1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen"

Transkript

1 Sel kommune

2 Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen Informasjon om kommunen Bosettingsmønster Folkemengde Kundesammensetning fra El-forsyning Klima i Sel kommune Beskrivelse av dagens lokale energisystem Infrastruktur for energi Distribusjonsnett for elektrisitet Distribisjonsnett for fjernvarme/nærvarme Petroleumsprodukter Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Oversikt el-forbruk pr anlegg Fjernvarme Indikator for el-forbruk i husholdninger Utbredelse av vannbåren varme Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Annen energi Konsesjonskraft Forventet utvikling av energibruk i kommunen Alternative løsninger for energiforsyning Utnyttelse av lokale energiressurser Satsningsområde Generelle vedlegg Nøkkeltall for kommunene i regionen Nøkkeltall og ordforklaringer

3 1 Innledning Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om hvert andre år å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet. Det er ingen frist når utredningen skal være ferdig, annet enn senest to år etter forrige utredning var ferdigstilt. AS Eidefoss har laget tilsvarende energiutredninger for alle kommunene i selskapets konsesjonsområde. Dette er kommunene Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Lom. Første utredning ble gjort i 24. Energiutredningen skal beskrive dagens; og sannsynlig fremtidig situasjon for energifordeling og energibrukere i Sel, og skal blant annet vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass og biobrensel som benyttes innad i kommunen. Den skal beskrive forventet energietterspørsel fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte forventet etterspørsel. Etablering av denne type faktagrunnlag er gjort for å legge til rette for en fornuftig og fremtidig utvikling av energisystemet. Beskrivelse av utredningsprosessen Energiutredningen bygger på utredningen fra 211. I forkant av utarbeidelse av utredningen ble det gjort en henvendelse til kommunene om tilgang til klima og energiplan, opplysning om nye planer som medfører økning i energibruk samt kontaktperson i kommunen for dette arbeidet. På denne måten fikk man hentet inn informasjon som var nødvendig for å gjøre utredningen, samt innspill til endringer. Mye av informasjonen har ved tidligere utredninger vært hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin database på nett, men da SSB ikke lenger oppdaterer kommunal energistatistikk er utredningen nå hovedsakelig basert på informasjon om elektrisitetsnettet og el-forbruket som er hentet fra AS Eidefoss sine interne oversikter. Et av hovedmålene med lokale energiutredninger fra AS Eidefoss, er å gjøre belastningsforhold i nettet lett tilgjengelig for andre energiaktører 3

4 2 Informasjon om kommunen 2.1 Bosettingsmønster Areal: 894,8 km 2 4

5 2.2 Folkemengde Innbyggere : Folketall Sel Hentet fra SSB 2.3 Kundesammensetning fra El-forsyning Sluttbrukergruppe Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting Produksjon fjernvarme Totalt antall Kundesammensetning totalt i kommunen ved inngang av året 5

6 2.4 Klima i Sel kommune Sel (Otta Bredvangen) ligger 285 moh, og har en års middeltemperatur for året på 2,3 ºC. Dette er altså en av de varmere kommunene i konsesjonsområdet til AS Eidefoss. Månedlig temperaturnormal i perioden

7 3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1 Infrastruktur for energi Infrastrukturen baserer seg i hovedsak på fordeling gjennom El-ledningsnettet. I Otta sentrum er det bygd bio-varmeanlegg med distribusjonsnett for fjernvarme til de største energibrukerne Distribusjonsnett for elektrisitet 7

