USS). Planprosessen vil framskaffe status på dette området. Hensikten er å få et oppdatert grunnlag for vurderinger av om det er mulig og hensiktsmessig å endre retningslinjene tilknyttet dette. Differensiert arealforvaltning Ved utarbeidelse av den regionale planen ble differensiert arealforvaltning drøftet. Hensikten er å åpne for ulik bruk til ulike årstider. Et eksempel kan være at vinterbasert reiseliv tillates der snømengdene er så store at områdene er uaktuelt som vinterbeite for villreinen (som i Røldal). Eller at en veg vinterstengs pga. hensyn til villreinens vinterbeiter (f.eks. Imingfjell). Det har i ettertid ved implementering av regional plan i kommuneplan oppstått uenigheter omkring hvordan retningslinjer knyttet til dette skal forstås. I rulleringen skal mulighetene for å utøve differensiert forvaltning av området søkes nyansert og tydeliggjort. Verneområder Første generasjon regional plan hadde hovedfokus på områdene utenfor nasjonalt vernede områder. For villreinen, friluftslivet og utøvere av utmarksnæringer er disse grensene mindre interessante da de bruker Vidda som helhet. I rulleringen skal regional plan og verneområdenes forvaltningsplaner i større grad sees i sammenheng. Tydeliggjøring av sammenhengende sti- og løypenett og trekkveger kan være eksempler på dette. Naturmangfold Forutsetningen om å legge Naturmangfoldlovens kapitel II til grunn er forsterket etter Særlig sentral er 8 som setter krav om at planvedtak må bygge på vitenskapelig kunnskap, og i tillegg skal det legges vekt på erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. I rulleringen vil oppfølging av disse prinsippene blir tydeliggjort. Vassdrag og vilkårsrevisjoner I rulleringen vil det gjort en vurdering av om den regionale planen bør gi retningslinjer knyttet til vilkårsrevisjoner av regulerte vassdrag med sikte på å bedre trekkveger for villreinen. Infrastruktur/vegnett I rulleringen vil samfunnets langsiktige behov for sommer- og vintervegnett innenfor planområdet bli vurdert og avveid i forhold til villreinens behov. 13

50 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave Samspill med andre regionale planer Regional plan for Hardangervidda grenser til Heiplanen (Setesdalsheiene) i sør og Nordfjellaplanen i nord. I rulleringen må sammenheng og samspill med disse planene tydeliggjøres. Aktuelle problemstillinger er: Gir villreinens overlappende arealbruk og trekkveger mellom planområdene behov for særlige hensyn? Gir situasjonen med CWD/skrantesjuke i Nordfjella behov for særlige tiltak på Hardangervidda? Er det behov for bedre samordning av hensyn til kommunene som har areal i flere regionale fjellområdeplaner? Har Heiplanen og/eller Nordfjellaplanen føringer som også Hardangerviddaplanen bør fange opp? Sikre hensiktsmessig sammenheng med pågående utarbeiding av Regional plan for Norefjell- Reinsjøfjell Foto: Olav Strand 14

51 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave Kunnskaps- og utredningsbehov 4.1 Tilgjengelige utredninger Utredninger fra planprosessen , om Hardangervidda Det ble fremskaffet mye kunnskap i forbindelse med første generasjon regional plan. Det meste av dette er fortsatt relevant. Nedenfor listes særlig viktige rapporter og kunnskapsgrunnlag fra dette. Kartlegging av villreinens arealbruk på Hardangervidda. NVS rapport 7/2010 Lufsjåtangen og Dagalitangen på Hardangervidda. Kunnskap og utfordringar i høve til villreintrekk og menneskeleg arealbruk. NINA Rapport 412 o Supplerende notat. Tessungdalen Utmarkslag, Utmarksnæring i Nore og Uvdal kommune og bruk av LNF-formålet etter plan- og bygningsloven. Asplan Viak Reiselivet og ferdsel fra de tyngste reisemålene rundt Hardangervidda. Asplan Viak Hardangervidda gjennom 9500 år en kulturhistorisk rapport. Buskerud fylkeskommune Vurdering av utkast til Regional plan for Hardangervidda Aurland Naturverkstad Rapport Vurdering av Regional plan for Hardangervidda , høringsutgave , etter prinsippene i naturmangfoldloven Naturforvalter Kjetil Heitmann Utredninger fra planprosessen , om fjellområder generelt Ferdsel i villreinens leveområder NINA Rapport 551 Villreinen og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling. Østlandsforskning 6/2010 Ringvirkninger av fritidsbebyggelse. Kunnskapsstatus. Østlandsforskning 3/2010 Ferdsel ut frå fjellnære reiselivsbedrifter. NINA Rapport 441 Utredninger som oppfølging av handlingsprogram for Hardangervidda Som oppfølging av årlige handlingsprogram for Hardangerviddaplanen er nye utredninger påbegynt og til dels gjennomført. Noen av de er gjennomført/gjennomføres i samarbeid med andre fagmiljøer. Tabellen nedenfor gir oversikt over nyere og pågående prosjekter som gir viktig planrettet kunnskap for rullering av planen. Prosjekt med lenker Utføres av Status og merknader Utmarksnæringer begrep og bruk av Østlandsforskning Fullført LNFR-områder på Hardangervidda rapport 04/2015 Villreinens arealbruk - kartfortellinger NINA og NVS Fullført Se nettside Villrein som reiselivsattraksjon Mimir Fullført. Gjennomført som et prosjekt felles for flere villreinområder Lufsjåtangen og villrein NINA og NVS NINA Rapport 1362 Fullført 15

52 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave Andre relevante faglige utredninger: Villrein og Samfunn. En veiledning til bevaring og bruk av Europas siste villreinfjell. NINA Temahefte Europeiske villreinregioner en strategisk satsing på villreinfjellet som ressurs for reiselivet. Østlandsforskning 05/2015 Veger og villrein Oppsummering - overvåking av rv. 7 over Hardangervidda, Nina Rapport Populasjonsdynamiske utfordringer knyttet til fragmentering av villreinfjellet NINA Temahefte Forenkling av utmarksforvaltning. Rapport fra faggruppe. Desember 2014 Forenkling av utmarksforvaltning. Rapport fra arbeidsgruppe. Februar 2016 Fagartikkel fra NINA og NVE: «Long- versus short term effects of dam constructions on reindeer habitat and behavior». 4.2 Nytt kunnskapsbehov Gjennomførte utredninger vurderes som viktig del av kunnskapsgrunnlag. I tillegg er det behov for noen suppleringer og oppdateringer. Pågående/planlagte utredninger Prosjektene nedenfor gjennomføres/skal gjennomføres som oppfølging av handlingsprogram for Hardangervidda: Prosjekt Utføres av Status og merknader Ferdsel på Hardangervidda NINA Pågår i samarbeid meden rekke andre aktører. Trolig fullført i Friluftsliv og villrein Ikke påbegynt. Dette skal bygge på «villreinens arealbruk» og «kartlegging av fritidsbruk og opplevelser» Disse prosjektene vil gi god kunnskap om ferdsel over hele Hardangervidda, og analyser av hvorledes denne ferdselen virker på villreinen. Dette vil være godt grunnlag for vurderinger av tiltak for blant annet ferdselsstyring. Supplerende notater Som ledd i rulleringen vil det etter behov bli utarbeidet kortfattede faglige notater med oppdatering av kunnskapsbildet knyttet til de tematiske problemstillingene i kap Konsekvensutredning Som del av rulleringen vil det bli utarbeidet en konsekvensutredning som vurderer konsekvenser for samfunn og villrein ved å gjennomføre anbefalte planendringer. Dette bør gjennomføres så snart et første helhetlig utkast foreligger. En vurdering av klimaendringenes mulige langsiktige virkning på villrein og beitegrunnlag bør inngå som del av konsekvensutredningen. 16

53 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave Sluttdokumenter og løpende formidling Sluttproduktet fra rulleringen vil bestå av en rapport med planbeskrivelse, retningslinjer og konsekvensvurderinger. Den vil bli mer kortfattet enn første generasjon plandokument. Videre vil det bli trykket et plankart som vedlegg til rapporten. Plankartet skal også foreligge i digital form som enkelt kan integreres i kommunenes GIS-systemer. Nettsiden vil fortløpende informere om planprosessen. Foto: Olav Strand 17

54 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave Organisering og gjennomføring av planarbeidet 6.1 Organisering Fylkespolitikernes rolle Alle regionale planer skal sluttbehandles av fylkestinget. Det innebærer og forutsetter at alle tre fylkesting fatter like vedtak. Fylkesutvalgene i de tre fylkeskommunene skal vedta høring og offentlig ettersyn planprogram sluttbehandle planprogrammet vedta høring og offentlig ettersyn av planforslag Styringsgruppe Selve planprosessen ledes av Hardangerviddarådet som styringsgruppe. Hardangerviddarådet er med unntak av Fylkesmannen og villreinnemnda politisk sammensatt. Rådet, og med det styringsgruppa, har i 2017 følgende representanter: Hol kommune: Nore og Uvdal kommune: Rollag kommune: Tinn kommune: Vinje kommune: Odda kommune: Ullensvang herad: Eidsfjord kommune: Ulvik herad: Fylkesmannen i Buskerud: Fylkesmannen i Hordaland: Fylkesmannen i Telemark: Buskerud fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Telemark fylkeskommune Villreinnemnda Petter Rukke Eli Hovd Prestegarden Dag Lislien Bjørn Sverre Birkeland Jon Rikard Kleven Eivind Tokheim Solfrid Borge Anved Johan Tveit Hans Petter Thorbjørnsen Gunhild Dalaker Tuseth Kjell Kvingedal Hans Bakke Steinar Berthelsen Iselin Haugo Linda Haugland Jondahl Gustav Bahus Vidar Stang Lars Bjaadal Endre Lægreid Et viktig formål med denne sammensetningen er å sikre både lokal- og regionalpolitisk og statlig forankring av planarbeidet. Administrativ arbeidsgruppe Administrativt arbeidsgruppe har deltakere fra samme instanser som styringsgruppa. Denne gruppa er ei svært viktig ressursgruppe. Den skal følge planprosessen tett og ikke minst bidra med kunnskap om viktige planspørsmål fra egen kommune eller faginstans. Gruppa deltar i styringsgruppemøter og gjennomfører egne arbeidsmøter etter behov. Gruppa har følgende medlemmer: Hol kommune: Kjell Mykkeltvedt 18

55 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave Nore og Uvdal kommune: Rollag kommune: Tinn kommune: Vinje kommune: Odda kommune: Ullensvang herad: Eidsfjord kommune: Ulvik herad: Fylkesmannen i Buskerud: Fylkesmannen i Hordaland: Fylkesmannen i Telemark: Buskerud fylkeskommune: Hordaland fylkeskommune: Telemark fylkeskommune Villreinnemnda Torkil Bratberg Dokk Grete Blørstad Svein Erik Lund Ellen Skarsten Bjørn Bjørnsen Oddmund Olesrud Dorthe Huitfeldt Turid Opsund Mæland Rolf Bøen Randi Karin Tveit Gunnar Elnan Lars Præstin Brede Kihle Even Knutsen Geir Sørmoen Øistein Aasland Simen Storøy Lise-Berith Lian Hilde Reine Snorre Waage Eva-Katrine Taule Geir Sørum Fredrik Dale Refling Martine Hamnes Prosjektledelse Buskerud fylkeskommune har påtatt seg prosjektledelse forutsatt fordeling av kostnader for prosjektet mellom de tre fylkeskommunene. Planrådgiver Ellen Korvald i Buskerud fylkeskommune er prosjektleder. 6.2 Gjennomføring Arbeidet med planprogram startet opp i april og planlegges med offentlig ettersyn og høring høsten Målsettingen er at fylkesutvalgene skal vedta planprogrammet i november, eventuelt desember, Det alt vesentlige av nytt kunnskapsgrunnlag skal være på plass i løpet av høsten 2017 og tidlig vinter Konsekvensutredning vil skje når et første utkast foreligger i august/september Kommunenes konkrete innspill til selve planen og planløsninger må foreligge innen mars Det vil bli gjennomført en intern høring av et samlet planforslag sommer/høst Styringsgruppa skal levere et samlet forslag til plan til fylkesutvalgene med sikte på høring og offentlig ettersyn innen nyttår Høring og sluttbehandling forutsettes å skje første halvår av Åpne møter for informasjon og medvirkning vil bli holdt etter behov. Tabellen nedenfor viser i mer detalj planlagt planprosess. 19

56 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar april April/mai Juni Planprogram (høring og sluttbehandling Utredninger/kunnskap Konsekvensutredning Planfase Høring og sluttbehandling Innspillsfase til plan fra kommunene. Konkrete innspill. Forankre lokalt og politisk! Utarbeide 1. planutkast. Administrative og styringsgruppemøter etter behov. Interne lokalpolitiske høringer, faglig innspill fra Fylkesmann og villreinnemnd Bearbeide plan, i tett dialog i adm. gruppe. Styringsgruppemøte. Drøfte/kon kludere forslag til plan Fylkesutvalgene vedtar offentlig ettersyn og høring Avsluttende styringsgruppemøte Sluttvedtak i fylkestingene Åpne dialogmøter etter behov. Prosjektledelse og kommunene i fellesskap Åpne dialogmøter etter behov. Prosjektledelse og kommunene i fellesskap Åpne høringsmøter etter behov. Prosjektledelse og kommunene i fellesskap 20

57 Forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Høringsutgave

58 Saksframlegg Vår saksbehandler Ellen Korvald, tlf Vår referanse 2017/ UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Fylkesutvalget 68/ Vedlegg: 1 Planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Styringsgruppas forslag. Planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda. Vedtak om høring og offentlig ettersyn. Fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Hordaland har som del av sine regionale planstrategier ( ) vedtatt å rullere Regional plan for Hardangervidda. Hovedtrekkene i den regional planen som ble vedtatt i 2011 forutsettes videreført. Hensikten med rulleringen er å rette opp svakheter i gjeldende plan. Arbeidet ledes av Hardangerviddarådet som er styringsgruppe for arbeidet. Rådmannen anbefaler at Hardangerviddarådets forslag til planprogram legges ut til høring og offentlig ettersyn. Forslag 1. Fylkesutvalget vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-3 andre ledd høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda med høringsfrist 15. oktober Hardangerviddarådet/styringsgruppa for planarbeidet skal drøfte og anbefale endringer av planprogrammet med bakgrunn i høringsinnspillene før planprogrammet legges fram for fylkesutvalget for sluttbehandling. 3. Det forutsettes tilsvarende vedtak i Telemark fylkeskommune og Hordaland fylkeskommune. Behandling i Fylkesutvalget

59 Avstemming Enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Fylkesutvalget vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-3 andre ledd høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for rullering av Regional plan for Hardangervidda med høringsfrist 15. oktober Hardangerviddarådet/styringsgruppa for planarbeidet skal drøfte og anbefale endringer av planprogrammet med bakgrunn i høringsinnspillene før planprogrammet legges fram for fylkesutvalget for sluttbehandling. 3. Det forutsettes tilsvarende vedtak i Telemark fylkeskommune og Hordaland fylkeskommune. Buskerud fylkeskommune Georg N. Smedhus fylkesrådmann Bakgrunn Fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Hordaland vedtok høsten 2016, i sine regionale planstrategier, å rullere Regional plan for Hardangervidda. De tre fylkeskommunene har våren 2017 hatt tilnærmet like saker i sine fylkesutvalg om rulleringen. I saksutredningen, som fylkesutvalgene har sluttet seg til, er følgende presisert mht. ambisjonsnivå (sitat fra Buskerud fylkesutvalgssak 27/17): Dette er en rullering, og arbeidet skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Arbeidet skal bygge på gjeldene plan. Rulleringen skal ta opp til vurdering en del problemstillinger som ble definert allerede i sluttfasen av gjeldende plan, problemstillinger som har oppstått etter vedtak og problemstillinger som lokale og regionale aktører ser behov for å belyse. Arbeidet med planprogram vil konkretisere omfang, rammer og problemstillinger i rulleringen. Hardangerviddarådet er styringsgruppe for planarbeidet. Dette består av ordfører (eller en annen sentral politiker) i hver av de ni Hardangervidda-kommunene, to sentrale politikere fra hver av fylkeskommunene, en representant fra hver av de tre fylkesmennene og leder av villreinnemnda. Buskerud fylkeskommunes medlemmer er Steinar Berthelsen og Iselin Haugo. Oppstartsmøte for planarbeidet ble gjennomført Planprogrammet er etter dette utarbeidet i dialog med administrasjonen i de berørte kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene og villreinnemnda. Planprammet skisser kort Bakgrunn for planarbeidet Nasjonale og fylkeskommunale føringer

60 Sentrale planspørsmål i rulleringen. Her defineres o geografiske steder der fremtidig arealbruk av ulike grunner må vurderes o tematiske problemstillinger der kunnskapen må oppgraderes Kunnskapsbehov, med oversikt over eksisterende kunnskap og nytt kunnskapsbehov. Rulleringen vil i stor grad bygge på eksisterende kunnskap, samt en evaluering av planen slik den har virket siden den ble vedtatt i Noe ny oppdatert kunnskap vil også bli utarbeidet. Organisering og praktisk gjennomføring Styringsgruppa drøftet utkast til planprogram i sitt møte 29. juni og anbefaler at vedlagte planprogram datert legges ut til høring og offentlig ettersyn. Hjemmelsgrunnlag / rettsregler Plan- og bygningslovens 4-1 om planprogram og 8-3 om utarbeiding av regionale planer gir det formelle grunnlaget for planarbeidet. Hensikten med planprogrammet er å gi rammer for selve planarbeidet, både prosess og innhold. Sentralt i lovens føringer er også varsling av planarbeidet og forutsetninger om dialog og medvirkning fra statlige organer og kommuner. Høringsperioden skal være minst seks uker. Planprogrammet fastsettes av regional planmyndighet. Alternative løsninger Med bakgrunn i at fylkestingenes regionale planstrategier og fylkesutvalgenes sak om rammer for rulleringen (Buskerud Fu-sak 27/17) om opplegg for planprosessen er alternativet med å ikke legge frem et planprogram å anbefale. Innholdet i planprogrammet er et resultat av en prosess i dialog med involverte parter. Fylkesutvalget står fritt til å komme med innspill. Økonomiske konsekvenser Rammene for dette ble fastsatt i fylkesutvalgets sak 27/17. Det ble der fastsatt at alle tre fylkeskommuner bidrar med kroner hver. Buskerud fylkeskommune har ansvar for prosjektledelsen forutsatt fordeling av kostnader for prosjektet mellom de tre fylkeskommunene. Buskerud fylkeskommune andel er i form av bruk av egne tidsressurser. Miljømessige konsekvenser Selve planprosessen gir ingen miljømessige konsekvenser. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen anbefaler at vedlagte forslag til planprogram legges ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til 15. oktober. Høring og varsel om planoppstart vil bli kunngjort i aktuelle aviser og orientert om på fylkeskommunenes nettsider. Aktuelle statlige etater, aktuelle kommunene, samt berørte organisasjoner skal tilskrives om høringen. Andre dokumenter i saken (ikke vedlagt) I planprogrammet er det lenker til en rekke aktuelle dokumenter. Disse listes ikke her.

61 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 210 Saksmappe : 2005/532 Avd. : Rådmannen Saksbehandler : Rune Antonsen Tertialrapport MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /17 Kommunestyret /17 Saken gjelder: Tertialrapport Fakta: I henhold til kommunens delegasjonsreglement skal rådmannen rapportere til kommunestyret ved utgangen av hvert tertial. Rapporten legges fram etter ny mal i tråd med vedtatt handlingsprogram og budsjett for Rådmannens vurdering: Driftsregnskap Den økonomiske statusen pr. 2. tertial viser positive avvik innen flere kommuneområder. Periodisert budsjett er veiledende og kan avvike fra faktisk forbruk på dette aktuelle tidspunktet. Prognosen ut året er mindreforbruk innen Kommuneområde Helse, sosial og barnevern på 2,5 mill. kroner, økte gebyrinntekter innen Kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk på 2 mill. kroner som vil påvirke årsresultatet. Det varsles også om at Kommuneområde Pleie, rehabilitering og omsorg kan få et merforbruk da ikke alle krav til innsparinger i 2017 er gjennomført. Det rapporteres etter vedtatt budsjett og gammel organisering. Kommuneområdenes prognose og lavere pensjonskostnader enn anslått i budsjett gir et anslag på mindreforbruk ved årets slutt på 5,1 mill. kroner.

62 Kommunen yter tilskudd til næringsdrivende som tar inn lærlinger i bedriften sin. Det er i 2017 bevilget 1 mill. kroner til formålet. Etterspørselen er stor og vi har i dag flere lærlinger enn hva budsjettet er beregnet til. Det foreslås tilleggsbevilget kroner til tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger. Beløpet finansieres ved bruk av næringsfond. Skatteinngangen (skatt på formue og inntekt og naturressursskatt) pr 2. tertial ligger 3,9 % over skatteinngangen i samme periode i 2016 og 3,3 % (utgjør 1,8 mill. kr) lavere enn budsjettert skatteinngang. For landet er skatteveksten 3,9 % i forhold til samme periode i Rammetilskuddet har positivt avvik med 1,9 mill. kroner i forhold til periodisert budsjett fordi kommunen er trukket mindre i inntektsutjevning enn beregnet på dette tidspunktet. Investeringsregnskapet Kommunen har total investeringsramme i 2017 på 58,5 mill. kroner. Pr. 2. tertial er det gjennomført prosjekter for til sammen 10,9 mill. kroner, rest investeringsramme i 2017 er 47,6 mill. kroner. Det vises til egen oversikt i rapporten med status for alle investeringsprosjektene. Sykefravær Totalt sykefravær har en liten reduksjon fra 7,33 % til 7,01 % pr 2. tertial sammenlignet med samme tidspunkt i Sykefraværet har økt innen kommuneområdene Helse, sosial og barnevern og Skole, kultur og barnehage, de andre kommuneområdene har en reduksjon i samme periode. Gjennomsnittlig sykefravær i 2016 var 6,95 %. Sykefraværet er derfor relativt stabilt. Rådmannens forslag til innstilling: tertialrapport 2017 vedtas. 2. Rammen for tilskudd til lærlinger økes med kr Beløpet finansieres ved bruk av næringsfond. Behandling Formannskap : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : tertialrapport 2017 vedtas. 4. Rammen for tilskudd til lærlinger økes med kr Beløpet finansieres ved bruk av næringsfond. Vedlegg: 2. tertialrapport 2017

63

64 Nore og Uvdal kommune Tertialrapport

65 INNHOLD INNHOLD... 2 KOMMUNEPLAN OG PRIORITERTE MÅL FOR PERIODEN... 3 ORGANISASJON OG MEDARBEIDERE ØKONOMI KOMMUNEOMRÅDE HELSE, SOSIAL OG BARNEVERN KOMMUNEOMRÅDE PLEIE, REHABILITERING OG OMSORG KOMMUNEOMRÅDE SKOLE, BARNEHAGE OG KULTUR KOMMUNEOMRÅDE NÆRING, MILJØ OG KOMMUNALTEKNIKK SENTRAL STYRINGSORGANER OG FELLERFUNKSJONER VEDTAK I KOMMUNESTYRET TIL OPPFØLGING INVESTERINGSPROSJEKTER FINANSFORVALTNING

66 KOMMUNEPLAN OG PRIORITERTE MÅL FOR PERIODEN Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret og har som satsingsområder folkehelse og bolyst og næringsutvikling og arbeidsplasser. Mål og strategier i tabellen nedenfor er hentet fra samfunnsplanen. Folkehelse og bolyst MÅL 1. Oppvekst- og levevilkårene i Nore og Uvdal skal være så gode at de skaper økt bolyst for innbyggere og potensielle innflyttere i alle aldre Strategi Tiltak Periode Status a. Legge til rette for bolyst og trivsel blant kommunens innbyggere slik at kommunens attraktivitet økes Stimulere til boligbygging: utarbeide rutiner/ tiltak etter vedtatt boligpolitisk plan i samarbeid med alle fagavdelinger slik at innbyggere og utbyggere har én kontaktperson i kommunen legge til rett for «fra leie til eie» Eiendomsforvalter er kontaktperson i kommunen. Tverrfaglig samarbeid gjennomføres i form av regelmessige boligteam-møter. Reglement for salg av fast eiendom legger til rette for «fra leie til eie». Forebyggende team vil bruke resultatene fra Ungdataundersøkelsen i 2017 til å bedre samarbeidet hjem-skole-helse-barnevern og igangsette tiltak der det trenges Ungdata er gjennomført. Resultatene er gjort kjent for ungdommene ved ungdomskolen før sommerferien. Ungdommene fikk også oppgaver knyttet til svarene, som blir viktig tilleggsinformasjon for det videre arbeidet. Lærerne ved ungdomskolen fikk også presentert resultatene før sommeren. Det er gjort henvendelse til FAU for å få til et foreldremøte hvor resultater fra undersøkelsen legges frem i løpet av høsten Forebyggende team vil delta på konferanse «Ung i Buskerud» i oktober, der resultater og fordypningsområder for hele Buskerud presenteres. Forslag til tiltak fremmes i forbindelse med budsjett Tilrettelegge for attraktive arbeidsplasser for ungdom år. Gjennomføre budsjetterte tiltak knyttet til utvikling på Rødberg. Se sammenheng mellom prosjekter knyttet til Rødberg skole/rødberg fritidspark Det er stor interesse for kommunens støtteordning for å ansette lærlinger. Per 1. mai har 9 bedrifter mottatt kommunalt lærlingtilskudd. 1 søknad er ennå ikke behandlet. Hittil i 2017 er det ikke registrert søknader om etablerertilskudd for ungdom som ønsker å starte egen arbeidsplass Prosess for uteområdet Rødberg skole og trafikksikkerhetstiltak Rødberg skole og Rødberghallen er i gang i tråd med politisk budsjettvedtak. 3

67 Prioritere vedlikehold av kommunens bygg og anlegg ved effektiv bruk av egne ressurser Arbeid gjennomføres i henhold til vedlikeholdsplan. Det jobbes med en oppdatert vedlikeholdsplan. b. Legge til rette for økt tilflytting til kommunen ved å profilere kommunen som attraktivt bo- og arbeidssted Etablere lærlingeplasser innenfor alle kommuneområder. Etablere språkpraksisplasser innenfor alle kommuneområder. Info på hjemmesiden «tenker du på å etablere deg i bygda vår». Profilere det vi er gode på Alle kommuneområder ønsker å tilby læreplass. Nore og Uvdal kommune har intensjonsavtale om 2 lærlinger per år i helsearbeiderfag og 1 lærlinger pr år i kokk institusjonshushold Gjennomføres kontinuerlig i kommuneområdet HO og SBK. Opprettet språkpraksisplasser i NMK, men mangler foreløpig langsiktige avtaler Ikke startet. c. Bygge omdømme, identitet og stolthet Styrke samarbeid med skole, hjem, fritidsaktiviteter, frivillige lag og foreninger og andre aktuelle, for å få implementert grunnverdiene i MOT. Vurdere fremtidig profilering av Nore og Uvdal kommune i samarbeid med næringsselskapet. Økt fokus på omdømmebygging. Rein og ryddig kommune. Se på renovasjonsløsning. En gjenvinningsstasjon på Tunhovd, Uvdal, Nore og Rødberg. Oppfølging av forurensningsloven. Gjennomføring av tilsyn MOT-satsingen i kommunen evalueres. MOT sentralt har endret en del grunnleggende samarbeidsrutiner og administrasjon. MOTinformatørene har gjennomført en evaluering om en ev. fortsatt satsing på MOT. En egen sak vil bli fremmet til kommunestyret i løpet av Kommunen er MOT-kommune i Det er ikke igangsatt noe vurdering av hvordan den fremtidige profileringen av kommunen skal foregå. Deler av næringslivet profilerer seg under næringsselskapets felles markedsføringsprofil «Uvdal tettere på naturen». Under hyttemessa samarbeider utbyggingsaktørene i hele Numedal om felles markedskampanje. I løpet av 2018 bør det tas en vurdering om det er hensiktsmessig å fortsette å benytte «Numedal Middelalderdalen» som en felles markedsføringsprofil og om eventuelt en annen felles profilering skal erstatte denne Tiltaket «Rein og ryddigere kommune» er nå inn i en ny fase. Det ble i 2015 og 2016 sendt ut informasjon og anmodet om frivillige ryddetiltak. Det ble også foretatt kartlegging av de alvorligste tilfellene. I 2017 følges det opp med å ta direkte kontakt og pålegg rydding. Områdene i og omkring Rødberg sentrum og langs fv. 40 prioritereres. Hele kommunen skal være gjennomgått innen utgangen av d. Videreutvikling av Rødberg som handels-, kultur- og servicesenter i Numedal Videreutvikle fritidsparken Fritidsparken blir mye brukt om sommeren. Før vinterferien 2017 ble det lagt is på den ene tennisbanen. Framtidig utvikling av området er ikke bestemt. Før budsjettarbeidet for

68 igangsettes bør det være klar en utviklingsplan for Rødberg fritidspark. Videreføre avtale med Nupro «ryddeaksjon». Sentrumsplan Rødberg gjennomføre tiltak. Forskjønnelse av Rødberg Sentrum. Forbedret Infrastruktur/trafikkavvikling i sentrum Avtalen med Nupro om å holde Rødberg sentrum rent for søppel er videreført. I sommerhalvåret ryddes sentrum for søppel to ganger pr uke Mange av tiltakene er gjennomført. Det vurderes å igangsette en forpliktende «områdeplanprosess» som ser på en mere helhetlig framtidsutvikling av service- og handelstedet Rødberg. Inngåtte partnerskapsavtale mellom kommunen og Rødberg handelsstand regulerer beplanting og vedlikehold av uteområdene i sentrum Sikring av fortau langs fv. 40 med veikryssing fra Vikangrendvegen ned forbi Rødberg hotell, kryssing Syljerudvegen utføres i Det vurderes å starte et samarbeid mellom kommunen, næringsselskapet, handelsstand og gårdeiere på Rødberg for å lage en plan for Rødberg sentrum for fremtiden. Her vil også videre tiltak bli vurdert. e. Videreutvikling av Rødberg, Tunhovd, Uvdal og Nore som attraktive bosteder og gode oppvekstmiljøer Økt fokus på trafikksikkerhet Arbeidet med å bli godkjent som trafikksikker kommune er i sluttfasen med sikte på godkjenning høsten f. Alle innbyggere med særskilte behov skal få et tilpasset tilbud som forebygger og utvikler egen mestringsevne. Hjelpen skal gis på laveste effektive nivå Videreutvikle frisklivssatsing med økt innsats mot risikogrupper, i samarbeid med legene. Starte et aktivitetstilbud for barn og unge med spesielle behov. Utvikle en felles enhet for koordinering for barn med spesielle behov, med ansvar for støttekontakt, avlastning, koordinator og ansvar for individuell plan. Sikre universell utforming og muligheter for fysisk aktivitet/møteplasser for alle aldersgrupper ved planlegging og utbygging. Planlegging og bygging av: 8 boliger for barn/ungdom med spesielle behov Frisklivssatsing er forankret i fysioterapitjenesten. På grunn av utfordringene med rekruttering av leger og fysioterapeut må formelt samarbeid med legene utsettes til våren Under planlegging, utsette oppstart pga. vakanse i fysioterapitjenesten Under planlegging, planlagt gjennomført våren En prosjektgruppe skal jobbe med lokalisering og utnyttelse av eksisterende boligmasse. 5

69 MÅL 2. Alle innbyggerne i kommunen skal få mulighet til å delta aktivt i et inkluderende samfunn der alle får oppleve sosial tilhørighet Strategi Tiltak Periode Status a. Økt satsing på tilgjengelighet, forebyggende arbeid, tverrfaglig og i samarbeid med frivillige lag / foreninger Fokus på integrering av flyktninger gjennom språk- og arbeidspraksis gjennom samarbeid med frivilligsentral og lag og foreninger.. Koble frivillighetssentral, idrettslederstilling, folkehelsekoordinator. Etablere en arena for samarbeid mellom frivillige organisasjoner og kommunen Etablert formelt samarbeid med den nye kulturavdelingen. Fast medlem i FLYSAM. Utvikle samarbeidet videre fra høsten Felles virksomhet for kultur, idrett og fritid er etablert. Deler av virksomheten lokaliseres i Rødberghallen i løpet av høsten Et arbeid med å revidere samarbeidsavtalen med Idrettsrådet er igangsatt. Ingen øvrig tiltak iverksatt. b. Legge til rette for at alle innbyggere i kommunen skal få mulighet til å delta i tilpassede fritidsaktiviteter Rusfrie arrangementer til ungdomsgruppen år som et forebyggende tiltak innen folkehelse, med tanke på tidlig alkoholdebut. Opprettholde Fritidsklubbtilbudet som et viktig tilbud for ungdomsgruppen t.o.m. 10. trinn Ett arrangement ble gjennomført våren 2017 med liten lokal interesse. Gjennomføring av flere arrangementer er avhengige av aktiv medvirkning fra ungdommene selv. Tett samarbeid planlegges fra høsten Noe reduksjon i bemanning, men minimale konsekvenser for tilbudet for ungdomsgruppen. Innspill fra ungdomsrådet med hensyn til løsning er tatt hensyn til. Utbedre kafeen og toalettet på bygdetunet slik at alle innbyggerne kan delta på aktiviteter. MÅL 3. Innbyggerne skal tilbys veiledning om sunn livsstil Strategi Tiltak Dette vil bli gjennomført i løpet av Tiltaket ligger som en del av handlingsplan for bygdetunet. Periode Status a. Vurdere kostholdsprosjekt tilpasset alle aldersgrupper i kommunen Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge er førende for arbeidet i denne aldersgruppen. Kantinedriften på skolen styrkes (ungdomsskolen) Måltid i skolen, evalueres og videreutvikles. (småtrinn) Dagens tilbud videreføres. Utvidelse av dagens tilbud sees i sammenheng med folkehelseprosjektet. Forebyggende team/kurs Evaluering gjennomføres innen Utsettes pga. organisasjonsendring Plan for målrettet ernæringsbehandling Målet er at fire enkle tiltak skal inkluderes i planen: Å vurdere ernæringsmessig risiko 2017 Forventes fremmet til politisk behandling våren Utsettes pga. organisasjonsendring. 6

70 Å gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling Å dokumentere ernæringsstatus og tiltak i pasientens journal og epikrise Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå 4. Alle barn i barnehager og elever i grunnskolen skal ha et godt faglig, fysisk og sosialt tilbud som fremmer læring, trivsel og god helse Strategi Tiltak Periode Status a. Legge til rette for å utvikle fysisk og mentalt robuste og lærende barn og unge Bruke nye anerkjente veiledningsmetoder som Circle of Security (COS) og ICDP International Child Development Program (ICDP) - grupper rettet mot foreldre og ungdom for styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Starte gjennomføring av utarbeidet plan for uteområdet Rødberg skole og barnehage ansatte fra kommuneområdet HSB på sertifiseringskurs (4 fra barneverntjenesten i Numedal, helsesøster og kommunejordmor). Gjennomført Igangsatt i tråd med kommunestyrets vedtak. Partnerskap mot mobbing i barnehagen. Høst Ikke igangsatt. Innføre SMART oppvekst i barnehagen. August 2017 Innføres høsten Opplæring i oktober. Opprette Numedal oppvekstkontor. August 2017 Informasjonsmøte for kommunepolitikere 27. Saksframlegg til kommunestyret i desember. september. Eventuell igangsetting b. Utvikle en skole som fremmer læring, trivsel og helse SMART oppvekst for skole Gjennomført. Gjennomføre trafikksikkerhetstiltak Rødberghallen/skole. Fortsette «Skreppa», øke samarbeidet mellom avdelingene NMK og SBK når det gjelder kulturarbeidet Gjennomført Igangsatt. c. Legge til rette for gode overganger mellom barnehage og barneskole, barneskole og ungdomsskole, ungdomsskole og videregående skole COS veiledning til ansatte for å styrke deres kompetanse til å ivareta barnas behov Gjennomført opplæring for både helsestasjon og barneverntjenesten. 7

71 Næringsutvikling og arbeidsplasser MÅL 1. Kommunen skal være en aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling, etablering av nye virksomheter og sikring av eksisterende arbeidsplasser i privat næringsliv Strategi Tiltak Periode Status a. Legge til rette for et aktivt næringsapparat, i samarbeid med private aktører, som kan støtte og veilede bedrifter i oppstarts- og videreutviklingsfaser Gjennomgang av strategi for bruken av næringsfondet. Bedre oppfølging av tiltak som får støtte fra næringsfondet Tett samarbeid mellom kommune, Nore og Uvdal næringsselskap, Buskerud Næringshage for utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i kommunen Tiltaket er ikke igangsatt. Bedrifter som mottar støtte fra kommunen følges opp ved behov Partene gjennomfører samordningsmøter én gang i måneden for gjensidig informasjon, oppfølging av pågående og igangsetting av nye tiltak. Fra kommunen deltar rådmann, kommunalsjef og næringskonsulent. b. Legge til rette for tilgang på relevante og oppdaterte kompetansemiljø i regionen Initiere deltidsutdanning sykepleie ved Numedal videregående skole Intensjonsavtale 2 lærlinger pr år i Helsearbeiderfag Intensjonsavtale 1 lærlinger pr år i kokk institusjonshushold 2017 Arbeidet pågår. Utføres i samarbeid med Fylkesmannen Videreføres Videreføres. Øke andelen med høyere utdanning 2017 Rekrutering av relevant kompetanse innenfor alle kommuneområdene. Tiltak for ivaretakelse av faglig forsvarlig kompetansebehov Satsing på kompetanseheving av næringslivet følge opp dette gjennom samarbeidsavtalen med næringsselskapet. Etablere samarbeidsarenaer for bygg- og anleggsbransjen samt hytteeiere 2017 Ekstra tillegg for rekruttere og beholde innenfor helse og omsorg. Sommerstudenter som utdanner seg innenfor spesielle fagområder hvor det er fremtidige behov for ekstra kompetanse og ressurser Næringsselskapet har gjennomført oppstarts kurs for nyetablerere. Kompetansehevingskurs for handelsnæringen pågår høsten Kommunen gir støtte til kompetansehevende tiltak til bedrifter Kommunen inviterte hytteeierforeningene til dialog påsken Målsettingen var å undersøke om det var interesse for å etablere et mere formalisert samarbeid mellom kommunen og fritidsbeboerne. Initiativet ble positivt mottatt. Flere møter er avholdt og kommunen bidrar i samarbeidet mellom alle hytteeierforeningene. En organisatorisk overbygning for alle hytteierforeningene er under etablering. Et interimsstyre er valgt. c. Bidra til forbedret infrastruktur og kommunikasjon 8

72 Utnytte avsatte midler til vegvedlikehold på en kostnadseffektiv måte. Etablere informasjonskanal mot alle næringsdrivende i kommunen. Utsiktsrydding Vedlikehold av kommunale veier gjennomføres som planlagt med hovedfokus på ferdigstilling av Øygardsgrendvegen Tiltaket følges opp med Nore og Uvdal Næringsselskap. Vurderes løpende. MÅL 2. Nore og Uvdal skal være et attraktivt reisemål med vekst i hele planperioden Strategi Tiltak a. Ta grep og støtte opp under utviklingen av Nore og Uvdal som reisemål b. Fremme finansiering av fellesgoder Felles strategi for større prosjekter med søknader om finansiering sti og løyper/ nærmiljøanlegg. Periode Status Tiltaket følges opp med Nore og Uvdal Næringsselskap. Kommunen har i flere år aktivt arbeidet med å informere og bidra til at pågående prosjekter søker om støtte fra offentlige tilskuddsordninger, deriblant STUI (tippemidler), fylkeskommunen og Gjensidigestiftelsen. Kommunen er også medfinansierer. c. Fremme videreutvikling og salg/formidling av lokalt produserte produkter, lokal kultur- og kulturhistorie og kunnskap Støtte opp under Mat fra Numedal og videre arbeid med etablering av foredlingsanlegg. Arbeide for felles utsalg av lokalt produserte varer i Rødberg sentrum Videre framdrift av lokalmatprosjektet Mat fra Numedal er usikkert. Oppstartsfasen som var offentlig finansiert er nå over. Det meste av aktiviteten er nå lokalisert til Rollag stasjon. Produksjonskapasiteten er begrenset. Kirkebygda Produkter på Rødberg selger produkter fra Mat fra Numedal og andre lokalmatprodusenter. Markedsføre/fremme kulturhistorien vår, samordne arbeid med stier og løyper/skilting Ny sti- og løypeplan godkjennes våren Kulturhistorien, stier og løyper markedsføres i nyhetsbrev og på MÅL 3. Nore og Uvdal kommune skal forvalte sine arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte Strategi Tiltak Periode Status a. Forvalte ressursene i tråd med lokale, nasjonale og internasjonale føringer, og på en slik måte at det også kan gavne kommunens innbyggere, næringsliv og gjester Langsiktig arealstrategi som ivaretar samordning, utbygging, vern mot uønskede hendelser, vern av dyrket mark og øvrige verdifulle områder Det nasjonale jordvernhensynet må ivaretas ved jordlovsbehandling og i overordna planprosesser. Utarbeide beitebruksplan Det er gjennomført møter i forhold til valg av plantype, og videre arbeid er drøftet med kontaktutvalget i landbruket og Nore og Uvdal næringsselskap. Det er avklart et samarbeid om videre planprosess med Nore og Uvdal næringsselskap. 9

73 b. Utarbeide en strategi og tilrettelegging for primærnæringene som sikrer bærekraftig utvikling for bransjen og et levende kulturlandskap Videreføring av fremtidsretta landbruk i Numedal (økt matproduksjon og verdiskaping i Numedal og Midt- Buskerud) 3-årig hovedprosjekt med oppstart 2016/2017. Økt innsats innen skogkultur, avvirkningprosjekt «vekst for skogbruket i Numedal» igangsatt 2016 (3-årig prosjekt) Første prosjektår er fullfinansiert og prosjektledelsen ble lagt ut på anbud i januar. Buskerud næringshage ble tildelt anbudet ut i fra tildelingskriteriene. Prosjektleder er engasjert. Styringsgruppa er konstituert og arbeidet med prosjektaktivitetene er igangsatt Prosjektet er i godt gjenge etter at ny prosjektleder startet ved nyttår. Plantesesongen er i full gang og det er bestilt i overkant av planter i prosjektets regi. Det er avholdt 3 skogkvelder og kurs i ny skogbeskatning. Kurset samlet ca. 130 deltakere. Det er avholdt en kalibreringsdag for skogfunksjonærene i området, med fokus på avstandsregulering. Dette vil bli hovedfokus i prosjektet fremover mot sommeren, samt skogdager på sensommeren. c. Aktiv forvaltning, utløse økt verdiskaping og økt attraksjon i krysningspunktet bruk og vern Trillemarka Rollagsfjell bedre og mer tilgjengelig informasjon om utviklingsfondet Informasjon om muligheten til å søke om støtte fra utviklingsfondet for Trillemarka-Rollagsfjell er lagt ut på kommunens hjemmeside. Kommuneorganisasjonen som forvalter, tilrettelegger og tjenesteyter MÅL 1. Nore og Uvdal skal være en kommune med et levende og aktivt lokaldemokrati Strategi Tiltak Periode Status a. Gjennom åpne prosesser legge til rette for deltakelse, frie diskusjoner og mulighet for å påvirke. Etablere arenaer for dialog med forskjellige næringsbedrifter, foreninger og innbyggere. Etablere en arena for entreprenører for dialog og kunnskapsformidling Etablere en arena for dialog med hytteeiere i kommunen Videreføre dagens praksis med publisering av møtedokumenter fra politiske møter, og direkte overføring fra kommunestyremøter. Videreføre Det ble gjennomført dialogmøte med bygg og anleggsbransjen i januar Nytt dialogmøte vedrørende byggesaker og naturfare ble gjennomført i juni Arena for dialog med bygg og anleggsbransjen er etablert Det har blitt gjennomført flere dialogmøter med hytteeierne i En organisatorisk overbygning for alle hytteierforeningene er under etablering. Et interimsstyre er valgt. Kommunen bidrar i videre prosess Videreført. 10

74 tilstedeværelse på sosiale plattformer. 11

75 MÅL 2. Nore og Uvdal skal være en kommune med en effektiv kommuneorganisasjon Strategi Tiltak Periode Status a. Brukere av kommunale tjenester skal møte en organisasjon preget av kompetanse, service og evne til gjennomføring Økt digitalisering av kommunens tjenester Arbeidet pågår i regi av Kongsbergregionen. Felles arbeidsgiverplattform. Utvikle og implementere felles forståelse for arbeidsgivers styringsrett Ny arbeidsgiverplattform ble vedtatt av kommunestyret Det arbeides videre med å underbygge kommunens arbeidsgiverpolitikk i praksis gjennom etablering av nye/samt revurdering av gamle rutiner, prosedyrer og reglement på personalområdet. Tema «arbeidsgivers styringsrett» vil bli del av lederopplæringsprogram med oppstart 2017/2018. Etablere arenaer for dialog med bygg- og anleggsbransjen og hytteeiere Arenaer er etablert i form av dialogmøter. 12

76 ORGANISASJON OG MEDARBEIDERE PLANER, PROSJEKTER OG ENKELTSAKER Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2017 Status 2. tertial 2017 Styringsdokumenter som skal utarbeides Arbeidsgiverpolitikk for å beholde, utvikle og rekruttere kompetanse Prosjekter/enkeltsaker Profesjonalisering av rekrutteringsprosesser Ny arbeidsgiverpolitisk plattform er vedtatt og iverksatt. Sikre opplæring i alle kommuneområder Ny arbeidsgiverplattform ble vedtatt av kommunestyret Det arbeides videre med å underbygge kommunens arbeidsgiverpolitikk i praksis gjennom etablering av nye/samt revurdering av gamle rutiner, prosedyrer og reglement på personalområdet. Opplæring er påbegynt og vil intensiveres etter hvert som alle ledere er på plass i organisasjonen. Rekruttere Tilføre kunnskap om endringsledelse og innovasjon for å øke organisasjonens evne til omstilling og nyskaping. Videreutvikle kompetansen systematisk i planperioden Ta imot lærlinger og studenter. Vurdere kommunens rekrutterings- strategi. Hvordan markedsføre oss som arbeidsgiver Etablere innovasjonsarenaer og kulturer på tvers av kommuneområder ved bruk av tverrfaglige arbeids- /prosjektgrupper Fokus på digitalisering av arbeidsprosesser. Etablering av kultur for kontinuerlig forbedring ved å bruke Compilo. Alle kommuneområdene er åpne for å ta imot lærlinger. Kommunen har deltatt på årets yrkesmesse for å profilere kommunen som arbeidsplass. Kommuneområdene PRO og NMK tar imot studenter fra høyskoleutdanning i både praksis og sommerjobber. Kommunen deltar i prosjekter som gir tverrfaglig læring som eksempelvis folkehelseprosjektet. En medarbeider har gjennomført innovasjonsstudier i offentlig sektor tilsvarende halvårsening ved høyskole. Deltakelse i nettverk Kongsbergregionen som har fokus på digitalisering, eksempelvis Kompetanseforum, Digital dialog, Suksit og KS læring. Tiltak for informasjon og kompetanseheving er iverksatt. 13

77 HMS: Ansatte som mestrer arbeidsdagen Trygge og forsvarlige arbeidsmiljø Kompetanseutvikling: Ansatte med god kompetanse og mulighet til faglig utvikling Fokus på e-læring som metode for opplæring Ha god statistikk på ulike avvik og tjenesteområder God introduksjon av nye medarbeidere. Arenaer for oppfølging av medarbeidere som avdelingsmøter og jevnlig medarbeiderdialog. 10-faktor medarbeiderundersøkelse hvert år som indikator på arbeidsmiljøet. Alle ledere og verneombud har HMS opplæring. Jevnlig samarbeidsmøter mellom leder, verneombud og tillitsvalgte i alle kommuneområder. Gode ansettelsesrutiner og prosesser. Utnytte intern kompetanse til utvikling av organisasjonen. Plan for reduksjon av uønsket deltid. Gi opplæring i KS læring for alle ansatte og ta i bruk systemet til opplæringsformål Compilo er et viktig verktøy i arbeidet med kommunens internkontroll. Viktig statistikk innenfor HMSområdet behandles i kommunens arbeidsmiljøutvalg. Det enkelte kommuneområde har rutiner for introduksjon ved nyansettelser. Kommunalsjef/virksomhetsleder er ansvarlig ut fra styringssystemet i kommunen gjennom medarbeidersamtaler, IA, Akan, årlige vernerunder og AMU. Planlegging og forberedelse til medarbeiderundersøkelse vil starte opp høsten 2017 Gjennomfører godkjent 40 timers kurs for ledere og verneombud hvert andre år. Gjennomføres som egenopplæring digitalt gjennom KSlæring i tillegg til noe grupperefleksjon våren Gjennomføres som faste månedlige informasjons- og drøftingsmøter på rådmannsnivå i tillegg til arbeidet i kommunens arbeidsmiljøutvalg og AKAN-utvalg. Det er en kontinuerlig oppgave for personalseksjonen å følge opp/veilede og bistå kommunens ledere i ansettelser. Rekrutteringsverktøyet WebCruit har automatisert mye av rutinearbeidet rundet ansettelser. Egne ansatte prioriteres til prosjekter o.l. der dette er med på å bygge opp organisasjonens egen kompetanse. Kommunen deltar på KS sin satsning Nytt Blikk våren Deltakelse fra Helse omsorg, tillitsvalgte og vernetjeneste. Arbeidet er fortsatt i en tidlig fase. Nye opplæringstiltak vil bli gjennomført. 14

78 OMSTILLINGSPROSJEKTET UTREDNINGSTILTAK Omstillingsprosjektet utredningstiltak Det innføres en ny ledermodell basert på tre ledernivåer kommunalsjefer, virksomhetsledere, teamledere Det utpekes faste stedfortredere rådmann og kommunalsjefer Det gjennomføres lederopplæring for alle ledere i forbindelse med innføring av ny ledermodell Det utarbeides et introduksjonsprogram for å gjøre nye ledere Det innføres årlig medarbeiderundersøke lser i hele organisasjonen Det innføres lederavtaler for alle ledere med halvårlig formell lederdialog Alle ledere skal gjennomføre 40 timers kurs i HMS Beskrivelse av tiltak Ny ledermodell implementeres i hele organisasjonen i løpet av 1. halvår Faste stedfortredere er utpekt (2017). Lederopplæringsprogram utarbeidet og startet opp i løpet av Fortsetter i Introduksjonsprogram påbegynt. Ferdig i Medarbeiderundersøk else gjennomført for alle ansatte (2017). Lederavtaler etablert for alle ledere (2017). Alle ledere gjennomført 40 timers HMS-kurs i løpet av Status 2. tertial Arbeidet startes opp etter at ny organisasjon er på plass. Det er utpekt stedfortreder for rådmann. Stedfortredere for kommunalsjefer vil bli utpekt når ny organisasjon er på plass. Et lederopplærings-/utviklingsprogram er under planlegging for oppstart høsten 2017/vinteren Ikke påbegynt. Det er inngått kontrakt med Bedre kommune om 10-FAKTOR medarbeiderundersøkelse årlig. Planlegging og forberedelse til medarbeiderundersøkelse var planlagt høsten 2017, utsettes til våren Ikke påbegynt. Avventer til ny organisasjon er på plass. Det planlegges opplæring som egenlæring digitalt gjennom KS læring, som har et godkjent 40-timers HMS kurs til fri bruk. Som del av kurset vil det bli avholdt noen fellessamlinger. Det innføres regelmessige brukerundersøkelser innenfor alle tjenester med et intervall på 2-4 år mellom hver undersøkelse Det innføres regelmessige innbyggerundersøkelser Det tas i bruk en ny mal for handlingsprogram og budsjett fra 2017 Brukerundersøkelse gjennomført innenfor ett utvalgt tjenesteområde (2017). Gjennomføres innen utgangen av Ny mal tatt i bruk (2017) 15 Ikke påbegynt. Ikke påbegynt. Gjennomført. Det innføres krav til Alle virksomheter har Ikke påbegynt. Avventer til ny organisasjon er

79 kortfattede virksomhetsplaner for alle virksomheter - Veiledende mal for utarbeidelse av plandokumenter - Mal for organisering av planarbeid som sikrer sammenheng mellom planer og god fag- og prosesskompetanse - Ansvarsmatrise som viser hovedtrinnene i en planprosess, hvem som har ansvar for disse og når det skal behandles kommunens ledergruppe utarbeidet kortfattede virksomhetsplaner (2017) Maler og ansvarsmatrise utarbeidet og tatt i bruk i kommunens planarbeid (2017) på plass. Ikke påbegynt. Sykefravær Totalt sykefravær har en liten reduksjon fra 7,33 % til 7,01 % pr 2. tertial sammenlignet med samme tidspunkt i Sykefraværet har økt innen kommuneområdene Helse, sosial og barnevern og Skole, barnehage og kultur. De andre kommuneområdene har en reduksjon i samme periode. Gjennomsnittlig sykefravær i 2016 var 6,95 %. Sykefraværet er derfor relativt stabilt. Kommentarer: Helse, sosial og barnevern: Sykefraværet i HSB sett under ett viser økning fra 2016 og ligger på 7,5 %. Dette skyldes i hovedsak to langtidssykemeldinger. Begge følges tett opp av arbeidsgiver. Pleie, rehabilitering og omsorg: Sykefraværet sett under ett viser nedgang i forhold til de to foregående år. Sentral stab og fellesutgifter: Økt sykefravær gjelder for en tidsbegrenset periode. Særskilte tiltak vurderes ikke nødvendig. 16

80 Skole, barnehage og kultur: Sykefraværet er høyt sammenlignet med tilsvarende periode i 2015 og 2016, men skyldes langtidssykemeldinger som ikke er arbeidsrelatert. Næring, miljø og kommunalteknikk: Samlet sykefravær viser nedgang i forhold til samme tidspunkt i tidligere år. 17

81 ØKONOMI Tabellen nedenfor viser vedtatt budsjett for 2017, periodisert budsjett pr , regnskap pr og avvik mellom periodisert budsjett og regnskap innen hvert kommuneområde. Kommuneområdene Opprinnelig budsjett Periodisert budsjett Regnskap Avvik Prognose Helse, sosial og barnevern NAV Numedal Pleie, rehabilitering og omsorg Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Skole, barnehage og kultur Næring, miljø og kommunalteknikk Nore kirkelig fellesråd/tjenester Kommentarer til avvikene: Helse, sosial og barnevern: På helse ser vi et mindreforbruk på flere tjenester. Prognosen pr gjelder hovedsakelig Flyktningetjenesten med mindreforbruk på 1,4 mill. kroner, innsparinger innen fysioterapi, psykiatri og Husbanken pga. midlertidig vakanse i stillinger og langtidssykemeldinger på ca. 0,6 mill. kroner og legetjenesten med ca. 0,5 mill. kroner. NAV Numedal: I balanse. Pleie, rehabilitering og omsorg: Omstillingstiltakene som ble satt inn i februar har ikke gitt det resultatet som er tenkt. Fortsatt høy bruk av både vikarbyrå og overtid i hele organisasjonen. Det settes inn strakstiltak for å redusere drift. Det er allikevel realistisk å anslå et merforbruk i 2017 på 1 1,5 mill. kroner. Sentral stab og fellesutgifter: Sentral stab består av områdene politisk styring, personal, servicekontor og fellesutgifter. Det er et lite mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett pr 2. tertial. Det forventes tilnærmet balanse ved utgangen av året. Det er tilbakebetalt mindreforbruk fra tidligere år fra skattesamarbeidet i Kongsberg og Numedal på kr kroner. Utbetalingen var ikke budsjettert og forventes å gi et lite mindreforbruk i forhold til budsjett. Skole, barnehage og kultur: Regnskapet viser et mindreforbruk per 2. tertial i forhold til periodisert budsjett. Kommuneområdet forventer balanse ved utgangen av året. Næring, miljø og kommunalteknikk: Regnskapet pr 2. tertial viser et mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett. Avviket gjelder i stor grad økte inntekter på selvkostområdene reguleringsplaner, byggesak og vann som kommunen tidligere har subsidiert. Økte inntekter innen disse områdene vil dermed bli et «overskudd» ved årets slutt, som ikke avsettes til selvkostfond. Det er utbetalt tilskudd til flere lærlingeplasser i bedrifter enn hva budsjettet har tatt høyde for, og det ligger en søknad til behandling. Det foreslås tilleggsbevilget kr ved bruk av næringsfondet. 18

82 Opprinnelig budsjett Periodisert budsjett Regnskap Avvik Kommentarer Drift fagavdelingene Andre inntekter: Skatt på formue og inntekt Se kommentar under Naturressursskatt Rammetilskudd Se kommentar under Eiendomsskatt Konsesjonskraft - netto ok Utskriving av eiendomsskatt i 2017 er i tråd med budsjett. Konsesjonsavgifter Mottas i desember. Kompensasjonstilskudd Mottas i desember Andre utgifter: Lønnsoppgjør, reguleringspremie og premieavvik Pensjonskostnader Bruk/avsetning disposisjonsfond Avsetningen til disposisjonsfond bokføres i desember. Avsetning til næringsfond Avsettes i desember. Netto renter/avdrag Skatteinngangen (skatt på formue og inntekt og naturressursskatt) pr 2. tertial ligger 3,9 % over skatteinngangen i samme periode i 2016 og 3,3 % (utgjør 1,8 mill. kr) lavere enn budsjettert skatteinngang. For landet er skatteveksten 3,9 % i forhold til samme periode i Rammetilskuddet har positivt avvik med 1,9 mill. kroner i forhold til periodisert budsjett fordi kommunen er trukket mindre i inntektsutjevning enn beregnet på dette tidspunktet. Pensjonsutgifter. Det anslås nå at vi får 1,5 mill. kroner lavere pensjonsutgifter totalt sett enn budsjettert. Oppsummert: Samlet prognose ved årets slutt er et mindreforbruk på 5,1 mill. kroner. Det foreslås tilleggsbevilget ved bruk av næringsfondet til tilskudd til bedrifter som har lærlinger. 19

83 KOMMUNEOMRÅDE HELSE, SOSIAL OG BARNEVERN TJENESTEMÅL Enhet/tjeneste Tjenestemål Resultat 2015 Ambisjon 2017 Status 2. tertial % avvik regnskap/budsjett 17,2 % 5 % 17,6% % sykefravær 3,90 % 3,50 % 9,1% Barneverntjenesten Redusere saksbehandlingstid barnevern Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder Øke kompetansen hos ansatte Antall ansatte på Circle of Security (COS) opplæring 20,8 % 5 % 4 0,0 % 4 Arbeid med meldinger og undersøkelser er et satsingsområde i etter at barneverntjenesten i 2016 hadde utfordringer med å ferdigstille undersøkelser innen frist på 3 mnd. Pr. 2. tertial 2017 har barneverntjenesten samlet i Numedal behandlet 49 meldinger og igangsatt 46 undersøkelser, hvorav 15 er ferdigbehandlet med vedtak om hjelpetiltak. Alle undersøkelser er behandlet og konkludert innen frist. Kompetanseheving knyttet til utvikling av tiltak for å forebygge at barn må plasseres utenfor hjemmet er et annet satsingsområde. Pr. 2. tertial 2017 har fire ansatte i barneverntjenesten fått opplæring i COS P metoden. Dette er en veiledningsmetode som kan brukes både på gruppe- og individnivå. Det er satt i gang grupper i samarbeid med helsestasjon. I tillegg brukes metoden til individuell veiledning i barneverntjenesten som et hjelpetiltak. Barneverntjenesten har også valgt å utdanne to ansatte til PYC veiledere. Dette er en veiledningsmetode som gis foreldre med kognitive utfordringer. Skoleringen gis gjennom Bufetat i samarbeid med Høgskolen i Sørøst Norge. 20

84 PLANER, PROSJEKTER OG ENKELTSAKER Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2017 Status 2. tertial Vedtatte styringsdokumenter Plan for psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner Flyktningeplan Intern evaluering ferdigstilt. Plan for videre arbeid utarbeidet. Implementert vedtatte prosedyrer vedrørende samarbeid mellom helsestasjon, legekontor og flyktningetjenesten. Planen er felles plan for Numedal. Innhold skal gjennomgås sammen med nytilsatt kommuneoverlege. Gjennomført. Styringsdokumenter som skal utarbeides Felles retningslinjer for bruk av startlån i Numedalskommunene Plan for psykisk og sosial omsorg ved kriser (POSOM) Legge fram sak om å rullere generelle retningslinjer fra Husbanken, på grunn av vedtatte endringer i retningslinjene. Interkommunal avtaler med de øvrige Numedalskommunene om gjensidig bistand i kriser er inngått og rutiner utarbeidet. Styrket kompetanse og tilgang til et kvalitativt sterkt kriseteam. Vi planlegger sak vedr. felles saksbehandling av Husbankens virkemidler i NAV Numedal. Saken legges frem til politisk behandling før årets slutt. Det vil gjøre det enklere å lage felles retningslinjer. Nytilsatt kommuneoverlege ønsker en gjennomgang av rutinene med en vurdering å få en felles oversikt over ressurspersoner i hele dalen. Dette arbeidet prioriteres og ferdigstilles høsten Prosjekter/enkeltsaker Førstehjelpskurs til kommuneansatte Brukerundersøkelse legetjenesten Prosjekt boveiledning unge rusavhengige Ungdata 2017 Tilbudt kurs hjerte og lungeredning (HLR) til prioriterte grupper innen helsetjenesten. Utarbeidet plan for gjennomføring videre fra Gjennomført en tilfredshetsundersøkelse blant brukere av legetjenesten. Evaluert prosjektarbeidet (øremerkede midler fra Fylkesmannen). Gjennomført Ungdata med gjennomgang av funnene. Resultatene blir styrende for videre forebyggende tiltak. Forslag til tiltak ferdigstilt. Ikke igangsatt på grunn av prioritering av sammenslåing av HSB og PRO. Ikke igangsatt pga. for tiden mye vikarbruk. Planlegges igangsatt høsten Prosjektarbeidet i 2016 evaluert og sendt til Fylkesmann. Fikk innvilget midler til prosjektet også for Ungdata er gjennomført. Resultatene er gjort kjent for ungdommene ved ungdomskolen før sommerferien. Ungdommene fikk også oppgaver knyttet til svarene, som blir viktig tilleggsinformasjon for det videre arbeidet. 21

