1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen"

Transkript

1 Vågå kommune

2 Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen Informasjon om kommunen Bosettingsmønster Folkemengde Kundesammensetning fra El-forsyning Klima i Vågå kommune Beskrivelse av dagens lokale energisystem Infrastruktur for energi Distribusjonsnett for elektrisitet Fjernvarme/nærvarme Gass Vedterminal/distribusjon Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Oversikt el-forbruk pr anlegg Fjernvarme Indikator for el-forbruk i husholdninger Utbredelse av vannbåren varme Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Annen energi Konsesjonskraft Forventet utvikling av energibruk i kommunen Alternative løsninger for energiforsyning Utnyttelse av lokale energiressurser Satsningsområde Generelle vedlegg Nøkkeltall for kommunene i regionen Nøkkeltall og ordforklaringer... 26

3 1 Innledning Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om hvert andre år å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet. Det er ingen frist når utredningen skal være ferdig, annet enn senest to år etter forrige utredning var ferdigstilt. AS Eidefoss har laget tilsvarende energiutredninger for alle kommunene i selskapets konsesjonsområde. Dette er kommunene Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Lom. Første utredning ble gjort i 24. Energiutredningen skal beskrive dagens; og sannsynlig fremtidig situasjon for energifordeling og energibrukere i Vågå, og skal blant annet vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass og biobrensel som benyttes innad i kommunen. Den skal beskrive forventet energietterspørsel fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte forventet etterspørsel. Etablering av denne type faktagrunnlag er gjort for å legge til rette for en fornuftig og fremtidig utvikling av energisystemet. Beskrivelse av utredningsprosessen Energiutredningen bygger på utredningen fra 211. I forkant av utarbeidelse av utredningen ble det gjort en henvendelse til kommunene om tilgang til klima og energiplan, opplysning om nye planer som medfører økning i energibruk samt kontaktperson i kommunen for dette arbeidet. På denne måten fikk man hentet inn informasjon som var nødvendig for å gjøre utredningen, samt innspill til endringer. Mye av informasjonen har ved tidligere utredninger vært hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin database på nett, men da SSB ikke lenger oppdaterer kommunal energistatistikk er utredningen nå hovedsakelig basert på informasjon om elektrisitetsnettet og el-forbruket som er hentet fra AS Eidefoss sine interne oversikter. Et av hovedmålene med lokale energiutredninger fra AS Eidefoss, er å gjøre belastningsforhold i nettet lett tilgjengelig for andre energiaktører

4 2 Informasjon om kommunen 2.1 Bosettingsmønster Areal: 1 258,3 km 2

5 2.2 Folkemengde Innbyggere : Folketall Vågå Hentet fra SSB 2.3 Kundesammensetning fra El-forsyning Sluttbrukergruppe Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting Produksjon fjernvarme Totalt antall Kundesammensetning totalt i kommunen ved inngang av året

6 2.4 Klima i Vågå kommune Vågå (Klones) ligger 371 moh, og har en års middeltemperatur for året på 2,4 ºC. Dette er altså en av de varmere kommunene i konsesjonsområdet. Månedlig temperaturnormal i perioden

7 3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1 Infrastruktur for energi Infrastrukturen baserer seg i hovedsak på fordeling gjennom El-ledningsnettet. Det er ikke etablert noen annen infrastruktur for stasjonær bruk av energi Distribusjonsnett for elektrisitet AS Eidefoss eier regional- og fordelingsnettet i kommunen, og nettene har god kapasitet til en eventuell fremtidig økning i strømforbruket. Det er ikke registrert flaskehalser i nettet, og med en