8 AS Eidefoss eier regional- og fordelingsnettet i kommunen, og nettene har god kapasitet til en eventuell fremtidig økning i strømforbruket. Det er ikke registrert flaskehalser i nettet, og med en antagelse om at det ikke vil bli kraftig stigning i strømbehov i fremtiden, vil det neppe være nødvendig å investere i større alternative anlegg. Linjene har i dag en belastning på 1 12 %. Det går en 66kV regionallinje i Sel fra Vågåmo transformatorstasjon til Otta transformatorstasjon, med en avgrening til Eidefossen kraftstasjon. Linjen har en overføringskapasitet på 6 MW. NSB har en omformerstasjon på Otta til forsyning av Dovrebanen med en maksimal installasjon på 4 MW, 66 kv linjen ut fra Otta transformatorstasjon har en overføringskapasitet på 3 MW. Fra Otta transformatorstasjon går det regionallinje 66 kv til Bolongen transformatorstasjon., denne har overføringskapasitet på 6 MW. Fra Bolongen transformatorstasjon går det en regionallinje til Heggerusten transformatorstasjon, som gir en gjensidig reserveforbindelse mellom Eidefoss sitt regionalnett og Gudbrandsdal Energi sitt regionalnett. Denne har videre forbindelse til Nedre Vinstra kraftverk. Forbindelsen har en overføringskapasitet på 6 MW, noe som gir full reserve for Otta -området. Otta- og Bolongen transformatorstasjoner som begge ligger på Otta har samlet installert ytelse på 45 MW. Det er ledig kapasitet på regionalnettet, mens det er noe større belastning rundt omkring på 22kV fordelingsnettet. Heller ikke her er det noen større akutte risikoer for flaskehalser og vil i dag først skje ved for eksempel etablering av større, kraftkrevende industri. Transformatorstasjonene Otta og Bolongen, hadde maksimalbelastning i 21 på 45 prosent. Fremtidsprognose til og med år 213 utført av AS Eidefoss antar en økning i effektbruken på 1 prosent per år, noe som med dagens situasjon tilsvarer at transformatorstasjonene ikke vil kjøres på full belastning før i år 254. Tyngdepunktet av Sel kommune er forsynt fra transformatostasjonene Otta og Bolongen, men Heidal, Nord Sel og Høvringen er forsynt fra Eidefossen ved normalt nettbilde. Det meste av 22 kv nettet har tosidig mating, unntatt radialene til Mysuseter og Murudalen. Det er ca. 289 nettstasjoner med fordelingstransformator i Sel, disse er bygd fra 1947 og fram til i dag. Forsyningssikkerheten må betegnes som god. 8

9 3.1.2 Distribisjonsnett for fjernvarme/nærvarme Oversiktskart over utbygget strekning fjernvarme Otta Biovarme AS I forbindelse med overskudd av bio-masse fra Otta sag & Høvleri er det bygd ut fjernvarmeanlegg som fyres med flis, bark og kapp fra sagbruket. Fra dette anlegget er det bygd et distribusjonsnett ut til kunder. Nettet forsyner større avtagere av varmeenergi i nær omkrets av anlegg. 9

10 Byggetrinn 1 som består av energisentral og 16 meter fjernvarmetrase på østsiden av jernbanen ble ferdigstilt i februar 27. Byggetrinn 2 som består av fjernvarmetrase på vestsiden av jernbanen ble ferdigstilt i september 29. I senere tid har Mekonomen og et leilighetsbygg på Loftsgård tilhørende kommunen blitt tilknyttet. Kunder trinn 1: Otta sag, materialtørker Otta sag, høvleri og saglinje Felleskjøpet Nord-Gudbrandsdal videregående skole Ottahallen, Sel kommune Otta U-skole. Sel kommune Sagtunet, OIS Kunstgrasbane Sel kommune Kunder trinn 2: Killis Auto AS BUPA Distriktsmedisinsk senter Sel Rådhus NSB Otta Skysstasjon Grandgården/Statens Hus Telenorbygget Kulturhus Mekonomen Petroleumsprodukter I tillegg til det elektriske nettet i Sel er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer energi som olje, parafin og gass. 1

11 3.2 Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen Områder i kommunen Bredebygden - Ottadalen 28,7 28,7 26,61 27,92 28,1 28,25 27,9 27,87 27,42 Heidal 18,76 18,11 16,97 17,5 17,67 17,49 17,31 18,3 18,76 Høvring - Mysusæter 8,92 9,82 8,7 1,78 1,23 1,31 11,23 11,49 11,73 Otta sentrum 46,39 42,26 34,8 35,1 34,31 34,92 35,14 33,98 34,2 Selsverket - Nord Sel 15,41 16,53 16,1 16,9 16,86 16,9 17,11 17,65 18,2 Total i kommunen 118,18 115,42 12,46 18,1 17,16 17,5 18,69 19,28 19,95 Tabellen viser forbruket i GWh fra , temperaturkorrigert Områder i kommunen Bredebygden - Ottadalen 1 % 1 % 93 % 97 % 98 % 98 % 97 % 97 % 96 % Heidal 1 % 97 % 9 % 93 % 94 % 93 % 92 % 98 % 1 % Høvring - Mysusæter 1 % 11 % 97 % 121 % 115 % 116 % 126 % 129 % 131 % Otta sentrum 1 % 91 % 73 % 75 % 74 % 75 % 76 % 73 % 73 % Selsverket - Nord Sel 1 % 17 % 14 % 11 % 19 % 14 % 111 % 115 % 117 % Total i kommunen 1 % 98 % 87 % 91 % 91 % 91 % 92 % 92 % 93 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert 14 % Endring i El-forbruk i forskjellige områder sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 13 % 12 % 11 % 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % Bredebygden - Ottadalen Heidal Høvring - Mysusæter Otta sentrum Selsverket - Nord Sel Total i kommunen Diagrammet viser utviklingen i el-forbruk relativt i forhold til Etter en jevn nedgang til 25, ser vi nå at forbruket generelt har gått litt opp igjen. Samtidig så viser kurvene at det har vært en større oppgang i området Høvringen - Mysuseter. Totalt sett er forbruket i kommunen lavere enn i