85 Lærerne ved ungdomskolen fikk også presentert resultatene før sommeren. Det er gjort henvendelse til FAU for å få til et foreldremøte hvor resultater fra undersøkelsen legges frem i løpet av høsten 17. Forebyggende team vil delta på konferanse «Ung i Buskerud» i oktober, der resultater og fordypningsområder for hele Buskerud presenteres. Forslag til tiltak fremmes i forbindelse med budsjett Kommunen har fått plass på kompetanseheving i BIR barn i risikoutsatte familier, et bredt sammensatt tverrfaglig tiltak for alle tjenester som har med barn og deres familier å gjøre. Oppstartsmøte med Rollag kommune og Korus sør september HPV vaksinering unge kvinner født etter 1991 Fulgt opp igangsatt vaksinering. Avsluttet sommeren Styrke samarbeid med andre for å implementere grunnverdiene i MOT i hele kommunen Øke kompetansen innen veiledningsmetodikker for å styrke foreldre- og ansattrollene Integrering av flyktninger i lokalsamfunnet Legge til rette for at alle innbyggere i kommunen skal få mulighet til å delta i tilpassede fritidsaktiviteter. Innbyggere med særskilte behov skal få et tilpasset tilbud som forebygger og Utviklet samarbeid med idrettslag i kommunen som har inngått avtale om samarbeid i 2016 og utviklet rutiner. Kompetanseheving av ansatte innen barneverntjenesten i metoden COS (Circle of Security) Utviklet et godt samarbeid med kultur, idrett, lag- og foreninger og annen frivillig arbeid. Videreutviklet kommunens rolle som samfunnsaktør og pådriver gjennom språk- og arbeidspraksisplasser. Gjennomført rusfrie arrangementer for ungdomsgruppen år. Videreutviklet frisklivssatsing for risikogruppene i samfunnet. MOT-satsingen i kommunen evalueres. MOT sentralt har endret en del grunnleggende samarbeidsrutiner og administrasjon. MOT-informatørene har gjennomført en evaluering om en ev. fortsatt satsing på MOT. En egen sak vil bli fremmet til kommunestyret i løpet av Kommunen er MOT-kommune i Både ansatte i barneverntjenesten og helsestasjon har fått opplæring og sertifisering i metoden. Gruppe- og individuelle tilbud startet. Samarbeidsforum for flyktningarbeid i kommunen (FLYSAM), har nå fast representant fra nyopprettet virksomhet for kultur, idrett og fritid. Dette vil lette gjennomføring av integreringstiltak. Det er et kontinuerlig arbeid med å skaffe gode språkplasser. Gjennomført ett arrangement. Forebyggende team har ansvar for ev. flere tiltak. Sees i sammenheng med resultater fra Ungdata undersøkelsen. På grunn av vakanse i stillingen som kommunefysioterapeut med ansvar for frisklivsatsing har dette arbeidet ikke kunne prioriteres. Vi er i gang med ansettelsesprosess og regner med å ha ny ansatt på plass senhøsten

86 utvikler egen mestringsevne. AV-OG-TIL Igangsatt aktivitetsgruppe for barn med særskilte behov. Aktuelle tiltak vurdert og gjennomført løpet av året med bistand fra AV-OG-TIL. Utsatt pga. vakanse i stillingen Pågår OMSTILLINGSPROSJEKTET - UTREDNINGSTILTAK Omstillingsprosjektet utredningstiltak H-1a Organisering En kommunalsjef for helse, bistand, pleie, omsorg, rehabilitering, mm. Beskrivelse av tiltak Redusere med en kommunalsjefstilling samt reduksjon i seksjonslederstilling på Bergtun. Mer helhet i samarbeid på tvers av fagområder. Ledere får større personalansvar. Kan bli behov for teamledere. Kurs/opplæring kan skje med egne ressurser på tvers av avdelingene. Reduksjon av medisinsk forbruksmateriell som kan fordeles mellom avdelingene. Arbeidet forventes ferdigstilt innen Status 2. tertial Ny kommunalsjef startet Utredning av endringer i organisasjons- og lederstruktur påbegynnes høsten Utredning av andre innsparingstiltak som intern opplæring og felles innkjøp av medisinsk utstyr/forbruksmateriell påbegynnes høsten H-1 d Organisering Reduksjon i sekretærstilling (en felles merkantil stilling) Fellesfunksjon kan være aktuelt, bør drøftes i forbindelse med sammenslåing av kommuneområder. Mulig framtidig innsparing etter sammenslåing. Vurderes i Vurderes i forbindelse med gjennomgang av tjenestene etter at ny leder har kommet i gang og fått oversikt over organiseringen i kommuneområde HO. H-1e Organisering av jordmortjenesten H-3 Legetjeneste/legevakt. Sette ned en prosjektgruppe som ser Mulig innsparing dersom vi fortsetter med samarbeid med Flesberg og Rollag kommuner, uten beredskapsvakt. Kan være aktuelt å gjennomføre forsøksordning Alternative løsninger vurderes i Den nye loven som gjelder fullt ut fra vil gi store økonomiske konsekvenser for dagens drift av legevakt. Det har også kommet flere rapporter som gjør at vi må bruke mer tid på å utrede dette. Hvis Forsøksordning med interkommunal jordmorstilling igangsatt. Evalueres ved utgangen av Avtale med Kongsberg sykehus vedrørende kompensatoriske tiltak inngått. Det har vært et behov å utvide helsesøsterstillingen for å møte kravene fra helsedirektoratet vedr. oppfølging av mødre og nyfødte i hjemmet. En eventuell innsparing ansees dermed som usannsynlig. Prosjektet igangsatt og ROSanalyse gjennomført. Informasjonsmøte med kommunestyret avholdt. 23

87 på legetjenesten og legevaktsordningen H-4c Lokalisering Legevaktslokale på Bergtun L-5 Interkommunale oppgaver legevakten blir lokalisert til Kongsberg kan kommunen ikke ha kommunalt akutt døgnopphold. Dette vil gi en besparelse på en sykepleiestilling på natt. Utfallet fra det som blir vedtatt etter at prosjektgruppen har lagt frem sitt forslag vil ha direkte innvirkning på driften av legetjenesten under dagtid. Arbeidet forventes ferdigstilt innen Legevaktslokale på Bergtun omsorgssenter er ikke tatt i bruk. Vurdering om iverksettelse bør utsettes og sees i sammenheng med utredning legevakt. Kommunen taper penger når dette rommet står tomt, og rommet bør benyttes av Bergtun inntil videre. Arbeidet forventes ferdigstilt innen Større samarbeid til lavere kostnad. Kan gi større uavhengighet i saksbehandlingen. F.eks. psykiatri, kreftsykepleie, diabetessykepleier, logoped, tildelingskontor. Kongsberg interkommunal legevakt vil utrede 2 alternative løsninger vedr. samarbeid med kommunen om legevakt. Det utredes samtidig andre mulige alternativer/ samarbeid. Ikke påbegynt. Rommet er inntil videre tatt i bruk som korttidsplass. Følges opp i etterkant av sammenslått kommuneområde. Flyktningetjenesten og Husbanken er under utredning. ØKONOMISKE RAMMER OG PRIORITERINGER Økonomiske rammer og prioriteringer i 1000 kr 2017 Status pr 2. tertial Økte inntekter legetjenesten, volumendring -900 Legetjenesten ligger an til å øke inntektene sine tilsvarende, men lite mulighet for ytterlige økte inntekter. Redusere rammer innen barnevern Per 1. september har barneverntjenesten mindreforbruk på litt over kr Prognosen er balanse for året. Redusere rammer flyktningetjenesten (adm. finansieres av tilskudd) -600 Gjennomført Redusert ramme flatt kutt/utredning -470 Rammen for bolig for enslige mindreårige flyktninger (EMF) er redusert med kr Ny ramme

88 De siste årene er det rapportert en økning i inntektene på legekontoret, bl.a. på grunn av økt fokus på bruk av øvrig helsepersonell. Konsekvensen er et forventet mindreforbruk innenfor legetjenesten på kr i Reduserte utgifter i 2016 i barneverntjenesten til tiltak i og utenfor hjemmet og en satsing på egne ressurser til veiledning og oppfølging forventes å gi et mindreforbruk på kr fra Utgiftene til administrasjon av flyktningetjenesten dekkes fra og med 2017 innenfor rammen av mottatte statlige tilskudd. HSB har fått redusert rammen for 2017 med flatt kutt/virkning av utredningstiltak på kr Da refusjonsordningen for enslige mindreårige flyktninger ble mer gunstig for kommunen enn tidligere antatt, blir rammene for drift av boligen til enslige mindreårige flyktninger redusert med dette beløpet for å dekke inn det flatet kuttet i I tillegg har kommunen søkt/fått tilsagn på følgende midler i 2017: Prosjekt om tett oppfølging av unge rusavhengige med oppstart i Det er innvilget søknad om videreføring av prosjektet i Barnevernet har fått økt ressurser de siste årene i form av øremerkede midler til 3 stillinger i Numedal. Kommunen har fått tilsagn på videreføring av denne satsingen i Numedalkommunene har fått midler til et folkehelseprosjekt i en 3 årsperiode med oppstart i Kommunen har fått tilsagn om midler tilsvarende 40 % stilling til dette arbeidet. Skolehelsetjenesten har fått tilsagn til midler til styrking av skolehelsetjenesten på videregående skole, ca. 25% stilling, da Nore og Uvdal kommune ligger godt under normtallene for denne tjenesten på landsbasis. 25

89 KOMMUNEOMRÅDE PLEIE, REHABILITERING OG OMSORG TJENESTEMÅL Enhet/tjeneste Tjenestemål Resultat 2015 Ambisjon 2017 Status 2. tertial Forvaltning saksbehandlingstid < 14 dager 100 % 100 % Gjennomføres Primærkontakter og individuell tjenesteplan til brukere. Innen tre uker etter at vedtaket er fattet 100 % 100 % Gjennomføres Sykefravær i % 8-9 % 8-9 % 10,9% Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning fra høyskole/universitet (Kostratall) 15 % 22 % 15,4 % PLANER, PROSJEKTER OG ENKELTSAKER Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2017 Status 2. tertial Vedtatte styringsdokumenter Sektorplan for PRO Ingen særskilte tiltak. Rulleres i Demensplan Strategisk planlegging/tiltaksplan for kompetanse for pleierehabilitering og omsorg Planen vært på høring og endelig vedtatt. Tiltak iverksatt i tråd med planen. Planen bygger på den nasjonale Demensplan 2020 utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet. Tiltak iverksatt i tråd med planen, herunder desentral deltidsutdanning i sykepleie og øke andel med sykepleierfaglig kompetanse. Plan vedtatt i kommunestyret Noen av tiltakene iverksatt i tråd med planen. Flere tiltak vil bety økte rammer. Komme som forslag til tiltak for Plan for grunnbemanning sykepleiere vurderes høsten Øvrig evaluering, saksbehandling og drøfting av planen skal gjennomføres innen , med iverksetting februar Styringsdokumenter som skal utarbeides 26

90 Plan for målrettet ernæringsbehandling Prosjekter/enkeltsaker Evaluere målsetting for den enkelte tjeneste samt funksjonsbeskrivelser for samtlige stillinger og funksjoner i lys av omstillingsprosjektet Evaluere system/prosedyre for post, sak og arkiv i kommuneområdet Tilfredshetsundersøkelse blant brukere Forebyggende team og kurs 65+ Boliger for barn og unge med spesielle behov Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskrift, kriterier, observasjonslister Plan for informasjon og kommunikasjon Målet er at fire enkle tiltak skal inkluderes i planen: -Vurdere ernæringsmessig risiko. -Gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling. -Dokumentere ernæringsstatus og tiltak i pasientens journal og epikrise. -Videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå. Evaluering påbegynt høst Evalueringen gjennomført. Gjennomføre en tilfredshetsundersøkelse blant brukere. Gjennomført evaluering. Tiltak beskrevet og iverksatt. Prosjektert og bygget 8 boliger for barn og unge. Innført forskrift, kriterier og observasjonslister. Bedre informasjon og kommunikasjon mot innbyggere, brukere, medarbeidere og andre interesserte. Ernæringspolitiske retningslinjer er under utarbeidelse. Fylkesmannen anbefaler prioritering av denne planen og det er stor sannsynlighet for tilsyn. Planen skal til politisk behandling, utsettes til våren 2018, pga. lederskifte innen HO. Ikke påbegynt. Evalueringen gjennomført. Ikke gjennomført. På grunn av organisatoriske endringer og prioritering av budsjettarbeid utsettes dette til Tidsplan for gjennomføring er påbegynt. Evaluering ikke påbegynt, utsettes til våren Lokalisering av boligene avklart i kommunestyret Det avventes oppstart av prosjektleder innen NMK for å utarbeide anbud. Vært på høring og vedtatt av kommunestyret Gjennomført fra Arbeidet er påbegynt. Infoskjerm er bestilt og opplæring planlagt. Det planlegges samarbeid med kompetansepersonell i kommunen for å få fortgang i planen. 27

91 Plan for bruk av Compilo i kommuneområdets internkontroll Utarbeide plan for Compilo i kommuneområdet. Compilo vedlikeholdt og oppdatert. Veileder for saksbehandling i Compilo er utarbeidet. Plan og satsing videre i samarbeid med kompetansepersonell innen HO-området for å foreta opprydding i struktur og opplæring. Infeksjonskontrollprogram i samhandling med Vestre Viken Retningslinjer for medikamenthåndtering. Dokumentere forekomsten av infeksjoner. Redusert forekomst av avvik og svinn. Et lovpålagt kvalitetssikringssystem utarbeidet i samhandling med Vestre Viken. Dokumentasjon av forekomsten av infeksjoner gjennomføres ved en rapportering til Norsk Folkehelseinstitutt i en prevalensundersøkelse to ganger årlig. Kommunen har avtale med Vestre Viken om bruk av hygienesykepleier til veiledning/opplæring. Ikke brukt de siste årene. Det skal inn i årshjul for internkontroll/intern opplæring fra Det er dokumentert en reduksjon i avvik og svinn. Iht. K-styrevedtak skal felles innkjøpsrutiner innen HO utredes for å redusere utgifter/svinn ytterligere. Oppstart OMSTILLINGSPROSJEKTET UTREDNINGSTILTAK Omstillingsprosjektet - utredningstiltak H-1a Organisering En kommunalsjef for helse, bistand, pleie, omsorg, rehabilitering, mm. H-1d Organisering Reduksjon i sekretærstilling (en felles merkantil stilling) H-2 Bemanning. Sette ned en egen Beskrivelse av tiltak Redusere med en kommunalsjefstilling samt reduksjon i seksjonslederstilling på Bergtun. Mer helhet i samarbeid på tvers av fagområder. Ledere får større personalansvar. Kan bli behov for teamledere. Kurs/opplæring kan skje med egne ressurser på tvers av avdelingene. Reduksjon av medisinsk forbruksmateriell som kan fordeles mellom avdelingene. Arbeidet forventes ferdigstilt innen Fellesfunksjon kan være aktuelt, bør drøftes i forbindelse med sammenslåing av kommuneområder. Mulig framtidig innsparing etter sammenslåing. Utredningstiltak Det pågår drøftinger med organisasjonene om Status pr. 2. tertial Ny leder tilsatt. Oppstart utredning organisasjons- og lederstruktur høst Kompetanseplan revideres våren Reduksjon utgifter medisinsk forbruksmateriell, vurderes våren Vurderes i forbindelse med gjennomgang av tjenestene etter at ny leder er tilsatt. Strakstiltak vedr. sykepleietjeneste vurderes 28

92 prosjektgruppe som ser på bemanning/ ressursbruk/bruk av vikarer og konsulenter PRO bruken av vikarbyrå. Ønskelig med reduksjon i bruken av vikarer. Samordning, bemanning, vikarer er viktige deltema i utredningen. høsten Bemanningsplan evalueres i tett samarbeid med tillitsvalgapparat og ledelsen. Vurdere behov for ekstern bistand. Frist H-4a Prosjekt barnebolig. Lokalisering H-4b Hellemo Lokalisering Flytte brukere på Hellemo til Bergtun H-4c Lokalisering Legevaktslokale på Bergtun L-5 Interkommunale tjenester O-13 Matprosjekt skole Dette er et pågående utredningsprosjekt. Får tidligst budsjettvirkning i Dette er både en etisk og juridisk sak og handler, men handler også om effektiv bruk av ressurser. Brukerne vil trolig ha nytte av å flyttes til Bergtun. Brukerne har leieforhold i kommunal bolig. Det brukes i overkant av 4 stillinger på Hellemo. Tiltaket må utredes videre i 2017 med sikte på overføring av brukere fra Hellemo til Bergtun. Legevaktslokale på Bergtun omsorgssenter er ikke tatt i bruk. Vurdering om iverksettelse bør utsettes og sees i sammenheng med utredning legevakt. Kommunen taper penger når dette rommet står tomt, og rommet bør benyttes av Bergtun inntil videre. Interkommunale tjenester, f.eks. psykiatri, kreftsykepleie, diabetessykepleier, logoped, tildelingskontor. Sees i sammenheng med øvrige ønsker og behov for interkommunale tjenester. Matprosjekt skole. Viktig forebyggende folkehelsetiltak. Kan kjøkkenet på sjukeheimen benyttes? Mulig samarbeid med lag og foreninger. Lokalisering vedtatt i kommunestyret Tiltaket er utredet. Behandlet i kommunestyret Vurdert som uaktuelt. Rommet tatt i bruk som KAD- rom. Må vurderes på sikt. Ikke prioritert før HO er positiv til prosjekt i samarbeid med skolene. Foreløpig ikke interesse fra SBK. Lag og foreninger ønsker samarbeid. Ny vurdering planlegges våren ØKONOMISKE RAMMER OG PRIORITERINGER Økonomiske rammer og prioriteringer Tall i kr Status pr. 2. tertial Organisering, Redusere med en kommunalsjef stilling, H-1a samt reduksjon i seksjonsleder stilling på Bergtun m.m Ny leder tilsatt, organisering og lederstruktur vurderes, tidligst konklusjon våren T-1 Hjemmetjenesten. Tjenesteyting i tråd med vedtak -200 Rammene redusert, bemanningen måtte økes pga. økt behov blant brukere. Reduksjon ikke oppnådd. T-2 Ambulerende vaktmester PRO -100 Gjennomført Gjennomført, men reduserte rammer kunne kun Redusert ramme flatt kutt/utredning delvis gjennomføres pga. økte behov for tjenestene. Ny ramme

93 Omstilling kommuneområdet pleie rehabilitering og omsorg For å tilpasse driften til reduserte økonomiske rammer vedtok kommunestyret å redusere de økonomiske rammene for kommuneområdet i 2017 med kr Gjennomførte tiltak er i tråd med dette. Ny bemanningsplan/ døgnrytmeplan er gjennomført fra Bemanningsplan/døgnrytmeplan innehar en minimums bemanning. Småstillingsmodul er fjernet og ansatte som tidligere arbeidet i småstillingsmodul har forutsigbar turnus og arbeid hver tredje helg. Velferdsteknologi, Kongsbergregionen Kommunene i Kongsbergregionen samarbeider om innføring av velferdsteknologi. Ressurspersonen innen HO frikjøpes i 40 % stilling ut året som implementeringsansvarlig som et ledd i denne innføringen. Hun skal arbeide tverrfaglig, samarbeide med og bistå alle aktuelle tjenesteområder. Implementeringsansvarlig skal gi og bidra til opplæring i velferdsteknologi pasienter/brukere, pårørende, helsepersonell, studenter og innbyggere. Det har dessverre vist seg at det har vært behov for å øke ressursene innen hjemmetjenesten pga. økt behov for tjenester blant brukere. Reduksjonen av rammene er dermed ikke så store som planlagt. 30

94 KOMMUNEOMRÅDE SKOLE, BARNEHAGE OG KULTUR TJENESTEMÅL Grunnskole og barnehage Tjenestemål MÅL: Forbedre trivsel og læringsresultater Resultat 2015 Ambisjon 2017 Status 2. tertial 2017 *Elevtrivsel 1) 3,8 4 4,4 *Motivasjon 1) 3,4 3,8 3,6 *Mobbing 2) 1,5 0,5 1,4 Andel elever som får spesialundervisning høst 17 11,4 8 9,3 % *Leseferdighet 9. trinn (andel elever laveste mestringsnivå) *Leseferdighet 5. trinn (andel elever med laveste mestringsnivå) Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for avgangselevene vår 2017 MÅL: God barnehagedekning og kompetanse 2,6 % 5 % 23,8 % 10 % 39, % 17,4 % Andel søkere 1 5 år som får barnehageplass 100 % 100 % 100 % Andel styrere, ped.ledere med godkjent utdanning 100 % 100 % 100 % 1) Skala fra 1 til 5 der 5 er best 2) Skala fra 1 til 5 hvor 0 er lavest Rader merket * er resultater fra skoleåret 16/17 Andelen elever som får spesialundervisning viser en liten endring fra 9,6 % til 9,3 % inneværende skoleår. Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng viser 41,2 for avgangselevene i 2017, i 2016 var det 37,8, altså en markert framgang. *Samme resultat og kommentar som til 1. tertial. Nasjonale prøver og elevundersøkelsen kommer på slutten av høstsemesteret. *Til tross for et lite elevgrunnlag, er det gledelig at det er ingen elever på 9. trinn med laveste nivå på leseferdigheter. Andel elever med laveste mestringsnivå på leseferdigheter på 5. trinn er gått ned fra 23,8. % til 17,4 %. Her også er det imidlertid et lite elevgrunnlag. 41,2 31

95 PLANER, PROSJEKTER OG ENKELTSAKER Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2017 Status 2. tertial 2017 Vedtatte styringsdokumenter Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal Plan for SFO Numedal Kompetanseutviklingsplan for grunnskolen i Numedal Gode lærende nettverk i fagene matematikk, engelsk og kunst og håndverk. Bedre faglig tilbud i SFO som er enhetlig i hele Numedal Lærere med større kompetanse i basisfagene Planen skal revideres i løpet av skoleåret 2017/ nettverkssamlinger avholdt skoleåret 2016/2017. To nye samlinger planlagt skoleåret 2017/2018. Plan for SFO utarbeidet og tatt i bruk. Fra jan 2016 til våren 2017 fikk ansatte i SFO i Numedal delta på ei kursrekke for å heve kompetanse både faglig og relasjonelt. Tilbudet ble meget godt mottatt og har bidratt til å styrke kvalitet på SFO-tilbudet. Det er også etablert et fast nettverk med deltagelse fra en ansatt fra hver SFO i Numedal. Planen skal revideres skoleåret 2017/ lærere i gang med videreutdanning etter den statlige ordningen. 2 ansatte deltar på rektorutdanning. 2 av barnehagestyrerne tar styrerutdanning. Totalt 7 ansatte er i gang med videreutdanning. Styringsdokumenter som skal utarbeides Plan for Numedal oppvekst Kulturplan for Numedal Planarbeidet videreføres. Arbeidet igangsatt høsten Arbeidet med å vurdere ulike alternativer for etablering av et mer formelt interkommunalt samarbeid om Numedal oppvekst pågår fremdeles. Felles møte for kommunestyrene i Numedal, som skulle vært avholdt før sommerferien, ble utsatt til 27.sept. Det er planlagt sak til behandling i kommunestyrene i desember Utsatt til 2020 iht. vedtatt planstrategi. Prosjekter/enkeltsaker/prioriteringer SMART oppvekst Gjennomføre utarbeidet plan for uteområdet på Rødberg skole/barnehage Gjennomføre trinn 1 ifht. trafikksikkerhet ved Rødberghallen/skolen Utvikling av Rødberghallen Satt i gang i begge skolene høsten Utvidet til alle barnehagene fra høsten Barn og unge sikret trygg adkomst forbi buss-området. Prosjektert mer effektiv bruk av eksisterende areal og eventuelt vurdert utvidelse Relasjonsbyggende tiltak for å sikre god trivsel i et godt skole- og barnehagemiljø. Tatt i bruk på begge skolene. Skal tas i bruk i barnehagene. Kursing av ansatte i barnehagene vil skje 2. okt. Delvis gjennomført, gangveg fra Rødberghallen opp til skolen, gjerde og amfi på plass. Resterende arbeid utsatt til vår Det lyses ut nytt anbud. Utført i tråd med politisk vedtak. Det tilrettelegges for kontorarbeidsplasser i Rødberghallen. Dette vil kreve noe ombygning for å tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven. 32

96 Prosjekt barnevennlig kommune med tanke på samordning av kulturtjenester (frivillighet, idrett, kultur, ungdom, bibliotek, kulturskole). Kommunen sertifisert som barnevennlig kommune Koordinator for Frivilligsentralen har nå sitt kontor i tilknytning til biblioteket samtidig som biblioteket er blitt den nye basen for sentralen. Ingen endring fra 1. tertial. Prosess i regi av Kongsbergregionen. Prosessen er skjøvet ut i tid på grunn av stor arbeidsbelastning på enkeltpersoner i små kommuner. OMSTILLINGSPROSJEKTET UTREDNINGSTILTAK Omstillingsprosjektet - utredningstiltak O-4 Voksentetthet i barnehage i tråd med lovkrav. Forutsetter endring av vedtekter. Beskrivelse av tiltak Alle pedagoger er tilsatt som barnehagelærere. Ped.leder er en funksjon som reguleres fra år til år etter barnegruppas antall og sammensetning. Det kan gjøres grep på bemanningen generelt. Det forutsetter endring i vedtekter. Vil primært gjelde øvrige personale og antall voksne pr. barn. Konsekvenser: Kan resultere i færre ansatte. Kan bli vanskeligere å få barnehageplass i ønsket barnehage i løpet av året og noe mindre fleksibelt. Utredes 2017 med tanke på gjennomføring fra Status 2. tertial 2017 Pr i dag har vi bemanning i tråd med gjeldende norm. Forslaget til lovendringen, som nå er ute på høring, vil betinge økt pedagogtetthet. Behov for økt bemanning i Tunhovd for å kunne gi 5 dagers tilbud også der. Flere har nå søkt om full uke. T-4 Samordne kultur under felles ledelse Utredes januar-februar Mer helhetlig og effektiv drift av kommunens kulturtjenester. Redusere antall ledere og sikre god kompetanse på utførernivå. Mulig gjennomføring fra Dette er avhengig av prosesser knyttet til personal og kompetanse. Tjenester som kan vurderes under kultur er bl.a. frivillighet, idrett, kulturskole, leirskole, bibliotek, kulturminneforvaltning og flyktningetjeneste. Mål er gjennom helhetlig organisering å øke kvaliteten på tjenesten samtidig som en kan drive enheten mer kostnadseffektiv ved å unngå dobbeltarbeid og ha et tett samarbeid. Virksomhet kultur, idrett og fritid etablert og leder ansatt per I forbindelse med ny kontorløsning på kommunehuset vil deler av virksomheten bli lokalisert i Rødberghallen fra høsten O-5 Kostnadseffektiv drift av SFO i skoleferiene Utredes våren 2017 med tanke på gjennomføring fra august Her kan det være aktuelt å eventuelt bruke barnehagen i feriene der det er nesten ingen barn som benytter seg av SFO. I dag har vi høy voksentetthet Utredning gjennomført. Utgifter til bemanningen er på et minimum og langt lavere enn mange andre kommuner. Årsaken til dette er at vi i motsetning til flere kommuner ikke har krav om pedagogisk kompetanse i SFO. 33

97 i forhold til antall barn i feriene. Tiltaket vurderes som mer brukervennlig enn å stenge SFO i feriene. For ytterligere innsparing må vedtektene 16 (k-sak 49/14) om tilbud i juni og aug. uansett antall barn oppheves, kan ev. settes til minimum 7 påmeldte. Rådmannen tar sikte på å fremme en sak om dette ved årsskiftet 17/18. O-8 Redusere bemanningen SFO Utredningstiltak sees i sammenheng med Oppvekst Numedal. Bør kontinuerlig vurderes ut fra behov og ut fra den økonomiske situasjonen. Maksgrense ift. antall barn per voksen vurderes hevet. Bør sees i sammenheng med øvrige tjenester (økte kostnader til avlastning). I utgangspunktet er SFO i vår kommune en billig tjeneste sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner. Årsaken til dette er at en ikke har krav til pedagogisk kompetanse i bemanningen slik mange andre har det. Vedtektenes 7 sier SFO bør bemannes med minst en voksen pr 10. barn. Vurderinger gjøres i forhold til gruppens sammensetning og behov. Det anses som lite gunstig å endre denne normen sett i lys av at SFO skal holde høy kvalitet og bidra til gode relasjoner og trygghet, samt ha innslag av læringsfremmende aktiviteter. Fleksible ansatte tar også ut avspasering når det er mulig. O-9 Kontaktlærertillegget graderes på flere nivåer O-10 Flere elever pr. kontaktlærer O-23 Interkommunal kommunalsjef SBK O-12 Redusere rektorstilling Uvdal skole til 80 % O-13 Fjerne midler til matprosjekt klasse O-22 Pedagogisk konsulent fjernes: utredes/ sees i sammenheng med Utredes og drøftes med fagforeningen da dette er lokale avtaler i forhold til pedagogisk personale sin arbeidstid. Kan utredes våren 2017 med tanke på gjennomføring fra høsten 2017, eventuelt Tiltaket henger sammen med O-9 og bør følges opp på samme måte. Utredes og legges fram for kommunestyrene mars 2017 med tanke om igangsetting Målet er å skape en robust og god faglig oppvekstavdeling. Det er også et mål å få til en interkommunal tjeneste som også ivaretar lokaldemokratiske forhold. Utredningen legger opp til et tett faglig samarbeid med KS. Utredes våren 2017, men kan ha konsekvenser i forhold til tiltak O-18 Utredes Utredes/sees i sammenheng med prosjekt oppvekst i Numedal. Lokale drøftinger vil bli foretatt høsten Kan ikke iverksettes før tidligst i aug Lokale drøftinger vil bli foretatt høsten Kan ikke iverksettes før tidligst i aug Saken forsinket. Informasjon til kommunestyret 27. sept. Sak til kommunestyret planlagt i des Ev. iverksettelse var planlagt til , men må skyves noe fram i tid, sannsynligvis høsten Blir ikke gjennomført da rektor har fått utvidet sitt ansvar ved at Langedrag er underlagt Uvdal skole fra 1. august. Ikke utredet, men tilbakemeldingene er fortsatt at dette er en god arena for fokus på sunt kosthold som gir sosial læring og er trivselsfremmende. Kostnad: Assistent i 9 % stilling og årlig utgifter til mat ca kr. Informasjon til kommunestyret 27. sept. Sak til kommunestyret planlagt i des Ev. iverksettelse var planlagt til , men må nå skyves fram i tid. 34

98 prosjekt oppvekst i Numedal O-29 Gjennomføre forhandlinger med Langedrag for å øke sitt bidrag for å sikre drift Er i gang med samarbeid med Langedrag for å drive mer kostnadseffektivt. Utredes ferdig i løpet av våren Langedrag leirskole ble underlagt Uvdal skole fra 1. august. Det er for tiden store utfordringer ved drift av leirskolen både på kort og lang sikt. Kommunen er i dialog med Langedrag om dette. O-30 Skolestrukturen i kommunen må utredes ifht. fremtidige elevtall: Krever større utredning da denne er mer kompleks. Utredes tidligst Denne bør vurderes å ses i sammenheng med tiltak O-18. Det blir fremmet som prioritert utredningstiltak i egen sak til kommunestyret i oktober O-31 Redusere bruk av konsulenter - bruke og utvikle egen kompetanse på tvers av avdelinger Utredes Utfordring å ha fagkompetanse på alle spesialområder i en liten kommune. Utredning ikke foretatt. Det legges til grunn en høy terskel for bruk av eksterne konsulenter. God erfaring med interkommunalt samarbeid. Oppvekstnettverket i Kongsbergregionen kan også tilføre kompetanse. O-33 Utvikle norsk/ grunnskoleopplæring i samarbeid med NVS ved Nore skole. K-12 Leder for Frivilligsentral. Frivilligsentralen skal samarbeide og være et serviceorgan opp mot lag og foreninger. Etter nye retningslinjer kan stillingen også tillegges andre oppgaver, f.eks. idrettslederoppgaver Har pr i dag 3-årig avtale med NVS. Ny avtale må framforhandles i løpet av 2017/2018 med oppstart fra høsten Utredes i 2017 i sammenheng med tiltak T-4. Ny avtale med NVS ikke påbegynt. Utredes vårhalvår Spesialpedagog ved oppvekstkontoret har samarbeidet tett med andre avdelinger for å sikre en god tilrettelegging på Nore skole for deltagere i introprogrammet. Opprettelse av felles virksomhet for kultur, idrett og fritid er gjennomført og leder ansatt per 1. april. Ansvaret for idrettsrelaterte oppgaver som spillemiddelsøknader, servicefunksjonen mot idrettsrådet er lagt til en kontaktperson innen virksomheten som har fått sin stilling utvidet. Ressursen er tatt fra stillingen som leder for Frivilligsentralen. Idrettsrådet er forelagt et forslag til ny samarbeidsavtale med kommunen som er i tråd med omorganiseringen. ØKONOMISKE RAMMER OG PRIORITERINGER Økonomiske rammer og prioriteringer Tall i kr Status pr 2. tertial Redusert bemanning, jfr. økonomiplan Årsvirkning av gjennomførte tiltak O - 6 Heve betalingssatsene på SFO -30 Gjennomført O - 11 Inspektørstilling Rødberg skole reduseres med 30 % -100 Gjennomført fra O - 17 Avvikle vinterleirskole 8. klasse -20 Kostnad tatt ut av budsjett, leirskoleopphold ble sponset O - 21 IKT veileder for skolene reduseres med 20 % -60 Gjennomføres fra K-1a Frivilligsentralen bør flyttes til kommunale egnede lokaler. -50 Leiekontrakt avviklet. 35

99 Framtidig organisering og innhold. Frivilligsentralen flyttet til biblioteket K-3 Jegerprøve. Avvikling av støtte -30 Gjennomført K-5 Reduksjon på kulturskolens driftsbudsjett -30 Gjennomført K-6 Ungdomsklubb. Redusere klubbtilbudet for de eldste til en kveld i uka. Avvikle onsdagsklubben. -45 Delvis gjennomført, onsdagsklubb kuttet i deler av året. Redusert bemanning. K-9b Mot-koordinator sees i sammenheng med organisering av frivilligsentralen/kulturavdelingen Gjennomført K-10 Buskerud teater. Avvikle samarbeidet -10 Avtale sagt opp K-15 Uvdal bibliotekfilial. Legges ned -50 Gjennomført Redusert ramme flatt kutt/utredning -990 Gjennomført fordelt på skole/barneh. Ny ramme Tildelt ramme har ført til noe reduserte tjenester fra kommunenivå ved at oppgaver er lagt ut på virksomhetene. Det er i omstillingsprosessen forsøkt å unngå å redusere kvaliteten på tjenestene. Den største utfordringen var likevel et flatt kutt på kr i Foreløpig viser ikke noen av utredningstiltakene fra prosjektet så langt innsparinger som vil redusere det flate kuttet i nevneverdig grad. Avsatte prosjekteringsmidler for Rødberghallen blir brukt til å tilrettelegge for kontorarbeidsplasser i Rødberghallen. Bibliotekfilialene har blitt avviklet. Hovedbiblioteket på Rødberg er nå kommunens eneste bibliotek. Elektronisk bibliotek på Rødberg vil blir utredet i

100 KOMMUNEOMRÅDE NÆRING, MILJØ OG KOMMUNALTEKNIKK TJENESTEMÅL Enhet/tjeneste Plan, byggesak og oppmåling Behandlingstid av saker Tjenestemål Resultat 2015 Ambisjon 2017 Status 2. tertial 2017 Plan <12 uker 77 dager Byggesak (fra komplett søknad er mottatt) <3 uker 12,8 dager Oppmåling <16 uker 100 % innen frist Brann og feiing Forebygging av brann Tilsyn av 13 Bygg 90 % 100 % 30 % Boligtilsyn forebyggende feiing 20 % 40 % 10 % Næring og landbruk Skaffe offentlig finansiering Bruke årlig kvote på SMIL midler 99,9 % 100 % 92% Lærlinger Antall lærlinger i kommunen per år Eiendom, forvaltning, drift og vedlikehold Oppgradering av alle boliger Vedlikeholdsplan 1 bolig 2 boliger 80% PLANER, PROSJEKTER OG ENKELTSAKER Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2017 Status 2. tertial 2017 Vedtatte styringsdokumenter Arealdelen av kommuneplan Vedtatt kommunedelplan for Dagalifjell med Rødberg. Startet rullering av kommuneplanens arealdel med tema bolig og næring. Sluttbehandlet kommunedelplan for stier og løyper. Ny sluttbehandling i juni i kommunestyret av Kommunedelplan for Dagalifjell med Rødberg. Med dette vedtaket er hele kommuneplan vedtatt i 2000 erstattet. I planstrategien henger rullering av arealdelen av kommuneplan sammen med arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Rullering av arealdelen starter når avklaringer er gjort i samfunnsdelen. Kommunedelplan for stier og løyper i Nore og Uvdal ble vedtatt av kommunestyret i 37

101 juni. Boligpolitisk plan Energi- og klimaplan Hovedplan Vannforsyning Hovedplan avløp Vegplan Vedlikeholdsplan Trafikksikkerhetsplan Strategisk Næringsplan og samordnet handlingsplan for næringsarbeid 2016 til 2018 Bidratt til større effektivitet og mer samkjørt boligpolitikk ved å klargjøre samhandlingsrutinene mellom de ulike avdelingene i kommunen. Gjennomført tiltak i henhold til handlingsdel i boligpolitisk plan. Evaluert de viktigste målgruppene for kommunale boliger. Gjennomført tiltak vedtatt i energi og klima plan. Økt fokus på nasjonale og internasjonale forpliktelser. Igangsatt revidering av hovedplan vannforsyning. Startet revidering av hovedplan avløp. Rullert vegplan for kommunale veger. Utført planlagt vedlikehold som angitt i vedlikeholdsplan. Revidert vedlikeholdsplan etter behov. Rullert trafikksikkerhetsplan. Utarbeidet nye tiltak for trafikksikkerhet. Økt innsatsen innen skogkultur og avvirkning. Startet etterrydding langs FV 40. Alle relevante avdelinger sitter i ett felles bolig team som koordinerer behovene på tvers av virksomhetene i kommunen. De viktigste målgruppene for kommunale boliger er evaluert og politisk vedtatt. Tiltaksdelen rulleres som en del av vedlikeholdsplanen. Kommunestyret vedtok i sak 34/17: - Salg av 3 bolighus (Status: Bolig Tunhovd salg nær forestående, bolig Langodden selges vinter 2018, Bolig v/nore skole Vurderer fra leie til eie) - Reglement for tildeling av kommunal bolig er vedtatt. Følges opp organisatorisk. - Reglement for salg av fast eiendom er vedtatt. - Bygningen Solstad på gnr. 122, bnr. 5 rives. Brannvesenet er søkt om kontrollert nedbrenning, søknaden ble avslått. Prosjektering av rivning er igangsatt. - Utarbeidelse av oppdatert vedlikeholdsplan er startet. Utredning om mindre avfallsstasjoner i kommunen starter i løpet av høsten. Denne vil bli revidert i vinter 2017/18. Regner med at dette kan samordnes noe med Rollag. Denne vil bli revidert i vinter 2017/18. Regner med at dette kan samordnes noe med Rollag. Vegplanen er vedtatt i 2014 og gjelder for perioden Tiltakslisten rulleres i Vedlikeholdet gjennomføres som planlagt i Trafikksikkerhetsplan for ble vedtatt i juni Mange av tiltakene i handlingsplanen er i arbeid eller er gjennomført. Skogfaglige tiltak har hatt liten framdrift på 38

102 Årsplan for forbyggende arbeid brann Sikret fortsatt drift og utvikling i landbruket gjennom prosjekt framtidsretta landbruk i Numedal. Økt kommunens attraktivitet som hytteområde og stoppested. Økt tilgjengelighet/markedsføring av kommunens fiskeressurser. Fokusert på ren og ryddig kommune for å gjøre kommunen mer ryddig og attraktiv å besøke og bo i. Gjennomført yrkesmesse på Numedal Videregående skole. Gjennomført tiltak for tettstedsvikling Rødberg sentrum. Synliggjort strategier som bidrar til at Nore og Uvdal skal være et attraktivt reisemål med vekst. Utført forebyggende tilsyn på feiing. Opprettholdt operativ brann beredskap. Kartlagt og ført tilsyn med, 14 særskilte risikogrupper i boliger grunn av sykdom og innleie av vikar i begrenset omfang. Avtalen om å holde Rødberg sentrum fri for søppel og samarbeidet med Rødberg handelsstand har fungert godt. Rein og ryddig kommune har god framdrift, fokus på Rødberg sentrum og området omkring i første omgang. Kommunen har tatt et krafttak ved elva, det gjenstår noe rydding og planering av området. Næringslivet følger opp og tar ansvar, en del gjenstår ennå. Det er gitt flere pålegg for å stoppe ulovlig brenning av søppel. Kommuneområde NMK utvider nå med å følge opp langs FV 40 utover høsten. Feiervesenets boligtilsyn ligger litt etter i forhold til årsplanen, ca. 40 tilsyn så langt i år. Grunnen er at det inntil nå er blitt feiet hvert år og det endres fra i år. Brannberedskapen er på plass, kartleggingen av 14 særskilte risikogrupper er i gang, men kun et fåtall tilsyn er gjennomført. Vil bli jobbet videre med det fra september Styringsdokumenter som skal utarbeides Feiing av fritidsboliger Etablere handlingsplan for stier og løyper Beitebruksplan Prosjekter/enkeltsaker Organisering av NMK avdelingen Utarbeidet plan for feiing av fritidsboliger. Igangsatt nye feierutiner våren Samordne prosesser vedrørende feiing av fritidsboliger med Rollag og Flesberg. Etablert handlingsplan og finansiering for stier og løyer i henhold til kommunedelplan for stier og løyper. Utarbeidet beitebruksplan. Utarbeidet prosesskart for alle fagområder innenfor NMK avdelingen. Etablert rutinebeskrivelser, rollebeskrivelser og avklart ansvarsforhold. Vi har kommet i gang med registrering, risikovurdering og kartleggingen i forbindelse med feiing av fritidsboliger. Samordningen med Rollag og Flesberg er i gang. Noen fritidsboliger er tatt. Hoved tyngden starter vinter 2017/vår Sti- og løypenemda involveres i forhold til utarbeidelse av handlingsplan. Fordelingsordningen av kommunale tilskuddsmidler vil bli vurdert samtidig. Det er gjennomført 2 møter om samarbeid om planprosessen mellom Nore og Uvdal kommune og næringsselskapet. Planprogram legges ut på høring med varsel om oppstart av planarbeid i september/oktober. Ny organisering av Kommuneområdet NMK ble vedtatt av kommunestyret Virksomhetsledere for Næring og PBO er ansatt fra hhv og Stillingen som virksomhetsleder for Eiendom lyses ut i løpet av høsten Videre arbeid med prosesskart, 39

103 Vegnavn og skilting Mottaksanlegg fra tette tanker Snøscooterløyper Sikringstiltak av fjell ved Rødberg idrettspark Alle vedtatte veier er adressert i matrikkel og skiltet. Anbud på skilting utarbeidet og publisert. Videreført arbeidet med kartlegging av adressering av hytter utenfor veisystemet. Etablert permanent løsning for mottak av slam ved Grønneflåta slammottak. Etablert grunneieravtaler og fått samtykke fra alle grunneiere. Utarbeidet politisk sak vedrørende finansiering av merking. Gjennomført tiltak i henhold til utarbeidet utredningsrapport. rutinebeskrivelser og rollebeskrivelser vil bli gjennomført innenfor hver virksomhet. Alle godkjente veger er matrikkelført. Kartverket har påklaget 37 vegnavn. Noen veger skal ut på høring og til kommunestyret i høst/vinter 2017/2018. Innkjøp av skilt har vært ute på anbud, arbeidet vil påbegynnes i høst. Investeringene i nytt mottaksanlegg må drøftes noe bedre. Løsningen trenger noe mer utredning. Løsningsvalg skal skje i høst. Prosjektering vinteren 2017/2018. Lokale ressurspersoner i delområder av tenkt hovedtrasé jobber med innhenting av skriftlig samtykke fra grunneiere. Tilbakemelding på at dette går trått da enkelte grunneiere sier absolutt nei. Trolig vanskelig å komme frem med planlagt løypetrase. Må vurdere alternativer og konkludere før jul på om det skal jobbes videre med prosjektet. Sikringstiltak av fjell ved Rødberg idrettspark er gjennomført. Noe ekstra sikring etter skredrapport for Rødberg sentrum gjenstår. Det er noen blokker som er i skogholtet like under Bergtun som må boltes. Dette blir utført høsten Bygging av utleieboliger Gjennomføre forprosjekt. Oppstart høsten Vannbehandlingsanlegg Uvdal Alpinsenter Vannforsyning Dagalifjell/Nørstebølia Asfaltering/drenering P-plass Rødberg barnehage Igangsatt og utført tiltak i henhold til plan. Prosjektert trykksoner i området og vurdert plassering av nytt høydebasseng samt utlysning av anbud. Prosjektering er påbegynt. Kapasitetsvurdering av grunnvannsressursen pågår. Hus for behandlingsanlegg blir bestemt når kapasitet og plassering av mulige brønnhull er vurdert. Prosjektering vinteren 2017/2018. Bygging og etablering Prosjektering av høydebasseng er utført. Kontroll av prosjektdokumenter gjenstår. Anbudsinnhenting skjer i høst. Arbeidene kontraheres innen Byggestart våren Gjennomføres i Ventilasjon/kjøling Bergtun Utredet og prosjektert. Kjølerom er ferdige og tatt i bruk. Trafikksikker kommune Kommunen sertifisert som trafikksikker kommuner. Med støtte fra Trygg trafikk er vi i gang med utarbeidelse av dokumentasjon i forbindelse med trafikksikker kommune. Nore og Uvdal kommune forventes sertifisert som trafikksikker kommune innen Videreføring av 3-årig prosjekt med oppstart Første prosjektår er fullfinansiert og 40

104 fremtidsretta landbruk i Numedal (økt matproduksjon og verdiskaping i Numedal og Midt- Buskerud) 2016/2017. prosjektledelsen ble lagt ut på anbud i januar. Buskerud næringshage ble tildelt anbudet ut i fra tildelingskriteriene. Prosjektleder er engasjert. Styringsgruppa er konstituert og arbeidet med prosjektaktivitetene er igangsatt. Prosjektleder arbeider med gjennomføring av tiltak i prosjektet som skal bidra til og: Prosjekt «vekst for skogbruket i Numedal» igangsatt årig prosjekt. Økt innsats innen skogkultur, avvirkning- prosjekt. Øke aktivitetsnivået på hogst, planting og skogkultur Organisere planting og skogkultur på vegne av Viken Skog Arbeide med tiltak for opprustning av veinettet Fagsamlinger og tiltak spesielt for unge skogeiere Tiltak for økt innovasjon og verdiskaping i skog- og trenæringen i regionen OMSTILLINGSPROSJEKTET UTREDNINGSTILTAK Omstillingsprosjektet - utredningstiltak A-3 Ikke besette vakant stilling jord (50 %). E-10 Strømutgifter formålsbygg reduseres E-25 Redusere utgifter til gatebelysning Beskrivelse av tiltak Dersom denne stillingen ikke besettes, vil det være et innsparingspotensial. Det er imidlertid veldig viktig at konsekvensene ved å fjerne denne stillingen synliggjøres, da landbruk er et stort fagfelt med mange lovpålagte oppgaver innenfor lov- og tilskuddsforvaltning. Lav bemanning på dette fagområdet gir lengre saksbehandlingstid og økt arbeidsbelastning. Landbruk er en stor næring i kommunen. Det er derfor også viktig at det er tilgjengelige ressurser til arbeidet med næringsutvikling. Redusere strømutgiftene for kommunale formålsbygg. Benytte ulike tilskuddsordninger. Slå av noe gatebelysning, redusere antall lyspunkt og kortere tidsintervall med lys. På lengre sikt må det over på leddbelysning og tidsstyring. Status 2. tertial 2017 Som del av omorganisering av NMK er dette tiltaket utredet. På grunn av høy arbeidsbelastning på jordbrukssjef vil dagens jordbruksveileder stilling på 40 % bli utvidet til 70 %. Det vil si at det oppnås en besparelse på 20 % av denne stillingen. Ikke påbegynt. Utskifting til LEDarmaturer på enkelte gatelys i Rødbergområdet gjennomføres i høst innenfor årets budsjettramme. Tidsstyring av gatelysene vil bli krevende slik de i dag er koblet til nettet. Fremtidige tiltak planlegges i løpet av året. E-29 First responder First responder «mens du venter på ambulansen». Man har kommet frem til 41

105 A-4 Utrede organisering av veterinærvakt ordning i kommunen A-5 Utrede muligheter for økt utnyttelse/salg av kommuneskogen Ved 4 øvelser av 15 mann går det ca. 60 timer. I tillegg til dette er vi på mange utrykninger pr. år. Rollag og Nore og Uvdal har i mange år gitt kommunalt lønnstilskudd til de 4 veterinærene som deltar i veterinærvakt i Øvre Numedal vaktområde. Kommunene dekker kostnadene til lønn, sosiale kostnader og støtte til utstyr/inventar på veterinærklinikken. Det er viktig at konsekvensene av en eventuell omorganisering utredes, og at en sikrer at kommunenes ansvar for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell og organisering av klinisk veterinærvakt blir ivaretatt. Det har i løpet av prosjektperioden kommet innspill om å vurdere en økt utnyttelse eller eventuelt salg av kommuneskogen. at det ikke er mulig med besparelser ved å fjerne dette tilbudet. Grunnen er at det ikke ble økt rammer ved igangsettelse av tjenesten. Konklusjon: «Mens du venter på ambulansen» videreføres i den formen det er i dag. Utgår, jf. kommunestyrevedtak. Påbegynnes etter 1 oktober når ny skogbrukssjef går inn i rollen. E-39 Boliganalyse Husbanken E-44 Tapping av vann på brannstasjon til entreprenørvirksomhet E-45 Organisering eiendomsdrift Det bør gjennomføres en boliganalyse fra Husbanken. Dette for å få et godt grunnlag for vurdering av fremtidig behov for boliger/leiligheter. Eiendomsmassen må tilpasses fremtidige behov og utformes samt plasseres slik at kommune i størst mulig grad får driftsfordeler. Nybygg vil også kunne hente inn det store vedlikeholdsetterslepet. Tapping av vann på brannstasjonen for entreprenører. Benytter renset drikkevann som belaster vannbasseng og fordyrer driften. Betyr ekstra kostnad for husstandene og er konkurransevridende. Kommunen må også betale for vannet ved at utgifter til vann er inne i anbudene fra entreprenørene. Det bør vurderes om det er formålstjenlig å ha en «egen eiendomsavdeling» med totalansvar for hele eiendomsdriften. Dette inkludert kommunale veier, samt vann/avløp for mer effektiv bruk av personell og utstyr. Avdelingen må ha tydelige overordnede politisk vedtatte planer å forvalte bygg og anlegg etter. Eiendomsavdelingen må ha alt ansvar og all myndighet mht. bruk og disponering av bygg. Det er vedtatt å søke ekstern bistand til utarbeidelse av en overordnet vedlikeholdsplan. Det antas at innleid firma utarbeider nødvendige analyser. Skal det fylles vann ved brannstasjonen må det faktureres for uttaket. Det som blir gjort ved andre brannstasjoner er at org.nr. blir oppgitt, faktura blir tilsendt. Vannuttaket bygges om slik at det blir enklere og fylle, og man begrenser tilgangen til brannstasjon. Egen Virksomhet eiendom vil bli etablert i forbindelse med omorganiseringen av NMK. 42

106 E-46 Organisering vaktmester- og håndverkertjenesten E-47 Organisering renholdstjenesten E-36 Kommunal elektriker og kommunal rørlegger E-48 Organisering kommunale veier E-34A Vei - økt veivedlikehold med egne ansatte m/nødvendig utstyr E-34B Vei - investere i eget utstyr til veivedlikehold. Traktor, graver ol. m/ utstyr E-18 Festetomter frivillig innløsning av festetomter (salg) E-19 Festetomter - eierskifte, transporterklæring Vaktmester- og håndverkertjenesten har et stort arbeidsfelt. I praksis synes det som om det er «flere sjefer» som styrer oppgavene og hverdagen til vaktmestere og håndverkere. Det er også en ikke avklart prioritering og konflikt mellom ulike typer av brukertjenester og konkrete oppgaver som skulle vært utført. Det bør være en ansvarlig renholdsleder og arbeidet bør utføres/følges opp gjennom systemet INSTA800. Undersøke muligheten kommunen har for å utføre mindre arbeider/vedlikehold på kommunale bygg ved bruk av ansatt elektriker og rørlegger. I dag leier kommunen inn entreprenører til mye av veiarbeidet. Ved å investere i eget utstyr og maskiner hadde man rukket over mye mer som følge av frigjort tid, samt spart kostnaden ved innkjøp av tjenesten. Med eget utstyr hadde kommunen fått utført mer vedlikehold enn i dag. Utføre mer effektivt og bedre veivedlikehold selv gjennom tilgang til eget egnet utstyr. Det utstyret kommunen besitter i dag er kun en lastebil med kran. Innsparing og økt mengde og kvalitet på veivedlikeholdet vil avhenge av valg av utstyr. Uansett løsning vurderes investering i eget utstyr for mer og bedre veivedlikehold i egen regi å være lønnsomt for kommunen. Dette bør utredes nærmere. Det er vanskelig både å anslå innløsningssum og hvor mange som kommer til å kreve festetomta innløst. Ved hvert eierskifte av hytte på festet tomt må det utstedes transporterklæring. Det antas at det er ca slike transporter pr. år. Det bør vurderes å gebyrlegge dette. Utredes når Virksomhet eiendom er etablert. Utredes når Virksomhet eiendom er etablert. Utredes når Virksomhet eiendom er etablert. Investering i noe utstyr og maskiner vil kunne bety at mere vegvedlikehold kan gjøres med egne mannskaper. Bemanningen må også sees på samtidig. Gjennomgang/utredning vil skje i løpet av høsten. Jfr. kommentarer på pkt. E-48. Jfr. kommentarer på pkt. E-48. Det vurderes å gjennomføre en spørreundersøkelse blant festerne for å kartlegge interesse for frivillig innløsning. Er under utredning. E-20 Festetomter - gebyrlegge behandling grunninngrep Fester på kommunal grunn må ha grunneiers tillatelse hver gang det skal bygges vei, vann eller avløp til tomta. Det samme gjelder ved boring etter vann. Fester har i stor grad rett til å få slik tillatelse, men det bør vurderes om slike tillatelser kan Er under utredning. 43

107 E-30A Økte bompengeinntekter ved automatiske bomstasjoner E-30B Automatiske bomstasjoner monteres på Jønndalsveien, Bruseterveien og eventuelt Eggedalsveien E-31 Eggedalsveien gjennomgang av drift mht. utgifter og inntekter E-37 Utleiepriser boliger markedspris E-38 Øke utleiepriser for utløsning av bostøtte E-6 Bråflåttun/ Tannlegekontor - utleie leilighet E-9 Oddmundhuset/ Hellemohuset selges E-40 Gjennomgang av utgifter Administrasjonsbygg. E-41 Gjennomgang av utgifter - "Andre hus og boliger" E-42 Gjennomgang av utgifter/inntekter Numedalshallen gebyrlegges. Økte bompengeinntekter på Jønndalsveien og Bruseterveien som følge av montering av automatisk bom med kortterminal. Montere automatisk veibom med kortterminal. Eggedalsveien er et privat veiselskap, hvor kommunen er medeier. Kommunen utfører brøyting frem til Slokovatnet, samt vegvedlikehold (ca. 2 mnd.-verk) Kommunen synes imidlertid ikke å ha økonomisk inndekning for dette arbeidet. Fastsette utleiepriser etter hva markedet er villig til å betale samt individuell vurdering av hver enhet. Dette fremfor dagens system med 4 kvalitets-/ prisklasser. Ved utleie av bolig til grupper som kan ha krav på bostøtte kan leieprisene økes uten at det blir dyrere for leietaker. Dette krever imidlertid at leietaker ikke har formue. Bråflåttun/Tannlegekontor. Leilighet benyttes i dag til kontor og møtelokaler. Kontor flyttes til Bergtun og leilighet leies ut. Økte inntekter. Oddmundhuset/Hellemohuset selges. Vilkår må sjekkes da dette opprinnelig var en gave. Regnskapsposten «FDV Administrasjonsbygg» utgjør en stor utgiftspost. Det bør foretas en detaljert gjennomgang av utgiftene på de store enkeltpostene for å vurdere konkrete innsparingsmuligheter. Regnskapsposten «Andre hus og boliger» skal være boenheter kommunen leier av private for igjen å drive framleie. Dette skal derfor ikke gå i underskudd, men regnskapet for 2015 viser et underskudd. Det må tas en gjennomgang for å sjekke hvordan dette henger sammen og om dette skyldes feilføring eller andre årsaker. Regnskapsposten «Numedalshallen» utgjør en stor utgiftspost. Det bør foretas en detaljert gjennomgang av utgiftene på de store enkeltpostene for å vurdere konkrete Automatiske bomløsninger utredes i løpet av året. Jfr. kommentarer på pkt. E-30A. Dessuten vil det bli vurdert om disse veiene kan tilbakeføres til eget vegselskap. Eggedalsvegen er en privat veg som driftes gjennom egne bompenger. Kommunen bidrar til driften gjennom bruk av egne mannskaper fordi dette er en sambindingsveg mellom flere kommuner. Mulighet for full tilbakeføring til vegselskapet bør utredes. Skal utredes. Ikke påbegynt. Ses i sammenheng med forrige punkt. Bruken av 2. etasje på Bråflåttun må avklares. Er under vurdering. Ikke avsluttet. Kommunehuset blir gjennomgått i Skal utredes. Ikke påbegynt. Skal utredes. Ikke påbegynt. 44

108 E-43 Gjennomgang av utgifter skoler og barnehager innsparingsmuligheter. Inntektssiden bør også vurderes. Det bør foretas en detaljert gjennomgang av utgiftene til drift og vedlikehold for den enkelte skole og barnehage med tanke på konkrete innsparingsmuligheter. Skal utredes. Ikke påbegynt. ØKONOMISKE RAMMER OG PRIORITERINGER i 1000 kr 2017 Kommentarer Menighetskontoret bør flyttes til kommunale egnede lokaler sentrumsnært. K-2b Menighetskontoret lokaliseres på kommunehuset. Fra Kirkekontoret flytter inn på kommunehuset i løpet av høsten E-2A Industribygg Gvammen - økte leieinntekter Ombygging og tilrettelegging er gjennomført. Leieavtaler er inngått og alle lokaler er utleid. Det antas at anslått beløp dekkes inn med god margin i løpet av E-3 Uvdal herredshus - salg/stå tomt/utleie? -20 Det er planlagt en besparelse på kr relatert til brøyting av parkeringsplass utenfor Coop. Grunneierforhold og utleie av parkeringsareal skal avtales med Coop. E-11 Faste serviceavtaler reduseres/reforhandles. -50 Gjennomgang av avtaler pågår. Kioskgården/Utmarkssenteret avslutte leie Kommunens ansatte på Utmarkssenteret flyttes til kommunehuset i løpet av SNO ble tilbudt lokaler på kommunehuset, men valgte å avslå E-12A av lokaler fra tilbudet. E-21A Renhold reduseres - redusere lønnskostnader Etter de renholdsplanene vi har i dag er det ikke mulig å redusere utgiften, men det vil bli foretatt en gjennomgang av alle renholdsplaner i 2017 for å avdekke innsparings-muligheter. Vaskearealet har økt i E-24 Vei - redusert strøing kommunale veier -20 Vinteren 2016/2017 medførte stort behov for strøing. Innsparing var ikke mulig. Merutgifter må dekkes over reduksjon av øvrige vedlikeholdsmidler til kommunale veger. E-26 Reduksjon av DNK nødnett brann. -65 Gjennomført E-27 Diverse reduksjon brann. -87 Gjennomført E-28 Brann innleid hjelp. -30 Innleid hjelp må også benyttes i 2017 A-2 Kutt i budsjettpost konsulent-tjenester kommuneplan -750 Gjennomført T-8 Fjerne tilskudd til unge boligetablerere -900 Gjennomført Gjennomføres med økte inntekter på utleie kr og besparelse i forbindelse med vakante Redusert ramme flatt kutt/utredning -540 stillinger på kr Byggesaksgebyrer økning 9 %, volumøkning -250 Gebyrøkning innført, jf. gebyrregulativet for Ny netto ramme

109 SENTRAL STYRINGSORGANER OG FELLERFUNKSJONER PLANER, PROSJEKTER OG ENKELTTILTAK Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2017 Status pr. 2. tertial 2017 Vedtatte styringsdokumenter Arbeidsgiverplattform Arbeidsgiverpaltform vedtatt og gjort kjent i hele organisasjonen. Det arbeides med å underbygge kommunens vedtatte arbeidsgiverpolitikk i praksis gjennom etablering av nye/samt revurdering av gamle rutiner, prosedyrer og reglement på personalområdet. Styringsdokumenter som skal utarbeides Strategisk kompetanseplan Prosjekter/enkeltsaker KS Læring Arbeidet med strategisk kompetanseplan startet opp. Ledere og øvrige ansatte er gitt opplæring i bruk av opplæringsbasen Strategisk kompetanseplan på overordnet nivå er påbegynt våren 2017, og videre forløp skal drøftes utover høsten Arbeidet er igangsatt. Alle kommuneområder har fått tilbud om opplæring. Prosjekt Fullelektronisk arkiv i Kongsbergregionen Ny felles sak-/arkivløsning tatt i bruk. Prosjektleder for nytt sak/arkivsystem i Kongsbergregionen er engasjert og de ulike prosjektgruppene innenfor forskjellige fagområder er godt i gang med innføringsprosjektet. Utrulling av nytt system starter oktober 2017 med Nore og Uvdal som en av pilotkommunene. Prosjekt Digital dialog i Kongsbergregionen: Tilrettelegging for økt digital kommunikasjon og samhandling med innbyggere og næringsliv Tilrettelagt for økt digitale tjenester og samhandling. Integrasjon telefoni (teknisk del) Digital dialog skal bidra til økt digital kommunikasjon og samhandling med innbyggere og næringsliv og pågår i perioden Prosjektet var i en planleggingsfase i 2016 og er i en gjennomføringsfase i Målene for arbeidet inngår i vedtatt felles digitaliseringsstrategi for kommunene i Kongsbergregionen med tilhørende tiltaksplaner. Det er tre arbeidsområder i prosjektet: nettbasert informasjonsformidling, samordnet kommunikasjon og digitale tjenester/selvbetjeningsløsninger. Til nå har arbeidet dreid seg om å ta i bruk allerede godt utviklede digitale tjenester på nasjonalt nivå, som «Svar ut». På dette 46

110 området er Nore og Uvdal kommune best i landet og etter hvert skal kommunen også ta i bruk «Svar inn». Det arbeides med en kartlegging i forhold til telefoni med bedre utnyttelse av kommunens kommunikasjonsløsninger. Prosjekt innføring av ehandel i Numedalskommunene Prosjektet startet opp. Prosjektet gjennomføres sammen med resten av Kongsbergregionen. Framdriften i prosjektet er i tråd med oppsatt plan. Opplæring blant brukerne gjennomføres i mai/juni. Testperioden er forlenget ut året. OMSTILLINGSPROSJEKTET UTREDNINGSTILTAK Omstillingsprosjektet - utredningstiltak S-2 Pensjonistlønn S-4 Felles sentralbord i Numedal S-5 Interkommunalt post/arkiv i Numedal S-6 Interkommunalt post/arkiv i Kongsbergregionen S-7 Interkommunalt personalkontor i Numedal S-9 Interkommunalt eiendomsskattekontor i Numedal S-10 Felles forvaltning av alkohol og serveringsloven i Numedal Beskrivelse av tiltak Utredningstiltak Hver kommunalsjef går gjennom sitt fagområde vedrørende bruk av pensjonistlønn. Utredningstiltak Salg av tjenester kan være aktuelt. Utredningstiltak Utredningstiltak Aktuelt utredningstiltak andre halvår Kan legges inn i FØNK. Betinger at NUK innfører eiendomsskatt på all fast eiendom. Utredningstiltak Utredningstiltak Status 2. tertial 2017 Ikke påbegynt. Ikke påbegynt. Se tiltak S-6. Det har vært satt ned en arbeidsgruppe i regi av Kongsbergregionen. Arbeidsgruppen konkluderte med at kommunene først må komme i gang med felles sak/arkiv-system/ fullelektronisk arkiv. I dette ligger det et utstrakt samarbeid for å innarbeide felles rutiner. Rådmannsutvalget vedtok våren 2017 at «De kommuner som ønsker å gå videre tar initiativ til å etablere felles post-arkivtjeneste.» Ikke påbegynt. Fremmet som nytt prioritert utredningstiltak i egen sak. Ikke aktuelt så lenge Nore og Uvdal kommune ikke har eiendomsskatt på all fast eiendom. Ikke påbegynt. Fremmet som nytt prioritert utredningstiltak i egen sak. S-11 Sammenslåing av arkiv, Utredningstiltak Ny leder sentral stab innplassert. 47

111 servicekontor og personal S-18 Avvikle lønnet matpause Organisasjonsutvikling. Vurderes opp mot interkommunalt servicekontor, personalkontor, arkiv. Utredningstiltak Status i arbeidsavtaler må avklares. Forutsetter reforhandling med organisasjonene. Ikke forventet å gi umiddelbar innsparing, men heller økt kapasitet i tjenestene over tid. Er utredet. Tiltaket kan ikke gjennomføres med bakgrunn i bestemmelser i Hoved-tariffavtalen, som ble avtalt i forbindelse med arbeidstidsreduksjonen i S-22 Innføring av Everytime timeføringsverktøy S-23 Utvidet bruk av GAT S-25 Kartlegge hvor mange ansatte som går av med pensjon de nærmeste årene S-26 Strategisk IKT-arbeid R-10 Alle avdelinger må bli flinkere til å gi ut informasjon om kommunen og dens fritidsaktiviteter til ALLE nye i kommunen Utredningstiltak Kostnader må ses i forhold til nytte. Utredingstiltak Vurderes tatt i bruk innenfor tjenesteområder som i dag ikke bruker systemet, men hvor systemet kan ha nytte. Barnehager, renhold, vaktmestertjeneste, håndverkere, brannvesen. Utredningstiltak Ses i sammenheng med kompetanseplan og behovet for arbeidskraft i årene fremover. Utredningstiltak Tiltaket (oppgavene) må ses i sammenheng med organisering av stab/støtte. Utredningstiltak Nettløsning med informasjon til alle nye innbyggere "Ny i kommune". Tiltak i handlingsprogrammet. I tråd med kommuneplanens samfunnsdel. Introduksjon for alle nytilsatte gjennom KS-læring. Ikke påbegynt. Ikke påbegynt. Det er laget en oversikt som viser utfordringsbildet. Må speiles i det enkelte kommuneområdets plan for rekruttering og kompetanseutvikling. Vurderes i etterkant av etableringen av ny felles stabsfunksjon. Nettløsning ikke påbegynt. ØKONOMISKE RAMMER OG PRIORTERINGER Tall i kr Status pr. 2. tertial Gjennomføre omstilling, samlet % stilling i vakanse Servicekontoret -500 Gjennomført Bedriftshelsetjenesten Fra 2018 Ferie og fritid/sommermagasinet -45 Gjennomført Full utnyttelse av betalte tjenester fra K-IKT Fra 2018 Stillingshjemler Personal -700 Gjennomført Redusert ramme flatt kutt/utredning -450 Fordelt mellom IKT, Fønk og Fellesutgifter Ny ramme

112 VEDTAK I KOMMUNESTYRET TIL OPPFØLGING Saksnr Sakstittel: Vedtak til oppfølging: Ansv.: Status: PS Kommunalsjef 81/16 HO Akuttberedskap i Numedal barneverntje neste 1. Det etableres barnevernvakt i Numedal. Det tas utgangspunkt i samme ordning som Kongsberg og Hallingdal barneverntjeneste har. 2. Administrasjonen gis fullmakt til å utarbeide rutiner for barnevernvakten og særavtaler med de ansatte. 3. Utgiftene til vaktordningen, kr ,- dekkes innenfor allerede vedtatte rammer for barneverntjenesten ved å omdisponere midler fra tiltak til administrasjon. Utgiftene til barnevernvakt fordeles etter samme modell som tidligere mellom Numedalskommunene (40 % Nore og Uvdal, 20 % Rollag, 40 % Flesberg). Det er ikke oppnådd enighet mellom organisasjonene og administrasjon enda; dette gjelder både selve vaktordningen og avlønningen. Det tas sikte på å komme til enighet høsten PS 82/16 PS 10/17 Vedr. anmodning om bosetting av flyktninger 2017 Etablering av felles kommuneområde for helse- og omsorg Nore og Uvdal kommune bosetter inntil 10 personer i 2017, i tråd med anmodningen fra IMDi, under følgende forutsetninger: - 2 enslige mindreårige flyktninger opp til 15 år som kan bosettes i den nyetablerte boligen for enslige mindreårige flyktninger. - En familie med inntil 6 personer. Kommuneområde helse, sosial og barnevern og kommuneområde pleie, rehabilitering og omsorg slås sammen til ett kommuneområde. I den videre omstillingsprosessen innen virksomhetene må både positive og negative konsekvenser ved videre endring/omstrukturering tydeliggjøres. Involvering av de ansatte jfr. vedtatte HMS-rutiner vektlegges. Kommunalsjef HO Kommunalsjef HO Vi har bosatt 4 enslige flyktninger og en familie med 4 barn (overføringsflyktninger) i juni I tillegg bosatte vi 2 enslige mindreårige i august. Vi hadde også en familiegjenforening (3 personer) i februar. I alt har vi dermed bosatt 13 personer så langt i år. Ny kommunalsjef tilsatt. Arbeidet med ny organisering av Kommuneområde HO er under forberedelse. 49

113 PS 22/17 PS 23/17 Omorganiser ing NMK 2017 Ny feierordning i Nore og Uvdal 63/17 Utredning barnehagetil bud for besøkende Det etableres en ny organisasjon for kommuneområdet Næring, miljø og kommunalteknikk. Det opprettes 4 virksomhetsområder med tilhørende virksomhetsledere: - Brann - Eiendom - Næring - PBO 1. Det ansettes 1 feier i 100 % stilling og 1 feierlærling i 100 % stilling for å dekke behovet for feiertjenester rettet mot fritidsboliger. 2. Det bevilges kr til kjøp av 1 snøscooter. Beløpet lånefinansieres. 3. Det tilleggsbevilges 1,4 mill. kr til ombygging av brannstasjon/driftsavdelingen. Beløpet lånefinansieres. Det åpnes for en ordning hvor inntaket av barn av fritidsbeboere begrenses oppad til de ledige barnehageplasser kommunen til enhver tid har til disposisjon m/den bemanningen barnehagen normalt har NMK NMK Rekrutering av ledere for Næring og PBO er gjennomført med oppstart i oktober Virksomhetene etableres når virksomhetsledere har tiltrådt. Stillingen som leder for Eiendom lyses ut høsten Feier er ansatt og ansettelse av feierlærling er i prosess. Anbud er utlyst, innkjøp gjennomføres i oktober Kontraktsforhandlinger pågår. Oppstart av ombygging er satt til desember Ordningen er trådt i kraft. Evaluering i 2. halvår Evalueres etter 1 år fra iverksettelse. 50

114 INVESTERINGSPROSJEKTER Prosj Prosj (T) Revidert budsjett Regnskap pr Resterende AVD Kommentarer: 8000 Utlån Startlån Utlån 2017, finansieres ved bruk av lån 8004 Egenkapitaltilskudd KLP ok Nore kirkelig fellesråd: 8057 Kjøp av brukt lastebil, kirke Innkjøp gjennomført 8058 Minigraver, kirke Ikke gjennomført 8059 Parkering Nore stavkirke Nore kirkelige fellesråd jobber med parkeringsløsning. Fellestjenesten: 8108 Kongsbergregionen Prosjekter i regi av Kongsbergregionen. Refusjonskrav kommer i slutten av året K-IKT Infrastruktur Prosjekt i regi av K-IKT som gjelder infrastruktur. Refusjonskrav kommer i slutten av året E-handel modul i samarbeid med Rollag og Flesberg Prosjektet følger oppsatt framdriftsplan og er i produksjon fra mai. Prosjektet sluttføres i Refusjon Rollag og Flesberg Mottatt refusjon fra Rollag og Flesberg Skole, barnehage og kultur: 8200 IT-utstyr og programvare SBK Innkjøp ikke gjennomført Nore barnehage, Pågår. Utredning foreligger medio 8210 forprosjekt NMK oktober Tunhovd barnehage, 8231 forprosjekt NMK Påbegynt Uteområde Rødberg skole/barnehage, 8226 forprosjekt SBK Avsluttet Parkering/trafikksikkerhet 8228 Rødberg skole NMK Prosjektering av gangvegen ferdigstilt. Utsatt til 2018 på grunn av temperaturkrav til herdeprosses på 8229 Uteområde Rødberg skole NMK gummidekket Uvdal skole NMK Oppstart okt. 2017, oppstart Lydanlegg mygger etc SBK Avsluttet 8535 Forprosjekt lager, påbygg Rødberghallen SBK Prosess pågår og ses i lys av følgende prioritering: Kontorarbeidsplasser virksomhet kultur, oppgradering av kjøkken og finne løsninger i eksisterende bygningsmasse for å frigjøre mer plass til lager for idrett og kulturskolen. Innspill fra idrettslivet om å få en kiosk til å servere mat tas til vurdering. Sikring ballbinge/ aktivitetsområde Rødberg Utsatt, ses i sammenheng med prosjekt vedrørende uteområdet på 8539 skole/bekkedalen NMK Rødberg skole. 51

115 8540 Garasje/lagebygg til utstyr, kunstgressbanen NMK 8556 Rødungsaga SBK 8559 Øktodden Mølle SBK Utredning i forhold til naturfare er gjennomført. Prosjektering er gjennomført. Forventet oppstart våren Arbeidet er bestilt, men utfører har ikke startet arbeidet, arbeidet er forventet ferdigstilt i desember Prosjektet er i gang, avsluttes i utgangen av desember Helse og omsorg: 8324 Telemedisin, Helseløft i Kongsbergregionen PRO sees i sammenheng med prioriteringer LSU 8326 Velferdsteknologi, Trygghetsalarmer PRO Hver kommune i Kongsbergregionen har avsatt investeringsmidler til innkjøp av digitale trygghetsalarmer i Overført til 2017, da prosjektet i Kongsbergregionen er forsinket. Ventilasjon/Kjøling Oppstart høsten 2017, anslått oppstart 8365 Bergtun NMK november. Overvåkningsutstyr 8366 underetasjen Bergtun NMK Utført. Næring, miljø og kommunalteknikk: 8367 Komfyrvakt i omsorgsboliger og tekjøkken Bergtun NMK Anbud lagt, ferdigstilles i løpet av Kjøp av grunn NMK Vil bli benyttet til erverv/sanering av bolig. Gjennomføres i Infiltrasjonsanlegg/utvidels e av renseanlegg i Øvre 8618 Uvdal NMK Utført. Fakturering gjenstår. Vannbehandlingsanlegg Forundersøkelser er igangsatt, bl.a. flomkartlegging. Prosjekteres i løpet av 8626 Uvdal Alpinsenter NMK høsten/vinteren Mottaksanlegg fra tette tanker NMK Vannforsyning Øvre Uvdal, Dagalifjell/Nørstebølia NMK Gjennomført utredning og test av nye aktuelle metoder for slamhåndtering. Deler av tidligere slamdeponi er fjernet. Videre prosjektering i Prosjektering av nytt høydebasseng er på plass. Vil bli lyst ut på anbud i høst. Videre tilpasning av ledningsnettet prosjekteres til neste år. Gjelder Gvammen vannverk. Teknisk løsning er tidligere godkjent hos Mattilsynet. Har vært utlyst på anbud to ganger. Gjennomføring har vært forsinket grunnet manglende avklaringer med grunneierne. Forundersøkelser for eventuell flytting av grunnvannsbrønnen er gjennomført. Må nå sees i sammenheng med ny grunnvannsbrønn. Vannbehandlingsutstyr/ rehab. ledninger NMK Veg og avløp Brøstrudlia/Fjellsnaret trinn 3 (utlån) NMK Utlån i henhold til utbyggingsavtale. Rettsak gjennomført, dom i Tingretten. Utbyggingsavtale Påanket til lagmannsrett. Ny rett er Vasstulan NMK berammet til mai Arbeidsbil NMK Anskaffet. 52

116 8667 Renovasjon, nye beholdere NMK 8668 Snøscooter til feiing NMK Utbedring kommunale veger NMK Gjennomføringstiltak Rødbergplanen NMK Trafikksikkerhetsplanen - tiltak NMK 8712 Offentlig adressering NMK Innsamlingsbeholdere/containere vurderes videre i høst. Anskaffes i løpet av vinteren. Anbudsfrist Innkjøp vil bli gjennomført i oktober Utbedring/grunnarbeider på Øygardsgrendvegen sluttføres i høst. Asfaltering i t. Fjellsikring av ras på Sandnesvegen utføres senere i høst. Tiltak vil bli gjennomført i tråd med avsatte midler. Vegnavn er stort sett på plass. Oppsetting av skilt vil bli igangsatt i høst og må videreføres i Trafikksikkerhet ved Rødberghallen NMK Ferdigstilt. Prosjektet ligger an til å få en overskridelse. Planlagte utbedringer er ferdigstilt. Det ble også utført vedlikehold på det elektriske anlegget. Kostnader Utbedr.Industribygg tilsvarende underskuddet vil bli Hvammen NMK ompostert til drift. Salg av kommunal eiendom NMK Utgifter ved salg av eiendom. Innløsning av to festetomter i Salg av kommunal kommuneskogen og salg av tomter til eiendom NMK næringsformål Radontiltak kommunale bygg NMK Under arbeid. Nytt Gjerde Rødberg K-sak 58/2017. Oppstart barnehage NMK Ferdig Ventilasjonsanlegg Kommunehuset, prosjektering NMK Prosjektering foreløpig ikke igangsatt. Ombygging brannstasjon/garderober/s kitten sone NMK Sikringstiltak av fjell ved Rødberg Idrettspark NMK Boliger for personer med særskilt behov NMK Tilbud er mottatt og gjennomgått. Kontraktsforhandlinger pågår. Forventer oppstart i desember I hovedsak gjennomført. Litt sikring gjenstår. Lokalisering avklart. Arbeidsgruppe nedsettes nå, reguleringsprosess igangsatt Starter høsten 2017 (novemberdesember) Forprosjekt utleieboliger NMK Reguleringsplaner Reguleringsplan Grønneflåta er næringsområde godkjent. Reguleringsplan Stormogen 8882 Stormogen og Grønneflåta NMK er under revisjon. Digitalisering 8883 reguleringsplaner NMK Arbeidet er gjennomført. Gjennomføres som et Geovekstprosjekt i samarbeid med flere parter bl.a. Statens Kartverk. Arbeidene sluttføres i Ajourføring grunnkart NMK Infrastruktur Stormogen 8885 industriområde NMK Overføring neste år saldering Til disposisjon Arbeidene er prosjektert. Ikke igangsatt. 53

117 FINANSFORVALTNING Gjeldende finansreglement ble vedtatt av kommunestyre 13. desember 2010 i K-sak 93/2010. Reglementet omfatter plassering av kommunens midler og kommunens gjeldsportefølje. Det skal rapporteres pr. tertial og ved særskilt årsrapport. Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Når det gjelder ledig likviditet og midler beregnet til driftsformål, har Nore og Uvdal kommune kun plasseringer i bankinnskudd. Kommunen inngikk bankavtale med Sparebanken1 Buskerud/Vestfold i Avtalen gjelder til med mulighet for å prolongere avtalen i ytterligere to år. Avtalen er prolongert fram til Kapital i bank pr : kr Bankinnskuddene til Nore og Uvdal kommune har markedsrente. Bankinnskuddene forrentes med 3 måneders nibor + margin på 1,07 %. Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Formålet med forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrig finansavtaler er å skaffe kommunen finansiering til mest gunstig betingelser, uten at kommunen påføres vesentlig finansiell risiko. Nore og Uvdal kommune har 165 millioner kroner i langsiktig gjeld pr fordelt på følgende låneinstitusjoner: Flytende renter Faste renter Sum lån Husbanken KLP Kommunalbanken Sum Andel i % 73,65 % 26,35 % Det har ikke vært vesentlige markedsendringer i 2. tertial Låneporteføljens fordeling mellom faste og flytende renter pr er henholdsvis 26,3 og 74,7 %. I henhold til finansreglementet skal minst 25 % av porteføljen være på fast rente. Det er ingen avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet hva gjelder låneporteføljens andel med fastrente. Flytende rente varierer mellom 1,55 og 2,0 % i 2. tertial Nore og Uvdal kommune har følgende satser for faste renter og utløpsdatoer: Faste renter Beløp Rente Utløp fastrente Kommunalbanken ,12 % Kommunalbanken ,97 % KLP ,83 % KLP ,37 %

118 Nore og Uvdal kommune skal gjennomføre låneopptak til investeringsformål på 23,6 mill. kr i Låneopptaket vil bli gjennomført med minikonkurranse mellom låneinstitusjonene KLP og Kommunalbanken. Følgende rentesatser tilbys pr : 20 års avdragstid: 55

119 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : X70 Saksmappe : 2016/964 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Rune Antonsen Responssenter velferdsteknologi - etablering, vedtekter og styrerepresentant MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /17 Kommunestyret /17 Saken gjelder: Responssenter velferdsteknologi etablering, vedtekter og styrerepresentant. Fakta: De syv kommunene i Kongsbergregionen har hatt et tett samarbeid om digitalisering, tjenesteutvikling, anskaffelser og IKT siden Det er etablert en solid IKT-infrastruktur som er viktig for å kunne realisere digitale tjenester og løsninger. Treårige Regionalt program for velferdsteknologi er kommunene i Kongsbergregionen sin felles satsning på velferdsteknologi. Programmet har et høyt ambisjonsnivå. Etablering av et felles mottak ved overgang til digitale trygghetsalarmer for kommunene i Kongsbergregionen, står beskrevet allerede i programmets mandat fra etableringen i Målsettingen er at velferdsteknologi blir implementert som en ordinær del av tjenestetilbudet i kommunene i Kongsbergregionen i god tid innen den nasjonale målsettingen Ambisjonene viser at kommunene i Kongsbergregionen både imøtekommer og satser på fremtida. Bakgrunn Norske kommuner står ovenfor en demografisk utvikling hvor det blir flere eldre i befolkningen. Med bakgrunn i denne utviklingen og ulike nye reformer, får kommunene en økende portefølje av oppgaver innenfor helse- og omsorgstjenestene. Kommunene trenger å tenke nytt og finne nye løsninger for å være rustet i møte med fremtidens utfordringer og omsorgsbehov.

120 En fremtidsrettet og offensiv bruk av velferdsteknologi vil bidra til dette, blant annet ved å overta oppgaver som utføres av personalet i dag. Velferdsteknologiske løsninger bidrar til at flere kan mestre eget liv lengst mulig, bo hjemme tryggest mulig og få økt livskvalitet. For ytterligere informasjon om de økonomiske og kvalitative gevinstene av velferdsteknologi vises til vedlegg til saken. Kongsbergregionen er også på dette feltet tidlig ute, og i 2016 sluttet kommunestyrene i Kongsbergregionen seg til etablering av regionalt responssenter for velferdsteknologi lokalisert på Kongsberg legevakt (kommunestyrene i Flesberg kommune og Rollag kommune med forbehold om økonomi). Anskaffelsesprosess for responssenterløsning startet i desember 2016, og gjennomføres i samarbeid med Værnesregionen og Tromsø kommune. Forhandlinger og tildeling av kontrakt forventes fullført høsten Fra 1. august 2017 er det ansatt daglig leder for responssenteret. Daglig leder har ansvar for etableringsprosjektet. Responssenteret forventes å være i drift fra første kvartal Rådmannens vurdering: Rådmannsutvalget i Kongsbergregionen sluttet seg i møte til utkast til felles saksfremlegg hvor vedtekter og kostnadsfordeling for regionalt responssenter ble lagt frem og drøftet. Kommunene har måttet strekke seg langt for å finne et kompromiss for hvordan kostnader skal fordeles, og det er nå enighet om en løsning hvor både store og små kommuner kan være med. Dette er svært positivt. For Tinn kommune, som i denne sammenheng er mellomstor og den kommunen som har et folketall nærmest gjennomsnittet for de syv kommunene, vil det ikke gi stort utslag uansett fordelingsnøkkel. Gjennom etablering av responssenter vil kommunene i Kongsbergregionen være tidlig ute med å få på plass en viktig og fremtidsrettet tjeneste. Arbeidet som nå gjøres i regionen tiltrekker seg nasjonal oppmerksomhet og øker interessen for hele regionen og kommunene. Etableringen av responssenter vil bidra positivt til digitalisering og utvikling av nye tjenester

121 med velferdsteknologi. Responssenteret skal være en pådriver i arbeidet med velferdsteknologi i den enkelte kommune, og som sådan blir vi som kommuner delaktige i utviklingen og ikke bare passive kjøpere av en tjeneste. Etablering av responssenter for velferdsteknologi er noe kommunene har stor tro på og rådmennene deler et sterkt ønske om å få til dette. Responssenter for velferdsteknologi Kilde: NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» Dagens responstjeneste består hovedsakelig av mottak av varsler fra trygghetsalarmer og håndtering av disse. Helse- og omsorgstjenesten må i tiden som kommer håndtere flere tjenestemottakere, og hver bruker vil trolig motta tjenester hvor teknologi inngår. Dette medfører økt kompleksitet som gjør at det er behov for å organisere og dimensjonere disse tjenestene på en annen måte enn i dag. Det må etableres tjenester med tilstrekkelig kompetanse rettet mot ulike brukergrupper, f.eks. personer med somatiske diagnoser, psykiske helseutfordringer eller med behov for oppfølging på grunn av andre årsaker. Responstjenesten må i større grad sikre brukermedvirkning og følge opp individuelle tilpasninger, både i forhold til teknologiske løsninger og involvering og arbeidsdeling mellom pårørende, frivillige og tjenesteyterne. For å håndtere den fremtidige kompleksiteten, samt å sikre likeverdige tjenester til innbyggerne, må det stilles krav til kvalitet, kompetanse og forsvarlighet i responstjenesten. Trygghetsalarmer og velferdsteknologi sender varsler om status og avvik til helse- og omsorgstjenestene. Når disse løsningene tas i bruk som en del av ordinær tjeneste vil antall varsler øke vesentlig. Spesielt melder hjemmetjenestene i Kongsbergregionen at det oppleves som en belastning å motta alarmer og tekniske varsler fra flere nye løsninger. De melder også at det er utfordrende å håndtere klargjøring og oppsett av løsningene. Rådmannsutvalget ba i møte om at legevaktene i Notodden, Tinn og Kongsberg kommune utredes som alternativ for regionalt responssenter for velferdsteknologi. Det ble gjennomført kartlegging av de tre alternativene ved spørreundersøkelse, befaringer og dialog med de aktuelle kommunene og legevaktene. Etter endt utredning og vurdering ble lokaliseringen anbefalt lagt til Kongsberg legevakt som sto ferdig i november 2016 med lokaler avsatt til formålet.

122 Det legges i nasjonale føringer vekt på at det må stilles krav til kvalitet, kompetanse og forsvarlighet i responstjenesten for å håndtere den fremtidige kompleksiteten, samt å sikre likeverdige tjenester til innbyggerne. Til tjenestemottakerens beste må responssenterløsningen bidra til god informasjonsflyt i hele tjenestekjeden. Responssenterets funksjoner og navn Primærfunksjoner for et responssenter er: Ta imot, vurdere, dokumentere og respondere på varsler fra velferdsteknologiske løsninger som tjenestemottakeren benytter. Sikre at tjenestemottakere som benytter velferdsteknologi får råd og veiledning, samt registrere, prioritere og eventuelt iverksette nødvendig og effektiv oppfølging av varslet. Bistå tjenestene i teknisk oppsett og konfigurering av velferdsteknologiske løsninger. Kunne veilede og svare på spørsmål angående velferdsteknologiske løsninger som inngår i kommunenes tjenestetilbud (enkel «support» for tjenestene). Tilleggsfunksjoner som vurderes lagt til responssenteret er: Teknisk overvåking av velferdsteknologi og trygghetsalarmer. Kunne iverksette nødvendig beredskap ved feil eller nedetid (avklart samarbeid om teknisk oppfølging med serviceteknikere og IKT). Følge opp tilbakemeldinger fra tjenesten knyttet til løsning og videre ha kontakt med leverandører. Koordinerende rolle i alarmanrop hvor det er aktuelt å tilkalle nødetater i tillegg til kommunal tjeneste. Overvåke elektronisk meldingsutveksling teknisk. Eventuelt også helsefaglige varsler for kommuner som melder det som utfordrende å ivareta dette 24/7/365. Levere styringsdata til kommunene gjennom å ta ut statistikk knyttet til bruk av trygghetsalarmer og velferdsteknologi. «Ett telefonnummer» utenfor kontortid i hjemmetjenesten. Rolle i andre kommunale varslingsløsninger (del av beredskap, tekniske varsler fra bygg m.m.).

123 Gjennom å betjene flere kommuner og ulike løsninger, vil et slikt dedikert responssenter opparbeide seg ekspertise ikke bare på respons, men også på velferdsteknologi i praksis. De ansatte vil kunne oppleve og oppdage utfordringer, muligheter og behov som kan kartlegges og tas tak i. Dette, kombinert med teknologikompetansen vi har i Kongsbergregionen, kan på sikt føre til synergier og åpne for nye løsninger innen velferdsteknologi. Valg av samarbeidsform Responssenteret er et samarbeid mellom de syv kommunene i Kongsbergregionen. Et fullt bemannet responssenter har kapasitet til å håndtere vesentlig mer enn syv kommuner og for å redusere de enkelte kommunenes kostnader er det ønskelig å knytte til seg flere. Etter en helhetlig vurdering, der felles styring vektlegges, anbefales det å etablere Kongsbergregionens responssenter som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 hvor samarbeidet ledes av et eget styre. Drøfting av alternativer og begrunnelse for valg av samarbeidsform ligger i det trykte vedlegget. Det foreslås at samarbeidet benevnes K-Respons Kongsbergregionens Responssenter for velferdsteknologi. Økonomi og kostnadsfordeling Det er avsatt investeringsmidler til anskaffelse av responssenterløsning (maskin- og programvare) i Kongsbergregionen. Hver kommune har avsatt investeringsmidler til innkjøp av digitale trygghetsalarmer. Det er laget beregninger for hva det vil koste å bemanne et heldøgns regionalt responssenter. I beregningen er det lagt inn to personer på vakt i tredelt turnus. Én sykepleier (eller tilsvarende kompetanse) og én helsefagarbeider (eller tilsvarende kompetanse). Bemanningen tilsvarer 9,46 årsverk. Driftsutgifter til responsløsning vil først foreligge når anskaffelsen er gjennomført. Det er inngått samarbeid med Øvre Eiker og Nedre Eiker kommune om felles utredning av mulighetene for felles responssentertjenester etablert i Kongsbergregionen. Som en følge av kommunereformen har Nedre Eiker måttet gå bort fra intensjonen om å slutte seg til regionens responssenter. Øvre Eiker deltar i utredningen som forventes ferdigstilt i Det pågår også en dialog med andre kommuner i Buskerud og Telemark. I kostnadsoverslaget under har man forsøkt å få med alle relevante kostnader. Det ligger ingen flere kommuner inne i fordelingen, og så fremt samtlige kommuner i Kongsbergregionen inngår i samarbeidet, så kan overslaget under regnes som en makspris. Med en kostnadsfordeling der 20 % fordeles likt og 80 % etter innbyggertall blir kostnadene fordelt på kommunene som følger:

124 Kongsbergregionens velferdsteknologiprogram dekker lønnskostnader for daglig leder av responssenteret ut Nore og Uvdal kommunes andel av utgiften til drift av responssenteret samt andel av driftsutgifter til responsløsningen må innarbeides i kommunens budsjett fra I tillegg må det planlegges for innfasing av nye teknologiske løsninger som må anskaffes av den enkelte kommune og knyttes opp til responssenteret. Dette vil kunne være utgifter av både drifts- og investeringsmessig art. Rådmannen forutsetter at det over tid må tas ut effektiviseringsgevinster minst tilsvarende kommunens andel av drift av responssenteret med tekniske løsninger samt utgifter til kompetanse- og tjenesteutvikling. Med bakgrunn i erfaringer fra andre kommuner bør potensialet for både økonomiske og kvalitetsmessig gevinster i form av unngåtte kostnader, spart tid og økt kvalitet være betydelig. Det vises til vedlegg til saken som redegjør nærmere for dette. Vedtekter Vedtektene utgjør samarbeidets formelle plattform. Forslaget til vedtekter ligger som vedlegg 1. Vedtektene for responssenteret er i hovedsak bygget på samme mal som vedtektene for skatteoppkreveren. De vedtas og endres om nødvendig av kommunestyrene. Kostnadsfordeling og prinsipp for styresammensetning evalueres når eventuelle nye kommuner har sluttet seg til responssenteret, senest etter to år. Responssenteret har som intensjon å knytte til seg flere kommuner. Når en vurderer dette opp mot Forskrift om offentlige anskaffelser, 3-1 til 3-3, mener sekretariatet at dette kan gjøres med en kontrakt mellom responssenteret og den enkelte kommune, uten at de eksterne trenger å gjennomføre konkurranse om oppdraget. Det refereres her særskilt til 3-3. I skrivende stund foreligger det ingen spesifikk veiledning til denne delen av forskriften. Sekretariatet vurderer vedtektenes formuleringer som dekkende. Dersom senere veiledninger tilsier endringer i vedtektene vil dette fremmes som egen sak. Slik vedtektene nå er formulert, vil det krev at opptak av nye kommuner i samarbeidet må skje gjennom likelydende vedtak i alle de deltagende kommunene.

125 Styret Styret består av representant for samtlige kommuner i Kongsbergregionen og eventuelle fremtidige deltakende kommuner i responssenteret. Styrerepresentant for Nore og Uvdal kommune vil være rådmann eller den rådmannen bemyndiger. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Nore og Uvdal kommune godkjenner vedtektene for det interkommunale samarbeidet om felles responssentertjenester for trygghetsalarmer og velferdsteknologi i Kongsbergregionen. 2. Nore og Uvdal kommune godkjenner en kostnadsfordeling for regionalt responssenter for velferdsteknologi der 20 % fordeles likt og 80 % etter innbyggertall. 3. Styrerepresentant for Nore og Uvdal kommune vil være rådmann eller den rådmannen bemyndiger. 4. Kostnadsfordeling og prinsipp for styresammensetning evalueres når eventuelle nye kommuner har sluttet seg til responssenteret, senest etter to år. 5. Forventede utgifter ved drift av responssenteret med tekniske løsninger innarbeides i kommunens årsbudsjett fra Behandling Formannskap : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : 6. Nore og Uvdal kommune godkjenner vedtektene for det interkommunale samarbeidet om felles responssentertjenester for trygghetsalarmer og velferdsteknologi i Kongsbergregionen. 7. Nore og Uvdal kommune godkjenner en kostnadsfordeling for regionalt responssenter for velferdsteknologi der 20 % fordeles likt og 80 % etter innbyggertall. 8. Styrerepresentant for Nore og Uvdal kommune vil være rådmann eller den rådmannen bemyndiger. 9. Kostnadsfordeling og prinsipp for styresammensetning evalueres når eventuelle nye kommuner har sluttet seg til responssenteret, senest etter to år. 10. Forventede utgifter ved drift av responssenteret med tekniske løsninger innarbeides i kommunens årsbudsjett fra Vedlegg: 1. Forslag til vedtekter responssenter velferdsteknologi 2. Vedlegg til sak responssenter velferdsteknologi vedtekter og styrerepresentant

126 Forslag til vedtekter for K-Respons Responssenter for Velferdsteknologi i Kongsbergregionen 1 Om samarbeidet Kommunene Flesberg, Hjartdal, Kongsberg, Nore og Uvdal, Notodden, Rollag og Tinn har i medhold av lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 27, etablert felles interkommunalt samarbeid. Samarbeidets navn er K-Respons Responssenter for Velferdsteknologi i Kongsbergregionen. Samarbeidet er ikke et eget rettssubjekt, det er en del av den juridiske enheten Kongsberg kommune hvor responssenteret er lokalisert. Kostnadsfordeling og prinsipp for styresammensetning evalueres når eventuelle nye kommuner har sluttet seg til responssenteret, senest etter to år etter vedtaksdato. 2 Formål K-Respons skal: 1. Ta imot, vurdere, dokumentere og respondere på varsler fra velferdsteknologiske løsninger som tjenestemottakeren benytter. 2. Sikre at tjenestemottakere som benytter velferdsteknologi får råd og veiledning og registrere, prioritere og eventuelt iverksette nødvendig og effektiv oppfølging av varslet. 3. Utføre tilleggsoppgaver i tråd med styrets vedtak 3 Finansiering K-Respons finansieres gjennom årlige tilskudd fra samarbeidskommunene. Kostnadene fordeles mellom de samarbeidene kommunene med et fast årlig beløp, samt andel beregnet etter innbyggertall per før budsjettåret. 4 Ansvarsfordeling De enkelte deltakerne hefter for samarbeidets samlede forpliktelser, fordelt etter innbyggertall. 5 Styringsorganer K-Respons har følgende styringsorganer: Styre Daglig leder 6 Styret Styret skal ha åtte medlemmer. Det er rådmannen i de sju kommunene, eller den som rådmannen bemyndiger, som utgjør styret, sammen med en representant for de ansatte. Styret er beslutningsdyktig når 5 av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet er styreleders stemme avgjørende. Kommunen hvor responssenteret er lokalisert ivaretar styrelederfunksjonen. 7 Styrets myndighet Styret har myndighet til å treffe avgjørelser i alle saker som gjelder det interkommunale samarbeidet. Styret skal sørge for at virksomheten drives i samsvar med de til enhver tid gjeldene lover og

127 forskrifter, vedtekter, gjeldende strategier og retningslinjer på overordnet kommunalt nivå. På personalpolitisk side gjelder regler og retningslinjer fastsatt av kommunestyret i Kongsberg kommune. Styret har myndighet til å opprette og nedlegge stillinger innenfor vedtatte budsjettrammer, til å treffe avgjørelser i personalsaker, samt føre lønnsforhandlinger med de ansatte i samsvar med Kongsberg kommunes reglement og føringer. Styret bestemmer hvilke fullmakter som skal delegeres til virksomhetens leder. Styret tilsetter daglig leder. Styret er daglig leders nærmeste overordnede. Daglig leder har administrativt, personalmessig, økonomisk og faglig ansvar for virksomheten, innenfor de fullmakter og rammer som er gitt av styret. Styret har ikke myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser. 8 Endring av vedtekter Vedtektene kan endres ved at kommunestyrene i deltakerkommunene gjør likelydende vedtak. Forslag til endringer av vedtektene kan fremmes av styret. 9 Uttreden og oppløsning Kommunestyret i den enkelte deltakerkommunen kan ensidig si opp sitt deltakerforhold i samarbeidet etter reglene i kommuneloven 27 nr. 3. Ved en eventuell oppløsning, blir eiendeler og gjeld fordelt mellom de deltakende kommunene etter den fordelingsnøkkel som følger innbyggertallet per i året før avvikling av samarbeidet. Eventuelle tvister i forbindelse med et økonomisk oppgjør etter oppløsning avgjøres ved voldgift, jfr. vedtektenes 10, dersom ikke annen løsning følger av lov eller forskrift. 10 Voldgift Eventuell tvist om forståelsen av vedtektene avgjøres av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av Fylkesmannen. Det samme gjelder tvist om utgiftsfordelingen.

128 Vedlegg til kommunestyresak, «Responssenter velferdsteknologi vedtekter og styrerepresentant» Dokumentet tar for seg følgende punkter: 1. Implementering av velferdsteknologi i Kongsbergregionen 1.1. Regionalt responssenter for velferdsteknologi 1.2. Nødvendig grunnmur i kommunene 2. Omsorgsutfordringer i tiden som kommer 3. Effekter og gevinster ved velferdsteknologi 3.1. Eksempler på gevinster ved velferdsteknologi 3.2. Gevinsteksempel fra England 3.3. Gevinstrealisering ved innføring av velferdsteknologi 3.4. Responssenterets rolle i gevinstrealiseringen 4. Responssenteret bakgrunn for valg av samarbeidsform og vedtekter Dette dokumentet er utformet som vedlegg til sak til kommunestyret om «Responssenter velferdsteknologi vedtekter og styrerepresentant». Hensikten med dokumentet er å gi ytterligere innsikt i nasjonale føringer og det regionale samarbeidet innen velferdsteknologi. Gevinster ved innføring av velferdsteknologi og vurdering som ligger til grunn for anbefalt samarbeidsform og organisering av regionalt responssenter for velferdsteknologi omtales også i dette vedlegget. 1. Implementering av velferdsteknologi i Kongsbergregionen Regionalt program for velferdsteknologi i Kongsbergregionen har som mål at velferdsteknologiske løsninger skal bidra til at flere eldre mennesker, personer med kroniske sykdommer og personer med funksjonsnedsettelse kan: Mestre eget liv lengst mulig Bo hjemme tryggest mulig Få økt livskvalitet og komfort Velferdsteknologi skal også fungere som støtte for at pårørende og ansatte i helse- og omsorgstjenestene skal få større fleksibilitet slik at: De er mer tilgjengelig Ressursene utnyttes bedre Kvaliteten på tjenestene øke kongsbergregionen.no Org.nummer

129 Regionalt program for velferdsteknologi Helsedirektoratet anbefaler en faseinndeling i realiseringen av velferdsteknologiske løsninger i kommunene. Trygghetsskapende teknologi, som anbefales realisert i fase én, er i stor grad forbundet til funksjonalitet som muliggjøres ved overgang til digitale trygghetsalarmer. Stadig flere produkter og løsninger blir tilgjengelige for å understøtte at flere kan mestre mer og bo trygt hjemme lenger. Eksempler på løsninger Helsedirektoratet anbefaler kommunene å ta i bruk så snart som mulig er: - Digitale trygghetsalarmer hjemme hos tjenestemottaker - Sensorteknologi, som for eksempel kan varsle om noen faller ut av sengen eller går ut døren om natten (omtales som digitalt tilsyn) - Elektroniske medisindispensere, som gir påminnelse til tjenestemottaker om tidspunkt for å ta medisin, og deretter sender varsel til tjeneste dersom bruker glemmer å ta medisinen - Mobile trygghetsalarmer og GPS-løsninger som gir mulighet til aktivitet og trygghet også utenfor egen bolig. Kongsbergregionen har gjennomført felles «Forstudie omsorgsteknologi» 2013 og «Forprosjekt velferdsteknologi» ( ). Forprosjektet har stått for utprøving av ulike typer trygghetsskapende teknologi i kommunene. Per i dag er det aktive utprøvinger av elektroniske medisindispensere, smartklokker for påminnelser, lokaliseringsteknologi (GPS) og sensorteknologi (dør, vindu, seng, bevegelse) i regionen. I utprøvingene går alle varsler fra de ulike velferdsteknologiske løsningene direkte til den utøvende tjenesten. Kommunene som deltar i utprøvingene rapporterer at de ikke vil være i stand til å ta i bruk løsningene i stor skala uten bistand og avlastning fra et responssenter som kan håndtere oppsett av programvare og mottak av varsler. Dette gjelder i hovedsak hjemmetjenestene. Det er gjort en vurdering som tilsier at overgang til digitale trygghetsalarmer og videre utrulling av nye velferdsteknologiske løsninger i hjemmetjenestene avventes til tiresponssenteret er operativt. Dette for å unngå risiko og unødvendig belastning for de utøvende tjenestene. Regionalt program for velferdsteknologi fire løp Tjenesteinnovasjon og gevinstrealisering - Tjenestedesign for å sikre gode tjenester med optimal arbeidsflyt, alle samarbeidskommunene deltar i innovasjonsarbeidet - Brukermedvirkning - Gevinstkartlegging gjennomføres før nye løsninger tas i bruk Kompetanse - Velferdsteknologiens ABC - en kursrekke med hjemmeoppgaver for 52 ansatte i regionen 2016/2017 (kompetanse om velferdsteknologi, kartlegging av brukerbehov, lovverk og etikk, dokumentasjon i journalsystem m.m.) 2

130 Regionalt program for velferdsteknologi - Avklaring av hvilke typer teknologi som blir en del av de kommunale tjenestene - Tildelingskriterier og prinsipper for egenbetaling - Felles rutiner og maler i kvalitetssystem - Nytt kull på Velferdsteknologiens ABC starter i september Temadager velferdsteknologi for ledere - Åpne temadager for innbyggere, politikere, medarbeidere planlegges - Kursrekke for ledere høsten 2017 innen endringsledelse og gevinstrealisering Infrastruktur - Etablere regionalt responssenter - Utarbeide veileder til kommunene for velferdsteknologi ved nybygg, oppgradering eller i eksisterende kommunale tjenestesteder - Sikre at signaler fra velferdsteknologi kommer frem - Informasjonssikkerhet og personvern Piloter og nye løsninger - Utprøving og evaluering av elektroniske medisindispensere og GPS - Anskaffelse av responssenterløsning - Anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og trygghetsskapende teknologi - Mulighet for rammeavtale/anskaffelse av varslingsanlegg for institusjoner 1.1. Regionalt responssenter for velferdsteknologi Det er omlag 1200 trygghetsalarmer i Kongsbergregionen. Mottak av alarmvarsler håndteres ulikt i kommunene i dag. På bakgrunn av eget utredningsarbeid, ønske om samarbeid og nasjonale føringer, ble det i 2016 fattet vedtak i de syv kommunene i Kongsbergregionen om anskaffelse og etablering av et regionalt responssenter. Etablering av responssenter og anskaffelse av trygghetsskapende teknologi ligger som egne prosjekter underlagt Regionalt program for velferdsteknologi Det er dialog med og søkes samarbeid med andre kommuner/regioner - både for å kunne gjennomføre større anskaffelser av trygghetsskapende teknologi, og med tanke på at regionens responssenter kan betjene flere kommuner. Leder av det regionale velferdsteknologiprogrammet, Kjersti Linneberg, deltok i arbeidsgruppen som utarbeidet anbefalingene «Responstjenester for trygghetsskapende teknologi», som ble publisert av Direktoratet for e-helse i november Direktoratet for e-helse bidrar som rådgivere i den innovative anskaffelsen av responssenterløsning for å sikre at Kongsbergregionen til enhver tid er oppdatert og velger løsninger i tråd med nasjonale føringer og nasjonalt standardiseringsarbeid. 3

131 Regionalt program for velferdsteknologi 1.2 Nødvendig grunnmur i kommunene Kongsbergregionens velferdsteknologiprogram har fra 2016 blitt tildelt innovasjonsmidler fra Fylkesmannen i Telemark og Fylkesmannen i Buskerud for å gjennomføre flere delprosjekter i samarbeid med Øvre Eiker og Nedre Eiker kommune. Disse prosjektene ser vi på som «å bygge nødvendig grunnmur» før velferdsteknologi skaleres i kommunene. Rutiner som sikrer klare ansvarsforhold, kartleggingsverktøy, tildelingskriterier og informasjonsmateriell til kommunene er noen av leveransene i samarbeidsprosjektet. I 2016/2017 gjennomførte i overkant av 50 medarbeidere i regionskommunene kursrekken Velferdsteknologiens ABC. Evalueringen var veldig positiv, og nytt kull med 65 deltakere starter høsten Det arrangeres egen kursrekke for ledere hvor temaene er knyttet til velferdsteknologi, endringsledelse og gevinstrealisering. Våren 2017 ble det lyst ut tilskudd til implementering av trygghetsskapende teknologi fra Helsedirektoratet. Fra nasjonalt hold erkjennes det at det legges betydelig innsats til grunn for å gjøre kommunene og tjenestene klare for å ta i bruk velferdsteknologi. Det kom inn 76 søknader fra til sammen 131 kommuner. 28 prosjekter fikk tildelt midler og ble gjennom dette tatt opp som utviklingskommuner i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Kommunene i Kongsbergregionen søkte og ble 22. mai 2017 tildelt midler og status som utviklingskommuner sammen med Øvre Eiker og Nedre Eiker kommune. Begrunnelsen for tildelingen anerkjenner arbeidet som er påbegynt med å «bygge grunnmur» og at kommunesamarbeidet omtales som modent og klart for implementering av velferdsteknologi i større skala. 2.0 Omsorgsutfordringer i tiden som kommer I NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» pekes det på flere omsorgsutfordringer fremover, som bl.a.: Forventet økning i yngre brukergrupper med mer komplekse helsemessige utfordringer. Forventet mindre tilgang på arbeidskraft som tar utdanning innen omsorgsyrker. Forventet sterk vekst av eldre over 80 år med hjelpebehov. Morgendagens eldre vil sannsynligvis ha andre forventninger og krav til helsetjenester enn dagens brukere. 4

132 Regionalt program for velferdsteknologi Figuren ovenfor viser antall eldre i befolkningen i Nore og Uvdal kommune frem til I de nasjonale framskrivningene fortsetter denne utviklingen frem mot 2050 (figuren til høyre). Nore og Uvdal kommune har allerede relativt sett et stor antall eldre i befolkning og «rammes» slik sett mindre grad av eldrebølgen enn andre kommuner. 2.1 Nytenkning og innovasjon Nytenkning og innovasjon er et sentralt virkemiddel for å imøtekomme disse utfordringene. For helse- og omsorgstjenestene handler det i stor grad om å kunne levere mer omfattende og kvalitetsmessig gode tjenester til flere, innenfor de rammer, ressurser og personell som er tilgjengelig. Velferdsteknologi pekes på som en av flere løsninger som kan bidra til å sette kommunene i stand til å møte omsorgsutfordringene. Det er de siste årene gjort utprøvinger av velferdsteknologi i flere kommuner og blant annet har 32 kommuner deltatt i nasjonalt program for velferdsteknologi siden På bakgrunn av resultater og følgeforskning fra disse utprøvingene, har Helsedirektoratet i januar 2016 og februar 2017 kommet med konkrete anbefalinger til løsninger til i bruk i kommunene. Anbefalingene er referert i «Første gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger» IS -2416, og «Andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger» IS I rapportene henvises det også til gevinster som er oppnådd i utviklingskommunene, både innenfor kvalitet i tjenesten, tidsbruk og økonomi. Det handler om å levere bedre tjenester til flere, og at den frigjorte tiden i tjenestene kan benyttes 5

133 Regionalt program for velferdsteknologi til de tjenestemottakerne som trenger det mest. Sett i sammenheng med andre satsningsområder i kommunene, slik som hverdagsrehabilitering og forebyggende tjenester, vil velferdsteknologi kunne bidra til å utsette behovet for mer omfattende tjenester hos den enkelte tjenestemottaker. 3.0 Effekter og gevinster ved velferdsteknologi «Samveis veikart for tjenesteinnovasjon» definerer tre typer gevinster unngåtte kostnader, spart tid og økt kvalitet. Dette er effekter både for brukere, pårørende, ansatte og organisasjonen. Unngåtte kostnader er gevinster som oppstår ved at oppgaver reduseres eller nye tiltak ikke settes i verk fordi velferdsteknologi dekker behovet for oppfølging av tjenestemottaker og gir nødvendig trygghet og mestring for tjenestemottakeren. Typiske unngåtte kostnader er utsatt behov for opphold i sykehjem, unngått innleggelse i sykehus, unngått økt tjenestetilbud eller unngått innleie av ekstra personale. Spart tid beskriver nettopp gevinsten av å innføre endringer som reduserer tidsbruk på å levere en tjeneste eller fjerner behovet for tjenesten helt. Dette kan f.eks. være at kommunen bruker mindre tid på saksbehandling eller reduserer antall besøk i hjemmetjenesten. Gevinsten av spart tid, som realiseres først når en tjeneste kan reduseres/fjernes helt eller at tiden benyttes til å gi tjenester til flere. Økt kvalitet er positive effekter som tjenestemottaker, pårørende og/eller ansatte opplever selv, eller økt kvalitet på tjenestene som leveres. Kvalitative gevinster kan f.eks. omfatte økt egenmestring, trygghet, livskvalitet og trivsel. Merverdi Gjennom å betjene flere kommuner og ulike løsninger, vil et slikt dedikert responssenter opparbeide seg ekspertise ikke bare på respons, men også på velferdsteknologi i praksis. De ansatte vil kunne oppleve og oppdage utfordringer, muligheter og behov som kan kartlegges og tas tak i. Dette, kombinert med teknologikompetansen vi har i Kongsbergregionen kan på sikt føre til synergier og åpne for nye løsninger innen velferdsteknologi, dersom dette er et mål i seg selv. 3.1 Eksempler på gevinster ved bruk av velferdsteknologi I regi av Nasjonalt velferdsteknologiprogram er det så langt utarbeidet to rapporter om velferdsteknologi: Første og andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger. I den andre gevinstrealiseringsrapporten gjøres det oppmerksom på at resultatene er avhengig av den enkelte kommunes tjeneste: Ulike kommuner vil ha ulikt potensial for innsparing, og gevinstene i én kommune vil ikke uten videre kunne overføres til en annen som tar samme teknologi i bruk. Dette har sammenheng med hvordan helse- og omsorgstjenesten er organisert, ressurser og demografi. 6

134 Regionalt program for velferdsteknologi I gevinstrealiseringsrapporten kan vi lese følgende fra Larvik kommune: «De viktigste gevinstene vi ser er utsatt behov og redusert antall besøk fra hjemmetjenester, utsatt behov for institusjonsplass, økt trygghet, frihet, mestring og selvstendighet for brukere og pårørende, redusert belastning for tjenesten og mindre bruk av tvang». Budskapet er entydig; velferdsteknologi gir store gevinster i form av spart tid, unngåtte kostnader og økt kvalitet på tjenesten for tjenestemottaker, pårørende og ansatte. Gevinstrealiseringsrapportene tar for seg ulike løsninger innenfor velferdsteknologi, og viser til hvordan disse har ført til gevinster for kommunene. 1. Elektronisk medisineringsstøtte Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og St. Hanshaugen bydeler i Oslo har gjennomført prosjektet «Velferdsteknologi i sentrum». De kunne vise til store gevinster i redusert antall hjemmebesøk (35%) og redusert tid per besøk (39%) knyttet til bruk av elektronisk medisineringsstøtte. Resultatene fra andre kommuner bekrefter at det er store potensielle gevinster med elektronisk medisineringsstøtte: Bergen kommune har redusert antall hjemmebesøk med 38 % og total vedtakstid med 59 % per uke for 18 hjemmeboende etter de tok i bruk elektronisk medisineringsstøtte. Bærum kommune har beregnet at de har spart tid på medisinhåndtering tilsvarende 2,3 årsverk i Frigjort tid har gitt økt kapasitet ved at de kunne gi tjenester til flere med samme ressurser. I tillegg beskrives kvalitative gevinster i form av; Økt kvalitet på tjenesten Økt mestring Økt aktivitetsnivå Økt verdighet Riktigere medisinering 2. Varsling- og lokaliseringstjeneste (GPS) Drammen har gjort et estimat basert på 11 innbyggere med kognitiv svikt som utløste leteaksjon før de fikk lokaliseringsteknologi. Disse ville normalt fått tildelt institusjonsplass. Ved å se hvor lenge disse har fortsatt å bo hjemme med lokaliseringsteknologi har kommunen estimert besparelse per person basert på døgnpris for sykehjemsplass (3 196 kr) fordelt på tilhørende år. I 2014 regner kommunen med å ha spart kroner, det vil si kroner per bruker. Forventet antall brukere i 2016 er 28, som gir en potensiell besparelse på totalt kroner. 7

135 Regionalt program for velferdsteknologi Også Bærum kommune trekker frem store kvalitative gevinster ved lokaliseringsteknologi: «Vår erfaring er at de kvalitative gevinstene ved bruk av lokaliseringsteknologi er så store at dette er en teknologi kommunen ønsker å tilby personer med kognitiv svikt». Ytterligere kvalitative gevinster er i form av; Frihet og fravær av tvang Bo lenger hjemme og utsatt ytterligere tjenester Unngåtte leteaksjoner 3. Elektronisk dørlås I Fredrikstad er det beregnet at elektroniske dørlåser fører til spart tid på henting og levering av nøkler ved alle vaktskifter, ut på morgen, lunsj og kveld, og bytting ved lunsj og endringer i arbeidslister. Besparelsen for brukere med elektronisk dørlås i stedet for nøkkelhåndtering tilsvarer 8 sykepleiestillinger, eller 5,6 mill. kroner per år. I tillegg beskrives kvalitative gevinster: «Elektroniske dørlåser kan også gi økt trygghet for tjenestemottaker og pårørende ved at medarbeidere ikke lenger kan miste fysiske nøkler og at tjenesten har god oversikt over hvem som har besøk når.» «E-lås vil kunne sikre rask respons på alarm som reduserer negative konsekvenser av akutte hendelser for brukeren og sparer ressurser for kommunen.» 4. Digitalt tilsyn Med digitalt tilsyn menes varsling ved hjelp av sensorteknologi eller kamera. Å unngå økte personalkostnader går igjen i gevinstbeskrivelsene: Farsund, Grimstad, Risør, Tvedestrand og Meråker har alle sett god effekt av digitalt tilsyn og kan vise til unngått oppbemanning eller reduksjon i antall stillinger på natt i heldøgns bemannede omsorgsboliger for psykisk utviklingshemmet. Grimstad kommune har estimert at en mindre nattevakt tilsvarer 1,8 årsverk og en unngått kostnad på kroner per år. Selbu kommune har kunnet redusere 1:1-bemanning på dag for en bruker ved bruk av døralarm. I tillegg beskrives kvalitative og økonomiske gevinster som; Mer målrettede besøk fra hjemmetjenesten Unngår å forstyrre brukeren om natten, bedre søvnkvalitet Bo lengre hjemme 8

136 Regionalt program for velferdsteknologi 5. Sykesignalanlegg/pasientvarsling i institusjonsbasert omsorg Oppgradering til sensorbaserte sykesignalanlegg har ledet til økt omsorgskapasitet og unngått oppbemanning på natt i alle tre kommuner: Bruk av velferdsteknologi gjør at Østsiden sykehjem i Fredrikstad har unngått oppbemanning tilsvarende to stillinger på natt og 0,5 stilling på dag. Stabekk bo- og behandlingssenter har unngått oppbemanning av 1 nattevakt (sykepleier) på natt, som tilsvarer 1,98 årsverk og en årlig besparelse på 1,7 mill. kr. I Skien er bemanningen ved Lyngbakken redusert med 1 årsverk knyttet til endringer i tjenesten og bruk av nytt varslingssystem. I tillegg beskrives kvalitative og økonomiske gevinster som; Redusert medisinering og fall Fleksibilitet og trygghet for ansatte 3.2 Gevinsteksempel fra England Hampshire County Council i England har ca. 1,3 millioner innbyggere hvor 18 prosent av innbyggerne er over 65 år. De opplever sterkt økende behov for helse- og omsorgstjenester og er presset på økonomi på grunn av kraftig reduksjon i overføringer fra staten. De satser på implementering av velferdsteknologi i stor skala. Hampshire er et av de få stedene hvor en finner veldokumenterte gevinster av velferdsteknologi. I Hampshire tildeles velferdsteknologi som trygghetspakker hvor det er forventet at gevinsten per bruker overstiger kostnader knyttet til innføring og drift av velferdsteknologi. Fordi kommunen må redusere sitt kostnadsnivå, legges det mest vekt på gevinster knyttet til unngåtte kostnader. Erfaringstall viser at på kort sikt kan store gevinster oppnås ved å unngå/redusere tjenester for hjemmeboende brukere med 7-20 tjenestetimer per uke. På lang sikt forventer Hampshire å oppnå store gevinster ved å utsette tidspunktet for at personer blir brukere av helse- og omsorgstjenester. 3.3 Gevinstrealisering ved implementering av velferdsteknologi Gevinster ved innføring av trygghetsskapende teknologi kommer ikke av seg selv, men forutsetter at det investeres og gjennomføres gevinstarbeid lokalt. 9

137 Regionalt program for velferdsteknologi Innføring av velferdsteknologi vil medføre kostnader til kompetanse- og tjenesteutvikling, og til anskaffelse og drift av løsninger for kommunene. Dette er nødvendige investeringer for å ruste kommunene til å møte fremtidige utfordringer og omsorgsbehov. Det er viktig at det gjennom budsjettprosesser settes av midler til innkjøp og drift av velferdsteknologiske løsninger. Vel så viktig er det å investere i personalgruppene som skal benytte teknologien, både med tanke på kompetansetiltak og nødvendige endringsprosesser. Det vil være behov for ny kompetanse i kommunene når velferdsteknologi tas i bruk. Gevinstarbeidet må begynne med å identifisere og planlegge hvilke gevinster som ønskes oppnådd. Hvilke gevinster som ønskes oppnådd vil kunne variere mellom ulike kommuner og tjenestesteder. KS har i samarbeid med Helsedirektoratet utviklet Veikart for tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi. Veikartet gir kommunene verktøy og veiledning i hvordan lykkes med å ta velferdsteknologiske løsninger i bruk og sikre at gevinster realiseres. Metodikk og verktøy fra Veikart for tjenesteinnovasjon benyttes i stor grad i Kongsbergregionens velferdsteknologiprogram. Ved å være utviklingskommuner i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet vil kommunene i Kongsbergregionen få tilgang på faglige ressurser og bistand i dette arbeidet. Helse og omsorgsnettverket i Kongsbergregionen godkjente 31. mars 2017 velferdsteknologiprogrammets fremdriftsplan for kompetansehevende tiltak og innføring av rutiner for lokalt gevinstarbeid. Målsetting med aktivitetene er at ledere i regionens helse og omsorgstjenester settes i stand til, og gjøres ansvarlig for gevinstrealisering i egne enheter og virksomheter. 3.4 Responssenterets rolle i gevinstrealiseringen Innovasjon innebærer ikke bare bruk av teknologiske hjelpemidler i omsorgstjenesten, men også hvordan vi organiserer og utfører arbeidet. Ved å etablere responssenter i regional regi etablerer vi mer enn et rent alarmmottak. Responssenteret vi også fungere som ressurssenter for kommunene i samarbeidet. Det har de nødvendige verktøyene, kompetanse og bemanning til å ivareta primæroppgavene som er å motta, vurdere og respondere på varsler, og det vil også ha muligheter og kompetanse til å være en viktig bidragsyter når kommunene skal implementere nye tjenester, løsninger og rutiner. Kommunene vil få tilgang til en prosedyrebank for velferdsteknologi som ligger i kvalitetssystemet. Det er responssenteret som har ansvaret for utvikling og vedlikehold av prosedyrebanken. 4.0 Responssenteret - Valg av samarbeidsform og forholdet til anskaffelseslovverket Anbefaling Etter en helhetlig vurdering, der felles styring vektlegges, anbefales det å etablere Kongsbergregionens responssenter som et samarbeid etter kommunelovens

138 Regionalt program for velferdsteknologi Kongsbergregionen IKT er etablert som et samarbeid etter kommunelovens 27, med Notodden som hovedkontorkommune. Skatteoppkreveren er etablert på samme måte, med Kongsberg som hovedkontorkommune. Disse er etablert en gang for alle, og det er ikke planer om utvidelse. Vedtekter og eierskap er vedtatt likt i alle 7 kommunene. Kongsbergregionens responssenter etableres i utgangspunktet for 7 kommuner, med et ønske om å levere responstjenester til flere. Forhold til anskaffelseslovverket Nye kommuner som ønsker å delta i samarbeidet står overfor et valg om hvilket responssenter de ønsker å knytte seg til, et kommunalt samarbeid eller en privat tilbyder. Denne valgsituasjonen setter dem i utgangspunktet inn under anskaffelseslovverket. I Forskrift om offentlige anskaffelser, Kapittel 3. For samarbeid i offentlig sektor er det noen unntak fra anskaffelsesregelverket. 3-3.Samarbeidsavtaler sier: Anskaffelsesloven og forskrift gjelder ikke for kontrakter som inngås utelukkende mellom to eller flere oppdragsgivere, og som etablerer eller gjennomfører et samarbeid a) som har til formål å sikre at offentlige oppgaver blir utført for å oppnå et felles mål, b) som blir utført utelukkende av hensyn til offentlige interesser og c) der mindre enn 20 prosent av aktivitetene som samarbeidet omfatter, blir utført for andre enn oppdragsgiverne. Responssenteret er et samarbeid som skal utføre helsetjenester (offentlig oppgave, av hensyn til offentlige interesser) for kommunene (p.t. ingen private som samarbeidet yter tjenester til). Med formuleringene i 3-3 er det altså mulig for kommuner å slutte seg til eksisterende samarbeid, i denne sammenheng responssenteret, uten å måtte følge anskaffelseslovverket. Dette løses enkelt innenfor kommunelovens 28-1 b. Administrativt vertskommunesamarbeid, hvor en kommune driver tjenesten, mens øvrige kommuner inngår avtale med og gir delegert myndighet til vertskommunen. Utfordringen med denne løsningen er samarbeidskommunenes styringsmuligheter. Daglig leder i responssenteret er underlagt rådmannen i vertskommunen, som utelukkende har avtaleformuleringene som styringsgrunnlag. Om en mot formodning skulle få en lite samarbeidsorientert rådmann i vertskommunen kan denne ordningen dog bli utfordrende. En mulighet her er, i avtalen om samarbeid, å legge inn et driftsråd som gir anbefalinger til vertskommunen. Styringsretten ligger uansett til vertskommunen. Samarbeid etter kommunelovens 28-1 b. Administrativt vertskommunesamarbeid vil være en ny samarbeidsmodell i Kongsbergregionen, og avviker fra den modellen det meste av samarbeidet bruker, samarbeid etter kommunelovens

139 Regionalt program for velferdsteknologi Kristiansand kommune og Værnesregionen er andre prosjekter som har kommet langt i etableringen av et responssenter. De har begge valgt 28-1 b som sin samarbeidsform. Kommuner som slutter seg til eller trer ut av samarbeidet Utfordringen ved et samarbeid etter kommunelovens 27 er å finne en smidig måte å ta opp nye kommuner i samarbeidet. Den normale måten å etablere slike samarbeid på er å treffe likelydende vedtak i alle samarbeidskommunene. Skal dette skje etter hvert som et antall kommuner slutter seg til samarbeidet blir det mange kommunestyrevedtak om selvfølgeligheter. Kommuneadvokaten i Kongsberg skriver følgende om problemstillingen: Spørsmålet er kva prosedyrar som må følgjast når ein ny kommune skal slutta seg til eit eksisterande kml 27-samarbeid. Det som er sikkert er at den kommunen som vil slutta seg til eit eksisterande samarbeid, må gjera dette gjennom vedtak i kommunestyret. Spørsmålet er om dei eksisterande deltakarane må til kommunestyret for å godkjenna opptak av nye deltakarar eller om avgjerd om dette kan delegerast til typisk formannskapet eller rådmannen. Kommunelova 27 lyder slik: 27.Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid. 1. To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Kongen kan gi pålegg om opprettelse av styre som nevnt i første ledd. 2. Vedtektene for det interkommunale styre skal inneholde bestemmelser om: a. styrets sammensetning og hvordan det utpekes, b. området for styrets virksomhet, c. hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten, d. hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, e. uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet. 3. Den enkelte kommune og fylkeskommune kan i alle fall med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeid og kreve seg utløst av det. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune eller fylkeskommune har skutt inn. 12

140 Regionalt program for velferdsteknologi Oppsigelse av avtale om interkommunalt styre kan bringes inn for departementet. Departementet kan gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom eller inntil videre, hvor samfunnsmessige interesser eller hensynet til samarbeidende kommuner tilsier dette. Argument for at opptak også må godkjennast av kommunestyret er at ved kvart opptak så vert det eigentleg etablert eit nytt samarbeid. Eit nytt samarbeid må jo tvillaust opprettast ved vedtak i kommunestyret. Argumentasjon for meir fleksibilitet er at det kan framstå som noko strengt og formalistisk å sjå det slik at tilslutning av ein ny deltakar gjer samarbeidet til eit genuint nytt samarbeid. I og med at det kan argumenterast i begge retningar er det viktig at delegeringane er tydelege i tilfelle ein ønskjer at eksisterande kommunar skal kunna delegera mynde til å avgjera opptak av nye deltakarar. Etter mi vurdering er det gode grunnar for at det skal kunna gå å delegera mynde til å avgjera opptak av nye deltakarar. I alle fall dersom samarbeidet er av ein slik type at nye deltakarar ikkje medfører større økonomisk ansvar for eksisterande deltakarar. Dette må framgå klart av vedtektene. Om myndet vert delegert til formannskapet eller rådmannen er ikkje avgjerande. Når en ny kommune slutter seg til Kongsbergregionens responssenter innebærer det ingen endring i det opprinnelige formålet med samarbeidet. Inntreden av en ny kommune reduserer kostnadene for øvrige kommuner, en endring som ikke vil være kontroversiell. Vurderingen er derfor at godkjenning av nye deltakere kan gjøres på delegert myndighet. I valget mellom samarbeid etter kommunelovens 27 eller etter samme lovs 28 1.b, vurderes samarbeid etter 27 å være den løsningen som gir samarbeidskommunene best felles styring over responssenteret. Imidlertid gir 28-1 b best fleksibilitet med tanke på tilslutning fra flere nye kommuner utenfor regionen. Dette vil gi Kongsberg kommune alene både betydelig innflytelse og risiko. Som det går fram av anbefalingen, vektlegges mulighetene for felles, likeverdig styring. 13

141 Regionalt program for velferdsteknologi Referanser og nyttige lenker om velferdsteknologi: Helsedirektoratet: Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området 2014 Anbefalinger for arkitektur for velferdsteknologi og faser for realisering, Helsedirektoratet 2015 Første gevinstrapport med anbefalinger, Helsedirektoratet 2016 Andre gevinstrapport med anbefalinger, Helsedirektoratet 2017 Direktoratet for E-helse: Anbefalinger responssentertjenester for trygghetsskapende teknologi 2016, Anbefalinger knyttet til tekniske krav til trygghetsskapende teknologi 2016 NOU: Innovasjon i omsorg, NOU 2011:11 Oslo kommune: Velferdsteknologi i sentrum, Rapport

142 Regionalt program for velferdsteknologi år Flesberg år 90 år og eldre

143 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 120 Saksmappe : 2017/805 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Grete Blørstad Høringsuttalelse. Regional plan for areal og transport i Buskerud MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /17 Kommunestyret /17 Saken gjelder: Buskerud fylkeskommune har med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-3 tredje ledd vedtatt offentlig høring og ettersyn av forslag til Regional plan for areal og transport i Buskerud i møte i Fylkesutvalget Høringsfristen er satt til Fakta: Fylkestinget vedtok i Regional planstrategi at det skal utarbeides en regional arealog transportplan for Buskerud. Fylkestinget la til grunn at formålet med den regionale planen er å komme fram til målsettinger og prinsipper for god og samordnet areal- og transportpolitikk i Buskerud, mål og prinsipper som ulike samfunnsaktører kan legge til grunn i den videre utvikling av fylket. Den regionale planen utarbeides i samarbeid med kommunene, statlige etater og organisasjoner. Fylkeskommunen ber særlig om innspill på: Hovedmål, og om innsatsområdene med delmål bidrar til at hovedmålet kan nås for Buskerudsamfunnet Om en flerkjernet utvikling gjennom den foreslåtte by- og tettstedsstrukturen bidrar til vekst og utvikling i hele fylket Om retningslinjene bidrar til samordnet areal- og transportutvikling og at de lar seg gjennomføre i kommunal planlegging Om innspill til handlingsprogrammet til den regionale planen hvilke tiltak bør settes i gang for å gjennomføre planen

144 Regional plan for areal og transport er et verktøy for planlegging knyttet til attraktivitet i byer og distriktene, effektiv arealbruk og transport. Dette for å møte klimautfordringer og utfordringer knyttet til befolkningsvekt og arealbruk i fylket. Planen skal bidra til å samordna løsninger som kommer hele regionen til gode. For hvert av innsatsområdene prioriteres følgende: Regional plan forplikter kommuner, fylkeskommunen og statlige etater til å følge opp og gjennomføre planen jfr. plan- og bygningsloven 8-2. Dette skjer gjennom budsjetter, videre planlegging, vedtak i enkeltsaker, gjennom særlige tiltak og budsjetter i kommunene, fylkeskommunen og hos statlige myndigheter. Konkrete handlinger som bør gjøres for å følge opp planen er spesifisert i et eget handlingsprogram.