8 antagelse om at det ikke vil bli kraftig stigning i strømbehov i fremtiden, vil det neppe være nødvendig å investere i større alternative anlegg. Linjene har i dag en belastning på 1-12%. I dag går det 5 stk. 66kV regionallinjer i Vågå kommune. 2 stk. til Dombås, 1 stk. til Otta med avgrening til Eidefossen, 1 stk. til Nedre Tessa og 1 stk. til Nugga transformatorstasjon i Vågåmo. Disse har følgende overføringskapasitet: Til Eidefossen Til Nedre Tessa Til Nugga 3 MW 6 MW 3 MW I Eidefossen er det et aggregat med ytelse på 13 MW. Etter heving av dam i Eidefossen ble midlere årsproduksjon økt med ca 13 GWh til nå en midlere årsproduksjon på 85 GWh. I Eidefossen er det en transformatorkapasitet til 22 kv på 15 MW. Fra Nedre Tessa går det en regionalnettslinje til Lom transformatorstasjon med overføringskapasitet på 3 MW, og en produksjonslinje til Midtre og Øvre Tessa med overføringskapasitet på 3 MW. I Tessastasjonene er det en samlet installert ytelse på 43 MW med midlere årsproduksjon på 26 GWh. På Nedre Tessa er det transformatorkapasitet til 22 kv på 5 MW. I Nugga transformatorstasjon er transformatorkapasitet til 22 kv på 22 MW. Vågå kommune forsynes fra 3 innmatingspunkt på 22 kv nettet. Disse er Nedre Tessa, Eidefossen og Nugga transformatorstasjon. De har en samlet installert ytelse på 42 MW. Belastningen på regionalnettet kan blant annet måles i transformatorstasjonene rundt omkring, og disse hadde samlet maksimal belastning i 21 på 29,16 MW, vel 69 %. Det er ledig kapasitet på regionalnettet, mens det er noe større belastning rundt omkring på 22kV fordelingsnettet. Heller ikke her er det noen større akutte risikoer for flaskehalser, og vil i dag først skje ved for eksempel etablering av større, kraftkrevende industri. Fremtidsprognose til og med år 213 utført av AS Eidefoss antar en økning i effektbruken på 1 prosent per år, noe som med dagens situasjon tilsvarer at transformatorstasjonene ikke vil kjøres på full belastning før i ca år 236. Det meste av nettet har tosidig mating, unntatt er radialnettet Randsverk - Sjodalen og Vågåmo - Skogbygda. Med 3 innmatingspunkter og produksjon på Nedre Tessa og i Eidefossen som mates direkte inn i 22 kv nettet, vil det være en god forsyningssikkerhet i kommunen. Det er ca. 215 nettstasjoner med fordelingstransformator i Vågå, disse er bygd fra 195 og fram til i dag.

9 3.1.2 Fjernvarme/nærvarme Vågåmo sentrum har mange relativt store forbrukere av varme innen et lite område. Det er bygd og idriftsatt bioenergisentral og fjernvarmenett i 211. Følgende bygg er tilknyttet: Kommunehuset Foreningsbygget Søre Grindstugu barnehage Vågåmo Skule Vågå Ungdomsskule Kulturhuset Nye helsesenteret (des 213) Ved Industri bygget Vågå bruk er det en flis kjel på 1,75MW som varmer opp industribygget Gass I tillegg til det elektriske nettet i Vågå er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer energi som olje, parafin og gass. Lalm Oppvekssenter og Finntunet i Vågåmo er bygd ut for bruk av gass til oppvarming Vedterminal/distribusjon Vedterminalen i Vågå produserer ved for husholdningsbruk og distribuerer denne til flere kommuner i området. Tilgangen på trevirke er for det meste fra sør Hedmark, der det er enklere og billigere å drive frem virke. Energimengde bjørk: 2.65 Kwh pr. fastkubikkmeter. Kløyvd ved i sekk vil da ha ca Kwh pr m 3 sekk. Med 8 m 3 sekk gir dette en energimengde på ca.1 GWh Netto energinytte vil variere avhengig av ovnstype. Eldre ovner på 4-5 % og nye rentbrennende ovner på 8-85 %. Langmorken allmenning leverer slip for privat foredling til ved.

10 3.2 Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen Områder i kommunen Lemonsjø - Sjodalen 4,58 4,59 4,65 5,69 5,66 5,81 5,42 5,87 6,8 Nordherad - Skogbygda 11,7 11,32 9,88 9,88 1,42 11,5 1,2 1,31 1,67 Sjårdalen - Holungsøyen 13,43 12,75 12,38 13,83 14,27 14,72 14,52 14,79 15,7 Vågåmo 28,79 28,53 25,59 28,16 28,15 28,71 28,9 27,26 27,54 Total i kommunen 53,3 52,6 47,85 51,87 52,84 54,48 52,63 52,36 53,28 Tabellen viser forbruket i GWh fra , temperaturkorrigert Områder i kommunen Lemonsjø - Sjodalen 1 % 1 % 11 % 124 % 123 % 127 % 118 % 128 % 133 % Nordherad - Skogbygda 1 % 12 % 89 % 89 % 94 % 1 % 9 % 93 % 96 % Sjårdalen - Holungsøyen 1 % 95 % 92 % 13 % 16 % 11 % 18 % 11 % 112 % Vågåmo 1 % 99 % 89 % 98 % 98 % 1 % 98 % 95 % 96 % Total i kommunen 1 % 99 % 9 % 97 % 99 % 12 % 99 % 98 % 1 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert Endring i El-forbruk i forskjellige områder sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 14 % 13 % 12 % 11 % 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % Lemonsjø - Sjodalen Nordherad - Skogbygda Sjårdalen - Holungsøyen Vågåmo Total i kommunen Diagrammet viser en nedgang på det totale forbruket til 25, deretter en oppgang i de fleste områder. En større utbygging av fritidsboliger, spesielt i området Lemonsjø-Sjodalen, forklarer den store økningen av forbruk her. Det totale forbruket er nå det samme som i 1999.

11 3.2.2 Elektrisk energiforbruk fordelt på Kundegrupper i kommunen Forbruksgruppe Fritid 1,32 1,33 1,41 2,92 3,18 3,53 3,42 3,93 4,12 Husholdninger 22,72 22,1 2,87 22,16 22,68 23,77 22,7 23,54 25,4 Industri, bergverk 4,12 3,72 1,51 1,49 1,38 1,32 1,28 1,19 1,24 Offentlig tjenesteyting 7,98 8,6 7,31 6,7 6,3 6,74 5,87 4,92 4,6 Primærnæring 9,8 8,76 8,5 8,4 8,5 8,2 8,23 8,36 8,6 Privat tjenesteyting 12,66 12,68 12,9 16,88 16,91 16,73 16,55 16,25 16,8 Produksjon fjernvarme ,,4,4 Samlet i kommunen 57,88 57,2 52,51 57,56 58,5 6,29 58,5 58,19 59,32 Tabellen viser forbruket i GWh fra , temperaturkorrigert Forbruksgruppe Fritid 1 % 11 % 16 % 221 % 24 % 267 % 259 % 297 % 311 % Husholdninger 1 % 97 % 92 % 98 % 1 % 15 % 1 % 14 % 11 % Industri, bergverk 1 % 9 % 37 % 36 % 34 % 32 % 31 % 29 % 3 % Offentlig tjenesteyting 1 % 18 % 92 % 76 % 79 % 85 % 74 % 62 % 51 % Primærnæring 1 % 96 % 94 % 88 % 89 % 9 % 91 % 92 % 89 % Privat tjenesteyting 1 % 1 % 12 % 133 % 134 % 132 % 131 % 128 % 133 % Produksjon fjernvarme 1 % 12 % Samlet i kommunen 1 % 99 % 91 % 99 % 11 % 14 % 1 % 11 % 12 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert 35 % Endring i El-forbruk i forkjellige brukergrupper sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting Produksjon fjernvarme Samlet i kommunen Her ser vi at det er fritid som står for den største endringen i forbruk. Industri har hatt en stor nedgang blant annet som følge av nedleggelsen av Vågå bruk.

12 Kartet viser lokalisering av brukergrupper og forsyningsnettet i kommunen.

13 3.2.3 El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Grp Anlegg Navn LALM SKULE SJÅRDALEN SKULE SKOGBYGDA SKULE Skule og undervisning SØRE GRINDSTUGU BARNEH TESSAND SKULE OG BARNE VÅGÅ UNGDOMSSKULE Vågåmo Skule Finntunet PU- bustader Frivill.sentr. fellesa Frivillighetssentral OMS.BUSTADER EKSISMOEN Trygdebustader Bankbre ULLINSVIN VERNA BOLIGER VÅGÅHEIMEN VÅGÅHEIMEN KJELEKRAFT BARNEHAGEN GML.PP-KONT TRYGDEBOLIGER 1-7 OG TRYGDEB.NEDRE TRYGD.B.NR OG 25, Hjelpemiddelbutikk Helse og omsorg LANGSKÅRET Ø.LANGSKÅRET, KJELLERL Moavegen Trygdebustad Vollvegen Leil 1. etg Kolbotnvegen 4 E Kolbottv. 4F trygdeb Kolbottvegen 4 H Vollvegen etg. leil. nord SVEAHOLEN Åkervegen 1C Verkstad, Frivillighetssentral Nytt helsesenter 4552 Vågå nye helsesenter Admin ELEKTROKJEL KOMMUNEHUS KOMMUNEHUSET Teknisk BRANNSTASJON INDUSTRIV Kultur GAMLE BANKEN VÅGÅ KULTURHUS Totalsum Tabellen viser temperaturkorrigert strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på utvalgte kommunale anlegg.