12 3.2.2 Elektrisk energiforbruk fordelt på Kundegrupper i kommunen Forbruksgruppe Fritid 3,35 3,74 4,5 6,18 6,32 6,56 6,46 7,24 7,67 Husholdninger 38,3 36,92 34,29 36,22 37,9 38,25 37,26 38,69 4,56 Industri, bergverk 27,41 24,32 14,89 17,79 15,91 14,27 16,34 15,12 14,66 Offentlig tjenesteyting 9,65 1,22 1,74 11,86 12,43 14,11 14,65 15,8 15,69 Primærnæring 8,36 8,1 7,15 6,89 6,82 6,89 6,53 6,87 6,19 Privat Produskjon tjenesteyting av 31,21 32,11 33,26 28,85 28,32 26,62 26,94 25,89 24,84 fjernvarme - - -,31,27,35,51,4,34 Samlet i kommunen 118,29 115,41 14,83 18,1 17,16 17,5 18,69 19,28 19,95 Tabellen viser forbruket i GWh fra , temperaturkorrigert Forbruksgruppe Fritid 1 % 112 % 134 % 184 % 189 % 196 % 193 % 216 % 229 % Husholdninger 1 % 96 % 9 % 95 % 97 % 1 % 97 % 11 % 16 % Industri, bergverk 1 % 89 % 54 % 65 % 58 % 52 % 6 % 55 % 53 % Offentlig tjenesteyting 1 % 16 % 111 % 123 % 129 % 146 % 152 % 156 % 162 % Primærnæring 1 % 97 % 86 % 82 % 82 % 82 % 78 % 82 % 74 % Privat Produskjon tjenesteyting av 1 % 13 % 17 % 92 % 91 % 85 % 86 % 83 % 8 % fjernvarme 35 % 3 % 39 % 57 % 44 % 38 % Samlet i kommunen 1 % 98 % 89 % 91 % 91 % 91 % 92 % 92 % 93 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert Endring i El-forbruk i forkjellige brukergrupper sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting På denne oversikten gjenspeiles økningen vi så på forrige diagram, og det viser da at økningen i forbruk i Høvringen - Mysuseter området har sin forklaring i utbygging av fritidsboliger i dette området. 12

13 Kartet viser lokalisering av brukergrupper og forsyningsnettet i kommunen. Kartet viser tydelig områdene for fritidsboliger, med Mysusæter og Høvringen som de største. 13

14 3.2.3 El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Grp Anlegg Navn Skule og undervisning Helse og omsorg OTTA SKOLE HEIDAL BARNEHAGE HEIDAL SKULE hovedab HEIDAL SKULE KJELEKRAFT SEL SKULE SEL BARNEHAGE HEGGELUND BARNEHAGE OTTA SKOLE-NYHUSOM OTTBRAGDEN BARNEHAGE Otta ungdomsskole Selsverket barnehage OMSORGSBOLIG LEIL. 2E TANNKLINIKK HEIDAL HEIDALSTUN BO OG SERVICESENTER SELSROG.1A,BOFELLESSKAP SEL SJUKEHEIM ELVEBAKKEN BO OG AKTIVITETSSEN (111.3 VERKSTED/LAG SELSRO ELEKTROKJELE SELSRO BO- OG SERVICESENTER LOFTSGGÅRDSBAKKEN BOFELLESSKAP Nord-Gudbrandsdal DMS Gamle Handelsskolen - HJERTEROM Gamle Handelsskolen - HOVENGEN Gamle Handelsskolen Otta Telehus Admin SEL RÅDHUS Teknisk Kultur Otta Renseanlegg el.kjel OTTA RENSEANL OTTA VANNVERK SELSVERKET BJØLSTADMO RENSEANLEGG Pumpest. i kum Verkensbakkein TRYKKØKN. BERGET HYTT KLOAKK OG VANPUMPESTASJON Mysuseter handel trykk-pumpest PUMPESTASJON RONDANE S PUMPESTASJON V/SKOLE B PUMPESTASJON V/KARL NY PUMPEST. BJØLSTADMO LA TRYKKØKN.SLETTMORKEN Kloakkpumpe v/kyrkja BJ.MO VANNVERK VINES HØGDEBAS. BJØLSTADMO BJØLSTADMO VANNVERK FAUKSTAD RENSEANLEGG KLOAKKP. NORD SEL SAMF KLOAKKP.ST. V/E.HAUGST PUMPEHUS OG BASSENG RE PA2 SKOTTVATN PA3 KOMPANIENGET KLOAKKPUMPE NORD SEL NORD SEL VANNVERK PA1 Nord Sel KLOAKKP.ST. v/yx SEL KLOAKKP.ST. V/ULAVEGEN GEITRANDEN TRYKKØKN KLOAKKP.ST. V/HAUGSTUL Kloakkp. Selsverket PUMPEST. BREDEVANGEN KLOAKKP.ST. V/BILTILSY KLOAKKPUMPEST. V/TEXAC KLOAKKP.ST.KONGSVEGEN PUMPEST. STEINDALSVN KLOAKKP.ST.BEKKEN Høgdebasseng Hjellum MÆHLUM VANNVERK OTTA VANNVERK HJELLUM KLOAKKP.ST. OTTBRAGDGT KLOAKKP. KONGSPARTEN Pumpest. Nyhusom PUMPEST.SLÅVN KLOAKKP. V/KILLIS AUTO OTTA VANNVERK LOFTGÅRD PUMPEST. DAHLE KLOAKKP.ST,VED ELVEBAK KLOAKKP. V/LONBAKKEN M KLOAKKPUMPE HØGBRUENDE PUMPEST.MOSTUGUGT Kloakkp. Jernbanebrua Høgdebasseng v/ Fosshag JOHAN NYGÅRDSGATE.17A Heidalshallen OTTAHALLEN OTTA KULTURHUS Otta kunstgressbane Totalsum Tabellen viser temperaturkorrigert strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på utvalgte kommunale bygg. 14

15 År Grp Totalsum Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Tabellen viser månedlig strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på grupperinger av utvalgte kommunale anlegg. 45 Totalt Totalt Skule og undervisning Helse og omsorg Admin Teknisk Kultur Årsutvikling av elektrisk forbruk innen grupperinger av utvalgt kommunale anlegg 15

16 3.2.4 Oversikt el-forbruk pr anlegg På Eidefoss sin hjemmeside kan kundene enkelt gå inn å se på oversikt over forbruk på sine anlegg ved å logge inn med kundenummer og målernummer. Godt hjelpemiddel for energioppfølging! Eksempel under er fra Otta Telehus Fjernvarme I forbindelse med utbygging av Otta Biovarme AS har en del av energibruken kommet over på fjernvarme fra år 27. Tekniske data: 3, MW flisfyrt kjel 3, MW oljekjel,5 MW el-kjel Varmeproduksjon Otta biovarme: Biokjel [Gwh] Elkjel [Gwh] Total [Gwh] 211 1,6,3 11, 212 8,7,2 9, 213 8,9,1 9,1 16

17 3.2.6 Indikator for el-forbruk i husholdninger En indikator for el-forbruk i husholdninger er relativt vanskelig å fastsett av flere årsaker. Blant annet vil el-forbruk i landbruket være en blanding av husholdning og næring. Vi bruker her antall innbyggere og husholdninger (tall fra SSB) og el-forbruk til husholdninger (tall fra Eidefoss) som beregningsgrunnlag. Totalt el-forbruk husholdninger 213 : 4,56 GWh Antall innb pr : 5952 personer Antall husholdninger : 2631 stk Dette gir indeksene: / 5952 = kwh pr. innbygger / 2631 = kwh pr. husholdning 3.3 Utbredelse av vannbåren varme Selv om AS Eidefoss i utgangspunktet har bra kapasitet på nettet i Sel vil oppvarming med vannbåren varme spare både nettbelastning og frigi elektrisk kraft til andre formål der elektrisitet er eneste alternativ (belysning, motordrifter og lignende). Det mest energieffektive er å ha flere bygg knytt til en felles fyrekjel i et sentralt varmeanlegg. Det mest aktuelle er kanskje nærvarmeanlegg i boligfelter og områder med forholdsvis tett bebyggelse. Ved en eventuell utbygging bør mulighetene for samkjøring av energiforsyning med eksisterende bebyggelse vurderes dersom noe slikt eksisterer, for eksempel gjennom tilknytning til allerede eksisterende fyresentraler og eventuelt utvidelse av disse med alternativ oppvarming. Det finnes ikke oppdatert oversikt over utbredelse av vannbåren varmesystem. 3.4 Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Sel kommune har ingen store elektrisitetsproduksjoner som mater inn på fordelingsnettene i kommunen i dag. På Lusæter i Heidal er det etablert en Gards vindmølle som produserer elektrisitet til garden og leverer overskuddet inn på nettet for videre distribusjon. I Ula er et lite vannkraftverk som forsyner Stampen gard, dette har vært ute av drift siste åra. Anlegget er på 75 kw og har vatn for full kjøring neste hele året, men ikke klargjort for levering inn på distribusjonsnettet. Antatt produksjon som kunne leveres ut på nettet er ca. 5-6 MWh. 17

18 Rondane høyfjellshotell har en privat kraftstasjon i Ula som delvis forsyner hotellet med elektrisk kraft. Stasjonen er på 8 kw og har vatn for full kjøringen unntatt perioder midt på vinteren. Eieren anslo en produksjon i snitt på ca. 5 kw, og utgjør ca. 4 MWh. Kraftverket kan ikke sammenkobles med distribusjonsnettet for øvrig, og har derfor noe begrensning i utnyttelse Annen energi Biovarmeanlegg Heidal Miljøenergi A/S forsyner Heidalshallen m/ svømmehall og Heidal Skule. Herav varmeforbruk bio:.8 GWh/år. Sum varmeeffekt - bio: 36 kw Konsesjonskraft Sel kommune disponerer konsesjonskraft fra flere kraftstasjoner. Fra Eidefoss sine kraftverk 1,6 GWh og fra andre kraftverk 1,2 GWh. Totalt disponerer Sel kommune 2,8 GWh konsesjonskraft. 18

19 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Frit idsboliger Som diagrammene tidligere i dokumentet viser, er det absolutt størst økning i energibruk under gruppen fritidsbolig. Antall installasjoner for fritidsboliger i kommunen har de siste åra økt med ca 2 pr.år. Det er ca 4-5 ubebygde hyttetomter i kommunen. Boligbygging Når det gjelder boliger, så bygges ikke mye for tiden. De siste årene har antall nye boliger i hele bygda ligget på ca 5 eneboliger og ca 1 andre boenheter årlig. Noe stor boligbygging ser det altså ikke ut til å bli i Sel de nærmeste årene. Det finnes noe ubebygde boligtomter i kommunen. Andre byggeplaner Se Sel kommune sine hjemmesider. 19

20 5 Alternative løsninger for energiforsyning 5.1 Utnyttelse av lokale energiressurser Sm åkraft verk I Sel kommune er et relativt stort potensial i ikke utbygde småkraftverk, ca 56 GWh til utbyggingspris under 3,- kr/kwh. Planer for kraft verk Ula kraftverk Det er vurdert ulike utbyggingsalternativ for nedre del av Ula mellom sedimenteringsdammen til NVE/Sel kommune og E6. De ulike alternativene er drøftet i eget forprosjekt og konklusjonene er som følger: Nøkkeltall Stor utbygging (alt 1) Liten utbygging (alt 2) Sedimenteringsdam - E6 Tidl kraftverksdam - E6 Installert effekt 4,7 MW,6-1,3 Mw Kraftproduksjon 12 GWh 2,2-3,4 GWh Utbyggingskostnad 4 mill NOK 1-18 mill NOK Utbyggingspris 3,3 kr/kwh 4,7-5,2 kr/kwh Status: Har fått konsesjon. 2