145 I 8 2 om virkning av regional plan, heter det: «Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen». Med uttrykket «legges til grunn» menes at planen ikke medfører absolutte forpliktelser av rettslig art, men dersom retningslinjene ikke følges opp, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven 5-4. Regional plan for areal og transport i Buskerud samordner bolig-, areal- og transportplanlegging i fylket. Planen gir retningslinjer som er førende for arealbruk og skal innarbeides i areal- og transportplanleggingen i regi av kommuner, fylkeskommunen og i statlig planlegging. Regionale myndigheter vil bruke retningslinjene i dialog og veiledning og legge regional plan til grunn ved vurdering av kommuneplaner og andre arealplaner. Retningslinjene er utformet slik: Ordet «skal» er brukt der retningslinjen kan brukes som grunnlag for innsigelse For øvrig er retningslinjene normer og anbefalinger som legges til grunn i areal- og transportplanleggingen. Det forventes at offentlig virksomhet og alle som utarbeider arealplaner i fylket legger disse til grunn. Føringer for samordnet areal- og transportplanlegging brukes som grunnlag for prioriteringer innen investeringer på vegnettet, utvikling av kollektivtransporttilbudet, regionalt arbeid overfor nasjonale og kommunale myndigheter på ulike områder mv. By- og tettstedsstrukturen bygger på Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen. Den har som utgangspunkt at en flerkjernet utvikling kan styrke Osloregionens internasjonale konkurransekraft, og samtidig være en nødvendig del av den kursendring som må til for å nå nasjonale og regionale klimamål. By- og tettstedsstrukturen er en videreutvikling av «Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud» fra I tillegg til handels- og servicefunksjoner, er nå også vegog banenettet, kollektivknutepunkt, befolkningsgrunnlag og eksisterende kommunesenter vektlagt. Figur 1 Foreslått by- og tettstedsstruktur i Buskerud

146 Handlingsprogrammet har som formål å sikre at målene i planen nås og at kommuner, fylkeskommunen og statlige etater samordner seg om felles innsats for å følge opp prioriterte satsingsområder i planen. Handlingsprogrammet skisserer aktuelle kunnskapsprosjekt og prioriterte innsatsområder. Rådmannens vurdering: Buskerud er ikke en ensartet region, men et fylke med svært ulike utfordringer. Intensjonen om å utarbeide en regional plan for areal og transport i Buskerud er god, men da må det tas hensyn til det mangfoldet Buskerud har gjennom å utarbeide strategier og retningslinjer på lokale premisser. Retningslinjer med «skal» formuleringer som kan bruks som grunnlag for innsigelse må gjennomgås grundigere og tilpasses ulikhetene i fylket. Det er i utgangspunktet noe vanskelig å se at Nore og Uvdal er en del av denne planen. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune har følgende kommentarer til planforslaget: 1. Regional plan for areal og transport i Buskerud må i sterkere grad ta hensyn til de forskjellene det er mellom byområdene og distriktene i fylket gjennom å utforme strategier og retningslinjer som tar opp i seg disse ulikhetene. 2. Eksempel på retningslinjer som det ikke er realistisk å sette for hele Buskerud, men som bør tilpasses ulike deler av fylket: Boliger, pkt 2:«I nærsentra/lokalsentra definert i kommuneplanen kan boligområder lokaliseres: a. tilknyttet togstasjon, i en sone på 1 km fra stasjonen b. nærsentra med behov for å opprettholde bomiljø og servicefunksjoner med inntil 20 boenheter i kommuneplanperioden» Reiseliv, pkt.1: «For områder til fritidsbebyggelse skal kommunene prioritere natur og stedstilpasset fortetting og videreutvikling i etablerte områder før det åpnes for utbygging i nye områder.» Dyrka mark, pkt. 1: «Kommunen skal fastsette en langsiktig avgrensning (grønn strek) i byer og tettsteder mot dyrka mark og avklare fremtidig utbyggingsretning.» Skog- og fjellområder Behandling Formannskap : Rådmannens forslag tin innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : Nore og Uvdal kommune har følgende kommentarer til planforslaget:

147 3. Regional plan for areal og transport i Buskerud må i sterkere grad ta hensyn til de forskjellene det er mellom byområdene og distriktene i fylket gjennom å utforme strategier og retningslinjer som tar opp i seg disse ulikhetene. 4. Eksempel på retningslinjer som det ikke er realistisk å sette for hele Buskerud, men som bør tilpasses ulike deler av fylket: Boliger, pkt 2:«I nærsentra/lokalsentra definert i kommuneplanen kan boligområder lokaliseres: c. tilknyttet togstasjon, i en sone på 1 km fra stasjonen d. nærsentra med behov for å opprettholde bomiljø og servicefunksjoner med inntil 20 boenheter i kommuneplanperioden» Reiseliv, pkt.1: «For områder til fritidsbebyggelse skal kommunene prioritere natur og stedstilpasset fortetting og videreutvikling i etablerte områder før det åpnes for utbygging i nye områder.» Dyrka mark, pkt. 1: «Kommunen skal fastsette en langsiktig avgrensning (grønn strek) i byer og tettsteder mot dyrka mark og avklare fremtidig utbyggingsretning.» Skog- og fjellområder Vedlegg 1 Høringsutkast

148 Skaper resultater gjennom samhandling Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast Regional plan for areal og transport i Buskerud HØRINGSUTKAST Buskerud Fylkeskommune 1

149 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast INNHOLD INNHOLD 2 FORORD 3 Utarbeidelse av planen 4 DEL 1 REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT 5 1. INNLEDNING 6 2. HOVEDUTFORDRINGER 7 3. MÅL, INNSATSOMRÅDER OG HELHETSGREP Mål og innsatsområder Samordnet areal- og transportplanlegging By- og tettstedsstruktur i Buskerud INNSATSOMRÅDER By- og stedsutvikling Prinsipper for god by- og stedsutvikling Arealbruk Handel og service Arbeidsplasser og næring Publikumsrettet virksomhet Boliger Reiseliv Parkering Transport Sykkel og gange Kollektivtransport Innfartsparkering Vegnett Godstransport Ny teknologi i transportsektoren Arealvern Dyrka mark Drikkevann Grønnstruktur i og ved byer og tettsteder Kystsone og vassdrag Skog- og fjellområder Kulturminner Geologiske ressurser Massedeponi OPPFØLGING AV PLANEN Gjennomføring av vedtatt plan Grunnlag i plan- og bygningsloven Retningslinjer for arealplaner og føringer for samordnet areal- og transportplanlegging Oppfølging i kommunene Forholdet til andre regionale planer Handlingsprogram Informasjon om regional plans føringer Planoppfølging Aktuelle kunnskapsprosjekter og prioriterte innsatsområder Samspill med andre regionale planers handlingsprogram Rammer for prosess og formaliteter 35 DEL 2 FAKTA OG KONSEKVENSER AREAL- OG TRANSPORTRELATERTE FAKTA Noen nøkkeltall Utdypende fakta Arealressurser Befolkningsutvikling Boligstruktur Fritidsboliger Pendling Næringsstruktur Transport Klima og transport KONSEKVENSVURDERING 52 VEDLEGG Vedlegg 1: Ord og begrep Vedlegg 2: Nasjonale føringer 57 Buskerud Fylkeskommune 2

150 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast FORORD Forord innarbeides før sluttbehandling. 3

151 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast Utarbeidelse av planen Fylkestinget i Buskerud vedtok i Regional planstrategi å utarbeide en regional areal- og transportstrategi. Det imøtekommer mange av Regjeringens forventninger til fylkeskommunene i, som kommer frem i dokumentet Nasjonale forventinger til regional og nasjonal planlegging ( juni 2011 og 2015). Regional plan utarbeides etter plan- og bygningslovens (pbl) kap. 8. Fylkestinget er regional planmyndighet og vedtar planen ( jfr. pbl 8.4). Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe med følgende medlemmer: Medlem: Gro Ryghseter Solberg (leder) Kjersti Bærug Hulbakk/Kristian Thowsen Runar Schau Carlsen Hans Jan Håkonsen Sven Arild Hansen/Harald Andreassen Einar Olsen Jan Erik Lindøe Frode Graff Gunnar Hallsteinsen/Grete Tollefsen Knut Arne Gurigard Wenche Grinderud Morten Eken Per Steinar Jensen Jan Petter Gundersen Svein Furuhaug/Olav Vatn Representerer: Buskerud fylkeskommune, Samferdselsavdelingen Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen Fylkesmannen i Buskerud Statens Vegvesen Kystverket Drammen Havn Rådet for Region Vestviken Drammensregions 5-kommunesamarbeid Regionrådet for Ringerike Regionrådet for Hallingdal Kongsbergregionen Regionrådet for Midt-fylket Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) Landsorganisasjonen (LO) Mattilsynet En administrativ faggruppe med representanter fra de samme organisasjonene har deltatt i planarbeidet. Utarbeidelsen startet våren 2014 etter vedtak av Regional planstrategi for Buskerud Fylkesutvalget vedtok 4. mars 2015 planprogram for planarbeidet. Det skisserer bakgrunn og rammer for gjennomføringen. Dialog og medvirkning Under planarbeidet har det vært dialog- og informasjonsmøter i kommuneregionene og med politikere. Hovedutvalg for samferdsel (HUS) og Hovedutvalg for innovasjon, næring og miljø (HMIN) har vært sentrale i dette. Før høring av forslag til plan er det gjennomført tre dialogmøter med kommunene og statlige myndigheter. Buskerud Fylkeskommune 4

152 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast DEL 1 Regional plan for areal og transport Buskerud Fylkeskommune 5

153 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast 1. INNLEDNING Regional plan for areal og transport er et verktøy for planlegging knyttet til attraktivitet i byer og distriktene, effektiv arealbruk og transport. Dette for å møte klimautfordringer og utfordringer knyttet til befolkningsvekt og arealbruk i fylket. Planen skal bidra til å samordna løsninger som kommer hele regionen til gode. Planen er til for at Buskerudsamfunnet legger til rette for at innbyggere, næringsliv og tilreisende opplever levende byer og tettsteder hvor det tilrettelegges for gode boligområder, handel og service funksjoner, arbeidsplasser og opplevelser. Planen skal fremme helse og trivsel ved å prioritere økt sykkel og gange, og tilgang til frilufts- og grøntarealer. Byer og tettsteder skal sette mennesket i fokus. Planen har en viktig rolle for ved å steder som er attraktive for næringsetableringer og at det er gode kollektivforbindelser for arbeidsreiser. Planen gir felles mål og strategier for en ønsket utvikling i fylket. Den skal bidra til å fremme regionalt mangfold, støtte opp om fylkets fortrinn og knytte byer og tettsteder i fylket til den flerkjernete utviklingen i Osloregionen. Planens by- og tettstedsstruktur skal bidra til at både byene og distriktene oppnår vekst og utvikling. Byer og tettsteder skal styrkes som knutepunkter og attraktive steder å bo, arbeide og besøke. Samordnet areal- og transportplanlegging er et av flere grep fylket bruker for å fremme bærekraftig utvikling og vekst. Arealog transportutfordringene er ikke de samme i distriktene som i byene. Men mange av grepene for å få levende tettsteder er de samme. Dette er utdypet i kapittel 3 og 4. Planen tar hensyn til, og er tilpasset andre regionale planer og strategier som gjelder for hele eller deler av Buskerud. Det er særlig tatt hensyn til Areal- og transportplan for Buskerudbyen, regionale planer for fjellområdene Hardangervidda og Nordfjella og Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen slik at disse er kompletterende og ikke motstridende. Planen gir forutsigbare rammer for plandialogen mellom stat, fylke og kommune og er grunnlag for forpliktende samarbeid mellom partene. De tre forvaltningsnivåene har ulike oppgaver og ansvar som på hver sine områder påvirker samordningen mellom areal og transport. Denne regionale planen koordinerer og samordner disse oppgavene, og det er et felles ansvar at målene i planen nås. Planen skal følges opp gjennom ordinære plan- og beslutningsprosesser hos de enkelte. Kommunene er arealmyndighet og følger opp den regionale planen gjennom areal- og samfunnsplanleggingen i egen kommune. Alle kommuner kan som tjenesteyter og forvalter av fellesskapets verdier påvirke lokal vekst ved å utvikle gode lokalsamfunn for innbyggere og legge til rette for næringslivet. Buskerud Fylkeskommune 6

154 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast 2. HOVEDUTFORDRINGER Utfordringene bygger på kunnskapsgrunnlag i kapittel 6 og Regional planstrategi Klimagassutslipp Norge har gjennom Paris-avtalen forpliktet seg til reduksjon av utslipp av klimagasser tilsvarende 40 % av utslippene innen transport, jordbruk, bygg og avfall. Beregninger fra SSB viser at i Buskerud er over halvparten av utslippene knyttet til transportsektoren, med størst andel fra personbiltrafikken. I Nasjonal transportplan er det forutsatt at reduksjon i klimagassutslippene skal skje gjennom teknologi- og drivstofftiltak og redusert persontransport med bil i byområdene. Personbiltrafikken i Buskerud øker, og den øker betydelig mer enn befolkningsveksten. Selv om andelen kjøretøy med klimavennlig drivstoff er økende, er det utfordrende å oppnå forventet reduksjon av klimagassutslipp i fylket. Befolkningssammensetning og byspredning Befolkningsveksten i Buskerud er ujevnt fordelt. De syv største kommunene i nedre del av fylket, står for 77 % av Buskeruds totale befolkning. Disse kommunene har samtidig stått for 86 % av befolkningsveksten de siste ti årene. Framskrivinger fra SSB (hoved alternativet) viser at denne utviklingen vil fortsette framover. De fleste distriktskommuner vil oppleve en stagnasjon eller svak befolkningsvekst fram til 2040, mens de største kommunene vil oppleve nesten en tilsvarende vekst som i de siste 10 årene. Drammen kan forvente seg en noe høyere vekst enn andre sentrale kommuner. Befolkningsutviklingen påvirker bruken av areal og utviklingen i behov for transport. De sentrale kommunene i fylket vil stå overfor de største utfordringene knyttet til arealdisposisjon og transport. Fra 1950-tallet og fram til i dag har det foregått en sentralisering i Norge, med nedgang eller stagnasjon i befolkning i distriktene og betydelig vekst i og rundt de største byene. Fram til 2000-tallet mistet samtidig bykjernene mange innbyggere, og mesteparten av befolkningsveksten skjedde som byspredning. Fra rundt år 2000 har det foregått en urbaniseringen, med kraftig vekst i Oslo og andre byer. Bysentrene revitaliseres med betydelig bolig bygging. Selv om bysentrene og nært omland har hatt en høy befolkningsvekst, er fortsatt boligbyggingen og befolkningsveksten høy i utkanten av byene. Dette har ført til at Buskerud har blitt en del av Osloregionens bolig- og arbeidsmarked med vekst i kommuner i pendleravstand til Oslo,. Samtidig har Drammen styrket sin rolle som fylkessenter og blitt en kommune mange pendler til. Veksten har i stor grad skjedd i ytterkant og til dels løsrevet fra byene og tettstedene. Dette har medført byspredning og bilbasert bosetting. Byspredning svekker bysentraene som handelssentrum, møteplass og lokaliseringsplass for arbeidsplasser. Det er ofte store arealkonflikter knyttet til byspredning. Dette gjelder spesielt konflikter vedrørende omdisponering av dyrket mark til boligområder. I tillegg generer en spredt utbygging mye biltrafikk som igjen legger press på infrastruktur i og rundt byene og kommunene i byområdene opplever knapphet på arealer til bolig, næring og infrastruktur. Reisevaner Reisevaneundersøkelsene for Buskerud viser at 71 % av reisene skjer med bil, 19 % går, 7 % reiser kollektivt og 3 % sykler. Sykkelandelen er under landsgjennomsnittet. Sykkel og gange benyttes mest på reiser under 1 km, men det er bilen som er mest brukt på de korte turene mellom 1-3km. Hele 63 % av disse reisene foregår med bil. Bilen har mange fordeler for den enkelte, men den store andelen bilbruk utfordrer framkommelighet, klima og miljø, spesielt i byområdene. Framkommelighet kan ikke alene løses med økt vegkapasitet i byområdene. Økt vegkapasitet i byområdene generer mer biltrafikk, slik at fremkommelighetsproblemene ofte gjenoppstår etter kort tid. Selv med omlegging til miljøvennlig drivstoff i transportsektoren vil spesielt byene oppleve arealknapphet knyttet til parkering av kjøretøy. Utfordringen er å gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt, sykle og gå. Næringslivets areal og transport behov Næringslivet i Buskerud er i vekst og endring og det er et stort potensiale for vekst i arbeidsplasser. Nærhet til markeder, kompetanse miljøer og kvalifisert arbeidskraft gjør at byer og tettsteder får en viktig rolle i næringsutvikling og verdi skaping. Dette forutsetter god planlegging og forutsigbar tilgang på næringsareal knyttet til kollektivknutepunkt og andre strategiske lokaliseringer. Fritidsområder og kommersielle destinasjoner har ulike utfordringer. Arealreservene for fritidsboliger er stor, men utviklingstakten er uforutsigbar. Det er stor konkurranse mellom områder for fritidsboligutvikling mellom Buskerud og andre områder. Utvikling av fellesgoder og infrastruktur for opplevelser øker attraktiviteten. Det er en utfordring å legge til rette for utvikling av handel, service og opplevelser for å maksimalisere verdi skaping i disse områdene. Buskerud Fylkeskommune 7

155 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast Det er en utfordring å sikre gode vekstvilkår for de kommersielle destinasjonene, utvikling av helårsdestinasjoner med vekst i utenlandsmarkedet. Destinasjonenes kommersielle kjerner må vernes, og helårsbruk stimuleres. Politikk for lokalisering av varme og kalde senger og arealpolitikken generelt er et avgjørende virkemiddel for dette. Gode samferdselsløsninger stimulere vekst i arbeidsplasser. Transport har stadig større betydning i den totale verdikjeden fra utvikling, produksjon og salg av varer. Vekst i kunnskapsnæringer og et stadig mer mobilt arbeidsmarked gjør at behovet for effektive og forutsigbare transportløsninger viktig. Redusert fremkommelighet på grunn av stor personbiltrafikk gir utfordringer for nærings- og kollektivtransporten. Kvalitet på infrastruktur og effektiv kollektivtrafikk vil kunne øke verdiskaping og bidra til å sikre arbeidsplasser i hele fylket. Arealkonflikter Det er en utfordring å balansere mellom bruk og vern av areal- og naturressurser til beste for dagens og morgendagens samfunn, og å disponere arealer slik at transportbehovet reduseres. Utfordringene gjelder særlig: redusere tap av viktige areal- og naturressurser og kulturminner spredt arealbruk som skaper svekker attraktiviteten byer og tettsteder og som skaper stort transportbehov spredt fritidsboligbebyggelse i fjellområdene Bolig- og fritidsbebyggelse langs kysten og langs vassdrag utfordrer naturmangfoldet og fri ferdsel for allmennheten. I byer og tettsteder er sjø og vassdragsnære arealer attraktive transformasjons- og utviklingsområder og områdene kan fungere som gode offentlige rom for allmennheten. For reiselivet, særlig i øvre delen av Buskerud er reiseavstand og effektive transportløsninger, en utfordring. Effektiv persontransport med kollektive løsninger til destinasjonene er særlig viktig i distriktsområdene våre. Korrespondanse mellom transportetapper er særlig krevende. Buskerud Fylkeskommune 8

156 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast 3. MÅL, INNSATSOMRÅDER OG HELHETSGREP 3.1 Mål og innsatsområder Den regionale planen definerer felles mål og innsatsområder for å møte klimautfordringer og utfordringer knyttet til befolkningsvekt og arealbruk i fylket. HOVEDMÅL Et sterkt og bærekraftig Buskerud med byer og tettsteder med gode levekår reduserte klimagassutslipp mindre transportbehov INNSATSOMRÅDER MED DELMÅL By- og stedsutvikling Attraktive, levende, miljø - vennlige og kompakte byer og tettsteder der mennesker trives Arealbruk Arealbruk som reduserer transportbehovet og styrker byer og tettsteder. Transport Et trafikksikkert, effektivt og miljøvennlig transportsystem. I byområdene skal veksten i persontransport tas med gange, sykkel og kollektiv. Arealvern Areal-, natur- og kulturressurser forvaltet i et langsiktig bærekraftig perspektiv. For hvert av innsatsområdene prioriteres følgende: By- og stedsutvikling (kap. 4.1) Arealbruk (kap. 4.2) Transport (kap. 4.3) Sentrumsnær fortetting og transformasjon før nye arealer tas i bruk Varierte, attraktive og sentrumsnære boliger Handel, service, næring og kultur i sentrum Gode sykkel, gange og kollektivløsninger Gode uterom og blå-grønne strukturer i sentrum Lokal byggeskikk og kulturmiljøer preger stedet Forebygge mot flom Lokalisere handel, service og kultur i sentrum Lokalisere arbeidsplasser og næring etter ABC-prinsippet Lokalisere publikumsrettet virksomhet i sentrum Lokalisere boliger slik at transportbehovet reduseres. Bærekraftig lokalisering av reiselivsbedrifter og fritidsbebyggelse En samordnet parkeringspolitikk Legge til rette for sykkel og gange i byer og tettsteder Styrke kollektivtilbudet i byområder, mellom byene og for arbeidsreiser til/fra Oslo. Utvikle effektive kollektivknutepunkt Etablere innfartsparkering Ta igjen vedlikeholdsetterslepet på vegnettet, sikre framkommelighet for næringslivet og prioritere infrastruktur for sykkel, gange og kollektivtransport i byer og tettsteder Buskerud Fylkeskommune 9

157 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast forts. Transport (kap. 4.3) Utvikle et godstransportsystem som flytter tungtransport fra veg til sjø og bane Ny teknologi som reduserer klimagassutslipp og effektiviserer transportsystemet Arealvern (kap. 4.4) Bevare dyrka og dyrkbar jord for fremtidig matproduksjon Beskytte drikkevannsressurser slik at nok og godt drikkevann er sikret Sikre at alle byer og tettsteder har god tilgang til grøntområder Sikre bærekraftig bruk og beskyttelse av vannressurser knyttet til kyst og vassdrag Bærekraftig forvaltning av skog- og fjellområder Vern og bærekraftig bruk av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap Forvalte geologiske ressurser for fremtiden Helhetlig vurdering av massedeponering 3.2 Samordnet areal- og transportplanlegging Buskerud er en del av Osloregionens bo- og arbeidsmarked og forventer fortsatt vekst i årene som kommer. Dette skaper behov for nye boliger, det fører til press på arealer og infrastruktur og gir utfordringer for klima, helse og miljø. Det er nødvendig med en samordnet planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem i et langsiktig perspektiv. Byer og tettsteder må utvikles til bærekraftige lokalsamfunn med korte avstander mellom ulike gjøremål. Dette vil redusere arealforbruk og transportbehov og styrke grunnlaget for sykkel, gange og kollektivtransport. Naturog kulturminneverdier er også viktige ressurser å sikre gjennom bærekraftig bruk og forvaltning. Disse verdiene må sikres gjennom planleggingen. Buskerud er et fylke med store variasjoner, med både kystområder, byer, omland, landbruksdistrikter og turiststeder knyttet til kystog fjellområder. Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging må tilpasses regionale og lokale forhold. Transportpyramiden (figur 2) viser at areal og transport må spille sammen for å nå målet om reduserte klimagassutslipp. Konsentrert arealbruk reduserer behovet for å bruke bil. Deretter må alternativene til bil, slik som sykkel, gange og kollektivtilbud, styrkes. På dette grunnlaget kan personbiltrafikken reduseres og nødvendig trafikk utføres mest mulig miljøvennlig. Størst klimamessig effekt av redusert transportbehov skjer ved tiltak i byer og tettsteder. Prinsippet i transportpyramiden er likevel relevant i distriktene, men her kan løsningene variere. Bilen vil fortsatt være et viktig transportmiddel i distriktene. Arealfortetting, lokalisering av rett virksomhet på rett sted og tilrettelegging for sykkel og gange i tettstedene i distriktene gir gode og attraktive steder også i distriktene. Samordnet planlegging består av ulike grep som kan forsterke eller svekke hverandre. For å nå hovedmålene i denne planen må disse derfor sees i sammenheng. Dette er belyst i kapittel 4 gjennom fire innsatsområder. Attraktive byer og steder er viktig for trivsel og trygghet, bo setting, næringsutvikling og ivaretakelse av miljøhensyn (kap. 4.1). Areal bruksstrategier (kap. 4.2) gir føringer for arealdisponering, lokalisering og parkering med sikte på redusert transportbehov, mens transportstrategiene (kap. 4.3) prioriterer økt tilrettelegging for sykkel, gange og kollektiv i byområder og tettsteder, mens god fremkommelighet for bil er viktig i distriktene og for næringslivet. Det kan være konflikter knyttet til å sikre god arealbruk i byer og tettsteder. Arealvernstrategiene (kap. 4.4) gir føringer for å sikre naturressurser og kulturarven i et langsiktig perspektiv. FIGUR 1 Transport- og klimapyramide Begrense biltrafikken Styrke kollektiv Styrke sykkel og gange Konsentrere arealbruken Redusere utslipp fra kjøretøy Kilde: Statens Vegvesen Buskerud Fylkeskommune 10

158 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast 3.3 By- og tettstedsstruktur i Buskerud Attraktive byer og tettsteder er viktig for å opprettholde bosetting og arbeidsplasser i hele fylket. Samling av flest mulig funksjoner forsterker steder og gjøre de mer attraktive å besøke, bo og arbeide i. Ved vekst eller reduksjoner i befolkningsgrunnlag og arbeids plasser er det krevende å opprettholde attraktiviteten. Samtidig skal boliger og samfunnsfunksjoner lokaliseres slik at det gir redusert transportbehov eller mulighet for miljøvennlige reiseformer. For å lykkes med en ønsket utvikling legger regional plan for areal og transport i Buskerud til grunn en by- og tettstedsstruktur (tabell 1). By- og tettstedsstrukturen bygger på Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen. Den har som utgangspunkt at en flerkjernet utvikling kan styrke Osloregionens internasjonale konkurransekraft, og samtidig være en nødvendig del av den kursendring som må til for å nå nasjonale og regionale klimamål. En flerkjernet utvikling skal bidra til at veksten ikke bare skjer i sentrum av regionen, men også i byer og tettsteder utenfor Oslo. Det utvider arbeidsmarkedet, styrker bosettingen utenfor Oslo, og bedrifter i hele regionen får større tilgang på kompetanse. Over halvparten av kommunene i Buskerud og Buskerud fylkeskommune inngår i samarbeidsalliansen Osloregionen. By og tettstedsstrukturen for Buskerud bygger derfor videre på prin sippene for flerkjernet utvikling. Sammen med Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, defineres nå flerkjernet utvikling for en større del av Osloregionen. By- og tettstedsstrukturen er en videreutvikling av «Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud» fra I tillegg til handels- og servicefunksjoner, er nå også veg- og banenettet, kollektivknutepunkt, befolkningsgrunnlag og eksisterende kommunesenter vektlagt. Byer og tettsteder i strukturen er valgt ut fra regionale hensyn, og regional plan for areal og transport i Buskerud legger derfor føringer for disse. Øvrige nærsenter eller bydelsenter definerer kommunen selv gjennom kommuneplanprosessene. Konsentrert lokalisering knyttet opp mot miljøvennlig transport gjør at byer og tettsteder med tilknytning til jernbane er prioritert. En utvidet bo- og arbeidsregion gir flere muligheter for både næringsliv og innbyggere-, men det øker behovet for transport. For å utnytte transportkapasiteten i begge retninger må pendlingen gå begge veier. Osloregion-samarbeidet påpeker derfor at de regionale byene på Østlandet må bli tilstrekkelig attraktive for etablering av arbeidsplasser og boliger. De peker konkret på Drammen, Hønefoss, Hokksund og Kongsberg som del av regionens flerkjernete utviklingen. Nasjonale kollektivknutepunkt Arealbruk som reduserer transportbehovet og styrker byer og tettsteder. Lokale kollektivknutepunkt Vanligvis et bytte mellom to eller flere kollektivlinjer. Regionale kollektivknutepunkt Lokale og regionale reiser. Vanligvis møtes flere typer transportmidler, men rene bussknutepunkter kan også ha regional karakter. Mindre kollektivknutepunkt Noe mulighet for bytte mellom forskjellige kollektive reisemidler. For å sikre helhetlig planlegging er kollektivknutepunkt et av kjennetegnene i by og tettstedsstrukturen (figur 1). Kollektivknutepunkt er et sted hvor det er lagt til rette for å bytte mellom kollektivtransportmidler. Kollektivknutepunkter deles i fire ulike nivåer etter karakter; nasjonale, regionale, lokale og mindre kollektiv knutepunkt ( jamfør håndbok V123). Andre tettsteder i kollektivnettet med betydelig trafikk, men som faller utenfor definisjonen av kollektivknutepunkt, kan likevel være naturlig å utvikle. Følgende utvikling er forventet: Drammen er fylkessenter i Buskerud og et nasjonalt kollektivknutepunkt. Byen vil få hovedtyngden av befolknings- og næringsveksten i fylket, og bør videreutvikles som regionhovedstad. Hønefoss og Kongsberg må videreutvikles som regionale byer med regionale kollektivknutepunkt og viktige offentlige funksjoner. Hokksund, Mjøndalen og Røyken tettsted ligger i kommuner med forventet vekst. De bør utvikles som større tettsteder med boliger og arbeidsplassintensive bedrifter med nærhet til kollektivknutepunkt. I de øvrige kommunene konsentreres utviklingen til mindre tettsteder med sikte på å styrke handels- og servicefunksjoner for hele kommunen, og å sikre gode og stabile bomiljøer. Noen av distriktssentrene vil dessuten videreutvikle enkeltfunksjoner som dekker mer enn egen kommune. Ny trasé for Ringeriksbanen med stasjon på Sundvollen, vil etter hvert aktualisere å flytte Holes prioriterte tettsted fra Vik til Sundvollen. Buskerud Fylkeskommune 11

159 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast FIGUR 2 Flerkjernet utvikling i Buskerud. Trøim Sundre Gol Geilo Nesbyen Flå Rødberg Noresund Hønefoss Veggli Åmot Vik Prestfoss Vikersund Byområde Begrepet byområde knyttes til Buskerudbyen og Ringerike. I Nasjonal Transportplan er Buskerudbyen definert som en av de ni største byområdene i landet. Her er det satt mål om at veksten i persontransport i byområdet skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange (nullvekstmålet). De nasjonale transportetatene skal i samarbeid med Buskerudbyen, utarbeide en byutredning for Buskerudbyen for å belyse virkemidler og kostnader. Den skal danne grunnlag for bymiljøavtale og for NTP Null vekstmålet er også forutsatt å gjelde byområde Ringerike. Avgrensing av byområde i Ringerike avklares i arbeidet med regional areal og transportplan for Ringeriksregionen. Lampeland Mjøndalen Slemmestad Hokksund Lierbyen Røyken Vestfossen Kongsberg Drammen Sætre Tegnforklaring Regionale byer Større tettsteder Mindre tettsteder KATEGORI Regionale byer Større tettsteder Mindre tettsteder KJENNETEGN OG FUNKSJONER Statlige og regionale offentlige funksjoner for hele fylket eller større region (bl.a. politi, høyskole, sykehus, rettsvesen, større kulturarenaer, m.m) Handels- og servicefunksjoner for større region. Stort antall arbeidsplasser Kommunesenter Nasjonalt (Drammen) eller regionalt kollektivknutepunkt (Hønefoss, Kongsberg), samt godt utviklet kollektivtilbud Tett bolig- og arbeidsplasstruktur i og nær sentrum som muliggjør økt bruk av sykkel og gange Vekstområde for bolig, arbeidsplasser og handel Handel, service og offentlige tjenester for hele kommunen og delvis for nabokommuner. Kommunesenter Tett bolig- og arbeidsplassstruktur i og nær sentrum som muliggjør økt bruk av sykkel og gange Vekstområde for bolig, arbeidsplasser og handel Regionalt kollektivknutepunkt med jernbanestasjon Handels- og servicesenter for hele kommunen Vanligvis kommunesenter Noen har i tillegg særlige funksjoner som betjener mer enn kommunens innbyggere, som Lokalt kollektivknutepunkt * jf. kap Turistsenter Helsefunksjoner Videregående skole Kulturarenaer BYER OG TETTSTEDER Drammen (fylkessenter) Hønefoss Kongsberg Hokksund Mjøndalen/ Krokstadelva tettsted Røyken tettsted Vikersund*, Lierbyen*, Noresund, Prestfoss, Rødberg, Veggli, Trøim, Lampeland, Sundre, Nesbyen, Flå, Vik og Vestfossen, Sætre*, Åmot*, Geilo*, Gol*og Slemmestad Nærsenter/ bydelsenter/ lokalsenter Handel og service dimensjoneres ut fra lokalbefolkningens/tettstedets behov. Ofte skole, barnehage og nærbutikk Defineres av kommunene i kommuneplanen * Lokalt kollektivknutepunkt Buskerud Fylkeskommune 12

160 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast 4. INNSATSOMRÅDER 4.1 By- og tettstedsstruktur i Buskerud DELMÅL BY- OG STEDSUTVIKLING: Attraktive, levende, miljøvennlige og kompakte steder der mennesker trives Utforming av omgivelsene betyr mye for folks hverdag og hvordan liv leves. Når kvalitet, nærhet, trygghet og tilgjengelighet ivaretas i utformingen av stedene, legges grunnlag for trivsel og livs utfoldelse. Gode byrom og møteplasser fremmer kontakt mellom mennesker og det sosiale livet på stedet. Grønne om råder og korridorer åpner for rekreasjon, naturopplevelser og fysisk aktivitet. God stedsutvikling fremmer folkehelsen og gode levekår for menneskene som bor der, og er et virkemiddel til å utjevne sosiale forskjeller. Å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer styrker stedets særpreg og identitet og gir folk en historisk forankring. Kommuner som lykkes med å utvikle attraktive byer og tettsteder kjennetegnes ved å være aktive samfunnsutviklere, har et helhetlig og langsiktig grep på arbeidet, og spiller på lag med innbyggere og lokalt næringsliv. Ved å sette menneskene i sentrum for by- og stedsutviklingen skapes levende samfunn som er helsevennlige og bærekraftige. Enkeltmennesket gjør egne valg for sin hverdag, men samfunnet har en rolle i å tilrettelegge for gode valg. By- og stedsutvikling har betydning for verdiskaping, næringsutvikling og arbeidsplasser. Attraktive steder tiltrekker seg nye virksomheter og tiltrekker seg den beste arbeidskraften. Målrettet og langsiktig stedsutvikling med vekt på forpliktende samarbeid mellom offentlige og private aktører, gir gjerne større forutsigbarhet og optimisme i næringslivet. Det bidrar igjen til å øke risikoog investeringsviljen lokalt. Et levende handels- og servicetilbud er avhengig av at kommunen, gårdeierne og sentrumsforeninger i fellesskap arbeider for å gjøre det attraktivt å etableres seg i sentrum. Den lokale natur- og kulturarven bør også brukes som en ressurs i utviklingen av stedet, og som grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling. All stedsutvikling skal være bærekraftig, forebygge og redusere miljøbelastningene, samt gjøre det enklere for folk å ta de riktige valgene i hverdagen. Det innebærer å gjenvinne ressurser, bruke miljøvennlige materialer og utvikle miljøvennlige energiløsninger. Miljøvennlig transport, bevissthet om lokalisering av boliger, butikker, serviceinstitusjoner og arbeidsplasser vil gi miljøgevinst og økt bærekraft. Erfaringer viser også at det som er miljøvennlig svært ofte også oppleves som attraktivt. Et nyere begrep er «nærhetsbyen» eller «10-minuttersbyen» med korte avstander mellom sentrumsfunksjoner, arbeidsplasser og boliger som fremmer bruk av sykkel og gange. Byer og tettsteder i Buskerud har i stor grad mulighet til å utvikle dette PRINSIPPER FOR GOD BY- OG STEDSUTVIKLING Stedsutvikling er skreddersøm. Det vil si at hvert enkelt sted må utvikles på sine lokale premisser. Det er likevel noen prinsipper som sammen og hver for seg kan bidra til mer attraktive byer og tettsteder. Disse prinsippene må ses i sammenheng med arealstrategiene (kap. 4.2 og 4.4) og transportstrategiene (kap. 4.3). Sentrumsnær fortetting og transformasjon før nye arealer tas i bruk Boligutvikling utenfor byer og tettsteder gir økt press på arealer og infrastruktur. Muligheter for fortetting, transformasjon og mer effektiv bruk av arealer bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Det sparer grønne arealer og muliggjør korte avstander for gange og sykkel. Ved fortetting og transformasjon bør arealutnyttingen være høy, men utbyggingen må tilpasses det eksisterende lokalmiljø og stedets identitet, og grønne strukturer må ivaretas. Utvikle varierte, attraktive og sentrumsnære boliger Kommunene bør ha en helhetlig boligplanlegging og samtidig stille krav både til kvalitet, universell utforming, uteareal, variasjon, størrelse og utforming av boligene. Hvis barnefamilier er en definert målgruppe for kommunen, må det legges til rette for at barna får egnede uteområder. Lokalisere handel, service, næring og kultur i sentrum Handel og annen publikumsrettet virksomhet må lokaliseres slik at det bygger opp om et levende sentrum. Åpne butikkfasader og byrom stimulerer til byliv. Levende handel og service er en grunnleggende forutsetning for et vitalt sentrum samtidig som det legger grunnlag for infrastruktur, kollektivtilbud, møteplasser, kultur tilbud og bolig- og arbeidsområder. Tomme lokaler reduserer sentrums attraktivitet. Aktørene i sentrum bør lære av kjøpesentrene og koordinere innsatsen til felles beste gjennom et forpliktende samarbeid. Sykkel, gange og kollektiv Folkeliv og mange gående og syklende er kjennetegn på byer og Buskerud Fylkeskommune 13

161 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast steder som oppleves som attraktive. Sammenhengende og trygge gang- og sykkelanlegg gjør at flere sykler og går. Det må utvikles kollektivløsninger tilpasset det enkelte sted, og føres en parkeringspolitikk som begrenser bilbruken samtidig som det tilrettelegges for nødvendig bilbruk. Tilrettelegge gode uterom og blå-grønne strukturer i sentrum Uteromstrukturen er en viktig kvalitet når byene vokser. Kombinasjonen av urbane tilbud og nærhet til rekreasjon og naturopplevelser gir attraktivitet. Grønnstrukturen; med parker, grøntarealer, kirkegårder, 100-meterskoger og ulike typer naturområder, bør kobles sammen med den urbane strukturen. Likedan er tilgjengeligheten til vann; enten det er innsjø, elv eller kyst, en stor kvalitet. Uterom må planlegges som en helhet med sikte på å utvikle attraktive møteplasser, og dekke mange ulike behov i hverdagen i løpet av en dag, en årstid eller et livsløp. Lokal byggeskikk og kulturmiljøer preger stedet Arkitektur former byer og tettsteder og påvirker utviklingen av boforhold og livsvilkår. Estetikk og byggeskikk definerer et steds karakter. God og nyskapende arkitektur, estetikk og lokal byggeskikk bør vektlegges i utbyggingsprosjekter, likedan samspill med nabolaget. Kulturminner og kulturmiljøer gir verdifull kunnskap om hvordan byer og tettsteder har vokst frem og er nyttig kunnskap når byer og steders fremtid planlegges. Kulturarven har stor bruksverdi både for eiere og som et fellesgode. Vern om kulturminner sikrer variasjon og mangfold i bebyggelsen. Nybygg må tilpasses områdets gitte karakter, struktur, skala, byggehøyder og eksisterende bygg. Forebygge mot flom som følge av ekstremvær Klimaendringene kan gi mer ekstremvær og vil kreve tiltak for bered skaps og tilpasning. Byer og tettsteder nær sjø og vassdrag er særlig utsatt for flom. Bevisst utforming av blå-grønne områder kan bidra til bedre infiltrasjon og fordrøyning for at byene og tettstedene skal stå bedre rustet til å møte klimaendringene. RETNINGSLINJER: 1. Byer og tettsteder utvikles etter prinsipper for god stedsutvikling jf. kap I byer og tettsteder jf. by- og tettstedsstrukturen i kap. 3.3, prioriteres høy arealutnyttelse, urbane kvaliteter og miljøvennlige transportløsninger som gange, sykkel og kollektivtransport. 3. Ved planlegging av arealbruk i byer og tettsteder jfr. by- og tettstedsstrukturen i kap. 3.3 skal føringene for arealbruk, transport og arealvern jfr. kap følges opp. 4.2 Arealbruk DELMÅL AREALBRUK: Arealbruk som reduserer transportbehovet og styrker byer og tettsteder. Kommunene har gjennom sin arealplanlegging en nøkkelrolle i alle lokaliseringsspørsmål. Regional plan gir føringer for lokal i- sering av funksjoner. Dette innsatsområdet fastsetter prinsipper for lokalisering av: handel, service og kulturtilbud arbeidsplasser og næring offentlig virksomhet boliger reiseliv parkering I følge transportpyramiden (figur 1) er konsentrert arealbruk første trinn for å redusere behov for transport. Akseptabel gang- og sykkelavstand til dagliglivets aktiviteter er en premiss for lokalisering. Prinsippskissen i figur 4 viser teoretiske soner og avstander tilpasset dette. Slike avstander vil naturlig nok påvirkes av topografi, men også individuelle preferanser. I arealog transportplanlegging sette ofte 1 km som akseptabel gang - a vstand, mens akseptabel sykkelavstand settes til 3 km. Parkering er et godt virkemiddel i en helhetlig areal- og transportplanlegging. FIGUR 3 Prinsippmodell for avgrensning av ulike funksjoner i byer og tettsteder. Sykkelavstand ca. 3 km Gangavstand ca. 1 km Prioritert sone for boligvekst Prioritert sone for arbeidsplassvekst Definert sentrumsavgrensning Kollektivt knutepunkt og jernbanestasjon Prinsippmodell for avgrensning av boligveskt, arbeidsplassvekst, sentrumsavgrensning og kollketivknutepunkt i de seks prioriterte utviklingsområdene. Faktisk avgrensning må ta hensyn til lokale forhold. De enkelte soner skal i utgangspunktet være innenfor eksisterende byggeområder. Buskerud Fylkeskommune 14

162 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast HANDEL OG SERVICE STRATEGI: Lokalisere handel og service i sentrum Gode tilbud av handel og service gjør byer og tettsteder levende og attraktive. For å styrke attraktiviteten og samtidig redusere behovet for bil, må disse og andre funksjoner for besøkende og innbyggere lokaliseres i sentrum av byer og tettsteder. Lokaliseringen skal skje med sikte på å generere minst mulig transportbehov for kunder og varelevering. Mange byer og tettstedsteder har de siste tiårene blitt svekket fordi handel har blitt plassert i kjøpesentre utenfor sentrum. En ny trend er også utvikling av storhandel og handelsparker utenfor sentrum. Disse lokaliseres ofte i sentrumsområdenes randsone eller langs hovedvegene og gir økt behov for transport med bil. Det omtales ofte som «Big box-utvikling» og bidrar til byspredning. Visningsarenaer/visningsrom er i fremvekst. Det innebærer at publikum ser på varene et sted, mens lageret er et annet sted. Visningsarenaene bør ligge sentralt og nær annen handel. Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur (2003) i Buskerud ble vedtatt som en oppfølging av rikspolitisk RETNINGSLINJER: 1. Sentrumsområdet med arealer for handel og service fastsettes i plankartet til kommuneplanens arealdel. Det skal defineres som et indre sammenhengende område og som utgjør det naturlige handelsområdet. 2. Detaljhandel og volumvarer skal lokaliseres i sentrum av byer og tettsteder etter følgende prinsipper: a. Nye kjøpesentre og andre nye handels-/servicebygg over 3000 m² BRA skal lokaliseres i sentrum av byer og tettsteder jfr. byog tettstedsstrukturen i kap b. I nærsentre og bydelssentre (definert i kommuneplan) kan detaljhandel for et lokalt marked utvikles med inntil 3000 m² BRA. c. Beregningene av arealstørrelse må gjøres samlet for et område, og ikke etter enkeltbygg eller eiendom. 3. Plasskrevende handel lokaliseres til områder utenfor sentrum, avsatt til dette formålet i kommuneplanen. 4. Eksisterende kjøpesentre utenfor sentrumsområdene jf. by- og tettstedsstrukturen jfr. kap. 3.3 kan utvides så lenge de er i samsvar med retningslinjene i Det skal ikke etableres nye kjøpesentre utenom retningslinjene som er gitt i pkt. 1 og 2. bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor byer og tettsteder. Hovedprinsippene i fylkesdelplanen videre føres i Regional plan for areal og transport. For å styrke sentrum ytterligere, utvides kravene til å gjelde lokalisering av både detalj handel og volumvarer (arealkrevende varer som hvitevarer, brune varer og møbler). Plasskrevende varer som eksempelvis biler, landbruksmaskiner, trelast og hagesentre kan lokaliseres mindre sentralt. Handel med plasskrevende varer omfatter forretninger der hovedtyngden av omsetningen gjelder plasskrevende varer. En andel av vareutvalget kan også være andre detaljvarer under forutsetning av at disse har tilknytning til de plasskrevende varene som selges i forretningen. Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre (2008) fastslår i 3 følgende: Kjøpesentre kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. For områder som ikke omfattes av slik plan, er det ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et samlet bruksareal på mer enn 3000 m² ARBEIDSPLASSER OG NÆRING STRATEGI: Lokalisere arbeidsplasser og næring etter ABC-prinsippet Kommunene må legge til rette for næringsutvikling ved å sikre tilstrekkelig med egnede arealer, variasjon av typer og beliggenhet for å dekke både næringslivets og det offentliges arealbehov. Noen næringer er naturbasert og må lokaliseres der ressursen finnes (som landbruk og reiseliv). Annen virksomhet er uavhengige av stedlige ressurser og kan lokaliseres ut fra prinsipper om å gjøre arbeidsplassen lett tilgjengelig, være besøksvennlig for publikum, at transportbehovet redusere eller for å redusere støy- og støvplager. Kommunene må prioritere lokalisering av store arbeidsplasser og besøksintensive virksomheter slik at de enkelt kan nås med sykkel, gange og kollektive reisemidler. Virksomhet med få arbeids plasser og/eller lite besøk bør ligge utenfor sentrum. Dette bør gjelde både for private og det offentlige virksomheter. Statlige og regionale etater skal legge by- og tettstedsstrukturen til grunn når de lokaliserer ulike samfunnsfunksjoner. Nasjonale aktører må bidra til å styrke Osloregionens flerkjernete utvikling ved å lokalisere statlige og regionale funksjoner og arbeidsplasser i Buskeruds byer og tettsteder. Buskerud Fylkeskommune 15

163 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast ABC-prinsippet for arbeidsplasslokalisering tydeliggjør dette. Det innebærer at områder klassifiseres som A, B eller C etter hvor godt tilgjengelige områdene er med bil, kollektiv transport og for gående og syklende. Ofte omtales det som «rett virksomhet på rett sted». Prinsippet kan oppsummeres slik: A-områder er lett tilgjengelig med kollektiv, sykkel og til fots for mange, men mindre tilgjengelig med bil. Virksomheter som tiltrekker mange mennesker ønskes lokalisert i A-områder. Eksempler på virksomhet som bør lokaliseres i A-områdene er kontorbedrifter som har mange ansatte og/eller besøkende, samt besøksintensive tjenester som handel, sykehus og kommunehus. Områdene har høy arealutnyttelse. I en mellomkategori ligger B-områdene, som kjennetegnes av å ligge i, eller i tilknytning til byer og tettsteder og har behov for god tilgang til hovedvegnettet. Dette er for eksempel transportbedrifter, lagerhaller og bygg- og anleggsvirksomheter. Virksomheter med få ansatte eller besøkende, men med stort transportbehov bør kanaliseres til C-områdene. Disse om rådene bør ligge utenfor byer og tettstedene og i nær til knytning til hovedvegnettet, slik at det også kan etableres industri som gir mer støy og støv. Ved lokalisering av C-næringer med stort varetransportbehov bør mulighetene for godstransport på tog også vektlegges. RETNINGSLINJER: 1. Kommunene skal sikre tilstrekkelig med egnede næringsarealer, variasjon av typer og beliggenhet for å dekke næringslivets og det offentliges arealbehov. 2. Lokalisering av virksomheter skal følge opp ABC-prinsippene for arbeidsplasslokalisering slik at næringsliv og offentlige virksomheter med mange arbeidsplasser og mye besøk skal lokaliseres sentralt i byer og tettsteder jf. by- og tettstedsstrukturen i kap. 3.3 virksomhet med færre arbeidsplasser, mindre besøk og/eller støy- og støvulemper lokaliseres mindre sentralt 3. Kommunene bør utarbeide en strategi for næringsarealer og ha oversikt over bebygde og ubebygde næringsarealer, lokalisering og egnethet for type næring. 4. Kommunene bør samarbeide om best mulig lokalisering av areal krevende næringer for å sikre effektiv arealbruk på tvers av kommunegrensene PUBLIKUMSRETTET VIRKSOMHET STRATEGI: Lokalisere publikumsrettet virksomhet i sentrum Publikumsrettede offentlige og private virksomheter lokaliseres i sentrum av byer og tettsteder å styrke attraktiviteten og sam tidig redusere behovet for bil. Lokalisering tilpasses virksom hetens funksjoner og formål. Vurderinger knyttet til dette bør følge ABC-prinsippene om lokalisering, se kap Lokalisering av skoler er av stor betydning for skoleskyssen. Skolene bør først og fremst lokaliseres i gangavstand fra der folk flest bor. Dernest nær eksisterende busskorridorer slik at skoleelevene kan betjenes ved å forsterke det eksisterende buss tilbudet. Kommunene må legge til rette egnede arealer for slike formål. Statlige og regionale etater skal legge by- og tettstedsstrukturen til grunn når de lokaliserer ulike samfunnsfunksjoner. Nasjonale aktører må bidra til å styrke Osloregionens flerkjernete utvikling ved å lokalisere statlige og regionale funksjoner og arbeidsplasser i Buskeruds byer og tettsteder. RETNINGSLINJER: 1. Publikumsintensiv offentlig og privat virksomhet lokaliseres i sentrum i byer- og tettsteder jf. by- og tettstedsstrukturen i kap Nye skoler og barnehager lokaliseres med trygg og kort gangavstand fra boligområdene. Buskerud Fylkeskommune 16

164 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast Buskerud Fylkeskommune 17

165 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast BOLIGER STRATEGI: Lokalisere boliger slik at transportbehovet reduseres Boligens plassering i forhold til de daglige gjøremål som arbeid, handel, skoler og barnehage påvirker behovet for transport. Boliger må i størst mulig grad plasseres slik at det gir mulighet for gange, sykling eller kollektive reiser. Samtidig skal utvikling av boligområder dekke ulike behov. Nærhet til service- og publikumsfunksjoner i sentrum bør være styrende for hvor boligene lokaliseres ( jfr. figur 6). Omdisponering og transformasjon av bl.a. tidligere næringsarealer kan være nødvendig. I de folkerike vekstkommunene ( jfr. kap ) vil sentral lokalisering av boliger ha stor betydning for å redusere klimagassutslipp. Dette både fordi det er mange innbyggere som får redusert transportbehov og fordi stort omfang muliggjør bedre sykkel, gange og kollektive løsninger. I distriktskommunene er det viktig å bidra til levedyktige lokalsamfunn hvor bosetting og folketall opprettholdes og stimuleres. Lokalisering av boliger er viktig strategisk grep for å styrke tettsteder også i distriktene. I størst mulig grad bør kommunene legge opp til en boligbygging i, eller i gang- og sykkelavstand til sentrum. Av hensyn til å opprettholde bomiljø og servicefunksjoner i grender og nærsentra må det være rom for spredt boligbygging. RETNINGSLINJER: 1. Boligvekst skal hovedsakelig skje jf. by- og tettstedsstrukturen i kap. 3.3 og i gang- og sykkelavstand til kollektivtilbud og/ eller kollektivknutepunkt og/eller sentrumsfunksjoner. Dette innebærer at boligbygging skal skje a. i sentrum og i en boligsone på 2-3 km fra sentrumsområdet jfr. kap , pkt. 1. b. i bydelssentra definert i kommuneplan for å supplere boligtilbudet og å bygge opp under bydelssenteret. 2. I nærsentra/lokalsentra definert i kommuneplanen kan boligområder lokaliseres: a. tilknyttet togstasjon, i en sone på 1 km fra stasjonen b. i nærsentra med behov for å opprettholde bomiljø og servicefunksjoner med inntil 20 boenheter i kommuneplanperioden c. spredt boligbygging i LNF-områder defineres i kommuneplanen. 3. Boligutvikling skal skje: a. etter prinsippet utvikling «innenfra og ut». b. ved at boliger knyttes til sentrumsfunksjoner med trygge gang- og sykkelløsninger. c. etter føringene i by- og stedsutvikling jf. kap. 4.1 og arealvern jf. kap Kommunene bør ha en strategi for boligutvikling med en samlet oversikt over potensiale for boligbyggingen og som gir oversikt over antallet boliger i avsatte områder i kommuneplanen og i regulerte områder. 5. Boligplanlegging i den enkelte kommune bør skje i dialog med nabokommunene for å sikre en regional helhet. Kommunene kan med utgangspunkt i analyser av SSBs eller egne befolkningsframskrivininger vurdere framtidig boligpotensiale om antall boliger som bør bygges, hvor i kommunen og når de bør bygges. Analysen bør inneholde oversikt over antall boliger i avsatte områder i kommuneplanen og ferdig regulerte områder. Lokalisering av boligområder skal også gjøres ut fra natur-, energiog klimahensyn. Konsekvensutredninger i planarbeidet viser hvordan hensynet til miljø og andre samfunnsmessige forhold vurderes samlet. Buskerud Fylkeskommune 18

166 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast REISELIV STRATEGI: Bærekraftig lokalisering av reiselivsbedrifter og fritidsbebyggelse Reiseliv er viktig for fylket. Reiseliv er sammensatt av mange næringer. Buskerud har potensiale til å videreutvikle et naturbasert reiseliv, med både kommersielle destinasjoner og fritidsboliger. Dette styrker verdiskaping og grunnlaget for bosetting i øvre og midtre deler av fylket. For å utnytte verdiskapingspotensialer for reiselivet i fylket er det viktig at utbygging skjer ut fra en helhetlig og langsiktig planlegging. Utbyggingen skal imøtekomme markedets ønsker og behov, støtte opp lokal næringsutvikling og bygge på en bærekraftig arealpolitikk. Tett samarbeid mellom kommunene, de kommersielle destinasjonene og næringslivet er nødvendig for å øke verdiskapingen gjennom differensiering og prioritering av steder. Prinsippene for lokalisering av aktivitet på kommersielle destinasjoner er de samme som for lokalisering av arbeidsplasser og næringsvirksomhet. Lokaliseringen trenger ikke å være sammen fallende med by- og tettstedsstrukturen i fylket jf. 3.2, men det er en styrke om det er det. Dette vil kunne bidra til videreutvikling til helårsdestinasjoner som er konkurransedyktig i det internasjonale markedet og samtidig styrke handels- og servicetilbud til lokal befolkningen. Kommersielle destinasjoner og områder som primært er basert på fritidsboliger utvikles etter ulike prinsipper. God infrastruktur og tilbud for opplevelser er viktig for både kommersielle destinasjoner og for fritidsboligmarkedet. Kommersielle destinasjoner bør utvikles med mulighet for kollektive reisemåter både internt, og til og fra. Prinsipper for utvikling av områder for fritidsbebyggelse: Områder for fritidsboliger skal være arealeffektive. Fortetting og videreutvikling av etablerte områder med etablert infrastruktur skal prioriteres før nye områder tas i bruk Områder med fritidsboliger bør støtte opp om kommersielle destinasjoner for bedre utnyttelse av eksisterende infra struktur og servicetilbud Godt samspill med og tilrettelegging av infrastruktur for opplevelser og fellesgoder. Utvikling av infrastruktur og drift av fellesgoder bør sikres gjennom utbyggingsavtaler. Sikre sammenhengende grønnstrukturer gjennom områder for fritidsbebyggelse og ut i omkringliggende friluftsområder/ naturområder. Kap. 4.4 presiserer hvilke hensyn som bør ivaretas ved utbygging i fjell- og skogsområder. RETNINGSLINJER: 1. For områder til fritidsbebyggelse skal kommunene prioritere naturog stedstilpasset fortetting og videreutvikling i etablerte områder før det åpnes for utbygging i nye områder. 2. Ved planlegging og lokalisering av fritidsbebyggelse skal kommunene følge prinsippene for utvikling av områder for fritidsbebyggelse. 3. For kommersielle destinasjoner skal kommunene prioritere en arealbruk som styrker de kommersielle kjernene i destinasjonen. 4. Kommunene innenfor en reiselivsregion bør samarbeide med reiselivsaktører i planleggingen av kommersielle destinasjoner og områder for fritidsbebyggelse for å maksimere samlet verdiskaping fra reiselivet. Prinsipper for utvikling av kommersielle destinasjoner: Service og kommersielle reiselivsetableringer får prioritet sentralt i destinasjonenes områder, mens det føres en restriktiv arealpolitikk for fritidsboliger i slike sentrale områder. Internt i turiststedene bør reiselivsbedrifter (med varme senger) lokaliseres nær skianlegg og servicefunksjoner. Lokalisering av funksjoner og servicetilbud følger tilsvarende prinsipp som ABC-prinsippet ( jfr. kap ), men tilpasset reiselivet behov. Langsiktig planlegging gjennom å sette av areal til service og kommersielle formål som gir høy service og opplevelsesgrad. Videre utbygging bør skje gjennom fortetting og utvikling av alt disponert areal. Arealplanleggingen må se større geografiske områder i sammenheng for å sikre helhetlig utvikling og vekst. Buskerud Fylkeskommune 19

