(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. C07D 213/7 (06.01) A61K 31/44 (06.01) A61K 31/443 (06.01) A61K 31/444 (06.01) A61P 17/00 (06.01) A61P 27/00 (06.01) A61P 3/00 (06.01) C07D 40/12 (06.01) C07D 413/12 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet , DK, , US, P (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO SE SI SK SM TR Utpekte samarbeidende stater AL BA RS (73) Innehaver LEO PHARMA A/S, Industriparken, 270 Ballerup, DK-Danmark (72) Oppfinner FELDING, Jakob, Ordrupdalvej 36, DK-29 Charlottenlund, DK-Danmark LIANG, Xifu, Ejby Smedevej 4B, DK-2600 Glostrup, DK-Danmark HORNEMAN, Anne Marie, Ida Tesdorpfsvej 4B1.tv, DK-0 Humlebæk, DK- Danmark POULSEN, Tina, Dahlerup, Stenlosevej 14, DK-2700 Bronshoj, DK-Danmark LARSEN, Jens, Christian, Hojland, Sorgenfrigardsvej 111C, DK-2800 Lyngby, DK- Danmark (74) Fullmektig Plougmann & Vingtoft, Postboks 03 Sentrum, 04 OSLO, Norge (4) Benevnelse Pyridinderivater som VEGFR-2-reseptor- og protein-tyrosinkinase-inhibitorer (6) Anførte publikasjoner WO-A-01/114 WO-A-01/8691 WO-A-0/04179

2 1 Beskrivelse OPPFINNELSENS OMRÅDE [0001] Den foreliggende oppfinnelse gjelder nye VEGFR-2-reseptor- og proteintyrosinkinase-inhibitorer, de nevnte forbindelser anvendt i behandling, farmasøytiske sammensetninger som omfatter disse forbindelsene, fremgangsmåter for behandling av sykdommer som omfatter tilførsel til en pasient med behov for dette av en effektiv mengde av forbindelsen, og anvendelse av forbindelsene for fremstilling av medikamenter. OPPFINNELSENS BAKGRUNN [0002] Den foreliggende oppfinnelse gjelder nye forbindelser som kan inhibere angiogenese, dvs. at de kan inhibere dannelse eller modning av nye blodkar. Det antas at disse forbindelsene kan være gunstige ved behandling av en rekke forskjellige sykdommer, for eksempel aterosklerose, betennelsestilstander, som dermatitt, psoriasis, rosacea og revmatoid artritt, øyesykdommer, for eksempel diabetisk retinopati og makuladegenerasjon, så vel som kreft. [0003] Det er nå alminnelig akseptert at å blokkere angiogenese rundt tumorer kan være en mulig måte å behandle kreft på, muligens som hjelpebehandling. Dette gjenspeiles også i det store antall utviklingsprosjekter og kliniske utprøvinger med angiogeneseinhibitorer med forskjellige inhibitoriske virkemåter. Det foreligger lanserte medikamenter og mer enn midler under utvikling som er rettet mot en begrensning av angiogenesen ved inhibering av VEGF/VEGFR-signalisering. [0004] Denne måten å blokkere angiogenese på er av spesiell interesse for den foreliggende oppfinnelse, som gjelder VEGF-reseptorinhibitorer, nærmere bestemt VEGFR-2 (KDR)-reseptorinhibitorer. Sorafenib og Sunitinib ble begge lansert i 06, og begge er blant annet rettet mot VEGFR-2. Sunitinib inhiberer VEGFR-2 og PDGFR-ß med IC0-verdier på 9 henholdsvis 8 nm. Mens de som utvikler Sorafenib har konsentrert seg om å forbedre aktiviteten overfor Raf-1 kinase, viser forbindelsen også en IC0 på 22 nm for VEGFR-2. Kiselyov et al. gir en oversikt over slike inhibitorer i kliniske utprøvinger i Expert Opin. Investig. Drugs (07) 16(1):83-7. [000] En rekke undersøkelser har blitt utført for å studere rollen til VEGF og reseptorene VEGF-R1 og VEGF-R2 i hudsykdommer som rosacea. Rosacea er en alminnelig, kronisk tilstand som hovedsakelig rammer ansiktshuden og som særpreges ved synlige blodkar, sentralt erytem i ansiktet og ofte papeler og pustler. Sykdommens patogenese har ikke blitt fullt ut forklart, men en kobling til VEGF, særlig når det gjelder ikke-fymatøs rosacea, har blitt foreslått av Smith J R et al. [Br J Opthalmol 07, 91: ] og Gomas A H A et al. [J Cutan Pathol 07, 34:748-73].

3 2 1 2 [0006] Det foreligger også klare beviser som tyder på at forhøyet ekspresjon av angiogene faktorer, nærmere bestemt VEGF, er en sentral årsak til proliferativ diabetisk retinopati (PDR). I denne tilstanden og andre, for eksempel retinopati hos for tidlig fødte, sigdcelle-retinopati, aldersrelatert makuladegenerasjon, retinaveneokklusjon og Eales sykdom, preretinal vaskularisering er en viktig årsak til blindhet. Nye blodkar vokser fra den indre vaskulaturen i retina inn i glassvæsken. Dette kan føre til synstap grunnet blødning i glassvæsken og/eller traksjonær netthinneavløsning grunnet kontraksjon av det fibrøse vevet som er forbundet med de nye blodkarene. Farmasøytiske bedrifter har nylig undersøkt medikamentmål for inhibering av reaksjonsveiene i angiogenesen, med TG0801, som inhiberer både VEGFR-2 og Src kinaser for tiden under klinisk utprøving for behandling av aldersrelatert makuladegenerasjon. Andre inhibitorer av VEGF-signalveien beregnet for behandling av øyesykdom diskuteres av Slevin et al. i Expert Opin. Investig. Drugs (08) 17(9): [0007] WO 01/29009 og WO 01/8899 beskriver pyridinderivater som inhibitorer av VEGF-reseptor-tyrosinkinasen og VEGF-avhengig celleproliferasjon. [0008] WO 02/ beskriver ftalazinderivater som inhibitorer av VEGF-reseptortyrosinkinasen med angiogeneseinhiberende aktivitet. [0009] WO 04/06806 beskriver 2-(1-H-indazol-6-ylamino)-benzamidforbindelser som inhibitorer av proteinkinaser som kan være anvendbare for behandling av oftalmiske sykdommer. [00] PCT-publikasjonene WO 00/27819, WO 00/278, WO 01/114, WO 01/81311, WO 01/8671, WO 01/8691, WO 01/871, WO 02/001, WO 02/066470, WO 02/090349, WO 02/09032, WO 03/000678, WO 02/068406, WO 03/0401 og WO 03/0402 beskriver alle antranilsyreamidderivater som omfatter forbindelser med den generelle struktur A, fremstilling av dem og anvendelse av dem som VEGF-reseptor-tyrosinkinaseinhibitorer for behandling av sykdommer som er forbundet med VEGF-avhengig celleproliferasjon. [0011] Anvendelse av antranilsyreamidderivater for andre terapeutiske formål har tidligere blitt beskrevet, for eksempel i US (analgetisk, anti-inflammatorisk, anti-ulcus) og i EP 6436 (angiotensin II-antagonist).

