Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5"

Transkript

1 ENERGI- UTREDNING LESJA KOMMUNE 27

2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem Infrastruktur for energi Distribusjonsnett for elektrisitet Fjernvarme/nærvarme Gass Energibruk Fordeling på energibærere Fordeling mellom brukergrupper Fjernvarme Indikator for energibruk i husholdninger Utbredelse av vannbåren varme Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Annen energi Mulig ny energitilgang i kommunen Kommunens energibalanse Forventet utvikling av energibruk i kommunen Alternative løsninger for energiforsyning Utnyttelse av lokale energiressurser Satsningsområde Generelle vedlegg Nøkkeltall og ordforklaringer Energibruksutvikling i landssammenheng Alternative energikilder Nøkkeltall for kommunene i regionen 3 AS Eidefoss

3 1. Innledning Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet. Innen utgangen av 27 skal det foreligge lokale energiutredninger for alle kommunene i landet, og AS Eidefoss har laget tilsvarende energiutredninger for alle kommunene i selskapets konsesjonsområde. Dette er kommunene Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Lom. Første utredning ble gjort i 24. Energiutredningen skal beskrive dagens; og sannsynlig fremtidig situasjon for energifordeling og energibrukere i Lesja, og skal blant annet vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass og biobrensel som benyttes innad i kommunen. Den skal beskrive forventet energietterspørsel fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte forventet etterspørsel. Etablering av denne type faktagrunnlag er gjort for å legge til rette for en fornuftig fremtidig utvikling av energisystemet. Beskrivelse av utredningsprosessen Energiutredningen bygger på forrige års utredning. Mye av informasjon er hentet fra Statistisk Sentralbyrå sin database på nett, mens informasjon om elektrisitetsnettet i sin helhet er hentet fra AS Eidefoss sine interne oversikter. En del av statistikkene fra Statistisk Sentralbyrå har vanlig statistisk feilrate. Et av hovedmålene med lokale energiutredninger fra AS Eidefoss, er å gjøre belastningsforhold i nettet lett tilgjengelig for andre energiaktører. Vi har hatt kontakt med kommunen i forbindelse med utarbeidelse av årets utredning. AS Eidefoss

4 2. Informasjon om kommunen 512 Lesja - bosettingsmønster Areal: 2 257, km 2 Fig. 1 AS Eidefoss

5 Folkemengde og framskrevet Innbyggere : 2 15 Fig. 2 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Hentet fra SSB Næringsstruktur Sysselsatte fordelt på næring 26. Prosent Lesja Fylke Landet Primær 22,9 6,6 3,4 Sekundær 17,9 21,7 2,5 Tertiær (tjenestyting) 58,5 71,1 75,6 Sysselsatte fordelt på sektor. 26. Prosent Offentlig forvaltning 28,8 3,2 29,4 Privat sektor og offentlige foretak 71,2 69,8 7,6 Tabellen viser at Lesja kommune har høy andel i primærnæringen, noen som har sammenheng med tradisjonen og utstrekning av landbruket i bygda. Av næring ellers må nevnes Aminitech AS som har planer om større energi uttak og energioverskudd eventuelt som fjærnvarme. Kundesammensetning fra El-forsyning Kunde grp. Elektrisitet Lesja Fritid 1154 Husholdninger 66 Industri, bergverk 28 Offentlig tjenesteyting 53 Primærnæring 45 Privat tjenesteyting 22 Totalt antall 252 Kundesammensetningen viser at Lesja har meget høy andel av fritidsboliger. AS Eidefoss

6 Klima i Lesja kommune Lesja (Norderhus) ligger 572 moh, og har en års middeltemperatur for året på 1,3 ºC. Dette er så vidt kaldere enn de andre kommunene i konsesjonsområdet og noen lunde likt med Dovre. Middeltemperatur Temperatur Celcius Jan - Feb - Mar - Apr - Mai - Jun - Jul - Aug - Sep - Okt - Nov - Des Figur 3: Månedlig temperaturnormal i perioden AS Eidefoss

7 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturen baserer seg i hovedsak på fordeling gjennom El-ledningsnettet. Det er ikke etablert noen annen infrastruktur for stasjonær bruk av energi Distribusjonsnett for elektrisitet Fig. 4 AS Eidefoss eier regional,- og fordelingsnettet i kommunen, og nettene har god kapasitet til en eventuell fremtidig øke i strømforbruket. Det er ikke registrert flaskehalser i nettet, og med en antagelse om at det ikke vil bli kraftig stigning i strømbehov i fremtiden, vil det neppe være nødvendig å investere i større alternative anlegg. I dag går det én 66 kv regionallinje gjennom Lesja fra Dombås til Lora (23 km), og linjen har en kapasitet på 6 MW. Denne 66 kv linjen er forberedt til om nødvendig å forlenges til Bjorli, til en ny transformatorstasjon på Bjorli. Belastning på regionalnettet kan blant annet måles i Lora transformatorstasjon som meste delen av Lesja forsynes fra. Transformatorstasjonen på Lora hadde maksimal belastning i 21 på 68 %. Ved normalt nettbilde forsynes den delen av kommunen som ligger sør for Lesja Sentrum fra Dombås transformatorstasjon. Transformatorstasjonen på Lora har en installert ytelse på 15 MW, figur 5 under viser belastningen i Lora transformatorstasjonen de siste 6 årene. AS Eidefoss

8 Noe større belastning vil finnes rundt omkring på 22 kv fordelingsnettet, men heller ikke her er det noen større akutte risikoer for flaskehalser og vil i dag først oppstå ved for eksempel etablering av større, kraftkrevende industri. Fremtidsprognose til og med år 213 utført av AS Eidefoss antar en økning i effektbruken på 1 prosent per år, noe som med dagens situasjon tilsvarer at transformatorstasjonen på Lora ikke vil bli maksimalt belastet før i år 235. Forsyningen til Lesja kommune har i dag full reserve ved å forsyne den søre delen av kommunen fra Dombås transformatorstasjon og Bjorli området fra Grytten kraftverk. Det meste av 22 kv nettet har tosidig mating, slik at forsyningssikkerheten er god. Det er ca. 21 nettstasjoner med fordelingstransformator i Lesja, disse er bygd fra 1938 og fram til i dag, gjennomsnittlig alder er 25 år Fjernvarme/nærvarme Det eksisterer ikke større fjernvarmelanlegg i Lesja i dag Gass I tillegg til det elektriske nettet i Lesja er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer energi som olje, parafin og gass. AS Eidefoss

9 3.2. Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen Områder i kommunen Kjørem-Bottheim 8,73 9,9 8,37 8,6 8, 7,87 7,24 7,32 7,47 7,15 Lesja - Lora 17,98 17,76 17,6 15,43 16,41 15,65 14,23 14,84 14,88 14,64 Lesjaverk - Lesjaskog 7,72 8,3 7,78 7,45 7,78 7,81 7,44 7,56 7,33 7,7 Bjorli 1,12 11,33 11,4 11,87 13,46 13,72 13,91 13,61 12,9 13,83 Total i kommunen 44,55 46,49 44,61 42,81 45,64 45,4 42,82 43,32 42,58 42,69 Relativ endring Kjørem-Bottheim 1% 14% 96% 92% 92% 9% 83% 84% 86% 82% Lesja - Lora 1% 99% 95% 86% 91% 87% 79% 83% 83% 81% Lesjaverk - Lesjaskog 1% 17% 11% 96% 11% 11% 96% 98% 95% 92% Bjorli 1% 112% 113% 117% 133% 136% 138% 135% 127% 137% Total i kommunen 1% 14% 1% 96% 12% 11% 96% 97% 96% 96% 16 % Endring i El-forbruk i forskjellige områder sett i forhold til % 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Kjørem-Bottheim Lesja - Lora Lesjaverk - Lesjaskog Bjorli Total i kommunen Fig. 5 NB! Tallene er ikke temperaturkorrigert. Diagrammet viser utviklingen i El-forbruk relativt i forhold til Området Lesja Lora viser en nedgang som følge av nedlegging av Tine-meierier i Lesja sentrum. I Bjorli området vises en oppgang på nær 4 %, som har sammenheng med utbygging av hytteområdene med mye høystandard hytter. Bjorliområdet ligger lengst ute på forsyningsstrengen, og kan føre til behov for å oppgradere en 22 kv-linje mellom Lora og Bjorli til 66 kv (regionalnett). AS Eidefoss

10 Elektrisk energiforbruk fordelt på Kundegrupper i kommunen Kundegrupper Fritid 3,71 4,41 4,71 5,18 6,28 6,37 7,62 7,51 6,75 6,99 Husholdninger 1,52 11,38 1,35 9,95 1,14 9,86 9,46 9,64 9,58 9,42 Industri, bergverk 3,51 2,23 2,3 1,52 2,24 1,98 1,35 1,44 1,61 1,92 Offentlig tjenesteyting 3, 3,2 2,97 3, 3,14 3,72 3,89 4,34 4,17 3,93 Primærnæring 14,19 14,56 13,91 13,42 13,32 13,25 11,77 11,85 12,19 11,84 Privat tjenesteyting 9,61 1,89 1,36 9,74 1,53 9,87 8,73 8,55 8,29 8,58 Totalt i kommunen 44,55 46,49 44,61 42,81 45,64 45,4 42,82 43,32 42,58 42,68 Relativ endring Fritid 1% 119% 127% 139% 169% 171% 25% 22% 182% 188% Husholdninger 1% 18% 98% 95% 96% 94% 9% 92% 91% 9% Industri, bergverk 1% 63% 66% 43% 64% 56% 38% 41% 46% 55% Offentlig tjenesteyting 1% 11% 99% 1% 15% 124% 13% 145% 139% 131% Primærnæring 1% 13% 98% 95% 94% 93% 83% 84% 86% 83% Privat tjenesteyting 1% 113% 18% 11% 11% 13% 91% 89% 86% 89% Totalt i kommunen 1% 14% 1% 96% 12% 11% 96% 97% 96% 96% 25 % 2 % Endring i El-forbruk i forkjellige brukergrupper sett i forhold til 1997 Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting 15 % 1 % 5 % % Fig. 6 NB! Tallene er ikke temperaturkorrigert. AS Eidefoss

11 Fig. 7 Kartet viser lokalisering av brukergrupper og forsyningsnettet i kommunen. AS Eidefoss

12 Fordeling på energibærere Statisk energibruk i kommunen Energidata for Lesja(512) kommune temperaturkorrigert GDT Graddagstall Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 1,9 11,1 13,4 11,9 12,2 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,, Gass,,,,, Bensin, parafin,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,, Tungolje, spillolje,,,,, Avfall,,,,, Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet,8 5,3 1,5 1,4 1,6 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut.,, 1,4,, Gass,,1,,, Bensin, parafin,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,,5 1,4,1,1 Tungolje, spillolje 1,9,,6,, Avfall,,,,, Produksjon fjernvarme (GWh) Elektrisitet,,,,, Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,, Gass,,,,, Bensin, parafin,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,, Tungolje, spillolje,,,,, Avfall,,,,, Tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 1, 11,2 13,8 13,3 13,3 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,, Gass,,2,2,1,2 Bensin, parafin,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,9 2, 1,5 1,6 1,5 Tungolje, spillolje,,,,, Avfall,,,,, Husholdninger (GWh) Elektrisitet 14,4 16, 16,3 17,7 17,4 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut. 6,8 9,9 11,1 11,8 12,1 Gass,2,2,4,6,6 Bensin, parafin,3,4,2,2,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,6,5,4,7,5 Tungolje, spillolje,,,,, Avfall,,,,, AS Eidefoss

13 Sum forbruk (GWh) Elektrisitet 36,1 43,6 45, 44,3 44,5 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut. 6,8 9,9 12,5 11,8 12,1 Gass,2,5,6,7,9 Bensin, parafin,3,4,2,2,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,5 3, 3,3 2,4 2,1 Tungolje, spillolje 1,9,,6,, Avfall,,,,, Sum 49,7 57,4 62,3 59,4 59,7 7, 6, 5, GWh 4, 3, 2, 1,, År Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. Bensin, parafin Tungolje, spillolje Kull, kullkoks, petrolkoks Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Avfall Fordeling mellom energibærere % % 4 % % % 2 % % 75 % Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. Bensin, parafin Tungolje, spillolje Kull, kullkoks, petrolkoks Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Avfall Fig. 8 Diagrammet viser at elektrisitet er den absolutt største energibæreren, og av bidraget av ved også er stort. Nytteverdien på ved må fratrekkes tap som følge av virkningsgrad på brennovner. AS Eidefoss

14 Fordeling mellom brukergrupper Energibruk i kommune fordelt på brukergrupper Sum forbruk fordelt mellom brukergrupper (GWh) Primærnæring 1,9 11,1 13,4 11,9 12,2 Industri 4,7 5,9 4,9 1,5 1,7 Produksjon fjernvarme,,,,, Tjenesteyting 11,9 13,4 15,5 15, 15, Husholdninger 22,2 27, 28,5 31, 3,8 Sum 49,7 57,4 62,3 59,4 59,7 Fordeling mellom brukergrupper % 25 % % 3 % 2 % Primærnæring Industri Produksjon fjernvarme Tjenesteyting Husholdninger Fig. 9 Diagrammet viser at husholdninger og fritidsboliger står for hovedtyngden av energibruk i kommunen. Tabellen over viser også at det er denne gruppen som har størst økning i energibruk sammen med offentlig tjenesteyting. AS Eidefoss

15 Fjernvarme I Lesja kommune er det liten eller ingen utbredelse av fjernvarme. I forbindelse med produksjonsprosessen på Aminotech kan det bli tilgjengelig en del varmeoverskudd som kan leveres som fjernvarme til nærliggende bebyggelse i Lesja sentrum Indikator for energibruk i husholdninger En indikator for energibruk i husholdninger er relativt vanskelig å fastsett av flere årsaker. Blant annet vil energibruk i landbruket være en blanding av husholdning og nærings, videre har Lesja en stor andel fritidsboliger som kan ha noen energibruk i form av ved, treavfall. Dette er det ikke mulig å separere fra i energistatistikken fra SSB s statistikker. Som forenkling brukes antall innbyggere og energiforbruk i husholdniniger og fritidsboliger fra trukket elektrisk energibruk i fritidsboliger som er en kjent verdi fra e- verkets statistikker. Ser da bort fra ved som energikilde i fritidsboliger. Total energibruk 25 : 3,8 GWh Fratrukketeltilfritid : 6,75 GWh Energibruk i husholdning : 24,5 GWh eller kwh Antall innb pr : personer Antall husholdninger : 889 stk Dettegirindeksene: / 2172 = kwh pr. innbygger / 889 = kwh pr. husholdning Landsgjennomsnittet av energiforbruk per husholdning var i underkant av 22 7 kwh i 21. Energiforbruket varierer mellom ulike landsdeler i Norge som følge av blant annet klimaforskjeller og ulik fordeling på boligtyper. Husholdninger i Hedmark/Oppland hadde et gjennomsnittlig forbruk på 25 3 kwh per husholdning i Utbredelse av vannbåren varme Selv om AS Eidefoss i utgangspunktet har bra kapasitet på nettet i Lesja vil oppvarming med vannbåren varme spare både nettbelastning og frigi elektrisk kraft til andre formål der elektrisitet er eneste alternativ (belysning, motordrifter og lignende). I 21 var det i følge Folke- og Boligtellingen 12 bygninger av ulik type i Lesja med innlagt system for oppvarming av vannbåren varme. 1 av de 17 bygningene er registrert som frittliggende eneboliger eller våningshus tilknyttet gårdsdrift. Det mest energieffektive er å ha flere bygg knytt til en felles fyrekjel i et sentralt varmeanlegg. Det mest aktuelle er kanskje nærvarmeanlegg i boligfelter og områder med forholdsvis tett bebyggelse. Ved en eventuell utbygging bør mulighetene for samkjøring av energiforsyning med eksisterende bebyggelse vurderes dersom noe slikt eksisterer, for AS Eidefoss

16 eksempel gjennom tilknytning til allerede eksisterende fyresentraler og eventuelt utvidelse av disse med alternativ oppvarming. Kommunen bør ha som mål at alle kommunale bygninger i sentrumsnære områder skal ha vannbåren varme, og gjennomføre dette i nye bygg og i større rehabiliteringer av allerede eksisterende bygg. Her vil det være store muligheter for energifleksible løsninger som også kan spare kommunen for uforutsette brenselsutgifter ved eventuelle prissvingninger. Av større bygninger med innlagt vannbåren varme er det bare ett bygg i Lesja, det gamle ysteriet som nå er Aminotech AS og som har kombinasjonen el og oljekjel til oppvarming av vannet. Det utgjør 622 MWh, altså en svært liten andel i forhold til hva som kunne vært utbygd Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Sagelva minikraftverk er bygd med installert effekt på 68 KW og en midlere årsproduksjon på 3,5 GWh Annen energi Mulig ny energitilgang i kommunen Ressurskartlegging små kraftverk i Norge NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Metoden for å plukke aktuelle utbyggingsalternativer kan resultere i at noen vassdrag/fall vil mangle i oversikten. Link til NVE siden er: Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. AS Eidefoss

17 Potensialet for småkraftverk i Lesja med utbyggingspris under 3 kr / kwh Under 2, kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2, og 2,5 kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2,5 og 3, kr/kwh i utbyggingspris KRVID Beliggenhet Effekt (KW) Kommune Produksjon (GWh) Totalkostnad (kkr) Pris pr kwh (kr) 2.z_24 Lesja Sørside Lesjaskog , ,57 2.z_738 Lesja Kvennåa, mot Dovre , ,66 2.z_78 Lesja Skamsåa, Nysetra , ,93 2.z_18 Lesja Nord for Tandesetra , ,32 2.z_1253 Lesja Nørdre Vigga , ,4 2.z_713 Lesja Jora v/dombås , ,4 14.z_182 Lesja Gåsbu-Merrabotn 1 2 4, ,63 2.z_1256 Lesja Ved Åsheim/Brenna 642 2, ,77 2.z_22 Lesja Bjørke Lesjaskogsvatn , ,81 Sum ,8 Oppland - Potensiale for småkraftverk 16, 14, kw mellom 3-5 kr 12, kw mellom 3-5 kr 1, GWh 8, kw under 3 kr 6, 4, 2,, kw under 3 kr Samlet Plan kw Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Fig. 1 Diagram hentet fra NVE s sider viser Ressurskartlegging for småkraftverk, potensialet for småkraftverk uansett utbyggingspris. Lesja er den kommunen i oppland som har nest størst potensiale. Regionalnett har kapasitet til å ta imot de sannsynlige utbygginger, eventuelt ved å ta i bruk 22 kv linjen fra Lora til Bjorli som 66 kv linje. Ellers vil ny tilgang av elkraft redusere underskuddet i område, og samtidig delvis reduseres kapasitetsbehov. AS Eidefoss

18 Meldte småkraftverk Det er søkt konsesjon hos NVE på utbygging av Nore med 55kW installert effekt og antatt produksjon på 2,2 GWh. Det er sendt melding til NVE om utbygging i Lågen ved Traasdal med 25kW installert effekt og antatt produksjon på 1,1 GWh. Det er sendt melding til NVE om utbygging Mølmsåe med antatt produksjon på 2,7 GWh. Biobrenselanlegg. Det har vært foretatt utredning for biobrenselanlegg for Lesja sentrum. På grunn av lange forsyningsavstander er dette pr. i dag ikke lønnsomt. AS Eidefoss

19 3.5. Kommunens energibalanse Energibalanse i Lesja kommune - 23 Energibærer (GWh) Lokal tilgang Ekstern tilgang Elektrisistet 42,87 Ved, treavfall, avlut 11,1 Gass,9 Bensin, parafin,3 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,4 Tungolje, spillolje - Sum 11,1 47,47 Lokalt underskudd 47,47 Totalt energibehov 58,57 Tabellen viser et energiunderskudd på GWh, som representerer 81 % av det totale energibehovet. Dette er statistiske data fra 23. Ikke-utbygde småkraftverk har et potesial som tilsvarer underskuddet. Samtidig kan nok utnyttelse av bioenergi redusere underskuddet en del. Konsesjonskraft: Vann fra Aursjøen brukt til kraftproduksjon i Sunndalen og Lesja har noe konsesjonskraft herfra. I sum disponerer Lesja kommune 4,7 GWh konsesjonskraft. AS Eidefoss

20 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Fritidsboliger - Bjorliområdet Som diagrammene tidligere i dokumentet viser, er det absolutt størst økning i energibruk under gruppen fritidsbolig. Og helt klart at det er i Bjorliområdet at utviklingen skjer. I regulerte felt er det pr i dag, og det vi med sikkerhet vet kommer i 26, ca 325 ubebygde hytte tomter. Dagens fritidsboliger har et gjennomsnittlig El-forbruk på ca 7. kwh. Med 325 ny boliger vil dette representere en økning bare i El-forbruk på ca kwh (4% av kommunens totale energibruk). Denne økningen kan en regne med vil komme i løpet av 4-5 år. Antall installasjoner for fritidsboliger har de siste åra økt med ca 75 pr. år. Videre innenfor kommuneplanområdene som er godkjent, er det anslagsvis plass til ca 53 hyttetomter. Men dette er antagelig forholdsvis langt fram, da en er avhengig av reguleringer, adkomst, vann og avløp m. m. Boligbygging Nar det gjelder boliger, så bygges ikke mye for tiden. De siste 1 årene har antall nye boliger i hele bygda ligget på 2-4 hus årlig. Noe stor boligbygging ser det altså ikke ut til å bli på Lesja de nærmeste årene. Offentlig forvaltning Fra diagrammene tidligere i dokumentet viser ser en at offentlig forvaltning har relativt stor økning i energibruk siste 8-9 åra. Økningen har vært bort i mot 5% siden 1997 noe som gir en forventet vekstrate på ca 6.5 % årlig. Øvrige grupper I de øvrige forbruksgruppene er det stort sett nedgang. En usikkerhet er det i forbindelse med gruppen industri og Aminotech. Industrigruppen har hatt reduksjon pga nedlegging av Tine-meierier. Det er forventet økning i energibruken ved Aminotech. Uttaket er antydet opp mot 2MW, brukstiden på anlegget og videre energimengden er ukjent. Generelt Ut fra fig. 5 under kapittel 3.2 Energibruk Viser at elektrisitetsforbruket har en synkende tendens. Ca.6 prosent årlig ned i perioden Mens det totale energiforbruket har en stigende tendens. Olje og Gass er da den energibæreren som har økningen. AS Eidefoss

21 5. Alternative løsninger for energiforsyning 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser Småkraftverk Ut fra den digitale ressurskartlegging som Norges Vassdrag og Energiverk har utført ser en at Lesja har et potensial i ikke utbygde småkraftverk, ca 53 GWh til utbyggingspris under 3,- kr/kwh. For disse prosjektene er det kun nødvendig med lokal utbygging av ledningsnett. Biobrendsel og biogass Lesja har en mye større tilvekst på skog enn det som blir tatt ut. Det ligger et stort potensiale i biomasse fra skogen. Dette kan nok det bli aktuelt å utnytte enda mer dersom prisen på andre energi kilder stiger eller kostnadene med å ta ut virke synker. Ellers er biomasse/trevirke en resurs som kan utnyttes mye bedre. Dette forutsetter da større satsing på nye vedfyrte ovner. 23 % av energibruken er ved/flis og kan ved bruk av nye vedsovner gi nesten dobbel nyttbar energimengde. Dersom teknologien og økonomien i det blir god nok har Lesja en ressurs i husdyrgjødsel og biogass som kan benyttes til energiproduksjon. Dette er noe nærmere forklart i vedlegget til denne utredningen. Aminotech Det mest konkrete området som en bør se på i Lesja er overskuddsvarmen fra Aminotech sin planlagte produsksjon i Lesja sentrum. Denne kan en tenke seg å benytte til oppvarming av bygningsmasse i Lesja sentrum. Enøk Lesja kommune har enøkplan og enøk handlingsplan. Det er tiltak som er utført på enøksida som har gitt betydelig besparelser. Lesja kommune har en bygningsmasse på 11 kvm som forbruker 3,3 GWh. Etter normen er det et sparepotensiale på,6 GWh Satsningsområde Kommunal energistrategi kan gi viktige rammebetingelser for energispørsmål gjennom: Planutvikling av nybyggingsmønster med mindre energibehov Utvikling av bolig/ bygningstyper med lavere energibehov Tilrettelegging for alternativ energiforsyning Utprøving av nye energityper/ nye forsyningssystemer Bedring av allerede eksisterende energiutnyttelse Alternativ energiforsyning vurderes i alle nye bygg over 5 1m 2 Redusere energibruken i kommunale bygg Det er næringslivet og husholdningene som står for størstedelen av kraftforbruket i kommunen. Investeringer i enøk - tiltak kan føre til forholdsvis store besparelser i private husholdninger, og ofte vil også inneklima og komfort kunne økes med slike tiltak. AS Eidefoss

22 Imidlertid har det i praksis vist seg at energitiltak ikke har gitt merkbar nettogevinst. Mange har tatt ut gevinsten i form av økt innekomfort. Kanskje kan dette rettes på gjennom økt kunnskap om energisparing, for eksempel via opplysningsarbeid. Innbyggere som bor i hus med kun en varmekilde er mer utsatt for prisendringer på energikildene, enn de som har flere alternativer å velge mellom. Det mest lønnsomme for de enkelte på lang sikt, både energimessig og forhåpentlig økonomisk, vil derfor være å installere alternativ fyringsmetoder i hjemmene. Energieffektivisering Installering av nye vedsovner vil kanskje utgjøre den største energieffektiviseringen hos private. Nye ovner har mye større virkningsgrad enn gamle, og vedsovner generelt er svært utbredd i Lesja. Nye vedsovner vil føre til mindre vedforbruk, samt utslipp av renere røyk. Forbedring av olje og el. kjeler kan òg være med på å øke utnyttingen av brensel. Energioppfølgings- systemer både hos private og i kommunale bygg kan være med å spare opp til 5% av forbruket ved at man blir mer oppmerksom på sitt eget forbruk. Generelt kan energieffektivisering i stor grad oppnås ved å investere i nyere teknologi til oppvarming både av private boliger og offentlige bygg. AS Eidefoss

23 6. Generelle vedlegg 6.1 Nøkkeltall og ordforklaringer Ordforklaringer Bruk og produksjon av energi måles ofte i watttimer. Om du har en 4 watts lyspære tent i en time, bruker du 4 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kwh, tusen wattimer). Kraftforbruket i Norge måles i gigawattimer (GWh, milliarder wattimer) eller terawattimer (TWh, tusen milliarder wattimer). Joule er en annen måleeenhet for energi. 1 kwh tilsvarer 3,6 mill. joule. (=3,6 MJ) Prefiks: k = kilo = 1 3 M = mega = 1 6 G = giga = 1 9 T = tera = 1 12 P = peta = 1 15 Primær energibærer: F.eks. kull, råolje og vannkraft, som er produsert uten råstoffinnsats av annen energi. Sluttforbruk av energi: Totalt energiforbruk utenom forbruk i energisektorene, energi som omformes til annen energi og energi brukt som råstoff i industrien. Nøkkeltall for landet Om lag 5 prosent av sluttforbruket av energi er elektrisitet Over 99 prosent av elektrisitetsproduksjonen er vannkraft Sluttforbruket av energi i 23 var 787 PJ (219 TWh), noe som er 11,5 prosent mer enn i 199 Produksjon av råolje og naturgass utgjør om lag 9 prosent av den totale produksjonen av primære energibærere i Norge Bruttoproduktet fra olje- og gassutvinning utgjorde i 22 rundt 17prosent av BNP i Norge 6.2 Energibruksutvikling i landssammenheng De viktigste energibærerne i Norge er elektrisitet og olje. Olje brukes først og fremst til transportformål. Til øvrig energibruk, gjerne omtalt som stasjonær energibruk, er elektrisitet den viktigste energibæreren. Energibruken i ulike deler av samfunnet varierer, både i forhold til formål og valg av energibærer. I husholdningene er bruken av energi avhengig av blant annet boligtype, hvor stor boligen er og hvor mange som bor der. En annen sentral faktor i forhold til energibruk er klimaforholdene. Disse varierer mye mellom ulike deler av landet, samtidig som klimaet varierer fra år til år. Biobrensel benyttes i utstrakt grad i treforedlingsindustrien, men også tradisjonell vedfyring har et betydelig omfang. Kull og koks benyttes i første rekke til industrielle formål. Det samme gjelder bruk av naturgass og andre gasser. Fjernvarme er foreløpig lite utbredt i forhold til de øvrige energibærerne. AS Eidefoss

24 Utviklingen i netto innenlands sluttforbruk av ulike energibærere. Kilde: SSB Fig. 11 Fig. 12 AS Eidefoss

25 Fig. 13 AS Eidefoss

26 Fig 16 Viser generell utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunene i regionen Diagrammet viser en svakt stigende tendens etter en stor ned gang i pga. høye priser. AS Eidefoss

27 6.3 Alternative energikilder Biobrendsel I Norge benyttes bioenergi stort sett i form av ved og avfall fra skog- og jordbruk. I motsetning til fossilt brensel betraktes bioenergi som en fornybar energikilde som gir svært lav netto tilførsel av drivhusgasser til atmosfæren. En like stor mengde karbondioksid (CO 2 ) som frigjøres ved forbrenning av biomasse, vil bindes igjen gjennom fotosyntesen. Bruk av biobrensel påvirker derfor ikke CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren så sant gjenvekst er til stede. Såkalt rentbrennende ovner leveres i dag med luftforvarming, en katalysator samt dobbelt hvelv, og oppnår opptil 3 prosent høyere virkningsgrad ved vanlig fyring. Ovnene kan i stedet for katalysatoren ha ekstra lufttilførsel i et etterbrenningskammer. Rentbrennende ovner kan redusere utslippene med over 9 prosent når de erstatter tradisjonelle vedsovner og gamle ovner slipper ut anslagsvis seks ganger så mye svevestøv som nye. Katalysatoren består av en keramisk cellestruktur belagt med et katalytisk materiale som gir utbrenning av uforbrente gasser allerede ved 15 C. Uten katalysator ville ikke disse gassene brenne før temperaturen er over 8 C. Siden 1998 har det vært krav til partikkelutslipp fra nye vedsovner og alle ovner som selges i dag må tilfredstille disse kravene. En moderne rentbrennende vedsovn får en fra ca. 6,- kr. En gammel vedsovn bruker 3 til 4 prosent mer ved enn en ny vedsovn for å varme opp et rom. Utregninger foretatt av Varmeprodusentenes Forening viser dessuten at vedfyring er den rimeligste oppvarmingskilden i Norge. Snittpris per kilowatt time (kwh) er 44 øre. I store biobrenselanlegg benyttes som regel flis og bark som brensel. Men flis og bark kan også bearbeides til brenselpellets, briketter eller trepulver som går under fellesbetegnelsen foredlet biobrensel. Oljebaserte fyringsanlegg kan ved forholdsvis enkel ombygging omgjøres til å kunne benytte pellets som varmekilde. Biopellets kan også brennes i egne pelletskaminer. Biokjeler skal være utstyrt med røykgasstermometer som avdekker feiebehov og feiljusteringer. Biomasse som for eksempel restflis fra sag er av de større potensielle kildene til energi i mange kommuner. Det kreves en viss mengde masse dersom det skal kunne settes ut i produksjon lokalt. Ellers er det skog i Lesja som både er og vil forbli energiressurs spesielt for private husholdninger. Noen fordeler med pellets: Egenvekt: ca 65 kg/m 3. Trenger bare ca tredjedelen så stor lagerplass som vanlig ved. Fuktighetsinnhold: 7-8% Energiinnhold: ca. 4,8 kwh pr. kg. AS Eidefoss

28 Svært lite lukt. Kan lagres svært lenge dersom brenselet blir lagret tørt og ikke i direkte, sterkt sollys. Ingen kunstige tilsetningsstoffer. Askeinnhold ca.5% Varmepumpe Varmepumper avgir ca. tre ganger så mye energi i form av varme som det de bruker i form av elektrisitet. For å drive en varmepumpe må det være god tilgang på en lavtemperatur varmekilde de vanligste er bergvarme, avtrekksluft, jordvarme, uteluft, sjøvann eller grunnvann. Det er fordel med vannbåret varmesystem inne i huset for å få best utnytting av varmepumpen. Varmen kan også distribueres via radiatorer, men dette gir mindre effektivitet. Typisk for varmepumper er at de er relativt dyre i anskaffelse, men billige i drift. Der forholdene ligger til rette for det, vil et godt planlagt varmepumpeanlegg være en god investering. For eldre oljefyrer som må byttes eller rehabiliteres, er installasjon av varmepumpe ofte et lønnsomt alternativ. Det finnes også luft til luft- varmepumper som gir god varmeeffekt ned til ca. -1 C. Ved lavere temperaturer er gevinsten liten og slitasjen stor, og da bør varmepumpen slås av. System med varmepumper krever derfor full tilleggsvarme. Luftvarmepumper kan også settes i revers og fungere som et airconditioning i varmere perioder. På Lesja kan temperaturen vintertid bli svært lav, og det vil begrense utnyttelsen av luft til luft varmepumper. Imidlertid er det lange perioder på høsten og våren der en varmepumpe vil være en fin tilleggskilde til oppvarming av boliger. Det er mulig at besparelsene her vil forsvare innkjøp av en luft til luft varmepumpe. Siden varmepumper kan reverseres og brukes som avkjølingssystem på sommeren, vil trolig en del velge å bruke den til dette. Dermed kan en del av det som spares i energi på vinteren brukes til avkjøling på sommeren. Vannbåren varme/spillvarme Både vann og luft av en viss temperatur kan brukes til innendørs oppvarming ved at varme avgis til omgivelsene, men anlegg for vannbåren varme er mest vanlig. Her sirkulerer varmt vann i lukkede rørkretser i bygget og avgir varme etter behov. Anleggene kan bruke ulike energikilder til å varme opp vannet, og anlegg laget for å veksle mellom to eller flere energikilder kalles energifleksible varmeanlegg. Ofte benyttes lavkvalitetsenergi til oppvarming av vannet (for eksempel spillvarme). Dessuten kan en supplere med nye varmekilder etter at anlegget er på plass, og er aktuelt dersom tilgjengelighet og pris endrer seg over tid. Det mest vanlige er enten gulvvarmesystemer eller radiatorsystemer. Gulvvarmesystemer (enten elektrisk eller vannbåren) har svært bra innvirkning på inneklimaet siden det normalt gir en jevnere varmefordeling enn punktoppvarming (panelovner og lignende). Normalt kan man også holde en romtemperatur på 1-2 grader lavere enn ved punktoppvarming uten at det går ut over komforten. AS Eidefoss

29 Det mest negative ved et slikt anlegg er investeringskostnadene, noe som til tross for reduserte driftskostnader gjør at enkelte kan velge å se bort ifra dette alternativet. Avfall som energiressurs Avfallsforbrenning med energiutnytting kan være et alternativ når løsninger for ivaretaking av avfall skal vurderes. Noe utnytting kan skje gjennom generering av elektrisitet, men produksjon av varme kan også være mulig. Eventuelt problem vil bli liten varmeetterspørsel og avstandene til varmeetterspørselen, og med befolkningssituasjonen i Lesja i dag vil nok dette utelukke et slikt anlegg. Vindenergi I den senere tid har det blitt større interesse for å bruke vindmøller til å produsere elektrisk kraft. I land med mye vind som for eksempel Danmark, er vindkraft en svært velegnet energikilde. Der er det bygd vindmøller over hele landet, og dette har ført til nedgang i CO2 utslippene fra kullkraftverk og andre forurensende energikilder. For å kunne drive en vindmølle effektivt trengs en vindstyrke på 4,5 m/s eller høyere. Fordeler: Gratis drivkraft Ingen forurensing Sysselsetting Ulemper: Uberegnelig kraftproduksjon Støyende Skjemmer landskapet Farlig for fuglelivet Noen av ulempene kan unngås ved å velge riktig plassering av vindmøllene. Lesja har frittstående areal som er disponert for vind. Visuell og lydmessig forurensning på grunn av vindmøller kan passe dårlig sammen med Lesja både som turistkommune og for lokalbefolkningen. På grunn av kravene til kontinuerlig vind av en viss styrke er det til nå kun enkelte kystkommuner i Norge som har bygget opp vindmølleparker. Ressurstilgang Potensialet til å produsere energi i kommunen vil være avhengig av flere faktorer: Tilgang på råstoff Store bygninger med vannbåren varme som kan forbruke alternative energikilder Hvor egnet boliger i nye boligfelter er til oppvarming med biokjel. Først må mulighetene for å erstatte olje; og el-kjeler med bioenergi vurderes. Her bør det tas hensyn til om det er planlagt å bruke andre alternative energikilder til oppvarming av vann, for eksempel restavfall eller varmepumper. I Lesja vil de ulike alternativene for private forbrukere måtte bygges i så små målestokker at enkelte alternativer vil utelukke AS Eidefoss

30 seg selv ut ifra lønnsomhet. Det må også vurderes opp mot naturressurser og eventuell annen tilgang til råstoffer. Elektrisk oppvarming og vedfyring er helt klart de mest brukte formene for oppvarming i Lesja, og kommer nok til å være det en god stund fremmover. Tiltak i hjemmene kan gi bra resultater for bedre utnytting av energi, for eksempel ved å bytte ut gamle olje/ parafin- ovner med nyere ovner. Både parafin- og vedovner som skiftes ut har relativt gode virkningsgrader. For nye parafinovn er virkningsgraden 8 %, mens tilsvarende tall for nye vedovner er 75 %, mot gamle vedovner med virkningsgrad ned mot 4 %. Et alternativ til oljefyring i større bygninger er bruk av biobrensel til oppvarming. Det egner seg spesielt godt for bedrifter og skoler i skogrike mindre kommuner med sagbruk av en viss størrelse. Biogassproduksjon Biogass produseres ved at husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra industri eller husholdninger pumpes inn i luftfrie reaktorer, hvor det oppvarmes. I reaktoren skjer der en biologisk nedbrytningsprosess, der bakteriene produserer biogass, som er en blanding av gassene metan og CO2. Biomassen oppholder seg i reaktoren i 2-3 uker, eller noe lengre ved lavere temperatur. Ca halvparten av tørrstoffet i biomassen bli omdannet til biogass. Biogassen anvendes til produksjon av varme og el. Det avgassede slammet kan benyttes som gjødsel. Biogass kan produseres på biogass fellesanlegg, der flere gardsbruk leverer gjødsel. Fellesanleggene kan også motta organisk materiale fra næringsmiddelindustrien eller kildesortert husholdningsavfall. Etter at biomassen er avgasset i reaktoren, man den benyttes som gjødsel jordforbedringsmiddel. Biogass kan også produseres på gårdsanlegg, hvor den enkelte gardbruker står for etablering og drift av anlegget. Normalt er da den vesentligste råvare eget husdyrgjødsel. Foruten eget husdyrgjødsel kan anlegget tilføres organisk industriavfall (næringsmiddelindustri), som øker gassproduksjonen og giv en mer effektiv og økonomisk drift. Biogass fra gårdsanlegg anvendes i hovedsak som energibærer til et generatoranlegg på gården. Elektrisiteten selges til elnettet, og kjølevarmen fra motoren anvendes til reaktoroppvarming, samt til varme i fjøset, i våningshuset eller eventuelt i nærliggende bygningsmasse. Der finnes flere forskjellige anvendelsesmuligheter for biogass fra fellesanlegg: Forsyning av eget kraftvarmeanlegg, hvor biogassen omdannes til 35-4 % elektrisitet og 4-5 % termisk energi, som kan benyttes til fjernvarme Forsyning av egen gasskjel, hvor biogassen omdannes kun til termisk energi. Salg av gass via rørledning til industri som benytter gass som energibærer Energi I tabellen nedenfor er det beskrevet størrelsen på energiproduksjonen ved forskjellige typer ev organisk materiale. Som hovedregel gjelder, at jo høyere tørrstoffprosenten er i gjødslet og avfallet, jo mer gass kan anlegget produsere. AS Eidefoss

31 Biogass produksjon per tonn biomasse [m3/tonn] Tilsvarer liter fyringsolje Svinegjødsel Storfegjødsel Gjødsel fra fjærkre Mage- og tarmavfall fra slakterier Fettholdig avfall fra slakterier >1 >65 Fiskeoljeavfall Det utvinnes mer gass fra kyllinggjødsel enn fra svin og storfe. En ku produserer ca. 22 tonn gjødsel i året. Dette tilsvarer 3 liter fyringsolje dersom alt gjødslet samles opp og omsettes i et biogassanlegg. Et biogassanlegg som behandler 3 m3 gjødsel, vil kunne produsere 1-2 kwh strøm og 3-4 kwh termisk energi. Dette tilsvarer et samdriftssystem på anslagsvis 25-3 storfe. Tabellen viser brutto energiproduksjon. Erfaringer fra Danmark, som har ca 5 biogassanlegg rundt om i landet viser; Energiforbruket i gårdsanlegg utgjør ca 25 % av produksjonen (kan være stor variasjon.) I fellesanlegg utgjør energiforbruket til prosessen ca 13 %, men da kommer dieselforbruk til transport av biomassen. Dieselforbruket utgjør kun 3 % av produksjonen. (kilde: Energiutredning for Skjåk Energi 24 og Birkmose 21, AS Eidefoss

32 6.4 Nøkkeltall for kommunene i regionen Total energibruk 25 Totalt El-forbruk 25 Ant. Husholdninger - 25 Ant. innbyggere pr Energibruk til husholdning 25 Energibruk pr husholdning Energibruk til hushold pr innbygger Potensial i småkraftverk GWh GWh GWh KWh KWh GWh Lom 59,6 42, , ,23 + Smådøla 56 (GWh) Vågå 77 55, , ,43 Sel 153, , ,39 + Otta Biovarme AS 8,5 (GWh) Dovre 76,4 58, , ,7 Lesja 59,7 44, , ,8 + Sagelva minikraftverk 3,2 (GWh) Sum 426,2 37, ,38 198,92 Gjennomsnitt Energiforbruk til husholdning kwh pr år Lom Vågå Sel Dovre Lesja Energibruk pr husholdning Energibruk til hushold pr innbygger AS Eidefoss

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING DOVRE KOMMUNE 27 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: EN ERGI - UTREDN I NG LESJA KOMMUNE 26 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen Lesja kommune Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 2 Informasjon om kommunen... 4 2.1 Bosettingsmønster... 4 2.2 Folkemengde 199-213... 5 2.3 Kundesammensetning

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING LESJA KOMMUNE 211 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: ENERGI- UTREDNING DOVRE KOMMUNE 25 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING LOM KOMMUNE 27 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5 ENERGI- UTREDNING VÅGÅ KOMMUNE 27 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 1 Forord...1 Beskrivelse av utredningsprosessen...1 2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem...

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING LESJA KOMMUNE 29 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING DOVRE KOMMUNE 29 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: EN ERGI - UTREDN I NG LOM KOMMUNE 26 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING SEL KOMMUNE 27 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING DOVRE KOMMUNE 211 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: ENERGI- UTREDNING SEL KOMMUNE 25 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: EN ERGI - UTREDN I NG VÅGÅ KOMMUN E 26 Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet.

Detaljer

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen Lom kommune Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 2 Informasjon om kommunen... 4 2.1 Bosettingsmønster... 4 2.2 Folkemengde 199-213... 5 2.3 Kundesammensetning fra

Detaljer

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5 ENERGI- UTREDNING VÅGÅ KOMMUNE 29 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 1 Forord...1 Beskrivelse av utredningsprosessen...1 2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem...

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING LOM KOMMUNE 211 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5

2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5 ENERGI- UTREDNING VÅGÅ KOMMUNE 211 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 1 Forord...1 Beskrivelse av utredningsprosessen...1 2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem...

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING SEL KOMMUNE 211 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING LOM KOMMUNE 29 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen Dovre kommune Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 2 Informasjon om kommunen... 4 2.1 Bosettingsmønster... 4 2.2 Folkemengde 199-213... 5 2.3 Kundesammensetning

Detaljer

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen Vågå kommune Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 2 Informasjon om kommunen... 4 2.1 Bosettingsmønster... 4 2.2 Folkemengde 199-213... 5 2.3 Kundesammensetning

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen Sel kommune Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 2 Informasjon om kommunen... 4 2.1 Bosettingsmønster... 4 2.2 Folkemengde 199-213... 5 2.3 Kundesammensetning fra

Detaljer

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Riktig bruk av biomasse til energiformål Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner Vedlegg Vedlegg 1 Energitekniske definisjoner Energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J). For elektrisk energi anvendes normalt enheten watt-timer. 1

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Kvitsøy kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger.

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Produksjon av bioenergi i Telemark

Produksjon av bioenergi i Telemark Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst

Detaljer

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy Presentasjon s.1 Endres i topp-/bunntekst Vi leverer framtidens energiløsninger Norge Vannkraft 11 Fjernvarme 1 Nett 1 Strømsalg 1 Telekom 10-15 Pellets

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2006 Sammendrag Denne lokale energiutredningen for 2006 er en oppdatering av utredningen for

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Dovrepeisen brenner for miljøet

Dovrepeisen brenner for miljøet MILJØBROSJYRE Dovrepeisen brenner for miljøet Noen ganger er det vanskelig å slippe unna et godt ordspill: Dovrepeisen brenner faktisk for miljøet! Vi er stolte over å kunne si at Dovre er verdens eldste

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Tor Arnesen Birgitta Ericsson Ø s t l a n d s f o r s k n i n g. Ø F - R a p p o r t 1 4 / I S B N

Tor Arnesen Birgitta Ericsson Ø s t l a n d s f o r s k n i n g. Ø F - R a p p o r t 1 4 / I S B N Fritidsboliger i Oppland bestand, utvikling og bruk Tor Arnesen Birgitta Ericsson Ø s t l a n d s f o r s k n i n g Ø F - R a p p o r t 1 4 / 2 9 I S B N 9 7 8-8 2-7356-658-4 Fritidsboliger i Oppland bestand,

Detaljer