167 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast PARKERING STRATEGI: En samordnet parkeringsstrategi En samordnet parkeringsstrategi er et virkemiddel både for god by- og tettstedsutvikling og for å øke fremkommeligheten for nødvendig vegtrafikk. Tilgang og pris på parkeringsplasser er med å bestemme mengden biltrafikk, og dermed fremkommeligheten på veiene. Parkeringsplasser beslaglegger arealer, bidrar til byspredning, og reduserer grunnlaget for kollektivtransport. Selv omfattende satsing på kollektivtilbudet har begrenset effekt om det ikke kombineres med restriksjoner på bilbruk og parkering. Gjennom en samordnet parkeringsstrategi kan man blant annet: Begrense trafikken til et område Redusere lokal miljøbelastning (støy, luftforurensning) og bedre trafikksikkerheten Stimulere til økt bruk av gange, sykkel og kollektivtrafikk Frigjøre areal som kan brukes til sykling, kollektivtrafikk og nødvendige biltransporter Hindre dårlig arealutnyttelse og byspredning Styrke sentrumshandelen konkurranseevne overfor eksterne sentre Stimulere til lokalisering ved kollektivknutepunkt, der kollektiv tilbudet er godt Innfartsparkering skal bidra til at de som bor utenfor gang- og sykkelavstand til et kollektivtilbud skal kunne reise kollektivt. Det vises til kap for mer om dette. RETNINGSLINJER: 1. Kommunene skal ha en parkeringsstrategi som fremmer bruk av sykkel, gange og kollektive reiseformer, og som bygger opp under i by- og tettstedsstrukturen jf. kap Det skal innføres maksimumsnormer for hhv. parkering for bolig, kontor, handel og offentlig formål ved nybygg, ombygging og bruksendring. Maksnormer for parkering for detaljhandel skal være like for alle deler av kommunen. 3. Det skal innføres minimumsnormer for sykkelparkering for bolig, kontor, handel og offentlig formål ved nybygg, ombygging og bruksendring. 4. Kommunene bør vurdere å fjerne eller senke minimums-kravet til parkering for boligformål i sentrumsområder med god kollektivdekning. Det bør sees på andre løsninger som gir en bedre utnyttelse/bruk av eksisterende parkeringsplasser, og åpning for at boligkjøp ikke innbefatter parkeringsplass. 5. Offentlige arbeidsgivere skal stimulere til å innføre begrensende tiltak for bilparkering (som antall plasser og avgifter) samtidig som tilrettelegging for sykkel forsterkes. 6. Nye parkeringsstrategier samordnes med nabokommuner og tilpasses behov i den enkelte kommune. Behovet for en samordnet parkeringsstrategi gjelder ikke bare i sentrale byområder, men også i byenes ytterområder. Ulik parkeringspolitikk innad i og mellom kommuner kan innebære at områder med gode muligheter for parkering foretrekkes. Dette gir behov for samordning. Parkeringsstrategi kan bestå av: Korttidsparkering prioriteres framfor langtidsparkering i sentrumsområdene for å gjøre sentrum tilgjengelig for de som handler eller har andre kortvarige ærend Parkeringsavgifter som virkemiddel for hyppig utskiftning i parkeringen Omdisponere sentrumsarealer fra parkering til sentrums formål Samarbeid om regional parkeringsstrategi med normer for sammenlignbare områder En bærekraftig utvikling innebærer at ikke all etterspørsel etter parkering tilfredsstilles. Dette gir best effekt i kombinasjon med at kommuner og arbeidsplasser har en parkeringsstrategi som bygger opp under sykkel, gange og kollektivtransport. Buskerud Fylkeskommune 20

168 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast 4.3 Transport SYKKEL OG GANGE DELMÅL TRANSPORT: Et trafikksikkert, effektivt og miljøvennlig transportsystem. I byområdene skal veksten i persontransport tas med gange, sykkel og kollektiv. Et godt transportsystem bidrar til attraktive og livskraftige byer, tettsteder og distrikter og for næringslivet. Fremtidens transportsystem skal bidra til å nå nasjonale og globale klimamål. Ulike transportmidler må sees i sammenheng og utformingen tilpasses ulike behov i vårt langstrakte fylke. Det handler om å tilrettelegge for miljøvennlige transportformer, men også om folks reisevaner og holdninger. Å redusere transportbehovet har tidligere hatt et begrenset fokus i veg- og arealplanleggingen. Vi vet at transportsystemets utforming har konsekvenser for befolkningens reisevaner og at endrede reisevaner bidrar til mindre utslipp av klimagass, mens bedre framkommelighet og kapasitet på vegnettet skaper økt trafikk. For å nå nasjonale mål må offentlige etater samarbeide og ta et ansvar for at transportsystemet bygger opp under en ønsket byog arealutvikling, der miljøvennlige transportformer prioriteres. Offentlige myndigheter har flere virkemidler og disse omfatter både «gulrot og pisk» og man kommer ikke unna restriktive tiltak mot bilbruk for å endre folks holdninger og atferd. God trafikksikkerhet skal legges til grunn for all areal- og transportplanlegging. Flere gående og syklende gjør at trafikksikkerhet for disse trafikantgruppene må vektlegges høyt. Dette kapittelet fastsetter prinsipper for tilretteleggingen av: Sykkel og gange Kollektivtransport Kollektivknutepunkt Innfartsparkering Vegnett Godstransport Ny teknologi i transportsektoren STRATEGI: Legge til rette for gange og sykkel i byer og tettsteder Sykkelandelen i Buskerud er under landsgjennomsnittet. Korte bilturer (0-3 km) bør erstattes av gange eller sykkel både i byområder og større tettsteder i distriktet. Dette krever nytenkning og satsing på: Trygt og sammenhengende gang- og sykkelvegnett Fremme gange- og sykkelkultur Nye gang- og sykkelanlegg prioriteres i byområder og tettsteder. Tiltak prioriteres på strekninger med høyt gange- og sykkelpotensial, nær kollektivknutepunkt og der mange ferdes (sentrum, større arbeidsplasser, boligområder, idrettsområder). I tillegg prioriteres trygge skoleveger i hele fylket. Et gang- og sykkelvegnett må ha god belysning, effektive forbindelser og tilpasses lokale forhold. Snarveier er et viktig supplement til resten av sykkel- og gangnettet. Gående og syklister føler seg tryggest ved separate løsninger for hver trafikantgruppe. El-sykkelandelen forventes å øke og er et raskt, praktisk og miljøvennlig transportmiddel som kan konkurrere både med bil og kollektivtransport på reiser inntil 15 km (30 min. reisetid). Dette bør det tas hensyn til fremtidens gang- og sykkelvegnett. Gange- og sykkelkultur kommer ikke av seg selv. Det er viktig å legge til rette for å etablere gode vaner for barn og unges ferdsel til skole og fritidsaktiviteter. Arbeidsgivere må også ta sitt ansvar for å legge til rette for at sykling til/fra arbeidsplassen blir attraktivt. RETNINGSLINJER FOR SYKKEL OG GANGE: 1. Kommunene skal utarbeide sykkelplan/hovednett for sykkel for tettsteder med mer enn innbyggere. 2. Gang og sykkelvegnett skal synliggjøres i kommuneplaner/plansystem 3. I større utbyggingsområder skal gang- og sykkelvegnett knyttes til eksisterende gang- og sykkelvegnett. Buskerud Fylkeskommune 21

169 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast KOLLEKTIVTRANSPORT STRATEGI: Styrke kollektivtilbudet i byer, mellom byene og for arbeidsreiser til/fra Oslo. Utvikle effektive kollektivknutepunkt. Byområdene For å øke kollektivandel i byområdene, må utviklingen av et sømløst og effektivt kollektivtilbud med hyppige avganger, raske reiser, smidige bytter og god informasjon vektlegges. Tettere utbygging innenfor eksisterende strukturer er en forutsetning for å kunne etablere et kollektivtilbud som kan konkurrere med bilen. I tillegg er det viktig å sørge for rask og forutsigbar fremkommelighet som øker kollektivtransportens konkurransekraft. Distriktene Distriktene har større avstander og mer spredt bosetting, det gir derfor liten gevinst å satse på kollektivtransporten for å redusere klimagass. Det er heller ikke her nasjonale myndigheter har forventninger om at vekst i personbiltransport skal tas av sykkel gange og kollektiv. Kollektivtransporten skal sikre innbyggerne grunnleggende mobilitet. I distriktene skal kollektivtransport med buss utvikles med basis i behovet for skolekjøring. Skolestrukturer og skoletider har derfor stor betydning for organiseringen av kollektivtilbudet og utnyttelsen av bussjåfører og materiell. Dersom man får til en bedre samordning av offentlig betalte transporter i distriktet, kan det frigjøres midler til et bedre kollektivtilbud med samme ressursbruk. Løsninger som gir en bedre ressursutnyttelse enn dagens tilbud må utvikles. Mellom byene og for arbeidsreiser til/fra Oslo Jernbanen er grunnpilaren i transportsystemet for de regionale reisene både mellom byene og for arbeidsreiser til/fra Oslo. Toget er raskt og effektivt, noe som gjør at jernbanen har en viktig regional rolle i å binde byer og tettsteder sammen. Utviklingen av et godt kollektivtilbud for de regionale reisene mellom byområdene i Buskerud og for pendlere til/fra Oslo, innebærer derfor en satsing på å utvikle jernbanen med forbedringer i infrastruktur og hyppigere avganger. Det skal også legges vekt på å bygge opp under jernbanen ved å mate passasjerer til tog. God kapasitet på jernbanen inn mot, og gjennom Oslo er nødvendig for å få kollektivtransporten til å fungere. Kollektiv transport på sjø kan være et supplement for arbeidsreiser til/fra Oslo. Fjordene inn mot Oslo og Drammen er en relativt ubrukt transportåre som kan tas i bruk raskt. Buskerud fylkeskommune har sammen med Akershus fylkeskommune og Oslo kommune under arbeid utredning om miljøvennlig båttransport i Oslofjorden. Samtidig pågår også en transportutredning for Spikkestadkorridoren i regi av fylkeskommunen. Hensikten med denne utredningen er å komme fram til et framtidig konsept for effektive og forutsigbare arbeids- og studiereiser med økt kollektivandel i Spikkestadkorridoren i retning Oslo. Ett av konseptene som vurderes er utvidet persontransport med båt i Oslofjorden. Båttransport er effektivt, og pågående arbeid med båtutredning viser også at det nå kan konstrueres utslippsfrie hurtigbåter som også kan takle isforholdene på fjorden. Utfordringene er høye driftskostnader og relativt lite markedsgrunnlag i forhold til andre kollektive transportmidler på grunn av begrenset antall på- og avstigningssteder. Samtidig kan tilbudet etableres raskt og med lavere langt lavere investeringskost en ved utbygging av infrastruktur på land. For Buskerud er bygging av Ringeriksbanen og utvikling av Kongsbergbanen viktig. I tillegg er det viktig å utvikle Spikkestadbanen og få en god kollektivbetjening mellom Hokksund og Hønefoss. Bergensbanen har stor betydning for distriktet og de regionale reisene. Ansvarsfordeling ved kollektivknutepunkt Mange offentlige og private aktører har ansvar og interesser knyttet til de største kollektivknutepunktene. Disse må jobbe sammen mot samme mål. Buskerud Fylkeskommune 22

170 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast FIGUR 4 Ansvarsfordeling mellom de viktigste aktørene. Riksveg/Fylkesveg (vegeier 2) Planskilt kryssing for biler Av- og påstigning biler Eiendoms utvikling Stasjon Sykkel Sykkel HC HC Planskilt adkomst til spor TAXI Jernbane Buss-stasjon JBV parkering for reisende Kommunal parkering Jernbameverket Kommunen Fylket/ statens vegvesen Rom/eiendomsutvikler Skravert: ulik praksis og gjenstand for diskusjon. Kommunal veg (vegeier 1) Kilde: Helhetlig knutepunktutvikling, Østlandssamarbeidet, januar Kommunene har hovedansvaret for å tilrettelegge en arealutvikling med fortetting rundt knutepunktet, samt sørge for taxi og kommunal parkering. Kommunen har også en viktig rolle som reguleringsmyndighet. Bane Nor har ansvaret for jernbaneinfrastrukturen, stasjonsbygninger osv. samt tilrettelegging for parkering av biler og sykler. Fylkeskommunene har hovedansvaret for å legge forholdene til rette for god bussbetjening på kollektivknutepunktet. Kollektivtransporten blir mer attraktiv ved at det etableres gode servicefunksjoner i tilknytning til kollektivknutepunktene. Utpekte kollektivknutepunkt bør utvikles innenfor enhetlige krav til kvalitet og service. RETNINGSLINJER FOR KOLLEKTIVTRANSPORT: 1. Eksisterende kollektivnett skal synliggjøres i kommuneplanens arealdel og legges som premiss i arealplanleggingen. 2. Ved utvikling av nye boligområder skal disse utvikles innenfor eksisterende kollektivstrukturer. Kommunene kan ikke forutsette kollektivtilbud ved utvikling av nye boligområder utenfor eksisterende kollektivstrukturer. 3. Kommunene og fylkeskommunen skal samarbeide om skoleskyss og skolenes åpningstider INNFARTSPARKERING STRATEGI: Etablere innfartsparkering Innfartsparkering, også kalt pendlerparkering, er en form for «under veis- parkering». Hensikten er å fange opp bilister så tidlig som mulig på reisen, slik at de som bor utenfor sykkel- eller gangavstand fra stasjoner eller et egnet busstilbud enkelt skal kunne reise kollektivt på hoveddelen av reisen. Gjennomført på riktig måte kan innfartsparkering være et godt supple ment til parkeringsløsningene ved kollektivknutepunktene. Sykkel parkering må også prioriteres ettersom den tar mindre plass, er vesentlig billigere å anlegge og er et godt tiltak ved arealknapphet. Ta høyde for trygg og effektiv parkering for el-sykler. Egne innfartsparkeringer er mest aktuelt i forbindelse tog og ekspress buss, særlig i byområdene og mot Oslo, men parkeringsplasser langs bussnettet kan også være aktuelt for lokale reiser. I distriktene inngår innfartsparkering ofte som en del av det ordinære parkeringstilbudet i tettstedene. Det kan allikevel være aktuelt å tilrettelegge for innfartsparkering noen steder utenfor tettsteder der bilister kan parkere for å reise videre med buss. Innfartsparkering bør helst ikke lokaliseres i sentrumsområder eller områder der det kommer i konflikt med andre og høyere prioriterte arealbruksformål. Sentralt beliggende tomter som benyttes til bolig og næringsvirksomhet fremfor parkering er god tilrettelegging for kollektivtransport. Buskerud Fylkeskommune 23

171 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast Kommunene som planmyndighet må vurdere lokalisering av nye innfartsparkeringer i kommuneplanprosessene. På innfartsparkeringer med stor etterspørsel må tiltak vurderes for å forhindre at parkeringen fylles opp av reisende som bor innenfor gang- eller sykkelavstand til stasjonen/bussholdeplassen. Tett samarbeid mellom Bane NOR, Statens Vegvesen, kommunene og fylkeskommunen viktig. Hver etat skal ivareta innfartsparkeringstilbudet langs sine veger og på sine holdeplasser og stasjoner. RETNINGSLINJER FOR INNFARTSPARKERING: 1. Før etablering av nye innfartsparkeringer skal potensialet for økt kollektivbruk vurderes. 2. Ved etablering av innfartsparkering, skal arealene vurderes opp mot høy bolig- og næringstetthet i og rundt kollektivknutepunktet VEGNETT STRATEGI: Ta igjen vedlikeholdsetterslepet på vegnettet, sikre god framkommelighet for næringslivet og prioritere infrastruktur for sykkel, gange og kollektivtransport i byer og tettsteder. Byområdene Vegnettet i byområdene skal utvikles med sikte på gode levekår for innbyggerne og bevaring av det enkeltes steds særlige kvaliteter. Bussene må sikres framkommelighet i vegnettet på bekostning av bilen og det må etableres bussfelt i de viktigste kollektivkorridorer og innfartsveger. Det skal ikke legges opp til økt vegkapasitet for privatbiler i byområdene i Buskerud. Det bør sikres god adkomst til kollektivknutepunkter. Sykkel- og gangnettets utforming i området omkring en holdeplass har stor betydning for kollektivsystemets betjening. For å få flere til å sykle og gå i Buskerud er det viktig med infra- FIGUR 5 Trafikkstrømmer i Buskerud. Bredden på pilene viser trafikkmengder. Under utarbeidelse. Buskerud Fylkeskommune 24

172 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast struktur som er trygg, attraktiv og har god fremkommelighet hele året. Oppgradering, drift og vedlikehold av nåværende gang- og sykkelvegnett prioriteres Det er et prioritert innsatsområde å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på vegnettet. I byområdene gjelder dette også spesielt gangog sykkelvegnettet. Godshåndtering i byområdene kommer ofte i konflikt med tilretteleggingen for andre transportformer. Utfordringene for godstrafikk i byområdene er både framkommelighetsproblemer og miljøulemper. En overgang til mer sykkel og gange i byområdene vil kunne frigi kapasitet på vegnettet til nødvendig nærings- og persontransport. Distriktene I distriktene er vegnettet viktig for tilgjengelighet til tettstedene og mellom tettstedene. Vegnettet knytter regionene sammen og sikrer forbindelser til regionale byer, hovedstadsområdet og til internasjonale markeder. Vegene i distriktene er ofte lavtrafikkerte, relativt smale og svingete. Samtidig er det et stort vedlikeholds etterslep på vegene. I distriktene skal det prioriteres å ta igjen vedlikeholds etterslepet. Regionalt og nasjonalt vegnett I det nasjonale transportsystemet utgjør deler av vegnettet i Buskerud sentrale øst-vestforbindelser, og det stilles store krav til fremkommelighet og standard. Effektive næringslivskorridorer skal videreutvikles med tanke på god fremkommelighet og trafikksikkerhet GODSTRANSPORT STRATEGI: Utvikle godstransportsystem som flytter gods fra veg til sjø og bane Transportsystemet i Buskerud skal legge til rette for godstrafikk som er miljøvennlig, sikkert og fremmer verdiskaping. Dette innebærer å flytte mest mulig av transportarbeidet fra veg til sjø og bane, redusere transportavstandene og stimulere til bruk av miljøvennlig drivstoff. Et effektivt godstransportsystem må utvikles i et tett samarbeid mellom ulike aktører, sektorer og transportmidler. Regjeringen har fremmet forslag til Nasjonal transportplan Etappemål for godstransport er å redusere transportkostnader, utnytte transportmidlenes fortrinn, mer gods overføres fra veg til sjø og bane. Det skal satses på jernbane, tilskuddsordning for overføring av gods, investering miljøvennlige havner og havnesamarbeid og bedre fremkommelighet for gods på vegnettet. FIGUR 6 Forslag til hvordan terminalstrukturen kan utvikles på lang sikt. Buskerud har sentrale korridorer for både frakt av Buskeruds egen industriproduksjon og gjennomgående godstrafikk. Spesielt er Nedre Buskerud preget av større logistikkaktører og varehandel som genererer mye godstransport. Spesielt viktig for godstrafikken er god standard og helårsåpne veger. Reiselivsnæringen er viktig i øvre Buskerud og langs kysten på Hurum landet. For disse vegene er særlig fremkommelighet på store utfartsdager en utfordring. Men med betydelig mindre trafikk ellers kan ikke disse vegene fullt og helt dimensjoneres for dette. God informasjon om vegvalg og alternative ruter ved stor trafikk på disse vegene er derfor viktig. RETNINGSLINJER FOR VEGNETTET: 1. Ved behov for økt transportkapasitet skal det utredes muligheter for å løse transportbehovet med et effektivt kollektivtilbud og bedre tilrettelegging for sykkel og gange samt alternativ transport for gods. 2. Nullvekstmålet for personbiltransport skal legges til grunn for utredninger og planprosesser av vegløsninger i byområdene. Kilde: Osloregionens ATS, høringsversjon Buskerud Fylkeskommune 25

173 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast Osloregionen er Norges eksport- og importsenter for stykkgods. De statlige transportetatene har utarbeidet en KVU Terminalstruktur for Osloregionen. Her skisseres en nav- satellittstruktur der Oslo Havn og Alnabru er navet, mens Vestby/Moss og Nordre Vestfold/ Kopstad er satellitter. Endelig løsning er ikke avklart. Jernbane I arbeidet med å overføre mer gods til sjø og bane vil Sørlands banen og Bergensbanen fortsatt være de viktigste gods korridorene. Med flere og lengre kryssingsspor og styrket strømforsyning kan Sørlandsbanens godstrafikk økes med kjøring av lengre og flere tog. Bergensbanen har utviklingsmuligeter gjennom trasé forbedriner og linjeforkortelser. Ny Ringeriksbane mellom Hønefoss og Sandvika skal ikke håndtere gods, men vil frigjøre kapasitet på øvrig banenett som for eksempel Randsfjordbanen. Denne vil bli en bane for gods- og matetrafikk. Numedalsbanen (lagt ned 1989) ble gjenåpnet 2014 på strekningen Svene Kongsberg for frakt av tømmergods. Viktig å avklare hvordan mindre banestrekninger kan utnyttes lokalt/regionalt. Drammen havn viktig del av Oslofjordens godslogistikk Drammen intermodale havn er, som stamnetthavn, en del av Oslofjordområdets godslogistikk. Dagens godsterminaler i Drammen har for liten kapasitetsreserve til å kunne betjene fremtidig etter spørsel etter godstransport på bane. Med bakgrunn i dette behandlet regjeringen i 2014 konseptvalgutredning (KVU) og kvalitetssikring 1 (KS1) for ny godsterminal i Drammens området. Regjeringen har besluttet å holde Ryggkollen i Nedre Eiker, Skoger i Drammen og Kopstad i Horten som mulige alternativ for lokalisering. Dette er i tråd med Jernbaneverkets anbefaling. Gods- og varetransport i bysentra For de fleste vareleveranser eksisterer det i dag få realistiske alternativ til varebil eller lastebil. Det pågår imidlertid prosjektarbeider som ser på mulighetene for å gjennomføre tiltak som effektiviserer godstransporten i byene. Drammen, som en av flere byer, er involvert i prosjektet «NORSULP Bærekraftige bylogistikkplaner i Norge». RETNINGSLINJER FOR GODSTRANSPORT: 1. Kommunene skal legge til rette for arealbruk som ikke hindrer fremtidige løsninger for godstrafikk NY TEKNOLOGI I TRANSPORTSEKTOREN STRATEGI: Ny teknologi som reduserer klimagassutslipp og effektiviserer transportsystemet. I en verden preget av en stadig voksende befolkning, økende grad av urbanisering og effekter av klimaforandringene stilles det økte krav til transportsystemet. Intelligente transportsystemer Intelligente transportsystemer (ITS/ smart transport) har utviklet seg til å bli en samlebetegnelse på en lang rekke virkemidler som kombinerer ny teknologi, informasjon og transportformer på en måte slik at transportsystemets sikkerhet, effektivitet og varighet bedres. Det nye informasjonssamfunnet gir oss mange muligheter til å tenke helhetlig om måten vi reiser på. Det handler om hvordan kommer man seg enklest, best og billigst fra A til B, om mobilitet, uavhengig av transportmiddel og formål med reisen. ITS kan ikke erstatte nybygging og forbedring av transportinfrastrukturen, men vil være et nødvendig supplement som setter oss bedre i stand til å bedre utnytte tilgjengelig infrastruktur. Eksempler på dette kan være forbedret trafikantinformasjon, satellitt navigasjon, elektronisk billettering, logistikksystemer og intelligente kjøretøy. Redusere utslipp fra hvert enkelt kjøretøy Teknologiutvikling har ført til mindre utslipp per kilometer, men reduksjonen som følger av dette blir ofte spist opp av veksten i biltrafikken. Batterielektrisitet, biodrivstoff og hydrogen er de mest aktuelle teknologisporene for videre forskning knyttet miljøvennlig transport. I distriktene, der en offensiv satsning på kollektivtransport er vanskelig, bør reduserte utslipp fra kjøretøy være en hovedsatsning. Dette forutsetter god ladestrukturer for personbiler i distriktene. En overgang til klimavennlige drivstoff er imidlertid avhengig av fortsatt teknologiutvikling, avgiftspolitikk, tilskuddsordninger, og fremfor alt kunnskap og ledelse i både offentlig og privat sektor. Det offentlige Buskerud kan bidra til klimavennlige løsninger ved å utføre egne oppgaver på en miljøvennlig måte og legge miljøhensyn som premiss ved innkjøp av varer og tjenester. Etterspørsel i markedet er den største driveren for utvikling av nye, bærekraftige verdikjeder. Buskerud Fylkeskommune 26

174 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER FOR KLIMAVENNLIGE TRANSPORTLØSNINGER: 1. Stimulere utviklingen av og etterspørre fornybare løsninger som elektrisitet, hydrogen og biodrivstoff 2. Legge til rette for økt bruk av null- og lavutslippskjøretøy og -fartøy. Offentlige aktører skal prioriterer slike løsninger i videreutvikling av egne transportbehov. 3. Legge miljøhensyn som premiss ved innkjøp av varer og tjenester. 4.4 Arealvern DELMÅL AREALVERN: Areal-, natur- og kulturressurser forvaltet i et langsiktig bærekraftig perspektiv. Utvikling av byer og tettstedsteder, fritidssamfunn, næringsliv, transportsystemer og annen infrastruktur har behov for areal og setter areal- og naturressursene under press. Helhetlig planlegging skal sikre at naturressurser og naturmangfold, kulturminner og kulturlandskap, grøntstrukturer og andre ressurser tas vare på samtidig som samfunnets arealbehov for fremtidig utvikling dekkes. Planen gir føringer og forventninger knyttet til forvaltning av: dyrka mark drikkevann grønnstrukturer i og ved byer og tettsteder kystsone og vassdrag skog- og fjellområder kulturminner geologiske ressurser massedeponi DYRKA MARK STRATEGI: Bevare dyrka og dyrkbar jord for fremtidig matproduksjon. Jordbruksareal er viktig grunnlag for sysselsetning og bosetting i hele fylket. Jordbruksområdene gir oss levende kulturlandskap. Dyrket og dyrkbar jord er nødvendig for å sikre matforsyning på lang sikt. Jordvern innebærer å sikre at den beste jorda fortsatt brukes til å dyrke mat, og ikke blir omdisponert til andre formål. I Buskerud har omdisponering av dyrka mark ligget på i gjennomsnitt drøyt 400 dekar i årene Deretter falt den gradvis til drøyt 200 dekar i gjennomsnitt i årene Dette må nå reduseres ytterligere i takt med nasjonal jordvernstrategi. Det er et mål at årlig omdisponering av dyrka mark i Buskerud ikke overstiger 160 dekar i snitt innen Økologisk kompensasjon (fysisk kompensasjon) for jordbruksverdier er et virkemiddel som kan tas i bruk for å bidra til å oppnå nasjonale mål om å redusere omdisponering av dyrket jord. Slik kompensasjon betyr erstatning for dyrket jord som faller bort eller blir ødelagt i forbindelse med et utbyggingstiltak. Det kan for eksempel gjøres ved å opparbeide dyrket mark av minst like god kvalitet på et annet sted. Økologisk kompensasjon skal sikre at et tiltak unngår et netto tap av viktige jordbruksverdier. Slik kompensasjon er siste utvei som bare skal benyttes etter at alle andre mulige tiltak er grundig vurdert. RETNINGSLINJER: 1. Kommunen skal fastsette en langsiktig avgrensning (grønn strek) i byer og tettsteder mot dyrka mark og avklare fremtidig utbyggingsretning. 2. I planprosessene skal god stedsutvikling, utbyggingsbehov, effektiv arealbruk, virkning på transportbehov og andre hensyn vurderes samlet. Før beslutning om eventuell omdisponering, skal også alternative løsninger og arealets egnethet og produktivitet for jordbruksformål være vurdert. 3. Kommunen skal legge til grunn prinsipp om økologisk kompensasjon ved omdisponering av dyrka mark. I samråd med landbruksmyndighetene må kompensasjonsfaktor defineres. 4. Statlige og regionale aktører skal ta hensyn til jordvern når bygg og transportårer planlegges. Buskerud Fylkeskommune 27

175 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast DRIKKEVANN GRØNNSTRUKTUR I OG VED BYER OG TETTSTEDER STRATEGI: Beskytte drikkevannsressurser og sikre nok og trygt drikkevann for fremtiden. Drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel, og en ressurs som må forvaltes i et langsiktig tidsperspektiv. Regjeringen har fastsatt nasjonale mål for vann og helse. Gjennom drikkevannsforskriften skal vi på alle nivå i forvaltningen beskytte menneskers helse og stille krav som sikrer leveranse og kvalitet på drikkevannet. Drikkevannskilder i Buskerud har ulik beskyttelse, eksempelvis med hensynssoner, klausuleringsbestemmelser og forskriftsfestet aktivitetsbegrensninger. De fleste innbyggerne i Buskerud er knyttet til vannverk med uttak av drikkevann i innsjøer med Glitre, Røysjø, Eikeren, Sandungen, Tyrifjorden, Urdvatn og Midttjern som de største kildene. I øvre del av fylket, i fjellområdene og ute ved kysten er grunnvann fra fjellbrønner mest vanlig. Drikkevannsressursene er både grunnvann og overflatevann. I Buskerud har nær 75 % av vannverkene grunnvannskilder. Grunnvann i løsmasseavsetninger er ofte gode drikkevannskilder som ligger i dalbunnen, nær elvebredden. Dette er hovedkilder for drikkevann i kommuner og tettsteder i dalførene. Kommunen skal kartlegge små drikkevannsforekomster i egen kommune for å kunne vurdere risiko ved utbygging og endret areal bruk. Det skal normalt ikke etableres nye bygg og annen virksomhet i nedbørsfelt til drikkevannskilder. Høy trafikktetthet på vegene nær kildene øker faren for hendelser som kan gi kjemisk forurensning og ødelegge drikkevannskilden for all fremtid. Ved utbygging av veger skal hensynet til drikkevannskilder veie tungt. For drikkevannskilder som strekker seg over kommunegrensene skal det etableres samarbeid mellom de berørte kommunene for å sikre disse mot forurensing. RETNINGSLINJER: 1. Kommunene skal prioritere og beskytte drikkevannskilder i arealplanleggingen. Drikkevannskilder med hensynssoner og med bestemmelser som regulerer aktivitet i nedbørfelt skal synliggjøres i kommuneplanens arealdel. 2. Kommunene skal ha en forpliktende plan for aktiv og systematisk sikring av drikkevannskildene. Hovedkilder og reservekilder skal gis tilfredsstillende og langsiktig beskyttelse mot forurensning og forringelse. STRATEGI: Sikre at alle byer og tettsteder har god tilgang til grøntområder. Lett tilgang til natur og grønne lunger gir trivsel og god helse. Folk er vesentlig mer aktive dersom det innen 500 m fra der de bor ligger allment tilgjengelig grøntområde/ friområde eller sammenhengende sti-/turveinett. For å fungere som friluftsområde bør det fra bolig eller oppholdssted ikke være lenger enn 200 meter til små grønne områder og 500 meter til større grønne områder. Alle byer og tettsteder bør derfor ha god tilgang til grøntområder. Ingen beboere bør ha mer enn 500 m fra den enkelte bolig til nærmeste allment tilgjengelige grøntområde/friområde eller sammenhengende sti-/turveinett. Kommunene i Buskerud gjennomfører en kartlegging av friluftsområder for å identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftsliv. Kartleggingen gjennomføres etter metodikken beskrevet i Miljødirektoratet sin Veileder for kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder (M ). Alle kommunene skal være kartlagt i løpet av perioden Miljødirektoratets veileder Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder beskriver hvordan grønnstrukturen bør ivaretas og videreutvikles gjennom kommunenes arealplanlegging. RETNINGSLINJER: 1. Kommunene skal utarbeide grønnstrukturplaner for sine byer og tettsteder med basis i friluftslivskartlegging. Disse bør vise grøntområder/friområder og et sammenhengende sti- og turveinett som knytter disse områdene sammen, og som fører fra boligområdene og ut til større friluftsområder 2. Gjennom kommuneplanens arealdel skal en langsiktig grønnstruktur med korridorer i byer og tettsteder og en langsiktig byggegrense mot nærturterreng og/eller marka defineres. Sammenhengende grøntstrukturer skal tilstrebes. Denne «grønne» avgrensingen bør sees i sammenheng med grønn sterk for jordvern. Buskerud Fylkeskommune 28

176 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast Buskerud Fylkeskommune 29

177 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast KYSTSONE OG VASSDRAG SKOG- OG FJELLOMRÅDER STRATEGI: Sikre bærekraftig bruk og beskyttelse av vannressurser knyttet til kyst og vassdrag. Vår vassdrags- og kystnatur er en ressurs for naturmangfoldet, rekreasjon, friluftsliv og næringsutvikling. Forvaltningen av vannressursenes skal gjøres helhetlig ved å se vannforvaltningen i sammenheng med areal- og samfunnsplanleggingen. Dette skjer i et samarbeid mellom kommunene og sektormyndighetene. Miljømål for elver, bekker, innsjøer, kystvann og grunnvann er vedtatt i de regionale planene for vannforvaltning for vannregionene Vest-Viken, Glomma og Sogn og Fjordane. Miljømålene skal sikre bærekraftig bruk og beskyttelse av vannressursene. Kommunene må sørge for at det tas nødvendige hensyn til vannmiljø i arealplanleggingen slik at miljømålene kan nås. Miljøtilstanden i vassdragene og kystvannet skal ikke forringes. Bruk av bestemmelser og hensynssoner i henhold til plan- og bygningsloven er et virkemiddel kommunene kan bruke for å sikre miljøtilstanden i vassdragene. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen gjelder for Buskeruds fire kommuner med kystlinje mot Oslofjorden. Tilsvarende gjelder Statlige planretningslinjer for verna vassdrag i fylket. I byer og tettsteder er sjø- og elvefronten viktige prioriterte transformasjons- eller utviklingsområder for bolig og næringsutvikling. Byggegrenser i disse områdene må avklares gjennom kommuneplanens arealdel. Allmennhetenes tilgang og tilrettelegging for offentlig rom må prioriteres i disse områdene. STRATEGI: Bærekraftig forvaltning av skog- og fjellområder. Skogs- og fjellområdene er viktige som ressurser for biologisk mangfold og landskap, for opplevelser og friluftsliv, og for nærings aktivitet som gir grunnlag for bosetting i bygdene. Større sammenhengende inngrepsfrie fjellområder har en egenverdi, men er også avgjørende for livsgrunnlaget for mange arter. Skog- og fjellområder skal derfor forvaltes med god balanse mellom bruk og vern. RETNINGSLINJER: 1. Kommunene skal gjennom sin arealplanlegging legge til rette for utmarksnæringer, reiseliv og friluftsinteresser samtidig som følgende hensyn skal ivaretas: a. biologisk mangfold og landskapets sårbarhet ved å ikke tillate ny fritidsbebyggelse og andre større inngrep over tregrensa eller i det høyestliggende skogbeltet 1. b. våtmarksområder med spesiell vekt på intakte myrområder slik at inngrep i disse områdene unngås. c. prioriterte arter, truede eller nær truede arter og utvalgte naturtyper eller truede og nær truede naturtyper, jf. Norsk rødliste for arter 2015 og Norsk rødliste for naturtyper 2011 d. inngrepsfrie naturområder skal sikres mot ytterligere nedbygging e. føringer i kart og retningslinjer for arealer innenfor de regionale planer for villreinområdene for Hardangervidda og Nordfjella. 2. Føringer for fritidsbebyggelse jf. kap skal legges til grunn for å redusere naturinngrepene. RETNINGSLINJER: 1. Miljømålene for vannforekomstene skal legges til grunn i arealplanleggingen og kommunene og sektormyndighetene skal arbeide aktivt sammen med brukere og interessenter om å følge opp de regionale vannplanene (Vest-Viken, Glomma og Sogn og Fjordane). 2. Kommunene skal gjennom sine kommuneplaner følge opp plan- og bygningslovens 1-8 og slik ivareta natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre almene interesser i 100 meters beltet langs sjø og vassdrag. Eventuelle avvik må avklares i kommuneplanens arealdel. 1 Et eksempel på konkretisering er Nore og Uvdal kommunes bestemmelse i deres kommunedelplaner:»ved utarbeidelse av reguleringsplan skal det minimum være et 50 m bredt skogsbelte mellom øvre byggegrense og snaufjellet. Fastsetting av det 50 m brede beltet tar utgangspunkt i faktisk skoggrense». Buskerud Fylkeskommune 30

178 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast KULTURMINNER GEOLOGISKE RESSURSER STRATEGI: Vern og bærekraftig bruk av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap Kulturminner er en del av vår felles kulturarv. De er påminnelser om menneskelig virksomhet i nær og fjern fortid. Kulturminner gir steder identitet og særpreg og bidrar slik til attraktive byer og tettsteder. Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs som må forvaltes på en ansvarlig måte på vegne av våre etterkommere. Noen kulturminner er fredet etter kulturminneloven, mens andre verneverdige kulturminner kan ha lokal verdi. Kulturminnekompasset regional plan for kulturminnevern i Buskerud er et verktøy for samhandling om kulturarv i fylket. Planen inneholder også en oversikt over verneverdige kulturmiljøer som representerer viktige sider ved Buskeruds historie fra eldre tid til i dag. Oversikten over de verneverdige kultur miljøene er et kunnskapsgrunnlag som kan brukes i planlegging og utvikling i kommunene. Den er ikke juridisk bindende for arealbruk. Tiltak bør tilpasse seg kulturminnene og ta hensyn til kulturminnenes, kulturmiljøenes og kulturlandskapenes tålegrense slik at verneverdiene ikke reduseres eller går tapt. Det bør legges stor vekt på avbøtende tiltak dersom det oppstår konflikt mellom verdi fulle kulturminner og kulturmiljøer og nye tiltak. Bruk av hensyns soner i henhold til plan- og bygningsloven er et virkemiddel kommunene kan bruke for å sikre bevaring av verneverdige kulturmiljøer i kommunene. RETNINGSLINJER: 1. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap av lokal, regional og nasjonal verdi skal ivaretas gjennom kommunenes plan- og byggesaksbehandling 2. Nye utbyggingstiltak skal ta hensyn til, og tilpasses, fredete og verneverdige kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. 3. Dersom verneverdige kulturminner går tapt som følge av nye inngrep, bør kulturminnene dokumenteres. STRATEGI: Forvalte geologiske ressurser for fremtiden. Tilgang på ulike geologiske råstoffer er en forutsetning for all utbygging og for industriell produksjon av alle ikke-biologiske produkter. For å sikre fremtid ressursbehov i og utenfor Buskerud, må vi unngå nedbygging av nyttbare geologiske råstoffer. Det skilles mellom geologiske byggeråstoffer, naturstein, industrimineraler og metalliske mineraler. Alle byggeprosjekter som vei, bane, havneanlegg, bygninger og annen infrastruktur, er avhengige av tilgang på store volum med geologiske byggeråstoffer. Disse må tilfredsstille en rekke tekniske kvalitetskrav ut fra hva de skal brukes til. Av økonomiske og miljømessige grunner er det viktig at byggeråstoffene er så kortreiste som mulig. Uttak av store volumer byggeråstoffer nær befolkningssentrene forutsetter en langsiktig og god arealplanlegging. Buskerud har flere store grusforekomster. Nyere registreringer viser at Buskerud har forekomster på ca. 334 mill. m³ utnyttbare grusressurser. Det faktiske grusvolumet i fylket er omtrent 3 ganger så stort, men ca. 2/3 av forekomstene er båndlagt til andre formål. Bare ca. 78 mill. m³ av dette er regnet som nyttbart. De største nyttbare forekomstene i Buskerud ligger i Ringerike, Lier, Hurum og Modum kommuner. Det er en rekke pukkverk i drift i Buskerud, men mange av forekomstene har begrenset uttakshorisont. For forekomster av pukk, naturstein, industrimineraler og metalliske mineraler er oversikten i Buskerud fylke mangelfull. Nye kart over disse ressursene som kan brukes i arealplanlegging, forventes å foreligge i løpet av perioden RETNINGSLINJER: 1. Kommunene skal forvalte nyttbare geologiske ressurser i et langsiktig tidsperspektiv og i kommuneplanens arealdel utarbeide temakart som viser lokale, regionale og nasjonalt viktige forekomster. Buskerud Fylkeskommune 31

179 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast MASSEDEPONI STRATEGI: Helhetlig vurdering av massedeponering. I tillegg til egenproduserte masser, har Buskerud de siste årene tatt imot betydelige mengder masse for deponi fra Oslo og Akershus. Massedeponering må skje etter helhetlige vurderinger med sikte på kortest mulig transport, vern av arealressurser og i størst mulig grad legge til rette for bruk og gjenbruk av massene. RETNINGSLINJER: 1. Kommunene skal gjennom sine kommuneplanprosesser avklare tilstrekkelig med arealer for mellomlagring med sikte på gjenbruk og for arealer for deponi. Ved lokalisering av slike deponi må i tillegg til arealets egnethet, transportlengde, vegkapasitet og trafikksikkerhet vurderes nøye. 2. Deponi bør primært løses innenfor den enkelte kommune, men også med fokus på gode regionale løsninger. 3. Masser skal i størst mulig grad søkes gjenbrukt, fortrinnsvis nær uttaket. Buskerud Fylkeskommune 32

180 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast 5. OPPFØLGING AV PLANEN Regional plan er grunnlaget for forpliktende samarbeid mellom kommunene i Buskerud, Buskerud fylkeskommune og staten. De tre forvaltningsnivåene har ulike oppgaver og ansvar som på hver sine områder påvirker samordningen mellom areal og transport. Kommunene er arealmyndighet, mens fylke og stat har samferdsels myndigheten. Fylket og stat har i oppgave å gi faglige råd og veilede kommunene om nasjonale og regionale interesser som skal ivaretas i planleggingen. Kommunene, fylket og stat er gjensidig avhengig av valg som gjøres i de enkelte organene. Denne regionale planen skal koordinere og samordne disse oppgavene og er førende for felles retning i fylket. For å nå målene i den regionale planen forutsettes samhandling mellom forvaltningsnivåene, mellom kommunene og med nabofylker. 5.1 Gjennomføring av vedtatt plan GRUNNLAG I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Planen forplikter kommuner, fylkeskommunen og statlige etater til å følge opp og gjennomføre planen jfr. plan- og bygnings loven 8-2. Dette skjer gjennom budsjetter, videre planlegging, vedtak i enkeltsaker, gjennom særlige tiltak og budsjetter i kommunene, fylkeskommunen og hos statlige myndigheter. Konkrete handlinger som bør gjøres for å følge opp planen er spesifisert i et eget handlingsprogram. I 8 2 om virkning av regional plan, heter det: «Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen». Med uttrykket «legges til grunn» menes at planen ikke medfører absolutte forpliktelser av rettslig art, men dersom retningslinjene ikke følges opp, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven RETNINGSLINJER FOR AREALPLANER OG FØRINGER FOR SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING Regional plan for areal og transport i Buskerud samordner bolig-, areal- og transportplanlegging i fylket. Planen gir retningslinjer som er førende for arealbruk og skal innarbeides i areal- og transportplanleggingen i regi av kommuner, fylkeskommunen og i statlig planlegging. Regionale myndigheter vil bruke retningslinjene i dialog og vei ledning og legge regional plan til grunn ved vurdering av kommune planer og andre arealplaner. Retningslinjene er utformet slik: Ordet «skal» er brukt der retningslinjen kan brukes som grunnlag for innsigelse For øvrig er retningslinjene normer og anbefalinger som legges til grunn i areal- og transportplanleggingen. Det forventes at offentlig virksomhet og alle som utarbeider arealplaner i fylket legger disse til grunn. Føringer for samordnet areal- og transportplanlegging brukes som grunnlag for prioriteringer innen investeringer på vegnettet, utvikling av kollektivtransporttilbudet, regionalt arbeid overfor nasjonale og kommunale myndigheter på ulike områder mv. Alle offentlige aktører forventes å legge by- og tettstedsstrukturen for Buskerud til grunn i sin planlegging og løpende forvaltning. Dette er særlig viktig ved lokalisering av nye funksjoner ( jf. kap. 4.2). Det forventes at nasjonale aktører bidrar til å styrke Oslo regionens flerkjernete utvikling ved å lokalisere statlige og regionale funksjoner og arbeidsplasser i Buskeruds byer og tettsteder. Fylkeskommunen skal tilrettelegge for en god dialog mellom stat, fylke og kommuner knyttet til de ulike fasene i planprosessene gjennom regionalt planforum og løpende veiledning. Planens retnings linjer og føringer er en vesentlig regional interesse og fylkeskommunen skal bidra til en felles tolkning og forståelse av den regionale planen. Fylkeskommunen deltar i drøftinger om innslagspunkt for å reise innsigelse med bakgrunn i denne og andre regionale planer. Nasjonale og regionale føringer for arealforvaltningen gjelder på vanlig måte der disse ikke er tatt spesifikt opp og gitt en bestemt regional fortolkning gjennom denne regionale planen. Viktige føringer gis gjennom bestemmelsene i plan- og bygningsloven og for arealforvaltningen gjennom særlovverket statlige planbestemmelser og statlige planretningslinjer andre regionale planer for Buskerud De miljørettslige prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven angir vurderinger som skal legges til grunn når forvaltningen utøver myndighet som berører naturmangfold. Vurdering av prinsippene bør trekkes inn tidlig i planprosesser for å avverge og redusere konflikter mellom natur- og andre samfunnsinteresser. Buskerud Fylkeskommune 33

181 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast OPPFØLGING I KOMMUNENE Retningslinjene og bestemmelsene i den regionale planen implementeres i kommunenes areal- og samfunnsplanlegging. Kommuneplanens arealdel skal vise sammenhengen mellom samfunnsutviklingen som behandles i samfunnsdelen og hvilke utslag og behov dette gir for arealbruken, og hvordan arealene samlet sett bør disponeres for å løse oppgaver og behov i planperioden. Arealplanen skal sikre en planmessig og forsvarlig arealutnytting. Behovet for utbygging og vern vil endre seg over tid. Det samme kan gjelder prioriteringer i arealpolitikken. Kommunen må derfor løpende vurdere behovet for endringer i planen ut fra sin situasjon, og ut fra nasjonale eller regionale retningslinjer. Ved rullering av kommuneplanen forventes det at kommunene på nytt vurderer uregulerte områder/ arealer i gjeldende kommuneplan og som ikke følger strategiene for arealbruk i denne regionale planen. Eventuell videreføring av slike arealer til utbyggingsformål i ny kommuneplan skal begrunnes. Den regionale planen skal komme hele fylket til gode. Derfor legger planen vekt på samarbeid også mellom kommunene i spørsmål om lokalisering. Dette følger opp nasjonale forventninger til effektive planprosesser og en bærekraftig areal- og samfunnsutvikling FORHOLDET TIL ANDRE REGIONALE PLANER Regional plan for areal- og transport i Buskerud virker sammen med øvrige regionale planer som gir retningslinjer og føringer for arealbruk i fylket. Disse er: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma Regional plan for vannforvaltning i vannregion Sogn og Fjordane Regional plan for Nordfjella og Raudsjøfjell Regional plan for Hardangervidda Regional plan for kulturminner Areal og transportplan for Buskerudbyen Kollektivtransportplan for Buskerud fylke utvikling mot 2030 Fylkesdelplan for avkjørsler og byggegrenser langs riksvegnettet i Buskerud Regional plan for Ringeriksregionen 7 Regional plan for Norefjell- Reinsjøfjell 8 Den regionale planen for areal og transport i Buskerud er en overordnet strategisk plan, mens øvrige regionale planer gir mer detaljerte retningslinjer og føringer for det temaet eller den geografien de gjelder for. Ved oppfølging av de regionale planene må de ses på samlet. 5.2 Handlingsprogram I henhold til plan- og bygningslovens 8-1 skal det utarbeides et handlingsprogram for konkret gjennomføring av den regionale planen. Handlingsprogrammet vedtas av fylkestinget som er regional planmyndighet. Behov for rullering vurderes årlig. Handlingsprogrammet har som formål å sikre at målene i planen nås og at kommuner, fylkeskommunen og statlige etater samordner seg om felles innsats for å følge opp prioriterte satsingsområder i planen. Selve handlingsprogrammet skal utarbeides med bakgrunn i vedtatt regional plan. Forslag til plan skisserer derfor følgende rammer for arbeidet med handlingsprogrammet: med oversikt over hva handlingsprogrammet kan omfatte for prosess mht. hvem som skal involveres og tidspunkt for sluttbehandling INFORMASJON OM REGIONAL PLANS FØRINGER Det er avgjørende at kommunene, ulike transportetater og andre offentlige aktører implementerer den regionale planen i eget planverk og i egne prioriteringer. For å oppnå dette, er det behov for kunnskap om den regionale planes føringer. Planeier, dvs. fylkes kommunen, må informere og ha tett dialog med alle berørte samfunnsaktører om dette. Dette handler om bred innsats i form av informasjons- og dialog møter overfor alle involverte og berørte offentlige parter. Kommunene vil være særlig viktig målgruppe. 2 Gjelder alle kommuner i Buskerud 3 Gjelder kommunene Hurum, Røyken, Lier, Hole og Ringerike 4 Gjelder kommunene Hol, Ål og Hemsedal 5 Gjelder kommunene Hol, Ål og Hemsedal 6 Gjelder kommunene Hol, Nore og Uvdal, Rollag 7 Skal igangsettes i Skal igangsettes i 2017 Buskerud Fylkeskommune 34

182 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast Handlingsprogrammet skal skissere omfang og kostnadsnivå for regionale etater PLANOPPFØLGING Oppfølging av arealstrategiene i kap. 4 skjer gjennom kommunal og statlig arealplanlegging. Avveiing av de ulike hensynene mot andre samfunnshensyn må skje i helhetlige planprosesser der både lokale, regionale og nasjonale hensyn skal ivaretas. Kommunenes arealplanlegging står her særlig sentralt. Fylkeskommunen og andre regionale aktører vil ha dialog med hver enkelt kommune om oppfølging av retningslinjene (og bestemmelsene) gitt i regional plan. Planforum vil bli en viktig arena for drøft inger. Men fylkeskommunen og statlige aktører vil, når kommunene ønsker det, delta i løpende drøftinger om aktuelle planprosesser. Dette innebærer bred innsats i form av medvirkning i planprosesser, i planforum og i planbehandling. Handlingsprogrammet skal skissere omfang og kostnadsnivå for regionale etater. Eksempler på aktuelle program som bør utvikles er: Program for stedsutvikling. Programmet skal bidra til god stedsutvikling gjennom å implementere prinsippene beskrevet i kap Programmet bør over tid øremerke ressurser til alle byer og tettsteder som er prioritert i senterstrukturen ( jfr. kap ). Eksempler på prioriterte innsatsområder som bør utdypes i handlings programmet med sikte på forsterket og samordnet innsats fra ulike samfunnsaktører: Regionalt samarbeid/ samarbeid på tvers av kommunene mht. lokalisering av handel, næring og boliger Regionalt samarbeid/ samarbeid på tvers av kommunene mht. parkering Utbygging av sammenhengende gang- og sykkelvegnett i byer og tettsteder Holdningskampanjer knyttet til sykkel og gange Ta i bruk smarte og fleksible løsninger som kan gi bedre kollektiv tilbud i distriktene Utarbeide og implementere enhetlig standard mht. kvalitet og service på kollektivknutepunktene Etterspørre og ta i bruk ny teknologi i transportsektoren AKTUELLE KUNNSKAPSPROSJEKTER OG PRIORITERTE INNSATSOMRÅDER Det er i planens føringer pekt på en del kunnskapsbehov som forutsetning for gjennomføring av planen. Det er likedan pekt på en rekke innsatsområder. Noen av disse trenger samordnet «drahjelp» for å kunne realiseres. Fylkeskommune, statlige og andre regionale etater må ta del i å gjennomføre dette. Likedan er kommunal medvirkning svært viktig i flere av disse. Handlingsprogrammet skal skissere omfang, kostnadsnivå, aktører og organisering for de ulike tiltakene. Eksempler på aktuelle kunnskapsprosjekter som bør vurderes i handlingsprogrammet er: Fremskaffe kommunevise oversikter over arealreserver for boliger og fritidsbebyggelse fastsatt gjennom kommuneplanene. Utarbeide veileder for lokalisering for å følge opp arealstrategiene Utarbeide en strategisk næringsanalyse skal bidra til reiselivsutvikling i Buskerud. Kunnskapsformidling om parkering som virkemiddel for god by- og stedsutvikling og for å oppnå endrede reisevaner, tilpasset ulike forhold og målsettinger. Helhetlig og strategisk analyse om markedsmuligheter for reiseliv og fritidsboligutvikling med sikte på å øke samlet verdi skaping gjennom differensiering og prioritering av steder SAMSPILL MED ANDRE REGIONALE PLANERS HANDLINGS- PROGRAM Tilknyttet alle regionale planer er det utarbeidet et handlingsprogram som jevnlig rulleres. Relevante tiltak som dekkes i andre handlingsprogram vil ikke bli tatt inn i areal- og transportplanens handlingsprogram. Men samspillet med disse vil bli tydeliggjort RAMMER FOR PROSESS OG FORMALITETER Handlingsprogrammet skal utarbeides med bakgrunn i vedtatt regional plan, og ha som formål å sikre gjennomføring av denne. Det skal sluttbehandles innen 6 måneder etter planvedtak. Tiltak nevnt i kap 5.1 gir noen rammer. Prosessen må ta stilling til hvordan det som er nevnt der og andre tiltak skal gjennomføres. Handlingsprogrammet skal beskrive alle tiltak mht. faglige rammer, kostnader, kostnadsfordeling, samarbeidspartnere, tidsplan, samt ansvar for gjennomføring. Utarbeidingen skal skje i en bred prosess der følgende er representert: Kommuner, transportetater, regional stat, organisasjoner og fylkespolitikere. Fylkeskommunen har ansvar for utarbeiding av handlingsprogrammet. Buskerud Fylkeskommune 35

183 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast DEL 2 Fakta og konsekvenser Buskerud Fylkeskommune 36

184 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast 6. AREAL- OG TRANSPORTRELATERTE FAKTA 6.1 Noen nøkkeltall Buskerud Fylkeskommune 37

185 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast 6.2 Utdypende fakta AREALRESSURSER Buskerud er sine km² et arealmessig stort fylke. 85 % av arealene er skog, åpen fastmark, våtmark og fjell. Jordbruket på sin side utgjør bare 4 % av det samlede arealet i fylket, mens arealer innenfor det som er vanlig i byggesonen utgjør omtrent 2 % av det samlede arealet. For arealer innenfor byggesonen, er det arealer for transport som utgjør den største andelen, med nærmere 50 %, mens arealer til boligbebyggelse, fritidsboliger og næring og offentlige formål utgjør rundt 23 %, 14 % og 13 %. FIGUR 7 Buskeruds jordbruksarealer, skog og fjell. Buskerud Fylkeskommune 38

186 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast FIGUR 8 Areal i Buskerud, etter hovedklasser for arealbruk (SSB) Skog Jordbruksareal Ferskvann Bart fjell. grus- og blokkmark, samt varig snø og is. Våtmark Åpen fastmark Transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur Næring, offentlig og privat tjenesteyting, bygg og anlegg mm Grønne områder, idretts- og sportsområder Fritidsbebyggelse Boligbebyggelse Tall for Buskerud relatert til Norge (SSB, 2014) viser at fylket har mye fjell, og kort kystlinje, og landbruksressurser noe over gjennomsnittet. BUSKERUD TOTALT BUSKERUDS ANDEL AV NORGES TOTALTALL Areal t km² 4,6 % Jordbruksareal i drift 506 km² 5,1 % Skogdekt mark 5619 km² 8 % Vernet areal 1997 km² 2,1 % Kystlinje 123 km 0,5 % Andel av arealet over 900 moh. 42 % 17,5 % I 2014 hadde Buskerud da jordbruksareal i drift. Dette utgjør nær 3,7 % av Buskeruds landareal (vann holdt utenfor). Den arealmessig største jordbrukskommunen er Ringerike med da jordbruksareal. Deretter følger Modum, Øvre Eiker, Lier, Ål, Kongsberg og Sigdal som alle her mer enn da. Jordbruksarealet er fra 2006 til 2014 er redusert med da. Dette tilsvarer litt mer enn Røykens samlede jordbruksarealer. Omdisponeringen av dyrka mark de siste årene ( ) er likevel nær halvert sammenlignet med tiårsperioden før dette ( ). Fortsatt fokus på redusert omdisponering av dyrka mark er viktig. Buskerud Fylkeskommune 39

187 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast BEFOLKNINGSUTVIKLING Store deler av Buskerud er en del av et felles bolig- og arbeidsmarked i og rundt Oslo. Fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold, utgjør over 2 millioner innbyggere, og rundt 40 % av alle innbyggere i Norge. Regionen har hatt en kraftig vekst de siste 10 årene, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,7 %. Oslo har hatt den største veksten, på 2,2 %, mens Akershus er rett bak med en vekst på 1,9 %. Buskerud har hatt 1,3 %, Østfold 1,1 %, mens veksten i Vestfold har vært på 1,0 %. FIGUR 9 Kommunevise innbyggertall 2016 og framskrevet vekst (AsplanViak og SSB) Buskerud Fylkeskommune 40

188 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast SSBs framskrivninger (MMMM) viser at veksten vil fortsette de neste 10 årene, men ikke like kraftig. Veksten forventes fortsatt å være høyest i Oslo og i de nærliggende kommunene. Buskerud innbyggertall var Buskerud har vært gjennom en periode med den sterkeste befolkningsveksten på de siste 50 årene, både i prosentvis og faktisk vekst. Veksten har gått ned noe de siste 3 siste årene, men er fortsatt høy sammenliknet med tidligere tider. Befolkningsveksten har ikke vært jevnt fordelt mellom regioner i Buskerud. Enkelte kommuner i den nordlige delen av fylket har således hatt en nedgang eller stagnasjon i antall innbyggere. Veksten har vært størst i kommunene rundt Drammen, Drammen og Kongsberg. Figur 9 viser hovedtrekk i folketall og prognoser mot 2040 fordelt på kommuner. Buskerud opplever på samme måte som resten av landet at alderssammensetningen er i endring. De store etterkrigskullene har passert pensjonsalder, og vil bli fulgt opp av ytterligere store årskull som vil passere pensjonsalder. Dette gjør at befolkningen samlet sett blir eldre og vi får den såkalte «eldrebølgen». Befolkningsveksten i Buskerud de siste årene er i hovedsak et resultat av innvandring fra utlandet. 68 % av befolkningsveksten har vært innvandring fra utlandet, av en gjennomsnittlig årlig vekst fra 2013 til 2016 på 2881 personer. Resten av veksten har vært 19 % fødselsoverskudd og 13 % netto innenlandsk flytting BOLIGSTRUKTUR I Buskerud er gjennomsnittlig husholdningsstørrelse på 2,3 personer. Dette varierer i liten grad innad i Buskerud. På landsbasis er gjennomsnittet 2,19 personer. Det er derimot store variasjoner i regionenes boligmasse. I Hallingdal og Midt-Buskerud er nærmere 80 % av alle boliger eneboliger, mens i Drammensregionen er andelen eneboliger på 44 %. I Drammensregionen utgjør leiligheter og omsorgsboliger/institusjonsboliger ca. 30 %, men den i Hallingdal er på rundt 8 %. Andelen tomannsboliger, rekkehus og andre delte boliger er på 21 % i Buskerud. Buskerud Fylkeskommune 41

189 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast Typiske familieboliger med eneboliger og rekkehus utgjør nesten 70 %, mens husholdninger med barn utgjør litt over 25 %. Disse tallene kan tyde på at det er et underskudd av boliger for små husholdninger i alle kommunene i Buskerud. Boligbyggingen i Buskerud har de siste 10 årene ligget på litt over 1200 boliger i snitt per år. Dette utgjør en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,1 %. Veksten samsvarer i stor grad med befolkningsveksten i samme periode som har vært 1,2 %. I denne 10-års perioden har nær halvparten av boligbyggingen bestått av leiligheter, omsorgsboliger, studentboliger ol., i større boligbygg. Eneboligbyggingen er fortsatt høy i fylket og har stått for ca. 1/3 av boligproduksjonen i perioden FRITIDSBOLIGER Buskerud er etter Oppland det største «hyttefylket» i landet. Til sammen er det over fritidsboliger i Buskerud. Hol og Sigdal er de er de to kommunene med flest, med henholdsvis ca og ca enheter. I enkelte kommuner er det flere fritidsboliger enn det er boliger i kommunene. Det har foregått en stor utbygging av fritidsboliger de siste 10 årene i de nordlige delene av fylket, på i overkant av 1 % årlig av eksisterende fritidsbebyggelse. Dette er på samme nivå som både boligproduksjonen og befolkningsveksten i fylket. Den betydelige fritidsbebyggelsen er svært verdifull næringsmessig i de store hyttekommunene. Men det knytter seg utfordringer til videre utvikling av dette. Det er stor bilbasert helgetrafikk fra sentrale strøk til midtre og øvre Buskerud. Lokalisering av ny fritidsbebyggelse kan skape konflikt med natur- og landskapsverdier og biologisk mangfold. Snaufjellsområder og kystsone har særlig høy verdi. Fritidsbebyggelsen fordeler seg slik: FIGUR 10 Antall fritidsboliger per kommune i 2016 (SSB) Nedre Eiker Lier Drammen Modum Øvre Eiker Hole Røyken Krødsherad Flå Rollag Hemsedal Gol Hurum Kongsberg Nes (Busk.) Ål Flesberg Ringerike Nore og Ulvdal Sigdal Hol Buskerud Fylkeskommune 42

190 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast Eller vist på kart, slik: PENDLING Med sin beliggenhet sentralt på Østlandet og nær Oslo, er Buskerud et «pendlerfylke». Over personer pendler til vanlig ut av fylket, mens i underkant av personer pendler inn Buskerud. Det er omtrent flere som pendler ut av fylket enn det de som pendler inn. De fleste som pendler ut av fylket har sin arbeidsplass i Akershus (Asker og Bærum) eller i Oslo, og i 2014 hadde nærmere innbyggere i Buskerud arbeid i dette området. Vestfold er det fylket som Buskerud mottar flest pendlere fra, og der nærmere halvparten av disse kommer fra Sande og Svelvik kommune. Akershus og Oslo følger deretter, med litt i overkant av 8000 pendlere. FIGUR 11 Inn- og utpendling mellom Buskerud og andre fylker og resten av landet (Panda, SSB) Akershus Oslo Resten av landet Innpendling Vestfold Østfold Telemark Buskerud Fylkeskommune 43

191 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast FIGUR 12 Pendlerstrømmer mellom utvalgte områder, 2014 (SSB/PANDA) Det er stor variasjon mellom regionene og kommunene i fylket, mht. andelen som pendler inn og ut av kommunen og hvor mange som har arbeidssted i egen kommune. Områdene i Buskerud med høyest antall pendlere finner man i de nedre delene av fylket som ligger nært arbeidsmarkedet i hovedstadsområdet; Røyken, Hurum, Lier og Hole. Andelen arbeidstakere som er bosatt og jobber i samme kommune er lave i disse kommunene. I andre enden finner vi distriktskommunene nord i fylket, som for eksempel kommunene i Hallingdal, som er preget av at en stor del av arbeidstakerne i kommunen arbeider i egen kommune, og med en liten andel som pendler ut og inn av kommunen. Bykommunen Kongsberg skiller seg også vesentlig ut, med en relativt lav integrasjon med det øvrige arbeidsmarkedet i Buskerud. En svært høy andelen av arbeidstakere her er bosatt i egen kommune. Drammen er motsatt, med høy andel ut- og inn-pendlere fra kommunen, og med relativt liten andel som jobber i egen kommune. Dette indikerer en høy integrasjon i arbeidsmarkedet i Buskerud og i Osloregionen. Buskerud Fylkeskommune 44