14 År Grp Totalsum Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Tabellen viser månedlig strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på grupperinger av utvalgte kommunale anlegg

15 3 Totalt Totalt Skule og undervisning Helse og omsorg Admin Teknisk Kultur Årsutvikling av elektrisk forbruk innen grupperinger av kommunale bygg Oversikt el-forbruk pr anlegg På Eidefoss sin hjemmeside kan kundene enkelt gå inn å se på oversikt over forbruk på sine anlegg ved å logge inn med kundenummer og målernummer. Godt hjelpemiddel for energioppfølging! Eksempel under er fra Sjårdalen Skule

16 3.2.5 Fjernvarme Bioenergisentral og fjernvarmenett i Vågåmo sentrum med planlagt effekt/produksjon på henholdsvis omtrent,7 MW/2,6 GWh ble bygd ig idriftsatt i 211. I 213 ble det produsert 2,35 GWh Indikator for el-forbruk i husholdninger En indikator for el-forbruk i husholdninger er relativt vanskelig å fastsett av flere årsaker. Blant annet vil el-forbruk i landbruket være en blanding av husholdning og næring. Vi bruker her antall innbyggere og husholdninger (tall fra SSB) og el-forbruk til husholdninger (tall fra Eidefoss) som beregningsgrunnlag. Totalt el-forbruk husholdninger 213 : 25,4 GWh Antall innb pr : 3716 personer Antall husholdninger : 1617 stk Dette gir indeksene: / 3716 = kwh pr. innbygger / 1617 = kwh pr. husholdning 3.3 Utbredelse av vannbåren varme Selv om AS Eidefoss i utgangspunktet har bra kapasitet på nettet i Vågå vil oppvarming med vannbåren varme spare både nettbelastning og frigi elektrisk kraft til andre formål der elektrisitet er eneste alternativ (belysning, motordrifter og lignende). Det mest energieffektive er å ha flere bygg knytt til en felles fyrkjel i et sentralt varmeanlegg. Det mest aktuelle er kanskje nærvarmeanlegg i boligfelter og områder med forholdsvis tett bebyggelse. Ved en eventuell utbygging bør mulighetene for samkjøring av energiforsyning med eksisterende bebyggelse vurderes dersom noe slikt eksisterer, for eksempel gjennom tilknytning til allerede eksisterende fyresentraler og eventuelt utvidelse av disse med alternativ oppvarming. Det finnes ikke oppdatert oversikt over utbredelse av vannbåren varmesystem. 3.4 Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon I Vågå kommune finnes alle produksjonsanleggene som tilhører AS Eidefoss. Eidefossen kraftverk Bygd i 1916

17 Eidefossen nytter et 19 m høyt fall i Otta elv. Yteevne 12.5 kw. Årsproduksjon ca. 85 GWh. Satt i drift i Ny dam med 2 stk segmentluker idriftsatt 24. Ervervskonsesjon av med hjemfall, endret til stedsevarende Anleggskonsesjon Tessa kr a ft v erkene g enerelt Tessakraftverkene, Øvre, Midtre og Nedre Tessa, utnytter det ca. 48 m høye fall mellom Tesse og Vågåvatn, 5/6 av fallet eies av Eidefoss, mens resten leies av staten. A/S Eidefoss har stedsevarende konsesjon fra på Tessafallene (avløste tidligere konsesjon ). Det naturlige nedslagsfelt til Tesse er 225 km2. Dertil kommer ved overføringen av Veo et felt på 155 km2. Midlere tilsig er 119 mill. m3 i det naturlige felt og 121 mill. m3 fra Veo, til sammen 24 mill. m3. Midtre og Nedre Tessa har dessuten tilsig fra et uregulert felt på 42 km2. Tesse er regulert med to reguleringer, Den lille Tesseregulering (1942) med 8 cm heving og 7 cm senking og Den store Tesseregulering (1943) med 1,9 m senking. Den lille Tesseregulering er konsedert til Eidefoss og Den store til Glommens og Laagens Brukseierforening. Samlet reguleringshøyde er på 12,4 m med 13 mill. m3 magasin. Begge reguleringer drives som én regulering. Eidefoss' andel av Tessereguleringene er 71,68%. Øvre Tessa kraftverk Yteevne 16. kw, midlere årsproduksjon 85 GWh. Brutto fallhøyde 163,5-175,9 m, avhengig av magasinfyllingen. Midtre Tessa kraftverk Yteevne 7. kw, midlere årsproduksjon 3 GWh. Satt i drift Brutto fallhøyde 159,5 m. Nedre Tessa kraftverkyteevne 21. kw, midlere årsproduksjon 135 GWh. Brutto fallhøyde 146,5 m for maskin 1 og 2 og 39,7 m for maskin 3. Utenom Eidefoss sine anlegg finnes 3 produksjonsanlegg som mater inn i distribusjonsnettet: Bessheim Yteevne ca. 1 kw, midlere årsproduksjon ca. 4 MWh Grove Yteevne ca. 8 kw, midlere årsproduksjon ca. 4 MWh Stuttgongfossen

18 Yteevne ca. 1 kw, midlere årsproduksjon ca. 6,8 GWh Annen energi Biomasse/trevirke er en stor ressurs i kommunen, som utnyttes stort sett gjennom vedfyring i vanlige vedovner Konsesjonskraft Vågå kommune disponerer konsesjonskraft fra flere kraftstasjoner. Fra Eidefoss sine kraftverk 15,15 GWh og fra andre kraftverk 3,25 GWh. Totalt disponerer Vågå kommune 18,4 GWh konsesjonskraft.

19 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Prim ærnæring Som diagrammene tidligere i dokumentet viser, er det tydelig nedgang i elektrisk energibruk for primærnæring. Nedgangen i el-forbruk er delvis erstattet med bioenergi. Dette er også en generell trend i området for øvrig, og en kan nok regne med videre nedgang også i totalbruk av energi. Indust ri Energibruk til industri har gått drastisk ned i perioden , og har sammenheng med nedleggelse av Vågå bruk. Vågå Bruk alene brukte vel 2 GWh elektrisk energi, noe som var 3 % prosent av energiforbruket i Vågå. I dag finnes det nærmest ingen energikrevende industri i Vågå, og utviklingen vil avhenge en del av eventuelle nyetableringer, og hvordan byggmassen etter Vågå Bruk blir brukt. De største gjenværende energibrukere innen industri er Langmorkje alm. og Oppland Stål AS Boliggbygging Den totale energibruk for husholdning har de senere år vært forholdsvis jevn. Det forventes ingen stor økning i energiforbruk til husholdninger selv om det er ledige tomter i Sveaholen, på Blessumvolden, på Kvarbergsåsen i Vågåmo og i grendene. Randen boliggruppe på Tessanden er regulert med 5 boligtomter og 5 hyttetomter. Når det gjelder fritidsboliger kan vi som en følge av stadig utbygging få en liten økning i energiforbruket. Ved Lemonsjøen pågår stadig bygging av hytter og leiligheter. Ved Tesseosen er det ca. 3 hyttetomter, noen er bygd på og andre en del er ledige. Stutarhaugen hyttefelt på Lalm har også regulert nye tomter. Ved Svarttjønn er det 23 regulerte hyttetomter. Privat og offent lig t jenest eyt ing Fra diagrammene tidligere i dokumentet viser ser en at både privat og offentlig tjenesteyting har stabilt energibruk siste 8-9 åra. Forventer ingen spesiell utvikling i denne gruppen, men utviklingen på klones kan endre forholdet noe. Klones brukte ca,75 GWh. Generelt Ut fra fig. 5 under kapittel 3.2 Energibruk Viser at elektrisitetsforbruket hadde en synkende tendens frem til 26. De siste årene har dette forbruket igjen steget, mye som følge av en økning i antall fritidsboliger. Øvrige energibærere har et mer stabilt forbruk.

20 5 Alternative løsninger for energiforsyning 5.1 Utnyttelse av lokale energiressurser Sm åkraft verk Ut fra den digitale ressurskartlegging som Norges Vassdrag og Energiverk har utført ser en at en har et potensial i ikke utbygde småkraftverk, ca 11 GWh til utbyggingspris under 3,- kr/kwh. For disse prosjektene er det kun nødvendig med lokal utbygging av ledningsnett. Planer for kraft verk Smådøla kraftverk Dette kraftverket er under bygging og skal etter planen starte produksjon våren 215. Data Nedre Smådøla: Nedre Otta Fallhøgde 123 m Slukeevne 12 m/s Effekt 13 MW Årsprod. 5 GWh Inntak er planlagt i den eksisterende dammen i Eidefossen. Dette vil da medføre at 6-7 % av produksjonen i Eidefossen faller bort. Prosjektet ble vurdert i forhold til Samla Plan våren 26, og vi fikk grønt lys til å fortsette. Kraftverket er konsesjonssøkt. Alternativ Åsåren: Fallhøyde: Maks slukeevne: Effekt: 55,5 m 2 m/s 8,6 MW Årsproduksjon: 316 GWh Dagens regionalnett har ikke kapasitet til å ta imot planlagte utbygginger.

21 Ressurskart legging sm å kraft verk i Norge NVE har utviklet i 24 en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Metoden for å plukke aktuelle utbyggingsalternativer kan resultere i at noen vassdrag/fall vil mangle i oversikten. Det kan finnes restriksjoner på noen av vassdragene. Link til NVE siden er: Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. Pot ensialet for sm åkraft verk i Vågå m ed ut byggingspris under 3 kr / kw h Under 2, kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2, og 2,5 kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2,5 og 3, kr/kwh i utbyggingspris KRVID Kommune Beliggenhet Effekt (KW) Produksjon (GWh) Totalkostnad (kkr) Pris pr kwh (kr) 2.z_53 Vågå Grøna, Myromsgrend 671 2, ,62 2.z_683 Vågå Nistingen 979 4, ,35 2.z_529 Vågå Nugga 726 2, ,48 2.z_693 Vågå Hollongen 417 1, ,86

22 Oppland - Potensiale for småkraftverk 16, 14, kw mellom 3-5 kr 12, kw mellom 3-5 kr 1, GWh 8, kw under 3 kr 6, 4, 2,, kw under 3 kr Samlet Plan kw Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Diagram hentet fra NVEs sider viser Ressurskartlegging for småkraftverk, potensialet for småkraftverk uansett utbyggingspris. Vågå kommune har relativt små utbyggingsalternativer for småkraftverk, og disse vil kunne kobles til eksisterende hovedledningsnett uten større tiltak. Biobrensel og biogass Vågå har en mye større tilvekst på skog enn det som blir tatt ut. Totalt skogkledd areal i kommunen er på 347 dekar, hvor av dekar er produktivt skogareal. Tilveksten på sistnevnte området er på m³, mens det kun har vært avvirket m³ i perioden Det ligger et stort potensial i biomasse fra skogen. Dette kan det nok bli aktuelt å utnytte enda mer dersom prisen på andre energi kilder stiger eller kostnadene med å ta ut virke synker. Ellers er biomasse/trevirke en resurs som kan utnyttes mye bedre. Dette forutsetter da større satsing på nye vedfyrte ovner. 18 % av energibruken er ved/flis og kan ved bruk av nye vedsovner gi nesten dobbel nyttbar energimengde. Dersom teknologien og økonomien i det blir god nok har Vågå en ressurs i husdyrgjødsel og biogass som kan benyttes til energiproduksjon. Dette er noe nærmere forklart i vedlegget til denne utredningen.

23 5.2 Satsningsområde Kom m unal energist rat egi kan gi vikt ige ram m ebet ingelser for energispørsm ål gjennom : Planutvikling av nybyggingsmønster med mindre energibehov Utvikling av bolig/ bygningstyper med lavere energibehov Tilrettelegging for alternativ energiforsyning Utprøving av nye energityper/ nye forsyningssystemer Bedring av allerede eksisterende energiutnyttelse Alternativ energiforsyning vurderes i alle nye bygg over 5 1m 2 Redusere energibruken i kommunale bygg Det er næringslivet, fritidsboligene og husholdningene som står for størstedelen av kraftforbruket i kommunen. Investeringer i enøk - tiltak kan føre til forholdsvis store besparelser i private husholdninger, og ofte vil også inneklima og komfort kunne økes med slike tiltak. Imidlertid har det i praksis vist seg at energitiltak ikke har gitt merkbar nettogevinst. Mange har tatt ut gevinsten i form av økt innekomfort. Kanskje kan dette rettes på gjennom økt kunnskap om energisparing, for eksempel via opplysningsarbeid. Energieffekt ivisering Installering av nye vedovner vil kanskje utgjøre den største energieffektiviseringen hos private. Nye ovner har mye større virkningsgrad enn gamle, og vedovner generelt er svært utbredd i Vågå. Nye vedovner vil føre til mindre vedforbruk, samt utslipp av renere røyk. Forbedring av olje og el. kjeler kan òg være med på å øke utnyttingen av brensel. Energioppfølgings- systemer både hos private og i kommunale bygg kan være med å spare opp til 5% av forbruket ved at man blir mer oppmerksom på sitt eget forbruk. Generelt kan energieffektivisering i stor grad oppnås ved å investere i nyere teknologi til oppvarming både av private boliger og offentlige bygg Henviser også til regional og kommunal klima- og energi-plan som ligger tilgjengelig på og

24 6 Generelle vedlegg 6.1 Nøkkeltall for kommunene i regionen

25 Totalt Elforbruk 213 Totalt Elforbruk til husholdning 213 Ant. husholdninger pr Ant. innbyggere pr El-forbruk pr husholdning 213 El-forbruk til hushold pr innbygger 213 GWh GWh KWh KWh Lom 46,3 14, Vågå 53,28 25, Sel 19,95 4, Dovre 6,25 19, Lesja 53,96 11, Sum 323,47 112, Gjennomsnitt Som nevnt under kapittel er det relativt vanskelig å si noe konkret om elforbruk til husholdninger da forbruket i landbruk vil være en blanding av husholdning og næring. Tabellen ovenfor og figuren nedenfor gir oss allikevel et bilde av elforbruket pr husholdning og pr innbygger. 18 Energiforbruk til husholdning Lom Vågå Sel Dovre Lesja El-forbruk pr husholdning 213 El-forbruk til hushold pr innbygger 213

26 6.2 Nøkkeltall og ordforklaringer Energi Energi brukes blant annet til oppvarming, elektrisk utstyr, i industriprosesser og til transport. De vanligste energitypene er elektrisitet, råolje, oljeprodukter, naturgass, annen gass, damp, kull, koks, fjernvarme og ved/biomasse. Fra naturens side har Norge mye vannkraft, råolje og naturgass. Vi er blant de største råoljeeksportørene i verden. Norge har en høy andel elektrisitet i energiforbruket. Kraftforbruket per innbygger er rundt ti ganger større enn verdensgjennomsnittet. Det skyldes bl.a. mye kraftintensiv industri, og at elektrisitet er en mer vanlig oppvarmingskilde enn i andre land. Strømprisene har steget betydelig etter 2. Tradisjonelt har Norge hatt svært lave strømpriser sammenlignet med andre land, men fra 23 har strømprisene for husholdninger ligget på omtrent samme nivå som gjennomsnittsprisen i OECD.

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen Lesja kommune Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 2 Informasjon om kommunen... 4 2.1 Bosettingsmønster... 4 2.2 Folkemengde 199-213... 5 2.3 Kundesammensetning

Detaljer

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen Lom kommune Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 2 Informasjon om kommunen... 4 2.1 Bosettingsmønster... 4 2.2 Folkemengde 199-213... 5 2.3 Kundesammensetning fra

Detaljer

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen Sel kommune Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 2 Informasjon om kommunen... 4 2.1 Bosettingsmønster... 4 2.2 Folkemengde 199-213... 5 2.3 Kundesammensetning fra

Detaljer

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5 ENERGI- UTREDNING VÅGÅ KOMMUNE 211 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 1 Forord...1 Beskrivelse av utredningsprosessen...1 2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem...

Detaljer

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5 ENERGI- UTREDNING VÅGÅ KOMMUNE 27 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 1 Forord...1 Beskrivelse av utredningsprosessen...1 2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem...

Detaljer

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5 ENERGI- UTREDNING VÅGÅ KOMMUNE 29 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 1 Forord...1 Beskrivelse av utredningsprosessen...1 2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem...

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: EN ERGI - UTREDN I NG VÅGÅ KOMMUN E 26 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING LESJA KOMMUNE 211 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING DOVRE KOMMUNE 27 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING DOVRE KOMMUNE 29 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: ENERGI- UTREDNING DOVRE KOMMUNE 25 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING SEL KOMMUNE 211 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING LOM KOMMUNE 27 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: EN ERGI - UTREDN I NG LESJA KOMMUNE 26 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: EN ERGI - UTREDN I NG LOM KOMMUNE 26 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: ENERGI- UTREDNING SEL KOMMUNE 25 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter. Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS

Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter. Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS Nøkkeltall Eidsiva Energi AS (konsern) Årlig omsetning: I overkant av tre milliarder kroner

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING LOM KOMMUNE 29 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh.

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. OPPLAND Januar - August 2012 Aar 2012 Fylke 05 Oppland KommuneStørrelseKategori (Alle) Kostnad Opphold Rel. kostnad Rel. opphold Kr/

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Kommunenes forhold til energiverkene

Kommunenes forhold til energiverkene NOTAT Dato: 06.02.14 Kommunenes forhold til energiverkene Til Fra Fylkesmannen i Oppland Gunner Myhren 1. Konsesjonsrettslige forhold 1.1 Konsesjonslover De viktigste lovene i denne sammenheng er industrikonsesjonsloven

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020 Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Forhold som påvirker utbyggingens størrelse

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

113975 4,0 pumpeforbruk Av dette: Kraftintensiv industri inkl. treforedling 33044 Alminnelig forsyning 80966 Bruttoforbruk ekskl.

113975 4,0 pumpeforbruk Av dette: Kraftintensiv industri inkl. treforedling 33044 Alminnelig forsyning 80966 Bruttoforbruk ekskl. ENERGI I NORGE Produksjon og forbruk av elektrisk energi i 2012 Foreløpige tall GWh % endring 2011/2012 Vannkraftproduksjon 142898 17,6 + Varmekraftproduksjon 3391 + Vindkraftproduksjon 1556 = Total produksjon

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver

Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver Bildebredden må være 23,4cm Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver www.fylkesmannen.no/oppland Bakgrunn Lovkrav Status i Oppland Organisering og innhold Fysisk aktivitet Bakgrunn

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen Lokal energiutredning 2009 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE

Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 3. BESKRIVELSE AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET... 9 3.1. Infrastruktur for energi... 9 3.1.1 Distribusjonsnett

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune

Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen 1 3 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Sandnes kommune

Lokal energiutredning 2011 Sandnes kommune Lokal energiutredning 2011 Sandnes kommune Foto: Snorre E Johnsen 1 3 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren med

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Kvinesdal, 15/2-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu/Gunn Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Innlandet som energiprodusent. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Innlandet som energiprodusent. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Innlandet som energiprodusent Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Fakta om energiproduksjon i Innlandet Forsyningssikkerhet Verdiskapning Miljø Energiproduksjon i Innlandet Vannkraft

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938)

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Bakgrunn Tallene fra GSI bekymrer: Utdanningsorganisasjonene i Oppland GNIST-partnerskapet Utdanningsdirektøren/Fylkesmannen «Brekkstang» for profesjonsrettet

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Travet i Oppland. Oppland Fylke. Areal 25.192 km2. 26 kommune. 182.972 innbyggere. 13 travlag. 1152 travlagsmedlemmer.

Travet i Oppland. Oppland Fylke. Areal 25.192 km2. 26 kommune. 182.972 innbyggere. 13 travlag. 1152 travlagsmedlemmer. Travet i Oppland Oppland Fylke. Areal 25.192 km2. 26 kommune. 182.972 innbyggere. 13 travlag. 1152 travlagsmedlemmer. 387 starthester i 2009. 293 starthesteeiere. 1 starthesteeier per 624 innbyggere. Kr

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Strand kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Strand kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Strand kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Stort energi- og miljøpotensiale

Stort energi- og miljøpotensiale Hvorfor bør vi satse på ved? Edvard Karlsvik Stort energi- og miljøpotensiale Fordobling av vedforbruket til 15 TWh/år Reduksjon av partikkelutslipp med 90% Stasjonær energiproduksjon i Norge 2001 Energiproduksjon

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer