Regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell. Høring av planprogram.

Transkript

1 Regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell. Høring av planprogram. Notat med oppsummering av høringsinnspill, samt vurdering og anbefaling mht. endringer av høringsutgave datert Til styringsgruppa som grunnlag for drøfting i møte 6. november Dato: Bakgrunn: Det er besluttet å utarbeide en regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell. Arbeidet ledes av ei styringsgruppe der ordførerne i de fem berørte kommunene og representanter fra Fylkesmannen, villreinnemnda og fylkestinget (en fra hver) er medlemmer. Styringsgruppa drøftet og samlet seg om forslag til planprogram i sitt møte 27. juni Fylkesutvalget vedtok høring og offentlig ettersyn av dette forslaget i sitt møte 23. august Høringsfristen ble satt til 15. oktober. Høringen ble kunngjort i aktuelle lokale aviser (Bygdeposten, Hallingdølen, Laagendalsposten og Drammens Tidende) og brev/e-post ble sendt aktuelle høringsparter i de tre fylkene. Informasjon om høringen ble også lagt på nettsiden Høringsuttalelser: Det har kommet inn 15 uttalelser: 1. Sigdal kommune 2. Krødsherad kommune 3. Flå kommune 4. Nes kommune 5. Nore og Uvdal kommune 6. Fylkesmannen i Buskerud 7. Direktoratet for mineralforvaltning 8. Forsvarsbygg 9. Forum for natur og friluftsliv i Buskerud (fnf) 10. Buskerud Bondelag og Viken Skog 11. Sigdal og Eggedal Bondelag 12. Fekjan/Brynhildstjern sameige v/åsmund Grønning

2 13. Norefjell-Reinsjøfjell villreinutvalg v/tone Besserud 14. Hytteforeningene i Norefjell Vest 15. Harald Schyberg (hytteeier i Flå) Nedenfor oppsummeres den enkelte uttalelse supplert med vår vurdering og forslag til oppfølging av de enkelte. Nummerering i oppsummeringen og kommentarene er for å knytte momentene sammen. Forslag til endringer i planprogrammet, med bakgrunn i høringsinnspill, er markert med gult. Oppsummeringene kan ikke ta ikke med alle detaljer. Les høringsbrevene for mer informasjon. De er vedlagt i eget pdf-dokument. De konkrete forslagene til endringer er tatt inn revidert planprogram, - også der markert med gult. Høringspart Oppsummering av innspill Prosjektleders kommentar/vurdering 1. Sigdal kommune Tar planprogrammet til orientering 2. Krødsherad kommune Formannskapet stiller seg svært positive til planarbeidet. De understreker viktigheten av friluftsliv og reiseliv, og disse aktivitetene sett i forhold til villreinen. Videre understreker de at reinen er en viktig del av reiselivsproduktet Norefjell. En felles plan for både å sikre reinens leveområder og å sikre reiselivsnæringen vurderes som viktig. 3. Flå kommune Administrasjonen viser til tidligere innspill og at vi ikke har spesielle merknader utover det. 4. Nes kommune Tar planprogrammet til orientering, og forbeholder seg retten til utdypende kommentarer innen utgangen av mars Nore og Uvdal kommune Kommunestyret støtter i hovedsak forslag til planprogrammet. Men har følgende forutsetning for deltakelse i det videre arbeidet: a. Utredningsområdet avgrenses i vest av Tunhovdfjorden b. Villreinens leveområde i Nore og Uvdal skal ikke utvides utover dagens tellende areal. Utdypende innspill er i samsvar med skissert framdriftsplan. Saksutredningen argumenterer grundig for at Fauskofjell ikke skal defineres som villreinområde og også skal tas ut av utredningsområdet. Det er meget mulig at dette er riktig konklusjon. Men når arealet i dag brukes av villreinen, mener vi at dette områdets status burde avklares gjennom en omforent 2

3 6. Fylkesmannen i Buskerud 7. Direktoratet for mineralforvaltning Fylkesmannen ser positivt på at det igangsatte planarbeidet. Uttalelsen sammenfatter en del kunnskap knyttet til villrein generelt og Norefjell-Reinsjøfjell spesielt. Fylkesmannen anbefaler tydelig at hele arealet som Norsk villreinsenter har kartlagt som leveområder for villreinen, bør inngå i planområdet. Det vil si at Fauskofjellet bør være med. Haglebuområdet (der villreintrekket krysser fylkesvegen) og området fra Tingsjø til Høgevarde (kalvingsområder) trekkes fram som særlig viktige arealer for villrein. Videre oppsummerer uttalelsen sentrale fakta om planlegging fra stortingsmeldingen om friluftsliv. Påpeker at området også har annet interessant naturmangfold, som lirype, fjellrype og rovfugl. Mener forslag til planprogram omtaler det som er relevant for planarbeidet. Uttaler at det innenfor planområdet ligger flere registrerte forekomster av mineralressurser. De kan ikke se at rulleringen vil gi båndlegging som hindrer tilgang til disse. Dersom dette likevel skulle medføre båndlegging av forekomster av nasjonal eller regional betydning, forventes det at dette blir hensynstatt. planprosess. Dagalitangen vest for Smådøl er et eksempel på at leveområder kan endre status til «ikke-villreinområde» gjennom planprosessen. Hvis arealet tas ut av planen, kan det bli liggende som et noe uavklart areal. Men når Nore og Uvdal setter dette som premiss for deltakelse, anbefaler vi likevel å etterkomme denne forutsetningen. Altså trekke grensen for utredningsområdet i Tunhovdfjorden. Faglig sett er vi enig med Fylkesmannen mht. planavgrensning, men konkluderer med å følge Nore og Uvdals klare forutsetning. Se omtale i pkt. 5 3

4 8. Forsvarsbygg Ber om at «vernebestemmelser ikke gir motstrid til nødvendig operativ virksomhet, herunder også luftoperativ virksomhet». 9. Forum for natur og friluftsliv i Buskerud (fnf) 10. Buskerud Bondelag og Viken Skog Forutsetter at Forsvarets anlegg nord i området skal videreføres. 1. Organisasjonene i fnf har ulike meninger og interesseområder, og sender derfor egne høringsinnspill. 2. Generelt mener de beskrivelsen av medvirkning er altfor tynn og lite forpliktende. Ønsker et eget forpliktende kapitel om dette i planprogrammet, der det listes opp interesseparter og beskrives hvordan medvirkning skal finne sted. Påpeker at de forventer at grunneiere og rettighetshavere involveres tidlig i prosessen. Mer konkret påpekes: 1. Grunneiere og rettighetshavere må involveres tidlig i sti- og løypeplanarbeid (jfr. kap. 3.3) 2. Understreker viktigheten av landbruk med beitebruk og utmarksnæringer 3. I kulepunkt om utmarksnæringer på s. 15 foreslår de å supplere med «utmark til beite». 4. Understreker viktigheten av at skogeierlag og bondelag involveres 5. Forslår å supplere opplistingen om utmarksnæringer på s. 17 med «beitebruk» 6. Ber om at bondelag og skogeierlag inviteres til åpne informasjonsmøter, omtalt på s Deres forventinger er større enn det vi ser som hensiktsmessig å nyansere her. Det er i planprogrammet pekt på tre faser der det skal holdes åpne møter. Åpne møter er åpne for alle, og det er ikke naturlig å definere noen inn og andre ut. Planprogrammet kan imidlertid tydeliggjøre disse organisasjonenes medvirkning med følgende setning på s. 18: Fylkeskommunen har et særlig ansvar for å sørge for at regionale natur- og friluftsorganisasjoner og regionale landbruksorganisasjoner involveres godt i prosessen. Deres ønsker om å bli involvert er positivt og etter intensjonen. I innspillsfasen må kommunene påse at lokale aktører får gitt sine innspill. Ved dialog om planforslag og etter hvert høring av plan, er prosjektledelsen hovedansvarlig, men i samarbeid med kommunene. Det er naturlig å invitere disse organisasjonene til åpne møter. Vi anbefaler å korrigere planprogrammet i tråd med konkrete innspill: 3: supplere med «utmark til beite» (s. 15) 5: supplere med «beitebruk» (s. 17) 4

5 11. Sigdal og Eggedal Bondelag Ber om at planarbeidet tar hensyn til retten til å slippe dyr på beite, selv om denne retten ikke benyttes i dag. 12. Åsmund Grønning Påpeker at det er viktig at det allerede i planprogrammet tas inn at berørte grunneiere skal rådføres og være del av prosessen. Særlig aktuelt knyttet til sti- og løypeplan. 13. Norefjell- Reinsjøfjell villreinutvalg v/tone Besserud 14. Hytteforeningene i Norefjell Vest 15. Harald Schyberg (hytteeier i Flå) Understreker viktigheten av at rettighetshaverne er med i prosessen. Ønsker at en representant fra rettighetshaverne fra hver av kommunene blir tatt inn i administrativ gruppe. Alternativt må en representant fra styret i villreinutvalget få delta. Uttrykker stor tilfredshet med at det regionale planarbeidet gjennomføres. De setter fokus på: At området er utsatt for betydelig utbyggingspress og at det er viktig å få fastsatt varige bygge- og tiltaksgrenser mot fjellet. Videre utbygging bør skje ved fortetting og videreutvikling av eksisterende byggeområder for å sikre skog og fjell til friluftsliv. Sikre eksisterende stier og løypetraseer, og prioritere gode løsninger, som planfrie kryssinger, når nye områder bygges ut. Oppsummerer fra tidligere planbehandlinger i 2003 og 2005 der Fylkesmannen og Miljøverndepartementet dels hadde innsigelse og dels anbefalinger rettet mot å ivareta villrein og friluftsinteresser. Peker på noen momenter som han mener planprogrammet, i tillegg til det som allerede er nevnt i planprogrammet, bør dekke: 1. Villreinfaglig grunnlag. Legger ved rapport fra Eigil Reimers som ble utarbeidet i forbindelse med regulering av Gulsvikfjellet. Han fokuserer særlig på sårbarheten i trekket over fylkesvegen ved Flenten. Se merknader og vurdering ovenfor (pkt. 10) På side 17 anbefaler vi å supplere setningen «Kommunene må selv sørge for nødvendig medvirkning og forankring lokalt» med: Det er særlig viktig at grunneiere og rettighetshavere blir tilstrekkelig involvert. Vi anbefaler at styringsgruppa og administrativ gruppe beholdes som i dag. Dette både for å holde gruppene til offentlige organer og for å unngå å gjøre gruppene for store og tungdrevne. Det er imidlertid viktig å sørge for at disse partene blir godt involvert i planprosessen. Dette er konkrete innspill mer rettet mot planprosessen enn planprogrammet. Tas nå til orientering, men det tas også med i det videre arbeidet Dette er viktige verdier. Men dette planprosjektet har dessverre ikke økonomiske rammer til å gjennomføre denne type kartlegging. Eksiterende 5

6 2. Opplevelsesverdier. Mener planprosessen bør kartlegge opplevelsesverdier knyttet til det som er igjen av lite berørt natur, og også supplere naturtypekartleggingen. Nevner spesielt gammel skog og uberørte fjellområder. 3. Kulturminner: påpeker at det går gamle sleper og ferdselsveger gjennom fjellområdet, som på Hardangervidda. Området inneholder også stor tetthet av kulturminner, bygninger og bygningsrester knyttet til seterdriften. Anbefaler at det i planarbeidet tas inn en prosess med gjennomgang av kulturminner, bevaring og formidling av disse. kunnskap om temaet i naturdatabasen bør tas inn i planvurderingene. 3. Dette er også et viktig tema. Men dette prosjektet har imidlertid ikke ressurser til å gå dypere inn i dette feltet enn det som er skissert i planprogrammet, dvs. fremskaffe oversikt fra registre og kjente kilder. 6