192 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast FIGUR 13 Inn- og utpendling etter kommune (SSB/PANDA) 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kongsberg Nore og Uvdal Hol Gol Hemsedal Ål Ringerike Flå Nes Rollag Sigdal Krødsherad Modum Drammen Flesberg Hurum Øvre Eiker Lier Hole Nedre Eiker Røyken Innpendling/ sysselsatte Utpendling/ arb.takere bosatt Arbeider og bor i samme kommune/arbeidstakere i kommunen NÆRINGSSTRUKTUR I Buskerud var det i 2014 nærmere arbeidsplasser i offentlig sektor og nærmere i privat sektor. Privat sektor kan deles inn basisnæringer (industri, naturbaserte næringer og tekniske tjenester), besøksnæringer (som bla. handel og overnatting) og regionale næringer (som bygg og anlegg, transport og finans). De næringene som har flest ansatte i Buskerud er basisnæringen verksstedsindustri, besøksnæringen handel og den regionale næringen bygg og anlegg (Telemarksforskning, Regional analyse for Buskerud 2015) TRANSPORT Reisevaner I Stortingets klimaforlik (2012) ble det vedtatt at veksten i persontransport i storbyområder skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Dette fordrer endrede reisevaner. Slike endringer handler dels om holdninger, men det forutsetter også at samfunnet muliggjør alternative reisevalg. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2013/2014 viser at innbyggerne i Buskerud har et reisemønster som er nokså typisk for Norge. Bilen er det dominerende transportmiddelet i alle deler av fylket, fulgt av gange som det nest mest utbredte transportmiddelet, med sykkel og kollektivtransport som de to minst brukte transportmidlene. På de daglige reisene tar bilen 71 prosent av reisene fordelt med 62 % på kjører selv og 9 % med å sitte på. Sykkelandelen er bare 3 %. Denne fordelingen har holdt seg ganske stabil siden Den største endringen er en økning i bilførerreiser fra 55 prosent i 2009 til 62 prosent i 2013/2014 og en tilsvarende nedgang i bilpassasjerer fra 15 prosent i 2009 til 9 prosent i 2013/2014. Buskerud Fylkeskommune 45

193 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast FIGUR 14 Transportmiddelfordeling på daglige reiser blant befolkningen i Buskerud fylke i 2013/14. Bilpassasjer; 9 % Gangen; 19 % Sykkel; 3 % Kollektivt (eks fly); 7 % Bilfører; 62 % Denne fordelingen har holdt seg ganske stabil siden Den største endringen er en økning i bilførerreiser fra 55 prosent i 2009 til 62 prosent i 2013/2014 og en tilsvarende nedgang i bilpassasjerer fra 15 prosent i 2009 til 9 prosent i 2013/2014. Figur 21 illustrerer hvordan valg av reisemiddel fordeler seg i forhold til avstand. Gange utgjør 70 % av alle reiser under 1 km er, mens på reiser mellom 1 og 2 km er andel bilreiser hele 53 % og gange har falt til 31 %. Sykkelandel er høyest på reiser som er ca. 2 km. Bilandelen er størst ved 20 km. FIGUR 15 Transportmiddelfordeling på reiser av ulik reiselengde. Buskerud fylke. 90 % 80 % 70 % 67 % 72 % 82 % 71 % 60 % 50 % 53 % 61 % 40 % 30 % 20 % 10% 0 % 31 % 24 % 19 % 8 % 9 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0-1 km 1-2 km 2-5 km 5-10 km km 20 km og mer Til fots Sykkel Kollektivt Bilfører Buskerud Fylkeskommune 46

194 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast Det er forskjeller i reisevaner mellom ulike områder i Buskerud. Personbiltransport er allikevel dominerende i alle områder, også i sentrumsområdene i bykjernene i Drammen og Kongsberg. Dette er også områdene som har størst andel gange og sykkel, med Drammen sentrum på 38 % og 33 %. Kongsberg har den høyeste sykkelandelen på 11 % for sentrum og 8 % for hele kommunen. Drammen kommune har høyest andel kollektivtransport på 10 %. Hvis man ser reisevaneundersøkelsen sammen med bilbruk (kjøretøykilometer per innbygger), er det ingen direkte sammenheng mellom transportmiddelfordelingen og bilbruk. Det er tegn til at det er en positiv sammenheng mellom høyere gang- og sykkelandel og høyere bilbruk, mens det er vanskelig å se sammenheng mellom høy kollektivandel og lavere bilbruk, jfr. situasjonen i Drammen. Denne manglende sammenhengen kan sannsynligvis knyttes til forskjellig arealbruk og bosettingsmønstre i og rundt byene, samt hvor stor andel som bor og jobber i samme område. FIGUR 16 Transportmiddelfordeling på daglige reiser blant befolkningen i ulike deler av Buskerud fylke i 2013/14. (RVU 2013/14) Drammen sentrum Kongsberg sentrum Drammen kommune Norge Kongsberg kommune Buskerud fylke Nedre Eiker kommune Hønefossområdet Ringeriksregionen Lier kommune Hole kommune Øvre Eiker kommune 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Til fots Sykkel Kollektivtransport Bilfører Bilpassasjer Annet Sykling Sykkelandelen varierer sterkt mellom kommunene, jfr. figur 23. Kongsberg kommune har høyest sykkelandel på 8 prosent og 11 prosent i sentrum. Lier og Nedre Eiker har lavest sykkelandel med henholdsvis 1 prosent og 2 prosent. Buskerud Fylkeskommune 47

195 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast FIGUR 17 Sykkelandel på daglige reiser i ulike deler av Buskerud fylke i 2013/2014. (Reisevaneundersøkelsen 2013/2014) Hele Norge Buskerud fylke Buskerudbyen Drammen kommune Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg kommune Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum Øvre Eiker kommune Nedre Eiker kommune Lier kommune Ringeriksregionen Ringerike kommune Hønefossområdet Ringerike ellers Hole kommune 1 % 2 % 2 % 3 % 3 % 3 % 3 % 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % 5 % 5 % 8 % 11 % Reisevaneundersøkelsene viser også at 50% av sykkelturene i Buskerud er mellom 1 og 3 kilometer lang. Gjennomsnittslengden på en daglig sykkeltur er forskjellig i de ulike delene av fylket. Den er kortest i Drammen kommune med 2,8 km og lengst i Ringerike med 8,8 km i snitt. Se figur 24. FIGUR 18 Gjennomsnittlig reiselengde på daglige sykkelturer blant befolkningen i ulike deler av Buskerud fylke i 2013/14. Hele Norge 4,4 Buskerud fylke Buskerudbyen 3,9 4,7 Drammen kommune Kongsberg kommune Ringeriksregionen Ringerike kommune 2,8 3,6 8,2 8,8 Hole kommune 4,1 Kilometer Kilde: RVU 2013/14. Øvrige områder har for få sykkelturer i datamaterialet til at resultater kan vises. En undersøkelse gjennomført av Sintef (2015) i Drammen, Kongsberg og Ringerike viser at mellom 50 og 70 prosent har syklet det siste året. De ble også spurt om hvor ofte de sykler. Se figur 25. Buskerud Fylkeskommune 48

196 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast FIGUR 19 Sykling i løpet av året blant befolkningen i tre kommuner i Buskerud fylke. 59 % 52 % 45 % 43 % 34 % 29 % Flere dager i uka Noen ganger i mnd Sjelden/aldri 12 % 13 % 14 % Kongsberg Ringerike Drammen Om barns reisevaner (6-12 år) finner den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/2014 at halvparten av barna går til og fra skolen, 13 prosent sykler og 15 prosent reiser kollektivtransport, mens ca. 24 prosent blir kjørt. Nesten halvparten av førsteklassingene blir kjørt til skolen og dette avtar til rundt 10 prosent fra femte klasse. Da øker sykkel- og gangandelen; og bilturer blir erstattet med sykkel. Bilbruk Buskerud er et av fylkene med mest bruk av personbil (kjøretøykilometer per innbygger). Bare Oppland og Hedmark har høyrere bruk av personbil per innbygger. FIGUR 20 Kjøretøykilometer for personbiler per innbygger 2005 og 2015 (SSB) Buskerud Akershus Østfold Vestfold Oslo Bilbruken har også økt med 2,2 % ( justert for befolkningsvekst) fra 2005 til Det vil si at den reelle transportveksten med personbil har økt mer, til 2,6 %. Buskerud er med det også et av fylkene med den høyeste transportveksten med personbil de siste årene. Buskerud skiller seg her fra Akershus, som har hatt en motsatt utvikling i transportvekst for personbiler, med en nedgang 3,6 %, justert for befolkningsvekst. Figurene 27 og 28 viser at det innad i Buskerud er relativt store forskjeller i personbilbruk (kjøretøykilometer) per innbygger. Kongsberg Buskerud Fylkeskommune 49

197 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast kommune har den laveste personbilbruken av alle i Buskerud, med en gjennomsnittlig kjøretøykilometer per innbygger på rundt 6700 km per år. For Numedalskommunene og Drammen, som har den største bilbruken i fylket, er gjennomsnittlig kjøretøykilometer per innbygger på rundt 8500 km og 8200 km per år. Gjennomsnittet for Buskerud er 7700 km per år. FIGUR 21 Kjøretøykilometer for personbiler per innbygger 2005 og 2015 (SSB) Kongsberg Hallingdal Øvre og Nedre Eiker Lier Buskerud Røyken og Hurum Ringerike og Hole Midt-Buskerud Drammen Numedal Kongsberg har også hatt den største nedgang i bilbruk fra 2005 og fram til 2015 på 3,7 %, justert for befolkningsveksten i samme periode. Kommunene i Numedal (Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal), og Drammen kommune, med mest personbilbruk, er også de med størst vekst i bilbruk på henholdsvis 5,9 og 5,6 % i perioden. FIGUR 22 Prosentvis endring av kjøretøykilometer for personbiler per innbygger fra 2005 til 2015 (SSB) 6 % 4 % 2 % 2,2 % 0 % -2 % -4 % Kongsberg Nedre Eiker Lier Ringerike og Hole Røyken og Hurum Buskerud Midt Buskerud Øvre Eiker Hallingdal Drammen Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal Buskerud Fylkeskommune 50

198 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast KLIMA OG TRANSPORT Forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon I Paris-avtalen har Norge skrevet under på at den globale oppvarmingen skal begrenses til mellom 1,5 og 2 grader. I Klima- og miljødepartementets Stortingsmelding nr. 13 ( ); Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU, - påtar Norge seg en forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030, - sammenlignet med Reduserte utslipp i transportsektoren er ett av fem prioriterte innsatsområder for klimapolitikken. Vegtransport dominerer med store utslipp I Norge er vegtransport en av de største utslippssektorene, og står for rundt 30 prosent av de nasjonale utslippene. Hvis man også inkluderer all annen bruk av motordrivstoff, slik som i anleggs- og landbruksmaskiner, fiskeri og annen næringsvirksomhet, samt Norges andel av internasjonal skipsfart og luftfart, så øker andelen til ca. 50 prosent av de norske utslippene. Tall fra SSB viser at CO2-utslipp fra transportsektoren i Norge i realiteten har økt med 31 prosent siden Transportsektoren må derfor, og i henhold til NTPs målsettinger, regne med krav om betydelig reduksjon av klimagassutslippene de neste årene. Klimagassutslippene i Buskerud er nærmere 1,4 mill. tonn CO2-ekvivalenter per år. Dette fordeler seg prosentvis slik: FIGUR 23 Utslipp av klimagasser fra alle kilder i Buskerud Industri og energiforsyning Oppvarming i andre næringer og husholdninger Veitrafikk lette kjøretøy Veitrafikk tunge kjøretøy Dieseldrevne motorredskaper Jordbruk Avfallsdeponi og avløp- og avløpsrensing Klimautslippene i Buskerud er i stor grad knyttet til veitrafikk. Til sammen utgjør utslippene fra tunge og lette kjøretøy for over halvparten av alle utslipp til luft i Buskerud. Jordbruket på sin side står for 13 % av de totale utslippene, mens oppvarming i næringsbygg og husholdninger står for bare 7 %. Buskerud Fylkeskommune 51

199 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast 7. KONSEKVENSVURDERING SAMMENDRAG For regional plan som gir retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging skal konsekvensene for miljø og samfunn vurderes jf. plan- og bygningslovens 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven, se tabellen under. Konsekvensutredningen er tilpasset plannivået. I vurderingen er prioriterte satsningsområder og planretningslinjer vurdert, samt hvordan planens innsatsområder og strategier bidrar til måloppnåelse. Metode Planen vurderes ut ifra et 0-alternativ, som er et alternativ hvor utviklingen går videre som i dag uten denne planen. Nullalternativet, som planforslaget er vurdert opp mot, er gjeldende planer på området. Planens grep for samordnet areal- og transportplanlegging, flerkjernet utvikling og by- og tettstedsstruktur legges til grunn for å vurdere/ beskrive virkninger og konsekvens. Der disse ikke er dekkende er det brukt statlige retningslinjer og vedtatt politikk på området. Konsekvensene er ikke kvantifiserbare og vurderes kvalitativt. I vurderingen av konsekvenser for de ulike innsatsfaktorene er det brukt en vurdering i forhold til fem nivåer: Størst positiv konsekvens Positiv konsekvens Verken positiv eller negativ konsekvens Negativ konsekvens Størst negativ konsekvens SAMFUNN- OG MILJØTEMA BESKRIVELSE KONSEKVENS Kulturminner og kulturmiljø Selv om planen her ikke er særlig konkret er det første gang vi får dette temaet inn i en samlet plan, og i tillegg får en egen regional plan for kulturminnevern. Det er derfor gitt en positiv konsekvens. + Naturmangfold ATP-Buskerud er første regionale plan med en samlet framstilling av retningslinjer for skog- og fjellområdene i fylket. De fem hensynene som er særlig nevnt samsvarer bra med hensyn vedtatt i statlige retningslinjer og vedtatt poltikk på området. + Friluftsliv Særlig kravet om grønnstrukturplaner (med basis i friluftslivskartleggingen), langsiktig grønnstruktur med korridorer i byer og tettsteder og en langsiktig byggegrense mot nærturterreng og/eller virker positivt inn. + Landskap Ikke tatt opp som særskilt tema i denne planen, men inngår som viktig element i 0 flere av arealstrategiene. Forurensning Ikke tatt opp som særskilt tema i denne planen, men inngår som viktig element i flere av arealstrategiene. Særlig med hensyn til klimagassutslipp vil planen ha potensiale for en positiv utvikling (reduserte utslipp). + Buskerud Fylkeskommune 52

200 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast SAMFUNN- OG MILJØTEMA BESKRIVELSE KONSEKVENS Vannmiljø Det er første gang drikkevann kommer inn i en slik plan, så temaet blir mer 0 synlig og således enklere for kommunen å ta videre i sin planlegging. Jordressurser Særlig kravet om en langsiktig avgrensing (grønn strek) av det enkelte tettsteds vekstområde mot dyrkamark og avklaring utbyggingsretning virker positivt inn på jordvernhensynet. + Samisk natur- og kulturgrunnlag Ikke tatt opp som særskilt tema i denne planen, og heller ikke aktuelt for 0 dette geografiske området. Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Energiforbruk og energiløsninger Ikke tatt opp som særskilt tema i denne planen. Planen har flere strategier (se kap ) som gir en positiv konsekvens når det gjelder transportbehov. + Beredskap og ulykkesrisiko Ikke tatt opp som særskilt tema i denne planen. 0 Trusler som følge av klimaendringer Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Tilgjengelighet for alle til uteområder og gang- og sykkelveinett Barn og unges oppvekstsvilkår Ikke tatt opp som særskilt tema i denne planen, men inngår som viktig 0 element i flere av arealstrategiene. Ikke tatt opp som særskilt tema i denne planen. 0 Ikke tatt opp som særskilt tema i denne planen, men inngår som viktig 0 element i flere av arealstrategiene. Ikke tatt opp som særskilt tema i denne planen, men inngår som viktig 0 element i flere av arealstrategiene. Kriminalitetsforebygging Ikke tatt opp som særskilt tema i denne planen. 0 Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Ikke tatt opp som særskilt tema i denne planen. 0 Konkurranseforholdene Ikke tatt opp som særskilt tema i denne planen. 0 Buskerud Fylkeskommune 53

201 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast Konsekvenser for planens innsatsområder og strategier Samlet vurdering av konsekvenser for planens innsatsområder og strategier gis i tabellen under: INNSATSOMRÅDER OG STRATEGIER KONSEKVENS Prinsipper for god by- og stedsutvikling Handel, service og kulturtilbud Arbeidsplasser og næring Publikumsrettet virksomhet Boliger Reiseliv Parkering Sykkel og gange Kollektivtransport Innfartsparkering Vegnett Godstransport Ny teknologi i transportsektoren Dyrka mark Drikkevann Grønnstruktur i og ved byer og tettsteder Kystsone og vassdrag Skog- og fjellområder Kulturminner Geologiske ressurser Massedeponi + Planen kommer bedre ut (det vil si færre forventede negative konsekvenser) enn referansealternativet. Buskerud Fylkeskommune 54

202 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast Planprogrammets 10 definerte fokusområder er i hovedsak behandlet i planen. Noen fokusområder er i mindre grad behandlet: Næringslivets areal- og transportbehov (med unntak av godstransport), vinteråpne fjelloverganger og Buskerud som del av Osloregionen. Planen gir klare mål og retningslinjer som vil være et bra utgangspunkt for videre planlegging i kommunene. Den regionale planen vil bidra til forutsigbarhet og avklaringer i den regionale håndteringen av viktige samfunnsspørsmål. Dette er den første helhetlige planen for areal og transport for Buskerud. Det at vi nå får en samlet plan for disse temaene gir en positiv konsekvens og har vært utslagsgivende for å angi en positiv konsekvens for flere av de strategiske grepene. Buskerud Fylkeskommune 55

203 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast VEDLEGG 7.1 Vedlegg 1: Ord og begrep ORD OG BEGREP DEFINISJON KILDE Bærekraftig utvikling Verdenskommisjonen for miljø og utvikling definerte i 1987 bærekraftig utvikling som en utvikling som sikrer behovene til dagens generasjon uten å sette fremtidige generasjoners behov i fare. Det er vanlig å inkludere økologisk bærekraft, økonomisk bærekraft og sosial bærekraft i forståelsen av begrepet. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk, Vestfold fylkeskommune Byområde Defineres her til kommunene Drammen, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Kongsberg, Lier og Ringerike Tettsted Med tettsted i denne planen menes alle tettsteder som inngår i senterstrukturen (kap ) Fortetting Med fortetting menes all byggevirksomhet innenfor dagens utbygde og/eller regulerte områder som fører til høyere eller mer effektiv arealutnyttelse. Fortetting omfatter både transformasjon av bebygde områder (f.eks. fra industri til bymessig bebyggelse), tetting av hull i bebyggelsen og hagefortetting. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk, Vestfold fylkeskommune Transportsystem Vegnett, gå og sykkelvegnett, jernbanenett, havner og båtleder, kollektiv infrastruktur og tilbud Osloregionen-ATS Kjøpesenter Detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kundeog medlemskort for å få adgang. Dagligvareforretninger er å oppfatte som kjøpesenter i denne sammenheng. Det samme er varehus som omsetter én eller flere varegrupper. Som kjøpesenter regnes også handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område som for eksempel en handelspark. Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Plasskrevende varer Med plasskrevende varer forstås: biler og motorkjøretøyer landbruksmaskiner trelast og andre større byggevarer planteskoler/hagesentre Fylkesdelplan for Handel, service og senterstruktur, Bfk 2003 Volumvarer (arealkrevende varer) Hvitevarer, brunevarer, møbler o.l. Fylkesdelplan for Handel, service og senterstruktur, Bfk 2003 Buskerud Fylkeskommune 56

204 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast ORD OG BEGREP DEFINISJON KILDE Sykkelby Nasjonal reisevaneundersøkelse Sykkelbyavtale er en trepartsavtale mellom fylkeskommune, Statens vegvesen og kommune med tydelige mål om økt sykling, trygghet syklistene og ingen økning ulykker når sykkelandel øker. Det er et sykkelbynettverk for kompetanseutvikling. Det følger ingen midler/tilskudd til sykkelbyavtale, men kommunene får kompetanse, nettverk og kan søke om sykkelbymidler. Nasjonal reisevaneundersøkelse måler kun hovedreise, sykkel eller gange til toget blir ikke målt. Varme senger Driftsorientert, kommersielle gjester, fellesgoder må ivaretas og planlegging av destinasjon er viktig. Kjennetegnes av: Bor og spiser kommersielt, kjøper skiskole, heiskort, aktiviteter, guiding, leier sykler, kanoer, handler i butikken, går på museet, deltar på kulturarrangementer, etterspør atmosfære, kvalitet og tilrettelegging (BB) Kalde senger Utbyggingsorientert «evige gjester» og et helt annet forbruksmønster på destinasjonen. Kjennetegnes av: Bor i egen seng, lager maten selv, har årskort i heisen, har egen sykkel og kano, kan kjøre på ski, har egne ski, handler i butikken, kjøper sportsutstyr, møbler og byggevarer, kjøper vedlikehold og vaktmestertjenester, teletjenester/nett mv. (BB) 7.2 Vedlegg 2: Nasjonale føringer Nasjonale føringer er gitt i dokumentene listet nedenfor: Regjeringens nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt Den har tre hovedfokus som alle er viktige for dette planarbeidet: Gode og effektive planprosesser Raskere utbygging av bolig, næring og samferdsel Godt kunnskapsgrunnlag og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Lavutslippssamfunnet 2050 Tilpasse samfunnet til klimaendringene Økt verdiskaping, innovasjon og vekst i nye og grønne næringer Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Tette, levende og sunne byer og tettsteder med nok og varierte boliger Samordning av areal- og transportplanleggingen Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging fastsatt Buskerud Fylkeskommune 57

205 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast Hensikten er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transport-planleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Denne retningslinjen er svært sentral i forhold til dette planarbeidet. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, fastsatt Formålet med disse retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Statlige planretningslinjer for klima og energiplanlegging fastsatt Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre fastsatt Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag vedtatt Retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen vedtatt Ny nasjonal transportplan, Nasjonal transportplan for , er under arbeid og vil bli vedtatt som stortingsmelding i Følgende hovedmål og delmål er fastsatt: Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskapning og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet: Bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet Redusere transportulykker i tråd med nullvisjonen Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser. Nasjonal jordvernstrategi - Prop. 127 S ( ) vedtatt i desember Fastslår at årlig nasjonal omdisponering av dyrka mark ikke skal overstige 4000 dekar innen Det er en innstramming av tidligere nasjonal målsetting om at omdisponeringen ikke skulle overstige 6000 dekar, jf. Meld. St. nr. 9 ( ) «Velkommen til bords». Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter - Meld. St. 19 ( ) Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, og arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Regjeringen vil at det skal bli enklere å velge helsevennlig. Det innebærer at folk beholder friheten til å velge samtidig som de helsevennlige valgene gjøres mer attraktive og lettere tilgjengelig. Folkehelsepolitikken er et ansvar på tvers av sektorer og samfunnsområder. Hvis vi skal møte folkehelseutfordringene er vi nødt til å samarbeide. Svært mye av det som virker inn på helsen i befolkningen skjer utenfor helsesektoren. Nasjonale mål for vann og helse, vedtatt Hensikten er å oppnå en tilstrekkelig forsyning av rent drikkevann og tilfredsstillende sanitære forhold for alle, samt effektiv beskyttelse av vannkilder som brukes til drikkevann. Av andre stortingsmeldinger og proposisjoner som gir viktige føringer for arealbruk: Natur for livet - Meld. St. 14 ( ) Friluftsliv Meld. St. 18 ( ) Buskerud Fylkeskommune 58

206 Regional plan for areal og transport for Buskerud høringsutkast Buskerud fylkeskommune Postboks Drammen Besøksadresse Haugesgate Drammen Telefon E-post bfk.no Buskerud Fylkeskommune 59

207 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : N00 Saksmappe : 2017/673 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Grete Blørstad Høringsuttalelse. Handlingsprogram for samferdsel i Buskerud MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /17 Kommunestyret /17 Saken gjelder: Forslag til handlingsprogram for samferdsel er sendt på høring av Buskerud fylkeskommune. Høringsfrist var satt til Av ulike årsaker har vi dessverre ikke klart å overholde fristen. Vi har fått utsatt høringsfrist formelt til , samtidig som vi «kan godt sende over den politiske uttalelsen når den foreligger». Saken skal opp i hovedutvalget for samferdsel i fylkeskommunen Fakta: Handlingsprogram for samferdsel er et styringsdokument som angir prioriteringer og tiltak innenfor fylkeskommunens ansvar for samferdsel. Det omfatter både drift, vedlikehold og investeringer på fylkesvegnettet samt fylkeskommunens ansvar for kollektivtransport. Handlingsprogram for samferdsel danner grunnlag for prioriteringer i fylkeskommunens årlige budsjetter og leveranseavtaler med Statens vegvesen og Brakar. Handlingsprogrammet bygger på overordnede planer og strategier innenfor fagområdet. I juni 2016 vedtok hovedutvalg for samferdselssektoren å lage ett felles handlingsprogram for både fylkesveger og kollektivtransport. På denne måten ivaretas en helhetlig tankegang omkring samferdselen i Buskerud som fylkeskommunen har ansvaret for, der en ser ulike transportmidler i sammenheng. For dette handlingsprogrammet skal derfor Areal- og transportplan for Buskerud, Kollektivtransportplan for Buskerud, aktualisert fylkesvegstrategi og strategi for

208 trafikksikkerhet i Buskerud legges til grunn. Strategiene er førende og handlingsprogrammet beskriver tiltak som understøtter mål og strategier i disse planene. Figur 1. Strategier som legges til grunn for Buskerud fylkeskommunes handlingsprogram for samferdsel Hovedmål Et trafikksikkert, effektivt og miljøvennlig transportsystem som knytter fylket sammen. Delmål Ta veksten i personbiltrafikk i byområder og tettsteder med sykkel, gange og kollektiv, og overholde klimaforpliktelsene Norge har underskrevet i Paris-avtalen gjennom å redusere utslipp fra transportsektoren. Ivareta vegkapitalen og redusere forfallet på fylkesvegnettet. Halvere antall drepte og hardt skadde i trafikken innen Øke framkommeligheten for pendlere og næringslivets transporter. Redusere tap av jordbruksareal jfr. Nullvisjonen til Buskerud fylkeskommune, redusere tap av biomangfold og klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy. Økonomi De økonomiske rammene til handlingsprogram for samferdsel , er i tråd med vedtatte økonomiplan for Samme økonomiske ramme er framskrevet for Handlingsprogrammet legger tre budsjetter til grunn; Ramme til drift fylkesveger, ramme til investeringer fylkesveger og ramme til drift kollektivtrafikk. Rammene til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet er midler til driftskontrakter og bruvedlikehold, samt asfaltering og vegoppmerking. Rammen er noe under vegvesenets anbefalinger for å kunne drifte og vedlikeholde vegnettet på en forsvarlig måte slik at vedlikeholdsetterslepet ikke øker. Ser man rammen til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i sammenheng med investeringsrammen til forfallsutbedring, betyr det at det samlet sett blir en bedring. Videre er det lagt opp til tettere oppfølging av gjeldende driftskontrakter for vedlikehold av fylkeskommunalt gang- og sykkelvegnett i perioden. Det er utarbeidet en egen strategi for vedlikehold av gang- og sykkelveger i handlingsprogramperioden , som skal gjelde ved inngåelse av nye driftskontrakter. For perioden legges det opp til at vedlikeholdsetterslepet tas igjen med 399 mill.kr, mens det samtidig vil øke med 228 mill.kr. Netto innhenting av vedlikeholdsetterslepet i perioden er beregnet til 171 mill.kr. Det betyr at målet i Fylkesvegstrategi , om at vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet skal tas igjen

209 på 16 år, blir endret. Ny målsettingen om å ta igjen vedlikeholdsetterslepet endres dermed til 50 år. programområdene gang- og sykkeltiltak samt kollektivtiltak utgjør til sammen om lag 40 prosent. Trafikksikkerhet Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud ble vedtatt av fylkestinget i desember Trafikksikkerhetsarbeidet i Buskerud bygger på nullvisjonen i Nasjonal transportplan Dette er en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Nullvisjonen har et systemperspektiv på trafikkulykker. Elementene i dette systemet er trafikanten, kjøretøyet og vegen. Vegtrafikksystemet skal i utgangspunktet være så sikkert at det ikke krever liv. I perioden har det vært 227 ulykker på fylkesvegene i Buskerud. Av disse er det 12 drepte og 56 hardt skadde. Møteulykker og utforkjøringsulykker er de vanligste ulykkestypene ved dødsulykker, og bilførere og passasjerer er de mest utsatte trafikantgruppene. De fleste ulykkene med personskade skjedde på fv. 40, med 13 ulykker og 36 drepte og hardt skadde. Trafikksikkerhet er en gjennomgående verdi i alle programområder og det prioriteres å fortsette innsatsen mot de alvorligste ulykker. Handling og tiltak DELMÅL 1: Ta veksten i personbiltrafikk i byområder og tettsteder med sykkel, gange og kollektiv, og overholde klimaforpliktelsene Norge har underskrevet i Paris-avtalen gjennom å redusere utslipp fra transportsektoren. I Nore og Uvdal kommune er det foreslått satt av 4 mill. kr til Rødberg som tettsted og 8,7 mill. kr til opprusting av 5 bussholdeplasser (fordelt på Hol, Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner). DELMÅL 2: Ivareta vegkapitalen og redusere forfallet på fylkesvegnettet. Etter år med knappe budsjettrammer til drift og vedlikehold har vedlikeholdsetterslepet akkumulert. Dette har ført til et nedslitt fylkesvegnett som ikke fyller kravene til den funksjonaliteten som er nødvendig for å kunne tilby trafikantene et pålitelig og effektivt transporttilbud. Dette et nasjonalt problem men størrelsen på vedlikeholdsetterslepet varierer fra fylke til fylke. Buskerud har et betydelig vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet. Satsningsområder for forfall og utbedringstiltak er: Strekninger med høy trafikk, der forfallet har kommet langt Strekninger med lav trafikk og stort forfall. Vedlikeholdsforfall bruer Flaskehalser Ingen foreslåtte tiltak i Nore og Uvdal kommune. DELMÅL 3: Halvere antall drepte og hardt skadde i trafikken innen Det valgt følgende satsningsområder for trafikksikkerhetstiltak: Møteulykker Utforkjøringsulykker Sikring av myke trafikanter Den største andelen av midlene innenfor trafikksikkerhetstiltak er foreslått prioritert til fv. 40 med til sammen 45 mill. kr i Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg kommuner.

210 Det er et ønske om å legge opp til en «nullvisjonsstrekning», der det skal settes opp midtrekkverk med underskinner i krappe kurver. Underskinner er ansett som et vellykket trafikksikkerhetstiltak for å forebygge alvorlige MC-ulykker. Det er i tillegg videreført midler til strakstiltak trafikksikkerhet med 10 mill.kr. Dette er mindre trafikksikkerhetstiltak som blir kjent fortløpende i handlingsprogramperioden, og som man ser som nødvendig å utbedre. For eksempel tiltak i etterkant av ulykker, eller andre forebyggende tiltak. DELMÅL 4: Øke framkommeligheten for pendlere og næringslivets transporter. Målet er å styrke framkommeligheten for pendlere og næringslivets transporter. Ønsket er å øke framkommeligheten for sykkel, gange og kollektivtransport der det er hensiktsmessig. Til tross for denne satsningen vil det i et fylke som Buskerud, med utstrakt geografi, spredt bosetting og viktig næringsliv i distriktene, fortsatt være mange som er avhengig av bil. Derfor er det også et mål å sikre god framkommelighet der potensialet for sykkel, gange og kollektiv er lavt. Ingen foreslåtte tiltak i Nore og Uvdal kommune. DELMÅL 5: Redusere tap av jordbruksareal jfr. Nullvisjonen til BFK, redusere tap av biomangfold og klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy. Delmålet har bakgrunn i at reduserte utslipp fra transportsektoren er et nasjonalt prioritert innsatsområde. Trafikken gir flere miljøulemper for befolkningen som støy, luftforurensning og klimagassutslipp. Videre har samarbeidspartiene i Buskerud fylkeskommune ( ) inngått en avtale om en nullvisjon for tap av matjord. Denne nullvisjonen tas det hensyn til i Statens vegvesens planlegging. Landbruksmyndigheten er en viktig høringspart og premissgiver i planprosessene. Ingen foreslåtte tiltak i Nore og Uvdal kommune. Rådmannens vurdering: Rådmannen er bekymret for at vedlikeholdsetterslepet utsettes og tidsplanen forskyves fra 16 til 50 år og hvordan dette påvirker prioriteringene av midler til distriktene generelt og til Numedal spesielt. Rådmannen mener det er en svakhet ved forslag til handlingsprogram at transport knyttet til reiseliv ikke er tema. For Nore og Uvdal kommune er den økte trafikken på fv. 40 en utfordring særlig i forhold til myke trafikanter. For mange er fv. 40 eneste alternativet. I forslag til Nasjonal transportplan (NTP) i spilte Nore og Uvdal kommune inn forslag om realisering av ny vegstrekning mellom Hokksund og Lampeland. Trafikksikkerhet er et prioritert område i Nore og Uvdal kommune. I trafikksikkerhetsplan vedtatt i 2017 er visjonen at «Nore og Uvdal kommune skal legge til rette for at ingen mennesker blir drept eller alvorlig skadet i trafikken». I dette arbeidet er vi avhengige av samspill med andre aktører. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Utgangspunktet for fylkesvegene i Buskerud må være at forfallet ikke skal øke på noen av vegene. Nore og Uvdal kommune er skeptisk til at målet om at vedlikeholdsforfallet skulle tas igjen i løpet av 16 år, blir endret til 50 år.

211 2. I Numedal vil privatbilen også i fremtiden stå for store deler av transporten. Det må derfor prioriteres å bygge ut gang- og sykkelveinettet. Nore og Uvdal kommune ønsker at det blir vurdert enklere løsninger for gang- og sykkelveier enn det som er dagens standard/ krav. 3. For Nore og Uvdal og Numedal er ny vegstrekning Hokksund Lampeland viktig å få realisert, særlig i forhold til reduksjon i reisetid mellom Geilo og Drammen. Kanalisering av helgetrafikken knyttet til fritidsbebyggelse til/fra Numedal og Tinn utenom Kongsberg er også av stor betydning. Behandling Formannskap : Eli Hovd Prestegården (Sp) fremmet følgende forslag: Tillegg punkt 3: «En slik innkorting av reiseveg vil også være av stor betydning for Numedalskommunene når det realiseres nytt sykehus på Brakerøya i Drammen. Nytt punkt 4: «Nore og Uvdal kommunestyre er svært tilfreds med at Rødberg er prioritert med som investeringstiltak for Trygge og trivelige tettsteder.» Nytt punkt 5: «FV 40 er i økende grad transittveg øst-vest med tilknytning til RV 7 over Handrangervidda. Nore og Uvdal kommunestyre mener det må vurderes en oppgradering av FV 40 til riksveg.» VOTERING: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : 4. Utgangspunktet for fylkesvegene i Buskerud må være at forfallet ikke skal øke på noen av vegene. Nore og Uvdal kommune er skeptisk til at målet om at vedlikeholdsforfallet skulle tas igjen i løpet av 16 år, blir endret til 50 år. 5. I Numedal vil privatbilen også i fremtiden stå for store deler av transporten. Det må derfor prioriteres å bygge ut gang- og sykkelveinettet. Nore og Uvdal kommune ønsker at det blir vurdert enklere løsninger for gang- og sykkelveier enn det som er dagens standard/ krav. 6. For Nore og Uvdal og Numedal er ny vegstrekning Hokksund Lampeland viktig å få realisert, særlig i forhold til reduksjon i reisetid mellom Geilo og Drammen. Kanalisering av helgetrafikken knyttet til fritidsbebyggelse til/fra Numedal og Tinn

212 utenom Kongsberg er også av stor betydning. «En slik innkorting av reiseveg vil også være av stor betydning for Numedalskommunene når det realiseres nytt sykehus på Brakerøya i Drammen. 7. Nore og Uvdal kommunestyre er svært tilfreds med at Rødberg er prioritert med som investeringstiltak for Trygge og trivelige tettsteder. 8. FV 40 er i økende grad transittveg øst-vest med tilknytning til RV 7 over Handrangervidda. Nore og Uvdal kommunestyre mener det må vurderes en oppgradering av FV 40 til riksveg.» Vedlegg 1 Høringsutkast 2 Trafikksikkerhetsplan vedtatt i K-sak 55/17

213 SAMFERDSEL Handlingsprogram for samferdsel Høringsutkast Buskerud fylkeskommune Samferdselsavdelingen mai 2017

214 Handlingsprogram for samferdsel Innhold 1. SAMMENDRAG OVERORDNEDE MÅL OG STRATEGIER Regional areal- og transportplan for Buskerud Kollektivtransportplan Buskerud Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud Aktualisert fylkesvegstrategi Mål HOVEDUTFORDRINGER FOR SAMFERDSEL I BUSKERUD Nærmere om distriktene Nærmere om byområdene og tettstedene Nærmere om pendlingskorridorene ØKONOMISKE RAMMER Investering fylkesveger Økonomiske bindinger Hovedprioriteringer investeringer fylkesveger Planlegging og strategisk grunnerverv Ikke finansierte tiltak på fylkesvegnettet Drift og vedlikehold av fylkesvegnettet Standardkrav på drift og vedlikehold Driftskontrakter Fordeling av økonomiske ramme Ferge Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Drift av kollektivtransporten Hovedprioriteringer for kollektivtransporten Nye tiltak for kollektivtransporten Ikke finansierte tiltak for kollektivtransporten Transport for funksjonshemmede (TT-tjenesten) Side 2 av 55

215 Handlingsprogram for samferdsel Andre finansieringskilder Hønefoss Buskerudbyen HANDLINGER OG TILTAK DELMÅL 1: Ta veksten i personbiltrafikk i byområder og tettsteder med sykkel, gange og kollektiv, og overholde klimaforpliktelsene Norge har underskrevet i Paris-avtalen gjennom å redusere utslipp fra transportsektoren DELMÅL 2: Ivareta vegkapitalen og redusere forfallet på fylkesvegnettet DELMÅL 3: Halvere antall drepte og hardt skadde i trafikken innen DELMÅL 4: Øke framkommeligheten for pendlere og næringslivets transporter DELMÅL 5: Redusere tap av jordbruksareal jfr. Nullvisjonen til BFK, redusere tap av biomangfold og klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy VEDLEGG 1: INVESTERINGSTILTAK PROGRAMOMRÅDER VEDLEGG 2: TILTAK KOLLEKTIVTRAFIKK VEDLEGG 3: DAGENS SITUASJON Reisevaner Pendlingsstrømmer Dagens kollektivtransporttilbud Trafikkmengder og tilstand på fylkesvegnettet Trafikksikkerhet Miljøforhold VEDLEGG 4: GJENNOMSNITTLIG DØGNTRAFIKK (ÅDT) FYLKESVEGER BUSKERUD Side 3 av 55

216 Handlingsprogram for samferdsel Forord Handlingsprogram for samferdsel er et styringsdokument som angir prioriteringer og tiltak innenfor fylkeskommunens ansvar for samferdsel. Det omfatter både drift, vedlikehold og investeringer på fylkesvegnettet samt fylkeskommunens ansvar for kollektivtransport. Handlingsprogram for samferdsel danner grunnlag for prioriteringer i fylkeskommunens årlige budsjetter og leveranseavtaler med Statens vegvesen og Brakar. Handlingsprogrammet bygger på overordnede planer og strategier innenfor fagområdet. Arbeidet med handlingsprogrammet har vært gjennomført i tett samarbeid med Statens vegvesen og Brakar. Det har vært arrangert seminar med kommuner og interesseorganisasjoner. Innspill fra kommuner og kommuneregioner har vært etterspurt tidlig i prosessen. Innspillene har vært viktige i prioriteringsarbeidet. Hovedutvalg for samferdsel har vært involvert ved milepeler i arbeidet. Forslag til handlingsprogram sendes på høring til kommuner og interesseorganisasjoner etter hovedutvalgets møte 11.mai. Høringsfristen er satt til 22. september Handlingsprogrammet vil vedtas i fylkestinget 7.desember Fylkeshuset, Gro R. Solberg samferdselssjef Side 4 av 55

217 Handlingsprogram for samferdsel Sammendrag Handlingsprogrammet bygger på Areal- og transportplan Buskerud, Kollektivtransportplan for Buskerud, Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud og aktualisert fylkesvegstrategi. Basert på de underliggende strategiene vedtok hovedutvalg for samferdselssektoren følgende mål for handlingsprogrammet, der de tre øverste delmålene prioriteres. HOVEDMÅL Et trafikksikkert, effektivt og miljøvennlig transportsystem som knytter fylket sammen. DELMÅL Ta veksten i personbiltrafikk i byområder og tettsteder med sykkel, gange og kollektiv, og overholde klimaforpliktelsene Norge har underskrevet i Paris-avtalen gjennom å redusere utslipp fra transportsektoren. Ivareta vegkapitalen og redusere forfallet på fylkesvegnettet. Halvere antall drepte og hardt skadde i trafikken innen Øke framkommeligheten for pendlere og næringslivets transporter. Redusere tap av jordbruksareal jfr. Nullvisjonen til Buskerud fylkeskommune, redusere tap av biomangfold og klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy. De økonomiske rammene til handlingsprogram for samferdsel , er i tråd med vedtatte økonomiplan for Samme økonomiske ramme er framskrevet for Handlingsprogrammet legger tre budsjetter til grunn; Ramme til drift fylkesveger, ramme til investeringer fylkesveger og ramme til drift kollektivtrafikk. Rammene til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet er midler til driftskontrakter og bruvedlikehold, samt asfaltering og vegoppmerking. Rammen er noe under vegvesenets anbefalinger for å kunne drifte og vedlikeholde vegnettet på en forsvarlig måte slik at vedlikeholdsetterslepet ikke øker. Ser man rammen til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i sammenheng med investeringsrammen til forfallsutbedring, betyr det at det samlet sett blir en bedring. Videre er det lagt opp til tettere oppfølging av gjeldende driftskontrakter for vedlikehold av fylkeskommunalt gang- og sykkelvegnett i perioden. Det er utarbeidet en egen strategi for vedlikehold av gang- og sykkelveger i handlingsprogramperioden , som skal gjelde ved inngåelse av nye driftskontrakter. De vedtatte prioriteringene gjenspeiles i fordelingen mellom programområdene for investeringstiltakene. Forfallstiltak er det største enkeltområdet med ca. 1/3 av investeringsbudsjettet. Midler avsatt til Buskerudbyen (Buskerudbypakke 2) og programområdene gang- og sykkeltiltak samt kollektivtiltak utgjør til sammen om lag 40 prosent. Trafikksikkerhet er en gjennomgående verdi i alle programområder og det prioriteres å fortsette innsatsen mot de alvorligste ulykker. Side 5 av 55

218 Handlingsprogram for samferdsel For å bedre kunne utnytte tilgjengelige midler, er det i handlingsprogrammet lagt opp til at enkelte gang- og sykkelveger kan vurderes bygget med enklere standard enn det som er lagt opp til i Statens vegvesens egne håndbøker. De økonomiske rammene til drift av kollektivtransporten dekker dagens nivå i kollektivtilbudet men gir ikke rom for stor økt satsning. I Handlingsprogrammet legges Kollektivtransportplanens prioriteringer til grunn. Kollektivtilbudet i byområder og for reiser mellom byområdene og til/fra Osloregionen er i fokus, mens rutetilbudet i distriktene primært er innrettet mot skoleskyss og andre lovpålagte transporter. Side 6 av 55

219 Handlingsprogram for samferdsel Overordnede mål og strategier I juni 2016 vedtok hovedutvalg for samferdselssektoren å lage ett felles handlingsprogram for både fylkesveger og kollektivtransport. På denne måten ivaretas en helhetlig tankegang omkring samferdselen i Buskerud som fylkeskommunen har ansvaret for, der en ser ulike transportmidler i sammenheng. For dette handlingsprogrammet skal derfor Areal- og transportplan for Buskerud, Kollektivtransportplan for Buskerud, aktualisert fylkesvegstrategi og strategi for trafikksikkerhet i Buskerud legges til grunn. Strategiene er førende og handlingsprogrammet beskriver tiltak som understøtter mål og strategier i disse planene. AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD KOLLEKTIVTRANSPORTPLAN BUSKERUD FRAM MOT 2030 STRATEGI FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD AKTUALISERT FYLKESVEGSTRATEGI BUSKERUD FYLKESKOMMUNES HANDLINGSPROGRAM FOR SAMFERDSEL Figur 1. Strategier som legges til grunn for Buskerud fylkeskommunes handlingsprogram for samferdsel Nedenfor følger en gjennomgang av hovedtrekkene i de ulike strategiene. 2.1 Regional areal- og transportplan for Buskerud Regional areal- og transportplan for Buskerud sendes ut på høring 7. juni, og forventes vedtatt av fylkestinget desember Planen er en overordnet strategisk plan som skal angi mål og prinsipper for en samordnet areal- og transportpolitikk i Buskerud. Planen gir derfor retningslinjer for arealbruk og transport som skal innarbeides i bolig- areal- og transportplanlegging i regi av kommuner, fylkeskommunen og i statlig planlegging. Det er nødvendig at areal- og transportbruken sees i sammenheng, om en skal kunne nå nasjonale mål knyttet til klima og miljø. Det er behov for å konsentrere utbyggingsmønsteret om en skal muliggjøre en satsning på kollektivtransporten. Målsettingene går derfor på at arealbruken og transportløsningene sammen skal bidra til å kunne redusere klimagassutslippene. Det legges vekt på at veksten i persontransport i byer og tettsteder skal tas med sykkel, gange og kollektivtransport, og at transportsystemet er trafikksikkert, effektivt og miljøvennlig. Side 7 av 55

220 Handlingsprogram for samferdsel Kollektivtransportplan Buskerud I juni 2012 vedtok fylkestinget nåværende kollektivtransportplan for Buskerud. Fylkeskommunen har som mål at Buskerud skal være et attraktivt sted for bosetting og arbeid, og at befolkningen skal gis et best mulig tjenestetilbud. Kollektivtransporttilbudet er en viktig faktor for å dekke innbyggernes transportbehov, og bidrar til Buskerudsamfunnets utvikling og verdiskapning. Kollektivtransportplanen er en strategisk plan som viser status og utfordringer. I hovedtrekk sier kollektivtransportplanen at det skal satses på forbedring av tilbudet i byområder. I byområdet er behovet størst, og det er også der man får en størst miljøgevinst av satsningen. I satsningsområdene stilles det krav om kommunalt engasjement, og det forutsettes at kommunene vedtar arealstrategier som støtter opp under kollektivtrafikken. I distriktene skal det gjøres en innsats for å utnytte ressursene bedre. I slike områder oppnås ikke miljøgevinster ved tradisjonell kollektivtransportsatsing, og det kan derfor mange steder være tjenlig med bedre samkjøring mellom ulike offentlige transporter og utnytte eksisterende kapasitet bedre. Det legges også opp til at en større andel av pendlertrafikken mot Oslo og Akershus, og mellom byene i Buskerud skal tas med kollektivtransport. 2.3 Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud ble vedtatt av fylkestinget i desember 2013, og er utarbeidet i samarbeid med flere aktører som blant annet Trygg Trafikk, Statens vegvesen, lokalt politi og utrykningspolitiet. Trafikksikkerhetsarbeidet i Buskerud bygger på nullvisjonen i Nasjonal transportplan Dette er en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Nullvisjonen har et systemperspektiv på trafikkulykker. Elementene i dette systemet er trafikanten, kjøretøyet og vegen. Vegtrafikksystemet skal i utgangspunktet være så sikkert at det ikke krever liv. For å kunne nå nullvisjonen har Vegdirektoratet utarbeidet et delmål om en halvering av antallet drepte og hardt skadde innen 2023 sammenliknet med gjennomsnittet for årene Det betyr at det i 2023 maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Brutt ned på fylkesnivå er det satt et mål om maksimalt 34 drepte og hardt skadde i Buskerud i Da det i Nasjonal transportplan satses på at trafikkveksten skal tas av sykkel, gange og kollektiv i byområder, vil det være nødvendig å jobbe målrettet for å redusere risikoen for ulykker med gående og syklende. Derfor har fylkeskommunen også utviklet et delmål for ulykkesutviklingen for gående og syklende. Dette delmålet sier at antallet drepte og hardt skadde ikke skal øke, selv om flere går og sykler. 2.4 Aktualisert fylkesvegstrategi I oktober 2012 vedtok fylkestinget fylkesvegstrategi for Buskerud. Fylkesvegstrategien fastsetter mål og strategier for utvikling av fylkesvegnettet. Den er sett i sammenheng med utviklingen av riksvegnettet, og samordnet med kollektivtransportplan for Buskerud. Arbeidet som pågår i Buskerudbyen og Ringerikspakken legges til grunn i fylkesvegstrategien. Side 8 av 55

221 Handlingsprogram for samferdsel Siden 2012 har det kommet nye overordnede føringer og tilgrensende planer som har innvirkning på arbeidet med nytt handlingsprogram. Dette gjelder blant annet Regional plan for areal- og transport i Buskerud, Nasjonal transportplan og Areal- og transportplan for Buskerudbyen. I juni 2016 vedtok derfor Hovedutvalg for samferdselssektoren aktualisert fylkesvegstrategi Denne legger større vekt på tilrettelegging for sykkel, gange og kollektiv, spesielt i byområdene. I tillegg er det økt fokus på vedlikehold og standarder for infrastrukturen. Side 9 av 55

222 Handlingsprogram for samferdsel Mål For å bidra til en helhetlig transportplanlegging i fylket, og å forene de ulike strategiene, er det lagt ett hovedmål og fem oppfølgende delmål til grunn i handlingsprogrammet. Inndelingen muliggjør en spisset målsetting, og en mer tilpasset satsning, da fylket har ulike behov og utfordringer. Målene er langsiktige samfunnsmål som ikke fylkeskommunen alene kan oppnå, eller som er mulig å oppnå i perioden De er likevel viktige for å tydeliggjøre og gi en ønsket retning. Hovedutvalg for samferdselssektoren vedtok følgende målsettinger: HOVEDMÅL Et trafikksikkert, effektivt og miljøvennlig transportsystem som knytter fylket sammen. DELMÅL Ta veksten i personbiltrafikk i byområder og tettsteder med sykkel, gange og kollektiv, og overholde klimaforpliktelsene Norge har underskrevet i Paris-avtalen gjennom å redusere utslipp fra transportsektoren. DELMÅL Ivareta vegkapitalen og redusere forfallet på fylkesvegnettet. DELMÅL Halvere antall drepte og hardt skadde i trafikken innen DELMÅL Øke framkommeligheten for pendlere og næringslivets transporter. DELMÅL Redusere tap av jordbruksareal jfr. Nullvisjonen til Buskerud fylkeskommune, redusere tap av biomangfold og klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy. Fylkestinget vedtok at det i handlingsprogram for samferdsel skulle settes av 200 mill.kr til Buskerudbypakke 2. Hovedutvalg for samferdselssektoren vedtok i møte av at midler til infrastrukturtiltak for sykkel, gange og kollektivtransport, prioriteres til tiltak utenfor Buskerudbypakke 2-området. Side 10 av 55

223 Handlingsprogram for samferdsel Hovedutvalg for samferdselssektoren vedtok i møte å prioritere de tre første delmålene. Satsningsområder og kriterier for utvelgelse av infrastrukturtiltak, listet i tabell 1, ble vedtatt i samme møte. Kriteriene «trafikksikkerhet», «klimatilpasning» og «se tiltak i sammenheng» vil være gjennomgående kriterier for alle programområder KOLLEKTIV- TRANSPORT TRAFIKK- SIKKERHET GANG OG SYKKEL FORFALL OG UTBEDRING MILJØ (INFRASTRUKTUR) SATSNINGSOMRÅDER 1. Byer (Hønefoss og Kongsberg), pendlingsrei ser mellom byene og til/fra Oslo. 2. Kollektivknutepunkt definert i ATP 3. Skoleskyss Tiltak mot møteulykker Tiltak mot utforkjøringsulykker Sikring av myke trafikanter: spesielt skoleveg, knutepunkt, holdeplasser I og mellom byområder og tettsteder med over 5000 innbyggere og med mindre enn 10 km avstand i mellom. Skoleveg Strekninger med høy trafikk der forfallet har kommet langt Strekninger med lav trafikk og stort forfall. Vedlikeholdsforfall bruer Flaskehalser Støyskjerming bygg Viktige/ vernede natur- og kultur- områder/- objekter KRITERIER Passasjertall på holdeplasser Innmeldte klager på holdeplasser Behov for universell utforming Trafikksikker het/ ulykker Reduserte klimautslipp (potensial for flere kollektivreisende) Ulykkespunkt/ strekninger Alvorlige ulykkestyper ÅDT Trafikksikkerhet Gang/ sykkelpotensial Nærhet til knutepunkt /målpunkt ÅDT Fartsgrenser Missing links (også mellom GS og Holdeplass) ÅDT Trafikksikkerhet Regional sammenbindingsfunksjon Næringsvirksomhet Sykkelby/ bygd Tabell 1. Vedtatte satsningsområder og kriterier for utvelgelse av infrastrukturtiltak. HUS Side 11 av 55

224 Handlingsprogram for samferdsel Hovedutfordringer for samferdsel i Buskerud Status og utfordringer på fylkesvegnettet, og for kollektivtransporten, er grundig redegjort for i planene og strategiene, samt omtalt i vedlegg 3. Nedenfor følger det derfor en kort oversikt over de viktigste utfordringene for samferdselen i Buskerud. Klimagassutslipp og trafikkvekst Trafikkvekst fører til miljøproblemer i form av støy, støv og luftforurensing, redusert trafikksikkerhet, dårligere framkommelighet for kollektivtrafikken og næringstrafikk i byområdene. Det må tas hensyn til at reduserte utslipp fra transportsektoren er ett av fem nasjonalt prioriterte innsatsområder, og at skiftet til fornybare løsninger må skje raskere og i et større volum enn det vi har sett hittil. Reisevaner Det er utfordrende å oppnå en merkbar overgang til mer miljøvennlige reiseformer. Bilen er et dominerende transportmiddel, og for de fleste et lettvint alternativ med mange fordeler for den enkelte. I byområdene skaper den høye bilbruken fremkommelighetsproblemer (kø, kork og kaos). Dette løses ikke ved økt vegkapasitet, men ved tilrettelegging for sykkel, gange og kollektivtransport, kombinert med restriktive tiltak på uønsket bilbruk. Det ligger et stort potensiale for å få flere av de regionale reisene i Buskerud til å skje med kollektivtrafikk. Det er et mål at buss eller tog skal være et naturlig førstevalg på reiser mellom byene i Buskerud. Der hvor bilene møter framkommelighetsproblemer i byene, kan et regionalt tilbud for pendlere ha et fortrinn dersom man legger til rette for dette. Den store utfordringen med å få flere til å reise kollektivt, ligger i at det ofte er nødvendig med bil ved reisens begynnelse. Vedlikeholdsetterslep Det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet. En redusering av vedlikeholdsetterslepet forutsetter betydelig innsats vedrørende forfallstiltak på vegnettet, samtidig som det må opprettholdes et forsvarlig nivå på drift og vedlikehold. Etterhvert som vedlikeholdsetterslepet utvikler seg, øker kostnadene til drift og vedlikehold. Fylkeskommunens økonomiske rammer er for lave for å kunne ta igjen vedlikeholdsetterslepet på kort sikt. Klimaendringer I de senere årene er det registrert en økning i skader på vegnettet som følge av mer ekstremvær. Klimaendringene forventes å gi betydelig økte kostnader til vedlikehold i årene framover, i form av ras, vindfall, flom, intenst regn- og snøfall som fører til økt nedbrytning av vegkonstruksjonen. Dersom slike forhold ikke skal gi svekket sikkerhet og framkommelighet i transportsystemet, må vegnettet gjøres mer robust, slik at virkningene av klimaendringene begrenses. Alvorlige ulykker Ulykker med omkomne og hardt skadde i trafikken i Buskerud har hatt en jevn nedgang siden 2000, men Buskerud er fortsatt blant fylkene med flest alvorlige ulykker. Menn er overrepresenterte i ulykkesstatistikkene, og fylket har utfordringer med utforkjøringsulykker som følge av faremomenter nær vegen på strekninger med høyt fartsnivå. En annen stor utfordring er ulykker med gående og syklende i byer og tettsteder. Denne trafikantgruppen har høy relativ risiko i trafikken, samtidig som det er et viktig samfunnsmål å øke andel reiser utført til fots og med sykkel. På veger med stor trafikk og høyt fartsnivå, har Buskerud flere alvorlige kryss- og møteulykker. Side 12 av 55

225 Handlingsprogram for samferdsel Trafikkfarlige skoleveger Mange fylkesveger i Buskerud benyttes som skoleveger. En kartlegging utført av Statens vegvesen, i samarbeid med kommunene, viser et stort behov for bygging av gang- og sykkelveger, men også behov for mindre tiltak som utbedring av fortau og busstopp, sikring av kryss, bedre belysning, oppmerking av gangfelt, osv. Framkommeligheten for næringslivets transporter Flere strekninger på fylkesvegnettet framstår som flaskehalser. Smale, svingete veger med eldre bruer og lave underganger utgjør dermed store framkommelighetsutfordringer, både for tungtrafikk og ordinær trafikk. Spesielt har tømmertransporten behov for gode veger med stor tåleevne. Uklar ansvarsfordeling langs fylkesvegnettet Per i dag har både kommune og fylkeskommune drift og vedlikeholdsansvaret til ulike vegelementer på samme vegstrekning, som gang- og sykkelveg, lys og kjøreveg. For veglys spesielt, er det flere strekninger der dette ansvarsforholdet er uklart. Dette gir store utfordringer knyttet til drift og vedlikehold. 3.1 Nærmere om distriktene Mangelfull vegstandard og rasutsatte partier Flere viktige vegstrekninger i distriktene har mangelfull standard. Vegnettet i distriktene er i stor grad lavtrafikkerte, men har utfordringer med vedlikeholdsetterslep og det er mange rasutsatte partier. Få kollektivpassasjerer En av distriktenes utfordring er at det kan være relativt rimelig å kjøre kollektivtilbudet, men det er få passasjerer å fordele kostnadene på. Man får altså få inntekter, noe som gir dyrere produksjon og kostnad for kollektivreisen totalt sett. I distriktene er skoletransport med buss stammen i kollektivtilbudet. En arealutvikling som ikke bygger opp under kollektivtilbudet i distriktmarkedet, som for eksempel en skolestruktur som fører til at flere elever blir skyssberettigede på grunn av avstand eller farlig skoleveg. Figur 7 viser utviklingen i antall elever med spesialskyss. En slik utvikling får direkte konsekvenser ved at flere ressurser må brukes på skoletransport og det blir mindre igjen til andre typer kollektivtilbud. Bytter mellom transportmidler i kollektivknutepunkt Distriktsmarkedet har flere ulike reisebehov, kombinert med relativt få reisende. Det er en utfordring å utvikle et rutehierarki som binder sammen kollektivknutepunkt, omstigningsmuligheter og som korresponderer mellom de ulike typene kollektivtilbud. Et godt resultat krever også et samarbeid på tvers av forvaltningsnivået og ansvarsområder. Det er en kompleks oppgave å finne en felles løsning, som tilfredsstiller mange og ulike behov. Ikke minst er det en utfordring å finne finansiering og ressurser til å koordinere dette samordningsarbeidet. Side 13 av 55

226 Handlingsprogram for samferdsel Nærmere om byområdene og tettstedene Manglende helhetlige løsninger I byområdene er utfordringene sammensatte. Skal veksten i biltrafikk kunne stanses, kreves det et tett samarbeid mellom statlige etater, fylkeskommunen og kommunene. En utfordring er derfor å få de ulike aktørene til å samarbeide om å tenke helhetlige løsninger for vegsystem, kollektivtrafikk, tilbud for gående og syklende og arealutvikling. Framkommelighet for kollektivtransport, sykkel og gange Fylkesvegene er viktige trafikkårer inn til, og i, bysentraene for alle trafikantgrupper. Det er derfor en utfordring å prioritere og finansiere fremkommelighetstiltak for sykkel, gange og kollektivtransport. Dersom ikke samferdselsutfordringene løses, vil dette føre til store miljø- og kapasitetsproblemer. Disse vil igjen forsterkes ytterligere av den forventede befolkningsveksten de neste tiårene. Bilens fortrinn En av de store utfordringene for utvikling av kollektivtransporten i byområdene, er å få folk til å benytte seg av denne på bekostning av bilen. Bilen vil alltid ha et fortrinn, ved at den bringer en fra dør til dør, er fleksibel på avgangstid og har høy komfortfaktor. For å få folk til å bruke buss og tog må disse være konkurransedyktige. En utfordring er at kollektivtilbudet må oppleves som enkelt å bruke, ha kortest mulig reisetid og gi fleksibilitet gjennom å komme ofte, for at folk skal velge den i stedet for bilen. Samtidig vet man også at et attraktivt busstilbud i seg selv ikke er nok til å få alle potensielle passasjerer over på buss. I tillegg til positive kollektivtiltak er det behov for restriktive tiltak for personbil. 3.3 Nærmere om pendlingskorridorene Mange aktører og delt ansvar For pendlermarkedet er konkurransedyktighet gjennom et forutsigbart tilbud, rask reisetid og enkelthet ved bruk viktig. En utfordring ligger i at pendlingskorridorene i mange tilfeller strekker seg utover kommune- og fylkesgrensene, eller at ansvaret ligger hos ulike aktører. Buskerud fylkeskommune har dermed ikke ansvar eller påvirkningsmyndighet på utvikling av kollektivtilbudet «hele vegen». Etablere gode kollektivknutepunkt Det er en utfordring å finansiere og tilrettelegge gode kollektivknutepunkt, omstigningsmuligheter, mating og innfartsparkering, slik at passasjerer på en enkel og effektiv måte kan benytte seg av og korrespondere mellom ulike typer tilbud. Dårlig vegstandard Mange fylkesveger er viktige regionale pendlingskorridorer. Flere fylkesveger preges som tidligere nevnt av dårlig og ujevn vegstandard, vedlikeholdsetterslep og krappe svinger. Mange avkjørsler medfører i tillegg redusert hastighet. Dette er lite effektivt og lite trafikksikkert. Side 14 av 55

227 Handlingsprogram for samferdsel Økonomiske rammer Buskerud fylkeskommunes handlingsprogram for samferdsel , legger tre ulike budsjetter til grunn for tiltakene. Dette er investeringsbudsjettet til fylkesveg, driftsbudsjettet til kollektivtrafikken (inneholder også midler til TT-tjenesten) og driftsbudsjettet til fylkesveg. De økonomiske rammene til handlingsprogram for samferdsel , er i tråd med vedtatt økonomiplan for De samme økonomiske rammene er lagt til grunn for ØKONOMISKE RAMMER HOVEDOMRÅDER Ramme til drift fylkesveger 333,8 333,8 333,8 333,8 1335,2 Ramme til drift kollektivtrafikk 396,7 400,2 400,2 400,2 1597,3 Ramme investeringer fylkesveger 262,2 240,0 240,0 240,0 982,2 Tabell 2. Økonomiske rammer lagt til grunn for handlingsprogram for samferdsel Oppgitt i mill.kr i 2017-kr. I tillegg til fylkeskommunens egen ramme bevilget til samferdsel, kommer andre finansieringskilder som Buskerudbypakke 2 og belønningsmidler nærmere omtalt under Investering fylkesveger Tabellen nedenfor viser totalrammen for investeringer på fylkesvegnettet. Alle tall er oppgitt i kr netto, det vil si uten merverdiavgift. INVESTERINGER FYLKESVEG Ramme investeringer fylkesveg 262,2 240,0 240,0 240,0 982,2 Tabell 3. Totalramme til investeringer fylkesveg Investeringsmidlene til fylkesvegene omfatter større og mindre tiltak på fylkesvegnettet. Dette kan være tilrettelegging for gående og syklende, forfallstiltak, infrastrukturtiltak for kollektivtransporten, miljøtiltak langs vegnettet eller spesielle tiltak for trafikksikkerhet. Investeringsbudsjettet for fylkesveger er redusert med 30 prosent sammenlignet med handlingsprogramperioden Dette tilsvarer 103 mill.kr i året. Midlene er omdisponert for å finansiere økt ramme for skoleinvesteringer, samt del av totalt redusert budsjett i økonomiplanen for Buskerud fylkeskommune Inkludert i investeringsbudsjettet ligger det flere prosjekter som binding fra forrige handlingsprogramperiode. Disse er påbegynt, men ikke fullført, og blir derfor en binding i Side 15 av 55

228 Handlingsprogram for samferdsel Økonomiske bindinger Økonomiske bindinger for perioden utgjør totalt 347,5 mill.kr, og vises i tabellen nedenfor. De økonomiske bindingene er sluttføring av påbegynte prosjekter i handlingsprogramperioden , og vedtak om midler til Buskerudbypakke 2. Fylkestinget har vedtatt at det skal settes av 50 mill.kr hvert år til Buskerudbyen fra investeringsbudsjettet til fylkesveger. Dette gjelder fra 2018 som en egeninnsats til Buskerudbypakke 2, der målet er å gjøre det enklere og raskere å ta seg fram i Buskerudbyen med tog, buss, bil og sykkel. ØKONOMISKE BINDINGER PROSJEKT FV.NR KOMMUNE MILL.KR BEVILGNINGSÅR MERKAND Kryss Høgskolen HBV 35 Ringerike 5, Bygges i 2018 Bjørnstjerne Bjørnsonsgate Ombygging 282 Drammen 69, Sluttføring av påbegynt prosjekt Kryss rv.35 Åmot- Kjøreplass bru Svelvikvegen, forfallsutbedring Nordbyvegen Fortau 287 Modum 0, Sluttføring kommunedelplan 319 Drammen 50, Sluttføring av påbegynt prosjekt 31 Drammen 23, Sluttføring av påbegynt prosjekt Buskerudbyen Kommunene innenfor BBP2 200, Infrastruktur kollektiv, gange og sykkel vedtatt i sak til Fylkestinget. SUM 347,5 Tabell 4. Økonomiske bindinger i handlingsprogram for samferdsel Hovedprioriteringer investeringer fylkesveger Investeringstiltak deles normalt inn i programområder etter type tiltak. Prioriteringene bygger på vedtatte mål, satsningsområder og kriterier. De vedtatte prioriteringene gjenspeiles derfor i fordelingen mellom programområdene. Forfallstiltak er det største enkeltområdet med 1/3 av investeringsbudsjettet. Videre er det lagt vekt på tilrettelegging for gående, syklende og kollektivtransport. Det gjenspeiles i midlene avsatt til programområdene gang- og sykkeltiltak, kollektivtiltak og midler avsatt til Buskerudbyen (BBP2). Til sammen utgjør disse postene 40 prosent av investeringsbudsjettet. For å bedre kunne utnytte tilgjengelige midler, er det i handlingsprogrammet lagt opp til at enkelte gang- og sykkelveger kan vurderes bygget med enklere standard enn det som er lagt opp til i Statens Side 16 av 55

229 Handlingsprogram for samferdsel vegvesens egne håndbøker. Før valg av løsning gjøres, skal alternative løsninger utredes og legges fram for fylkeskommunen til drøfting. I enkelte prosjekter kan det være aktuelt å benytte en alternativ løsning for gjennomføring. Dette kan være etter et konsept slik som ved prosjektet fra Svene til Lampeland i Flesberg kommune, som ble bygget i Dersom en slik løsning skal være aktuell er det avgjørende at prosjektet planlegges og gjennomføres av profesjonelle aktører. Videre må visse kriterier være oppfylt slik som; avtaleverk mellom partene, planmessige forhold, samt tilfredsstillende løsninger knyttet til lov om offentlige anskaffelser og merverdiavgift. Trafikksikkerhet er en gjennomgående verdi i alle programområder. Det prioriteres å fortsette arbeidet med trafikksikkerhetstiltak for å redusere antallet alvorlige ulykker. Tabellene viser fordeling av tiltak på programområder der også økonomiske bindinger ligger inne. HOVEDPRIORITERINGER INVESTERINGSTILTAK PROGRAMOMRÅDER NYE TILTAK MILL.KR BINDINGER MILL.KR SUM PROGRAM- OMRÅDENE Forfallstiltak Store vegprosjekt Utbedringstiltak Tilrettelegging for gående og syklende Trafikksikkerhetstiltak Miljøtiltak Kollektivtiltak og universell utforming 44,7 44,7 Planlegging/Grunnerverv 47 0,5 47,5 Buskerudbyen SUM 634,7 347,5 982,7 Tabell 5. Investeringstiltak fordelt på programområder. Økonomiske bindinger er inkludert. Tiltak fra ulike programområder er sett i sammenheng både geografisk og tidsmessig. Dette er for å legge opp til en god utnyttelse av ressursene, og oppnå en effektiv gjennomføring. I kapittel 6 er de enkelte investeringstiltakene nærmere beskrevet, sortert under hvert delmål for handlingsprogrammet. I vedlegg 1 er tiltakene sortert for hvert programområde. Side 17 av 55

230 Handlingsprogram for samferdsel % 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Prosentfordeling programområder Tabell 6. Investeringstiltak fordelt på programområder. Økonomiske bindinger er inkludert Planlegging og strategisk grunnerverv Innenfor investeringsbudsjettet til fylkesveg er det satt av midler til utredninger og overordnet planlegging av prosjekter og tiltak. Programområdet dekker også midler til strategisk grunnerverv. Midlene som er satt av til planlegging skal dekke planlegging av tiltak som skal gjennomføres i perioden , samt planlegging av enkelte større prosjekter som kan bli gjennomført lengre fram i tid. Prosjektering dekkes av anleggskostnadene og belastes ikke dette programområdet. Utfordringene i Buskerud er mange, og det er et stort behov for igangsetting av utredning/planlegging av flere prosjekter som kan være aktuelt å utføre på sikt. Blant annet har flere av bruene i fylket og enkelte fylkesveger et presserende behov for opprustning. For å sikre en planreserve gjennomføres det derfor i tillegg en planlegging av enkelte prosjekter som ikke er prioritert i handlingsprogrammet. Fylkeskommunen har igangsatt en transportutredning for Spikkestadkorridoren og en utredning av utslippsfri hurtigbåt i indre Oslofjord. Det vil være behov for videre planlegging med bakgrunn i resultatet av disse utredningene. Det vil være nødvendig å videreføre planprosesser for prosjekter innenfor fylkeskommunens ansvarsområde i Buskerudbypakke 2. Dette er blant annet midler til reguleringsplan for Fv. 283 Rosenkrantzgata og Fv. 319 Svelvikveien. Planleggingsmidler til disse prosjektene er forutsatt refundert når inntekt fra bompengene kommer. PLANLEGGING OG STRATEGISK GRUNNERVERV TILTAK MILL.KR Planlegging og grunnerverv 47,5 Tabell 7. Midler avsatt til planlegging og grunnerverv i handlingsprogramperiode Ikke finansierte tiltak på fylkesvegnettet Det er flere tiltak som er ønskelig å få gjennomført på fylkesvegnettet i perioden , men som krever en finansiering utover de midlene som er stilt til rådighet. Side 18 av 55

231 Handlingsprogram for samferdsel Forfallsprosjektene i tabellen (fv. 285 og fv. 287) er økte midler til prosjekter som allerede er prioritert i handlingsprogrammet. Avsatte midler i handlingsprogramperioden dekker kun utbedringer på delstrekninger der behovet er størst. Behovet for tiltak på disse fylkesvegene er langt større. Ved økt bevilgning kommer en lengre med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene som er prioritert i handlingsprogrammet. Gang- og sykkelvegprosjektet Gustadveien Vassbunn er i handlingsprogrammet foreslått bygget sammenhengende, men gjennomført i løpet av to handlingsprogramperioder. Dersom det skulle foreligge en økt ramme til investeringer på fylkesvegnettet, er det ønskelig å prioritere ferdigstillelse av igangsatte prosjekter i perioden. Da reduseres nødvendige bindinger i perioden Ferdigstillelse av gang- og sykkelvegprosjektet fv. 144 Gustadveien Vassbunn er derfor prioritert som nummer én ved økt ramme til investeringer på fylkesvegnettet. Sett bort i fra dette prosjektet, er de resterende prosjektene i tabellen nedenfor ikke nevnt i prioritert rekkefølge. Gang- og sykkelveg på fv. 214 i Nes kommune er en manglende gangforbindelse for skolebarn som bor svært nærme skolen. Dette tiltaket er viktig for trafikksikkerheten og har potensiale til å få flere til å gå eller sykle. Midler til mindre tiltak skoleveger er nærmest et utømmelig behov. En økning i denne rammen bidrar til å oppnå flere trygge skoleveger i hele fylket. IKKE FINANSIERTE TILTAK PÅ FYLKESVEGNETTET FV.NR TILTAK KOMMUNE MILL.KR 144 Fullføre gang- og sykkelveg Gustadveien Vassbunn i perioden Modum Forfallstiltak, delstrekninger Lier Forfallstiltak, delstrekninger Sigdal 15 Mindre tiltak skoleveg Drammen, Gol, Hemsedal, Hole, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Ringerike, Øvre Eiker Gang- og sykkelveg kryss Beiavegen Prestbakken Nes 16 Tabell 8. Ikke finansierte tiltak på fylkesvegnettet i perioden Side 19 av 55

232 Handlingsprogram for samferdsel Drift og vedlikehold av fylkesvegnettet I rammen til drift og vedlikehold av fylkesveger er det avsatt midler til henholdsvis drift og vedlikehold av fylkesvegnettet, drift av ferge (Svelvik-Verket) og Fylkets trafikksikkerhetsutvalg. ÅRLIG DRIFTSBUDSJETT FYLKESVEG MILL.KR PROSENT Drift og vedlikehold av fylkesveger 321,8 96 % Drift av ferge 6 2 % Fylkets trafikksikkerhetsutvalg 6 2 % SUM 333,8 100 % Tabell 9. Totalramme til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet. Mill.kr 2017-kr netto. Statens vegvesen har beregnet kostnadsbehovet for å drifte og vedlikeholde fylkesvegnettet, med utgangspunkt i vedtatt strategi om at fylkesvegene skal driftes og vedlikeholdes slik at vedlikeholdsetterslepet ikke øker. Beregningene (MOTIV) angir et behov på ca. 370 mill.kr. til årlig drift og vedlikehold av fylkesvegene. En årlig ramme på ca 321 mill.kr (fratrukket ramme til ferje og FTU) betyr isolert sett at vedlikeholdsetterslepet øker. Likevel blir det en bedring, da årlig investeringsramme til forfallsutbedring ligger på ca. 100 mill.kr per år, inklusive utbedring av bruer og tunneler. Forholdet mellom MOTIV, driftsramme og vedlikeholdsetterslep er forsøkt oppsummert på denne måten: MOTIV driftsbudsjett fylkesveg = forfallsendring forfallsendring+investeringsbudsjett forfallstiltak = forfallsinnhenting Går forfallsinnhentingen i null, beholder vi status quo med det vedlikeholdsetterslepet som foreligger per i dag. Midler fra drifts- og vedlikeholdsbudsjettet brukes til å drifte og vedlikeholde vegnettet. Investeringsmidler brukes til å oppgradere vegnettet til opprinnelig standard, samt til å videreutvikle vegnettet. Dette skillet er også lagt til grunn for prioriteringen i handlingsprogrammet Drift- og vedlikehold skal sikre at fylkesvegnettet blir vedlikeholdt på en god måte for trafikanten. Drift og vedlikehold gjennomføres etter fastlagt strategi. Det er utfordrende å definere forskjellen mellom drift og vedlikehold på en kortfattet og god måte. Et enkelt skille mellom begrepene er imidlertid at: Side 20 av 55

233 Handlingsprogram for samferdsel Driftsoppgaver Den daglige innsatsen og aktiviteten som nødvendig på vegnettet, for at trafikken skal komme frem. Dette er blant annet brøyting, vegoppmerking, vask og rengjøring. Vedlikeholdsoppgaver Tiltak som skal ivareta veginfrastrukturen i et lengre tidsperspektiv. Med vedlikehold menes typisk tiltak for å opprettholde standarden på vegdekker, bruer og tunneler Standardkrav på drift og vedlikehold Det er vedtatt at håndbok R610 legges til grunn for drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i Buskerud. Med dette menes at riks- og fylkesveger driftes ut fra behov, uavhengig av vegeier, noe som skaper forutsigbarhet og god framkommelighet for trafikantene. Målet for drift og vedlikehold er å kunne tilby gode forhold for alle trafikanter, med fokus på trafikksikkerhet og framkommelighet. I tillegg skal behovene for spesielle miljøhensyn på delstrekninger klarlegges og ivaretas. Med bakgrunn i kravene fra håndboken, fastsettes driftsstandarden på hver enkelt vegrute. Standard fastlegges ut fra vegens viktighet, trafikk, klima og miljø. I aktualisert fylkesvegstrategi er det forutsatt at: Fylkesvegene driftes og vedlikeholdes slik at forfallet ikke øker Driftsstandard og beredskap skal sikre tilfredsstillende og forutsigbar standard til enhver tid Klimaendringers negative konsekvenser skal begrenses ved driftsberedskap og hyppige inspeksjoner. Tiltak etter flom-, stormflo-, og rasskader skal raskt kunne iverksettes. Drift av trafikkarealer for gående og syklende, inklusive bussholdeplasser, skal ha lik prioritet som drift av kjøreveg for bil, med ekstra fokus på vinterdrift Strategi for vinterdrift velges med utgangspunkt i trafikkmengde og med vekt på trafikksikkerhet Drift og vedlikehold organiseres og utføres med henblikk på økt trafikksikkerhet Drift og vedlikehold i tettsteder skal ta estetiske og miljømessige hensyn. Ved inngåelse av nye driftskontrakter skal det rettes mer fokus på vegetasjons- og siktrydding av sideterreng til både veg, og gang- og sykkelveger. Dersom veksten i personbiltrafikk i byområder og tettsteder skal tas med sykkel, gange og kollektiv, må også driften (gjennom driftskontrakter) og dekkelegging bygge opp om dette. Det betyr at brøyting, salting og strøing av gang- og sykkelveger skal ha høyere prioritet, og at dekkelegging av gang- sykkelveger skal prioriteres høyere enn tidligere. Drift av kollektivtraséer skal fortsatt ha høy prioritet. Det legges derfor opp til økt fokus på drift og vedlikehold av fylkeskommunalt gang- og sykkelvegnett. For vinterdrift av gang- og sykkelveger opererer en med to driftsklasser; GSA og GSB. Side 21 av 55

234 Handlingsprogram for samferdsel Driftsklasse GSA betyr at gang- og sykkelvegen skal være bar hele året. Fylkeskommunale gang- og sykkelveger driftes etter driftsstandard GSB. Dette betyr at godkjent vinterdriftsstandard på gangog sykkelvegene er hardt og jevnt snø/is-dekke, med maks 1 cm løs snø. Når det gjelder sommerdriften er dette i hovedsak feiing. Det skal i handlingsprogramperioden være en sterkere oppfølging av driftskonktrakter i henhold til de krav som foreligger. En evt. fremskyndelse av vårfeiingen skal vurderes fortløpende. Ved inngåelse av nye kontrakter skal det settes krav til at frekvensen på brøyting av gang- og sykkelveger skal være lik som på kjøreveg. I dag prioriteres vedlikeholdet av fylkesvegnettet på bakgrunn av en faglig vurdering av tilstand og behov, ihht. Statens vegvesens håndbøker. For å øke fokuset på vedlikehold av gang- og sykkelveger i Handlingsprogramperioden , fastsettes en strategi for vedlikehold av fylkeskommunalt gang- og sykkelvegnett. STRATEGI FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GANG- OG SYKKELVEGER 10 prosent av gang- og sykkelvegene langs fylkesvegnettet (Gang- og sykkelveg med fylkeskommunalt drift og vedlikeholdsansvar), skal hvert år gjennomgå nødvendig forfallsinnhenting og reasfaltering. Drift av gang- og sykkelveg i byer, tettsteder og skoleveger skal prioriteres høyt. Reasfaltering av fortau skal fortrinnsvis vurderes sammen med kjøreveg. Tabell 10. Strategi for vedlikehold av gang- og sykkelveger i handlingsprogramperioden Ved justering av eksisterende driftskontrakter, og ved innføring av nye kontrakter, vil strategiene ovenfor bli ivaretatt. Per 2017 har fylkeskommunen ansvar for drift og vedlikehold for ca lyspunkt langs fylkesvegnettet, mens kommunene har ansvar for ca lyspunkt. Lyspunkt kommunene har ansvaret for ligger i hovedsak langs gamle fylkesveger (fylkesveg før 2010). I enkelte områder har det vært diskusjon om hvem som har driftsansvaret for lys langs gamle fylkesveger. På bakgrunn av dette har Statens vegvesen beregnet hva kostnaden vil være dersom fylkeskommunen overtar driftsansvaret for lys også på det gamle vegnettet. Kostnader for drift av lys vil være todelt og omfatter utgifter til strøm og drift, samt utskifting av lyspunkt til LED. Utskifting til LED-lys foretas over en periode på 10 år. Netto ekstra kostnader for fylkeskommunen første 10 år vil være ca. 8 mill.kr, mens årlige kostnader etter dette vil være ca. 4 mill.kr. Dersom fylkeskommunen skal ta over ansvaret for alle lyspunkt langs fylkesvegnettet må kostnadene ved dette dekkes av midler satt av til asfaltering. Dette medfører årlig inntil 15 færre km med ny asfalt. Det legges derfor ikke opp til at fylkeskommunen overtar eierskap og ansvar for drift og vedlikehold av veglys langs gamle fylkesveger. Side 22 av 55

235 Handlingsprogram for samferdsel Når det gjelder investeringer for veglys langs fylkeskommunale gang- og sykkelveger, vil investeringer langs nye fylkesveger (etter 2010) være fylkeskommunalt ansvar, mens investeringer langs gamle fylkesveger vil være kommunalt ansvar Driftskontrakter Driftskontraktene er felles for både riks- og fylkesvegnettet, innenfor ulike geografiske områder. Disse kontraktene legger, som nevnt, håndbok R610 «Standard for drift og vedlikehold av riksveger» til grunn. Standardkravene er dermed innarbeidet i alle de ulike kontraktene, noe som fører til en mer rasjonell og effektiv oppfølging av standardiserte kontrakter. Kontraktsmalen er blitt revidert etterhvert som kontraktene har blitt fornyet. Endringene har i hovedsak gått ut på at kontraktene går fra å være fastpriskontrakter til å inneholde enhetspriser. Dette betyr at vegeier i større grad er med å ta risikoen for varierende værforhold. Erfaringene fra tidligere kontrakter viser at det ikke er fornuftig å legge all risiko på entreprenøren som har kontrakten, da dette førte til prisvekst i kontraktene. Statens vegvesen har tre hovedtyper flerårige kontrakter. Disse er driftskontraktene, elektrokontrakten og kontrakten for vegbelysning. Driftskontraktene er størst målt etter omsetning, og kontraktslengden er vanligvis på fem år. I Buskerud har vi fem driftskontrakter, som til sammen dekker hele fylket. I kontraktene inngår det en rekke drifts- og vedlikeholdsprosesser for både riks- og fylkesveg, med tilhørende gang- og sykkelvegnett. Elektrokontrakten er fireårige kontrakter som gjelder elektrotekniske installasjoner, blant annet i tunneler og belysning langs vegnettet. DRIFTSKONKTRAKTER I BUSKERUD KONTRAKT NR. OMRÅDE VARIGHET KONTRAKTS- PERIODE ÅRLIG KOSTNAD ENTRE-PRENØR 0601 Numedal 5 år ,45 NCC Roads AS 0602 Ringerike 5 år ,2 NCC Roads AS 0603 Kongsberg 5 år Mesta AS 0604 Hallingdal 5 år ,5 Veidekke AS 0605 Drammen 5 år ,8 Veidekke AS 0614 Elektrostyringskontrakt 5 år ,65 Traftec AS 0615 Veglyskontrakt 5 år ,4 Traftec AS Strøm (sentral avtale) 6 Bergen Energi AS Tabell 11. Driftskontrakter på fylkesvegnettet i Buskerud. Oppgitt i Mill.kr. Side 23 av 55

236 Handlingsprogram for samferdsel Fordeling av økonomiske ramme Den årlige rammen til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet er satt til 321,8 mill.kr årlig. Tabellen nedenfor viser hvordan rammen til drift og vedlikehold fordeles mellom ulike hoveddeler. Side 24 av 55

237 Handlingsprogram for samferdsel DRIFTSRAMME PER ÅR I MILL.KR PROSENT Driftskontrakter 184,1 57 % Dekkelegging inkl. forarbeid 89,0 28 % Bruvedlikehold 21,5 7 % Vegoppmerking 10,2 3 % Annet vedlikehold 17,0 5 % SUM 321,8 100 % Tabell 12. Årlig ramme til drift og vedlikehold av fylkesveger i Rammene til fylkesvegnettet i Buskerud vil dekke kostnadene til driftskontraktene og en del vedlikeholdstiltak som blant annet asfaltering, vegoppmerking og bruvedlikehold. Det at rammene til drift og vedlikehold ligger noe under Statens Vegvesen sine MOTIV-beregninger, betyr at vedlikeholdsetterslepet vil øke tilsvarende hvert år. Investeringstiltak til forfallsinnhenting må vurderes opp mot dette, og samlet sett vil vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet innhentes noe i perioden Ferge Fergesambandet mellom Svelvik og Verket ble overført fra staten i 2010, som en del av forvaltningsreformen. Gjennom en avtale inngått med Vestfold fylkeskommune, har Buskerud fylkeskommune tatt på seg ansvaret for driften av fergestrekningen. Det er Fjord1 som drifter fergesambandet, etter at driften i 2011 var lyst ut på ny anbudskonkurranse for perioden I løpet av denne handlingsprogramperioden skal driften av fergesambandet dermed ut på nytt anbud. Den nåværende kontrakten medfører en årlig kostnad på ca. 11 mill.kr. I kapittel 5.2 er kun halve kontraktssummen ført opp, da Vestfold fylkeskommune finansierer 50 prosent av kostnadene Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvaret for å tilrå og samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. En viktig del av arbeidet til FTU er å legge til rette for samarbeid og kompetansedeling mellom de ulike statlige, fylkeskommunale, kommunale og frivillige aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet. Strategi for trafikksikkerhet og Handlingsprogram for FTU , legger føringer for trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. I planperioden vil kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, trygge skoleveger og forebyggende arbeid rettet mot ulykker med gående, syklende og andre risikogrupper være hovedsatsningsområdene. Gjennom årlig støtte til kommuner og frivillige organisasjoner, stimulerer og oppmuntrer FTU det lokale trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. I tillegg iverksetter og støtter FTU en rekke tiltak gjennom årlige tiltaksplaner, i regi av Trygg trafikk, Statens vegvesen, Politiet og fylkeskommunen selv. Side 25 av 55

238 Handlingsprogram for samferdsel I handlingsprogrammet er det satt av en økonomisk ramme på totalt 24 mill.kr til FTU. Dette dekker blant annet midler til tilskuddsordningene for kommunale og frivillige trafikksikkerhetstiltak, kampanjer, trafikksikkerhetskonferansen, trafikkofrenes dag og ulike holdningsskapende tiltak og opplæring. 4.3 Drift av kollektivtransporten I totalrammen til drift av kollektivtransporten er det avsatt midler til henholdsvis ordinær drift av kollektivtransporten og TT-tjenesten. DRIFTSRAMME KOLLEKTIVTRANSPORT I PERIODEN HOVEDOMRÅDE Ramme til ordinær produksjon og drift av kollektivtransport 378,2 381,7 381,7 381,7 Ramme til TT-tjeneste 18,5 18,5 18,5 18,5 Totalt 396,7 400,2 400,2 400,2 Tabell 13. Totalramme til drift av kollektivtransport Hovedprioriteringer for kollektivtransporten De årlige økonomiske rammene dekker dagens drift/nivå i kollektivtilbudet. I Handlingsprogram for samferdsel legges Kollektivtransportplanens prioriteringer til grunn. Kollektivtilbudet i byområder, og for reiser mellom byområdene og til/fra Osloregionen, er i fokus, mens rutetilbudet i distriktene primært er innrettet mot skoleskyss og andre lovpålagte transporter. Økonomisk ramme til kollektivtransporten gir ikke rom for stor økt satsning. Det forutsettes en videreføring av dagens kollektivtilbud. Allikevel vil det være mulig å gjennomføre mindre endringer og omprioriteringer innenfor budsjettet for å optimalisere tilbudet. Buskerud fylke består av ulike områder og markeder for kollektivtransporten. Det legges opp til å definere kollektivtilbudet etter de tre delmarkeder; by, pendlingskorridorer og distrikt. BY PENDLINGSKORRIDORER DISTRIKT Betjenes av et bytilbud. Kjennetegnes av et kollektivnett som er lett å orientere seg i og har høy frekvens på tilbudet på bekostning av flatedekningen. Betjenes av et Regiontilbud. Ordinære busslinjer med timesfrekvens skal tilbys der det er tilstrekkelig befolkningstetthet, eller andre trafikkskapende aktiviteter. Miljøeffekt og tilskuddsbehov er kriterier som også skal vurderes i forhold til et grunntilbud. Det er også fokus på å bygge opp under jernbanens hovedknutepunkt. Betjenes av et minimumstilbud. Kjennetegnes av åpne skoleruter, supplert av bestillingslinjer for formål som ikke kan tilpasses skolerutene. Side 26 av 55

239 Handlingsprogram for samferdsel Skoletransporten utgjør størstedelene av kollektivtilbudet i distriktene. Kollektivtransport i distriktene er ikke et satsningsområde, og skal primært utvikles innenfor dagens tilskuddsnivå med basis i behovet for skolekjøring. Kapittel 3.1 peker på utfordringer for skolekjøringen, dersom arealutviklingen ikke bygger opp under kollektivtilbudet i distriktene. Dette fører til at færre elever kan benytte seg av den åpne skoletransporten, og flere ressurser må benyttes til spesialskyss, se vedlegg 3. En kartlegging av kostnadsdrivere kan synliggjøre muligheter for å effektivisere skoleskyssen i distriktene. GENERELLE TILTAK FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN MARKEDSRETTING DELMARKEDER Markedsrette kollektivtilbudet etter delmarkedene Byområder Pendlingskorridorer Distriktet EFFEKTIVISERING AV SKOLESKYSS Synliggjøre kostnadsdrivere Fortsette dialog med kommunene og skolene Ha et særlig fokus på utvikling i spesialskyss BESTILLINGSTRANSPORT Utarbeide strategi for bestillingstransport Tabell 14. Generelle tiltak for kollektivtransporten Nye tiltak for kollektivtransporten I forrige handlingsprogramperiode var det satt av 25 mill.kr (tidligere PRI50), som skulle gå til tiltak og utvikling av kollektivtransporten. Noen av disse tiltakene er omgjort til ren drift, og enkelte av tiltakene igangsatt i forrige periode ønsker en nå å rulle ut i større omfang i perioden Det betyr at av de 25 mill.kr som var tilgjengelige til årlig anvendelse i perioden , er ca 22 mill.kr tidligere prioritert. Disse 3 mill.kr går til finansiering av prioriterte tiltak for kollektivtransporten, vist i kapittel 5. Dagens rammer gir derfor lite rom for utvikling av tilbudet. Dersom en legger til grunn økt finansiering fra andre kilder, kan utviklingsmulighetene bli større Ikke finansierte tiltak for kollektivtransporten Det er flere tiltak som er ønskelig å få gjennomført for kollektivtransporten i perioden , men som krever en finansiering utover de midlene som er stilt til rådighet. Sanntidsinformasjon blir implementert i Buskerudbyen i løpet av Det er ønskelig å få dette på plass også i øvrige deler av Buskerud. Takten på implementering avhenger av finansiering. Side 27 av 55

240 Handlingsprogram for samferdsel Brakar arbeider kontinuerlig med å forbedre reiseplanleggeren. Men det er behov for nye teknologiske løsninger for å holde tritt med utviklingen. Det pågår også et arbeid for å innføre enklere billetteringsordninger og kontantfri buss. Hensikten med dette er blant annet enklere og mer tilgjengelig system for kundene, redusert holdeplasstid for bussene ved at flere har kjøpt billett på forhånd og redusert risiko for ran av føreren. Tiltaket krever blant annet nytt utstyr og nye programvarer, samt en oppgradering av dagens løsninger og implementering av nye tjenester. Det er ønskelig å få til en avtale om et felles pris- og sonesystem med både Jernbanedirektoratet og Ruter. Dette vil kunne gi de fleste reisende gratis overgang mellom tog og buss i fylket i samme sone. Men slike avtaler forutsetter finansiering som går langt utover tilgjengelige midler i forslag til handlingsprogram for samferdsel IKKE FINANSIERTE TILTAK FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN KUNDETILPASNING INFORMASJON Sanntidsinformasjon utenfor Buskerudbyen (Ringerike, Hole, resten av Buskerud) FINANSIERING 20 mill.kr (Drift + investering) Bedre informasjon kollektivknutepunkt (SIS og TID) Videreutvikle reiseplanlegger BrakarReise, teknologi og innhold 5 mill.kr (Drift) BILLETTERING Enklere billetteringsordninger og kontantfri buss 13 mill.kr (Drift + investering) TAKST Etablere avtaleverk med Jernbanedirektoretat og Ruter for å få et felles pris- og sonesystem (Drift) Brakar arbeider med et revidert kostnadsoverslag KOLLEKTIV- KNUTEPUNKTS- UTVIKLING MAL FOR KOLLEKTIVKNUTEPUINKTS- UTVIKLING Iverksette kollektivknutepunktsmal for definerte kollektivknutepunkter i ATP Kostnad avhengig av tiltak (Drift og investering) Tabell 15. Ikke finansierte tiltak for kollektivtransporten Side 28 av 55

241 Handlingsprogram for samferdsel Transport for funksjonshemmede (TT-tjenesten) Av driftsbudsjettet til kollektivtransporten går 18,5 mill.kr årlig til driften av TT-tjenesten årlig. Dette er samme nivå som i Tjenesten er ikke lovpålagt og fylkeskommunen fastsetter hvor mange som skal kunne få slik tjeneste i hver kommune, samt omfanget av tilbudet. Per 2017 er egenandelen per tur satt til 50 kr. Brukerkvoten på brukere ble fastsatt 1. april Det kan bli behov for å justere egenandel og brukerkvote i løpet av handlingsprogramperioden. 4.4 Andre finansieringskilder I tillegg til fylkeskommunens egen ramme bevilget til samferdsel, kommer andre finansieringskilder gjennom Buskerudbyen og fremtidig Ringerikspakke. Fylkeskommunen ser det derfor som naturlig at utfordringene på fylkesvegnettet i byområdene løses gjennom arbeidet i Buskerudbyen og på Hønefoss. Dette gjelder både løsninger og finansiering. Finansiering av eventuelt større infrastrukturtiltak på fylkesvegnettet må i stor grad finansieres ved trafikantbetaling i disse områdene Hønefoss Ringeriksbanen og ny E16 vil åpne muligheter for utvikling av Ringeriksregionen. I 2011 vedtok kommunene i Ringeriksregionen og Buskerud fylkeskommune å etablere en Ringerikspakke. Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring (KS1) for Hønefoss. Det er etablert felles plankontor mellom Buskerud fylkeskommune, Ringerike- Holeog Jevnaker kommuner. Regional plan for areal- og transport i Ringeriksregionen er under oppstart og Ringerike kommune skal utarbeide områderegulering for Hønefoss. Planen vil avklare løsninger for arealbruk, veg og hovedtransportårer for kollektiv, gange og sykkel Buskerudbyen Buskerudbysamarbeidet består av de fem kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg, samt Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Samarbeidet ble etablert 1. januar Målet er å løse samferdselsutfordringene i buskerudbyområdet gjennom blant annet bedre tilrettelegging for sykkel, gange og kollektivtransport. Buskerudbysamarbeidet finansieres per dags dato av samarbeidsmidler og belønningsmidler fra Buskerudbypakke 1. Den inngåtte avtalen med Samferdselsdepartementet om belønningsmidler løper ut året Midlene er prioritert til bedre kollektivtransporttilbud, knutepunktutvikling, tiltak for gående og syklende og parkering. Det pågår et arbeid med å videreføre belønningsavtalen med Samferdselsdepartementet for Høsten 2016 ble det vedtatt en bypakke Buskerudbypakke 2. Buskerudbypakke 2 gjelder for området fra Lier til Hokksund, og inneholder prosjekter og tiltak for å løse transportutfordringene i området. Buskerudbypakke 2 er forutsatt finansiert med bompenger, statlige midler og bidrag fra samarbeidspartene. Enkelte forutsetninger i bypakken er ikke innfridd i NTP , og det er derfor igangsatt en prosess med å revidere Buskerudbypakke 2. Side 29 av 55

242 Handlingsprogram for samferdsel Buskerudbyen er en av de 9 største byområdene som kan inngå en byvekstavtale med Staten. Det geografiske området for bypakken og byvekstavtalen vil imidlertid ikke nødvendigvis sammenfalle, og er aktuelt å inkludere Kongsberg kommune i en byvekstavtale for Buskerudbyen. Byvekstavtalene skal være en forpliktende avtale mellom stat og byregioner om hvordan transportsport-, klima- og arealutfordringer skal løses i gjeldende byområde. Byvekstavtalene er et av statens viktigste virkemidler for å nå regjeringens mål om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektiv transport, sykkel og gange. For å kunne inngå en byvekstavtale, er det i NTP krav om en byutredning. Byutredninger skal belyse hvilke virkemidler og kostnader som må til for å kunne oppfylle målet om nullvekst i personbiltrafikken i de større byene. Det pågår arbeid med byutredning for Buskerudbyen. Side 30 av 55

243 Handlingsprogram for samferdsel Handlinger og tiltak Kapittel 5 redegjør for spesielle handlinger og tiltak i handlingsprogram for samferdsel De foreslåtte tiltakene er prioritert med utgangspunkt i vedtatte målsettinger. Mange tiltak har virkning som bidrar til måloppnåelse på flere delmål. 5.1 DELMÅL 1: Ta veksten i personbiltrafikk i byområder og tettsteder med sykkel, gange og kollektiv, og overholde klimaforpliktelsene Norge har underskrevet i Paris-avtalen gjennom å redusere utslipp fra transportsektoren. I forbindelse med Paris-avtalen har regjeringen, som nevnt i vedlegg 3, forpliktet seg til store utslippsreduksjoner der utslippsreduksjoner fra transportsektoren et ett av de prioriterte satsningsområdene. Buskerud må også ta et ansvar for å bidra til at Paris-avtalen følges opp. Delmål 1 bygger derfor opp under nasjonal transportplan Den kommende NTP bygger videre på tidligere nasjonale føringer, men utvider nullvekstmålet i personbiltrafikk til å inkludere byområdene. I Handlingsprogram for samferdsel utvides målet til også å inkludere tettsteder. Buskerudbypakke 2 omfatter store deler av byområdene i Buskerud. De gjenstående byene er derfor Hønefoss og Kongsberg. Her er det store behov for framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken. Gjennomføringen av større investeringstiltak for kollektivtransporten i disse byene er av ulike årsaker svært utfordrende. På Hønefoss pågår det for tiden et stort planarbeid i forbindelse med Ringeriksbanen, E16 og områdeplan for Hønefoss sentrum. På Kongsberg er virkningene av nye E134 usikre. Trolig vil dagens kollektivtraseer endres og mye av biltrafikken flyttes over på E134, men det er likevel usikkert hva behovet for kollektivtrafikken vil være. Før planene er klare både på Hønefoss og på Kongsberg er det vanskelig å gjennomføre infrastrukturtiltak for kollektivtrafikken, da man ikke har fastlagt traseene som skal benyttes. Fordi behovet er stort, har vi satt av til sammen 10 mill.kr til planlegging og fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken i disse byene. Til gang- og sykkelveginvesteringer utenfor Buskerudbypakke 2-området er satsningsområdene som følger: I og mellom byområder og tettsteder med over innbyggere og med mindre enn 10 km avstand i mellom. Skoleveg For infrastrukturtiltak kollektivtransport er satsningsområdene: 1. Byene (Kongsberg og Hønefoss), pendlingsreiser mellom byene og til/fra Oslo 2. Kollektivknutepunkt definert i ATP 3. Infrastruktur til skoleskyss Med bakgrunn i satsningsområdene er det valgt å prioritere gang- og sykkeltiltak hovedsakelig basert på utvalgskriteriene trafikksikkerhet, sykkelpotensiale og missing links i sykkelvegnettet. For infrastrukturtiltak for kollektivtransporten har fokuset ligget på enkelte kollektivknutepunkt og oppgradering av utvalgte holdeplasser, basert på trafikksikkerhet og viktigheten for skoleskyss. Side 31 av 55

244 Handlingsprogram for samferdsel Det er i tillegg prioritert midler til tettstedet Rødberg i Nore og Uvdal under dette delmålet. Rødberg får midler til å gjøre sentrum tryggere og triveligere for gående. Rødberg er utvalgt pga. at fv. 40, som går gjennom tettstedet. Rødberg er også utpekt som mindre tettsted i ATP for Buskerud. Fv. 40 har stor trafikk og det er vanskelige trafikale forhold i tettstedet, med få skiller mellom kjørende, gående og syklende. Det forutsettes et egenbidrag fra kommunen. Økt satsing på drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger støtter også opp om dette målet. INVESTERINGSTILTAK PROSJEKT FV.NR KOMMUNE KOSTNAD MILL.KR Gang- og sykkelveg, Bødalen 8 Røyken 14 Gang- og sykkelveg, Vestern Nedre Klekken 163 Ringerike 54 Gang- og sykkelveg, Friskussen barnehage Vassfarvegen 213 Nes 13 Gang- og sykkelveg, Gustadveien - Vassbunn 144 Modum 17 Fortau, Nordbyvegen 31 Drammen 23 Trygge og trivelige tettsteder, Rødberg 40 Nore og Uvdal 4 Tiltak for kollektivtrafikken etter ny E134 Kongsberg 5 Tiltak for kollektivtrafikken på Hønefoss Ringerike 5 Utbedre kollektivknutepunkt Røyken, Modum 3,6 Opprustning av utvalgte holdeplasser 214/ 192/ 289/3 Nes, Krødsherad, Hurum og Røyken 5 Opprustning av 5 bussholdeplasser 280 Krødsherad, Modum 3,9 Opprustning av 5 bussholdeplasser 40 Hol, Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg 8,7 Opprustning av 7 bussholdeplasser 156 Ringerike 7,8 Opprustning av 4 bussholdeplasser 144 Modum 3,6 Opprustning av 3 bussholdeplasser 172 Ringerike 2,1 Buskerudbyen Lier, Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker 200 Tabell 16. Investeringstiltak sykkel, gange og kollektivtransport i perioden Side 32 av 55

245 Handlingsprogram for samferdsel Kollektivtransporten bidrar også stort til å oppnå delmål 1. Det arbeides for å kunne tilby alle kunder helhetlig og tilrettelagt informasjon. Gangruter og snarveger til de største holdeplassene skal kartlegger og synliggjøres. Areal- og transportplan for Buskerud legger en del føringer for kommunene vedrørende en arealplanlegging som bygger opp under sykkel, gange og kollektivtrafikk som transportmiddel. Det er lagt opp til at fylkeskommunen skal ta et større ansvar når det gjelder å påse at kommunene følger opp retningslinjene i sine arealplaner. Med utgangspunkt i nullvekstmålet skal det utredes et langsiktig kollektivsystem for Buskerudbyen i Det må videre lages en plan for hvordan dette skal finansieres. TILTAK KOLLEKTIV TILGJENGELIGHET HOLDEPLASS Kartlegging av gang- og snarveger til viktige holdeplasser Synliggjøring i app av gang- og snarveger til viktige holdeplasser OPPFØLGING FINANASIERING AREAL OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD LANGSIKTIG FINANSIERINGS- PLAN Påse at kommunene følger opp retningslinjer for ATP Buskerud i sine arealplaner Utrede langsiktig kollektivsystem og finansieringsbehov for kollektivtilbudet med hensyn til nullvekstmålet i byområdene Utarbeide finansieringsplan Tabell 17. Tiltak for kollektivtransporten under delmål 1 i DELMÅL 2: Ivareta vegkapitalen og redusere forfallet på fylkesvegnettet Målet med vedlikehold av fylkesvegnettet er å hindre forfall og å bevare vegkapitalen. På denne måten sikres det et transportsystem som er pålitelig, effektivt og har god sikkerhet. Etter år med knappe budsjettrammer til drift og vedlikehold har vedlikeholdsetterslepet akkumulert. Dette har ført til et nedslitt fylkesvegnett som ikke fyller kravene til den funksjonaliteten som er nødvendig for å kunne tilby trafikantene et pålitelig og effektivt transporttilbud. Dette et nasjonalt problem men størrelsen på vedlikeholdsetterslepet varierer fra fylke til fylke. Buskerud har et betydelig vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet. Satsningsområder for forfall og utbedringstiltak er: Strekninger med høy trafikk, der forfallet har kommet langt Strekninger med lav trafikk og stort forfall. Vedlikeholdsforfall bruer Flaskehalser Side 33 av 55

246 Handlingsprogram for samferdsel Med bakgrunn i satsningsområder og utvalgskriterier er det prioritert forfallstiltak på veger med forholdsvis lav trafikk, men som er i veldig dårlig stand eller som har stor regional betydning for næringslivet. For perioden legges det opp til at vedlikeholdsetterslepet tas igjen med 399 mill.kr, mens det samtidig vil øke med 228 mill.kr. Netto innhenting av vedlikeholdsetterslepet i perioden er beregnet til 171 mill.kr. Det betyr at målet i Fylkesvegstrategi , om at vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet skal tas igjen på 16 år, blir endret. Ny målsettingen om å ta igjen vedlikeholdsetterslepet endres dermed til 50 år. Tunnelsikkerhetsforskriften setter 1. januar 2020 som frist for at alle tunneler på fylkesvegnettet på over 500 meter og 300 ÅDT skal ha gode systemer og utstyr, slik at det er mulig å stenge tunneler ved ulykker eller brann. Etter at Geiteryggtunnelen ble utbedret, er det i Buskerud bare Bragernestunnelen som må utbedres ihht. forskriften. En utbedring av Bragernestunnelen har en kostnad på ca 200 mill.kr. Det er søkt Vegdirektoratet om en utsettelse av fristen til Utbedring av Bragernestunnelen er foreslått fordelt på to perioder. Det er foreslått å sette av 75 mill.kr i kommende periode og resterende midler som en binding i INVESTERINGSTILTAK PROSJEKT FV.NR KOMMUNE KOSTNAD MILL.KR Forarbeid til asfaltering og utskifting av stikkrenner Buskerud Tunneloppgradering, Bragernestunellen 283 Drammen Forfallstiltak delstrekninger 285 Lier 18 Forfallstiltak, Klanten- avkj. Brenn 51 Gol 22 Forfallstiltak, Haslerud-Fyrandsbråten 192/192 Krødsherad 40 Forfallstiltak, Linderud bru-sundbakken 287 Sigdal 35 Forfallstiltak, Hørja bru- Skjærs bru 287 Sigdal 25 Forfallstiltak, Svelvikvegen 319 Drammen 50 Tabell 18. Investeringstiltak forfall perioden Side 34 av 55

247 Handlingsprogram for samferdsel DELMÅL 3: Halvere antall drepte og hardt skadde i trafikken innen 2023 Målet for trafikksikkerhet er hentet fra Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud , som bygger på vegvesenets etappemål mot den nasjonale nullvisjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken. Målet er en halvering av antall drepte og hardt skadde innen 2023, sammenlignet med gjennomsnittet for årene Det betyr at det i 2023 maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Brutt ned på fylkesnivå er det satt et mål om maksimalt 34 drepte og hard skadde i Buskerud i Det valgt følgende satsningsområder for trafikksikkerhetstiltak: Møteulykker Utforkjøringsulykker Sikring av myke trafikanter Den største andelen av midlene innenfor trafikksikkerhetstiltak er foreslått prioritert til fv. 40, da dette er en av de mest ulykkesutsatte fylkesvegene. Det er et ønske om å legge opp til en «nullvisjonsstrekning», der det skal settes opp midtrekkverk med underskinner i krappe kurver. Underskinner er ansett som et vellykket trafikksikkerhetstiltak for å forebygge alvorlige MC-ulykker. Det er i tillegg videreført midler til strakstiltak trafikksikkerhet med 10 mill.kr. Dette er mindre trafikksikkerhetstiltak som blir kjent fortløpende i handlingsprogramperioden, og som man ser som nødvendig å utbedre. For eksempel tiltak i etterkant av ulykker, eller andre forebyggende tiltak. Rapport fra handlingsprogram påpeker behov for mange mindre tiltak i alle kommunene, for å oppnå trygge skoleveger til barne- og ungdomsskoler i fylket. Følgelig er det valgt å videreføre satsningen på mindre tiltak skoleveg med 20 mill.kr i perioden Disse midlene skal benyttes i de 11 resterende kommunene som ikke ble prioritert i forrige periode. Drift og vedlikehold av vegnettet er viktig for trafikksikkerheten. Dette er omtalt i kapittel 4.2. INVESTERINGSTILTAK PROSJEKT FV.NR KOMMUNE KOSTNAD MILL.KR Strakstiltak 10 Mindre tiltak skoleveg Drammen, Gol, Hemsedal, Hole, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Ringerike, Øvre Eiker 20 «Nullvisjonsveg» 40 Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg 45 Trafikksikkerhetstiltak, Hønenkrysset-Putten 241 Ringerike 2 Kryssing skoleveg, Sysle 280 Modum 5 Side 35 av 55

248 Handlingsprogram for samferdsel Kryss høgskolen HBV 35 Ringerike 5 Tabell 19. investeringstiltak trafikksikkerhet perioden DELMÅL 4: Øke framkommeligheten for pendlere og næringslivets transporter Målet er å styrke framkommeligheten for pendlere og næringslivets transporter. Ønsket er å øke framkommeligheten for sykkel, gange og kollektivtransport der det er hensiktsmessig. Til tross for denne satsningen vil det i et fylke som Buskerud, med utstrakt geografi, spredt bosetting og viktig næringsliv i distriktene, fortsatt være mange som er avhengig av bil. Derfor er det også et mål å sikre god framkommelighet der potensialet for sykkel, gange og kollektiv er lavt. Tiltak for å ta igjen forfall bedrer framkommeligheten for næringslivets transporter og pendlere med bil. Som beskrevet i statuskapittelet har Buskerud flere bruer som fungerer som flaskehalser for trafikken. I denne handlingsprogramperioden er det derfor satt av midler til to nye bruer; Asdøla og Hervik bru. Eksisterende Asdøla bru er smal og ligger i en krapp sving, noe som skaper et trafikkfarlig punkt på vegruta. I 2016 ble det klart at det hadde skjedd et ras i brufundamentet til Asdøla bru og det ble satt opp en beredskapsbru som en midlertidig løsning. Det er følgelig et stort behov og midler til ny bru er prioritert i handlingsprogrammet. Den nye brua planlagt å krysse Asdøla lengre ned i bekkedalen og det bygges ny tilstøtende veg som dermed bedrer framkommeligheten. Hervik bru er i en slik forfatning at den krever tung rehabilitering. Eksisterende bru er smal og ligger i en krapp sving, noe som skaper et trafikkfarlig punkt på vegruta. Kostandene ved å rehabilitere eksisterende bru vil nærme seg kostnad med ny bru, og det er derfor prioritert midler til å bygge ny bru. Den nye brua er planlagt å krysse bekken sørvest for dagens bru. Dette vil bidra til å bedre kurvaturen, og dermed også framkommeligheten. INVESTERINGSTILTAK PROSJEKT FV.NR KOMMUNE KOSTNAD MILL.KR Utbedre Asdøla bru 285 Lier 65 Utbedre Hervik bru 280 Krødsherad 14 Ombygging, Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 282 Drammen 69 Tabell 20. Investeringstiltak utbedring perioden Bussen er mange steder et godt alternativ på flere av de mellomlange reisene. Det er derfor et stort ønske at kollektivtransporten skal være et attraktivt reisemiddel på disse reisene. Regiontilbudet for kollektivtransporten består av både buss og tog. På de lengre reisene arbeides det for å få en større andel av de reisende over på tog. Fylkeskommunen er en aktiv pådriver for at togtilbudet på de lange strekningene i Buskerud forbedres. Side 36 av 55

249 Handlingsprogram for samferdsel Videre arbeides det for et sømløst kollektivtilbud ovenfor kundene. Dvs. at kundene enklere skal kunne reise med flere kollektivselskaper som krysser geografiske eller administrative grenser. Brakar, Kolumbus, Agder kollektivtrafikk, Østfold kollektivtrafikk og Ruter har inngått samarbeidsavtale om felles videreutvikling av mobil billettering. Målet er å kunne tilby kundene en samlet betalingsløsning på sikt som kan bidra til en enklere og mer sømløs reise. Videre skal definerte kollektivknutepunkter utvikles ved å optimalisere korrespondansemulighetene, bedre ganglinjer og tilgjengelighet til holdeplassene TILTAK KOLLEKTIV KUNDETILPASNING INFORMASJON Ensartet og helhetlig informasjon KOLLEKTIV- KNUTEPUNKTS- UTVIKLING TAKST MAL FOR KOLLEKTIV- KNUTEPUNKTS- UTVIKLING Vurdere nye pris og rabattstrukturer. Disse må være i henhold til Ruters produkter Utvikle en mal for standarder på kollektivknutepunkt definert i ATP Bedre overgangsmuligheter mellom ulike kollektive reisemidler PÅVIRKNING RINGERIKSBANEN Delta i alle prosesser SAMARBEID PÅ TVERS AV FYLKES- OG SELSKAPS- GRENSER Forsterke påvirkerrollen i jernbaneprosjekter Videreføre samarbeidet med andre kollektivselskaper Tabell 21. Tiltak for kollektivtransporten under delmål 4 i Side 37 av 55

250 Handlingsprogram for samferdsel DELMÅL 5: Redusere tap av jordbruksareal jfr. Nullvisjonen til BFK, redusere tap av biomangfold og klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy Delmålet har bakgrunn i at reduserte utslipp fra transportsektoren er et nasjonalt prioritert innsatsområde. Trafikken gir flere miljøulemper for befolkningen som støy, luftforurensning og klimagassutslipp. Videre har samarbeidspartiene i Buskerud fylkeskommune ( ) inngått en avtale om en nullvisjon for tap av matjord. Denne nullvisjonen tas det hensyn til i Statens vegvesens planlegging. Landbruksmyndigheten er en viktig høringspart og premissgiver i planprosessene. Innenfor programområdet miljø er det prioritert støytiltak i boliger med for høyt innendørs støynivå enn det som er angitt i Forurensningsforskriften. I tillegg er det behov for rehabilitering av støyskjermer langs fylkesvegnettet. Til sammen er det satt av 15 mill.kr til dette formål i perioden. INVESTERINGSTILTAK PROSJEKT KOMMUNE KOSTNAD MILL.KR Støytiltak boliger til 35 dba Buskerud 10 Rehabilitering av støyskjerm Buskerud 5 Tabell 22. Investeringstiltak miljø perioden Kollektivtrafikken bidrar også til å nå delmål 5 gjennom ordinær drift. Det stilles høye miljøkrav til bussene som benyttes, med mål om å kunne bidra til utslippsreduksjoner og bedre lokalmiljø. Pilot med elbuss startet høsten 2017 og de fleste av bussene i Buskerud vil gå på HVO (syntetisk biodiesel) innen utgangen av Brakar har stilt krav til siste EURO-klasse 1 i alle anbud i byområdene. Framtidige anbud vil bygge på standardbusser, og det skal legges vekt på busser som gir lave lokale utslipp, bruker mest mulig fornybar energi og har lavest mulig støynivå. Bussene har vært, og vil bli, universelt utformet. Et viktig tiltak er derfor å utarbeide strategier for materialbruk og innarbeiding av ny teknologi. TILTAK KOLLEKTIV OPPFØLGING NYE ANBUD Utarbeide strategi for innarbeiding av ny teknologi og null-/lavutslipp. Herunder materialstrategi og strategi for selvkjørende busser Tabell 23. Tiltak for kollektivtransporten under delmål 5 i Euro kravene angir hvor store utslipp som nye personbiler og nye motorer til tunge kjøretøy maksimalt kan ha for å bli godkjent for salg i EUs medlemsland. Norge følger EUs direktiver for kjøretøy. Side 38 av 55

251 Handlingsprogram for samferdsel Vedlegg 1: Investeringstiltak programområder UTBEDRING FV.NR TILTAK KOMMUNE Asdøla bru Lier Hervik bru Krødsherad 14 SUM 79,0 TILRETTELEGGING FOR GÅENDE OG SYKLENDE FV.NR TILTAK KOMMUNE Bødalen Røyken Vestern Nedre Klekken Ringerike Friskussen barnehage Vassfarvegen Nes Gustadveien Vassbunn Modum Nordbyvegen Drammen 23 Mindre tiltak skoleveg 20 SUM 141,0 29,0 TRAFIKKSIKKERHET FV.NR TILTAK KOMMUNE Nullvisjonsveg Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg Hønenkrysset Putten Ringerike Kryss Skoleveg, fv 280 Sysle Modum 5 Strakstiltak etter TS-inspeksjoner 10 SUM 62,0 Side 39 av 55

252 Handlingsprogram for samferdsel KOLLEKTIVTILTAK FV.NR TILTAK KOMMUNE Utbedre kollektivknutepunkt Røyken, Modum 3,6 Tiltak for kollektivtrafikk etter ny E134 Kongsberg 5 Tiltak for kollektivtrafikken på Hønefoss Ringerike 5 214/192/ 289/3 Opprusting av utvalgte holdeplasser Nes, Krødsherad, Hurum og Røyken Opprustning av 5 bussholdeplasser Krødsherad, Modum 3,9 156 Opprustning av 6 bussholdeplasser Ringerike 7,8 144 Opprustning av 4 bussholdeplasser Modum 3,6 172 Opprustning av 3 holdeplasser Ringerike 2,1 40 Opprustning av 5 bussholdeplasser Hol, Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg 8,7 SUM 44,7 MILJØTILTAK TILTAK KOMMUNE Rehabilitering av støyskjerm Buskerud 5 Støytiltak i boliger til 35 dba (tidligere binding) Buskerud 10 Rødberg (trygge og trivelige tettsteder) Nore og Uvdal 4 SUM 19,0 BUSKERUDBYEN TILTAK KOMMUNE Egeninnsats til Buskerudbypakke 2 Lier, Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker 200 SUM 200,0 Side 40 av 55

253 Handlingsprogram for samferdsel FORFALLSTILTAK FV.NR TILTAK KOMMUNE Forarbeid til asfaltering og utskifting av stikkrenner Buskerud Tunneloppgradering, Bragernestunnelen Drammen Forfallstiltak, delstrekninger Lier Forfallstiltak, Klanten avkj. Brenn Gol /192 Forfallstiltak, Haslerud Fyrandsbråten Krødsherad Forfallstiltak, Linderud bru Sundbakken Sigdal Forfallstiltak, Hørja bru Skjærs bru Sigdal Forfallstiltak, Svelvikvegen Drammen 50 SUM 315,0 127,0 STORE VEGPROSJEKT TILTAK KOMMUNE Ombygging, Bjørnstjerne Bjørnsonsgate Drammen 69 Kryss høgskolen HBV Ringerike 5 SUM 74,0 GRUNNERVERV OG PLANLEGGING TILTAK KOMMUNE Planlegging og grunnerverv Buskerud 47,5 SUM 47,5 Side 41 av 55

254 Handlingsprogram for samferdsel Vedlegg 2: Tiltak kollektivtrafikk GENERELLE TILTAK FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN MARKEDSRETTING DELMARKEDER Markedsrette kollektivtilbudet etter delmarkedene Byområder Pendlingskorridorer Distriktet EFFEKTIVISERING AV SKOLESKYSS Synliggjøre kostnadsdrivere Fortsette dialog med kommunene og skolene Ha et særlig fokus på utvikling i spesialskyss BESTILLINGSTRANSPORT Utarbeide strategi for bestillingstransport DELMÅL 1: TILTAK KOLLEKTIV TILGJENGELIGHET HOLDEPLASS Kartlegging av gang- og snarveger til viktige holdeplasser Synliggjøring i app av gang- og snarveger til viktige holdeplasser OPPFØLGING AREAL OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD Påse at kommunene følger opp retningslinjer for ATP Buskerud i sine arealplaner FINANASIERING LANGSIKTIG FINANSIERINGSPLAN Utrede langsiktig kollektivsystem og finansieringsbehov for kollektivtilbudet med hensyn til nullvekstmålet i byområdene Utarbeide finansieringsplan DELMÅL 4: TILTAK KOLLEKTIV KUNDETILPASNING INFORMASJON Ensartet og helhetlig informasjon TAKST MAL FOR KOLLEKTIV- KNUTEPUNKTS-UTVIKLING Vurdere nye pris og rabattstrukturer. Disse må være i henhold til Ruters produkter Utvikle en mal for standarder på kollektivknutepunkt definert i ATP Side 42 av 55

255 Handlingsprogram for samferdsel KOLLEKTIV- KNUTEPUNKTS- UTVIKLING Bedre overgangsmuligheter mellom ulike kollektive reisemidler PÅVIRKNING RINGERIKSBANEN Delta i alle prosesser SAMARBEID PÅ TVERS AV FYLKES- OG SELSKAPS- GRENSER Forsterke påvirkerrollen i jernbaneprosjekter Videreføre samarbeidet med andre kollektivselskaper DELMÅL 5: TILTAK KOLLEKTIV OPPFØLGING NYE ANBUD Utarbeide strategi for innarbeiding av ny teknologi og null-/lavutslipp. Herunder materialstrategi og strategi for selvkjørende busser IKKE FINANSIERTE TILTAK FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN KUNDETILPASNING INFORMASJON Sanntidsinformasjon utenfor Buskerudbyen (Ringerike, Hole, resten av Buskerud) FINANSIERING 20 mill.kr (Drift + investering) Bedre informasjon kollektivknutepunkt (SIS og TID) Videreutvikle reiseplanlegger BrakarReise, teknologi og innhold 5 mill.kr (Drift) BILLETTERING Enklere billetteringsordninger og kontantfri buss 13 mill.kr (Drift + investering) TAKST Etablere avtaleverk med Jernbanedirektoretat og Ruter for å få et felles pris- og sonesystem (Drift) Brakar arbeider med et revidert kostnadsovers lag KOLLEKTIV- KNUTEPUNKTS- UTVIKLING MAL FOR KOLLEKTIVKNUTE- PUINKTSUTVIKLING Iverksette kollektivknutepunktsmal for definerte kollektivknutepunkter i ATP Kostnad avhengig av tiltak (Drift og investering) Side 43 av 55

256 Handlingsprogram for samferdsel Vedlegg 3: Dagens situasjon Dagens situasjon er grundig redegjort for i fylkesvegstrategien og i Kollektivtransportplan for Buskerud. Handlingsprogram for samferdsel skal ikke være en rapportering av status, men det er vurdert som hensiktsmessig å presentere en kortfattet oppdatering og beskrivelse av de viktigste forhold. 8.1 Reisevaner Siste nasjonale reise-vaneundersøkelse (RVU) er fra 2013/14. Den viser at bil er det dominerende transportmiddel, og utgjør sammen med bilpassasjer 71 prosent av alle reiser. Denne prosentandelen er nesten uendret fra 2005, da bilen stod for 70 prosent av alle reisene. Bilen dominerer også på de relativt korte reiser fra 1 til 2,9 km med 63 prosent. Sykkelandel er under landsgjennomsnittet. Sykkel og gange benyttes mest for reiser inntil 1 km (71 prosent). Byområdet i Kongsberg peker seg imidlertid ut med høy sykkelandel i sentrum (11 prosent), mens resten av kommunen har sykkelandel på 5 prosent, det samme som Drammen sentrum. Kollektiv utgjør også en forholdsvis liten andel av alle reiser, og brukes mest for reiser over 10 km (10 prosent). Det er Drammen, Lier, Nedre og Øvre Eiker som har høyest kollektivandel på nesten alle reiselengder, samtidig har disse kommunene en bilandel på 33 prosent på reiser under 1 km. Sammenliknet med de andre kommunene, er dette den høyeste bilandelen på korte reiser. Røyken og Hurum har lavest bilandelen på disse reisene, med 12 prosent. Reisemiddelfordeling Buskerud 3% 7% Bilfører 19% Bilpassasjer Gange 62% Sykkel 9% Kollektivt Figur 2. Sykkelandel i ulike deler av Buskerud. Kilde RVU 2013/14. Lier Kommune Nedre Eiker kommune Hole kommune Øvre Eiker kommune Drammen kommune Ringerike kommune Kongsberg sentrum Kongsberg kommune Ringeriksregionen (Ringerike + Buskerudbyen (inkl. Kongsberg) Buskerud fylke Hele landet Sykkelandeler i Buskerud Figur 3. Reisemiddelfordeling 0% Buskerud. 5% Kilde 10% RVU 2013/14. 15% Side 44 av 55

257 Handlingsprogram for samferdsel Reisemiddelbruk i Buskerud Alle reiser 10 km eller mer 5-9,9 km 3-4,9 km 1-2,9 km Under 1 km 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 8.2 Pendlingsstrømmer Gange Sykkel Kollektiv Bil (som fører eller passasjer) Figur 4. Reisemiddelbruk på reiser av ulik lengde. Buskerud totalt. Kilde: RVU 2013/2014. Med sentral beliggenhet på Østlandet, og nær Oslo, er Buskerud et «pendlerfylke». Det er både pendling mellom kommunene og inn og ut av fylket. Ca personer er bosatt i en annen kommune enn der de har sitt arbeidssted. De er store variasjoner mellom ulike regioner og kommuner i fylket mht. til andelen som pendler. En konsekvens av mye pendling er økt trafikk. Figur 5. Pendlerstrømmer mellom utvalgte områder, 2014 (SSB/PANDA). Side 45 av 55

258 Millioner Handlingsprogram for samferdsel Den største pendlerstrømmen fra Buskerud går mot Oslo og Akershus (Asker og Bærum). Daglig pendler nesten personer. De største pendlerkommunene er kommunene som er nærmest arbeidsmarkedet i hovedstadsområdet, dvs. Drammen, Røyken, Hurum, Lier og Hole. Det er i tillegg en stor intern pendlerstrøm i Nedre del av fylket, med om lag innpendlere fra resten av Buskerud og seg imellom. Kongsberg kommune skiller seg ut med relativt lav integrasjon med øvrig arbeidsmarked i Buskerud. Her bor og arbeider nesten 80 % i egen kommune. Til sammenligning er tallene i Drammen motsatt, de har nærmere 80% innpendling. Buskerud mottar flest pendlere fra Vestfold, ca personer, og halvparten av disse kommer fra Svelvik og Sande. Det kommer i underkant av personer fra Akershus og ca personer pendler inn fra Oslo. I øvre del av fylket bor og arbeider de fleste i samme kommune, og har således lav andel pendlere. 8.3 Dagens kollektivtransporttilbud Buskerud fylke består av ulike områder og markeder for kollektivtransporten. Man kan dele kollektivtransporten i fylket inn i tre delmarkeder; by, pendlingskorridorer og distrikt. Det er følgelig et stort spenn mellom markedene, der målene med kollektivtransporten er forskjellige. Mange reiser også på kryss og tvers av alle disse markedene og ytterpunktene til daglig. Kollektivtransporttilbudet i Buskerud består i hovedsak av tog og buss, med både offentlig finansierte og kommersielle ruter. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall reisende i de ulike markedene med Brakars bussruter. Utvikling antall reisende i de ulike markedene Bylinjer Pendlerlinjer Distriktslinjer Figur 6. Utvikling antall reisende i ulike delmarkeder. Tall fra Brakar. Bylinjene er definert som bylinjer i Drammen, Lier, Nedre Eiker, Kongsberg og Hønefoss. Pendlingslinjene er definert som linje 81 Drammen - Sætre, 100 Vikersund - Drammen, 101 Hønefoss - Drammen, 169 Lierbyen - Oslo Bussterminal og 200 Hønefoss - Oslo Bussterminal. Resterende linjer defineres som distriktsmarked. Byområdene Byområdene betjenes av et bytilbud. I byområdene er kollektivtransporten bygget opp rundt viktige stamlinjer og kollektivknutepunkt, med mål om høy frekvens på tilbudet. Side 46 av 55

259 Handlingsprogram for samferdsel I drammensområdet ble det vinteren 2016/17 gjort en utredning av framkommelighet for buss på fire prioriterte strekninger i Buskerudbyen. Utredningen viser at det er relativt store bussforsinkelser i rushtidsperiodene på alle sentrale strekninger. Forsinkelsene er generelt størst i retning fra Drammen sentrum om ettermiddagen. I tillegg er det betydelige framkommelighetsproblemer på Hønefoss for busslinjene som kjører gjennom sentrum. Pendlingskorridorene Det er et stort antall innbyggere som befinner seg mellom by og distrikt. Det vil si langs pendlingskorridorene, i tettsteder og i randsoner til byene. Dette markedet betjenes av et regiontilbud, som i all hovedsak består av lange busslinjer inn mot byene. Enkelte steder finnes det gode byttepunkt og parkeringsmuligheter for kollektivreisende. Det regionale busstilbudet i Buskerud dekkes av både Brakar og andre kommersielle ekspressbusser. Til sammen utgjør disse en viktig del av reiserelasjonene langs de større transportkorridorene i fylket. De gjennomgående toglinjene knytter Buskerud til resten av landet. Lokaltogene knytter Kongsberg, Hokksund og Drammen sammen, i tillegg til hovedstadsområdet med knutepunkt i Oslo og Akershus. Flytoget dekker reiser til Oslo lufthavn Gardermoen. Banene samles på Drammen stasjon, og gjør dette til det sentrale knutepunktet i Buskerud. Distriktene I distriktene er målet primært å sikre innbyggernes grunnleggende mobilitet. Distriktene betjenes av et minimumstilbud. Det betyr at rutetilbudet primært er innrettet mot skoleskyss og andre lovpålagte transporter. Fylkeskommunen har gjennom lov om grunnskole og den videregående opplæringen, ansvar for transport av skoleelever i grunn- og videregående skole. Skoletransport er definert som daglig skyss mellom hjem og skole, til skolens ordinære start- og sluttid. Opplæringsloven gir rett til skoleskyss dersom avstanden mellom hjem og skole er mer enn 2 km (1.trinn), 4 km (2. til 10.trinn), eller mer enn 6 km (videregående skoleelever). Det kan søkes om skoleskyss ved farlig skoleveg (grunnskole), eller ved spesielle behov. I områder uten kollektivtransport blir elevene kjørt med drosje til nærmeste holdeplass, eller direkte til skolen. Gangavstand til holdeplass kan være 1 km for 1.trinn, og 2 km for 2. til 10. trinn. Buskerud fylkeskommune er innvilget dispensasjon fra hovedregelen om gratis skoletransport for videregående skoleelever i kommunene Drammen, Lier, Øvre og Nedre Eiker, Røyken, Hurum, Modum, Hole og Ringerike samt i Kongsberg. Elever bosatt her kjøper selv Ungdomskort. Utviklingen i antall elever med spesialskyss viser en betydelig økning siden 2009 (figur 7). I grunnskolen har antall elever med spesialskyss (skoleskyss med drosje) økt fra elever i 2009, til nesten elever i I videregående skole har antall elever med lukket skoletransport tredoblet seg på seks år, fra 100 elever i 2009 til i underkant av 300 elever i Side 47 av 55

260 Handlingsprogram for samferdsel Antall elever med lukkede skolebarntransporter i grunnskolen Antall elever med lukkede skolebarntransporter i videregående skole Figur 7. Antall elever i grunn- og videregående skole med lukket skoletransport (drosjeskyss). Historisk utvikling Kilde SSB Kostnader og finansiering av kollektivtransporten Det har vært en generelt høy kostnadsvekst for kollektivtransporten de senere år. Kostnadene for kollektivtransport avhenger av en rekke produksjonsfaktorer, som blant annet hva det koster å kjøre én buss én kilometer. Gjennomsnittlig kostand per rutekilometer varierer etter kontraktsområde, avhengig av bussmateriell og størrelse, sjåførkostnader m.m. Gjennomsnittlig kostand per rutekilometer i Buskerud lå på 37 kr. i Nedre Hallingdal Røyken og Hurum Kongsberg, Numedal og Midtfylke Drammen, Lier og Nedre Eiker Øvre Hallingdal Ringeriksregionen Hemsedal Gjennomsnitt per område Gjennomsnitt Brakar totalt Figur 8. Kostnad per rutekilometer etter kontraktsområder i 2015, i kroner. Kilde Brakar Kostnad per reise sier noe om kostnaden for én kollektivreise, eller produksjonskostnad etter at inntekter er trukket fra. Gjennomsnittlig kostnad per reise i Buskerud lå på 40 kr. i Ruter med flere passasjerer gir høyere inntekter, og dermed flere å fordele kostnadene på. I kontraktsområdet for Drammen, Lier og Nedre Eiker ligger kostnad per rutekilometer på rundt gjennomsnittet, mens inntektene bidrar til at kostnadsbildet for reisen totalt sett blir et annet. Andre steder ser man det motsatte, som for eksempel i kontraktsområdet for Hemsedal, der kostnaden per rutekilometer er relativt lav sammenliknet med gjennomsnittet, mens lavere inntekter gjør at kostnad per reise blir relativt høy sammenliknet med gjennomsnittet. Side 48 av 55

261 Millioner Handlingsprogram for samferdsel Nedre Hallingdal Røyken og Hurum Kongsberg, Numedal og Midtfylke Gjennomsnitt per område Drammen, Lier og Nedre Eiker Øvre Hallingdal Ringeriksregionen Hemsedal Gjennomsnitt Brakar totalt Figur 9. Kostnad per kollektivreise etter kontraktsområder i 2015, i kroner. Kilde Brakar Kostnadene for den lovpålagte oppgaven om skoletransport viser skoletransportens betydning i ulike ruteområder. I enkelte ruteområder står skoletransporten for oppimot prosent av kostnadene, som i Nedre Hallingdal og Hemsedal. Utviklingen innenfor kostnader for skoletransport med drosje og spesialskyss viser en økning i drosje fastavtale, både for grunnskole og videregående skole. Fra i overkant av 32 mill.kr i 2011, til litt over 45 mill.kr i 2014 for grunnskolen. Og fra litt over 13 mill.kr, til nesten 20 mill.kr for videregående skole. Utover dette er nivåene forholdsvis stabile Tog, grunnskole Drosje, SFOkjøring, grunnskole Drosje midlertidig, grunnskole Drosje fastavtale, grunnskole Privatskyss, grunnskole Drosje midlertidig, vgs Drosje fastavtale, vgs Tog, vgs Privatskyss, vgs Figur 10.Utvikling i kostnader for skoletransport med drosje og spesialskyss Kilde Brakar. Side 49 av 55

262 Prosent av veglengde Handlingsprogram for samferdsel Trafikkmengder og tilstand på fylkesvegnettet Fylkesvegnettet i Buskerud har en total lengde på km, og det består av 122 km gang- og sykkelveger. Trafikkmengdene på fylkesvegnettet varierer fra mindre enn 500 til mer enn i årsdøgntrafikk (ÅDT). Fylkesvegnettet deles opp i svært lavtrafikkerte ( 500), lavtrafikkerte ( 1 500) og høytrafikkerte ( ) veger. Det er svært store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor stor andel av trafikken som avvikles på fylkesvegnettet. Hele 33 prosent av fylkesveglengden består av svært lavtrafikkerte vegstrekninger. De høytrafikkerte vegene utgjør til sammenligning bare om lag 2 prosent av fylkesveglengden. Se figur 12. Kapasitetsproblemer forekommer derfor først og fremst på de mest trafikkerte strekningene, men også på relativt lavtrafikkerte veger kan det forekomme irregulær trafikk Endring av trafikkmengde i forhold til veglengde Trafikkintervall (kjøretøy/døgn) Prosent av veglengde 2016 Prosent av veglengde 2012 Figur 11. Trafikkmengder i forhold til veglengder. Data fra Statens vegvesen. Tømmertransporten har spesielt behov for gode veger med stor tåleevne. En undersøkelse gjort av Norges skogeierforbund viser at hele 89 prosent av fylkesvegnettet kan trafikkeres av tømmervogntog på 24 meter og totalvekt inntil 60 tonn. Buskerud har 523 bruer, og over halvparten av disse oppfyller ikke krav satt til aksellast og tonnasje på offentlig vegnett. Årsaken er at de ble bygget i perioden før Det var før dagens krav til 10 tonn aksellast og 50 tonn totallast på det offentlige vegnettet ble fastsatt. Fylkesvegnettet har i tillegg flere smale bruer, ofte liggende i krappe svinger, samt underganger med under 4 meter høyde. Dette kan være flaskehalser, spesielt for større og tyngre kjøretøy. Vedlikeholdsetterslepet er knyttet til vegstrekninger som ikke tilfredsstiller kravene gitt i Statens vegvesens håndbok R610, Standard for drift og vedlikehold. Vedlikeholdsetterslepet er definert Side 50 av 55

263 Handlingsprogram for samferdsel som: Kostnadene ved å bringe vegen fra sin nåværende tilstand tilbake til en tilstand der vegen oppfyller sin tiltenkte funksjon over en normal levetid. Kostnadene for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet i Buskerud er beregnet til å være mill.kr (2017-tall) ved inngangen til Dette inkluderer også kostnader til en standardoppgradering av bruer, samt noe standardheving av vegnettet. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet er tatt igjen med 526 mill.kr i perioden Om lag 75 prosent av vedlikeholdsetterslepet skyldes mangler ved vegfundament, dekker og drenssystem. Konsekvensene av et forfalt vegnett er blant annet redusert framkommelighet og trafikksikkerhet. Vegkapitalen forringes og kostnadene ved å drifte og vedlikeholde vegnettet øker etter hvert som vedlikeholdsetterslepet øker. I 2016 ble det gjort en tilstandsvurdering av dekke på gang- og sykkelvegnettet i Buskerud. Kartleggingen viser at 93 prosent av det fylkeskommunale gang- og sykkelvegnettet er i bra stand, og det er ikke behov for dekketiltak på flere år (dvs. mer enn 5 år). Kun 1 prosent (0,7 km) har en dekketilstand slik at dekketiltak bør iverksettes (innen 1-2 år). I de øvrige 6 prosent er det behov for dekketiltak om 2-4 år. I noen områder er oppbyggingen av gang- og sykkelvegen av en slik karakter at den ikke tåler dagens vedlikeholdsutstyr. Dette betyr at det også kan være behov for mer enn kun reasfaltering noen steder. Vedlikeholdsetterslepet på de fylkeskommunale gang- og sykkelvegene er samlet sett beregnet til ca kr. Fylkesvegnettet har en mengde punkter og strekninger som kan defineres som standardsprang. Det vil si at enkelte strekninger på vegen har en lavere standard enn resten av vegstrekningen. Eksempelvis kan dette dreie seg om vegbredder eller asfaltdekke. Det er registrert flest standardsprang ved lave trafikkmengder. Dette er som forventet, da lengden på det lavtrafikkerte vegnettet er stor. Det er allikevel slik at standardspranget er mer alvorlig, når det gjelder både framkommelighet og sikkerhet, på det høytrafikkerte vegnettet. 8.5 Trafikksikkerhet Selv om det de siste ti årene har vært en nedgang antall i trafikkulykker i fylket, er Buskerud fortsatt ett av fylkene i Norge med flest dødsulykker på vegene. Foreløpige tall fra politiet viser at 14 personer døde i trafikken i 2016, i 2015 døde 8 personer. Dessverre viser statistikken at 2015 var et unntaksår, og at Buskerud fortsatt er blant fylkene med flest alvorlige ulykker. I perioden har det vært 227 ulykker på fylkesvegene i Buskerud. Av disse er det 12 drepte og 56 hardt skadde 2. Møteulykker og utforkjøringsulykker er de vanligste ulykkestypene ved dødsulykker, og bilførere og passasjerer er de mest utsatte trafikantgruppene. De fleste ulykkene med personskade skjedde på fv. 40, med 13 ulykker og 36 drepte og hardt skadde. 2 Tall for 2016 er ikke klare per april Tallene oppdateres fortløpende i høringsperioden. Side 51 av 55

264 Handlingsprogram for samferdsel Ulykkesutvikling på fylkesvegnettet Antall ulykker Antall drepte Antall hardt skadde Figur 12. Ulykkesutvikling på fylkesvegnettet. Kilde: Statens Vegvesen. Buskerud har mange feriedestinasjoner og gjennomfartsveger med stor trafikk. Det er mye tungtransport og turister med sjåfører som er uvant med lokale vegforhold. Vegene har stor variasjon i fartsgrenser, vegstandard og ikke minst føreforhold. I var det 5 fotgjengerulykker, med 1 drept og 4 hardt skadde. Blant syklister ble 8 hardt skadd i trafikkulykker i perioden. Som følge av den nasjonale målsettingen om at flere skal sykle og gå, forventes det en endring i ulykkesbildet for syklister og fotgjengere. Det må følgelig arbeides målrettet for å redusere risikoen for ulykker med gående og syklende. Ulykkestyper med drepte og hardt skadde på fylkesvgenettet i Buskerud % 21% 35% 6% Andre Gående og syklende Møteulykker Utforkjøring Figur 13. Fordeling ulykkestyper på fylkesvegnettet i perioden Kilde: Statens vegvesen. 8.6 Miljøforhold I alle deler av fylket er antall kjøretøykilometer stigende. Trafikken gir flere miljøulemper for befolkningen som støy, luftforurensning og klimagassutslipp. Miljøulempene fra transportsektoren henger sammen med både veg- og arealutvikling, samt vekst i befolkning og økonomi. Side 52 av 55

265 Handlingsprogram for samferdsel Klimagassutslipp Gjennom Paris-avtalen har Norge forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået. Som følge av Norges forpliktelser overfor EU, vil dette kreve en reduksjon på rundt 40 prosent innenfor de ikkekvotepliktige utslippene. Dette vil si utslipp innenfor sektorene transport, jordbruk, bygg og avfall. Utslipp fra transportsektoren står for 1/3 av de totale utslippene på landsbasis, og er ett av fem prioriterte innsatsområder for klimapolitikken. Utslipp av klimagasser i Buskerud 10% 10% 7% 13% 7% 15% 38% Industri og energiforsyning Oppvarming i andre næringer og husholdninger Vegtrafikk - lette kjøretøy Vegtrafikk tunge kjøretøy Dieseldrevne motorredskaper Jordbruk SSB oppgir tall for klimagassutslipp, både nasjonalt og fylkesvis. Tallene viser at CO 2-utslipp fra transportsektoren i Norge i realiteten har økt med 31 prosent siden I statistikken står Buskerud for 3,4 prosent av de nasjonale utslippene Avfallsdeponi og avløp- og avløpsrensning Figur 14. Klimagassutslipp i Buskerud, fordelt på utslippskilder. Kilde: Areal og transportplan for Buskerud. (fylker med olje- og gassutvinning har de høyeste utslippene). I Buskerud fordeler utslippene seg prosentvis slik som vist i figur 15. Den dominerende utslippskilden er vegtrafikk, med drøyt halvparten av utslippene. Av dette utgjør de lette kjøretøyene (personbiltrafikken) største utslippskomponent, med ca. 70 prosent av kjøretøyutslippene. Støy Støy er beregnet i henhold til retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442/2012, T-1442/2016). Retningslinjen gir anbefalte grenseverdier for både utendørs og innendørs støynivå. Retningslinjen gjelder for nye utbyggingsprosjekt, og skal virke forebyggende for fremtidige støyulemper. I følge forurensningsforskriften skal det for boliger med innendørs støy over 42 db(a) gjennomføres tiltak. Aktuelle tiltak for støyutsatte boliger er å skifte vinduer, etterisolere vegger og gjøre noe med ventilasjon. Dette kravet er på det nærmeste oppfylt langs fylkesvegnettet i Buskerud. Det gjenstår ca. 15 boliger langs fylkesveg som har innendørs støynivå over 42 db(a), og tiltak vil bli gjennomført i løpet av handlingsprogramperioden. Side 53 av 55

266 Handlingsprogram for samferdsel Lokal luftforurensning Forurensningsforskriften pålegger Statens vegvesen å gjennomføre gatenære luftkvalitetsmålinger i en del større byer. Eneste målested for dette i Buskerud er i Drammen (Bangeløkka og Vårveien gatestasjoner). På disse målestasjonene måles bla nitrogendioksid (NO 2) og svevestøv (PM10). Grenseverdien for nitrogendioksid er på 40 μg/m3, mens grenseverdien for svevestøv er 25 μg/m3. I følge Drammen kommunes årsrapport for 2016 har ikke årsmidlene for nitrogendioksid eller svevestøv overskredet grenseverdiene de tre siste årene. Døgnmiddelverdien av svevestøv definerer de helserelaterte varslingsklassene. I 2016 var forurensningsnivået i Drammen "lite" i 81 prosent av tiden, "moderat" i 11 prosent av tiden, og "høyt" i 8 prosent av tiden. "Svært høyt" nivå ble ikke målt. I vinterhalvåret var det dårligst luftkvalitet. Frigjøring av støv (slitasje, strøsand) langs vegene etter vinteren er en av hovedårsakene til dette. Forurensningsnivå 2016 (% antall dager) 11% 8% 81% Lite Moderat Høyt Figur 15. Forurensningsnivå i Drammen i 2016, % av antall dager. Kilde: Drammen kommune Side 54 av 55

267 Handlingsprogram for samferdsel Vedlegg 4: Gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT) Fylkesveger Buskerud 2016 Side 55 av 55

268 Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Vedtatt av Nore og Uvdal kommunestyre i K-sak 55/17, den

269 Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan 2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for planen Medvirkning Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune Visjon Mål Kriterier for trafikksikker kommune Modell som viser arbeidsprosessen i trafikksikkerhetsarbeidet Ulykkes- og ubehagspunkter Ulykkespunkter Ubehagspunkter Statistikk ulykkestall/skadeomfang de siste år Økonomi 8 4. Handlingsplan Pedagogiske og organisastoriske tiltak Holdningsskapende tiltak Fysiske tiltak Tiltak kommunale veger og gang- og sykkelveger Tiltak private veger Tiltak fylkesveger Tiltak fylkesveg Aktuelle linker... 12

270 Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan 3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for planen Trafikksikkerhetsplanen skal være et arbeidsdokument for arbeidet med trafikksikkerhet i kommunen, og skal være et grunnlag for å søke Buskerud fylkeskommune om midler til trafikksikkerhetstiltak. Det kreves en kommunal trafikksikkerhetsplan for å få tildelt trafikksikkerhetsmidler. Kommunestyret har i K-sak 76/08, den , vedtatt følgende mandat for trafikksikkerhetsutvalget: - Trafikksikkerhetsplan rullering. - Prioritere tiltak i handlingsplanen som skal utføres i tråd med budsjett/økonomiplan. - Ha fokus på trafikksikkerhet og forebyggende tiltak. - Fremme krav om bevilgning til trafikksikkerhetsarbeid/tiltak. - Vurdere behov for nye gatelys. Arbeidet med trafikksikkerhet er et viktig redskap i kampen mot å redusere ulykkestallene. Dette fordi en i dette arbeidet har mulighet til å engasjere innbyggerne i kommunen til å bidra slik at disse blir mer bevisst på trafikksikkerhet. En kan for eksempel opprette arbeidsgrupper der innbyggere deltar i arbeidet med trafikksikkerhet innenfor et geografisk område eller i drøfting av forskjellige tema innenfor trafikksikkerhet. Ved å informere innbyggerne om arbeidet som pågår i kommunen i forbindelse med trafikksikkerhetsplanen, kan en prøve å påvirke alle til å tenke trafikksikkerhet. Selv om det på grunnlag av trafikksikkerhetsplanen bare kan søkes om midler til tiltak på kommunale og fylkeskommunale veier, vil det i rapporten bli listet opp de punktene og strekningene også på Fylkesveg 40 tidligere riksvegnettet - som også oppfattes som farlige. Dette for at de ikke skal glemmes, og ikke minst for å brukes som innspill til vegvesenets budsjettering på Fylkesveg 40. I kommuneplanens samfunnsdel vedtatt av kommunestyret i K-sak 81/10 er temaene folkehelse og bolyst og næringsutvikling og arbeidsplasser trukket fram som kommunenes satsningsområder. I kommuneplanen er det pekt på at trafikksikkerhet både på skoleveg og i nærmiljøet der barn ferdes og leker må ivaretas på en tilfredsstillende måte. Trafikksikkerhetsplanen er et dokument som må oppdateres jevnlig ettersom tiltak blir satt ut i livet og nye ubehagspunkter kommer til. Planperioden strekker seg over 4 år fra 2017 til 2020 og ny rullering planlegges i Trafikksikkerhetsplanen er ikke en kommunedelplan jf. plan- og bygningsloven, men en strategisk plan med prioritert tiltaksliste vedtatt av kommunestyret. Tiltakslista baseres på en gjennomgang av nåsituasjonen i kommunen. Selv om det finnes planer/reguleringsplaner for noen av tiltakene som blir nevnt her, er de allikevel tatt med i planen. Dette er viktig for å gi en komplett oversikt over tiltak, og fordi ingen av ubehagspunktene som er kommet frem i dette arbeidet skal bli glemt/utelatt.

271 Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan 4 Kommunen har spredt bosetting med konsentrasjoner i kommunesenteret Rødberg, samt i Tunhovd, Norefjord og Uvdal sentrum. Hvert tettsted har barnehage, butikk(er) og enkelte øvrige tilbud til innbyggerne. I Uvdal og på Rødberg er det grunnskoler, i tillegg til videregående skole på Norefjord. Behovet for reiser innen kommunen pga. bosetting og behov/tilbud dekkes i hovedsak ved bruk av personbil. Det er ingen offentlig kommunikasjon utover skolebusser og bussforbindelse langs fylkesveg 40 fra Kongsberg til Geilo. Samferdselmessig er Nore og Uvdal en stor hyttekommune og en gjennomfartskommune pga. Fv. 40 som går gjennom kommunen fra syd mot nordvest. Dette er en av hovedfartsårene fra Østlandet til Vestlandet. Ellers går det en rekke fylkesveger og kommunale veger ut fra Fv. 40 for å knytte tettstedene og øvrig bosetting til denne. Det er meget viktig at standarden på vegnettet i kommunen er bra. 1.2 Medvirkning Nore og Uvdal kommune ved trafikksikkerhetsutvalget utarbeider trafikksikkerhetsplanen. Trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune utføres i samarbeid med Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen, lokalt politi og Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetsplanen sendes på høring til skoler, FAU og foreninger/innbyggere for å innhente informasjon om forskjellige ubehagspunkter i kommunen. Ut fra dette arbeidet kommer en fram til en rekke punkter der innbyggerne har meldt tilbake at en har en opplevelse av ubehag, og det hadde vært ønskelig med en utbedring. Kommunens representanter for barn og unge i plansaker og rådet for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser vil også være viktige bidragsytere i prosessen. Kommunen har siden sist revidering av trafikksikkerhetsplanen mottatt noen henvendelser om ubehagspunkter. Disse innspillene er vurdert konkret, og innspill som vurderes aktuelle er lagt inn i forslag til trafikksikkerhetsplan. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune For å ha et ønsket fremtidsbilde å jobbe mot i trafikksikkerhetsarbeidet har Nore og Uvdal kommune utarbeidet en visjon å forankre arbeidet til. I tillegg til visjonen er det også formulert mål for trafikksikkerhetsarbeidet. Disse er delt opp i mål som en ønsker å oppnå med dette arbeidet. Nore og Uvdal kommune har valgt 0-visjonen som sin visjon i trafikksikkerhetsarbeidet. Denne er hentet fra trafikksikkerhetsarbeidet i bl.a. Statens Vegvesen.

272 Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Visjon Nore og Uvdal kommune skal legge til rette for at ingen mennesker blir drept eller alvorlig skadet i trafikken. 2.2 Mål Nore og Uvdal kommune skal være en kommune, hvor det er godt å bo og trygt og ferdes. Ingen drepte og alvorlig skadde i trafikken i Nore og Uvdal kommune. Nore og Uvdal kommune skal ha fokus på forebyggende trafikksikkerhetsarbeid. Gang-/sykkel- og bilveier skal ha tilfredsstillende standard og sikre myke trafikanter trygge ferdselsårer. Det skal sikres trygge ferdselsårer for myke trafikanter til skole og kollektivpunkter samtidig med utvikling av nye boligområder. Eliminere ulykkespunktene i kommunen. Redusere antall ubehagspunkter i kommunen. 2.3 Kriterier for trafikksikker kommune Kommunen har forankret ansvaret for kommunens trafikksikkerhetsarbeid hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder Kommunen har et eget utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Kommunen har Trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Planen ivaretar både holdningsskapende og fysisk tiltak. Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i kommunen. Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet. Kommunen har regler for reiser og transport i kommunens regi og ved kjøp av transporttjenester. Kommunen har innarbeidet kriteriene/sjekklistene for kommunens sektorer Kommunen påvirker lag og foreninger til å tenke trafikksikkerhet i sin virksomhet. Plan og forvaltning: Alle planer som blir lagt frem for politikerne skal ha vurdert hensynet til trafikksikkerhet. Kommunens areal- og reguleringsplaner skal legges frem for barnas talsperson. Helse- og omsorg: Kommunens folkehelsekoordinator deltar i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Oppvekst, barnehage og skole: Kommunen sikrer at kriteriene for trafikksikre barnehager og skoler blir implementert og fulgt opp. Teknisk og drift: Kommunen har utarbeidet en oversikt / prioriteringsliste over behovet for fysiske trafikksikkerhetstiltak.

273 Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Modell som viser arbeidsprosessen i trafikksikkerhetsarbeidet Nå situasjonen Ny nå - situasjon Evaluering av mål, metode og resultat Planlegging av mål Visjoner Resultat Planlegging av tiltak Utførelse Figur 1: Modell som viser gangen i trafikksikkerhetsarbeidet.

274 Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan 7 3. Ulykkes- og ubehagspunkter 3.1 Ulykkespunkter Når en skal se på trafikkulykkene som har skjedd i en kommune for å finne ulykkespunkter og strekninger, tar en for seg personskadeulykkene som har skjedd over et gitt tidsrom. Med personskadeulykker mener vi de trafikkulykkene der personer skades. Ikke alle disse trafikkulykkene meldes til politiet. En regner med at det er ca. 50 % av personskadene som meldes til politiet. De skadene som ikke meldes er gjerne lettere personskader i forbindelse med eneulykker med bil og sykkelulykker. Forsikringsskadeulykker er de ulykkene der det bare oppstår materielle skader som sendes forsikringsselskapet. Denne typen ulykker er ikke så ofte brukt i ulykkesanalyser da ulykkene ofte er dårlig stedfestet. En antar også at mange av ulykkene med materielle skader aldri blir meldt, da det ikke lønner seg å ta disse på forsikringen. Det er en utfordring for vår kommune at helgetrafikken og gjennomgangstrafikken øker betydelig på grunn av at utbygging i hytteområdene. 3.2 Ubehagspunkter Ubehagspunkter er en betegnelse på punkter og strekninger i trafikken der det ikke nødvendigvis skjer så mange ulykker, men der trafikantene føler seg utrygge av forskjellige grunner. 3.3 Statistikk ulykkestall for Nore og Uvdal kommune Fv 40 Andre fylkes veier Komm unale veier Fv 40 Andre fylkes veier Komm unale veier Fv 40 Andre fylkes veier Drepte Alvorlig skade Lettere skade Tabellen viser ulykker/skadeomfang fordelt på veger i Nore og Uvdal de siste 3 år. Komm unale veier Statistikken viser at de fleste ulykkene i Nore og Uvdal skjer på Fv. 40 og at dette ofte er eneulykker/utforkjøring med personbil.

275 Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Drepte Alvorlig skade Lettere skade Diagrammet viser skadeomfang - ulykker i Nore og Uvdal kommune siste 7 år Økonomi Tiltakene i handlingsplan er ikke kostnadsberegnet. Kommunen må bekoste tiltak for gang/sykkelveger og gatelys langs kommunale veger og fylkesveger. Statens vegvesen har ansvaret for gang/sykkelveger og gatelys langs fylkesveg 40 (tidligere riksveg 40). Tiltakene som kommunen har utført de senere år, har i hovedsak blitt utført med tilskudd som fylkeskommunen er saksbehandler for. Det kan bevilges inntil 60 % tilskudd. Dette er en gunstig måte å finansiere tiltak på. Søknadsfrist for dette tilskuddet er for tiden 01. november året før tiltaket kan påbegynnes. Kostnadene som kommunen må stå for er finansiert med investeringsmidler fra prosjekt 8706 Trafikksikringstiltak, for tiden kr hvert år avsatt i økonomiplanen og det er viktig at trafikksikkerhetsutvalget kan påvirke at det bevilges tilstrekkelig med penger i kommunens årsbudsjett og økonomiplan til dette formålet.

276 Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan 9 4. Handlingsplan 4.1. Pedagogiske og organisatoriske tiltak Opplæring i ungdomsskolen/videregående skole. Arrangere årlig trafikksikkerhetsdag i samarbeid med politi, Statens vegvesen og Trygg trafikk., Grunnskolen har krav om trafikkopplæring i sitt planverk, og barnehagene oppfordres til å lage eget tilpasset opplegg. Nore og Uvdal er lokalsamfunn med MOT. MOT er en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom med målsetting om å bidra til robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljø. Tilbud om oppfriskningskurs for eldre trafikanter i samarbeid med Frivilligsentralen. Oppfordre alle innbyggerne til å rydde kratt og trær i private avkjøringer samt holde brøytekantene lave om vinteren slik at sikten ikke hindres. Kommunen sender ut årlig påminning sammen med annen informasjon og på nettsidene. Kommunen skal etablere rutiner for å kvalitetssikre trafikksikkerheten i forbindelse med anleggsvirksomhet i kommunen. Det skal utarbeides ROS-analyser ved anbud. Kommunen skal etablere rutiner for snørydding og fjerning av vegetasjon langs skoleveiene. Det etableres rutiner for håndtering av innspill på trafikksikkerhetstiltak fra andre etater, organisasjoner og innbyggere/publikum. Trafikksikkerhet skal vurderes og vektlegges ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og ved behandling av reguleringsplaner Holdningsskapende tiltak Det skal rapporteres årlig på gjennomførte tiltak. Prioritet Prioriterte holdningsskapende tiltak Ansvar utføres av 1 Trafikksikkerhetsdag for elever i ungdomsskolen / Numedal Kommunen videregående skole (NVS) v/sbk avd. og NVS 1 Holdningsarbeid ungdom/fart/rus. MOT-holdninger Kommunen v/sbk avd. og NVS 1 Trafikksikkerhetsopplæring for barnehager og grunnskoler. Stikkord: Refleksbruk, gåing og sykling langs trafikkert veg, m.m Kommunen v/sbk avd. 1 Valgfag trafikk for ungdomstrinnet Kommunen v/sbk avd. Planlagt Utføres Annethvert år i september, første gang i 2017 Fortløpende som en del av undervisning /opplæring Fortløpende som en del av undervisning /opplæring Fortløpende som en del av undervisning /opplæring

277 Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Fysiske tiltak Tiltak kommunale veger og gang- og sykkelveger Det skal rapporteres årlig på gjennomførte tiltak. Prioritet Prioriterte tiltak kommunale veger og gang- og sykkelveger. Ansvar - Planlagt utført Utføres av 1 Gatelys i alle vegkryss og ved mest brukte buss-stoppesteder. Kommunen Fortløpende 2 Skilte bedre og vedlikeholde eksisterende skilt/oppmerking Kommunen Fortløpende 3 Besørge tilstrekkelig vegetasjonsrydding av vegkryss og langs gang og sykkelveger Kommunen Fortløpende 4 Trafikksikkerhetstiltak i Syljerudvegen. Bussparkering skoleskyss, bilparkering og gangvegløsning ved Rødberghallen Kommunen Parkeringsplass ved Tunhovd barnehage/tunhovd samfunnshus Kommunen 2017/ Opparbeide gangvegsystem i tråd med reguleringsplanen for Rødberg sentrum, jf r. handlingsplan for tettstedsutviklingen. Kommunen 2017/2018 Prioritere gangvegen fra bussholdeplassen i Rødberg sentrum til fritidsparken, forbi brannstasjonen 7 Trafikksikkerhetstiltak i Syljerudvegen. Breddeutvidelse på vegen Kommunen 2018 forbi Rødberg skole. 8 Gangveg fra Liavegen til Rødberg Idrettsplass. Kommunen 2017 Utredning/prosjektering 9 Gatelys etter løypetrase som brukes til gangveg på vinteren, fra undergang ved Rødberg barnehage ned Bekkedalen Kommunen 2018/2019 Andre tiltak kommunale veger og gang- og sykkelveger. Gangveg langs deler av Liavegen. Vegen Haga-Solbakken. Fartshumper mellom øvre Haga og Solbakken. Redusert fartsgrense fra 50 kmh til 30 kmh Kommunen Kommunen Tiltak private veger Det skal rapporteres årlig på gjennomførte tiltak. Prioritet Prioriterte tiltak private veger Ansvar utføres av 1 Langs fylkesveg 40. Private / Gangveg/tursti Norefjord Søre Kravik. Bu-i-Nore. Inntil kr i årlig tilskudd fra kommunen, jfr. K-sak 90/13 Planlagt Utført Pågår Andre tiltak private veger. Gatelys fra Solbakken til lysløypa i Tunhovd Private

278 Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Tiltak Fylkesveger Det skal rapporteres årlig på gjennomførte tiltak. Prioritet Prioriterte tiltak fylkesveger Ansvar utføres av 1 Gatelys på bussholdeplasser og der skolebarn går på/av bussen. Kommunen og Statens vegvesen 2 Mere autovern, bl.a. på Fv. 120 på strekningen Åsgården Statens Tunhovddammen. vegvesen 3 Fv.122 Kirkebygdvegen. Utbedre mur / utvide vegen nedenfor Statens Uvdal stavkirke. Sikre strekningen med autovern. vegvesen Planlagt Utført Ikke planlagt Ikke planlagt Ikke planlagt 4 Fv. 116 Norefjord sentrum og Numedal videregående skole. Bedre styring av gående og tilrettelagte fotgjengerfelt. Fartshumper/gangfelt og redusert hastighet. F.eks. merke gangbane på en side av Norefjord bru og lysregulere eller skilte vikeplikt for en fartsretning på brua. 5 Fv. 120 Rødberg Tunhovd. Fartshumper ved Tunhovd Oppvekstsenter, Tunhovd Mosesenter og vest for innkjøring til Solli Boligfelt. Redusert fartsgrense. 6 Fv. 119 Borgegrend. Asfaltert smalt. Utvide møteplasser og spesielle trange partier Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Ikke planlagt Ikke planlagt Ikke planlagt 7 Fv. 123 Hagenkrysset Jønndalen. Ombygging av kryss med Fv. 40. Skiltes full stopp. Statens vegvesen 8 Fv. 116 Fullføre oppsetting av autovern, 50 m ved Kittilsland. Statens vegvesen 9 Fv. 116 Rydde opp i trafikkfarlig gjerde mot jernbanen Statens vegvesen / Bane Nor Ikke planlagt Ikke planlagt Ikke planlagt Andre tiltak fylkesveger. Fv. 116 Norefjord. Bygge gangbru på Norefjord bru. Fv. 117 Rustan - Lesteberg. Ombygging av kryss med Fv. 40 Fv. 120 Rødberg Tunhovd. Utvidelser ved Messa og ved NSB bygningene. Farlige/uoversiktlige kurver, blanding av gående og kjørende Fv. 120 Rødberg - Tunhovd. Sikre ura nord for Øygardsgrend mot ras/steinsprang Fv. 120 Rødberg - Tunhovd. Gangveg i Tunhovd sentrum. Slake ut stigning ovenfor kirken Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Ikke planlagt Ikke planlagt Ikke planlagt Ikke planlagt Ikke planlagt

279 Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Tiltak Fylkesveg 40 Det skal rapporteres årlig på gjennomførte tiltak. Prioritet Prioriterte tiltak Fylkesveg 40 Ansvar Utføres av 1 Rødberg. Ombygging/utvidelse av gangveg/fortau fra Rødberg Statens sentrum til Vikangrendkrysset. vegvesen 2 Rødberg v/kiwi. Sammenbinding av dagens gangveger fra Statens Rødberg og langs Rødbergdammen. Fotgjengerfelt/fartshump og vegvesen bedre gatelys. 3 Gatelys ved bussholdeplass Fagerstrand. Skolebarn bruker buss Statens herfra. 4 Rødberg, ved kommunehuset. Bygge om vegkryss og sikre myke trafikanter, jfr. handlingsplan for tettstedutvikling i Rødberg sentrum. Lysregulert fotgjengerfelt? 5 Gatelys langs gangvegen fra Bjørnsrud bru til Bakkehaugan/Uvdal Handelslag. Prioritere bussholdeplasser/på-av-stigning for skolebarn bl.a. i tilknytning til Bakkehaugan boligfelt. Bedre varsling/skilting til Bakkeøya idrettsplass vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen 6 Gatelys v/sporan bru/kryss til Øygardsgrend og Mørkvollen. Skolebarn bruker buss herfra. Statens vegvesen 7 Gatelys ved bussholdeplass Åsly. Statens vegvesen Planlagt utført / Andre tiltak Fv. 40. Generell utbedring av fast dekke på strekninger med dårlig standard. Sikre fjellskjæringer mot ras og steinsprang. Foreta hogst og kantrydding langs vegen for å opprettholde gode siktforhold. Følge opp utbedringsplanen Fv. 40 gjennom Numedal utarbeidet av Rambøll. Det gjenstår ombygging mellom Kravik og Kjøntvedt, vest for Bauta v/rødberg og ovenfor Rødberg. Sporan bru er ulykkesbelastet. Ny bru vil løse problemene. Må bygges med gangfelt. Bedre skilting og belysning ville avhjelpe kortsiktig Gangveg fra Vikangrendkrysset til Smådøl bru for fremtidig adkomst for fotgjengere fra boligfeltet på Nord-Skogen Gangveg fra Uvdal skole til boliger på nordre Tufto, med ny undergang i fylkesvegen til friluftsområdene på søre Tufto. Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Fortløpende Ikke planlagt Ikke planlagt Ikke planlagt Ikke planlagt Merknad: Tiltak på fylkesvegene prioriteres/utføres iht. vedtatt fylkesvegplan og iht. nasjonal transportplan NTP. 5. Aktuelle linker Statistisk sentralbyrå: Trafikksikkerhetshåndboken: Statens Vegvesen:

280 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 145 Saksmappe : 2016/1264 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Rune Antonsen Prosjekt "Nore og Uvdal for fremtiden" - prioritering av utredningstiltak runde 2 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /17 Kommunestyret /17 Saken gjelder: Prosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden» prioritering av utredningstiltak i runde 2. Fakta: Gjennom prosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden» fremkom det forslag om en rekke tiltak med mulig budsjettvirkning, men som krevde videre utredning før eventuell gjennomføring. Av disse ble 40 tiltak ansett å være av prinsipiell betydning, dvs. at gjennomføring av tiltakene betinger et politisk vedtak. Av disse ble 8 tiltak prioritert for utredning i første runde, jf. kommunestyrets vedtak i sak 5/17. Fremdrift og virkning av de 8 prioriterte tiltakene rapporteres fortløpende til kommunestyret gjennom tertial- og årsrapporteringen. En oversikt over tiltak som ble prioritert i først runde og forslag til tiltak for prioritering i runde 2 fremgår av vedlegg til saken. Rådmannens vurdering: I lys av kommunens økonomiske situasjon, ble det i sak 5/17 prioritert å utrede tiltak som kunne gi innsparingseffekt allerede i Samtidig ble det vist til behovet for å avveie mulige innsparingseffekter mot negative virkninger for tjenestene dersom tiltakene gjennomføres. Nore og Uvdal kommune har fortsatt store økonomiske utfordringer, primært som følge av fallende kraftinntekter. Rammen for drift av kommunen ble fra 2016 til 2017 redusert med 11,5 mill. kr. Det er anslått at det vil være behov for å redusere kommunens netto driftsramme

281 med ytterligere 10 mill. kr eller mer for å balanser inntekter og utgifter i budsjettet for 2018 og årene fremover. Rådmannen mener derfor at det også i runde 2 vil være viktig å prioritere tiltak som kan redusere kommunens utgifter eller gi økte inntekter. Etter en avveining av de nevnte hensyn foreslås følgende ni tiltak prioritert for videre utredning innenfor angitte frister: Kode Tiltak Merknad Utredes tidspunkt O-30 Utredning av skolestruktur i forhold til framtidig elevtall S-4 Felles sentralbord i Numedal 2018 S-5 Interkommunalt post/arkiv i Numedal Inngår i prosjekt for innføring av 2018 nytt sak-/arkivsystem i Kongsbergregionen S-6 Interkommunalt post/arkiv i Kongsbergregionen Inngår i prosjekt for innføring av 2018 nytt sak-/arkivsystem i Kongsbergregionen S-7 Interkommunalt personalkontor i Numedal 2018 S-10 Felles forvaltning av alkohol og serveringsloven i 2018 Numedal E-35 Renovasjonsordning søppelboder/kontainere L-5 Interkommunale tjenester, eks psykiatri, 2018 kreftsykepleie, diabetessykepleier, logoped, tildelingskontor T-5 Selvbetjent bibliotek Se pkt. 14 i kommunestyrets vedtak i sak 93/ av tiltakene gjelder forslag om interkommunale løsninger, som forutsetter samarbeid med kommunene Rollag og Flesberg, eventuelt også andre kommuner i Kongsbergregionen. Det er tatt uforpliktende kontakt på rådmannsnivå med de to andre Numedalskommunene, som ikke er avvisende til å drøfte nærmere de muligheter som ligger i interkommunalt samarbeid på de områder som fremkommer av opplistingen. Rådmannen vil imidlertid understreke at både prioritering av tiltak og fremdrift i dette arbeidet vil være avhengig av dialog og samarbeid med kommunene Rollag og Flesberg, eventuelt også andre kommuner i Kongsbergregionen. Utredning av tiltak S-6 vil mest sannsynlig ikke kunne starte opp før etter at nåværende prosjekt med innføring av felles sak-/arkivsystem for de 7 kommunene i Kongsbergregionen er gjennomført. Utrulling av nytt sak-/arkivsystem i Kongsbergregionen vil starte opp i månedsskiftet oktober/november og pågå utover i 1. halvår Kommunestyret vedtok i sak 56/13 en skolestruktur bestående av to skoler (Rødberg og Uvdal). Vedtaket innebar at Norefjord skole og Tunhovd oppvekstsenter ble lagt ned. Vedtaket bygde på en rapport om alternativ organisering av grunnskolen i Nore og Uvdal kommune. Det ble samtidig vedtatt å utrede spørsmålet om etablering av ungdomsskole på Norefjord. Arbeidet er utsatt i påvente av omstillingsprosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden». Rådmannen mener at det vil være riktig å se spørsmålet om etablering av ungdomsskole på Norefjord som del av en eventuell ny utredning om fremtidig skolestruktur. Det har samlet sett vært en vesentlig reduksjon i antall elever siden forrige utredning om skolestruktur i Samtidig har kommunen opplevd betydelig inntektssvikt. Sett i sammenheng taler dette for at det bør gjøres en ny vurdering av hvordan skolen i Nore og Uvdal kommune best kan organiseres for fremtiden med de økonomiske rammer kommunen har til disposisjon.

282 Skole Antall elever 2013 Antall elever 2017 Rødberg (1-7) 97 (24 1 ) 105 Rødberg (8-10) Uvdal Totalt ) Gjelder 24 elever fra Nore og Tunhovd som ikke er fordelt på barne- og ungdomstrinnet. Spørsmålet om utredning av skolestruktur forutsetter etter rådmannens vurdering at det politisk vedtas et mandat for arbeidet. Rådmannen vil i så fall komme tilbake til dette i en egen politisk sak. Tiltak E-35 er primært et tiltak for å løse innbyggernes og hytteeiernes behov for en bedre og mer miljøvennlig renovasjonsordning. Rådmannens forslag til innstilling: Følgende tiltak prioriteres for videre utredning: O-30 Utredning av skolestruktur i forhold til framtidig elevtall S-4 Felles sentralbord i Numedal 2018 S-5 Interkommunalt post/arkiv i Numedal Inngår i prosjekt for innføring av 2018 nytt sak-/arkivsystem i Kongsbergregionen S-6 Interkommunalt post/arkiv i Kongsbergregionen Inngår i prosjekt for innføring av 2018 nytt sak-/arkivsystem i Kongsbergregionen S-7 Interkommunalt personalkontor i Numedal 2018 S-10 Felles forvaltning av alkohol og serveringsloven i 2018 Numedal E-35 Renovasjonsordning søppelboder/kontainere L-5 Interkommunale tjenester, eks psykiatri, 2018 kreftsykepleie, diabetessykepleier, logoped, tildelingskontor T-5 Selvbetjent bibliotek Se pkt. 14 i kommunestyrets vedtak i sak 93/ Behandling Formannskap : Jon Brun (Sp) fremmet følgende forslag: «Punkt O-30 taes ut av planen.» Votering: Forslag et ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : Følgende tiltak prioriteres for videre utredning: S-4 Felles sentralbord i Numedal 2018 S-5 Interkommunalt post/arkiv i Numedal Inngår i prosjekt for innføring 2018 av nytt sak-/arkivsystem i

283 Kongsbergregionen S-6 Interkommunalt post/arkiv i Inngår i prosjekt for innføring 2018 Kongsbergregionen av nytt sak-/arkivsystem i Kongsbergregionen S-7 Interkommunalt personalkontor i Numedal 2018 S-10 Felles forvaltning av alkohol og 2018 serveringsloven i Numedal E-35 Renovasjonsordning søppelboder/kontainere L-5 Interkommunale tjenester, eks psykiatri, 2018 kreftsykepleie, diabetessykepleier, logoped, tildelingskontor T-5 Selvbetjent bibliotek Se pkt. 14 i kommunestyrets vedtak i sak 93/ Vedlegg: Tiltak som foreslås utredet i runde 2

284 Prinsipielle tiltak (saker som krever politisk behandling) Kode Tiltak Merknad Utredes tidspunkt H-1a H-1d En kommunalsjef for helse, bistand, pleie og omsorg. Reduksjon i medisinsk forbruksmateriell. Forutsetter utredning 1. halvår Iverksettes 2. halvår Mulig reduksjon i seksjonslederstilling? Organisering. Reduksjon i sekretærstilling, en felles merkantil stilling PRO/HSB H-3 Legetjeneste/legevakt. Sette ned en egen prosjektgruppe som ser på legetjenesten og legevaktsordningen. Se pkt. 14 i kommunestyrets vedtak i sak 93/16. Fremtidig organisatorisk tilknytning for barnevern og flyktningetjenesten vurderes som del av utredningen. Ses i sammenheng med utredning av spørsmålet om sammenslåing av kommuneområdene HSB og PRO Den nye akuttmedisinforskriften som gjelder fullt ut fra vil gi store økonomiske og ressursmessige konsekvenser for dagens drift av legevakt. Eventuelle endringer vil ha direkte innvirkning på driften av legetjenesten under dagtid H-4b Hellemo. Flytte brukere på Hellemo til Bergtun O-4 Barnehage: voksentetthet i barnehage i tråd med lovkrav. Forutsetter endring av vedtekter. O-5 Kostnadseffektiv drift av SFO i skoleferiene 2017 O-8 Redusere bemanning på SFO 2017 O-13 Fjerne midler til matprosjekt klasse 2017 O-22 Pedagogisk konsulent fjernes. Må sees i 2017 sammenheng med interkommunalt oppvekstkontor. O-23 Interkommunal kommunalsjef SBK. Utredes i prosjekt Numedal oppvekst. Arbeidet er igangsatt. Sak til kommunestyret våren / 2017 O-30 Utredning av skolestruktur i forhold til framtidig elevtall O-33 Utvikle norskopplæring og grunnskoleopplæring i 2017 samarbeid med Numedal vgs ved Nore skole S-4 Felles sentralbord i Numedal 2017 S-5 Interkommunalt post/arkiv i Numedal Inngår i prosjekt for innføring av 2017 nytt sak-/arkivsystem i Kongsbergregionen S-6 Interkommunalt post/arkiv i Kongsbergregionen Inngår i prosjekt for innføring av 2017 nytt sak-/arkivsystem i Kongsbergregionen S-7 Interkommunalt personalkontor i Numedal 2017 S-9 Interkommunalt eiendomsskattekontor i Numedal Betinger at NUK innfører eiendomsskatt på all fast eiendom. S-10 Felles forvaltning av alkohol og serveringsloven i 2017 Numedal S-11 Sammenslåing av arkiv, servicekontor og personal Se pkt. 14 i kommunestyrets 2017 vedtak i sak 93/16 K-12 Leder av Frivilligsentral. Tillegge stillingen flere arbeidsoppgaver Utredes i sammenheng med spørsmål om etablering av en felles virksomhet for kultur under én leder

285 E-9 Oddmundhuset selges. Må vurderes i forhold til 2017 øvrig eiendomsforvaltning E-19 Festetomter eierskifte, gebyrlegge Eventuelt gebyr må vedtas av 2017 transporterklæring (dersom dette er lovlig) kommunestyret E-20 Festetomter gebyrlegge behandling om Eventuelt gebyr må vedtas av 2017 grunninngrep (dersom dette er lovlig) kommunestyret E-25 Redusere utgifter til gatebelysning E-29 First responder. Ses i sammenheng med evaluering av legevakt og legetjenesten (H-3) E- Installere automatiske bomstasjoner på A/ B kommunale veier. E-31 Eggedalsveien gjennomgang av drift mht utgifter og inntekter 2017 E- 34A/ B Vei økt veivedlikehold med egne ansatte med nødvendig utstyr. Investere i eget utstyr til veivedlikehold. Ses i sammenheng med tiltak E-48 om organisering av kommunale veier E-35 Renovasjonsordning søppelboder/kontainere 2017 E-37 Utleiepriser boliger markedspris 2017 E-38 Øke utleiepriser for utløsning av bostøtte 2017 E-39 Gjennomføre boliganalyse Husbanken Ses i sammenheng med E-45 og kommunestyrets vedtak om politisk sak innen mai 2017 om salg av boliger samt vedlikeholdsplan. E-45 Organisering eiendomsdrift. Ses i sammenheng med E E-48 Kommunale veier Ses i sammenheng med E34A/B A-5 Utrede mulighet for økt utnyttelse/salg av 2017 kommuneskogen L-5 Interkommunale tjenester, eks psykiatri, 2017 kreftsykepleie, diabetessykepleier, logoped, tildelingskontor R-7 Nore Energi AS eies av kommunen. Kan en få til et 2017 samarbeid for å utnytte kompetansen? T-4 Samordne kommunens kulturaktiviteter under en Se pkt. 14 i kommunestyrets 2017 felles ledelse. Opprette kultursjef. vedtak i sak 93/16 T-5 Selvbetjent bibliotek Se pkt. 14 i kommunestyrets 2017 vedtak i sak 93/16 T-7 Organisasjonsutvikling NMK 2017 Tiltak som ble prioritert for utredning i sak 5/17 Tiltak foreslått utredet i runde 2

286 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 033 Saksmappe : 2015/831 Avd. : Sentral stab Saksbehandler : Unni Wetlesen Valg av takstnemd. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /17 Saken gjelder: Nyalg av takstnemd. Fakta: I henhold til Eiendomsskattelovens 33 m/tillegg skal enhver eiendoms skatteverdi fastsettes ved taksering, jfr. sak om valg av takstnemnd. Overtakst kan skje når formannskapet eller vedkommende skattyter forlanger det. Overtakstnemnda/klagenemda skal bestå av det dobbelte antall medlemmer som takstnemnda. Kommunestyret foretar valg av medlemmer og valg av leder. Kommunestyret foretok i møte , sak nr. 3/12 og 37/13 suppleringsvalg til takstnemnda. Nemnda består nå av følgende medlemmer og varamedlemmer: Medl.: Johannes Flaat, leder Torkild Gudmundsen Janne Nina Lislelid Varamedl.: 1. Lars Erik Thorsrud 2. Tor Helge Bjerke 3. Anne Grete S. Sevlejordet

287 Nemnda er opprettet i h.h.t Eiendomsskattelovens 33 til å forestå takst på verker og bruk samt teleinstallasjoner. Både takst og klagenemnd har kun tilfeldige møter ved klager på eiendomsskatt. Det skal ikke omtakseres før tidligst i 2021 med mindre det blir innført eiendomsskatt utover verker og bruk. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen fremmer ikke forslag i valgsaker.

288 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 033 Saksmappe : 2015/831 Avd. : Sentral stab Saksbehandler : Unni Wetlesen Valg av klagenemd. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /17 Saken gjelder: Nyvalg av klagenemd. Fakta: Det er anbefalt at kommunen har en felles klagenemd som både behandler klage over takst og klage over utskrivning, jfr Eiendomsskatteloven 19 og 20. Klagenemda er den gamle overtakstnemda. Rådmannens vurdering: Ifølge vedtektene skal det velges 6 medlemmer, hvorav en leder, en nestleder og fire medlemmer. Klagenemdas medlemmer skal ha personlige varamedlemmer. Alle skal oppnevnes av kommunestyret. Det legges med dette ved K-sak 98/12, med oversikt over valgte representanter. Vedtatte vedtekter for eiendomsskattetakst legges også ved. Klagenemda har bestått av: Halvor Rennehvammen, leder Guri Sørlie, nestleder Margrete Hjalland med vara Sigrid Deinboll med vara Tord Fullu med vara Jan Åge Hallingstad

289 Elsi Haug Olav Thoen Roy Arne Lislelid med vara Kari Kleiv Redalen med vara Hans Erik Solberg med vara Tov Livrud Tobiesen Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen fremmer ikke forslag i valgsaker. Vedlegg: 1. K-sak 98/12 2. Vedtekter for eiendomsskattetakst.

290

291

292

293

294

295

296

297

298

299

300

301

302

303 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 215 Saksmappe : 2004/883 Avd. : Sentral stab Saksbehandler : Unni Wetlesen Protokoll fra kontrollutvalgets møte MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /17 Saken gjelder: Protokoll fra møtet i kontrollutvalget legges med dette fram for kommunestyret. Fakta: Kontrollutvalget har bedt om at det innføres som rutine at utvalgets protokoller legges fram som egne saker til kommunestyret. Begrunnelsen er et ønske om større oppmerksomhet på folkevalgtes utøvelse av kontroll og utvalgets virksomhet. Rådmannens forslag til vedtak: Protokollen tas til orientering. Vedlegg: Protokoll fra

304 NORE OG UVDAL Kontrollutvalget PROTOKOLL FRA KONTROLLUTVALGETS MØTE kl Til stede: Medlemmer Eirik Solheim Ola Grøvdal Liv Astrid Rustgård Bjerke Stein Erik Røbech Varamedlem Forfati Ordfører Fra kontroll Utvalgssekretariatet Hilde Stordalen Eli Hovd Prestegården Gunhild I. Berg Fra Buskerud Kommunerevisjon WS Fra administrasjonen Ordfører Eli Hovd Prestegarden Rådmann Rune Antonsen Pleie og omsorgssjef Lis Berit Nerli Næringskonsulent Terje Halland Til behandling forelå sakene 25/17 30/17. Side I av4

305 oppfølging Sak 25/17 Virksomhetsbesak på kommunens næringsbygg Forslag til vedtak: Kontrollutvalget informasjon efter virksomhetsbesøk til orientering Kontrollutvalgets behandling: Kontrollutvalget fikk omvisning og informasjon forvakningen, - bmksområder, - oppfølging/vedlikehold osv, på Gvammen, videre til Nore og Uvdal Næringspark hvor vi fikk orientering om kommunens næringsselskap. Næringskonsulent Terje Halland bisto under virksomhetsbesøkene. Enstemmig vedtak: Kontroftutvalget inforntasjon etter virksomhetsbesek til orientering Sak Godkjenning av innkalling, saksilste og protokoll Forslag til vedtak: Innkalling, saksliste og protokollen fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Kontroltutvalgets behandling: Behandlet uten innvendinger Enstemmig vedtak: Innkatling, saksliste og protokoftenfra kontroftutvatgets nwte godkjennes. Sak 27/17 Nore Energi AS Forslag til vedtak: Kontrollutvatget tar redegjørelsen til orientering sak 02/17 i kontrollutvalget Kontrollutvalgets behandling: Ordfører redegjorde for status angående eierskapsmelding for Nore Energi AS og instruks for valgkomite til generalforsamling. Kontrollutvalget fremmet i møte følgende forslag til vedtak: Forslag til vedtak gitt i møtet: 1, Kontrollutvalget tar redegjørelsen til orientering 2. Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret at kommunens eierskapsmeldingteierstrategi bør gjennomgås og eventuelt revideres regelmessig. Videre at eierskapsmeldingen bør inneholde følgende tre punkter: Oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeid Politisk og juridisk styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformene Formålsdiskusjon og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene Side 2 av 4

306 Enstemmig vedtak: 1. Kontrottutvalget tar reciegjoretsen til orientering 2. Kontrollutvatget anbefaler kommunestyret at kommunens eierskapsmelding/eierstrategi bor gjennomgås og eventuelt reviderex regelmessig. Videre at eierskapsmetdingen bor inneholde fotgende tre punkter: Oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeid Politisk ogjuridisk styringsgrunntag knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformene formålsciskusjon og setskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene Sak 28/17 Oppfolging av forvaltningsrevisjon, sak 24/15 Arbeidstidsordning innen pleie omsorgstjenesten Forslag til vedtak: Kontrollutvalget tar redegjørelse til orientering. Kontrollutvalgets behandling: Rådmann og pleie og omsorgssjef redegjorde for oppfølging av revisjonens anbefalinger. Forslag til vedtak gitt i møtet: 1. Kontrollutvalget tar redegjørelse til orientering. 2. Kontrollutvalget ber om å få tilsendt tall for redusert bruk av deltidsarbeid i forkant av neste møte, dvs. før 25. september Enstemmig vedtak: 1. Kontrotlutvalget tar redegjorelse til orientering. 2. Kontrollutvatget ber om åfå titsendt tallfor redusert bruk av deltidsarbeid iforkant av neste mo; dvs, for 25. september2017. Sak Regnskapsrevisjon 2016 Brev nr 23 til kontrollutvalget Forslag til vedtak: Kontrollutvalget tar nummerert brev nr 23 om regnskapsrevisjonen 2016 Nore og Uvdal til orientering Kontrollutvalgets behandling: Rådmann redegjorde for positivt avvik Enstemmig vedtatt: Kontrollutvalget tar nummerert brev nr 23 om regnskapsrevisjonen 2016 Nore og Uvdal til orientering Sak 30/17 Orienteringssaker Forslag til vedtak: Kontrollutvalget tar saken til orientering Side 3 av4

307 - Kontrollutvalgets Kontrollutvalgets behandling: Kontrollutvalget orienteres om følgende: - Søknad om tilleggsbevllgning, forvaltningsrevisjon til kommunestyret innkalling og møteprotokoller - Rådmann orienterte angående prosessen rundt innplassering av ledere for nytt kommuneområde Kontrollutvalget ser i ettertid at saker fra kontrollutvalget til kommunestyret har blitt saksbehandlet og feàtt forslag til vedtak fra rådmann. Kontrollutvalgets saksfremlegg og innstilling skal gå uendret til kommunestyret. Sekretariatet tar dette opp med administrasjonen. Forslag til vedtak gitt i møtet: 1. Kontrollutvalget tar saken til orientering 2. Kontrollutvalgssekretariatet sender informasjon til administrasjonen angående kontrollutvalgets saker til kommunestyret. Enstemmig vedtatt: 1. Kontrollutvatget tar saken til orientering 2. Kontrollutvalgssekretariatet sender informasjon til administrasjonen angående konfrottutvatget saker til kommunestyret. Eventuelt Kontrollutvalget etterspør kommunens etiske reglement, og ønsker en orientering angående anvendelse av dette i neste møte, dvs. 25. september Nore og Uvdal, Eirik Solheim Leder Liv Astrid Rustgård Bjerke Nestleder Ola Grøvdal Medlem Stein Erik Røbech Side 4 av 4

308 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 033 Saksmappe : 2015/831 Avd. : Sentral stab Saksbehandler : Unni Wetlesen Søknad om fritak fra politiske verv. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /17 Saken gjelder: Søknad om fritak fra politiske verv, Astrid Loftsgård. Fakta: Astrid Loftsgård har søkt om fritak fra sine politiske verv den resterende valgperioden med grunner oppgitt i søknad. Rådmannens vurdering: Loftsgård har følgende verv: Fast medlem i kommunestyret. Kommunelovens 16 omhandler opprykk og nyvalg, og har følgende bestemmelser: «Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget, formannskapet eller fylkesutvalget, trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt, hvis organet er valgt ved forholdsvalg.

309 Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i formannskapet eller fylkesutvalget, skal varamedlem fra det underrepresenterte kjønn, tre inn så langt det er mulig. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, formannskap og fylkesutvalg trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Er organet valgt ved forholdsvalg, skal det suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.» I kommunestyret, formannskap og administrasjonsutvalg foretas opprykk, jfr reglementet over. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen fremmer ikke forslag i valgsaker. Vedlegg: Søknad.

310 Astrid Lofisgård 3630Øygardsgrend Nore og Uvdal kommune 21. sept Mottatt: A rk iv k o d e :. _ Nore og Uvdal kommune v! Unni Wetlesen 3630 Rødberg Sa k6nrj Q 2 Saksbeh,L Søknad om fritak fra politisk verv. Det visestil epost fra Nore og UvdalkomunevfUnni Wetlesendatert 12. sept.vedr. orienteringom fastplass i kommunestyretfor arbeiderpartietf.o.m Jeg søkermeddette om ffitak fra politiskeverv. Søknadenbegmnnesmedat jeg sompensjonistikke lenger ønsker å være politisk aktiv. Jeghar heller ikke værtmedi det politiske liv påen stund. Vennlighilsen Astrid Loftsgård