4 3 [0012] PCT-publikasjonene WO 02/06213 og WO 99/01426 beskriver substituerte fenylaminobenzhydroksaminsyrederivater som omfatter forbindelser med den generelle struktur B som MEK-inhibitorer, farmasøytiske sammensetninger og fremgangsmåter for anvendelse av dem. [0013] US 11 beskriver hydroksaminsyrederivater med syklooksygenase- og - lipokxygenaseinhiberende egenskaper og farmasøytiske sammensetninger for behandling av sykdommer som påvirkes på fordelaktig måte av slik inhibering. Referansen beskriver ikke tyrosinkinase-inhiberende aktivitet for de beskrevne hydroksaminsyreesterderivatene. [0014] WO 0/04179 beskriver hydroksaminsyreesterderivater med den generelle struktur C som angiogeneseinhibitorer som virker ved å inhibere VEGF-reseptorer, særlig VEGFR-2 (KDR)-reseptorer. 1 2 [001] Man tenker seg videre at forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse kan være anvendbare som inhibitorer av andre kinaser, for eksempel protein-tyrosinkinaser fra Src-familien, som Src, Yes, Fyn, Lyn, Fgr, Lck og/eller Hck, og/eller JAK-2, og/eller Raf-1, og/eller ckit, og/eller Fma/CSF-1R-protein-tyrosinkinaser, og derfor viser seg anvendelige ved behandling av inflammatoriske og ikke-infeksiøse autoimmune sykdommer hvor disse kinasene deltar. [0016] Protein-tyrosinkinaser er en familie av enzymer som katalyserer overføringen av den terminale fosfatgruppen i adenosintrifosfat til tyrosinrester i proteinsubstrater. Fosforylering av tyrosinrester i proteinsubstrater fører til overføring av intracellulære signaler som regulerer et bredt utvalg av intracellulære prosesser, som vekst og aktivering av celler i immunsystemet, f.eks. T-celler. Siden T-celleaktivering inngår i en rekke betennelsestilstander og andre forstyrrelser i immunsystemet (f.eks. autoim-

5 mune sykdommer), fremstår modulering av aktiviteten av protein-tyrosinkinaser som en attraktiv måte å kontrollere betennelsessykdommer på. Et stort antall proteintyrosinkinaser har blitt påvist, og disse kan være reseptorprotein-tyrosinkinaser, f.eks. insulinreseptoren, eller ikke-reseptorprotein-tyrosinkinaser. [0017] Protein-tyrosinkinaser fra Src-familien har blitt funnet å være spesielt viktige for intracellulær signaloverføring forbundet med inflammatoriske responser (se D. Okutani et al., Am. J. Physiol. Lung Cell Mol. Physiol. 291, 06, s. L129-L141, C.A. Lowell, Mol. Immunol. 41, 04, s ). Mens noen av protein-tyrosinkinasene i Src-familien, f.eks. Src, Yes og Fin, uttrykkes i en rekke forskjellige celletyper og vev, er ekspresjonen av andre begrenset til spesifikke celletyper, f.eks. hematopoietiske celler. Således uttrykkes protein-tyrosinkinasen Lck nesten utelukkende i T-celler, som det første signalmolekyl som aktiveres nedstrøms for T-cellereseptoren, og kinasens aktivitet er essensiell for T-cellens signaloverføring. Ekspresjonen av Hck, Lyn og Fgr forsterkes av inflammatoriske stimuli, for eksempel LPS, i modne monocytter og makrofager. Dersom genekspresjonen av de viktigste kinasene fra Src-familien i B- celler, nemlig Lyn, Fyn og Blk, forstyrres, hindres utviklingen av umodne B-celler til modne B-celler. Kinaser fra Src-familien har også blitt vist å være essensielle for rekruttering og aktivering av monocytter, makrofager og nøytrofile celler, så vel som deltakere i betennelsesresponsen i vevsceller. Det har for eksempel blitt funnet at ekspresjonen av Hck, Lyn og Fgr forsterkes av inflammatoriske stimuli som LPS i modne monocytter og makrofager. [0018] Et vesentlig antall av autoimmune og inflammatoriske sykdommer omfatter aktivering av T-celler og B-celler samt andre celler i immunsystemet, som monocytter og makrofager. Forbindelser som kan inhibere aktiveringen av disse celletypene anses derfor som anvendbare terapeutiske midler i behandlingen av slike sykdommer. OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN [0019] De foreliggende oppfinnere har overraskende nok funnet at en ny klasse av amider og tioamider viser en høy reseptor-tyrosinkinaseinhiberende aktivitet på en bestemt VEGF-reseptor, nemlig VEGFR-2, som ofte kalles KDR-reseptoren. [00] Man tenker seg også at de nye antranilsyreamidene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan vise en høy protein-tyrosinkinaseinhiberende aktivitet på proteintyrosinkinaser fra Src-familien og/eller JAK-2 og/eller Raf-1 og/eller ckit og/eller Fma/CSF-2R. [0021] De nye antranilsyreamidene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan ha en rekke fordeler sammenlignet med kjente, strukturelt beslektede antranilsyreamider og i relasjon til hydroksaminsyreesterderivatene i WO 0/ [0022] Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse kan ha forbedrede farmakokinetiske egenskaper, for eksempel forbedret løselighet og absorbsjon, reduserte

6 uheldige bivirkninger og redusert metabolsk stabilitet, sammenlignet med kjente, strukturelt beslektede antranilsyreamider. En spesiell fordel med forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse sammenlignet med forbindelsene i WO 0/04179 er at de metaboliseres lettere. [0023] I tillegg viser forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse sammenlignet med hydroksaminsyreesterderivatene ifølge WO 0/04179 forbedret lysstabilitet i tillegg til forhøyet eller tilsvarende reseptoraffinitet. Lysstabilitet er en ønskelig egenskap for alle forbindelser som er beregnet for farmasøytisk anvendelse, men er spesielt viktig for forbindelser som er beregnet for behandling av, blant andre tilstander, hudplager som psoriasis, dermatitt og rosacea eller oftalmiske plager forbundet med feilregulert angiogenese. [0024] Følgelig gjelder oppfinnelsen forbindelser med den generelle formel I 1 2 hvori R1 står for hydrogen eller et uforgrenet mettet eller umettet C1-2- hydrokarbonradikal, R2 og R3 står for hydrogen eller et uforgrenet eller forgrenet, mettet eller umettet C1-6-hydrokarbonradikal, D står for nitrogen eller CH, E står for nitrogen eller CH, G står for nitrogen eller CH, J står for nitrogen eller CH, L står for nitrogen eller CH, n står for et heltall fra 1-2, W står for oksygen eller svovel, R4 står for hydrogen, C1--alkyl, C2--alkenyl, C2--alkynyl, C1-6hydroksyalkyl, C3-8- sykloalkyl, C3-8-sykloalkenyl, C2-7-heterosykloalkyl, C6-12-aryl, C3-12-heteroaryl eller C2-7-heterosykloalkenyl, hvori C1--alkyl, C2--alkenyl, C2-alkynyl, C16-hydroksyalkyl, C3-8-sykloalkyl, C3-8-sykloalkenyl, C2-7-heterosykloalkyl, C6-12-aryl, C312-heteroaryl eller C2-7-heterosykloalkenyl om ønskelig er substituert med en eller flere like eller forskjellige substituenter som uavhengig av hverandre er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen, halogen, okso, hydroksy, trifluormetyl, karboksy, cyano, C1-6-

7 alkyl, C2-6-alkenyl, C1-6-alkoksy, C1-6-alkoksykarbonyl, C1-6-alkyltio, trifluormetyl, C38- sykloalkyl, C3-8-sykloalkenyl, C2-7-heterosykloalkyl, C2-7-heterosykloalkenyl, C612-aryl, C3-12-heteroaryl og C1-3-alkylamino, hvori C1-6-alkyl, C2-6-alkenyl, C16-alkoksy, C1-6- alkoksykarbonyl, C1-6-alkyltio, trifluormetyl, C3-8-sykloalkyl, C38-sykloalkenyl, C2-7- heterosykloalkyl, C2-7-heterosykloalkenyl, C6-12-aryl, C312-heteroaryl og C1-3-alkylamino om ønskelig er substituert med en eller flere like eller forskjellige substituenter som uavhengig av hverandre er utvalgt blant hydroksy, C1-4-alkyl, C14-alkyloksykarbonyl, eller R3 og R4 sammen danner den del av C3-8-sykloalkyl, Y står for karbonyl eller tiokso, R står for hydrogen, C1-6-alkyl, C1-6-alkylamino, C1-6-alkoksy, C3-8-sykloalkyl, C38- sykloalkenyl, C2-7heterosykloalkyl eller C2-7-heteroaryl, hvori C1-6-alkyl, C16-alkylamino, C1-6-alkoksy, C3-8-sykloalkyl, C2-7-heterosykloalkyl eller C2-7-heteroaryl om ønskelig er substituert med en eller flere substituenter som uavhengig av hverandre er utvalgt fra gruppen som består av cyano, C1-6-alkyl, C1-6-alkoksykarbonyl eller C16- alkylkarbonyloksy, og farmasøytisk akseptable salter, hydrater eller solvater derav. [002] I et annet aspekt gjelder oppfinnelsen farmasøytiske sammensetninger som omfatter en forbindelse med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt, hydrat eller solvat derav sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer eller eksipiens. [0026] I ytterligere et aspekt gjelder oppfinnelsen forbindelser ifølge formel I for anvendelse i behandling. [0027] I ytterligere et aspekt gjelder oppfinnelsen forbindelser ifølge formel I for anvendelse i behandling eller lindring av øye- eller hudsykdommer som er forbundet med feilregulert angiogenese. [0028] I ytterligere et aspekt gjelder oppfinnelsen anvendelse av forbindelser ifølge formel I for fremstilling av et medikament for forebyggelse, behandling eller lindring av øyesykdommer eller -tilstander som er forbundet med feilregulert angiogenese, for eksempel akutt makuladegenerasjon, aldersrelatert makuladegenerasjon, koroidal neovaskularisering, retinitt, cytomegalovirus-retinitt, makuløst ødem, retinopati, diabetisk retinopati, neovaskulært glaukom og iskemisk retinopati. [0029] I ytterligere et aspekt gjelder oppfinnelsen anvendelse av forbindelser ifølge formel I for fremstilling av et medikament for forebyggelse, behandling eller lindring av hudsykdommer eller -tilstander forbundet med feilregulert angiogenese, for eksempel rosacea, psoriasis, dermatitt, plateepitelkarsinom, basalcellekarsinom, malignt melanom, malignt hudlymfom, angiosarkom, Kaposis sarkom, prolifererende hemangiomer, bulløs pemfigoid, erythema multiforme, virusvorter, UV-skade og tilstander forbundet med hårvekst og -syklisering og sårheling, som om ønskelig omfatter en annen terapeutisk aktiv forbindelse.

8 [00] I ytterligere et aspekt gjelder forbindelsen anvendelse av forbindelser ifølge formel I for fremstilling av et medikament for forebyggelse, behandling eller lindring av sykdommer eller tilstander som er forbundet med feilregulert angiogenese, for eksempel aterosklerose, hemangiom, hemangioendoteliom, pyogene granulomer, keloide arr, allergisk ødem, dysfunksjonell uterusblødning, follikkelcyster, hyperstimulering av ovariet, endometriose, fedme, artritt, revmatoid artritt, synovitt, ødeleggelse av ben og brusk, osteomyelitt, pannusvekst, osteofyttdannelse, betennelsessykdommer og infeksjonssykdommer (hepatitt, lungebetennelse, glomerulonefritt), astma, nesepolypper, transplantasjon, leverregenerasjon, lymfoproliferative forstyrrelser, tyreoiditt, forstørret skjoldkjertel, obstruktiv lungesykdom eller cerebral iskemisk perfusjonsskade eller Alzheimers sykdom. [0031] I ytterligere et aspekt gjelder oppfinnelsen forbindelser med formel (I) for anvendelse som et antiinflammatorisk middel som kan modulere aktiviteten av en protein-tyrosinkinase fra Src-familien av protein-tyrosinkinaser. [0032] I ytterligere et aspekt gjelder oppfinnelsen forbindelsene ifølge formel I for anvendelse som et antiinflammatorisk middel som kan modulere aktiviteten av JAK-2 eller Raf-1 eller ckit eller Fma/CSF-1R protein-tyrosinkinaser. [0033] I ytterligere et aspekt gjelder oppfinnelsen en forbindelse ifølge formel I for anvendelse for behandling, lindring eller forebyggelse av ikke-infeksiøse antiinflammatoriske eller autoimmune sykdommer eller tilstander hvor de ikke-infeksiøse inflammatoriske sykdommene eller tilstandene er utvalgt fra gruppen som består av akutte betennelsessykdommer, som akutt lungeskade, lungesviktsyndrom, allergi, anafylaksi, sepsis eller transplantat-mot-vert-sykdom, eller kroniske betennelsessykdommer som atopisk dermatitt, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, osteoartritt, urinsyregikt, psoriatisk artritt, levercirrhose, multippel sklerose, eller okulære sykdommer eller tilstander, som ikke-infeksiøs (f.eks. allergisk) konjunktivitt, uveitt, iritt, keratitt, skleritt, episkeritt, sympatisk oftalmi, blefaritt, keratoconjunctivitis sicca, eller immunologisk hornhinnetransplantatavvising, og de autoimmune sykdommene eller tilstandene er utvalgt fra gruppen som består av autoimmun gastritt, Addisons sykdom, autoimmun hemolytisk anemi, autoimmun tyreoiditt, kronisk idiopatisk urtikaria, kronisk immun polynefropati, diabetes, diabetisk nefropati, myasthenia gravis, pemphigus vulgaris, pernisiøs anemi, primær gallecirrhose, systemisk lupus erythematosus og tyreoid øyesykdom. [0034] I ytterligere et aspekt beskriver oppfinnelsen intermediater for fremstilling av forbindelser med formel I utvalgt fra gruppen som består av N-[4-(2,4-diokso-4H-benzo[d][1,3]oksazin-1-ylmetyl)-pyridin-2-yl]-acetamid (forbindelse 01), [4-(2,4-diokso-4H-benzo[d][1,3]oksazin-1-ylmetyl)-pyridin-2-yl]-karbaminsyre-metylester (forbindelse 02),

9 8 Oksazol--karboksylsyre-[4-(2,4-diokso-4H-benzo[d][1,3]oksazin-1-ylmetyl)-pyridin- 2-yl]-amid (forbindelse 03), Furan-2-karboksylsyre-[4-(2,4-diokso-4H-benzo[d][1,3]oksazin-1-ylmetyl)-pyridin-2- yl]-amid (forbindelse 04). DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN Definisjoner [003] Begrepet "hydrokarbonradikal" er ment å angi et radikal som kun inneholder hydrogen- og karbonatomer, det kan inneholde en eller flere dobbelt- eller trippelkarbon-karbonbindinger og det kan omfatte sykliske grupper i kombinasjon med forgrenede eller uforgrenede grupper. Hydrokarbonet omfatter 1- karbonatomer og omfatter fortrinnsvis 1-12 eller 1-, f.eks. 1-6, f.eks. 1-4, f.eks. 1-3, f.eks. 1-2 karbonatomer. Begrepet omfatter alkyl, alkenyl, sykloalkyl, sykloalkenyl, alkynyl og aryl, som angitt nedenfor. [0036] I den foreliggende sammenheng er begrepet "alkyl" ment å angi radikalet som erholdes når ett hydrogenatom fjernes fra et hydrokarbon. Alkylgruppen omfatter 1-, fortrinnsvis 1-12, for eksempel 2-6, for eksempel 3-4 karbonatomer. Begrepet omfatter underklassene normalt alkyl (n-alkyl), sekundært eller tertiært alkyl, for eksempel metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, sec-butyl, tert-butyl, pentyl, isopentyl, heksyl og isoheksyl. [0037] Begrepet "sykloalkyl" er ment å angi et mettet sykloalkanradikal, deriblant polysykliske radikaler, som bisykliske eller trisykliske radikaler, som omfatter 3- karbonatomer, fortrinnsvis 3- karbonatomer, nærmere bestemt 3-8 karbonatomer, for eksempel 3-6 karbonatomer, for eksempel 4- karbonatomer, f.eks. syklopropyl, syklobutyl, syklopentyl, sykloheksyl, sykloheptyl og syklooktyl. [0038] Begrepet "alkenyl" er ment å angi et mono-, di-, tri-, tetra- eller pentaumettet hydrokarbonradikal som omfatter 2- karbonatomer, fortrinnsvis 2-6 karbonatomer, for eksempel 2-4 karbonatomer, f.eks. etenyl, allyl, propenyl, butenyl, pentenyl, nonenyl eller heksenyl. [0039] Begrepet "sykloalkenyl" er ment å angi mono-, di-, tri- eller tetraumettede ikke-aromatiske, sykliske hydrokarbonradikaler, deriblant polysykliske radikaler, som omfatter 3- karbonatomer, typisk 3- karbonatomer, for eksempel 3-6 karbonatomer, for eksempel 4- karbonatomer, f.eks. syklopropenyl, syklobutenyl, syklopentenyl eller sykloheksenyl. [0040] Begrepet "alkynyl" er ment å angi et hydrokarbonradikal som omfatter 1- C- C-trippelbindinger og 2- karbonatomer, hvor alkankjeden typisk omfatter 2- karbonatomer, fortrinnsvis 2-6 karbonatomer, for eksempel 2-4 karbonatomer, f.eks. etynyl, propynyl, butynyl, pentynyl eller heksynyl.

10 [0041] Begrepet "heterosykloalkyl" er ment å angi et sykloalkylradikal som definert ovenfor, deriblant polysykliske radikaler, om ønskelig kondensert med karbosykliske ringer, som omfatter 1-6 heteroatomer, fortrinnsvis 1-3 heteroatomer, utvalgt blant O, N eller S, f.eks. tetrahydrofuranyl, pyrrolidinyl, dioksolanyl, morfolin, imidazolidinyl eller piperidinyl. [0042] Begrepet "heterosykloalkenyl" er ment å angi et sykloalkenylradikal som definert ovenfor, deriblant polysykliske radikaler, om ønskelig kondensert til karbosykliske ringer, som omfatter 1-6 heteroatomer, fortrinnsvis 1-3 heteroatomer, utvalgt blant O, N eller S, f.eks. tetrahydropyranol. [0043] Begrepet "aryl" er ment å angi et radikal av aromatiske karbosykliske ringer som omfatter 6- karbonatomer, for eksempel 6-14 karbonatomer, fortrinnsvis 6- karbonatomer, nærmere bestemt ringer med eller 6 medlemmer, om ønskelig kondenserte karbosykliske ringer med minst én aromatisk ring, for eksempel fenyl, naftyl, antracenyl, indenyl eller indanyl. [0044] Begrepet "heteroaryl" er ment å omfatte radikaler av heterosykliske aromatiske ringer, om ønskelig kondensert til karbosykliske ringer eller heterosykliske ringer, som omfatter 1-6 heteroatomer (utvalgt blant O, S og N) og 1- karbonatomer, for eksempel 1- heteroatomer og 1- karbonatomer, for eksempel 1- heteroatomer og 1-6 karbonatomer, for eksempel 1- heteroatomer og 1-3 karbonatomer, nærmere bestemt ringer med eller 6 medlemmer med 1-4 heteroatomer eller 1-2 heteroatomer utvalgt blant O, S og N, eller om ønskelig kondenserte bisykliske ringer med 1-4 heteroatomer, og hvori minst én ring er aromatisk, f.eks. pyridyl, kinolyl, isokinolyl, indolyl, tetrazolyl, furyl, tiazolyl, imidazolyl, imidazo[1,2-a]pyrimidinyl, pyrazolyl, oksazolyl, oksadiazolyl, tiofenyl, 1,2,4-triazolyl, isoksazolyl, tienyl, pyrazinyl, pyrimidinyl, [1,2,3]triazolyl, isotiazolyl, imidazo[2,1-b]tiazolyl, benzimidazolyl, benzofuranyl eller benzofuranyl. [004] Begrepet "karbosyklisk" omfatter aryl, sykloalkanyl og sykloalkenyl som angitt ovenfor. [0046] Begrepet "heterosyklisk" omfatter heteroaryl, heterosykloalkyl og heterosykloalkenyl som angitt ovenfor. [0047] Begrepet "halogen" er ment å angi en substituent fra den 7. hovedgruppen i det periodiske system, fortrinnsvis fluor, klor og brom. [0048] Begrepet "alkylamino" er ment å angi et radikal med formelen -NR2, hvori hver R uavhengig av den andre står for alkyl, alkenyl eller sykloalkyl som angitt ovenfor, f.eks. metylamino, etylamino, dietylamino, sykloheksylamino eller tertbutylamino. [0049] Begrepet arylamino er ment å angi et radikal med formelen -NR2, hvori R er aryl som angitt ovenfor, f.eks. fenylamino.

11 1 2 3 [000] Begrepet "alkoksy" er ment å angi et radikal med formelen -OR, hvori R er alkyl eller alkenyl som angitt ovenfor, f.eks. metoksy, etoksy, n-propoksy, isopropoksy, butoksy osv. [001] Begrepet "alkyltio" er ment å angi et radikal med formelen -S-R, hvori R er alkyl som angitt ovenfor. [002] Begrepet "alkoksykarbonyl" er ment å angi et radikal med formelen -C(O)-O- R, hvori R er alkyl som angitt ovenfor, f.eks. metoksykarbonyl, etoksykarbonyl, n- propoksykarbonyl, isopropoksykarbonyl osv. [003] Begrepet "alkylkarbonyloksy" er ment å angi et radikal med formelen -O- C(O)-R, hvori R er alkyl som angitt ovenfor, f.eks. metylkarbonyloksy eller etylkarbonyloksy. [004] Begrepet "alkylkarbonyl" er ment å angi et radikal med formelen "-C(O)-R, hvori R er alkyl som angitt ovenfor, f.eks. acetyl. [00] Begrepet hydroksyalkyl er ment å angi et radikal med formelen -R-OH, hvori R er alkyl som angitt ovenfor, f.eks. hydroksymetyl eller hydroksyetyl. [006] Begrepet "farmasøytisk akseptabelt salt" er ment å angi salter fremstilt ved å la en forbindelse med formel I reagere med en egnet uorganisk eller organisk syre, for eksempel saltsyre, hydrogenbromid, hydrogenjodid, svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre, maursyre, eddiksyre, 2,2-dikloreddiksyre, adipinsyre, askorbinsyre, L-asparaginsyre, L-glutaminsyre, galaktarsyre, melkesyre, maleinsyre, L-eplesyre, ftalsyre, sitronsyre, propionsyre, benzosyre, glutarsyre, glukonsyre, D-glukuronsyre, metansulfonsyre, salicylsyre, ravsyre, malonsyre, vinsyre, benzensulfonsyre, etan-1,2-disulfonsyre, 2-hydroksyetansulfonsyre, toluensulfonsyre, sulfaminsyre eller fumarsyre. Farmasøytisk akseptable salter av forbindelser med formel I kan også fremstilles ved reaksjon med en egnet base, for eksempel natriumhydroksid, kaliumhydroksid, magnesiumhydroksid, kalsiumhydroksid, sølvhydroksid, ammoniakk eller lignende. [007] Begrepet "solvat" er ment å angi en kompleks dannet ved interaksjon mellom en forbindelse, f.eks. en forbindelse med formel I, og et løsemiddel, f.eks. alkohol, glyserol eller vann, hvor komplekset foreligger i fast form. Dersom vann er løsemiddelet, kalles komplekset et hydrat. [008] Begrepet "Src" anvendes for å vise til en protein-tyrosinkinase fra Src-familien som uttrykkes i et bredt utvalg av celler og som uttrykkes på induserbar måte i makrofager. Src deltar i signaloverføringsveiene for ekspresjon av inflammatoriske gener og formidler for eksempel TNG-alfa-ekspresjon i LPS-stimulerte makrofager. [009] Begrepet "Yes" anvendes for å vise til en protein-tyrosinkinase fra Src-familien som uttrykkes i et bredt utvalg av celler. Yes deltar i signalisering nedstrøms for cytokinsignalisering i immunceller og inflammatoriske celler. [0060] Begrepet "Fyn" anvendes for å vise til en protein-tyrosinkinase fra Src-familien som uttrykkes i bl. a. T-celler, B-celler, NK-celler og mastceller, hvor den deltar i

12 signalisering via T-cellereseptoren, adhesjonsmediert signalisering. Den har en essensiell rolle i degranulering og cytokinproduksjon i mastceller. [0061] Begrepet "Lck" anvendes for å vise til en protein-tyrosinkinase fra Src-familien som uttrykkes i bl. a. T-celler og NK-celler, hvor den har en sentral rolle i T- celleaktivering og -differensiering. [0062] Begrepet "Lyn" anvendes for å vise til en protein-tyrosinkinase fra Src-familien med ekspresjon i alle hematopoietiske celler, som T-celler, B-celler, NK-celler, nøytrofile celler, eosinofile celler, makrofager, monocytter, mastceller og dendrittceller, hvor den bl. a. deltar i modulering av B-celleresponser. [0063] Begrepet "Hck" anvendes for å vise til en protein-tyrosinkinase fra Srcfamilien som uttrykkes i bl. a. nøytrofile celler, eosinofile celler, monocytter, makrofager og dendrittceller, hvor den deltar i overføringen av en rekke ekstracellulære signaler som til syvende og sist påvirker cellulære prosesser, deriblant proliferasjon, differensiering og migrasjon. [0064] Begrepet "Fgr" anvendes for å vise til en protein-tyrosinkinase fra Src-familien som uttrykkes i bl. a. nøytrofile celler, eosinofile celler, monocytter, makrofager og dendrittceller, hvor den deltar i signalkaskaden fra B-cellereseptoren, FcR og integrinfamilien av reseptorer. [006] Begrepet "Jak-2" anvendes for å vise til en protein-tyrosinkinase fra JAK (Janus-protein-tyrosinkinase)-familien som uttrykkes i høyt nivå i immunceller, hvor den er essensiell i signaliseringen nedstrøms for mange cytokiner og vekstfaktorer, deriblant de proinflammatoriske cytokinene IL-6, IFN-γ, IL-3, IL- og GM-CSF. [0066] Begrepet "ckit" anvendes for å vise til en reseptor-tyrosinkinase som er reseptoren for stamcellefaktor (SCF) og som er nødvendig for normal hematopoese. ckit spiller en essensiell rolle i mastcellefunksjoner, siden SCF er nødvendig for utvikling, proliferasjon og overlevelse av mastceller. SCF er essensiell for optimal IgE/antigenindusert degranulering av og cytokinproduksjon i mastceller. Aktivering av c-kit induserer aktivering og degranulering av eosinofile celler. [0067] Begrepet "Fms/CSF-1R" anvendes for å vise til en reseptor-tyrosinkinase som er reseptoren for CSF-1 og som primært uttrykkes i monocytter og makrofager. CSF-1 spiller en sentral rolle i makrofagers effektorfunksjoner under betennelse og regulerer differensiering, overlevelse og funksjon av makrofager. [0068] Begrepet "Raf-1" anvendes for å vise til en tyrosinkinase-lignende serin/- treoninkinase fra RAF-familien, hvis medlemmer er de viktigste effektorene som rekrutteres av GTP-bundet Ras for aktivering av MEK-MAP-kinase-signalveien. Denne signalveien har blitt vist å inngå i ekspresjonen av det proinflammatoriske cytokinet GM-CSF og i utviklingen av kronisk betennelse ved å forstyrre nøytrofile cellers langlivethet.

13 Foretrukne utførelser av forbindelser med formel I [0069] I en for tiden foretrukket utførelse av oppfinnelsen står W for oksygen. [0070] I en annen foretrukket utførelse av oppfinnelsen er Y C(O). [0071] I ytterligere en foretrukket utførelse av oppfinnelsen står R1 for hydrogen eller metyl. [0072] I nok en utførelse av oppfinnelsen er R2 hydrogen eller metyl. [0073] I nok en utførelse av oppfinnelsen er R3 hydrogen eller metyl. [0074] I ytterligere en foretrukket utførelse av oppfinnelsen står R1 for hydrogen. [007] I nok en utførelse av oppfinnelsen er R2 hydrogen. [0076] I nok en utførelse av oppfinnelsen er R3 hydrogen. [0077] I nok en utførelse av oppfinnelsen står R1, R2 og R3 alle for hydrogen. [0078] I ytterligere en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er D CH. [0079] I ytterligere en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er E CH. [0080] I ytterligere en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er G CH. [0081] I ytterligere en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er J CH. [0082] I ytterligere en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er L CH. [0083] I nok en utførelse av oppfinnelsen er n 1. [0084] I ytterligere en foretrukket utførelse av oppfinnelsen står W for oksygen, Y er C(O), R1, R2 og R3 er alle hydrogen, CH og n er 1. [008] I ytterligere en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er D CH, E er CH, G er CH og J er CH. [0086] I ytterligere en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er D nitrogen, E er CH, G er CH og J er CH. [0087] I ytterligere en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er R4 C1-6-alkyl, C26- alkenyl, C2-6-alkynyl, C1-4-hydroksyalkyl, C3-6-sykloalkyl, C3-6-sykloalkenyl, C2- heterosykloalkyl, C2--heterosykloalkenyl, C6-12-aryl eller C6-12-heteroaryl, hvori C1-6- alkyl, C2-6-alkenyl, C2-6-alkynyl, C1-4-hydroksyalkyl, C3-6-sykloalkyl, C36-sykloalkenyl, C2--heterosykloalkyl, C2--heterosykloalkenyl, C6-12-aryl eller C612-heteroaryl om ønskelig er substituert med en eller flere like eller forskjellige substituenter som uavhengig av hverandre er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen, fluor, hydroksy, trifluormetyl, cyano, C1-4-alkyl, C2-4-alkenyl, C1-4-alkoksy, C14-alkyltio, C3-6- sykloalkyl, C3-6-sykloalkenyl, C2--heterosykloalkyl, C2-heterosykloalkenyl og C1-3- alkylamino hvori C1-4-alkyl, C2-4-alkenyl, C14-alkoksy, C1-4-alkyltio, C3-6-sykloalkyl, C3-6-sykloalkenyl, C2--heterosykloalkyl, C2-heterosykloalkenyl og C1-3-alkylamino om ønskelig er substituert med en eller flere like eller forskjellige substituenter som uavhengig av hverandre er utvalgt blant hydroksy, metyl, etyl, metoksykarbonyl, etoksykarbonyl.

14 [0088] Gruppen som representeres av R4 omfatter fortrinnsvis mellom 1 og karbonatomer. Mer foretrukket omfatter gruppen som representeres av R4 fra 3 til 8 karbonatomer. [0089] I nok en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er R4 C1-6-alkyl, C26-alkenyl, C3-6-sykloalkyl, C36-sykloalkenyl, C2--heterosykloalkyl, C2--heterosykloalkenyl, hvori C1-6-alkyl, C2-6-alkenyl, C3-6-sykloalkyl, C36-sykloalkenyl, C2--heterosykloalkyl, C2-- heterosykloalkenyl om ønskelig er substituert med en eller flere like eller forskjellige substituenter som uavhengig av hverandre er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen, C1-4-alkyl, C2-4-alkenyl, C36-sykloalkyl og C3-6-sykloalkenyl, hvori C1-4- alkyl, C2-4-alkenyl, C3-6-sykloalkyl og C3-6-sykloalkenyl om ønskelig er substituert med en eller flere like eller forskjellige substituenter som uavhengig av hverandre er utvalgt blant metyl og etyl. [0090] I en annen foretrukket utførelse inneholder R4 ikke mer enn 3 heteroatomer, mer foretrukket ikke mer enn ett heteroatom, og består mest foretrukket kun av karbonog hydrogenatomer. [0091] I ytterligere en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er R4 isobutyl, isopentyl, metylbutyl, etylbutyl, tert-butyl, tert-butylmetyl, hydroksyetyl, hydroksyisobutyll, etylhydroksybutyl, metoksymetyl, metoksyetyl, etyltiometyl, fluormetyl, trifluoretyl, cyanometyl, dietylaminometyl, syklopropyl, syklopropylmetyl, etoksykarbonylsyklopropyl, syklobutyl, syklobutylmetyl, syklobutyletyl, syklopentyl, syklopentylmetyl, syklopentylhydroksymetyl, syklopentyletyl, sykloheksyl, sykloheksylmetyl, sykloheksenylmetyl, tetrahydrofuranylmetyl, tetrahydrofyranyl, tetrahydropyranyl, tetrahydropyranylmetyl, dimetyldioksolanyl, pyrrolidinylmetyl, furfuryl, tienyl, tienylmetyl, fenyl, benzyl, fenyletyl, fenylhydroksymetyl pyridylmetyl. [0092] I ytterligere en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er R4 syklopentylmetyl, 2- etylbutyl, 3-metylbutyl, t-butylmetyl eller sykloheks-1-enylmetyl. [0093] I nok en foretrukket utførelse av oppfinnelsen danner R3 og R4 en del av en syklopropyl-, syklobutyl-, syklopentyl- eller sykloheksylring. [0094] I ytterligere en foretrukket utførelse av oppfinnelsen står R for hydrogen, metyl, etyl, propyl, C1-3-alkylamino, metoksy, etoksy, C3-6-sykloalkyl, C46-sykloalkenyl, C2--heterosykloalkyl eller C2--heteroaryl, hvor hver metyl, etyl, propyl, C1-3- alkylamino, metoksy, etoksy, C3-6-sykloalkyl, C46-sykloalkenyl, C2--heterosykloalkyl eller C2--heteroaryl om ønskelig er substituert med en eller flere substituenter som uavhengig av hverandre er utvalgt fra gruppen som består av cyano, metyl, etyl, propyl, metoksykarbonyl, etoksykarbonyl, propoksykarbonyl, metylkarbonyloksy eller etylkarbonyloksy. [009] I ytterligere en foretrukket utførelse av oppfinnelsen står R for hydrogen, metyl, metylamino, etylamino, metoksy, etoksy, cyanometyl, syklopropyl, metoksykarbonyletyl, metylkarbonyloksymetyl, tetrahydrofuranyl, furyl, tienyl, isoksazolyl,

15 oksazolyl, tiazol, oksadiazolyl, tiadiazolyl eller triazolyl, som alle om ønskelig er substituert med metyl. [0096] I ytterligere en utførelse av oppfinnelsen har R en molekylvekt som ikke er større enn 0 dalton. [0097] I nok en utførelse omfatter R ikke fler enn karbonatomer. [0098] I ytterligere en utførelse av oppfinnelsen er R metyl, furyl, metoksy eller oksazolyl. [0099] I ytterligere en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er forbindelsen med formel 1 utvalgt fra gruppen som består av (4-{[2-(3,3-dimetylbutylkarbamoyl)-fenylamino]-metyl}-pyridin-2-yl)-karbaminsyremetylester (forbindelse 1), 2-[(2-acetylaminopyridin-4-ylmetyl)-amino]-N-(2-syklopentyletyl)-benzamid (forbindelse 2), 2-[(2-acetylamino-pyridin-4-ylmetyl)-amino]-N-(3-etyl-pentyl)-benzamid (forbindelse 3), Oksazol--karboksylsyre-(4-{[2-(3-etyl-pentylkarbamoyl)-fenylamino]-metyl}- pyridin-2-yl)-amid (forbindelse 4), Furan-2-karboksylsyre-(4-{[2-(2-syklopentyl-etylkarbamoyl)-fenylamino]-metyl}- pyridin-2-yl)-amid (forbindelse ), Furan-2-karboksylsyre-(4-{[2-(4-metyl-pentylkarbamoyl)-fenylamino]-metyl}-pyridin- 2-yl)-amid (forbindelse 6), Furan-2-karboksylsyre-(4-{[2-(3,3-dimetyl-butylkarbamoyl)-fenylamino]-metyl}- pyridin-2-yl)-amid (forbindelse 7), Furan-2-karboksylsyre-(4-{[2-(2-sykloheks-1-enyl-etylkarbamoyl)-fenylamino]- metyl}-pyridin-2-yl)-amid (forbindelse 8), Furan-2-karboksylsyre-(4-{[2-(3-etyl-pentylkarbamoyl)-fenylamino]-metyl}-pyridin-2- yl)-amid (forbindelse 9). [00] I ytterligere en for tiden foretrukket utførelse har forbindelsene med den generelle formel I en molekylvekt under 10 dalton, for eksempel under 900 dalton, f.eks. under 800 dalton, f.eks. under 700 dalton, f.eks. under 600 dalton, f.eks. under 00 dalton. [01] I ytterligere en foretrukket utførelse kan de farmasøytiske sammensetningene videre omfatte en annen terapeutisk aktiv forbindelse. [02] Forbindelsene med formel I kan erholdes i krystallinsk form, enten direkte ved oppkonsentrering fra et organisk løsemiddel eller ved krystallisering eller rekrystallisering fra et organisk løsemiddel eller en blanding av løsemiddelet og et hjelpeløsemiddel som kan være organisk eller uorganisk, for eksempel vann. Krystallene kan isolere i en form som i det vesentlige er løsemiddelfri eller som et solvat, for eksempel

16 et hydrat. Oppfinnelsen omfatter alle krystallinske modifikasjoner og former, og også blandinger av disse. [03] Forbindelser med formel I kan omfatte asymmetrisk substituerte (chirale) karbonatomer og karbon-karbon-dobbeltbindinger som kan gi opphav til forekomsten av isomer former, f.eks. enantiomerer, diastereomerer og geometriske isomerer. Den foreliggende oppfinnelse gjelder alle slike isomerer, både i ren form og som blandinger av slike former. Oppfinnelsen gjelder også alle mulige tautomerer av forbindelsene med formel I. [04] Dannelsen av nye blodkar finner sted i en balanse mellom faktorer som arbeider for og mot denne dannelsen, dvs. i en balanse mellom proangiogene og antiangiogene forbindelser. Tidlig i utviklingen danner prolifererende og differensierende endotelceller kar i tidligere avaskulært vev. Dette første stadiet er et nettverk som lekker og som må remodelleres for å nå frem til et modent kar. Denne prosessen betegnes vaskulogenese. Dannelsen av et nytt blodkar kan også skje fra et allerede eksisterende blodkar i en prosess som betegnes angiogen knoppskyting. Her destabiliseres det "gamle" karet innledningsvis i et lokalisert sete, og det nye karet dannes fra dette setet og modnes så. [0] Prosessene ovenfor omfatter hyppig karendotelet, som er en spesiell endoteltype som er oppbygd av et enkelt lag av glatte celler som dekker blodkarenes lumen. En rekke spesifikke vekstfaktorer som virker på endotelet har blitt identifisert, og disse omfatter fem medlemmer av vaskulær endotelvekstfaktor (VEGF)-familien, fire medlemmer av angiopoietinfamilien og ett medlem av den store efrinfamilien. VEGF anses imidlertid som den mest avgjørende driveren av kardannelse, siden denne faktoren er nødvendig for utløsing av dannelsen av umodne kar, både ved vaskulogenese og angiogen knoppskyting [Yancopoulos, Nature, 407, , 00]. VEGF, som opprinnelig ble kalt "vaskulær permeabilitetsfaktor" (VPF), er den angiogene faktoren som ligger i sentrum av nettverket som regulerer vekst og differensiering av karsystemet og dets bestanddeler under embryoutviklingen og normal vekst og i et bredt utvalg av patologiske anomalier, sammen med sine cellulære reseptorer [G. Breier et al., Trends in Cell Biology 6, 44-6, 1996]. [06] VEGF er et dimert, disulfidsammenkoblet glykoprotein på 46 kda som er beslektet med "blodplateavledet vekstfaktor" (PDGF), faktoren dannes av normale cellelinjer og tumorcellelinjer, den er et endotelcellespesifikt mitogen, viser angiogen aktivitet i in vivo-analysesystemer (f.eks. hornhinne hos kanin), er kjemotaktisk for endotelceller og monocytter, og induserer plasminogenaktivatorer i endotelceller, som inngår i den proteolytiske degraderingen av ekstracellulær matriks under dannelsen av kapillarer. En kjenner en rekke isoformer av VEGF som viser sammenlignbar biologisk aktivitet, men som skiller seg fra hverandre når det gjelder celletypene som utskiller

17 dem og i evnen til å binde heparin. I tillegg finnes det andre medlemmer av VEGFfamilien, for eksempel "placentavekstfaktor" (PIGF) og VEGF-C. [07] VEGF-proteiner er unike ved at de er de eneste angiogene vekstfaktorene som vites å bidra til vaskulær hyperpermeabilitet og dannelsen av ødem. Det ser faktisk ut til at vaskulær hyperpermeabilitet og ødem som er forbundet med ekspresjon eller tilførsel av mange andre vekstfaktorer formidles via dannelse av VEGF. [08] Inflammatoriske cytokiner stimulerer dannelsen av VEGF. Hypoksi fører til en markant oppregulering av VEGF i en rekke vev, således kan situasjoner som omfatter infarkt, okklusjon, iskemi, anemi eller sirkulasjonssvekkelse typisk fremkalle VEGF/- VPF-medierte responser. Vaskulær hyperpermeabilitet, assosiert ødem, endret transendoteliell utbytning og makromolekylær ekstravasjon, som ofte er ledsaget av diapedese, kan føre til overdreven deponering av matriks, unormal stromaproliferasjon, fibrose osv. Således kan VEGF-mediert hyperpermeabilitet i signifikant grad bidra til forstyrrelser med disse etiologiske egenskapene. Følgelig har regulatorer av angiogenesen blitt et viktig terapeutisk middel. [09] Man kjenner tre VEGF-reseptorer: VEGFR-1 (eller fms-lik tyrosinkinasereseptor (Flt-1)), VEGFR-2 og VEGFR-3, og disse uttrykkes nesten utelukkende på endotelceller. VEGFR-2 ble tidligere betegnet KDR (kinaseinnskuddsdomene-holdig reseptor), og denne reseptoren ser ut til å spille en avgjørende rolle i induksjonen av celleproliferasjon via VEGF [Ellis, Seminars in Oncology, 28, 94-4, 01]. VEGFreseptorene tilhører gruppen av tyrosinkinase-reseptorer, og de er oppbygd av syv ekstracellulære, Ig-lignende domener som bærer VEGF-bindingssetet og ett intracellulært tyrosinkinase-domene. Det intracellulære og de ekstracellulære domenene er sammenbundet via et kort transmembransegment [Shawver, DDT, 2, 0-63, 1997]. I likhet med andre reseptor-tyrosinkinaser dimeriseres VEGFR-2 etter binding til VEGF, og tyrosinkinase-domenet autofosforyleres. Denne aktiverte formen bindes i sin tur til andre molekyler som er aktivert, f.eks. via en annen fosforylering. Denne kaskaden utløser til sist proliferasjon av endotelceller og derved dannelsen av nye blodkar. [01] Selv om blodkarene i friske voksne individer stort sett er i hviletilstand bevarer voksen hud evnen til hurtig å innlede angiogenese under vevsreparasjon og i en rekke sykdommer, deriblant inflammatoriske hudsykdommer som psoriasis, mange former for dermatitt, sykdommer med blæredannelse, kutane neoplasmer, deriblant skiveepitelkarsinom, ondartede melanomer og Kaposis sarkom, og proliferative hemangiomer hos barn. Angiogenese i huden inngår også i en rekke andre sykdommer som særpreges ved makroskopisk synlige, fremtredende blodkar, deriblant rosacea og basalcellekarsinom. Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse vil være spesielt anvendbare for behandling av alle disse. [0111] Forskningen kan tyde på at hviletilstanden i karene i normal hud opprettholdes via virkningen av endogene angiogeneseinhibitorer som oppveier virkningen av

18 angiogene stimuli. Angiogenese kan derfor forårsakes av forhøyet sekresjon av angiogene faktorer eller nedregulering av angiogeneseinhibitorer. [0112] Vaskulær endotelvekstfaktor er en viktig angiogen faktor som deltar i sykdommer forbundet med forhøyet angiogenese i huden. I normal hud har det blitt finnet at VEGF uttrykkes i lavt nivå, mens det er en fremtredende oppregulering av ekspresjonen av VEGF i epidermale keratinocytter i hudsykdommer som er forbundet med angiogenese, deriblant psoriasis, kontaktdermatitt, flere bulløse sykdommer, virale papillomaer og skivecellekarsinom. [0113] En mer detaljert diskusjon av rollen til VEGF i angiogenesen i hud gis av Detmar i Journal of Dermatological Science 24 Suppl. 1 (00), [0114] Rosacea er av spesiell interesse i den foreliggende oppfinnelse. Rosacea er en vanlig tilstand som særpreges ved betennelse og unormaliteter i karene i ansiktshud og øyer. Erytem og rødming kan utvikle seg fra forbigående til varig og ledsages ofte av teangiektasi eller papeler og pustler. I noen tilfeller kan det opptre en fortykning av nesevevet som følge av vedvarende ødem. I de fleste tilfeller foreligger bare noen av disse trekkene, og dette har ført til et behov for å dele den brede kategorien rosacea opp i underklasser. Dette er spesielt viktig, siden det ofte er slik at behandlinger som er svært effektive for pasienter som lider av én type av rosacea kan være langt mindre effektive for andre. Rosacea har blitt oppdelt i fire undertyper: erytematotelangiektasisk type, papulopustuløs, fymatøs og okulær (se Crawford G H et al. J Am Acad Dermatol 04, 1:327-41). [011] Rollen til VEGF i rosacea har blitt undersøkt av Gomaa A H A et al. (J Cutan Pathol 07, 34:748-73) og Smith J R et al. (Br J Opthalmol 07, 91: ), hvor den siste finner forhøyet ekspresjon av dermal VEGF i kutane lesjonsprøver fra pasienter med ikke-fymatøs rosacea og foreslår at VEGF kan være årsaksmessig forbundet med forhøyet angiogenese i ikke-fymatøs rosacea. [0116] Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse vil derfor være anvendbare for behandling av rosacea, særlig ikke-fymatøs rosacea. [0117] Som diskutert nedenfor særpreges de fleste kreftformer hos mennesket av en overekspresjon av VEGF fra tumorcellene og av overekspresjon av VEGF-reseptorer på blodkar forbundet med tumoren. VEGF ser også ut til å påvirke svært tidlig tumorutvikling i skivecellekarsinom i huden. VEGF-C virker også på VEGFR-2, så vel som på VEGFR-3, og ekspresjonen anses å være avgjørende i Kaposis sarkom. [0118] Tumorceller krever oksygen for vekst og metastase. Oksygen har et svært begrenset diffusjonsomfang, så for at tumoren skal kunne vokse ut over en svært begrenset størrelse, kan de ikke stole på passiv oksygentransport, men må snarere etablere en aktiv oksygentransport, det vil si at de må tiltrekke seg blodkar fra verten. Næringsstoffer som tumoren krever tilføres også via blodkarene. En tumor vil starte eller etter hvert ekspandere inn i et avaskulært område, noe som fører til lav po2 og ph,

19 og disse faktorene utløser en oppregulering av f.eks. VEGF i tumorcellene. Uten tilstrekkelig tilførsel av oksygen og næring blir tumorcellene nekrotiske eller apoptotiske, og tumoren vil følgelig slutte å vokse og kan til og med gå tilbake. Angiogenese anses som et absolutt krav for tumorer som vokser ut over en diameter på tilnærmet 1-2 mm, opp til denne grensen kan oksygen og næringsstoffer tilføres til tumorcellene ved diffusjon. Enhver tumor, uavhengig av opphav og årsak, er følgelig avhengig av angiogenese for vekst etter at den har nådd en viss størrelse. Et stort antall humane tumorer, særlig gliomer og karsinomer, uttrykker VEGF i høyt nivå. Dette har ført til hypotesen om at VEGF som frigjøres fra tumorceller stimulerer veksten av blodkapillarer og proliferasjonen av tumorendotel på en parakrin måte og akselererer tumorveksten via forbedret blodtilførsel. Forhøyet ekspresjon av VEGF kunne forklare forekomsten av hjerneødem hos pasienter med gliom. Direkte bevis for rollen til VEGF som en tumorangiogenesefaktor in vivo vises i undersøkelser hvor VEGF-ekspresjon eller VEGF-aktivitet ble inhibert. Dette ble oppnådd med anti-vegf-antistoffer, med dominant negative VEGFR-2-mutanter som inhiberte signaloverføringen og med antisense-vegf-rna-teknikker. Alle disse tilnærmingene førte til redusert vekst av gliomcellelinjer eller andre tumorcellelinjer in vivo, som en følge av inhibert tumorangiogenese. Allerede i 1971 foreslo Folkman at inhibering av angiogenese kunne være en strategi for behandling av kreftformer som manifesterer seg med faste tumorer [Folkman, i Cancer Medicine, (red. Holland et al.), , Decker Ontario, Canada, 00]. Denne antakelsen bygde på enda tidligere observasjoner av at angiogenese opptrer rundt tumorer og på hypoteser om at et "angiogent" prinsipp ble produsert av tumorene. [0119] Tre hovedmekanismer spiller en viktig rolle i aktiviteten av angiogeneseinhibitorer mot tumorer: 1) inhibering av veksten av blodkar, særlig kapillarer, inn i vaskulært hvilende tumorer, med det resultat at det ikke foregår noen netto vekst av tumoren, grunnet balansen som oppnås mellom apoptose og proliferasjon, 2) forhindring av migrasjon av tumorceller grunnet fravær av blodtilførsel til og fra tumorene, og 3) inhibering av endotelcelleproliferasjon, slik at man unngår den parakrine vekststimulerende virkningen som endotelcellene som normalt dekker karene utøver på det omliggende vev [R. Connell et al., Exp. Opin. Ther. Patents, 11, , 01]. Som nevnt ovenfor inhiberer forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse VEGFR-2 (KDR) og forhindrer derfor angiogenese, dvs. dannelsen av nye blodkar, og de vil derfor gjøre at tumoren slutter å vokse, og kanskje til og med vil gå tilbake. [01] Forbindelser ifølge oppfinnelsen vil være anvendbare for forebyggelse, behandling eller lindring av tumorer eller neoplastiske sykdommer som skivecellekarsinom, basalcellekarsinom, ondartet melanom, ondartede kutane lymfomer, angiosarkom, Kaposis sarkom og prolifererende hemangiomer.

20 [0121] En rekke øyesykdommer er også forbundet med angiogeneseprosessen, for eksempel proliferativ diabetisk retinopati, retinopati hos for tidlig fødte, rubeosis iridis og sekundært glaukom etter okklusjon av sentralvenen eller grenvenen i netthinnen, aldersrelatert makulopati og neovaskularisering i hornhinnen. Selv om det kompliserte systemet for regulering av angiogenesen ennå ikke er fullt ut forstått har økende nivåer av VEGF blitt koblet til en rekke av disse tilstandene. Det er kjent at vevshypoksi og betennelse kan stimulere VEGF-sekresjonen, og forhøyet nivå av VEGF-mRNA, trolig regulert av oksygenfølsomme hemproteiner, har blitt funnet i hypoksiske områder ved netthinneavløsning. Også i diabetisk retinopati utskiller hypoksiske, ikkeperfunderte områder i netthinnen VEGF, som ser ut til å være den viktigste faktoren i denne tilstanden. [0122] Cellene i kapillarveggen (endotelceller, pericytter og glatte muskelceller) i netthinnen kan sammen med Müller-celler og netthinnepigmentepitelceller utskille VEGF, og VEGF-reseptorer forefinnes i høye konsentrasjoner på okulære endotelceller. VEGF kan virke lokalt i netthinnen (for eksempel som i proliferativ diabetisk vitreoretinopati) eller diffundere til det fremre segmentet (hvor faktoren kan forårsake rubeosis iridis eller rubeosis i kammervinkelen). I tillegg til å forårsake angiogenese vil VEGF også øke karpermeabiliteten, og er derfor implisert i betennelsessykdommer forbundet med angiogenese, hvor blod-netthinne-barrieren bryter sammen. [0123] Det finnes fire mulige mål for inhibering av VEGF. Disse er å inhibere VEGFsekresjonen, å inaktivere VEGF, å blokkere VEGF-reseptorer på okulære endotelceller og å inhibere postsynaptisk, VEGF-indusert celleaktivering. Den foreliggende oppfinnelse er rettet mot blokkering av VEGF-reseptorer, nærmere bestemt VEGFR-2. [0124] Grunnet de angiogene signalveienes komplekse natur og det store antallet av angiogene faktorer vil blokkering av en enkelt faktor eller reseptor ikke nødvendigvis være tilstrekkelig til å oppnå en redusert angiogenese. Derfor er forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse egnede for anvendelse i kombinasjon med andre antiangiogene forbindelser, særlig forbindelser som er rettet mot andre deler av det angiogene regulasjonssystemet. [012] Rollen til angiogenese og VEGF i okulære sykdommer er diskutert i mer detalj av Cursiefen og Schönherr i Klin Monatsbl Augenheilkd 1997, 2: [0126] Feilregulert angiogenese har blitt implisert i et bredt utvalg av patologiske tilstander eller sykdommer (se P. Carmeliet & R.K. Jain, Nature, bind 407, 00, s , A.H. Vagnucci & W.W. Li, The Lancet, bind 361, 03, , B. Xuan et al., J. Ocular Pharmacology & Therapeutics, bind 1(2), 1999, s ). Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse vil være anvendbare for, men ikke begrenset til, forebyggelse, profylakse, behandling eller lindring av en sykdom eller tilstand som er forbundet med eller relatert til feilregulert angiogenese. Disse tilstandene eller sykdommene omfatter tilstander eller sykdommer som særpreges ved