1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

Transkript

1 Dovre kommune

2 Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen Informasjon om kommunen Bosettingsmønster Folkemengde Kundesammensetning fra El-forsyning Klima i Dovre kommune Beskrivelse av dagens lokale energisystem Infrastruktur for energi Distribusjonsnett for elektrisitet Fjernvarme/nærvarme Gass Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen Elektrisk energiforbruk fordelt på Kundegrupper i kommunen El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Oversikt el-forbruk pr anlegg Fjernvarme Indikator for el-forbruk i husholdninger Utbredelse av vannbåren varme Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Annen energi Forventet utvikling av energibruk i kommunen Alternative løsninger for energiforsyning Utnyttelse av lokale energiressurser Satsningsområde Generelle vedlegg Nøkkeltall for kommunene i regionen Nøkkeltall og ordforklaringer

3 1 Innledning Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om hvert andre år å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet. Det er ingen frist når utredningen skal være ferdig, annet enn senest to år etter forrige utredning var ferdigstilt. AS Eidefoss har laget tilsvarende energiutredninger for alle kommunene i selskapets konsesjonsområde. Dette er kommunene Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Lom. Første utredning ble gjort i 24. Energiutredningen skal beskrive dagens; og sannsynlig fremtidig situasjon for energifordeling og energibrukere i Dovre, og skal blant annet vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass og biobrensel som benyttes innad i kommunen. Den skal beskrive forventet energietterspørsel fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte forventet etterspørsel. Etablering av denne type faktagrunnlag er gjort for å legge til rette for en fornuftig og fremtidig utvikling av energisystemet. Beskrivelse av utredningsprosessen Energiutredningen bygger på utredningen fra 211. I forkant av utarbeidelse av utredningen ble det gjort en henvendelse til kommunene om tilgang til klima og energiplan, opplysning om nye planer som medfører økning i energibruk samt kontaktperson i kommunen for dette arbeidet. På denne måten fikk man hentet inn informasjon som var nødvendig for å gjøre utredningen, samt innspill til endringer. Mye av informasjonen har ved tidligere utredninger vært hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin database på nett, men da SSB ikke lenger oppdaterer kommunal energistatistikk er utredningen nå hovedsakelig basert på informasjon om elektrisitetsnettet og el-forbruket som er hentet fra AS Eidefoss sine interne oversikter. Et av hovedmålene med lokale energiutredninger fra AS Eidefoss, er å gjøre belastningsforhold i nettet lett tilgjengelig for andre energiaktører 3

4 2 Informasjon om kommunen 2.1 Bosettingsmønster Areal: 1 352,1 km 2 4

5 2.2 Folkemengde Innbyggere : Folketall Dovre Hentet fra SSB 2.3 Kundesammensetning fra El-forsyning Sluttbrukergruppe Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting Totalt antall Kundesammensetning totalt i kommunen ved inngang av året. 5

6 2.4 Klima i Dovre kommune Dombås (Kirkenær) ligger 645 moh, og har en års middeltemperatur for året på 1,3 ºC. Dette er altså en av de kaldere kommunene i konsesjonsområdet. Månedlig temperaturnormal i perioden

7 3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1 Infrastruktur for energi Infrastrukturen baserer seg i hovedsak på fordeling gjennom El-ledningsnettet. Ellers er det ikke etablert annen infrastruktur for stasjonær bruk av energi Distribusjonsnett for elektrisitet 7

8 AS Eidefoss eier regional- og fordelingsnettet i kommunen, og nettene har god kapasitet til en eventuell fremtidig økning i belastning. Det er ikke registrert flaskehalser i nettet, og med en antagelse om at det ikke vil bli kraftig stigning i strømbehovet i fremtiden, vil det neppe være nødvendig å investere i større alternative anlegg. I dag går det fra Vågåmo 2 parallelle 66 kv regionallinjer til Dombås transformatorstasjon, med henholdsvis 3 MW og 6 MW i overføringskapasitet. NSB har en omformerstasjon på Dombås til forsyning av Dovrebanen med en maksimal installasjon på 14 MW, 66 kv linjen ut fra Dombås transformatorstasjon har en overføringskapasitet på 3 MW. Sletten transformatorstasjon NØK med installert transformator ytelse på 8 MW forsynes med en 66 kv regionallinje fra Dombås transformatorstasjon, linjen har overføringskapasitet på 25 MW. Lora transformatorstasjon med installert transformator ytelse på 15 MW forsynes med en 66 kv regionallinje fra Dombås transformatorstasjon, linjen har overføringskapasitet på 3 MW. Dovre kommune forsynes fra Dombås transformatorstasjon, unntatt området sør for Dovre sentrum som forsynes fra Nugga transformatorstasjon ved normalt nettbilde. Maksimal belastning på Dombås transformatorstasjon som ble matet inn i 22 kv nettet var i 21 på 17,6 MW, altså vel 65 prosent av installert transformator ytelse på 27 MW. Noe større belastning vil finnes rundt omkring på 22 kv fordelingsnettet, men heller ikke her er det noen større akutte risikoer for flaskehalser og vil i dag først skje ved for eksempel etablering av større, kraftkrevende industri. Fremtidsprognoser til og med år 213 utført av AS Eidefoss antar en økning i effektbruken på 1 prosent per år, noe som med dagens situasjon og 1% øke også etter dette vil tilsvarer at Dombås transformatorstasjon ikke vil bli maksimalt belastet før i år 232. Forsyningen til Dovre kommune har god reserve ved at det er 2 regionallinjer fra Vågåmo, 2 transformatorer i Dombås transformatorstasjon, muligheter for 22 kv innmating fra Lora- og Sletten transformatorstasjoner. Det meste av 22 kv nettet har tosidig mating, unntatt radialnettet fra Hjerkinn til Kongsvoll. Forsyningssikkerheten må betegnes som god. Det er ca. 175 nettstasjoner med fordelingstransformator i Dovre, disse er bygd fra 194 og fram til i dag Fjernvarme/nærvarme Dovre kommune har inngått avtale med om levering av energi fra biovarme til Fredheim Omsorgssenter. Prosjektet som omfatter en varmesentral som koples til det vannbårne varmesystemet på Fredheim ble realisert høsten 21. Prosjektet er på ca 1,2 GWh Gass I tillegg til det elektriske nettet i Dovre er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer energi som olje, parafin og gass. 8

9 3.2 Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen Områder i kommunen Dombås 3,24 3,35 28,26 29,23 3,17 3, 29,73 3,8 29,73 Dovre sentrum 14,2 14,14 13,86 14,21 14,42 14,26 13,51 13,24 12,63 Dovre utenom sentrum 12,85 12,57 11,28 11,64 11,85 12,25 11,95 12,23 12,77 Dovrefjell og Hjerkinn 5,21 5,34 5,5 5,1 4,75 4,89 5,1 5,25 5,11 Total i kommunen 62,32 62,4 58,44 6,8 61,19 61,4 6,19 6,8 6,25 Tabellen viser forbruket i GWh fra , temperaturkorrigert Områder i kommunen Dombås 1 % 1 % 93 % 97 % 1 % 99 % 98 % 99 % 98 % Dovre sentrum 1 % 11 % 99 % 11 % 13 % 12 % 96 % 94 % 9 % Dovre utenom sentrum 1 % 98 % 88 % 91 % 92 % 95 % 93 % 95 % 99 % Dovrefjell og Hjerkinn 1 % 13 % 97 % 96 % 91 % 94 % 96 % 11 % 98 % Total i kommunen 1 % 1 % 94 % 96 % 98 % 99 % 97 % 98 % 97 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert 12 % Endring i El-forbruk i forskjellige områder sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 115 % 11 % 15 % 1 % 95 % 9 % 85 % 8 % 75 % 7 % Dombås Dovre utenom sentrum Dovre sentrum Dovrefjell og Hjerkinn Total i kommunen Diagrammet viser et relativt stabilt El-forbruk. Totalt for kommunen har det vært en liten nedgang rundt 25 deretter små svingninger men fortsatt nedgang fra

10 3.2.2 Elektrisk energiforbruk fordelt på Kundegrupper i kommunen Forbruksgruppe Fritid 1,2 1,7 1,42 1,81 1,93 2,21 2,22 2,43 2,51 Husholdninger 18,8 18,12 17,3 18,4 18,42 18,73 18,37 19,33 19,93 Industri, Offentlig bergverk 4,54 4,59 4,9 3,98 4,5 4,1 4,42 3,93 3,35 tjenesteyting 11, 11,18 1,92 1,9 11,48 11,65 1,57 1,7 9,93 Primærnæring 8,37 8,31 7,28 6,93 7,2 7,16 7,6 7,18 7, Privat tjenesteyting 18,65 19,13 17,69 18,43 18,31 17,65 17,54 17,22 17,53 Samlet i kommunen 62,36 62,41 58,44 6,8 61,19 61,4 6,19 6,8 6,25 Tabellen viser forbruket i GWh fra , temperaturkorrigert Forbruksgruppe Fritid 1 % 15 % 14 % 178 % 189 % 217 % 218 % 239 % 247 % Husholdninger 1 % 96 % 91 % 96 % 98 % 1 % 98 % 13 % 16 % Industri, Offentlig bergverk 1 % 11 % 9 % 88 % 89 % 88 % 97 % 87 % 74 % tjenesteyting 1 % 12 % 99 % 99 % 14 % 16 % 96 % 97 % 9 % Primærnæring 1 % 99 % 87 % 83 % 84 % 86 % 84 % 86 % 84 % Privat tjenesteyting 1 % 13 % 95 % 99 % 98 % 95 % 94 % 92 % 94 % Samlet i kommunen 1 % 1 % 94 % 96 % 98 % 98 % 97 % 97 % 97 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert 3 % Endring i El-forbruk i forkjellige brukergrupper sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting Samlet i kommunen Diagrammet viser relativt stor økning til fritidsboliger, men dette representerer svært liten mengde av det totale forbruket. For øvrig ser vi en stabil tendens. 1

11 Kartet viser lokalisering av brukergrupper og forsyningsnettet i kommunen. 11

12 3.2.3 El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Grp Anlegg Navn KJELEKRAFT DOVRE BARNE DOMBÅS BARNEHAGE Dombås barneskole/idrettshall Skule og undervisning KLOKKARHAUGEN DOVRE SKOLE Dovre ungdomsskole Dovre U-skole ventilas FREDHEIM FREDHEIM ELEKTROKJEL Helse og omsorg FURUKROKEN bosent. felles HELSESENTER DOMBÅS LAGER EIDEFOSSBYGG HELSEHUSET DOMBÅS Admin Kommunehus BREIDABLIKK DOVRE RENSEANLEGG Brannstasjon Lesja DOMBÅS RENSEANLEGG Brannstasjon Dombås TØ1 Nedre Dombås TØ2 Øvre Dombås Brønnhus Joradelta Høgdebasseng Dombås Kloakkp. Hindå Vannbehandl.anlegg Dombås P2 GAUTÅSETER HJERKINN RENSEANL HJERKINN VANNVERK PA 3 HYTTEFELT STATSS PV 4 V/E6 HJERKINN Teknisk KLOAKKP.ST.SLETTEN DOMBÅS VANNVERK VASSVERK VIGERUSTMOEN BRENNHAUG RENSEANEGG HØGDEBASSENG DOVRE KLOAKKP.ST.DOVRE RENSE PA. VANNFORSYNING BERGSGRRENDA KLOAKKP.SNIPE KLOAKKP.ST.HØIVEG KLOAKKP.ST.EINBUGGA DOMBÅS VANNVERK HØGDEB Trykkøkn.st. Kjørrhovd PUMPEST.KJØRRHOVDA KLOAKKPUMPEST. DOMBÅS lager Linjemellom Jora miljøstasjon Trykkøkningsstasjon DOVRE SAMF.HUS Kultur SVØMMEHALL DOMBÅS (DOMBÅS SAMFUNNSHUS) Totalsum Tabellen viser temperaturkorrigert strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på utvalgte kommunale bygg. 12

13 År Grp Totalsum Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Summer Tabellen viser månedlig strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på grupperinger av utvalgte kommunale anlegg 3 Totalt Totalt Skule og undervisning Helse og omsorg Admin Teknisk Kultur Årsutvikling av elektrisk forbruk innen grupperinger av utvalgte kommunale anlegg 13

14 3.2.4 Oversikt el-forbruk pr anlegg På Eidefoss sin hjemmeside kan kundene enkelt gå inn å se på oversikt over forbruk på sine anlegg ved å logge inn med kundenummer og målernummer. Godt hjelpemiddel for energioppfølging! Eksempel under er fra Brennhaug Renseanlegg på Dovreskogen Fjernvarme I Dovre kommune er det liten eller ingen utbredelse av fjernvarme Indikator for el-forbruk i husholdninger En indikator for el-forbruk i husholdninger er relativt vanskelig å fastsett av flere årsaker. Blant annet vil el-forbruk i landbruket være en blanding av husholdning og næring. Vi bruker her antall innbyggere og husholdninger (tall fra SSB) og el-forbruk til husholdninger (tall fra Eidefoss) som beregningsgrunnlag. Totalt el-forbruk husholdninger 213 : 19,93 GWh Antall innb pr : 2727 personer Antall husholdninger : 1227 stk Dette gir indeksene: / 2727 = 7.38 kwh pr. innbygger / 1227 = kwh pr. husholdning 14

15 3.3 Utbredelse av vannbåren varme Selv om AS Eidefoss i utgangspunktet har bra kapasitet på nettet i Dovre vil oppvarming med vannbåren varme spare både nettbelastning og frigi elektrisk kraft til andre formål der elektrisitet er eneste alternativ (belysning, motordrifter og lignende). Det mest energieffektive er å ha flere bygg knytt til en felles fyrekjel i et sentralt varmeanlegg. Det mest aktuelle er kanskje nærvarmeanlegg i boligfelter og områder med forholdsvis tett bebyggelse. Ved en eventuell utbygging bør mulighetene for samkjøring av energiforsyning med eksisterende bebyggelse vurderes dersom noe slikt eksisterer, for eksempel gjennom tilknytning til allerede eksisterende fyresentraler og eventuelt utvidelse av disse med alternativ oppvarming. Det finnes ikke oppdatert oversikt over utbredelse av vannbåren varmesystem. 3.4 Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Ryddøla kraftverk er bygd i 213 av Blåfall. Produksjon ble satt i gang i desember. Fakt a Fallhøyde: 248 meter Effekt: 3,5 MW Produksjon: 8,9 GWh Kilde: Annen energi Biomasse/trevirke er en stor ressurs i kommunen, som utnyttes stort sett gjennom vedfyring i vanlige vedsovner og flisfyring på gardsanlegg. 15

16 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Om rådevis Ut fra diagrammene tidligere i dokumentet, kan de se ut til at områdene utenfor sentrene vil ligge med reduksjon i elektrisk energibruk. Dette har nok en del med nedgang i primærnæring å gjøre, samt at prisøkningen på elektrisitet har ført til mer bruk av ved, olje og gass. Nedgangen gjør seg utslag både i husholdningsforbruk og under næring. Ser en på det totale energiforbruket innenfor hele kommunen, ser en at det etter en nedgang i elektrisitetsforbruket fra 2 26, nå har vært en økning og vi er på omtrent samme nivå som 2. Nye bolig/ hyt t efelt eller st ørre bygg Det er planer 6-7 tomter i Hindåfeltet og bygging av forretningsbygg i Dombås sentrum. Forbrukergrupper Diagrammene for el-forbruk viser at fritidsboliger har økning i perioden 1997 fritidsboliger representerer liten energimengde og er ikke så interessant Økningen for 16

17 5 Alternative løsninger for energiforsyning 5.1 Utnyttelse av lokale energiressurser Sm åkraft verk Ut fra den digitale ressurskartlegging som Norges Vassdrag og Energiverk har utført ser en at en har et potensial i ikke utbygde småkraftverk, ca 57 GWh til utbyggingspris under 3,- kr/kwh. For disse prosjektene er det kun nødvendig med lokal utbygging av ledningsnett. Fallrettslaget i Einbugga har søkt om å bygge et kraftverk i Einbugga på 7,3 MW med 15,2 GWh produksjon. Denne utbygginga er avslått hos NVE på grunn av konsekvensene for villreinen og kulturminne. Norsk Grønnkraft AS holder på med planer for utbygging i Rådååe med et kraftverk på 2 MW med 6,6 GWh produksjon. Ressurskart legging sm å kraft verk i Norge NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Metoden for å plukke aktuelle utbyggingsalternativer kan resultere i at noen vassdrag/fall vil mangle i oversikten. Link til NVE siden er: Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. 17

18 Pot ensialet for sm åkraft verk i Lesja m ed ut byggingspris under 3 kr / kw h Under 2, kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2, og 2,5 kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2,5 og 3, kr/kwh i utbyggingspris KRVID Kommune Beliggenhet Effekt (KW) Produksjon (GWh) Totalkostna d (kkr) Pris pr kwh (kr) 2.z_816 Dovre Ryddøla , ,62 2.z_72 Dovre Jett-tjønn Dovresida 484 1, ,76 2.z_845 Dovre Einbugga , ,89 2.z_855 Dovre Rådåe- ved Killi , ,94 2.z_844 Dovre Einbugga 412 1, ,94 2.z_817 Dovre Ryddøla 594 2, ,9 2.z_818 Dovre Ryddøla 392 1, ,19 2.z_815 Dovre Ryddøla 854 3, ,29 2.z_814 Dovre Sør for Ryddøla 536 2, ,31 2.z_736 Dovre Hardeggkampen- Tunga 882 3, ,4 2.z_841 Dovre Einbugga 762 3, ,48 2.z_84 Dovre Einbugga 838 3, ,49 2.z_829 Dovre Rudiåe 593 2, ,53 2.z_717 Dovre Jøndalen Dovresida 511 2, ,61 2.z_835 Dovre Stavåe-Tungåe 718 2, ,66 2.z_846 Dovre Einbugga 817 3, ,73 18

19 2.z_834 Dovre Stavåe-Tungåe 376 1, ,81 2.z_848 Dovre Einbugga 422 1, ,99 Sum ,7 Oppland - Potensiale for småkraftverk 16, 14, kw mellom 3-5 kr 12, kw mellom 3-5 kr 1, GWh 8, kw under 3 kr 6, 4, 2,, kw under 3 kr Samlet Plan kw Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Diagram hentet fra NVE s sider viser Ressurskartlegging for småkraftverk, potensialet for småkraftverk uansett utbyggingspris. Biobrensel og biogass Dovre har en mye større tilvekst på skog enn det som blir tatt ut. Det ligger et stort potensial i biomasse fra skogen. Dette kan det nok bli aktuelt å utnytte enda mer dersom prisen på andre energi kilder stiger eller kostnadene med å ta ut virke synker. Ellers er biomasse/trevirke en resurs som kan utnyttes mye bedre. Dette forutsetter da større satsing på nye vedfyrte ovner. 13,3 % av energibruken er ved/flis og kan ved bruk av nye vedsovner gi nesten dobbel nyttbar energimengde. Dersom teknologien og økonomien i det blir god nok har Dovre en ressurs i husdyrgjødsel og biogass som kan benyttes til energiproduksjon. Dette er noe nærmere forklart i vedlegget til denne utredningen. 19

20 5.2 Satsningsområde Kom m unal energist rat egi kan gi vikt ige ram m ebet ingelser for energispørsm ål gjennom : Planutvikling av nybyggingsmønster med mindre energibehov Utvikling av bolig/ bygningstyper med lavere energibehov Tilrettelegging for alternativ energiforsyning Utprøving av nye energityper/ nye forsyningssystemer Bedring av allerede eksisterende energiutnyttelse Alternativ energiforsyning vurderes i alle nye bygg over 5 1m 2 Redusere energibruken i kommunale bygg Det er næringslivet og husholdningene som står for størstedelen av kraftforbruket i kommunen. Investeringer i enøk - tiltak kan føre til forholdsvis store besparelser i private husholdninger, og ofte vil også inneklima og komfort kunne økes med slike tiltak. Imidlertid har det i praksis vist seg at energitiltak ikke har gitt merkbar nettogevinst. Mange har tatt ut gevinsten i form av økt innekomfort. Kanskje kan dette rettes på gjennom økt kunnskap om energisparing, for eksempel via opplysningsarbeid. Energieffekt ivisering Installering av nye vedsovner vil kanskje utgjøre den største energieffektiviseringen hos private. Nye ovner har mye større virkningsgrad enn gamle, og vedsovner generelt er svært utbredd i kommunen. Nye vedsovner vil føre til mindre vedforbruk, samt utslipp av renere røyk. Forbedring av olje og el. kjeler kan òg være med på å øke utnyttingen av brensel. Energioppfølgings- systemer både hos private og i kommunale bygg kan være med å spare opp til 5% av forbruket ved at man blir mer oppmerksom på sitt eget forbruk. Generelt kan energieffektivisering i stor grad oppnås ved å investere i nyere teknologi til oppvarming både av private boliger og offentlige bygg. Henviser også til regional og kommunal klima- og energi-plan som ligger tilgjengelig på og 2

21 6 Generelle vedlegg 6.1 Nøkkeltall for kommunene i regionen 21

22 Totalt Elforbruk 213 Totalt Elforbruk til husholdning 213 Ant. husholdninger pr Ant. innbyggere pr El-forbruk pr husholdning 213 El-forbruk til hushold pr innbygger 213 GWh GWh KWh KWh Lom 46,3 14, Vågå 53,28 25, Sel 19,95 4, Dovre 6,25 19, Lesja 53,96 11, Sum 323,47 112, Gjennomsnitt Som nevnt under kapittel er det relativt vanskelig å si noe konkret om elforbruk til husholdninger da forbruket i landbruk vil være en blanding av husholdning og næring. Tabellen ovenfor og figuren nedenfor gir oss allikevel et bilde av elforbruket pr husholdning og pr innbygger. 18 Energiforbruk til husholdning Lom Vågå Sel Dovre Lesja El-forbruk pr husholdning 213 El-forbruk til hushold pr innbygger

23 6.2 Nøkkeltall og ordforklaringer Energi Energi brukes blant annet til oppvarming, elektrisk utstyr, i industriprosesser og til transport. De vanligste energitypene er elektrisitet, råolje, oljeprodukter, naturgass, annen gass, damp, kull, koks, fjernvarme og ved/biomasse. Fra naturens side har Norge mye vannkraft, råolje og naturgass. Vi er blant de største råoljeeksportørene i verden. Norge har en høy andel elektrisitet i energiforbruket. Kraftforbruket per innbygger er rundt ti ganger større enn verdensgjennomsnittet. Det skyldes bl.a. mye kraftintensiv industri, og at elektrisitet er en mer vanlig oppvarmingskilde enn i andre land. Strømprisene har steget betydelig etter 2. Tradisjonelt har Norge hatt svært lave strømpriser sammenlignet med andre land, men fra 23 har strømprisene for husholdninger ligget på omtrent samme nivå som gjennomsnittsprisen i OECD. 23