1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

Transkript

1 Lesja kommune

2 Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen Informasjon om kommunen Bosettingsmønster Folkemengde Kundesammensetning fra El-forsyning Klima i Lesja kommune Beskrivelse av dagens lokale energisystem Infrastruktur for energi Distribusjonsnett for elektrisitet Fjernvarme/nærvarme Gass Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen Elektrisk energiforbruk fordelt på Kundegrupper i kommunen El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Oversikt el-forbruk pr anlegg Fjernvarme Indikator for el-forbruk i husholdninger Utbredelse av vannbåren varme Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Annen energi Konsesjonskraft Forventet utvikling av energibruk i kommunen Alternative løsninger for energiforsyning Utnyttelse av lokale energiressurser Satsningsområde Generelle vedlegg Nøkkeltall for kommunene i regionen Nøkkeltall og ordforklaringer

3 1 Innledning Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om hvert andre år å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet. Det er ingen frist når utredningen skal være ferdig, annet enn senest to år etter forrige utredning var ferdigstilt. AS Eidefoss har laget tilsvarende energiutredninger for alle kommunene i selskapets konsesjonsområde. Dette er kommunene Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Lom. Første utredning ble gjort i 24. Energiutredningen skal beskrive dagens; og sannsynlig fremtidig situasjon for energifordeling og energibrukere i Lesja, og skal blant annet vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass og biobrensel som benyttes innad i kommunen. Den skal beskrive forventet energietterspørsel fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte forventet etterspørsel. Etablering av denne type faktagrunnlag er gjort for å legge til rette for en fornuftig og fremtidig utvikling av energisystemet. Beskrivelse av utredningsprosessen Energiutredningen bygger på utredningen fra 211. I forkant av utarbeidelse av utredningen ble det gjort en henvendelse til kommunene om tilgang til klima og energiplan, opplysning om nye planer som medfører økning i energibruk samt kontaktperson i kommunen for dette arbeidet. På denne måten fikk man hentet inn informasjon som var nødvendig for å gjøre utredningen, samt innspill til endringer. Mye av informasjonen har ved tidligere utredninger vært hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin database på nett, men da SSB ikke lenger oppdaterer kommunal energistatistikk er utredningen nå hovedsakelig basert på informasjon om elektrisitetsnettet og el-forbruket som er hentet fra AS Eidefoss sine interne oversikter. Et av hovedmålene med lokale energiutredninger fra AS Eidefoss, er å gjøre belastningsforhold i nettet lett tilgjengelig for andre energiaktører 3

4 2 Informasjon om kommunen 2.1 Bosettingsmønster Areal: 2 175,3 km 2 4

5 2.2 Folkemengde Innbyggere : Folketall Lesja Hentet fra SSB 2.3 Kundesammensetning fra El-forsyning Sluttbrukergruppe Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting Totalt antall Kundesammensetning totalt i kommunen ved inngang av året 5

6 2.4 Klima i Lesja kommune Lesja (Kjøremsgrende) ligger 626 moh, og har en års middeltemperatur for året på 1,5 ºC. Dette er så vidt kaldere enn de andre kommunene i konsesjonsområdet og noen lunde likt med Dovre. Månedlig temperaturnormal i perioden

7 3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1 Infrastruktur for energi Infrastrukturen baserer seg i hovedsak på fordeling gjennom El-ledningsnettet. Det er ikke etablert noen annen infrastruktur for stasjonær bruk av energi Distribusjonsnett for elektrisitet AS Eidefoss eier regional,- og fordelingsnettet i kommunen, og nettene har god kapasitet til en eventuell fremtidig øke i strømforbruket. Det er ikke registrert flaskehalser i nettet, og med en antagelse om at det ikke vil bli kraftig stigning i strømbehov i fremtiden, vil det neppe være nødvendig å investere i større alternative anlegg. I dag går det én 66 kv regionallinje gjennom Lesja fra Dombås til Lora (23 km), og linjen har en kapasitet på 6 MW. Denne 66 kv linjen er forberedt til om nødvendig å forlenges til Bjorli, til en ny 7

8 transformatorstasjon på Bjorli. Belastning på regionalnettet kan blant annet måles i Lora transformatorstasjon som meste delen av Lesja forsynes fra. Transformatorstasjonen på Lora hadde maksimal belastning i 21 på 13,9 MW, altså nærmere 93 %. Ved normalt nettbilde forsynes den delen av kommunen som ligger sør for Lesja Sentrum fra Dombås transformatorstasjon. Transformatorstasjonen på Lora har en installert ytelse på 15 MW. Noe større belastning vil finnes rundt omkring på 22 kv fordelingsnettet, men heller ikke her er det noen større akutte risikoer for flaskehalser og vil i dag først oppstå ved for eksempel etablering av større, kraftkrevende industri. Fremtidsprognose til og med år 213 utført av AS Eidefoss antar en økning i effektbruken på 1 prosent per år, noe som med dagens situasjon tilsvarer at transformatorstasjonen på Lora ikke vil bli maksimalt belastet før i år 235. Forsyningen til Lesja kommune har i dag full reserve ved å forsyne den søre delen av kommunen fra Dombås transformatorstasjon og Bjorli området fra Grytten kraftverk. Det meste av 22 kv nettet har tosidig mating, slik at forsyningssikkerheten er god. Det er ca. 211 nettstasjoner med fordelingstransformator i Lesja, disse er bygd fra 1938 og fram til i dag Fjernvarme/nærvarme Det eksisterer ikke større fjernvarmelanlegg i Lesja i dag Gass I tillegg til det elektriske nettet i Lesja er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer energi som olje, parafin og gass. 8

9 3.2 Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen Områder i kommunen Bjorli 11,61 12,56 13,43 17,86 18,21 19,94 18,89 2,14 2,26 Kjørem-Bottheim 8,53 8,53 7,78 7,83 8,18 8,8 8, 8,17 8,33 Lesja - Lora 17,38 16,32 15,5 15,69 16,19 16,14 15,82 16,28 15,93 Lesjaverk - Lesjaskog 7,93 7,88 7,63 8,9 8,55 9,8 8,85 9,21 9,44 Total i kommunen 45,44 45,29 44,34 49,46 51,13 53,24 51,55 53,79 53,96 Områder i kommunen Bjorli 1 % 18 % 116 % 154 % 157 % 172 % 163 % 173 % 174 % Kjørem-Bottheim 1 % 1 % 91 % 92 % 96 % 95 % 94 % 96 % 98 % Lesja - Lora 1 % 94 % 89 % 9 % 93 % 93 % 91 % 94 % 92 % Lesjaverk - Lesjaskog 1 % 99 % 96 % 12 % 18 % 115 % 112 % 116 % 119 % Total i kommunen 1 % 1 % 98 % 19 % 113 % 117 % 113 % 118 % 119 % Tabellen viser forbruket i GWh fra , temperaturkorrigert Områder i kommunen Bjorli 1 % 18 % 116 % 154 % 157 % 172 % 163 % 173 % 174 % Kjørem-Bottheim 1 % 1 % 91 % 92 % 96 % 95 % 94 % 96 % 98 % Lesja - Lora 1 % 94 % 89 % 9 % 93 % 93 % 91 % 94 % 92 % Lesjaverk - Lesjaskog 1 % 99 % 96 % 12 % 18 % 115 % 112 % 116 % 119 % Total i kommunen 1 % 1 % 98 % 19 % 113 % 117 % 113 % 118 % 119 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert 2 % Endring i El-forbruk i forskjellige områder sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 18 % 16 % 14 % 12 % 1 % 8 % 6 % Bjorli Kjørem-Bottheim Lesja - Lora Lesjaverk - Lesjaskog Total i kommunen Diagrammet viser utviklingen i El-forbruk relativt i forhold til I Bjorli-området vises en stor oppgang, som har sammenheng med utbygging av hytteområdene med mye høystandard hytter. Bjorli-området ligger lengst ute på forsyningsstrengen, og kan føre til behov for å oppgradere en 22 kv-linje mellom Lora og Bjorli til 66 kv (regionalnett). 9

10 3.2.2 Elektrisk energiforbruk fordelt på Kundegrupper i kommunen Forbruksgruppe Fritid 4,8 5,48 7,3 1,45 11,41 13,39 12,81 14,32 14,96 Husholdninger 1,54 1,53 9,97 1,55 1,91 11,32 11,4 11,57 11,89 Industri, Offentlig bergverk 2,35 1,61 1,67 2,14 2,51 1,62 1,73 1,64 1,64 tjenesteyting 3,3 3,18 4,34 5,34 5,51 6, 6,7 6,3 5,87 Primærnæring 14,17 14,2 12,7 12,1 11,96 11,91 11,56 11,89 11,78 Privat tjenesteyting 1,56 1,31 8,63 8,97 8,82 9, 8,34 8,35 7,82 Samlet i kommunen 45,44 45,29 44,34 49,46 51,13 53,24 51,55 53,79 53,96 Tabellen viser forbruket i GWh fra , temperaturkorrigert Forbruksgruppe Fritid 1 % 114 % 147 % 218 % 238 % 279 % 267 % 299 % 312 % Husholdninger 1 % 1 % 95 % 1 % 13 % 17 % 15 % 11 % 113 % Industri, Offentlig bergverk 1 % 68 % 71 % 91 % 17 % 69 % 74 % 7 % 7 % tjenesteyting 1 % 15 % 143 % 176 % 182 % 198 % 21 % 199 % 194 % Primærnæring 1 % 1 % 9 % 85 % 84 % 84 % 82 % 84 % 83 % Privat tjenesteyting 1 % 98 % 82 % 85 % 84 % 85 % 79 % 79 % 74 % Samlet i kommunen 1 % 1 % 98 % 19 % 113 % 117 % 113 % 118 % 119 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert 34 % Endring i El-forbruk i forkjellige brukergrupper sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 29 % 24 % 19 % 14 % 9 % 4 % Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting Samlet i kommunen Denne oversikten bekrefter den forrige, som viste økning av forbruk i Bjorli-området. Her ser vi at det er fritidsboliger som står for den største endringen. 1

11 Kartet viser lokalisering av brukergrupper og forsyningsnettet i kommunen. 11

12 3.2.3 El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Grp Anlegg Navn Barneskole(Blåsenborg) Kjøremgrenda Barnehage Skule og undervisning Lesja svømmehall Lesja ungdomsskole Lesjaskog Barnehage Lesjaskog skole Aktivitetssenter Lesjaskog Aldersboliger Helse og omsorg Eldres senter Lesja sykehjem Skoglund, Lesjaskog FELLESBYGG LESJATUN Bankbygget, Lesja Kommunehuset Adminbygg Admin Veksthus Veksthus -Ventilasjonanl Underetasje bankbygget VENTILASJONSANL. SP.NO Teknisk BJORLI VANNVERK PV Eiendom Fellesanlegg/fyring Totalsum Tabellen viser temperaturkorrigert strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på utvalgte kommunale anlegg. År Grp Totalsum Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Eiendom Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Eiendom Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Eiendom Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Eiendom Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Eiendom Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Eiendom Summer Tabellen viser månedlig strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på grupperinger av utvalgte kommunale anlegg 12

13 3 Totalt Totalt Skule og undervisning Helse og omsorg Admin Teknisk Eiendom Årsutvikling av elektrisk forbruk innen grupperinger av utvalgte kommunale anlegg Oversikt el-forbruk pr anlegg På Eidefoss sin hjemmeside kan kundene enkelt gå inn å se på oversikt over forbruk på sine anlegg ved å logge inn med kundenummer og målernummer. Godt hjelpemiddel for energioppfølging! Eksempel under er hovedvannforsyning til Bjorli som har ujevn bealstning da det er sesongavhengig. 13

14 3.2.5 Fjernvarme I Lesja kommune er det liten eller ingen utbredelse av fjernvarme Indikator for el-forbruk i husholdninger En indikator for el-forbruk i husholdninger er relativt vanskelig å fastsett av flere årsaker. Blant annet vil el-forbruk i landbruket være en blanding av husholdning og næring. Vi bruker her antall innbyggere og husholdninger (tall fra SSB) og el-forbruk til husholdninger (tall fra Eidefoss) som beregningsgrunnlag. Totalt el-forbruk husholdninger 213 : 11,89 GWh Antall innb pr : 2145 personer Antall husholdninger : 875 stk Dette gir indeksene: / 2145 = kwh pr. innbygger / 875 = kwh pr. husholdning 3.3 Utbredelse av vannbåren varme Selv om AS Eidefoss i utgangspunktet har bra kapasitet på nettet i Lesja vil oppvarming med vannbåren varme spare både nettbelastning og frigi elektrisk kraft til andre formål der elektrisitet er eneste alternativ (belysning, motordrifter og lignende). Det mest energieffektive er å ha flere bygg knytt til en felles fyrkjel i et sentralt varmeanlegg. Det mest aktuelle er kanskje nærvarmeanlegg i boligfelter og områder med forholdsvis tett bebyggelse. Ved en eventuell utbygging bør mulighetene for samkjøring av energiforsyning med eksisterende bebyggelse vurderes dersom noe slikt eksisterer, for eksempel gjennom tilknytning til allerede eksisterende fyresentraler og eventuelt utvidelse av disse med alternativ oppvarming. Det finnes ikke oppdatert oversikt over utbredelse av vannbåren varmesystem. 3.4 Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Sagelva m inikraft verk 14

15 Sagelva minikraftverk er bygd med installert effekt på 68 KW og en midlere årsproduksjon på 3,5 GWh. Valåi kraft verk Småkraft startet bygging av Valåi kraftverk i 213. Teknisk informasjon: Fallhøyde: Produksjon: 248 meter 5,1 GWh Kilde: Annen energi Biomasse/trevirke er en stor ressurs i kommunen, som utnyttes stort sett gjennom vedfyring i vanlige vedsovner og flisfyring på gardsanlegg Konsesjonskraft Vann fra Aursjøen brukt til kraftproduksjon i Sunndalen og Lesja har noe konsesjonskraft herfra. I sum disponerer Lesja kommune 4,7 GWh konsesjonskraft. 15

16 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Frit idsboliger Som diagrammene tidligere i dokumentet viser, er det absolutt størst økning i energibruk under gruppen fritidsbolig. Og det ser vel ut som om at denne utbyggingen av fritidsboliger vil fortsette. Det er regulert/planer om ca 5 nye tomter på Bjorli. Boligbygging Når det gjelder boliger, så bygges ikke mye for tiden. De siste 1 årene har antall nye boliger i hele bygda ligget på 2-4 hus årlig. Noe stor boligbygging ser det altså ikke ut til å bli på Lesja de nærmeste årene. Andre byggeplaner Det finnes ikke planer om større bygg på Lesja. Øvrige grupper I de øvrige forbruksgruppene er det stort sett nedgang. En usikkerhet er det i forbindelse med gruppen industri og Zymtec. Industrigruppen har hatt reduksjon pga nedlegging av Tine-meierier. Generelt Ut fra figurer under kapittel og ser vi at elektrisitetforbruket viser en stigende tendens men med noen svingninger. 16

17 5 Alternative løsninger for energiforsyning 5.1 Utnyttelse av lokale energiressurser Sm åkraft verk Ut fra den digitale ressurskartlegging som Norges Vassdrag og Energiverk har utført ser en at Lesja har et potensial i ikke utbygde småkraftverk, ca 53 GWh til utbyggingspris under 3,- kr/kwh. For disse prosjektene er det kun nødvendig med lokal utbygging av ledningsnett. Planer for kraft verk Valåi kraftverk (Lesja) Småkraft AS Effekt: Produksjon: 1,8 MW 4,6 GWh Status: har fått konsesjon Kvernåi kraftverk Norsk Grønnkraft AS Effekt: Produksjon: 3, MW 8,1 GWh Status: har fått konsesjon I tillegg er det planer om Nore kraftverk med en produksjon på ca. 2,5 Gwh. Ressurskart legging sm å kraft verk i Norge NVE har utviklet i 24 en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Metoden for å plukke aktuelle utbyggingsalternativer kan resultere i at noen vassdrag/fall vil mangle i oversikten. Det kan finnes restriksjoner på noen av vassdragene. 17

18 Link til NVE siden er: Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. Pot ensialet for sm åkraft verk i Lesja m ed ut byggingspris under 3 kr / kw h Under 2, kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2, og 2,5 kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2,5 og 3, kr/kwh i utbyggingspris KRVID Beliggenhet Effekt (KW) Kommune Produksjon (GWh) Totalkostnad (kkr) Pris pr kwh (kr) 2.z_24 Lesja Sørside Lesjaskog , ,57 2.z_738 Lesja Kvennåa, mot Dovre , ,66 2.z_78 Lesja Skamsåa, Nysetra , ,93 2.z_18 Lesja Nord for Tandesetra , ,32 2.z_1253 Lesja Nørdre Vigga , ,4 2.z_713 Lesja Jora v/dombås , ,4 14.z_182 Lesja Gåsbu-Merrabotn 1 2 4, ,63 2.z_1256 Lesja Ved Åsheim/Brenna 642 2, ,77 2.z_22 Lesja Bjørke Lesjaskogsvatn , ,81 Sum ,8 18

19 Oppland - Potensiale for småkraftverk 16, 14, kw mellom 3-5 kr 12, kw mellom 3-5 kr 1, GWh 8, kw under 3 kr 6, 4, 2,, kw under 3 kr Samlet Plan kw Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Diagram hentet fra NVEs sider viser Ressurskartlegging for småkraftverk, potensialet for småkraftverk uansett utbyggingspris. Lesja er den kommunen i oppland som har nest størst potensiale. Regionalnett har kapasitet til å ta imot de sannsynlige utbygginger, eventuelt ved å ta i bruk 22 kv linjen fra Lora til Bjorli som 66 kv linje. Ellers vil ny tilgang av elkraft redusere underskuddet i område, og samtidig delvis reduseres kapasitetsbehov. Biobrenselanlegg Det har vært foretatt utredning for biobrenselanlegg for Lesja sentrum. Dette er ikke realisert ennå. Biobrensel og biogass Lesja har en mye større tilvekst på skog enn det som blir tatt ut. Det ligger et stort potensiale i biomasse fra skogen. Dette kan nok det bli aktuelt å utnytte enda mer dersom prisen på andre energi kilder stiger eller kostnadene med å ta ut virke synker. Ellers er biomasse/trevirke en resurs som kan utnyttes mye bedre. Dette forutsetter da større satsing på nye vedfyrte ovner. 14,5 % av energibruken er ved/flis og kan ved bruk av nye vedsovner gi nesten dobbel nyttbar energimengde. 19

20 Dersom teknologien og økonomien i det blir god nok har Lesja en ressurs i husdyrgjødsel og biogass som kan benyttes til energiproduksjon. Dette er noe nærmere forklart i vedlegget til denne utredningen. 5.2 Satsningsområde Kom m unal energist rat egi kan gi vikt ige ram m ebet ingelser for energispørsm ål gjennom : Planutvikling av nybyggingsmønster med mindre energibehov Utvikling av bolig/ bygningstyper med lavere energibehov Tilrettelegging for alternativ energiforsyning Utprøving av nye energityper/ nye forsyningssystemer Bedring av allerede eksisterende energiutnyttelse Alternativ energiforsyning vurderes i alle nye bygg over 5 1m 2 Redusere energibruken i kommunale bygg Det er næringslivet, fritidsboligene og husholdningene som står for størstedelen av kraftforbruket i kommunen. Investeringer i enøk - tiltak kan føre til forholdsvis store besparelser i private husholdninger, og ofte vil også inneklima og komfort kunne økes med slike tiltak. Imidlertid har det i praksis vist seg at energitiltak ikke har gitt merkbar nettogevinst. Mange har tatt ut gevinsten i form av økt innekomfort. Kanskje kan dette rettes på gjennom økt kunnskap om energisparing, for eksempel via opplysningsarbeid. Energieffekt ivisering Installering av nye vedsovner vil kanskje utgjøre den største energieffektiviseringen hos private. Nye ovner har mye større virkningsgrad enn gamle, og vedsovner generelt er svært utbredd i Lesja. Nye vedsovner vil føre til mindre vedforbruk, samt utslipp av renere røyk. Forbedring av olje og el. kjeler kan òg være med på å øke utnyttingen av brensel. Energioppfølgings- systemer både hos private og i kommunale bygg kan være med å spare opp til 5% av forbruket ved at man blir mer oppmerksom på sitt eget forbruk. Generelt kan energieffektivisering i stor grad oppnås ved å investere i nyere teknologi til oppvarming både av private boliger og offentlige bygg Henviser også til regional og kommunal klima- og energi-plan som ligger tilgjengelig på og 2

21 6 Generelle vedlegg 6.1 Nøkkeltall for kommunene i regionen 21

22 Totalt Elforbruk 213 Totalt Elforbruk til husholdning 213 Ant. husholdninger pr Ant. innbyggere pr El-forbruk pr husholdning 213 El-forbruk til hushold pr innbygger 213 GWh GWh KWh KWh Lom 46,3 14, Vågå 53,28 25, Sel 19,95 4, Dovre 6,25 19, Lesja 53,96 11, Sum 323,47 112, Gjennomsnitt Som nevnt under kapittel er det relativt vanskelig å si noe konkret om elforbruk til husholdninger da forbruket i landbruk vil være en blanding av husholdning og næring. Tabellen ovenfor og figuren nedenfor gir oss allikevel et bilde av elforbruket pr husholdning og pr innbygger. 18 Energiforbruk til husholdning Lom Vågå Sel Dovre Lesja El-forbruk pr husholdning 213 El-forbruk til hushold pr innbygger

23 6.2 Nøkkeltall og ordforklaringer Energi Energi brukes blant annet til oppvarming, elektrisk utstyr, i industriprosesser og til transport. De vanligste energitypene er elektrisitet, råolje, oljeprodukter, naturgass, annen gass, damp, kull, koks, fjernvarme og ved/biomasse. Fra naturens side har Norge mye vannkraft, råolje og naturgass. Vi er blant de største råoljeeksportørene i verden. Norge har en høy andel elektrisitet i energiforbruket. Kraftforbruket per innbygger er rundt ti ganger større enn verdensgjennomsnittet. Det skyldes bl.a. mye kraftintensiv industri, og at elektrisitet er en mer vanlig oppvarmingskilde enn i andre land. Strømprisene har steget betydelig etter 2. Tradisjonelt har Norge hatt svært lave strømpriser sammenlignet med andre land, men fra 23 har strømprisene for husholdninger ligget på omtrent samme nivå som gjennomsnittsprisen i OECD. 23