21 Plassering av utbyggingsalternativene i Ula-vassdraget St ørre kraft verk Det finnes planer for utbygging av følgende kraftverk: Rosten kraftverk Fallhøyde: 115,5 m Slukeevne: 85 m3/s Effekt: 86 MW Årsproduksjon: 24,7 GWh Status: Rosten kraftverk har fått konsesjon. Nedre Otta Inntak er planlagt i den eksisterende dammen i Eidefossen. Dette vil da medføre at 6-7 % av produksjonen i Eidefossen faller bort. Prosjektet ble vurdert i forhold til Samla Plan våren 26, og vi fikk grønt lys til å fortsette. Kraftverket er konsesjonssøkt. Alternativ Åsåren: Fallhøyde: Maks slukeevne: Effekt: 55,5 m 2 m/s 8,6 MW 21

22 Årsproduksjon: 316 GWh Dagens regionalnett har ikke kapasitet til å ta imot planlagte utbygginger. Utbygging av Åsåren og Rosten kraftverk kan endre kraftbalansen i kommunen fra underskuddsområde til overskudd. Ressurskart legging sm å kraft verk i Norge NVE har utviklet i 24 en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Metoden for å plukke aktuelle utbyggingsalternativer kan resultere i at noen vassdrag/fall vil mangle i oversikten. Det kan finnes restriksjoner på noen av vassdragene. Link til NVE siden er: Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. Pot ensiale for sm åkraft verk i Sel m ed ut byggingspris under 3 kr / kw h Under 2, kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2, og 2,5 kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2,5 og 3, kr/kwh i utbyggingspris KRVID Kommune Beliggenhet Effekt (KW) Produksjon (GWh) Totalkostnad (kkr) Pris pr kwh (kr) 2.z_79 Sel Høvringsåa , ,27 2.z_92 Sel Vesle Ula, innpå , ,34 2.z_87 Sel Skjerungsåa 838 3, ,53 2.z_894 Sel Vesle Ula, 5 2, ,66 2.z_791 Sel Høvringsåa 457 1, ,7 2.z_793 Sel Høvringsåa 614 2, ,78 2.z_912 Sel Stor-Ula 84 3, ,15 22

23 2.z_794 Sel Horgen-Rosten 834 3, ,17 2.z_83 Sel Høvringsåa 779 3, ,24 2.z_411 Sel Busæter- Sandbu 432 1, ,37 2.z_913 Sel Stor-Ula 584 2, ,4 2.z_911 Sel Stor-Ula 391 1, ,94 Oppland - Potensiale for småkraftverk 16, 14, kw mellom 3-5 kr 12, kw mellom 3-5 kr 1, GWh 8, kw under 3 kr 6, 4, 2,, kw under 3 kr Samlet Plan kw Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Diagram hentet fra NVEs sider viser Ressurskartlegging for småkraftverk, potensialet for småkraftverk uansett utbyggingspris. Lesja er den kommunen i oppland som har nest størst potensiale. Biobrendsel Sel har en mye større tilvekst på skog enn det som blir tatt ut. Det ligger et stort potensial i biomasse fra skogen. Dette kan nok det bli aktuelt å utnytte enda mer dersom prisen på andre energi kilder stiger eller kostnadene med å ta ut virke synker. Dette forutsetter da større satsing på vedfyrte ovner. Utbygging av Otta Biovarme AS med distribusjonsnett gir et stort bidrag til energitilgangen i Otta sentrum. 23

24 5.2 Satsningsområde Kom m unal energist rat egi kan gi vikt ige ram m ebet ingelser for energispørsm ål gjennom : Planutvikling av nybyggingsmønster med mindre energibehov Utvikling av bolig/ bygningstyper med lavere energibehov Tilrettelegging for alternativ energiforsyning Utprøving av nye energityper/ nye forsyningssystemer Bedring av allerede eksisterende energiutnyttelse Alternativ energiforsyning vurderes i alle nye bygg over 5 1m 2 Redusere energibruken i kommunale bygg Det er næringslivet, fritidsboligene og husholdningene som står for størstedelen av kraftforbruket i kommunen. Investeringer i enøk - tiltak kan føre til forholdsvis store besparelser i private husholdninger, og ofte vil også inneklima og komfort kunne økes med slike tiltak. Imidlertid har det i praksis vist seg at energitiltak ikke har gitt merkbar nettogevinst. Mange har tatt ut gevinsten i form av økt innekomfort. Kanskje kan dette rettes på gjennom økt kunnskap om energisparing, for eksempel via opplysningsarbeid. Energieffekt ivisering Installering av nye vedovner vil kanskje utgjøre den største energieffektiviseringen hos private. Nye ovner har mye større virkningsgrad enn gamle, og vedovner generelt er svært utbredd i Lesja. Nye vedovner vil føre til mindre vedforbruk, samt utslipp av renere røyk. Forbedring av olje og el. kjeler kan òg være med på å øke utnyttingen av brensel. Energioppfølgings- systemer både hos private og i kommunale bygg kan være med å spare opp til 5% av forbruket ved at man blir mer oppmerksom på sitt eget forbruk. Generelt kan energieffektivisering i stor grad oppnås ved å investere i nyere teknologi til oppvarming både av private boliger og offentlige bygg Henviser også til regional- og kommunal klima- og energi-plan som ligger tilgjengelig på og 24

25 6 Generelle vedlegg 6.1 Nøkkeltall for kommunene i regionen 25

26 Totalt Elforbruk 213 Totalt Elforbruk til husholdning 213 Ant. husholdninger pr Ant. innbyggere pr El-forbruk pr husholdning 213 El-forbruk til hushold pr innbygger 213 GWh GWh KWh KWh Lom 46,3 14, Vågå 53,28 25, Sel 19,95 4, Dovre 6,25 19, Lesja 53,96 11, Sum 323,47 112, Gjennomsnitt Som nevnt under kapittel er det relativt vanskelig å si noe konkret om elforbruk til husholdninger da forbruket i landbruk vil være en blanding av husholdning og næring. Tabellen ovenfor og figuren nedenfor gir oss allikevel et bilde av elforbruket pr husholdning og pr innbygger. 18 Energiforbruk til husholdning Lom Vågå Sel Dovre Lesja El-forbruk pr husholdning 213 El-forbruk til hushold pr innbygger

27 6.2 Nøkkeltall og ordforklaringer Energi Energi brukes blant annet til oppvarming, elektrisk utstyr, i industriprosesser og til transport. De vanligste energitypene er elektrisitet, råolje, oljeprodukter, naturgass, annen gass, damp, kull, koks, fjernvarme og ved/biomasse. Fra naturens side har Norge mye vannkraft, råolje og naturgass. Vi er blant de største råoljeeksportørene i verden. Norge har en høy andel elektrisitet i energiforbruket. Kraftforbruket per innbygger er rundt ti ganger større enn verdensgjennomsnittet. Det skyldes bl.a. mye kraftintensiv industri, og at elektrisitet er en mer vanlig oppvarmingskilde enn i andre land. Strømprisene har steget betydelig etter 2. Tradisjonelt har Norge hatt svært lave strømpriser sammenlignet med andre land, men fra 23 har strømprisene for husholdninger ligget på omtrent samme nivå som gjennomsnittsprisen i OECD. 27

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen Lesja kommune Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 2 Informasjon om kommunen... 4 2.1 Bosettingsmønster... 4 2.2 Folkemengde 199-213... 5 2.3 Kundesammensetning

Detaljer

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen Lom kommune Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 2 Informasjon om kommunen... 4 2.1 Bosettingsmønster... 4 2.2 Folkemengde 199-213... 5 2.3 Kundesammensetning fra

Detaljer

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen Vågå kommune Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 2 Informasjon om kommunen... 4 2.1 Bosettingsmønster... 4 2.2 Folkemengde 199-213... 5 2.3 Kundesammensetning

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING SEL KOMMUNE 211 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: ENERGI- UTREDNING SEL KOMMUNE 25 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING LESJA KOMMUNE 211 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5 ENERGI- UTREDNING VÅGÅ KOMMUNE 211 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 1 Forord...1 Beskrivelse av utredningsprosessen...1 2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem...

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING DOVRE KOMMUNE 27 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING DOVRE KOMMUNE 29 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: ENERGI- UTREDNING DOVRE KOMMUNE 25 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5 ENERGI- UTREDNING VÅGÅ KOMMUNE 27 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 1 Forord...1 Beskrivelse av utredningsprosessen...1 2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem...

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: EN ERGI - UTREDN I NG LESJA KOMMUNE 26 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5 ENERGI- UTREDNING VÅGÅ KOMMUNE 29 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 1 Forord...1 Beskrivelse av utredningsprosessen...1 2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING LOM KOMMUNE 27 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: EN ERGI - UTREDN I NG LOM KOMMUNE 26 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: EN ERGI - UTREDN I NG VÅGÅ KOMMUN E 26 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter. Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS

Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter. Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS Nøkkeltall Eidsiva Energi AS (konsern) Årlig omsetning: I overkant av tre milliarder kroner

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger.

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING DOVRE KOMMUNE 211 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh.

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. OPPLAND Januar - August 2012 Aar 2012 Fylke 05 Oppland KommuneStørrelseKategori (Alle) Kostnad Opphold Rel. kostnad Rel. opphold Kr/

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020 Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Forhold som påvirker utbyggingens størrelse

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Kommunenes forhold til energiverkene

Kommunenes forhold til energiverkene NOTAT Dato: 06.02.14 Kommunenes forhold til energiverkene Til Fra Fylkesmannen i Oppland Gunner Myhren 1. Konsesjonsrettslige forhold 1.1 Konsesjonslover De viktigste lovene i denne sammenheng er industrikonsesjonsloven

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING LOM KOMMUNE 29 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING LESJA KOMMUNE 27 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

NVEs tolkning av Energilovforskriften et sikkerhetsmessig dilemma? Tom Knutsen Nettkonferansen 2008

NVEs tolkning av Energilovforskriften et sikkerhetsmessig dilemma? Tom Knutsen Nettkonferansen 2008 NVEs tolkning av Energilovforskriften et sikkerhetsmessig dilemma? Tom Knutsen Nettkonferansen 2008 Eidsiva Nett -konsesjonsområder Regionalnett: R-nett hele i Hedmark og Oppland med unntak av Hadeland

Detaljer

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Bakgrunn Tallene fra GSI bekymrer: Utdanningsorganisasjonene i Oppland GNIST-partnerskapet Utdanningsdirektøren/Fylkesmannen «Brekkstang» for profesjonsrettet

Detaljer

Lokal energiutredning 2005. Nannestad kommune. Kilde: Nannestad Rotaryklubb

Lokal energiutredning 2005. Nannestad kommune. Kilde: Nannestad Rotaryklubb Lokal energiutredning 2005 Nannestad kommune Kilde: Nannestad Rotaryklubb Versjon 1 Revidert 12. november 2005 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 2 av 40 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS 24.08.2009 2 Storforshei Ørtfjell Fagervollan Langvatn Reinforsen Sjona Gullsmedvik

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) MMMM i 2026 Hedmark (%) Oppland (%) Elverum 11,2 Lunner 10,1 Hamar 8,0 Gjøvik 9,1 Stange 7,9 Lillehammer 9,0 Sør-Odal 7,7 Gran 7,9 Tynset 6,7

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren med

Detaljer

Vinda Kraftverk Elektriske anlegg og overføringsledninger

Vinda Kraftverk Elektriske anlegg og overføringsledninger Skagerak Kraft AS Elektriske anlegg og overføringsledninger 2013-10-14 Oppdragsnr.: 5133526 J03 08.11.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo J02 15.10.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo A01 15.08.2013

Detaljer

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 14.01.2010 Erlend Randeberg, IRIS erlend.randeberg@iris.no Innhold Innspill til Regionalplan for energi og klima Statusbeskrivelse for energiproduksjon

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE

Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 3. BESKRIVELSE AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET... 9 3.1. Infrastruktur for energi... 9 3.1.1 Distribusjonsnett

Detaljer

Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver

Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver Bildebredden må være 23,4cm Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver www.fylkesmannen.no/oppland Bakgrunn Lovkrav Status i Oppland Organisering og innhold Fysisk aktivitet Bakgrunn

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2013 Velstandsnivå i Europa 2 Situasjonen ute Nedgangen i Euroområdet fortsetter Moderat vekst i USA Lavere vekst i framvoksende økonomier 3 Hva med kommunene i Europa? - Til dels store

Detaljer

Energiseminar for kommuner

Energiseminar for kommuner Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Energiseminar for kommuner Scandic Hotell Hamar, 31.08.2006 Boy Kåre Kristoffersen Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer