Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5"

Transkript

1 ENERGI- UTREDNING SEL KOMMUNE 211

2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem Infrastruktur for energi Distribusjonsnett for elektrisitet Distribusjonsnett for fjernvarme/nærvarme Petroleumsprodukter Energibruk El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Fordeling på energibærere Fordeling på aktiviteter Fjernvarme Indikator for energibruk i husholdninger Utbredelse av vannbåren varme Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Annen energi Kommunens energibalanse Forventet utvikling av energibruk i kommunen 2 5. Alternative løsninger for energiforsyning Utnyttelse av lokale energiressurser Satsningsområde Generelle vedlegg Nøkkeltall for kommunene i regionen Nøkkeltall og ordforklaringer Energibruksutvikling i landssammenheng Alternative energikilder 32 AS Eidefoss

3 1. Innledning Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om hvert andre år å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet. Det er ingen frist når utredningen skal være ferdig, annet enn senest to år etter forrige utredning var ferdigstilt. AS Eidefoss har laget tilsvarende energiutredninger for alle kommunene i selskapets konsesjonsområde. Dette er kommunene Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Lom. Første utredning ble gjort i 24. Energiutredningen skal beskrive dagens; og sannsynlig fremtidig situasjon for energifordeling og energibrukere i Sel, og skal blant annet vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass og biobrensel som benyttes innad i kommunen. Den skal beskrive forventet energietterspørsel fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte forventet etterspørsel. Etablering av denne type faktagrunnlag er gjort for å legge til rette for en fornuftig og fremtidig utvikling av energisystemet. Beskrivelse av utredningsprosessen Energiutredningen bygger på utredningen fra 29. I forkant av utarbeidelse av utredningen ble det gjort en henvendelse til kommunene om tilgang til klima og energiplan, opplysning om nye planer som medfører økning i energibruk samt kontaktperson i kommunen for dette arbeidet.. På denne måten fikk man hentet inn informasjon som var nødvendig for å gjøre utredningen, samt innspill til endringer. Mye av informasjon er hentet fra Statistisk Sentralbyrå sin database på nett, mens informasjon om elektrisitetsnettet i sin helhet er hentet fra AS Eidefoss sine interne oversikter. En del av statistikkene fra Statistisk Sentralbyrå har vanlig statistisk feilrate. Et av hovedmålene med lokale energiutredninger fra AS Eidefoss, er å gjøre belastningsforhold i nettet lett tilgjengelig for andre energiaktører AS Eidefoss

4 2. Informasjon om kommunen 517 Sel Kommune - bosettingsmønster Areal: 894,8 km 2 AS Eidefoss

5 Folkemengde Innbyggere : Folketall Kilde: SSB Kundesammensetning på El-forsyning Sluttbrukergrp Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting Produksjon fjernvarme 2 2 Totalt antall Kundesammensetningen viser at Sel har høy andel av fritidsboliger på El-forsyning Sel AS Eidefoss

6 Klima i Sel kommune Sel (Otta Bredvangen) ligger 285 moh, og har en års middeltemperatur for året på 2,3 ºC. Dette er altså en av de varmere kommunene i konsesjonsområdet til AS Eidefoss. Års middeltemperatur målt på Otta (Bredvangen) AS Eidefoss

7 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturen baserer seg i hovedsak på fordeling gjennom El-ledningsnettet. I Otta sentrum er det bygd bio-varmeanlegg med distribusjonsnett for fjernvarme til de største energibrukerne Distribusjonsnett for elektrisitet Fig. 4 AS Eidefoss eier regional- og fordelingsnettet i kommunen, og nettene har god kapasitet til en eventuell fremtidig økning i strømforbruket. Det er ikke registrert flaskehalser i nettet, og med en antagelse om at det ikke vil bli kraftig stigning i strømbehov i fremtiden, vil det neppe være nødvendig å investere i større alternative anlegg. Linjene har i dag en belastning på 1 12 %. AS Eidefoss

8 Det går en 66kV regionallinje i Sel fra Vågåmo transformatorstasjon til Otta transformatorstasjon, med en avgrening til Eidefossen kraftstasjon. Linjen har en overføringskapasitet på 6 MW. NSB har en omformerstasjon på Otta til forsyning av Dovrebanen med en maksimal installasjon på 4 MW, 66 kv linjen ut fra Otta transformatorstasjon har en overføringskapasitet på 3 MW. Fra Otta transformatorstasjon går det regionallinje 66 kv til Bolongen transformatorstasjon., denne har overføringskapasitet på 6 MW. Fra Bolongen transformatorstasjon går det en regionallinje til Heggerusten transformatorstasjon, som gir en gjensidig reserveforbindelse mellom Eidefoss sitt regionalnett og Gudbrandsdal Energi sitt regionalnett. Denne har videre forbindelse til Nedre Vinstra kraftverk. Forbindelsen har en overføringskapasitet på 6 MW, noe som gir full reserve for Otta -området. Otta- og Bolongen transformatorstasjoner som begge ligger på Otta har samlet installert ytelse på 45 MW. Det er ledig kapasitet på regionalnettet, mens det er noe større belastning rundt omkring på 22kV fordelingsnettet. Heller ikke her er det noen større akutte risikoer for flaskehalser og vil i dag først skje ved for eksempel etablering av større, kraftkrevende industri. Transformatorstasjonene Otta og Bolongen, hadde maksimalbelastning i 21 på 45 prosent. Fremtidsprognose til og med år 213 utført av AS Eidefoss antar en økning i effektbruken på 1 prosent per år, noe som med dagens situasjon tilsvarer at transformatorstasjonene ikke vil kjøres på full belastning før i år 254. Tyngdepunktet av Sel kommune er forsynt fra transformatostasjonene Otta og Bolongen, men Heidal, Nord Sel og Høvringen er forsynt fra Eidefossen ved normalt nettbilde. Det meste av 22 kv nettet har tosidig mating, unntatt radialene til Mysuseter og Murudalen. Det er ca. 289 nettstasjoner med fordelingstransformator i Sel, disse er bygd fra 1947 og fram til i dag. Forsyningssikkerheten må betegnes som god. AS Eidefoss

9 Distribusjonsnett for fjernvarme/nærvarme Oversiktskart utbygget strekning fjernvarme OTTA BIOVARME AS. Fig.5 I forbindelse med overskudd av bio-masse fra Otta sag & Høvleri er det bygd ut fjernvarmeanlegg som fyres med flis, bark og kapp fra sagbruket. Fra dette anlegget er AS Eidefoss

10 det bygd et distribusjonsnett ut til kunder. Nettet forsyner større avtagere av varmeenergi i nær omkrets av anlegg. Byggetrinn 1 som består av energisentral og 16 meter fjernvarmetrase på østsiden av jernbanen ble ferdigstilt i februar 27. Byggetrinn 2 som består av fjernvarmetrase på vestsiden av jernbanen ble ferdigstilt i september 29. Kunder trinn 1: Kunder trinn 2: Otta sag, materialtørker Otta sag, høvleri og saglinje Felleskjøpet Nord-Gudbrandsdal videregående skole Ottahallen, Sel kommune Otta U-skole. Sel kommune Sagtunet, OIS Kunstgrasbane Sel kommune Killis Auto AS BUPA Distriktsmedisinsk senter Sel Rådhus NSB Otta Skysstasjon Grandgården/Statens Hus Telenor Kulturhus (Kommer på sammen anlegg som NGVS i 21) Petroleumsprodukter I tillegg til det elektriske nettet i Sel er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer energi som olje, parafin og gass. AS Eidefoss

11 3.2. Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen Områder i kommunen Otta sentrum 46,39 42,26 32,8 34,8 35,96 35,66 35,1 34,31 34,92 Bredebygden - Ottadalen 28,7 28,7 25,57 26,61 26,28 27,27 27,92 28,1 28,25 Selsverket - Nord Sel 15,41 16,53 14,69 16,1 15,29 16,56 16,9 16,86 16,9 Heidal 18,76 18,11 16,25 16,97 16,58 16,91 17,5 17,67 17,49 Høvring - Mysusæter 8,92 9,82 8,82 8,7 9,23 1,28 1,78 1,23 1,31 Total i kommunen 118,18 115,42 98,13 12,46 13,33 16,69 18,1 17,16 17,5 Tabellen viser forbruket i GWh fra , temperaturkorrigert Områder i kommunen Otta sentrum 1 % 91 % 71 % 73 % 78 % 77 % 75 % 74 % 75 % Bredebygden - Ottadalen 1 % 1 % 89 % 93 % 92 % 95 % 97 % 98 % 98 % Selsverket - Nord Sel 1 % 17 % 95 % 14 % 99 % 17 % 11 % 19 % 14 % Heidal 1 % 97 % 87 % 9 % 88 % 9 % 93 % 94 % 93 % Høvring - Mysusæter 1 % 11 % 99 % 97 % 13 % 115 % 121 % 115 % 116 % Total i kommunen 1 % 98 % 83 % 87 % 87 % 9 % 91 % 91 % 91 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert Endring i El-forbruk i forskjellige områder sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 13 % 12 % 11 % 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % Otta sentrum Bredebygden - Ottadalen Selsverket - Nord Sel Heidal Høvring - Mysusæter Total i kommunen Diagrammet viser utviklingen i el-forbruk relativt i forhold til Etter en jevn nedgang til 25, ser vi nå at forbruket generelt har gått litt opp igjen. Samtidig så viser kurvene at det har vært en større oppgang i området Høvringen - Mysuseter. AS Eidefoss

12 Elektrisk energiforbruk fordelt på kundegrupper i kommunen Forbruksgruppe Fritid 3,35 3,74 4,56 4,5 4,69 5,69 6,18 6,32 6,56 Husholdninger 38,3 36,92 32,33 34,29 33,29 35,34 36,22 37,9 38,25 Industri, bergverk 27,41 24,32 13,62 14,89 15,27 17,8 17,79 15,91 14,27 Offentlig tjenesteyting 9,65 1,22 1,66 1,74 1,68 11,53 11,86 12,43 14,11 Primærnæring 8,36 8,1 6,77 7,15 7,1 6,69 6,89 6,82 6,89 Privat tjenesteyting 31,21 32,11 32,24 33,26 34,39 28,74 28,85 28,32 26,62 Produskjon av fjernvarme ,9,31,27,35 Samlet i kommunen 118,29 115,41 1,18 14,83 15,34 16,69 18,1 17,16 17,5 Tabellen viser forbruket i GWh fra , temperaturkorrigert Forbruksgruppe Fritid 1 % 112 % 136 % 134 % 14 % 17 % 184 % 189 % 196 % Husholdninger 1 % 96 % 84 % 9 % 87 % 92 % 95 % 97 % 1 % Industri, bergverk 1 % 89 % 5 % 54 % 56 % 65 % 65 % 58 % 52 % Offentlig tjenesteyting 1 % 16 % 11 % 111 % 111 % 119 % 123 % 129 % 146 % Primærnæring 1 % 97 % 81 % 86 % 84 % 8 % 82 % 82 % 82 % Privat tjenesteyting 1 % 13 % 13 % 17 % 11 % 92 % 92 % 91 % 85 % Produskjon av fjernvarme 1 % 35 % 3 % 39 % Samlet i kommunen 1 % 98 % 85 % 89 % 89 % 9 % 91 % 91 % 91 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert Endring i El-forbruk i forkjellige brukergrupper sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting Produskjon av fjernvarme Samlet i kommunen På denne oversikten gjenspeiles økningen vi så på forrige diagram, og det viser da at økningen i forbruk i Høvringen - Mysuseter området har sin forklaring i utbygging av fritidsboliger i dette området. AS Eidefoss

13 Otta Kartet viser lokalisering av brukergrupper og forsyningsnettet i kommunen. Kartet viser tydelig områdene for fritidsboliger, med Mysusæter og Høvringen som de største. AS Eidefoss

14 El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Grp Anlegg Navn OTTA SKOLE HEIDAL BARNEHAGE HEIDAL SKULE hovedab HEIDAL SKULE KJELEKRAFT Skule og undervisning SEL SKULE SEL BARNEHAGE HEGGELUND BARNEHAGE OTTA SKOLE-NYHUSOM OTTBRAGDEN BARNEHAGE Otta ungdomsskole Selsverket barnehage Storgt. 22 oms.boliger, felles OMSORGSBOLIG LEIL. 2E TANNKLINIKK HEIDAL HEIDALSTUN BO OG SERVICESENTER SELSROG.1A,BOFELLESSKAP SEL SJUKEHEIM Helse og omsorg Selsverket avlastningsbolig ELVEBAKKEN BO OG AKTIVITETSSEN (111.3 VERKSTED/LAG SELSRO ELEKTROKJELE SELSRO BO- OG SERVICESENTER LOFTSGGÅRDSBAKKEN BOFELLESSKAP Nordigard 2 oms.boliger felles Nord-Gudbrandsdal DMS Admin SEL RÅDHUS Otta Renseanlegg el.kjel Teknisk OTTA RENSEANL OTTA VANNVERK SELSVERKET BJØLSTADMO RENSEANLEGG JOHAN NYGÅRDSGATE.17A Heidalshallen Kultur OTTAHALLEN OTTA KULTURHUS Otta kunstgressbane Totalt Tabellen viser temperaturkorrigert strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på kommunale bygg. AS Eidefoss

15 År Grp Totalt Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Sum 27 ##### Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Sum Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Sum 29 ##### Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Sum 21 ##### Tabellen viser månedlig strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på grupperinger av kommunale bygg Utvikling årsforbruk kommunale anlegg Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Årsutvikling av elektrisk forbruk innen grupperinger av kommunale bygg AS Eidefoss

16 Fordeling på energibærere Statisk energibruk i kommunen Energidata for Sel(517) kommune, ikke temperaturkorrigert GDT Graddagstall Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 7,7 7,6 7,7 7,4 7,7 6,9 6,8 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,,,, Gass,,,,,,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,1,,,,, Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Industri, bergverk Elektrisitet 9,3 9,6 12, 16,1 27,6 27,9 16, Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,1,6 5,8,,, Gass 2, 8,2,1,2,2,2,3 Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 7,5 9,4 7,2 5,2 2,3 2,9 1,5 Tungolje, spillolje,,,,3,,, Avfall,,,,,,, Produksjon fjernvarme Elektrisitet,,,,,9,1,1 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,, 2,7 9,7 9,4 Gass,,,,,,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,,,, Tungolje, spillolje,,,,,,2,3 Avfall,,,,,,, Tjenesteyting (GWh) (GWh) (GWh) Elektrisitet 33,1 34,2 43,3 41,5 41,4 39,9 4,6 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,5,7,4,5 Gass,,1,2,3,3,2,2 Bensin, parafin,1,1,,1,1,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,8 4,8 4,5 4,3 4,1 4, 4,1 Tungolje, spillolje,2,,,,,, Avfall,,,,,,, Husholdning og fritid (GWh) Elektrisitet 37,6 41, 41,4 42,3 42,8 44,1 45,9 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut. 14,5 21,2 24,8 22,4 17,6 17, 19,3 Gass,1,1,2,8,7,6,6 Bensin, parafin 2,3 2,7 1,4 1,,7,6,7 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,3 1,9 1,6 1,8 1,7 1,,9 Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, AS Eidefoss

17 Sum forbruk (GWh) Elektrisitet 87,7 92,5 14,4 17,3 12,4 118,9 19,4 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut. 14,5 21,3 25,4 28,7 21, 27,1 29,2 Gass 2,1 8,4,5 1,3 1,2 1, 1,1 Bensin, parafin 2,4 2,8 1,4 1,1,8,6,7 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 14,6 16,2 13,4 11,3 8,1 7,9 6,5 Tungolje, spillolje,2,,,3,,2,3 Avfall,,,,,,, Sum 121,6 141,2 145, 15, 151,5 155,7 147,2 GWh Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. Bensin, parafin Tungolje, spillolje 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, År Kull, kullkoks, petrolkoks Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Avfall Fordeling mellom energibærere - 29 % 1 % 4 % % % 2 % % 75 % Elektrisitet Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Avfall Diagrammet viser at elektrisitet er den absolutt største energibæreren, og av bidraget av ved også er stort. Nytteverdien på ved må fratrekkes tap som følge av virkningsgrad på brennovner. AS Eidefoss

18 Fordeling på aktiviteter Energibruk i kommune fordelt på brukergrupper Sum forbruk fordelt mellom brukergrupper (GWh) Primærnæring 7,7 7,7 7,7 7,4 7,7 6,9 6,8 Industri 18,8 27,3 19,9 27,6 3,1 31, 17,8 Produksjon fjernvarme,,,, 3,6 1, 9,8 Tjenesteyting 38,2 39,2 48,1 46,7 46,6 44,5 45,4 Husholdning og fritid 56,8 67, 69,4 68,3 63,5 63,3 67,4 Sum 121,6 141,2 145, 15, 151,5 155,7 147,2 Fordeling mellom brukergrupper % 12 % 45 % 7 % 31 % Primærnæring Industri Produksjon fjernvarme Tjenesteyting Husholdning og fritid Diagrammet viser at husholdninger og fritidsboliger står for hovedtyngden av energibruk i kommunen. Sett i forhold til øvrige kommuner i området har industri og bergverk en mye større andel. AS Eidefoss

19 Fjernvarme I forbindelse med utbygging av Otta Biovarme AS har en del av energibruken kommet over på fjernvarme fra år 27. Tekniske data: 3, MW flisfyrt kjel 3, MW oljekjel,5 MW el-kjel Varmeleveransen hittil har ligget på 1 GWh i 28 og vil bli omtrent det samme i 29. Når alle kundene i trinn 2 har konvertert og er i gang som avtakere av varme, vil vår leveranse ligge på 12 12,5 GWh / år økende til ca 13,5 GWh om 2-3 år. Dette tilsvarer 8-9 eneboliger. Levert varme 28: 1.4. kwh Levert varme 29: 9.6. kwh (Anslått siste kvartal) Anslag 21: kwh (Byggetrinn 2 delvis konvertert) Anslag 211: kwh (Byggetrinn 2 fullt konvertert) Indikator for energibruk i husholdninger En indikator for energibruk i husholdninger er relativt vanskelig å fastsett av flere årsaker. Blant annet vil energibruk i landbruket være en blanding av husholdning og nærings, videre har kommunen en stor andel fritidsboliger som kan ha noe energibruk i form av ved, treavfall. Dette er det ikke mulig å separere fra i energistatistikken fra SSB s statistikker. Som forenkling brukes antall innbyggere og energiforbruk i husholdninger og fritidsboliger fra trukket elektrisk energibruk i fritidsboliger som er en kjent verdi fra e- verkets statistikker. Ser da bort fra ved som energikilde i fritidsboliger. Total energibruk 29 : 67,4 GWh Fratrukket el til fritid : 6,2 GWh Energibruk i husholdning : 61,2 GWh eller kwh Antall innb pr : personer Antall husholdninger : stk Dette gir indeksene : / 5999 = 1.22 kwh pr. innbygger / 2614 = kwh pr. husholdning Alle data er hentet fra SSB. Landsgjennomsnittet av energiforbruk per husholdning var kwh i 29. Energiforbruket varierer mellom ulike landsdeler i Norge som følge av blant annet klimaforskjeller og ulik fordeling på boligtyper. Husholdninger i Hedmark/Oppland hadde et gjennomsnittlig forbruk på kwh per husholdning i 29. AS Eidefoss

20 3.3. Utbredelse av vannbåren varme Selv om AS Eidefoss i utgangspunktet har bra kapasitet på nettet i Sel vil oppvarming med vannbåren varme spare både nettbelastning og frigi elektrisk kraft til andre formål der elektrisitet er eneste alternativ (belysning, motordrifter og lignende). Det mest energieffektive er å ha flere bygg knytt til en felles fyrekjel i et sentralt varmeanlegg. Det mest aktuelle er kanskje nærvarmeanlegg i boligfelter og områder med forholdsvis tett bebyggelse. Ved en eventuell utbygging bør mulighetene for samkjøring av energiforsyning med eksisterende bebyggelse vurderes dersom noe slikt eksisterer, for eksempel gjennom tilknytning til allerede eksisterende fyresentraler og eventuelt utvidelse av disse med alternativ oppvarming. Det finnes ikke oppdatert oversikt over utbredelse av vannbåren varmesystem Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Sel kommune har ingen store elektrisitetsproduksjoner som mater inn på fordelingsnettene i kommunen i dag. På Lusæter i Heidal er det etablert en Gards vindmølle som produserer elektrisitet til garden og leverer overskuddet inn på nettet for videre distribusjon. I Ula er et lite vannkraftverk som forsyner Stampen gard, dette har vært ute av drift siste åra. Anlegget er på 75 kw og har vatn for full kjøring neste hele året, men ikke klargjort for levering inn på distribusjonsnettet. Antatt produksjon som kunne leveres ut på nettet er ca. 5-6 MWh. Rondane høyfjellshotell har en privat kraftstasjon i Ula som delvis forsyner hotellet med elektrisk kraft. Stasjonen er på 8 kw og har vatn for full kjøringen unntatt perioder midt på vinteren. Eieren anslo en produksjon i snitt på ca. 5 kw, og utgjør ca. 4 MWh. Kraftverket kan ikke sammenkobles med distribusjonsnettet for øvrig, og har derfor noe begrensning i utnyttelse Annen energi Biovarmeanlegg: Heidal bio-brensel forsyner Heidalshallen m/ svømmehall, Heidal Skule og Heidal Barnehage. Herav varmeforbruk bio: 1. GWh/år. Sum varmeeffekt - bio: 36 kw. (Tall fra forstudie) AS Eidefoss

21 3.5. Kommunens energibalanse Energibalanse i Sel kommune - 29 Energibærer (GWh) Lokal tilgang Ekstern tilgang Elektrisistet 19,4 Ved, treavfall, avlut 29,2 Gass 1,1 Bensin, parafin,7 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 6,5 Tungolje, spillolje,3 Sum 29,2 118, Lokalt overskudd 115,53 Totalt energibehov 144,73 Tabellen viser et energiunderskudd på 115,5 GWh, som representerer 8 % av det totale energibehovet. Dette er statistiske data fra 29. Konsesjonskraft: Sel kommune disponerer konsesjonskraft fra flere kraftstasjoner etter Glomma/Lågen vassdraget,57 GWh, og fra Eidefoss sine verk med 1,6 GWh. Totalt disponerer Sel kommune 2,17 GWh konsesjonskraft. AS Eidefoss

22 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Fritidsboliger Som diagrammene tidligere i dokumentet viser, er det absolutt størst økning i energibruk under gruppen fritidsbolig. Flere hyttefelt er under planlegging og delvis utført. Blant annet Søre Sunntjønnhaugen på Murudalen med ca 4 tomter. Kveinnbrusæter er regulert med ca. 1 hytter. Antall installasjoner for fritidsboliger i kommunen har de siste åra økt med ca 2 pr.år. Det er ca 4-5 ubebygde hyttetomter i kommunen. Boligbygging Når det gjelder boliger, så bygges ikke mye for tiden. De siste årene har antall nye boliger i hele bygda ligget på ca 5 eneboliger og ca 1 andre boenheter årlig. Noe stor boligbygging ser det altså ikke ut til å bli i Sel de nærmeste årene. Det finnes noe ubebygde boligtomter i kommunen. Andre byggeplaner Se Sel kommune sine hjemmesider. AS Eidefoss

23 5. Alternative løsninger for energiforsyning 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser Småkraftverk I Sel kommune er et relativt stort potensial i ikke utbygde småkraftverk, ca 56 GWh til utbyggingspris under 3,- kr/kwh. Ressurskartlegging små kraftverk i Norge NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Metoden for å plukke aktuelle utbyggingsalternativer kan resultere i at noen vassdrag/fall vil mangle i oversikten. Link til NVE siden er: Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. Potensiale for småkraftverk i Sel med utbyggingspris under 3 kr / kwh Under 2, kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2, og 2,5 kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2,5 og 3, kr/kwh i utbyggingspris KRVID Kommune Beliggenhet Effekt (KW) Produksjon (GWh) Totalkostnad (kkr) Pris pr kwh (kr) 2.z_79 Sel Høvringsåa , ,27 2.z_92 Sel Vesle Ula, innpå , ,34 2.z_87 Sel Skjerungsåa 838 3, ,53 2.z_894 Sel Vesle Ula, 5 2, ,66 2.z_791 Sel Høvringsåa 457 1, ,7 2.z_793 Sel Høvringsåa 614 2, ,78 2.z_912 Sel Stor-Ula 84 3, ,15 2.z_794 Sel Horgen-Rosten 834 3, ,17 2.z_83 Sel Høvringsåa 779 3, ,24 2.z_411 Sel Busæter- Sandbu 432 1, ,37 2.z_913 Sel Stor-Ula 584 2, ,4 2.z_911 Sel Stor-Ula 391 1, ,94 Sum ,39 AS Eidefoss

24 Fig 11 Plassering av utbyggingsalternativene i Ula-vassdraget Oppland - Potensiale for småkraftverk 16, 14, kw mellom 3-5 kr 12, kw mellom 3-5 kr 1, GWh 8, kw under 3 kr 6, 4, 2,, kw under 3 kr Samlet Plan kw Fig. 12 Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Diagram hentet fra NVE s sider viser Ressurskartlegging for småkraftverk, potensialet for småkraftverk uansett utbyggingspris. AS Eidefoss

25 Det finnes planer for utbygging av følgende kraftverk: Skjerungsåa kraftverk Fallhøyde: 59 m Slukeevne: 3 l/s Effekt: 1,7 MW Årsproduksjon: 6,5 GWh Status: Konsesjonssøknad på høring, frist Ula Kraftverk Det er vurdert ulike utbyggingsalternativ for nedre del av Ula mellom sedimenteringsdammen til NVE/Sel kommune og E6. De ulike alternativene er drøftet i eget forprosjekt og konklusjonene er som følger: Nøkkeltall Stor utbygging (alt 1) Liten utbygging (alt 2) Sedimenteringsdam - E6 Tidl kraftverksdam - E6 Installert effekt 4,7 MW,6-1,3 Mw Kraftproduksjon 12 GWh 2,2-3,4 GWh Utbyggingskostnad 4 mill NOK 1-18 mill NOK Utbyggingspris 3,3 kr/kwh 4,7-5,2 kr/kwh Status: Ikke søkt konsesjon enda. Større kraftverk: Det finnes planer for utbygging av følgende kraftverk: Rosten kraftverk Nedre Otta Fallhøyde: Slukeevne: Effekt: Årsproduksjon: 115,5 m 85 m3/s 86 MW 24,7 GWh Status: Konsesjonssøknad ute på høring, frist Planene om utbygging består av to alternativer, begge med inntak i den eksisterende dammen i Eidefossen. Dette vil da medføre at 6-7 % av produksjonen i Eidefossen faller bort. Prosjektet ble vurdert i forhold til Samla Plan våren 26, og vi fikk grønt lys til å fortsette. Konsesjonssøknaden er under skriving. Alternativ Åsåren: Fallhøyde: Maks slukeevne: 55,5 m 2 m/s AS Eidefoss

26 Effekt: Årsproduksjon: Alternativ Pillarguri: Fallhøyde: Maks slukeevne: Effekt: Årsproduksjon: 8,6 MW 316 GWh 69,5 m 2 m/s 94,8 MW 387 GWh Dagens regionalnett har ikke kapasitet til å ta imot planlagte utbygginger. Utbygging av Åsåren/Pillarguri og Rosten kraftverk kan endre kraftbalansen i kommunen fra underskuddsområde til overskudd. Biobrendsel Sel har en mye større tilvekst på skog enn det som blir tatt ut. Det ligger et stort potensial i biomasse fra skogen. Dette kan nok det bli aktuelt å utnytte enda mer dersom prisen på andre energi kilder stiger eller kostnadene med å ta ut virke synker. Dette forutsetter da større satsing på vedfyrte ovner. Utbygging av Otta Biovarme AS med distribusjonsnett gir et stort bidrag til energitilgangen i Otta sentrum Satsningsområde Kommunal energistrategi kan gi viktige rammebetingelser for energispørsmål gjennom: Planutvikling av nybyggingsmønster med mindre energibehov Utvikling av bolig/ bygningstyper med lavere energibehov Tilrettelegging for alternativ energiforsyning Utprøving av nye energityper/ nye forsyningssystemer Bedring av allerede eksisterende energiutnyttelse Alternativ energiforsyning vurderes i alle nye bygg over 5 1m 2 Redusere energibruken i kommunale bygg Det er næringslivet og husholdningene som står for størstedelen av kraftforbruket i kommunen. Investeringer i enøk - tiltak kan føre til forholdsvis store besparelser i private husholdninger, og ofte vil også inneklima og komfort kunne økes med slike tiltak. Imidlertid har det i praksis vist seg at energitiltak ikke har gitt merkbar nettogevinst. Mange har tatt ut gevinsten i form av økt innekomfort. Kanskje kan dette rettes på gjennom økt kunnskap om energisparing, for eksempel via opplysningsarbeid. AS Eidefoss

27 Energieffektivisering Installering av nye vedsovner vil kanskje utgjøre den største energieffektiviseringen hos private. Nye ovner har mye større virkningsgrad enn gamle, og vedsovner generelt er svært utbredd i kommunen. Nye vedsovner vil føre til mindre vedforbruk, samt utslipp av renere røyk. Forbedring av olje og el. kjeler kan òg være med på å øke utnyttingen av brensel. Energioppfølgings- systemer både hos private og i kommunale bygg kan være med å spare opp til 5% av forbruket ved at man blir mer oppmerksom på sitt eget forbruk. Generelt kan energieffektivisering i stor grad oppnås ved å investere i nyere teknologi til oppvarming både av private boliger og offentlige bygg. Henviser også til regional- og kommunal klima- og energi-plan som ligger tilgjengelig på og AS Eidefoss

28 6. Generelle vedlegg 6.1 Nøkkeltall for kommunene i regionen AS Eidefoss

29 Total energibruk 29 Totalt El-forbruk 29 Ant. Husholdninger pr Ant. innbyggere pr ¹Energibruk til husholdning 29 Energibruk pr husholdning 29 Energibruk til hushold pr innbygger 29 GWh GWh GWh KWh KWh Lom 6,5 47, , Vågå 96,5 58, , Sel 147,2 19, , Dovre 72,6 59, Lesja 59,9 48, , Sum 436,7 323, ,9 Gjennomsnitt ¹Energibruk til husholdning er total energibruk til husholdning og hytte/fritid fratrekt el-forbruk til hytte/fritid da det antas at det i hovedsak er elektrisitet som er hovedenergibærer til hytte og fritidsboliger. Energiforbruk til husholdning Lom Vågå Sel Dovre Lesja Energibruk pr husholdning 29 Energibruk til hushold pr innbygger 29 AS Eidefoss

30 6.2 Nøkkeltall og ordforklaringer Energi Energi brukes blant annet til oppvarming, elektrisk utstyr, i industriprosesser og til transport. De vanligste energitypene er elektrisitet, råolje, oljeprodukter, naturgass, annen gass, damp, kull, koks, fjernvarme og ved/biomasse. Fra naturens side har Norge mye vannkraft, råolje og naturgass. Vi er blant de største råoljeeksportørene i verden. Norge har en høy andel elektrisitet i energiforbruket. Kraftforbruket per innbygger er rundt ti ganger større enn verdensgjennomsnittet. Det skyldes bl.a. mye kraftintensiv industri, og at elektrisitet er en mer vanlig oppvarmingskilde enn i andre land. Strømprisene har steget betydelig etter 2. Tradisjonelt har Norge hatt svært lave strømpriser sammenlignet med andre land, men fra 23 har strømprisene for husholdninger ligget på omtrent samme nivå som gjennomsnittsprisen i OECD. AS Eidefoss

31 6.3 Energibruksutvikling i landssammenheng Vi brukte rekordmye energi i 21 Vårt totale energibruk i 21 steg med 8 prosent fra året før, og er det høyeste noensinne. Dette har sammenheng med kaldt vær og økonomisk vekst. Vårt totale sluttforbruk av energi i 21 utgjorde 247 terrawattimer (TWh). Dette fordelte seg med 69 TWh på industrien, 57 TWh på transport, 5 TWh på husholdninger og 23 TWh på energi brukt som råstoff. De øvrige 48 TWh ble brukt innen tjenesteytende næringer, primærnæringer og bygg og anlegg. Den kraftige økningen i forbruket fra året før må sees i sammenheng med at energiforbruket i 29 var relativt lavt på grunn av finanskrisa. I tillegg var det noe varmere enn normalt dette året, mens 21 var et kaldt år. Temperaturen på landsbasis var én grad over normalt i 29, mens den i 21 var én grad under normalt. 21 er det kaldeste året vi har hatt siden Kilde: SSB Halvparten av energiforbruket vårt er strøm Hvis man ser bort fra energi brukt som råstoff og energi brukt i olje- og gassutvinning og andre energiproduserende næringer, så fordelte energiforbruket seg i 21 med 51 prosent på strøm og rundt 35 prosent på oljeprodukter. Sistnevnte går i stor grad til transportformål. Forbruk av strøm og olje steg med henholdsvis 7 og 5 prosent fra 29. Det resterende forbruket utgjøres av kull, koks, biomasse, gass og fjernvarme, og dette steg enda kraftigere fra året før. AS Eidefoss

32 Kilde: SSB Økt energibruk i husholdninger og tjenesteytende næringer Energiforbruk i husholdninger steg med rundt 8 prosent fra året før, og kom opp i rekordhøye 5 TWh totalt sett. Dette har sammenheng med kalde vintermåneder i 21. Husholdningene økte forbruket av både strøm, fjernvarme, oljeprodukter og ved. Forbruk av strøm er viktigst, og utgjør om lag 77 prosent av husholdningenes energiforbruk. Dette steg med 6 prosent fra året. Rundt en femtedel av husholdningene har imidlertid varmepumpe. Ellers økte forbruket av fjernvarme i husholdninger særlig mye, med 44 prosent fra året før. Det har sammenheng med rekordhøye investeringer i fjernvarme de siste par årene. Fortsatt utgjør imidlertid ikke fjernvarmeforbruket mer enn vel 2 prosent av husholdningenes totale energiforbruk. Mens energibruken per husholdning har hatt en nedadgående trend siden 1996, steg dette forbruket i 21 med rundt 7 prosent fra året før, og var oppe i rundt 23 kwh per husholdning. Nedgangen vi har hatt i energiforbruk per husholdning har sammenheng med at det har blitt færre personer per husholdning. Energibruken per person har ligget mer stabilt. Det har også gått litt ned de siste årene, men steg igjen i 21 og var dermed over nivået i 199. Også innen tjenesteytende næringer var det en økning i energibruken på om lag 8 prosent fra året før. Dette har sammenheng med kaldt vær og økonomisk vekst. AS Eidefoss

33 Kilde: SSB Oppgang i industrien I industrien benyttes det meste av energien til industriprosesser. Dermed er det produksjonsnivået som er viktigst her, mens temperatur har mindre å si. Energibruk i industrien i 21 steg med om lag 11 prosent fra året før. Den kraftige økningen må sees i sammenheng med at industriens energiforbruk var usedvanlig lavt i 29 som følge av finanskrisa, med en nedgang på rundt 18 prosent fra året før. Stadig mer energi brukes til transport En stadig økende andel av vårt totale energiforbruk har gått til transportformål de siste tiårene. Dette forbruket har steget med nesten 4 prosent fra 199 til 21. Det steg med rundt 5 prosent fra 29 til 21. Veitransport er den mest dominerende transportformen og står for tre fjerdedeler av den totale energibruken i transportsektoren. Mer bruk av biodrivstoff Salg av biodiesel steg i 21 med 18 prosent fra året før, mens salg av bioetanol ble sjudoblet. Til sammen utgjorde salg av biodrivstoff rundt 3,6 prosent av totalt bruk av bensin og diesel i veitransport i 21. Lavere strømproduksjon Norges kraftproduksjon i 21 var 124 TWh, som er 6 prosent mindre enn året før. Rundt 95 prosent av kraftproduksjonen er basert på vannkraft, og nedgangen skyldes mindre nedbør og dermed mindre tilsig til vannmagasinene. Varmekraft (som er kraft produsert av gass, biomasse, deponigass og så videre) har mer enn tredoblet seg siden 28, og stod i 21 for 4,5 prosent av vår totale kraftproduksjon. Det skyldes oppstart av flere gasskraftverk. Over 9 prosent av varmekraften produseres av fossilt brensel, derav det meste naturgass. AS Eidefoss

34 6.4 Alternative energikilder Biobrendsel I Norge benyttes bioenergi stort sett i form av ved og avfall fra skog- og jordbruk. I motsetning til fossilt brensel betraktes bioenergi som en fornybar energikilde som gir svært lav netto tilførsel av drivhusgasser til atmosfæren. En like stor mengde karbondioksid (CO 2 ) som frigjøres ved forbrenning av biomasse, vil bindes igjen gjennom fotosyntesen. Bruk av biobrensel påvirker derfor ikke CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren så sant gjenvekst er til stede. Såkalt rentbrennende ovner leveres i dag med luftforvarming, en katalysator samt dobbelt hvelv, og oppnår opptil 3 prosent høyere virkningsgrad ved vanlig fyring. Ovnene kan i stedet for katalysatoren ha ekstra lufttilførsel i et etterbrenningskammer. Rentbrennende ovner kan redusere utslippene med over 9 prosent når de erstatter tradisjonelle vedsovner og gamle ovner slipper ut anslagsvis seks ganger så mye svevestøv som nye. Katalysatoren består av en keramisk cellestruktur belagt med et katalytisk materiale som gir utbrenning av uforbrente gasser allerede ved 15 C. Uten katalysator ville ikke disse gassene brenne før temperaturen er over 8 C. Siden 1998 har det vært krav til partikkelutslipp fra nye vedsovner og alle ovner som selges i dag må tilfredstille disse kravene. En moderne rentbrennende vedsovn får en fra ca. 6,- kr. En gammel vedsovn bruker 3 til 4 prosent mer ved enn en ny vedsovn for å varme opp et rom. Utregninger foretatt av Varmeprodusentenes Forening viser dessuten at vedfyring er den rimeligste oppvarmingskilden i Norge. Snittpris per kilowatt time (kwh) er 44 øre. I store biobrenselanlegg benyttes som regel flis og bark som brensel. Men flis og bark kan også bearbeides til brenselpellets, briketter eller trepulver som går under fellesbetegnelsen foredlet biobrensel. Oljebaserte fyringsanlegg kan ved forholdsvis enkel ombygging omgjøres til å kunne benytte pellets som varmekilde. Biopellets kan også brennes i egne pelletskaminer. Biokjeler skal være utstyrt med røykgasstermometer som avdekker feiebehov og feiljusteringer. Biomasse som for eksempel restflis fra sag er av de større potensielle kildene til energi i mange kommuner. Det kreves en viss mengde masse dersom det skal kunne settes ut i produksjon lokalt. Ellers er det skog i våre kommuner som både er og vil forbli energiressurs spesielt for private husholdninger. Noen fordeler med pellets: Egenvekt: ca 65 kg/m 3. Trenger bare ca tredjedelen så stor lagerplass som vanlig ved. Fuktighetsinnhold: 7-8% Energiinnhold: ca. 4,8 kwh pr. kg. AS Eidefoss

35 Svært lite lukt. Kan lagres svært lenge dersom brenselet blir lagret tørt og ikke i direkte, sterkt sollys. Ingen kunstige tilsetningsstoffer. Askeinnhold ca.5% Varmepumpe Varmepumper avgir ca. tre ganger så mye energi i form av varme som det de bruker i form av elektrisitet. For å drive en varmepumpe må det være god tilgang på en lavtemperatur varmekilde de vanligste er bergvarme, avtrekksluft, jordvarme, uteluft, sjøvann eller grunnvann. Det er fordel med vannbåret varmesystem inne i huset for å få best utnytting av varmepumpen. Varmen kan også distribueres via radiatorer, men dette gir mindre effektivitet. Typisk for varmepumper er at de er relativt dyre i anskaffelse, men billige i drift. Der forholdene ligger til rette for det, vil et godt planlagt varmepumpeanlegg være en god investering. For eldre oljefyrer som må byttes eller rehabiliteres, er installasjon av varmepumpe ofte et lønnsomt alternativ. Det finnes også luft til luft- varmepumper som gir god varmeeffekt ned til ca. -1 C. Ved lavere temperaturer er gevinsten liten og slitasjen stor, og da bør varmepumpen slås av. System med varmepumper krever derfor full tilleggsvarme. Luftvarmepumper kan også settes i revers og fungere som et airconditioning i varmere perioder. I våre kommuner kan temperaturen vintertid bli svært lav, og det vil begrense utnyttelsen av luft til luft varmepumper. Imidlertid er det lange perioder på høsten og våren der en varmepumpe vil være en fin tilleggskilde til oppvarming av boliger. Det er mulig at besparelsene her vil forsvare innkjøp av en luft til luft varmepumpe. Siden varmepumper kan reverseres og brukes som avkjølingssystem på sommeren, vil trolig en del velge å bruke den til dette. Dermed kan en del av det som spares i energi på vinteren brukes til avkjøling på sommeren. Vannbåren varme/spillvarme Både vann og luft av en viss temperatur kan brukes til innendørs oppvarming ved at varme avgis til omgivelsene, men anlegg for vannbåren varme er mest vanlig. Her sirkulerer varmt vann i lukkede rørkretser i bygget og avgir varme etter behov. Anleggene kan bruke ulike energikilder til å varme opp vannet, og anlegg laget for å veksle mellom to eller flere energikilder kalles energifleksible varmeanlegg. Ofte benyttes lavkvalitetsenergi til oppvarming av vannet (for eksempel spillvarme). Dessuten kan en supplere med nye varmekilder etter at anlegget er på plass, og er aktuelt dersom tilgjengelighet og pris endrer seg over tid. Det mest vanlige er enten gulvvarmesystemer eller radiatorsystemer. Gulvvarmesystemer (enten elektrisk eller vannbåren) har svært bra innvirkning på inneklimaet siden det normalt gir en jevnere varmefordeling enn punktoppvarming (panelovner og lignende). Normalt kan man også holde en romtemperatur på 1-2 grader lavere enn ved punktoppvarming uten at det går ut over komforten. AS Eidefoss

36 Det mest negative ved et slikt anlegg er investeringskostnadene, noe som til tross for reduserte driftskostnader gjør at enkelte kan velge å se bort ifra dette alternativet. Avfall som energiressurs Avfallsforbrenning med energiutnytting kan være et alternativ når løsninger for ivaretaking av avfall skal vurderes. Noe utnytting kan skje gjennom generering av elektrisitet, men produksjon av varme kan også være mulig. Eventuelt problem vil bli liten varmeetterspørsel og avstandene til varmeetterspørselen, og med befolkningssituasjonen i Vågå i dag vil nok dette utelukke et slikt anlegg. Vindenergi I den senere tid har det blitt større interesse for å bruke vindmøller til å produsere elektrisk kraft. I land med mye vind som for eksempel Danmark, er vindkraft en svært velegnet energikilde. Der er det bygd vindmøller over hele landet, og dette har ført til nedgang i CO2 utslippene fra kullkraftverk og andre forurensende energikilder. For å kunne drive en vindmølle effektivt trengs en vindstyrke på 4,5 m/s eller høyere. Fordeler: Gratis drivkraft Ingen forurensing Sysselsetting Ulemper: Uberegnelig kraftproduksjon Støyende Skjemmer landskapet Farlig for fuglelivet Noen av ulempene kan unngås ved å velge riktig plassering av vindmøllene. Vågå har frittstående areal som er disponert for vind. Visuell og lydmessig forurensning på grunn av vindmøller kan passe dårlig sammen med Vågå både som turistkommune og for lokalbefolkningen. På grunn av kravene til kontinuerlig vind av en viss styrke er det til nå kun enkelte kystkommuner i Norge som har bygget opp vindmølleparker. Ressurstilgang Potensialet til å produsere energi i kommunen vil være avhengig av flere faktorer: Tilgang på råstoff Store bygninger med vannbåren varme som kan forbruke alternative energikilder Hvor egnet boliger i nye boligfelter er til oppvarming med biokjel. Først må mulighetene for å erstatte olje; og el-kjeler med bioenergi vurderes. Her bør det tas hensyn til om det er planlagt å bruke andre alternative energikilder til oppvarming av vann, for eksempel restavfall eller varmepumper. I Vågå vil de ulike alternativene for private forbrukere måtte bygges i så små målestokker at enkelte alternativer vil utelukke AS Eidefoss

37 seg selv ut ifra lønnsomhet. Det må også vurderes opp mot naturressurser og eventuell annen tilgang til råstoffer. Elektrisk oppvarming og vedfyring er helt klart de mest brukte formene for oppvarming i våre kommuner, og kommer nok til å være det en god stund fremmover. Tiltak i hjemmene kan gi bra resultater for bedre utnytting av energi, for eksempel ved å bytte ut gamle olje/ parafin- ovner med nyere ovner. Både parafin- og vedovner som skiftes ut har relativt gode virkningsgrader. For nye parafinovn er virkningsgraden 8 %, mens tilsvarende tall for nye vedovner er 75 %, mot gamle vedovner med virkningsgrad ned mot 4 %. Et alternativ til oljefyring i større bygninger er bruk av biobrensel til oppvarming. Det egner seg spesielt godt for bedrifter og skoler i skogrike mindre kommuner med sagbruk av en viss størrelse. Biogassproduksjon Biogass produseres ved at husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra industri eller husholdninger pumpes inn i luftfrie reaktorer, hvor det oppvarmes. I reaktoren skjer der en biologisk nedbrytningsprosess, der bakteriene produserer biogass, som er en blanding av gassene metan og CO2. Biomassen oppholder seg i reaktoren i 2-3 uker, eller noe lengre ved lavere temperatur. Ca halvparten av tørrstoffet i biomassen bli omdannet til biogass. Biogassen anvendes til produksjon av varme og el. Det avgassede slammet kan benyttes som gjødsel. Biogass kan produseres på biogass fellesanlegg, der flere gardsbruk leverer gjødsel. Fellesanleggene kan også motta organisk materiale fra næringsmiddelindustrien eller kildesortert husholdningsavfall. Etter at biomassen er avgasset i reaktoren, man den benyttes som gjødsel jordforbedringsmiddel. Biogass kan også produseres på gårdsanlegg, hvor den enkelte gardbruker står for etablering og drift av anlegget. Normalt er da den vesentligste råvare eget husdyrgjødsel. Foruten eget husdyrgjødsel kan anlegget tilføres organisk industriavfall (næringsmiddelindustri), som øker gassproduksjonen og giv en mer effektiv og økonomisk drift. Biogass fra gårdsanlegg anvendes i hovedsak som energibærer til et generatoranlegg på gården. Elektrisiteten selges til elnettet, og kjølevarmen fra motoren anvendes til reaktoroppvarming, samt til varme i fjøset, i våningshuset eller eventuelt i nærliggende bygningsmasse. Der finnes flere forskjellige anvendelsesmuligheter for biogass fra fellesanlegg: Forsyning av eget kraftvarmeanlegg, hvor biogassen omdannes til 35-4 % elektrisitet og 4-5 % termisk energi, som kan benyttes til fjernvarme Forsyning av egen gasskjel, hvor biogassen omdannes kun til termisk energi. Salg av gass via rørledning til industri som benytter gass som energibærer AS Eidefoss

38 Energi I tabellen nedenfor er det beskrevet størrelsen på energiproduksjonen ved forskjellige typer ev organisk materiale. Som hovedregel gjelder, at jo høyere tørrstoffprosenten er i gjødslet og avfallet, jo mer gass kan anlegget produsere. Biogass produksjon per tonn biomasse [m3/tonn] Tilsvarer liter fyringsolje Svinegjødsel Storfegjødsel Gjødsel fra fjærkre Mage- og tarmavfall fra slakterier Fettholdig avfall fra slakterier >1 >65 Fiskeoljeavfall Det utvinnes mer gass fra kyllinggjødsel enn fra svin og storfe. En ku produserer ca. 22 tonn gjødsel i året. Dette tilsvarer 3 liter fyringsolje dersom alt gjødslet samles opp og omsettes i et biogassanlegg. Et biogassanlegg som behandler 3 m3 gjødsel, vil kunne produsere 1-2 kwh strøm og 3-4 kwh termisk energi. Dette tilsvarer et samdriftssystem på anslagsvis 25-3 storfe. Tabellen viser brutto energiproduksjon. Erfaringer fra Danmark, som har ca 5 biogassanlegg rundt om i landet viser; Energiforbruket i gårdsanlegg utgjør ca 25 % av produksjonen (kan være stor variasjon.) I fellesanlegg utgjør energiforbruket til prosessen ca 13 %, men da kommer dieselforbruk til transport av biomassen. Dieselforbruket utgjør kun 3 % av produksjonen. (kilde: Energiutredning for Skjåk Energi 24 og Birkmose 21, AS Eidefoss

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen Sel kommune Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 2 Informasjon om kommunen... 4 2.1 Bosettingsmønster... 4 2.2 Folkemengde 199-213... 5 2.3 Kundesammensetning fra

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING LESJA KOMMUNE 211 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING DOVRE KOMMUNE 27 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen Lesja kommune Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 2 Informasjon om kommunen... 4 2.1 Bosettingsmønster... 4 2.2 Folkemengde 199-213... 5 2.3 Kundesammensetning

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: ENERGI- UTREDNING SEL KOMMUNE 25 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen Lom kommune Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 2 Informasjon om kommunen... 4 2.1 Bosettingsmønster... 4 2.2 Folkemengde 199-213... 5 2.3 Kundesammensetning fra

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING DOVRE KOMMUNE 29 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5 ENERGI- UTREDNING VÅGÅ KOMMUNE 211 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 1 Forord...1 Beskrivelse av utredningsprosessen...1 2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem...

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: EN ERGI - UTREDN I NG LESJA KOMMUNE 26 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5 ENERGI- UTREDNING VÅGÅ KOMMUNE 27 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 1 Forord...1 Beskrivelse av utredningsprosessen...1 2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem...

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: ENERGI- UTREDNING DOVRE KOMMUNE 25 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING LOM KOMMUNE 27 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: EN ERGI - UTREDN I NG LOM KOMMUNE 26 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5 ENERGI- UTREDNING VÅGÅ KOMMUNE 29 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 1 Forord...1 Beskrivelse av utredningsprosessen...1 2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem...

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: EN ERGI - UTREDN I NG VÅGÅ KOMMUN E 26 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen Vågå kommune Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 2 Informasjon om kommunen... 4 2.1 Bosettingsmønster... 4 2.2 Folkemengde 199-213... 5 2.3 Kundesammensetning

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING LOM KOMMUNE 29 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter. Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS

Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter. Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS Nøkkeltall Eidsiva Energi AS (konsern) Årlig omsetning: I overkant av tre milliarder kroner

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Energiutredning Flesberg Kommune 2011

Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Innhold 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON OM FLESBERG KOMMUNE...6 5 BESKRIVELSE AV

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Produksjon av bioenergi i Telemark

Produksjon av bioenergi i Telemark Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst

Detaljer

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2006 Sammendrag Denne lokale energiutredningen for 2006 er en oppdatering av utredningen for

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Energiutredning. for. Hadsel kommune

Energiutredning. for. Hadsel kommune Energiutredning for Hadsel kommune Forord Trollfjord Kraft AS har som områdekonsesjonær ansvaret for at det i 2007 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Hadsel kommune er et konsesjonsområdet

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 22.02..2010 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2009

Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 8 5 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM... 10 5.1

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 Lokal energiutredning Sør-Varanger kommune 2 Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET 4 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer