Møteinnkalling. Namsos kommunestyre. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 18:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 18:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post tine-nermark.johnsen@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Orienteringer: Utfordringsbilde økonomistyring v/helge Holthe, fylkesmannen i Nord-Trøndelag Spillemiddelprosessen v/thor Brandt, Nord-Trøndelag fylkeskommune Sakliste Utvalgssaksnr PS 75/13 PS 76/13 PS 77/13 Innhold Status engasjement Steenstrup Stordrange Nye kommunale barnehager Reguleringsplan Kattmarka - klage Namsos, Morten Stene/sign. Ordfører Tine Nermark Johnsen/sign. møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 75/13 PS 76/13 PS 77/13 Innhold Status engasjement Steenstrup Stordrange Nye kommunale barnehager Reguleringsplan Kattmarka - klage

3 Namsos s kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Status engasjement Steenstrup Stordrange Utvalg Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 71/ / Rådmannens innstilling 1. Rådmannen får fullmakt til å fortsette engasjementet av advokatfirmaet Steenstrup Stordrange i forbindelse med gjennomføringen av tiltak knyttett til Namsos kommunes forhold til RCN AS, Kulturhallene Eiendom AS og Namsos kino. 2. Den økonomiske rammen for 2013 utvides fra 0,5 mill. kroner til 0,8 mill. kroner. Følgende budsjettregulering foretas: K kr D kr Økonomisk ramme for 2014 innarbeides i revidert budsjett Hjemmel for vedtaket er: FSK 18/13 Namsos kommunes håndtering av PWC rapporten. Behandling i Namsos formannskap Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret Innstilling i Namsos formannskap Rådmannen får fullmakt til å fortsette engasjementet av advokatfirmaet Steenstrup Stordrange i forbindelse med gjennomføringen av tiltak knyttett til Namsos kommunes forhold til RCN AS, Kulturhallene Eiendom AS og Namsos kino. 5. Den økonomiske rammen for 2013 utvides fra 0,5 mill. kroner til 0,8 mill. kroner. Følgende budsjettregulering foretas: K kr D kr Økonomisk ramme for 2014 innarbeides i revidert budsjett Hjemmel for vedtaket er: FSK 18/13 Namsos kommunes håndtering av PWC rapporten.

4

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Status engasjement Steenstrup Stordrange Saksopplysninger Det vises til notat framlagt i Namsos formannskap den 5. november i år, vedr. status ved utgangen av oktober Steenstrup og Stordranges engasjement. I mars i år ble 3 leverandører invitert til å inngi tilbud på konsulenttjenester for å bistå Namsos kommune i arbeidet med å utrede kommunens strategiske muligheter, bistand i forhandlinger og reforhandlinger av eksisterende avtaler vedrørende kommunens forhold til RCN AS. Det ble i konkurransegrunnlaget presisert at anskaffelsen gjelder å bistå i prosessen for å utarbeide fremtidig strategi vedrørende samarbeidet mellom Namsos kommune og RCN AS. Dette innebærer å finne fremtidsrettede og økonomisk bærekraftige løsninger for begge parter i samarbeidet. Avtalen mellom Namsos kommune og advokatfirmaet Steenstrup Stordrange(SS)som ble inngått i slutten av mars har hoveddelene utredning/kartleggingsfase, og gjennomføring. Utrednings- og kartleggingsfasen: Fra mars til mai 2013ble det avdekket hvilke selskapsrettslige restruktureringer som er hensiktsmessige og hvilke forhandlingsmuligheter kommunen har i tilknytning til eksisterende avtaler. o Workshop med formannskapet hvor ulike strategier ble diskutert og det ble utarbeidet et notat som dannet utgangspunkt for Namsos kommunes videre engasjement i RCN AS. o Avtale mellom RCN AS og Namsos kommune vedr. betingelser knyttet til aksjekapital o Forholdet NTE-arena, Servicetorg og Opplevelsessenter ble gjennomgått i forhold til aktuelle løsningsforslag o Namsos kino kommunal eller privat drift ble også drøftet o Gjennomgang av gyldigheten av husleieavtaler Disse forholdene ble grundig gjennomgått av SS med bakgrunn i dokumentasjon fra Namsos kommune. I tillegg ble både daværende rådmann og økonomisjef benyttet til å oppklare diverse spørsmål og dokumenter. SS tok også kontakt med aktuelle personer både i RC Namsos AS, samt andre aktuelle personer som kunne belyse aktuelle problemstillinger og fakta knyttet til RC Namsos AS og Namsos kommune. Gjennomføringsfasen gjennomføring av tiltak: I denne fasen er fokus å fremforhandle mulige løsninger rundt kommunens involvering i RCN AS samt reforhandling/fremforhandling av avtaler.

6 Det er i avtalen ikke tallfestet gjennomføringskostnader, men i forespørsel fra Namsos kommune ble det i konkurransegrunnlaget lagt vekt på bistand i forhandlinger og gjennomføring. Namsos kommunestyre vedtok den : 1. Namsos kommune har som intensjon å bidra til at Rock City Namsos AS fortsatt skalframstå som nasjonalt senter for pop og rock. 2. Namsos kommune vedtar å gå inn med 3,7 mill. kroner i aksjekapital for å gjenskape positiv egenkapital i Rock City Namsos AS. Aksjekapitalen gis med følgende betingelser: a. Bevilgningen på 3,4 mill. kroner benyttes til ekstraordinært avdrag på lån i Sparebank 1 SMN, som Namsos kommune har stilt simpelkausjon for. b. Tilførsel av kapital gjøres betinget av at Rock City Namsos AS årlig innbetaler ekstraordinære avdrag på lån i Sparebank 1 SMN tilsvarende de årlige avskrivningene på maskiner, inventar ol (ca 1,3 mill. kroner for 2013). c. Namsos kommune krever regelmessige drifts og økonomirapporter fra selskapet. d. Særskilt avtale knyttet til (a), (b) og (c) skal være inngått mellom Namsos kommune og Rock City Namsos AS før ny kapital innbetales. e. Rock City Namsos AS innkaller til ekstraordinær generalforsamling snarest og beslutter et vedtak om: i. Nedskriving av gammel aksjekapital i sin helhet til kr. 0 ii. Det gjennomføres en emisjon i Rock City Namsos AS. Det tegnes inntil 5000 aksjer a kr. 1000, totalt kr Emisjonen gjøres under forutsetning av at Namsos kommune har rett og plikt til å tegne seg for aksjer, totalt kr iii. Gamle aksjonærers fortrinnsrett til tegning av aksjer fravikes iv. Rock City Namsos AS framleier med samme leietid og oppsigelsestid som Namsos kommune. Følgende budsjettregulering foretas i budsjettet for 2013: D kr K kr D kr K kr NTE-arena tas ut av framleiekontrakten med Rock City Namsos AS. Rock City NamsosAS får beholde budsjetterte leieinntekter (NTE-arena) i Følgendebudsjettregulering foretas i budsjettet for Namsos kommune i 2013: D kr K kr Endringen i framleiekontrakten gis under forutsetning av at Rock City Namsos AS betaler sine løpende husleieforpliktelser til Namsos kommune. 4. Rådmannen får fullmakt til både på kort og lang sikt a. å inngå samtaler med Kulturhallene Eiendom AS og Rock City Namsos AS i forhold til leieareal og pris b. å inngå samtaler med eksterne drivere av NTE arena evt. kiosk og kinodrift, med tanke på profesjonalisering og muligheter til å få økte eksterne leieinntekter. c. å føre samtaler med Sparebank 1 SMN og Rock City Namsos AS vedr.forlengelse av låneforfall. d. å følge opp arbeidet med Opplevelsessenteret og konsolideringen av Museet

7 Midt. Alle konkrete tiltak som følge av samtalene i pkt. a-d, legges fram til behandling i Namsos kommunestyre før de iverksettes. 5. Namsos kommune vil sammen med eventuelt andre eiere utforme et eierdokument. Namsos kommunestyre ber formannskapet nedsette et utvalg bestående av 5 personer, 2 fra administrasjonen og 3 fra politisk/andre. Hjemmel for vedtaket var kommunestyresak 8/13 og 20/13. Kommunestyret vedtok , i sak 66/13, pkt. 2: Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å fremforhandle utkast til avtale om eventuelt kjøp av 100 % av aksjene i Kulturhallene Eiendom AS på markedsmessige vilkår. Endelig fremforhandlede avtaler skal fremlegges for kommunestyret for endelig godkjennelse. Med bakgrunn i kommunestyrets bestillinghar rådmannen benyttet SSi arbeidet i forhold til avtaler vedr. kino, servicetorg, NTE-arena, utleier av Kulturhallene Eiendom AS, og SS har bistått rådmannen med vurderinger i saksframlegg og i dialogen med RCN AS. Arbeidet med å gjennomgå eksisterende avtaler har vært kompliserte og tidkrevende prosesser både i forhold til eksisterende og tidligere involverte parter. På grunn av sakens komplekse karakter, har tidsforbruket vært langt høyere enn først estimert. Spesielt gjelder dette uavklarte forhold knyttet til diverse leieavtaler. I oktober 2013 har arbeidet bestått i samtaler med huseier og statusnotat som ble framlagt til kommunestyret den 31. oktober, knyttet til utredning av eventuelt kjøp av Kulturhallene Eiendom AS. Med bakgrunn rådmannens orientering om status, fremdrift og overskridelse av kostnadsrammen for engasjementet i formannskapet den 5. november, bestilte rådmannen en statusoppdatering for hvert av de enkelte 4 hovedtema somss er engasjert i, bl.a. også i forhold til sak om restrukturering av RCN som skal legges frem for kommunestyret. Statusoppdatering: 1. Fremleie av kino: Det har vært gjennomført "sonderingsmøter" med en av de aktuelle tilbyderne, og alle er kontaktet pr telefon. Tilbudsforespørsel er sendt ut med frist for innlevering av indikativt tilbud (kun basert på fakta) er 20. november. Hva som gjenstår avhenger av: - Dersom det ikke kommer tilbud, anser SS denne delen av oppdraget som avsluttet. - Dersom det kommer inn tilbud vil arbeidsmengden bero på o Om det er ett eller flere tilbud o Om det må gjennomføres en eller flere forhandlingsrunder o Hvilken dokumentasjon som etterspørres o I hvilken grad ønsker kommunen at vi bistår i forhandlingsmøter og hvor disse gjennomføres - Dersom forhandlinger leder frem må fremleieavtale utarbeides Som ovenstående synliggjør er det stor usikkerhet om videre prosess. I det fall det kommer inn flere tilbud, vil omfanget av SS eventuelle engasjement være avhengig av hvilke prosesser kommunen ønsker at SS skal bistå med. Eventuelle tilbud gir en pekepinn på om og hvilke økonomiske gevinster som kan forventes. 2. Husleieavtalen:

8 Huseier har fremsatt krav om krav om årlig regulering og samt etterbetaling fom november 2011 tom juli 2013 som følge av påstått arealavvik, samt betaling for tilleggsbestillinger / vederlagskorrigering knyttet til tilleggsavtale om innredninger i bygget. Det er brukt relativt store ressurser for å ta stilling til disse kravene og til dialog med utleier. Vi har anbefalt at alle forhold rundt husleieavtale og åpne poster i byggeprosjektet og felleskostnader legges i bero inntil det er fattet endelig beslutning om kjøp. Gjenstår: - Krav fra huseier må endelig avklares. Dette kan skje ved at det oppnås en minnelig løsning mellom partene, eller det kan skje gjennom en rettslig tvist. Omfanget av et eventuelt engasjement beror både på om det oppnås en omforent løsning, og hvilken konkret bistand kommunen ønsker fra SS i saken. - Fremtidig drift av huset er uavklart. Pt benyttes bl.a. en ansatt hos RCN til drift. Kommunen må avklare om de ønsker å selv forestå bygningsdriften, eller om driften fortsatt skal håndteres av byggeier finansiert gjennom felleskostnadene. Hvordan huset skal driftes må avklares før årsskiftet, uavhengig av hvem som eier bygget. Vi vil anta at kommunens eiendomsavdeling / teknisk avdeling er de beste til å ta tak i denne prosessen da dette handler om bygningsdrift. 3. NTE Arena / Rica hotell: Det er gjennomført møte med daglig leder av Rica Hotell i Namsos og styreleder i Ricakjeden. Det er avklart at hotellet ikke ønsker en rolle i driften av NTE Arena. Gjenstår: - Det må utarbeides avtale i fm hotellets bruk av NTE Arena. - Hotellet er misfornøyd med den praktiske gjennomføringen av utleien pt. Dette bør det tas tak i dersom man skal ha håp om å øke utleiegraden. Dette må sees i sammenheng med hvem som får ansvaret for drift av NTE Arena. - Plan for drift av det tekniske utstyret (scenerigg) mangler (ad hock pt). Det er store kostnader knyttet til bruk av utstyret i dag da dette forutsetter innleie av personell. - Inngått avtale om bruk av vaktmester ansatt hos Rica må avklares Slik saken nå står, er vår antagelse at det mest sannsynlig utfallet er kommunen overtar ansvaret for drift/ utleie / programansvar NTE Arena slik at dette sees i sammenheng med kommunens øvrige kulturbygg. Salg av billetter, bemanning av servicetorg anbefales sett i sammenheng med kinodriften. Vi antar at de som da blir gitt dette ansvaret (kulturavdelingen?) tar tak i det praktiske rundt samhandling med hotellet, drift av teknisk utstyr etc. Vår eventuelle bistand i ft dette vil naturlig være knyttet til den formelle avtalen med hotellet. 4. Evt. kjøp av aksjene i Kulturhallene Eiendom AS Det har vært dialog med representant for dagens aksjonærer, som har bekreftet at aksjene i Kulturhalleneeiendom AS (som har Rock City-eiendommen som eneste hovedaktivum) er til salgs dersom det mottas et bud som representerer en markedsmessig verdsettelse av aksjene/eiendommen. Det ble samtidig presisert at det ikke vil være aktuelt å selge selve eiendommen, men at aksjene i Vestre Havn Eiendom AS vil være til salgs. Det har videre vært dialog med ekstern megler for å få en vurdering til hvilket nivå markedsverdi for aksjene/eiendommen antas å ligge på. Denne megleren (Knut Efskin) er i ettertid engasjert av aksjonærene i Vestre Havn Eiendom AS for å bistå med et eventuelt salg av aksjene/eiendommen. Vi har i etterkant vært i kontakt med annen megler (Joar Kjeldseth i Eiendomsmegler1 Næringsmegling) som har sagt seg villig til å foreta en gjennomgang og

9 vurdering av verdivurderingen som er foretatt av Knut Efskin, slik at man best mulig sikrer at verdsettelse representerer en realistisk markedsverdi. Knut Efskin er som nevnt engasjert av dagens aksjonærer for å bistå i en eventuell salgsprosess. Vi er kjent med at de allerede har startet arbeidet med å utarbeide et datarom hvor all dokumentasjon knyttet til selskapet og eiendommen gjøres tilgjengelig for gjennomgang av i en eventuell salgsprosess. Det er gitt klare indikasjoner fra representant for dagens aksjonærer om at det er ønskelig med en rask avklaring på om et kjøp er aktuelt eller ikke, og det er klart indikert at det må være en målsetting å ha en slik avklaring i løpet av inneværende år. Gjenstår: - Verifisering av markedsverdi gjennom ekstern megler som engasjeres på vegne av Namsos kommune; - Utarbeidelse av et bud på aksjene (med forbehold om finansiering og kommunestyrets endelige godkjennelse); - Etablering av nødvendig finansiering for et eventuelt kjøp; - Gjennomgang av dokumentasjon knyttet til selskapet og eiendommen (due diligence); - Utarbeidelse av kjøpekontrakt og forhandlinger knyttet til denne. Etter kommunestyrets vedtak i sak 66/13, gjennomførte rådmannen et møte med styreleder i NIB for å avklare om NIB kunne være aktuell til å ta hele eller deler av oppdraget knyttet til vedtakets punkt 2 på vegne av rådmannen. Det kom frem i møtet at NIB hadde fattet interesse for flere problemstillinger i saken med bakgrunn i tidligere presseomtale, men at et konkret engasjement knytte til alle sider av vedtakets pkt. 2 ville først kunne avklares etter 1. desember, og deretter kunne evt. et arbeide starte. Rådmannen konkluderte i møte med at dette ville være for sent i forhold til det omfattende arbeid med utredninger, og det var heller ikke forenelig med ønsket om en snarlig sak til kommunestyret for å avklare om evt. kjøp. NIB var ikke aktuell for den delen av oppdraget. Dette ble avklart og meddelt i møtet. NIB ville på eget initiativ arbeide med egne tilnærminger til andre deler av saken.rådmannen vil i et møte med daglig leder i NIB drøfte evt. tilnærminger og forberedelser. Det ble ikke bevilget ressurser til denne utredningen. Status prosjektøkonomi Budsjettrammen for kjøp av tjenester ble bevilget i KST sak 46/13. Kjøp av advokattjenester i RC saken kr , som dekkes med bruk av disposisjonsfond. Til og med oktober har Namsos kommune betalt kr til SS. I tillegg er det utbetalt til advokat Hustad kr Konsulenttjenester i fm husleiegjennomgang kr Bevertning kr Sum t.o.m september kr Avviket mellom budsjett og regnskap er på kroner, hvorav advokathonoraret er til og med oktober i år. I dette avviket ligger det også juridisk og teknisk bistand. Dersom kommunestyret vedtar kjøp av aksjene er det rimelig at alle kostnader knyttet til utredningene til pkt. 4i sin helhet kan sees på som en del av investeringskostnaden og dekkes derigjennom.

10 Vurdering Ut i fra de gjenstående punktene under de fire hovedtemaene over, er det vanskelig å estimere omfang og kostnader ved SSs engasjement i det gjenstående arbeidet. Dette beror bl.a. på om det underveis konkluderes med om det er økonomisk riktig å gå videre med for eksempel kjøp av aksjene, utleie av kino, utsetting av servicetorg, NTE-arena, restrukturering osv. Rådmannen anslår at det i forhold til forbruk pr. 1. nov., vil være behov for ytterligere 0,3 mill. kroner til utredning av eventuelt kjøp av aksjer, kinodrift osv i Det er særlig i arbeidet med punktene 2. Husleieavtalen og 4. Evt. kjøp av aksjene i Kulturhallene Eiendom AS at videre bistand fra SS vurderes som absolutt påkrevet. Selv om kommunestyret beslutter åikke kjøpe av aksjene, vil det allikevel være nødvendig med bistand i 2014 for å sluttføre arbeidet med punkt. 2 Husleieavtalen. Prosjektøkonomi Utredningsarbeidet har en vedtatt ramme på Pr. 1. nov 2013 er overforbruket Samlet forbruk pr. 1. nov kroner kroner kroner For å kunne videreføre utredningsarbeidet anbefaler rådmannen at rammen for utredningsarbeidet utvides med kroner til en samlet ramme kroner for Utvidelsen dekkes ved omdisponering av ikke benyttede midler avsatt til kjøp av tjenester Omstillingsprosjektet Begge prosjektene må gis rammer ved gjenbevilgninger for å sikre aktivitet i Miljømessig vurdering Ingen

11 Namsos kommune Barnehagekontoret Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Marthe Hatland Saksframlegg Nye kommunale barnehager Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 39/ Namsos formannskap 72/ Namsos kommunestyre 76/ Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar bygging av to nye kommunale barnehager med plass til ca barn (1-5 år) per barnehage. Den ene barnehagen planlegges tatt i bruk fra , den andre fra Èn barnehage bygges i sentrumsområdet og vil erstatte Barnas Hus og Ludvik barnehage. Ved en eventuell nedleggelse av studentbarnehagen, skal ny barnehage ivareta behovet for flere barnehageplasser - samt eventuell lovendring som medfører to barnehageopptak per år. 3. Èn barnehage erstatter Kleppen barnehage og Fossbrenna barnehage og bør fortrinnsvis lokaliseres i Kleppen/Høknes-området. 4. Kommunestyret åpner for at bemanningsnormen er inntil 1:6,5 (1:3,25) ved de to nye kommunale barnehagene. 5. Kommunestyret vedtar at det utarbeides forprosjekt i forbindelse med utredning av nye barnehager, jf. rådmannens forslag til budsjett- og økonomiplan for perioden Ny politisk sak legges fram til behandling når forprosjektet foreligger. Hjemmel for vedtaket er: KST-sak,108/12 Behandling i Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Anne Strøm Bjøru permittert etter sak 38/13 9 representanter til stede. Votering: Rådmannens innstilling fikk 6 stemmer av Oppvekst, omsorg og kultur, 3 stemte imot (Knappe, Kvalstad og Sandnes) som innstilling til formannskapet.

12 Innstilling i Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Kommunestyret vedtar bygging av to nye kommunale barnehager med plass til ca barn (1-5 år) per barnehage. Den ene barnehagen planlegges tatt i bruk fra , den andre fra Èn barnehage bygges i sentrumsområdet og vil erstatte Barnas Hus og Ludvik barnehage. Ved en eventuell nedleggelse av studentbarnehagen, skal ny barnehage ivareta behovet for flere barnehageplasser - samt eventuell lovendring som medfører to barnehageopptak per år. 8. Èn barnehage erstatter Kleppen barnehage og Fossbrenna barnehage og bør fortrinnsvis lokaliseres i Kleppen/Høknes-området. 9. Kommunestyret åpner for at bemanningsnormen er inntil 1:6,5 (1:3,25) ved de to nye kommunale barnehagene. 10. Kommunestyret vedtar at det utarbeides forprosjekt i forbindelse med utredning av nye barnehager, jf. rådmannens forslag til budsjett- og økonomiplan for perioden Ny politisk sak legges fram til behandling når forprosjektet foreligger. Hjemmel for vedtaket er: KST-sak,108/12 Behandling i Namsos formannskap Lein ønsket sin habilitet vurdert i sak 72/13 etter forvaltningsloven 6 andre ledd, og fratrådte. Lein enstemmig funnet habil av formannskapet Tom Prytz fremmet følgende forslag på vegne av H og FrP: Sak om bygging av to nye kommunale barnehager utsettes og sendes tilbake for ytterligere utredning. Det er ikke foretatt tilstrekkelig vurdering om de økonomiske konsekvensene av privatisering av samtlige barnehager i Namsos. Tatt i betraktning Namsos kommunes anstrengte økonomi må dette alternativet utredes, slik at alle sider av saken er tilstrekkelig belyst før vedtak fattes. Prytz utsettelsesforslag fikk 4 stemmer (Prytz, Lein, Solvi og Pedersen), og falt Oppvekst, omsorg og kulturs innstilling fikk 7 stemmer, 4 stemte i mot (Prytz, Lein, Solvi og Pedersen) som innstilling til kommunestyret Innstilling i Namsos formannskap Kommunestyret vedtar bygging av to nye kommunale barnehager med plass til ca barn (1-5 år) per barnehage. Den ene barnehagen planlegges tatt i bruk fra , den andre fra Èn barnehage bygges i sentrumsområdet og vil erstatte Barnas Hus og Ludvik barnehage. Ved en eventuell nedleggelse av studentbarnehagen, skal ny barnehage ivareta behovet for flere barnehageplasser - samt eventuell lovendring som medfører to barnehageopptak per år. 13. Èn barnehage erstatter Kleppen barnehage og Fossbrenna barnehage og bør fortrinnsvis lokaliseres i Kleppen/Høknes-området. 14. Kommunestyret åpner for at bemanningsnormen er inntil 1:6,5 (1:3,25) ved de to nye kommunale barnehagene.

13 15. Kommunestyret vedtar at det utarbeides forprosjekt i forbindelse med utredning av nye barnehager, jf. rådmannens forslag til budsjett- og økonomiplan for perioden Ny politisk sak legges fram til behandling når forprosjektet foreligger. Hjemmel for vedtaket er: KST-sak,108/12

14 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Nye kommunale barnehager N Referat fra møte i arbeidsgruppe Astrid Smevik m.fl Planlegging av ny/-e barnehager/-r N Referat fra møte Astrid Smevik m.fl. N Referat fra møte Astrid Smevik m.fl. Vedlegg 1 Regnearkmodell barnehager 2 Utviklingsplan barnehagedrift, des Saksopplysninger Namsos kommune har i økonomiplanen avsatt totalt 25,5 millioner til bygging av ny/-e barnehage/-r. I KST sak 108/12 ble utviklingsplan barnehager tatt til etterretning. I utviklingsplanen finner man en beskrivelse av dagens standard og behov på resultatenheten, samt hva kommunen vurderer å ha behov for i årene fremover. Utviklingsplanen ble utarbeidet på bakgrunn av at kommunestyret ønsket en utredning om hva som skulle til for at kommunen skulle ha anledning til å tilby barnehageplass til alle ettåringer. KST- sak 108/12 vedtok videre at ulike alternativ for rehabilitering og utvidelse av antall kommunale barnehageplasser, vurderes nærmere i forbindelse med et forprosjekt i Saken legges i etterkant fram for kommunestyret til ny behandling. I samme kommunestyre ble det vedtatt at Namsos kommune skulle ha konsulentbistand for å få en samlet oversikt over behov for endringstiltak, både på investerings- og driftssiden. Konsulentfirmaet Agenda Kaupang utarbeidet på sensommeren en økonomianalyse av kommunen, og det ble i ettertid nedsatt egne arbeidsgrupper som hadde som mandat å foreslå aktuelle innsparingstiltak innenfor de ulike tjenestene. I økonomianalysen fra Agenda Kaupang ble det foreslått at barnehageområdet bør spare totalt 5 millioner kroner per år på bakgrunn regnskapsresultat Rådmannen har i høst gitt et utredningsmandat til en arbeidsgruppe bestående av barnehagesjef, representant for styrerne, økonomikonsulent og hovedtillitsvalgte for UDF og FF. Resultatet av dette arbeidet presenteres i dette saksframlegget. Saksfremstillingen bygger på utviklingsplanen for barnehagedrift , økonomianalysen fra Agenda Kaupang, ferdigstilt rapport fra arbeidsgruppe 1 med godkjenning fra styringsgruppen, samt en mer detaljert vurdering av de punktene som var i mandatet for vurdering av barnehagestruktur. Stortingsmelding 24 (2012/2013) beskriver fremtidens barnehage ut ifra målene til den forrige regjering. Høy og likeverdig kvalitet med lav pris og hvor hensynet til barnets beste tillegges vekt var denne regjeringens overordnete mål. For å nå dette viser de i meldingen til at de på sikt vil vurdere å innføre to hovedopptak i året, samt å lovfeste bemanningsnorm 1:6 (1:3) fra Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttalte i media i september 2013 at man allerede fra nytt barnehageår 2014 skulle ha rett på barnehageplass hvis man var født før november året

15 før. Det er i statsbudsjettet for 2014 lagt føringer for hvordan dette planlegges gjennomført, samt foreslått bevilget 241 millioner kroner for en opptrapping til to barnehageopptak per år. Det er uvisst hvilke innvirkninger en ny regjering får for de planer som per dato foreligger på barnehagesiden. Den nye regjeringen har ikke kommentert innholdet i Fremtidens barnehage - eller gått i detalj på hva de vil prioritere i barnehagesektoren de neste årene. Samtidig har de uttalt at de vil gjeninnføre kontantstøtten for 2 åringer, samt at de vil innføre inntektsgradert foreldrebetaling. Vurdering Både utviklingsplan og økonomianalyse fra Agenda Kaupang viser til at Namsos kommune har små og gamle bygninger til barnehagedrift som gir høye driftskostnader sammenlignet med større og mer effektivt drevne barnehager. Analyser fra arbeidsgruppe oppvekst viser at det er realistisk å spare 5 millioner per år med utgangspunkt i regnskapstall fra 2012 ved å bygge to nye kommunale 4 avdelings barnehager basert på dagens dekningsgrad og brukerbehov. I rapporten er det tatt utgangspunkt i at de fire kommunale barnehagene Barnas Hus, Ludvik, Fossbrenna og Kleppen barnehage samt den privateide Studentbarnehagen legges ned. Rådmannens innstilling i KST sak 108/12 var tre alternative løsninger på utfordringene ved dagens barnehager og framtidige krav til barnehagesektoren ble lansert i utviklingsplanen: En ny stor barnehage med plass til ca barn, 1 ny barnehage med plass til barn og rehabilitering av Kleppen og Fossbrenna barnehage eller to nye barnehager med plass til barn i hver. 1) En ny stor barnehage med ca barn. Alternativet med en stor barnehage med plass til tett oppunder 200 barn er en mulighet som kan ha flere positive sider i tettbygde strøk hvor man har lite tilgjengelig areal for en barnehagebygging. Man får et stort fagmiljø, og man får samlet mye av resultatenheten på et sted. Samtidig er det begrenset hvor mye stordriftsfordeler man oppnår med å bygge en veldig stor barnehage kontra to relativt store. Man sparer sannsynligvis på byggekostnader, men lite eller ingenting på driftsutgifter. Forskning har vist at det er mange organisatoriske utfordringer med å bygge for stort, og at fordelen av å kunne nytte personalet om hverandre forsvinner litt i bakdelene med at det blir stort og uoversiktlig. En barnehage med tett oppunder 200 barn vil kreve administrativ ressurs tilsvarende flere mindre barnehager. En barnehage med plass til tett oppunder 200 barn vil kreve enda større tilgang i forhold til innfartsvei og parkeringsmuligheter for foreldre og ansatte. Det ville krevd en konsekvensutredning fra kommuneoverlegen i forhold til sikkerhet med en barnehage i en slik størrelsesorden. Ved å bygge en slik barnehage må det bygges hvor det er tilgjengelig tomt og areal, og brukernes behov ville blitt underordnet. Namsos kommune bør utnytte de fordelene som er med å bo i en kommune av denne størrelsen. Fleksibilitet og brukervennlighet for barnefamilier og nærhet til barnehage er da en vesentlig faktor. I tillegg til nærhet til barnehagen er det viktig for foresatte å vite at barnehagen holder høy kvalitet. Faglig sett finner heller ikke rådmannen et argument for at en barnehage med plass til tett oppunder 200 barn er å foretrekke fremfor andre alternativ. Mange kommuner har de senere årene satset stort på barnehageutbygging, deriblant Trondheim kommune. De har bygget ut mange nye kommunale barnehager med plass til ca 80 barn. Kommunen har erfart at dette er en egnet størrelse både for å ivareta stordriftsfordeler, faget og nærhet til brukernes behov. Overhalla har også valgt å bygge ny barnehage i samme størrelse som Trondheim, også de med gode erfaringer. Rådmannen vurderer, på bakgrunn av ovennevnte, at en stor barnehage med plass til ca 200 barn er en dårligere løsning enn de to andre alternativene. Alternativet er ikke i samsvar med behovet til Namsos kommune.

16 2) Èn ny barnehage med barn og rehabilitering av Fossbrenna og Kleppen. Dette alternativet er positivt med tanke på brukerne. Fossbrenna barnehage dekker per i dag behovet for barnehageplass i Fossbrennaområdet. Kleppen barnehage dekker i samarbeid med barnehagene rundt behovet i Kleppenområdet. Størrelsesmessig vil både Kleppen og Fossbrenna også være nært å kunne utnytte stordriftsfordeler og fordelene med et større fagmiljø. Økonomisk sett vil likevel ikke dette alternativet være en god løsning. Å rehabilitere de to barnehagene ifht tidligere prosjektplaner, krever større investeringer i tillegg til at byggene fremdeles vil ha omfattende behov for ytterligere rehabiliteringer. Tidligere prosjektplaner om sammenbygging av eksisterende bygninger i de to barnehagene ble, etter anbudsrunden for to år siden, stoppet etter at laveste anbud var på ca. 4 millioner bare for Fossbrenna barnehage. I tillegg til sammenbygging, var det tatt med mindre rehabiliteringer i anbudet. Å totalrenovere Fossbrenna og Kleppen vil bli atskillig dyrere (anbud ikke skaffet), samt at man fremdeles har gamle og mer uhensiktsmessige bygninger til barnehagedrift. Det er også sannsynlig at kommunen vil få større vedlikeholdsutgifter på barnehager som allerede er år gamle selv med en omfattende rehabilitering. Verken Kleppen eller Fossbrenna har tomtearealer for å utvide eksisterende barnehager til det dobbelte. Kommunen klarer ikke å oppnå det totale omstillingsmålet på 5 mill. kroner ved bare å bygge èn barnehage med barn og fortsette driften i Kleppen og Fossbrenna som i dag. Rådmannen vurderer derfor dette alternativet som et dårlig økonomisk og personalmessig alternativ ved utvikling av ny kommunal barnehagestruktur. 3) To barnehager med plass til ca barn i hver. Namsos kommune har flere gamle kommunale barnehager i små enheter med behov for omfattende rehabiliteringer i de kommende årene. Det har i høst vært nedsatt en arbeidsgruppe innen oppvekst som har vurdert ulike muligheter for innsparinger, totalt 13 millioner kroner. Arbeidsgruppen har i sine analyser konkludert med at kommunen sparer 5 millioner kroner per år ved å bygge to nye barnehager. Kommunen vil ikke spare tilstrekkelig ved å bygge en ny barnehage. I dette alternativet unngår kommunen de negative faktorene som er trukket fram under alternativ 1 og 2, men får samtidig ivaretatt de positive fordelene ved de øvrige alternativene. Faglig og økonomisk vurderer rådmannen derfor dette som det beste alternativet for ny barnehagestruktur i Namsos. Regnearkmodellen (vedlegg) som arbeidsgruppe oppvekst har benyttet har tatt utgangspunkt i at etterspørsel og behov er på samme nivå som i dag, samt at studentbarnehagen legges ned og barn fra denne barnehagen vil komme under den ene ny barnehagen. Arbeidsgruppe oppvekst sitt mandat var innsparing på bakgrunn av dagens situasjon (regnskap 2012). Det er ikke tatt i betraktning fremtidige juridiske, faglige eller personalmessige perspektiv. I statsbudsjettet 2014 foreslås ekstra bevilgninger for en gradvis opptrapping til to barnehageopptak i året. Videre foreslås sendt på høring lovfestet rett til barnehageplass fra 2014 for barn som fyller 1 år i september og oktober Målet til den gamle regjeringen er at to opptak i året skal bli gjennomført i Som det er vist til i utviklingsplanen , har ikke Namsos kommune kapasitet til å møte disse endringene per i dag. Rådmannen vurderer derfor at det er nødvendig å bygge større barnehager enn det som er foreslått i rapporten fra arbeidsgruppen. Legges SSB s MMMM prognoser til grunn, vil også to barnehager med plass til ca barn per barnehage bli lite på lang sikt. Samtidig ser vi ut fra erfaringstall at økningen i Namsos kommune ikke er så høy som denne prognosen tilsier. Rådmannen vurderer derfor at to nye barnehager med plass til ca 90 barn i hver barnehage er tilstrekkelig til å oppfylle lovfestet rett til to barnehageopptak per år. Selv om det med ny regjering skulle vise seg at denne lovendringen ikke trer i kraft fra 2017, er det likevel sannsynlig at det vil skje etter hvert. Rådmannen vurderer at det vil være uklokt ikke å bygge med noe ledig kapasitet for å møte fremtidens krav dersom det besluttes politisk bygging av nye barnehager. Trondheim

17 kommune har siden 2003 bygd 60 nye kommunale barnehager. De har gjennom kostnadsberegninger og påfølgende politisk vedtak besluttet at de først og fremst ønsker å bygge barnehager i denne størrelsesorden. Trondheim har erfart at barnehager i denne størrelsen gir høy ressursutnyttelse. Samtidig vurderer de at brukernes behov for nærhet til barnehagen blir ivaretatt samt at faglig kompetanse og kvalitet på innhold har forutsetninger for å holde høy standard. Investeringsbehov, plassering og bemanning. Ved bygging av to barnehager med plass til ca 90 barn, vurderes det å være et investeringsbehov på ca brutto kvm per barnehage, ca 2200 kvm totalt. Nettoareal vil i snitt utgjøre i underkant av 10 kvm per barn, mens bruttoareal vil være ca 12,5 kvm - avhengig av type byggesett. Gjeldende arealnorm med 4,0 og 5,3kvm i leke- og oppholdsareal ivaretas med disse målene. Det er viktig å bygge barnehage tilpasset både brukernes og ansattes behov. Gode arbeidsforhold, gode garderobeforhold for ansatte og barnefamilier, samt fleksibilitet ifht rom og størrelser på barnegrupper ut ifra dagens- og morgendagens behov må vektlegges. Det beregnes kroner i byggekostnader per kvm. Det medfører et investeringsbehov per barnehage på 44 millioner kroner. Trondheim kommune hadde ca kroner i bruttoutgifter for barnehageprosjekt i Et eventuelt forprosjekt vil gi mer detaljerte anslagstall. For å oppnå totalt 5 millioner i innsparinger per år, må det forutsettes at det blir behov for økt bemanningsnorm til 1:6,5 i de nye barnehagene. Beregning foretatt av arbeidsgruppe 1 oppvekst, viser at bygging av to nye barnehager med økt bemanningsnorm 1:6,5 er en lønnsom investering for kommunen. Dette er ikke en ønskelig situasjon. Likevel vurderer rådmannen at lovens krav om tilstrekkelig bemanning blir ivaretatt i de nye barnehagene. Nytt barnehagebygg tilpasset dagens behov og brukergrupper imøtekommer mye av denne økningen med tanke på innhold og fortsatt høy kvalitet. Både Overhalla - og Trondheim kommune har bygd nye barnehager med høyere bemanningsnorm enn 1:6 (1:3). Kommunen vil oppnå lavere gjennomsnittskostnader ved egen drift og dermed lavere tilskuddsutbetalinger til private. Det er flere faktorer å ta hensyn til ved plassering av barnehagen. Det er viktig at barnehagene bygges der behovet er størst. Nærhet til barnehagen er en avgjørende faktor når foresatte søker plass. Namsos kommune har ikke spesielle «temaer» for sine barnehager. Det kan bidra til at nærhet til barnehagen blir et enda viktigere søkekriterium. Fossbrenna og Kleppen barnehage har i dag et belegg på ca 90 barnehageplasser. Det er viktig å bygge en ny barnehage i samme område; dvs området rundt Kleppen barnehage og Høknes barneskole. I tillegg til brukervennligheten og det miljømessige aspektet er dette viktig for kommuneøkonomien. Dersom kommunen skulle bygge barnehage hvor behovet ikke er tilstede i samme grad, blir risikoen større for ledig kapasitet. Det medfører sannsynligvis til flere klager og økte utgifter i form av høyere gjennomsnittskostnader og økte tilskuddsutbetalinger til private. Vi har sett over år at det er press på småbarnsplasser i sentrum, samt at det er mange brukere som ikke har tilgang til bil og som har behov for sentrumsnær barnehage eller barnehage med god kollektiv tilgang. Spesielt gir det utfordringer ifht flyktninge- og asylsøkerbarn. Namsos kommune har over lang tid hatt dialog med studentbarnehagen som per i dag har uegnete lokaler som de planlegger å nedlegge. Studentbarnehagen ønsker primært en samdrift med kommunen, men er innforstått med at Namsos kommune ønsker å bygge ny kommunal barnehage. For denne gruppen er også nærhet til skole (sentrum) en viktig faktor. Ved eventuell bygging av ny barnehage blir det også viktig med en god dialog med Studentsamskipnaden i Nord- Trøndelag(SiNoT) for å kunne se på muligheter for å ivareta spesifikke brukerbehov for denne gruppen. Med brukervennlighet og økonomi til grunn, vurderer rådmannen derfor at den andre barnehagen må ligge i sentrumsområdet.

18 Anbefalt uteareal til barnehager er 6 ganger totalt inneareal. Det er også viktig å sikre uteareal som gir motoriske utfordringer for barna og som tilrettelegges for ulike behov i ulik alder. En annen viktig faktor med tanke på plassering av eventuelle nye barnehager er å ta i betraktning det antall biler som vil levere og hente i løpet av en dag. Tilgjengelighet på bakgrunn av trafikksituasjonen er en viktig faktor å ta med i vurderingen når tomtearealer vurderes. Rådmannen vurderer at behovet for plassering må sees i nær sammenheng med behovet for innsparing og at barnehagene bygges der behovet er størst. Kommunen eier noe tomteareal i de to nevnte områdene for plassering av nye barnehager. I forprosjektet vil det være nødvendig å vurdere ulike tomtevalg og evt. fremme forslag om endringer i reguleringsplaner. Hvis det er behov for areal utover kommunal eiendom, skal man i forprosjektet framforhandle avtaleforslag med aktuelle grunneiere. I et forprosjekt vil det også være naturlig å tenke videre bruk eller avhending av de nevnte eksisterende barnehagebygg med tomtearealer, barnehager som vil bli berørt av en eventuell ny barnehagestruktur i kommunen. Andre perspektiv/kommunaløkonomiske perspektiv. Namsos kommune har ca 60% private barnehageplasser. Kommunen har i forbindelse med innføring av full barnehagedekning (lovfestet rett til barnehage) stimulert til utbygging av private barnehager. De private barnehagene vil være en viktig del av det totale barnehagetilbudet i Namsos kommune også i fremtiden. Kommunen har god erfaring i å samarbeide med de private. Det er viktig å opprettholde et godt samarbeid også fremover. Det bør derfor ikke være et mål for Namsos kommune å bygge nye barnehager for å legge ned private. Samtidig er dagens situasjon uheldig for kommuneøkonomien. Høye driftsutgifter i kommunale barnehager gir høye tilskuddssatser til private barnehager. Kommunale barnehager driver i dag effektivt. Det er lite å spare på driftsutgifter uten å gjøre noe med barnehagestrukturen. For mange private barnehager er situasjonen en annen. Flere har i dag større muligheter for effektiv drift og resultat. Bygging av ny og større kommunale enheter, medfører sannsynligvis at private eiere også må vurdere/effektivisere sin drift. Alle de kommunale barnehagene som vurderes lagt ned (Fossbrenna, Kleppen, Barnas Hus og Ludvik) består av gamle bygninger. Tre av disse har i tillegg dårlige arbeidsforhold og manglende fasiliteter som kontorplass, garderobe og toalett for ansatte. Dette er det redegjort nærmere for i utviklingsplanen. Rådmannen mener det er viktig å ta hensyn til, i et HMSperspektiv, at ansatte har tilfredsstillende og tidsmessige arbeidsforhold. Dersom kommunen vedtar rådmannens innstilling, vil tre kommunale barnehager med tomt bli frigjort såfremt arealet eller tomtene ikke vurderes aktuelle for bygging av nye barnehager. Den fjerde kommunale barnehagen, Barnas Hus, eies av Røde Kors. Kommunen er tomteeier. Namsos kommune bør gå i dialog med Røde Kors ifht bruk av denne bygningen. Miljømessig vurdering. Det tas utgangspunkt i at nye bygg blir bygd energieffektive med høy grad av fornybare energikilder som oppvarming. Det vurderes som et pluss om barnehagene sikres god tilgang til natur og lysløype i nærområdet. Ved nærhet til brukerne sparer man miljøet ved mindre biltrafikk og kortere avstander. Det er en høy positiv miljømessig konsekvens å bygge nye barnehager og dermed legge ned barnehager med få miljømessige fordeler. Referanser:

19 Saksfremlegg kostnader barnehager og kostnadsutvikling Trondheim kommune, 2013.

20 Barnehage To kommunale 4 avd norm 6,5 (26 små og 52 store) To kommunale 4 avd norm 6,3 (25 små og 50 store) To kommunale 4 avd norm 6,0 (24 små og 48 store) Barnehager plan plasser 0-2 år 2012/ /2014 Barnas hus 2 2 Spilum Bangsund Kleppen Fossbrenna Vestbyen Otterøy Ludvik 6 6 Ny barnehage Ny barnehage Sørenget Barstad barnehage Bjørum barnehage Flak gårdsbarnehage Granåsen barnehage Korreksjon private (7) (5) (3) Gullvika barnehage Namsos barnehage BA Namsos musikkbarnehage Natur og idrett høknes Natur og idrett bråten Skoglyveien barnehage Student-barnehagen 7 7 Vika barnehage Klinga familiebhg Snippen familiebhg Sum To kommunale 4 avd norm 6,5 (26 små og 52 store) To kommunale 4 avd norm 6,3 (25 små og 50 store) To kommunale 4 avd norm 6,0 (24 små og 48 store) Barnehager plan plasser 3-5 år 2012/ /2014 Barnas hus Spilum Bangsund

21 Kleppen Fossbrenna Vestbyen Otterøy Ludvik 9 9 Ny barnehage Ny barnehage Sørenget Barstad barnehage Bjørum barnehage Flak gårdsbarnehage Granåsen barnehage Korreksjon private (1) 3 7 Gullvika barnehage Namsos barnehage BA Namsos musikkbarnehage Natur og idrett høknes Natur og idrett bråten Skoglyveien barnehage Student-barnehagen 4 4 Vika barnehage Klinga familiebhg Snippen familiebhg Sum To kommunale 4 avd norm 6,5 (26 små og 52 store) To kommunale 4 avd norm 6,3 (25 små og 50 store) To kommunale 4 avd norm 6,0 (24 små og 48 store) Barnehager plan standard plasser / /2014 Barnas hus Spilum Bangsund Kleppen Fossbrenna Vestbyen Otterøy Ludvik Ny barnehage Ny barnehage Sørenget

22 Barstad barnehage Bjørum barnehage Flak gårdsbarnehage Granåsen barnehage Korreksjon private - - (15) (7) 1 Gullvika barnehage Namsos barnehage BA Namsos musikkbarnehage Natur og idrett høknes Natur og idrett bråten Skoglyveien barnehage Student-barnehagen Vika barnehage Klinga familiebhg Snippen familiebhg Sum To kommunale 4 avd norm 6,5 (26 små og 52 store) To kommunale 4 avd norm 6,3 (25 små og 50 store) To kommunale 4 avd norm 6,0 (24 små og 48 store) Plasser kommunale barnehager / /2014 Plasser 0-2 år Plasser 3-5 år Sum std plasser Plasser kommunale barnehager To kommunale 4 To kommunale 4 To kommunale 4 Plasser 0-2 år Plasser 3-5 år Sum std plasser avd norm 6,5 (26 avd norm 6,3 (25 avd norm 6,0 ( Førskole små og 52 store) små og 50 store) små og 48 store) Årsverk på avdelingen 68,0 68,0 69,0 69,0 69,0 Årsverk styrere 6,5 6,5 5,1 5,1 5,1 SUM årsverk Standard barn per årsverk på avdeling 5,78 5,86 6,26 6,15 6,03 Standard barn per styrer 60,4 61,3 84,7 83,2 81,6 Regulativlønn per årsverk eks lønnsoppgj Sykevikar og overtid 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Pensjon prosent 18,50 % 18,50 % 18,50 % 18,50 % 18,50 %

23 Avgift prosent 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % Sum lønn per årsverk Sum lønn per standard barn Drift per std barn 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 Mat per barn 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Egenbetaling per barn heltid -25,6-25,6-25,6-25,6-25,6 Matpenger per barn heltid -1,0-1,0-1,0-1,0-1,0 Søskenmoderasjon komm per barn heltid 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 To kommunale 4 avd norm 6,5 (26 små og 52 store) To kommunale 4 avd norm 6,3 (25 små og 50 store) To kommunale 4 avd norm 6,0 (24 små og 48 store) Kommunale barnehager Lønn barnehage Drift barnehage Mat barnehage Egenbetaling Netto utgift barnehage To kommunale 4 avd norm 6,5 (26 Tilskudd til private barnehager heldags små og 52 store) To kommunale 4 avd norm 6,3 (25 små og 50 store) To kommunale 4 avd norm 6,0 (24 små og 48 store) Plasser private 0-2 år Plasser private 3-5 år Sum plasser private Sum tilskudd drift per plass 0-2 år 179,6 180,9 168,7 172,2 175,9 Sum tilskudd drift per plass 3-5 år 88,0 88,7 81,9 83,9 85,9 Kapitaltilskudd per plass 7,6 7,5 7,5 7,5 7,5 Gjennomsnitt tilskuddsprosent 94,0 % 95,2 % 95,2 % 95,2 % 95,2 % Tilskudd Private barnehager familie To kommunale 4 To kommunale 4 To kommunale 4 Plasser private 0-2 år Plasser private 3-5 år Sum plasser private Sum tilskudd drift per plass 0-2 år 138,0 142,7 142,7 142,7 142,7 Sum tilskudd drift per plass 3-5 år 125,3 109,0 109,0 109,0 109,0 Kapitaltilskudd per plass 12,0 11,6 11,6 11,6 11,6

24 Gjennomsnitt tilskuddsprosent 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Tilskudd avd norm 6,5 (26 avd norm 6,3 (25 avd norm 6,0 ( Førskole fellesutgifter små og 52 store) små og 50 store) små og 48 store) Refusjon rabatter private barnehager Etterbetaling fra 2011? 900 Refusjoner til andre kommuner Refusjoner fra andre kommuner Refusjon fra staten, bl annet asylmottak Lønn netto lærlinger Tislkudd lærlinger Driftsmidler felles Felles lønn Sum fellesutgifter Førskole samlet utgift To kommunale 4 To kommunale 4 To kommunale 4 Lønn Drift Kjøp av tjenester og overføringer Inntekter Refusjiner Netto utgift Drift av bygg og kapitalkostnader 2012 avd norm 6,5 ( små og 52 store) avd norm 6,3 (25 små og 50 store) avd norm 6,0 (24 små og 48 store) Areal barnehage april Nybygg Sanering SUM areal FDV per kvm, eks avskrivninger 1,35 1,35 1,35 1,35 1,35 Byggekostnad eks mva Avskrivning over 40 år Renter, 4%,deflatert 2% Barnehagelokaler 2012 To kommunale 4 avd norm 6,5 ( små og 52 store) To kommunale 4 avd norm 6,3 (25 små og 50 store) To kommunale 4 avd norm 6,0 (24 små og 48 store) FDV

25 Avskrivninger Renter, kalkulatoriske Netto utgift To kommunale 4 avd norm 6,5 (26 små og 52 store) To kommunale 4 avd norm 6,3 (25 små og 50 store) To kommunale 4 avd norm 6,0 (24 små og 48 store) SUM barnehage inkl kapitalkostnader Førskole Barnehagelokaler inkl renter Netto utgift To kommunale 4 avd norm 6,5 (26 små og 52 store) To kommunale 4 avd norm 6,3 (25 små og 50 store) To kommunale 4 avd norm 6,0 (24 små og 48 store) SUM barnehage eks renter Førskole Barnehagelokaler Netto utgift Endring i forhold til regnskap

26 Namsos kommune Barnehagesjefen Utviklingsplan barnehagedrift Namsos kommune November 2012

27 Saksopplysninger: Namsos kommune vedtok i kommunestyret , sak 2011/9664, å be rådmannen legge frem en utviklingsplan for barnehagedriften i Namsos kommune i forbindelse med presentasjon av økonomiplanen Bakgrunnen var et tidligere fremmet forslag fra SV om at Namsos kommune skal kunne tilby en mer omfattende rett til barnehageplass enn den Lov om barnehager fra 2005 med endringer per i dag tilsier. Dette forslaget ble trukket, og et samlet kommunestyre ba i stedet rådmannen legge frem en redegjørelse for barnehagedrift samt en nærmere vurdering for hva som skal til for å kunne tilby/garantere barnehageplass fra barnet fyller 1 år. Rådmannen vil i saken først redegjøre for dagens barnehagedrift og status på barnehagene. Det vil deretter bli fokusert på statlige føringer, forskning, lovverk og forslag til ny barnehagelov. Til slutt vil rådmannen gi en vurdering basert på dagens situasjon samt sannsynlige og reelle fremtidsutfordringer for sektoren. Status kommunale barnehager per : Kleppen barnehage ble bygget i 1986 og første gang godkjent for barnehagedrift i Kleppen fikk i 1994 tilført en OL brakke til barnehagen og hadde sin siste godkjenning for ordinær barnehagedrift i 1998 (jfr. Barnehagelovens 6og10). Kleppen barnehage er den største kommunale barnehagen med sine 3 avdelinger fordelt 338 kvm og plass til totalt 47 barn i alderen 1-6 år. Kleppen barnehage har totalt 12,10 årsverk, derav 1 styrer, 4 ped.ledere og 1 100% styrket stilling. Fossbrenna barnehageer den nest største av de kommunale barnehagene og er, sammen med Kleppen barnehage, de eneste tre-avdelingsbarnehagene som kommunen eier. Fossbrenna ble første gang godkjent i 1994, med ny godkjenning i Fossbrenna barnehage består av flere OL- brakker fra Lillehammer og er dermed i utgangspunktet ikke utformet for barnehagedrift. Fossbrenna har et totalt nettoareal på 220 kvm og er godkjent for totalt 37 barn i alderen 1-6 år. Fossbrenna har totalt 10,40 årsverk, derav styrer og 3 pedagogiske ledere. Bangsund barnehageer en av 6 kommunale to-avdelingsbarnehager. Bangsund barnehage flyttet inn i ny barnehage høsten Barnehagens nye lokaler er i den gamle Doktorgården på Bangsund som ble pusset opp for å få en moderne, to-avdelings barnehage. Dette er blitt en fin og romslig barnehage i fine naturomgivelser. Bangsund barnehage ble under ny godkjenning av 2011 godkjent for inntil 44 barn fordelt på 178 kvm. Bangsund barnehage har totalt 7,10 årsverk, derav styrer og 3 pedagogiske ledere, den ene vakant.

28 Spillum barnehage er en av tre kommunale barnehager innen resultatenhet barnehage som er bygd for barnehagedrift. Spillum barnehage ble første gang godkjent i 1979 og siste godkjenning er fra Spillum barnehage har plass til totalt 38 barn i alderen 1-6 år. I likhet med flere av de andre kommunale barnehagene, er den plassert nært natur- og turområder. Spillum barnehage har per i dag totalt 8,00 årsverk, derav styrer og 2 pedagogiske ledere. Otterøy barnehageer også en to- avdelingsbarnehage. Bygningen er fra 1914 og ble restaurert i Barnehagen har et nettoareal på 160 kvm og ble første gang godkjent for barnehagedrift i Ved siste godkjenning i 1992, ble den godkjent for totalt 35 barn i alderen 1-6 år. Det ble i økonomiplanen for vurdert å etablere et oppvekstsenter på Otterøya, med en samlokalisering av barnehage og skolen. Otterøy barnehage har per i dag 8,20 fast ansatte, hvorav styrer, 3 pedagogiske ledere, samt 1 ansatt somstyrkingsressurs. Vestbyen barnehageble i likhet med Spillum og Kleppen barnehage bygget for barnehagedrift. Vestbyen barnehage ble bygget i Det er en to-avdelingsbarnehage med plass til totalt 38 barn. Vestbyen ble siste gang godkjent i 1998 og har et totalt nettoareal på 190 kvm. Vestbyen barnehage har i dag totalt 10,90 ansatte: Styrer, 3 pedagogiske ledere og 190 % i styrket stilling. Barnas Husble bygget og førstegang godkjent for barnehagedrift i Barnas Hus er en barnehage med lang tradisjon i Namsos. Barnehagen ble gitt i gave fra det svenske folket under 2. verdenskrig og var den første, og lenge den eneste, barnehagen i Namsos. Barnas Hus består av to avdelinger for barn i alderen 3-5 år og er den eneste barnehagen i Namsos som ikke har småbarns-avdeling. Barnas Hus ble siste gang godkjent i 1982 med plass til totalt 30 barn fordelt på 165 kvm. Det er totalt 6,95 ansatte i Barnas Hus, hvorav styrer og 2 pedagogiske ledere. Ludvik barnehageer en 1-avdelings forsterket barnehage med plass til totalt 18 barn i alderen 1-6 år. De har et nettoareal på 130 kvm og ble sist gang godkjent i Ludvik barnehage består av en brakke fra OL på Lillehammer. Det er totalt 5,90 ansatte hvorav styrer, 2 pedagogiske ledere og 1,6 styrket stilling. Sørenget barnehage er en to-avdelingsbarnehage på 228 kvm med plass til inntil 57 barn - avhengig av alder. Sørenget barnehage ble bygget som del av Sørenget oppvekstsenter og er egen resultatenhet med rektor som overordnet leder for virksomheten. Barnehageloven, forslag til ny lov samt andre sentrale føringer

29 Barnehageloven: Barnehagene drives ihht Lov om barnehager av med senere endringer. Formålsparagrafen viser til barnehagens samfunnsmandat hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale områder. Grunnleggende verdier som likeverd, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er også omtalt i formålsparagrafen som en viktig del av barnehagens mandat. I tillegg til lov om barnehager er forskrift om rammeplan om innhold og oppgaver et viktig styringsdokument for jobben som gjøres i barnehagene. Fra ble rett til plass i barnehage lovfestet, jfr. 12a. Dette innebærer at alle barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes barnehageplass har rett til barnehageplass i den kommunen barnet er bosatt. Andre sentrale lovparagrafer er 17 som viser til at hver barnehage skal ha en styrer, og 18 som lovfester at det skal være en utdannet førskolelærer (eller annen tilsvarende utdanning som oppfyller kriteriene) ansatt som pedagogisk leder per 7-9 barn for barn under 3 år, og en pedagogisk leder per for barn over 3 år. Lov om barnehager setter ikke noe tall på hvor mange barn hver enkelt ansatt kan ha ansvar for, men det er lovfestet at enhver barnehage skal ha tilstrekkelig bemanning for å kunne drive tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Antall kvadrat per barn er heller ikke lovfestet, men det er utformet en arealnorm som er førende for barnehagefeltet. Anbefalt arealnorm for innendørs areal er 4 kvm for barn over 3 år og 1/3 mer for barn under 3 år. Det anbefales et uteareal i barnehagene som er 6 ganger større enn totalt inneareal. Forslag til ny lov/øie-utvalget: Regjeringen har over år hatt tre hovedmål: Full barnehagedekning med høy kvalitet til lav pris. Etter å ha hatt fokus på utbygging og lovfestet rett på barnehageplass de siste årene, har regjeringen den senere tiden mer vektlagt kvalitet i barnehagen. Gjeldende lov er under revidering. Øie-utvalget overleverte i januar 2012 NOU 2012:1 Til barnas beste - forslag til ny lov, til kunnskapsministeren. Av de viktigste endringene som fremmes er to hovedopptak per år, høyere pedagogtetthet og en lovfestet bemanningsnorm. I motsetning til dagens lov som pålegger kommunene å ha ett hovedopptak per år, foreslår Øie-utvalget to opptak; 1 i august og 1 i februar. Forslag til ny lov innebærer videre 1 førskolelærer per 6 småbarn (under 3 år) og 1 førskolelærer per 12 barn over tre år. Utvalget foreslår lovfestet 50% pedagoger i barnehagen, hvorav en av fem kan ha annen pedagogisk utdanning enn førskolelærer. I tillegg foreslås det 25 % barne- og ungdomsarbeidere av den samlete bemanningen i barnehagen. Bemanningsnormen foreslås lovfestet til en ansatt per tre barn på småbarnsavdelingen og en person per seks barn for barn over tre år. Øie-utvalget begrunner disse forslagene med at en regulering av sentrale strukturelle faktorer vil være med på å sikre et godt og likeverdig kvalitetsnivå i barnehagene. Et sentralt punkt i forslag til ny lov er også en styrking av barnas rettigheter, med henvisning til FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1. Artikkelen viser til at barnas beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Øie-utvalget foreslår ingen maksimal oppholdstid eller tallfesting av gruppestørrelser, men viser til FNs barnekonvensjon.

30 Kvalitet og kompetanse: Kvalitet i barnehagen er regjeringens tredje satsningsområde. Stortingsmelding nr. 41 fra 2009 omhandler kvalitet i barnehagen. Flere førskolelærere, veiledning av nytilsatte og kompetanseheving til ansatte var sentrale områder i meldingen. Styrerutdanningen er også en videreutdanning som er kommet i gang i etterkant av nevnte stortingsmelding. Det har de senere årene også kommet en del ny forskning innen feltet. Små barn i barnehage og effekt av barnehager med ulik størrelse er blant temaene for nyere forskning. Departementet jobber nå med en ny stortingsmelding om fremtidens barnehage med fokus på blant annet kvalitet og kompetanse. Stortingsmeldingen er ventet å komme i løpet av vinteren. Det er knyttet store forventninger til denne stortingsmeldingen, både når det gjelder prosentandel pedagoger og barne- og ungdomsarbeidere i fremtidas barnehage, men også til kompetansetiltak rettet mot de som allerede jobber i barnehagen. Regjeringen viser i statsbudsjettet for neste år til viktigheten av likeverdig og høy kvalitet i alle barnehagene og at alle barnehager skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning. Barnehagene har et viktig samfunnsmandat og en omfattende og krevende formålsparagraf som det krever høy faglig kvalitet å innfri. Kunnskapsministeren har ved flere anledninger poengtert at man skal tenke stort om de små. Sentralt i barnehagehverdagen er også pedagogiske lederes arbeidsavtale med rett på ubunden tid/planleggingstid i minimum 4 timer per uke. Frem til har pedagogene hatt mulighet til å ta ut all sin ubundne tid utenfor barnehagen. En avtale inngått mellom KS og Utdanningsforbundet gjeldende fra denne dato gjør at alle pedagogiske ledere f.o.m. denne datoen skal ta ut noe av sin ubundne tid i barnehagene. Kartlegging i barnehage og barn med behov for spesialpedagogisk hjelp eller andre styrkede tiltak er også sentrale i temaer innenfor barnehagefeltet. Kunnskapsdepartementet nedsatte i 2010 et ekspertutvalg som skulle vurdere ulike kartleggingsverktøy for bruk av språkkartlegging og annen kartlegging i barnehage. Ekspertutvalgets konklusjon legges til grunn når utdanningsdirektoratet i nær fremtid skal utarbeide et veiledningsmateriale for barnehagene knyttet opp mot dette temaet. Rammefinansiering: Andre statlige føringer som har stor betydning for barnehagesektoren i kommunene er den nye rammefinansieringsordningen som trådte i kraft fra Øremerking med tilskudd per barn gjelder ikke lenger. Barnehagene får sine statstilskudd via rammefinansieringen til kommunen. I forbindelse med innføring av rammefinansiering fikk kommunene også ansvar for tilskudd til ikke-kommunale (private) barnehager. De private barnehagene mottar tilskudd basert på gjennomsnittsutgiftene til de kommunale barnehagene, per dato 92 %. Målsettingen til staten var opprinnelig at kommunene innen skulle ha en dekningsgrad på 100 % av gjennomsnittsutgiftene til alle ikke-kommunale barnehager. Denne målsettingen er nå forskjøvet et halvt til ett år frem i tid.en annen vesentlig endring i forbindelse med de nye finansieringsreglene er at investeringstilskuddet opphørte. Kommunene har mulighet til å nekte tilskudd til private barnehager/barnehageplasser som er

31 bygget og evt. godkjent etter Godkjenning av nye plasser skal skje før en evt søknad om finansiering av de samme plassene. Full barnehagedekning, fødselstall og prognoser for Namsos Namsos kommune har innfridd lovens krav om full barnehagedekning siden det ble innført I Namsos hadde vi ved utgangen av 2011 en dekningsgrad på 93,3 % av barn som har rett på barnehageplass. Vi har ett hovedopptak per år, med søknadsfrist Det har de siste årene vært en jevn søknadsmengde på barn ved hovedopptaket. Avgangskullene har også vært ganske stabile på ca barn. Ikke alle som søker til hovedopptaket har krav på plass. Kommunen har dermed kunnet tilby plass til alle med lovfestet rett på plass. Kommunen har ikke anledning til å tilby plass i barnehage for de som av ulike årsaker ikke har krav på plass. Det kan være pga. at det er søkt for sent, familier som kommer flyttende i løpet av året, eller det kan være barn som ikke har fylt ett år innen 31. august. Disse barna kan enten være søkt inn via hovedopptaket eller til andre tidspunkt. Namsos har i tillegg til hovedopptaket alltid hatt tradisjon for å ta opp barn fortløpende ved tilgjengelige plasser. Per 15.oktober 2012 har Namsos kommune en venteliste med totalt 94 barn. Av disse hadde 35 barn allerede plass i annen barnehage. Antallet barn på venteliste og som ikke hadde plass i barnehage var dermed av disse er født etter 1. september 2011 og hadde dermed ikke rett på plass ved hovedopptaket. 38 av disse var født i perioden september-februar Tallet øker sannsynligvis noe mot nyttår. Det er grunn til å tro at situasjonen var noenlunde lik i fjor høst, kanskje med en svak økning dette året. Med utgangspunkt i SSB`s prognoser for , vil Namsos ha befolkningsvekst i aldersgruppen 0-5 år i årene fremover. Prognoser for totalt antall barn i alderen 0-5 år i 2020 er 1139, med et snitt på 189 per årskull mot 161 per i dag. Dette betyr en økning på tett opp mot 30 barn per årskull. Vurdering: Til tross for full barnehagedekning og at de ansatte gjør en god jobb i de kommunale barnehagene, er det mange utfordringer knyttet til resultatenheten både på kort og på lang sikt. Barnehagebygg/driftsutgifter: Kommunen har mange gamle barnehagebygg med behov for omfattende rehabiliteringer. Mange av disse er ikke bygd som barnehage, og har mange utfordringer i forhold til å ha en bra og effektiv drift for barn og voksne. Flere av barnehagene er forholdsvis små, bygget som én- eller to-avdelings barnehager. Kontinuerlig vedlikehold av gamle og uhensiktsmessige bygninger gir høye driftskostnader. Uforholdsmessige høye driftsutgifter som følge av mange gamle og små bygninger påvirker også finansieringen til de ikke-kommunale barnehagene. Flere av de private barnehagene er bygget/rehabilitert de senere årene og har lavere kostnader knyttet til vedlikehold. Ikkekommunale barnehager med atskillig lavere vedlikeholds- og driftsutgifter på kan derfor benytte tilskuddet til andre formål, f.eks. å styrke den faglige kvaliteten gjennom kompetanse eller bemanning, alternativt som utbytte til eier. For Namsos kommune bør det snarest iverksettes utredninger og tiltak for å få redusert gjennomsnittlige driftsutgifter.

32 Av de åtte barnehagene som er underlagt resultatenhet barnehage, er det kun Bangsund barnehage som er ny og tilrettelagt for dagens bygningstekniske krav. Spillum og Vestbyen barnehager er begge bygget for barnehagedrift. Det vil det være mulig å oppnå god og rimelig effektiv drift i disse barnehagene også i årene fremover så fremt behovet for kontinuerlig vedlikehold og mindre rehabiliteringer ivaretas. Otterøy barnehage ble i økonomiplan for vedtatt skulle vurderes å bli en del av et oppvekstsenter på Otterøy. Rådmannen går derfor ikke i detalj på renoveringsbehov for denne barnehagen annet enn å påpeke at Otterøy barnehage, i likhet med barnehagene som det vil redegjøres for nedenfor, har stort rehabiliteringsbehov. For Resultatenhet barnehage er det viktig at et forprosjekt vurderer og kvalitetssikrer alle forhold som er viktig for barnehagedrift før det konkluderes. Fossbrenna og Ludvik barnehage: Fossbrenna og Ludvik barnehager skiller seg spesielt ut i forhold til bygningsmessig standard. Begge disse barnehagene har hatt mange avvik i forbindelse med tilsyn i miljørettet helsevern de senere årene. Begge har også i mange år vært på økonomiplanene i Namsos kommune med konkrete planer for rehabilitering/nybygg. Ludvik barnehage mangler godkjent garderobeforhold for de voksne. De ansatte har ikke kontor, personal- og møterom i barnehagen.kontor, møte- og personalrom er i en atskilt bygning i samme område. Barnehagen er uhensiktsmessig med tanke på romløsning og alderssammensetning. Med totalt 18 barn i alderen 1-5 år på en avdeling, får de minste barna en stor gruppe voksne og barn å forholde seg til. Forskning viser at det er uheldig for små barn å være i større grupper med tanke på stressnivå og aktivisering av stresshormonet kortisol. Ludvik barnehage har i likhet med de fleste andre barnehagene ikke universell utforming. Dette til tross for at barnehagen per i dag er en forsterket barnehage med styrket bemanning for å kunne tilby plass til barn med spesielle behov. Uteområdet er ikke optimalt for barnehagedrift pga lite muligheter for motorisk utfordring, spesielt for de eldste barna. Ludvik barnehage har høye driftsutgifter. Dette skyldes at barnehagen er en forsterket kommunal barnehage og har styrket bemanning, men også fordi den som 1-avdelings barnehage er sårbar ifht generell drift. Mange ansatte har reduserte stillinger, noe som gir ytterligere utfordringer. Ludvik har høye verdier på støymålinger og har i likhet med flere andre barnehager hatt høyt sykefravær i flere år. Barnehagen har hatt mange og vedvarende avvik i forhold til tilsyn i miljørettet helsevern siden 2006 og den er ikke godkjent etter tilsyn i miljørettet helsevern. Avvik fra 2006 er ikke lukket, blant annet på grunn av kommunens planer om bygging av ny barnehage. Fossbrenna barnehage har mange av de samme bygningsmessige utfordringene som Ludvik barnehage. Barnehagen har atskilte bygninger mellom avdelingene og uholdbare personal- og møterom. Støymålinger viser at alle de tre avdelingene har et svært høyt støynivå som krever iverksettelse av tiltak. Likevel har Fossbrenna sammenlignet med Ludvik et større potensiale for hensiktsmessig drift dersom kommunen iverksetter nødvendige rehabiliteringer av eksisterende bygninger. Fossbrenna er per dato en middels stor barnehage med godkjenning for 40 barn. Som 3-avdelings barnehage har de atskillig lavere gjennomsnittlige driftsutgifter

33 enn Ludvik. Faglig sett er det også flere fordeler med å rehabilitere Fossbrenna barnehage. Forskning viser at mellomstore barnehager både ivaretar behovet for faglig utvikling og er store nok til å gi stordriftsfordeler, samtidig som de er små nok til å ivareta behovet for oversiktlig organisering og trygge rammer. Rehabilitering av barnehagen i eksisterende bygg vil gi sammenbygde bygninger og bedre plass. Barnehagen får i tillegg gode kontor- og garderobefasiliteter, tidsriktig ventilasjonsanlegg, godkjente gulvbelegg, mer hensiktsmessig romdeling og mindre støy- og gjenklang i bygget. En utbedring av Fossbrenna barnehage med samme plassering som den har i dag er også positivt med tanke på brukervennlighet. Det er derfor mange positive sider med å kunne tilby en lokal barnehage som dekker behovet for barnehageplass i Fossbrenna også fremover. Gode arbeidsforhold vil forhåpentligvis også ha positive ringvirkninger i form av et lavere sykefravær og et bedre fagmiljø. En utbygging i tråd med tidligere vedtatte planer vil gi muligheter for ny godkjenning og flere plasser så fremt bemanning er ivaretatt. Kleppen barnehage: Kleppen barnehage har mange av de samme utfordringene som Fossbrenna barnehage og er på mange måter sammenlignbar med den. I likhet med Fossbrenna har Kleppen to atskilte bygninger. Støymålinger fra i høst viser høye tall som må reduseres ved hjelp av bygningsmessige og organisatoriske tiltak. Kleppen har i likhet med Fossbrenna vært prioritert i økonomiplanen for rehabilitering, men denne prosessen ble også stoppet da utbygging av Fossbrenna barnehage ble stoppet i Kleppen har i likhet med Fossbrenna og Ludvik slitt med høyt sykefravær over år. Kleppen er den største kommunale barnehagen med plass til 47 barn. Kleppen er i størrelse likt med gjennomsnittsbarnehagen i Norge og er i likhet med Fossbrenna stor nok til å få fordelene av stordrift, men liten nok til å ivareta organisatoriske utfordringer og drift overfor de aller minste barna. De samme argumentene ligger derfor til grunn for Kleppen som for Fossbrenna.Det som gjør at Kleppen kan vente noe lengre på en utbedring er at Kleppen bygningsmessig er bedre enn Fossbrenna. To av avdelingene er opprinnelig bygd for barnehagedrift i Kleppen. Barnehagen har totalt sett bedre brukervennlighet og arbeidsforhold for de ansatte. Støymåling viser også at verdiene er noe lavere i Kleppen enn i Fossbrenna, selv om det også i Kleppen må iverksettes tiltak med mål om å redusere verdiene så fort som mulig. Barnas Hus: Barnas Hus har per i dag ikke det mest prekære behovet for rehabilitering ut ifra bygningsmessig standard. Barnehagen har likevel mange driftsmessige utfordringer. Barnas Hus er ved siden av Ludvik den barnehagen som har høyest driftsutgifter. I budsjettet for 2012 ligger Barnas Hus inne med 27 % høyere satser for heldagsplasser i sin barnehage sammenlignet med snittet for de kommunale barnehagene. Dette får stor betydning for utbetaling av tilskudd til private barnehager. Med sine to etasjer har barnehagen endel begrensninger med full utnyttelse av areal. Sånn som bygget og romløsningene er i dag er det lite sannsynlig at driftsutgiftene vil kunne reduseres mye i eksisterende bygg. Barnas Hus er også den eneste barnehagen i Namsos som ikke har småbarnsavdeling. Støymålinger foretatt i

34 høst er høye også i Barnas Hus, hvorav den ene av avdelingene har verdier over anbefalt maksimumsnivå. Dette viser at man er nødt til å foreta grep både organisatorisk og bygningsmessig også ved Barnas Hus så fort som mulig. Barnas Hus har, sammenlignet med de andre barnehagene tettest voksen- og pedagogtetthet per i dag. Barnehagen har lange tradisjoner i Namsos og i et historisk perspektiv er det vanskelig å tenke seg barnehagedrift uten den. I likhet med Ludvik barnehage, er Barnas Hus også en sentrumsbarnehage. Det er i sentrum kommunen har størst behov for flere plasser. Bemanning/fagmiljø/sårbarhet Namsos kommune har i likhet med de fleste kommuner hatt en tradisjon på å ha tre voksne per 18 barn på storbarnsavdeling (3-5 år) og 3 voksne per 9 barn i alderen 1-3 år. Denne bemanningstettheten samsvarer med Øie-utvalgets innstilling i forslag til ny lov. De senere årene har imidlertid åpningstidene blitt utvidet uten at man har utvidet grunnbemanningen. Det vil si at med åpningstider på over 10 timer og en arbeidstid på 7,5 timer for de voksne er det lange perioder med redusert bemanning på avdelingene. I perioden har de fleste 3 voksne på jobb. I denne perioden gjennomføres ofte faste møter. Barnehageområdet har foretatt telling av antall barn per voksen over en periode på to uker. Til tross for at det spesielt i den ene perioden var mye fravær blant barna, er det ikke uvanlig at man både på morgen og ettermiddag kan oppleve perioder med 1 voksen på 5-6 småbarn og 1 voksen på 8-10 storbarn. Barnehagene har fått flere minoritetsspråklige barn, flere barn med omfattende atferdsproblematikk og et økende antall barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Disse utfordringene medfører økt møtevirksomhet og ofte også tettere foreldresamarbeid. Barnehagene har ingen fast vaktmester eller andre tjenester knyttet til oppgaver som snørydding, sandstrøing eller gressklipping inne på barnehagenes område. Dersom dette skal gjøres, må det gjøres av ansatte i barnehagen på bekostning av jobben de er ansatt for å gjøre. Samlet gir dette utfordringer både i forhold til barns sikkerhet, faglig kvalitet, arbeidsmiljø og arbeidsbelastning i barnehagene. Denne virkeligheten gir utfordringer med å opprettholde høy faglig kvalitet og stor arbeidsbelastning for de ansatte. De kommunale barnehagene har de senere årene hatt et høyt fravær. Det er viktig å ta i betraktning mulige årsakssammenhenger til det høye fraværet.høyt sykefravær er kostbart i seg selv. For kommunale barnehager medfører det i tillegg økte driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Mye sykdom og mange vikarer kan medføre uforutsigbarhet og utrygghet hos barna, spesielt hos de minste. Disse forholdene gjør det vanskelig å få til høy faglig kvalitet i den daglige driften. Alternative løsninger: Å gå lange perioder med marginal bemanning er ikke ønskelig. Et alternativ for å unngå det kan være å redusere åpningstiden i barnehagene. Det er grunn til å tro at dette vil møte stor motstand hos foreldrene og at det vil være vanskelig å gjennomføre i praksis. Statistikk over sykefraværet innen resultatenhet barnehage tyder på at voksentetthet er en av faktorene som har en positiv innvirkning på sykefraværet. Et tredje alternativ kan være å ta inn færre barn året igjennom. Dette er ikke forenlig med god familiepolitikk. Flere av disse alternativene vil

35 også være kostnadskrevende for kommunen, både for de kommunale barnehagene og ved utbetaling av tilskudd. Med mange små barnehager vil enheten uansett være mer sårbar i forhold til ovennevnte utfordringer. En større barnehage med flere ansatte og større fagmiljø gir mer fleksibilitet i å fordele barn/baser/avdelinger og voksne slik at bemanningen er tilstrekkelig gjennom hele dagen. En større barnehage ville også hatt flere muligheter til å benytte seg av ressurser på tvers av avdelingene ved sykdom uten vikarer. Erfaringer fra ny barnehagen i Overhalla som har plass til 85 barn i alderen 1-5 år understøtter det. En litt større barnehage gir også muligheter for bredere fagkompetanse i form av spesialpedagoger o.l. som kan ivareta spesielle behov hos utsatte barn med eller uten vedtak. Større barnehager vil også kunne gjøre det lettere å knytte vaktmesterressurs til barnehagen for å ivareta tekniske gjøremål. Med lokaler tilrettelagt for faglig planlegging i barnehagen og et større fagmiljø ville planleggingstiden også være lettere å gjennomføre etter intensjonene. Full barnehagedekning fra fylte 1 år: Rådmannen fikk fra kommunestyret i oppgave å vurdere hvilke muligheter Namsos kommune har for å tilby barnehageplass fra fylte 1 år. I tillegg til de ovennevnte utfordringene de kommunale barnehagene har, har ikke kommunen tilstrekkelig arealkapasitet eller bemanning til å tilby barnehageplass fra fylte 1 år. Som tidligere nevnt har kommunen i dag ca. 95 barn på venteliste. Nærmere 60 av disse er søkere uten tildelt plass. Statistikk fra SSB tyder på at dette tallet vil øke de kommende årene. Kapasitet: Kommunale barnehager: Kommunen har på papiret noe ledig kapasitet i de kommunale barnehagene. Dette henger sammen med at godkjenningene, med unntak av Bangsund og Sørenget, er gjort for ca år siden. Mye har skjedd i barnehagesektoren siden den gangen, spesielt med tanke på 1- og 2-åringenes inntog i barnehagen. Totalt antall barn som barnehagene er godkjent for må derfor sees i sammenheng med at det tidligere var mest 3-5 åringer i barnehagene. De eldste barna er mindre sårbare med tanke på gruppestørrelse og organisering, og trenger mindre areal per barn enn de minste barn. Småbarnsavdelingene har mindre barn enn storbarnsavdelingene. Nyere forskning viser til at de minste barna uansett ikke bør være i gruppestørrelser som er større enn 14 barn. Har man over 9/18 barn på avdelingene kreves det en ekstra førskolelærer. Natur&Idrettsbarnehagen: De fleste private barnehagene har også tilnærmet fullt belegg. Ett unntak her er Natur & Idrettsbarnehagen, avd. Bråten, som ut ifra godkjenning av areal har kapasitet på inntil plasser til. En økning på f.eks. 20 plasser i denne barnehagen vil kunne utgjøre ytterligere 3-4 millioner i årlig tilskudd med dagens satser. Opptaksmyndigheten erfarer at plasseringen til Natur & Idrettsbarnehagen setter noen begrensninger i forhold til opptak. Barnehagen(e) ligger utenfor sentrum og bybusstraseen og det oppleves som en utfordring, bl.a. for flyktninger siden disse familiene ofte ikke har bil.

36 Studentbarnehagen: Studentbarnehagen, en av de andre private barnehagene i Namsos, har i mange år hatt behov for nye lokaler. Det innebærer nye lokaler for inntil 18 barn i alderen 0-6 år. Studentbarnehagen i Nord-Trøndelag (SiNoT) vedtok i september 2012 egen strategiplan for 2012 og Vedtaket innebærer bl.a. at de skal ha minimum 3-avdelings drift i sine barnehager. SiNoT ønsker videre å fusjonere studentbarnehagen inn i samdriftsløsning, primært sammen med kommunal barnehage og en nedleggelse av nåværende barnehage. SiNoT har satt frist til utgangen av 2013 for å ha avklart videre drift for studentbarnehagen. Namsos kommune har samarbeidet med studentbarnehagen om bygging av ny barnehage i mange år. De nye finansieringsreglene medfører andre forutsetninger for samarbeid. En samdrift av et bygg som er bygget etter vil by på utfordringer i forhold til forskrift om likeverdig behandling. Øie-utvalgets NOU gir en god indikasjon på hva som kan forventes av endringer fremover. Utvalget foreslår to hovedopptak i året fra 2020; ett i august og ett i februar. To opptak er også et uttalt mål fra regjeringen. Prognoser tyder også på økning i antall barn i alderen 0-5 år i Namsos frem til For å kunne innfri dette, er Namsos kommune avhengig av ytterligere kapasitet og kompetanse. Resultatenhet barnehage tar opp barn fortløpende gjennom året og mange barn får plass også utenom hovedopptaket. Dette gjelder spesielt ved nyttår. Det er likevel en lang vei å gå før man kan garantere to hovedopptak per år eller før kommunen kan tilby barnehageplass ved fylte 1 år til alle som ønsker det. En eventuelt ny barnehage; privat eller kommunal Private aktører bidro sterkt til at Namsos kommune klarte å oppnå full barnehagedekning fra Det er et godt samarbeid mellom de private og kommunale barnehagene i Namsos. Det er sannsynlig at private aktører vil vært interessert i å bygge en ny barnehage i Namsos dersom oppfordrer til det. Private aktører kan bygge barnehager uavhengig av hva kommunen signaliserer av behov, men det nye finansieringssystemet gir som tidligere nevnt kommunen adgang til å nekte tilskudd til barnehager/barnehageplasser godkjent etter Fordelene med en ny privat barnehage er at kommunen ikke har eieransvar og unngår kostnader knyttet til bygging og vedlikehold. Kommunens utgifter vil være tilskudd basert på kommunale barnehagers årlige drifts- og kapitalkostnader. For en ny barnehage med for eksempel 80 plasser vil det med dagens tilskuddssatser tilsvare et årlig tilskudd på ca 11 mill.kr. Faglig ansvar vil være i form av kommunens rolle som tilsynsmyndighet. På den andre siden er det også mange negative faktorer knyttet til å bygge en ny privat barnehage. Per dato har kommunen ca. 40 % av barnehageplassene i Namsos. Dersom ytterligere 80 plasser skulle bli private, vil kommunen ha en svært liten markedsandel. Kommunen som tilsynsmyndighet vil ha mindre oversikt over privat drift enn man har som eier. Faglig sett er det viktig for kommunen å ha ansvar for faglig drift og barnehagetilbud, også i sentrum. Det er kommunen som har ansvaret for å oppfylle både retten til barnehageplass og lovfestede krav. Det betyr i praksis at private eiere kan ha egne vedtekter som i ytterste konsekvens kan medføre at kommunen ikke klarer å oppfylle lovens krav om rett til plass.

37 Namsos kommune utbetalte ca. 50 mill.kr i tilskudd til private barnehager i Den største private aktøren mottok 9,9 mill.kr. Erfaringer fra drift av den nye barnehagen i Overhalla tyder på at kommunen kan redusere gjennomsnittlige driftskostnader ved bygging av en egen større barnehage. Dersom Namsos kommune ved bygging av en ny barnehage klarer å redusere egne gjennomsnittlige driftsutgifter med for eksempel kr. per heltidsplass, vil det tilsvare en årlig reduksjon i tilskuddene til ikke-kommunale med ca. 5,1 mill.kr. I tillegg vil kommunale driftskostnader reduseres med ca. 3,3 mill.kr. i året. Eventuelt ny barnehage: størrelse? Behovet for å bygge ny barnehage er tresidig. Det er behov for nye kommunale plasser og tidsriktige lokaler for både barn og voksne. Kommunen driver i dag noen barnehager i ikke godkjente bygninger. Videre må kommunen bygge ny barnehage for å ha mulighet til å kunne tilby økt kapasitet året igjennom. Regjeringen har hele tiden vært tydelig på sitt mål om full barnehagedekning fra fylte 1 år. Med forslag til ny lov er det sannsynligvis ikke et spørsmål om det kommer to hovedopptak, men når det kommer. Til sist er det viktig for kommunen å få redusert de kommunale driftsutgiftene, samt å ha kontroll på at utgiftene går til daglig drift med høy faglig kvalitet for kommunens yngste innbyggere. Når det gjelder størrelse på barnehagen(e), må hovedmålet være at det skal bli en bedre løsning både faglig og økonomisk. Økonomiske konsekvenser/kostnader: Det er vanskelig å regne nøyaktig på hva dette vil koste i praksis. Det kostet Overhalla kommune ca. 24 mill. kr. å bygge en barnehage til 85 barn i 2010/2011. Hovedmålsettingen fra et økonomisk ståsted er å få redusert driftsutgiftene, noe Overhalla har klart ved etablering av en ny og større barnehage. Et større fagmiljø og flere ansatte å fordele ressursene på vil også kunne bidra til mer forutsigbare regnskapstall. Det blir også enklere å utnytte ressursene på tvers i barnehagen. Bygningsmessig rehabilitering av Kleppen og Fossbrenna kan gi lavere årlige driftsutgifter fordi disse barnehagene er forholdsvis store. Bedre arbeidsforhold gir forhåpentligvis en positiv effekt i forhold til nærvær. Den største utfordringen vil være i forhold til ledig kapasitet. Bygging av ny barnehage som skal ivareta fremtidens barnehage vil kreve en viss grad av ledig kapasitet. Det vil først og fremst gjelde uutnyttet areal, men også pedagogisk personale. Barnehageloven stiller strenge krav til pedagogisk bemanning og i forslag til ny lov foreslås det at pedagogtettheten strammes inn ytterligere (1:6 og 1:12 mot 1:9 og 1:18 per i dag). For å kunne ta opp barn fortløpende eller ha to hovedopptak per år, er det en forutsetning at man både har tilstrekkelig pedagogisk personale og forsvarlig bemanning. Dette medfører også økte kostnader for kommunen. Dersom forslaget om 50 % pedagogisk personale blir vedtatt i ny lov, gir det ytterligere kostnader knyttet til ledig kapasitet. Det blir derfor viktig å nyttiggjøre seg ressursene så effektivt som mulig hvis barnehagen(e) må gå med ledig kapasitet. I dag er det mangel på utdannede førskolelærere i distriktet. Det planlegges ny desentralisert utdanning i Namsos. Når førskolelærere uteksamineres fra Namsos, vil det sannsynligvis gi en positiv effekt for kommunen. Det blir enklere å garantere barnehageplass - samt ha flere opptak per

38 år. Det må forutsettes at kommunen har utvidet arealkapasiteten ved bygging av en eller flere nye barnehager. Oppsummering: På bakgrunn av kommunestyrets vedtak av ,- sak 2011/9664, hvor politikerne ønsker en nærmere utredning av full barnehagedekning utover lovens krav, har rådmannen redegjort for en del sentrale områder innen sektoren. Oppsummert vurderer rådmannen at tiltak er nødvendige. Både av økonomiske hensyn, men også for å gi barn og foreldre det barnehagetilbudet de har krav på og for å ivareta viktige HMS-oppgaver overfor ansatte. Rådmannen vurderer på bakgrunn av ovennevnte redegjørelse ulike alternativer: 1) To nye barnehager - begge med plass til barn i alderen 1-5 år. 2) 1 ny barnehage med plass til ca barn og rehabilitering av Fossbrenna og Kleppen barnehage i eksisterende bygg. 3) En ny stor barnehage med plass til ca barn. 4) Eventuelt andre alternativ som blir vurdert som aktuelle i etterkant av et forprosjekt Kommunen må ha målsetting om å kunne ta ny barnehage i drift senest fra høsten Bygging av ny(e) barnehage(r) vil medføre nedleggelse av eksisterende barnehager i tillegg til utvidet kapasitet i kommunen. Parallelt med bygging av ny barnehage, må kommunen ha fokus på kvalitet, blant annet gjennom rekruttering og ansettelse av flere pedagoger. Det er behov for både førskolelærere og andre yrkesgrupper. Kommunen må ta høyde for dette ved nyansettelser i årene fremover. Rådmannen vil vurdere ulike alternativ i forbindelse med flere bygningsmessige utredninger som må foretas i Saken vil i etterkant bli fremmet på nytt til politisk behandling. Referanser: Lov om barnehager NOU 2012:1 Stortingsmelding nr. 41 ( ): html?id=

39 Drugli, May Britt; Liten i barnehagen, Cappelen Damm, 2011 Rundskriv F , kommentarer til forskrift om likeverdig behandling f Namsos kommunes kommuneplan SFS 2201 Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager; ertgruppe/vurdering_av_verktoy_2011.pdf ers_betydning_for_kvalitet.pdf

40 Namsos s kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe:2010/ Saksbehandler: Hanne Marthe Breivik Saksframlegg Reguleringsplan Kattmarka - klage Utvalg Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 77/ Rådmannens innstilling Klage fra Tor Gunnar Eldentas ikke til følge. Klagen oversendes til Fylkesmannen i Nord- Trøndelag for endelig avgjørelse. Hjemmel for vedtaket er: Forvaltningsloven 34, plan- og bygningsloven 1-9

41 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Geoteknisk vurdering, framtidig NGI utnyttelse av skredgropa Kattmarka S Planprogram skredområdet i Kattmarka I Forslag til planprogram, datert NONAKD01\ILY m.fl U Annonse - offentlig ettersyn Frantz Annonsebyrå U Melding om vedtak - Forslag til Adresseliste Planprogram skredområdet i Kattmarka U Forslag til Planprogram - Adresseliste uttalende instanser framtidig utnyttelse av skredgropa Kattmarka, Namsos kommune - til uttalelse I Automatisk svar på din Postmottak FM-NT henvendelse til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag U Planprogram - framtidig Adresseliste utnyttelse av skredgropa Kattmarka, Namsos kommune, til uttalelse I Framtidig utnyttelse av Statens Vegvesen - Region Midt skredgropa - Kattmarka i Namsos kommune - Forslag til planprogram - Til Uttalelse I Uttalelse vedrørende planprogram Sametinget /Sámediggi for framtidig utnyttelse av skredgropa Kattmarka - Namsos kommune I Forslag til planprogram for Norges vassdrags- og energidirektorat framtidig utnyttelse av skredgropa i Kattmarka i Namsos kommune i Nord-Trøndelag til høring U Planprogram skredområdet i Helge Guntvedt Kattmarka - Uttalelse I Uttalelse - forslag til Planprogram Barns representant i Namsos kommune - framtidig utnyttelse av skredgropa Kattmarka, Namsos kommune - til uttalelse I Uttalelse - forslag til planprogram Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for fremtidig utnyttelse av skredgropa i Kattmarka I Uttalelse til planprogram for Nord-Trøndelag fylkeskommune skredgropa Kattmarka S gangs behandling planprogram for rasområdet i Kattmarka U gangs behandling planprogram for rasområdet i Kattmarka Namsos kommunestyre

42 I Reg. plan kattmarka - Jan Ola Ertsaas Ordrebekreftelse X Særutskrift - Planprogram skredområdet i Kattmarka X Særutskrift - 2. gangs behandling planprogram for rasområdet i Kattmarka I Reguleringsplankart Trønder-Plan as I Arealoversikt Trønder-Plan AS U Varsel om oppstart av Frantz annonseservice as reguleringsarbeide for rasområde Kattamarka inkl. ny kommunel veg. U Varsel om oppstart av Adresseliste reguleringsplanarbeid X Adresseliste I Automatisk svar på din FMNT Postmottak henvendelse til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag I Norges vassdrags- og IkkeBesvar energidirektorat bekrefter mottak av din melding I Merknad/innspill Tor Gunnar Elden I Varsel om oppstart av Norges vassdrags- og energidirektorat reguleringsarbeid for rasområdet i Kattmarka - Inkludert ny kommunal veg I Namsos - Regulering av Nord-Trøndelag fylkeskommune rasområdet med tilstøtende ny kommunal veg i Kattmarka gnr 13 bnr 1 m/fl I Forhåndsuttalelse til oppstart av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag reguleringsplanarbeid for Skredgropa i Kattmarka 13/1 i Namsos kommune I Innspill - Planarbeid i Kattmarka Torkild Dølvik S Reguleringsplan Kattmarka I Innspill Jakob Hildrum X Arealoversikt X Revidert planprogram Helge Guntvedt X Reguleringsbestemmelser Helge Guntvedt reguleringsplan Kattmarka X Sjekkliste Ros Helge Guntvedt U Annonse - 1. gangs behandling av Frantz annonseservice as reguleringsplan "Kattmarka" U Melding om vedtak - Namsos kommune reguleringsplan Kattmarka U Til uttalelse - 1. gangs behandling Adresseliste av reguleringsplan "Kattmarka" i Namsos kommune. U Til uttalelse - 1. gangs behandling Adresseliste

43 av reguleringsplan "Kattmarka" i Namsos kommune. I Norges vassdrags- og energidirektorat bekrefter mottak av din melding I SV: Til uttalelse - 1. gangs behandling av reguleringsplan "Kattmarka" i Namsos kommune. I Til uttalelse - 1. gangs behandling av reguleringsplan "Kattmarka" Namsos kommune I Kommentarer til reguleringsplan - Kattmarka I gangs behandling av reguleringsplan Kattmarka Namsos kommune i Nord- Trøndelag til uttalelse U Melding om vedtak - Reguleringsplan Kattmarka U Melding om vedtak - Reguleringsplan Kattmarka I Regulering av rasområdet med tilstøtende ny kommunal veg i Kattmarka gnr 13 bnr 1 m/fl - Melding om vedtak S gangs behandling reguleringsplan "Kattmarka" I Vedrørende ny reguleringsplan for skredgropa Kattmarka, Namsos kommune - varsel om befaring I Fylkesmannens uttalelse til forslag til reguleringsplan for rasområdet i Kattmarka, inkludert ny kommunal veg X Planbeskrivelse reguleringplan Kattmarka I Uttalelse - Reguleringsplan IkkeBesvar Per Erik Arnø Statens vegvesen, Region Midt Tor Gunnar Elden Norges vassdrags- og energidirektorat Helge Guntvedt Helge Guntvedt Nord-Trøndelag fylkeskommune Sametinget Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Helge Guntvedt Adv. Hustad & Sørvig Kattmarka X Bestilling av annonse Kjeld Erik Sandbakken I Annonse Idar Arntsen X Særutskrift - 2. gangs behandling reguleringsplan "Kattmarka" U Melding om vedtak - 2. gangs behandling reguleringsplan "Kattmarka" Adresseliste I Påskrift ordfører kjelderik.sandbakken@namsos.kommune.no X Reguleringsplan vedtatt Kjeld Erik Sandbakken X Reguleringsbestemmelser vedtatt Kjeld Erik Sandbakken

44 X Utsending av melding om vedtak Kjeld Erik Sandbakken I Norges vassdrags- og IkkeBesvar energidirektorat bekrefter mottak av din melding I Automatisk svar: Melding om Marit Grøtan vedtak - 2. gangs behandling reguleringsplan "Kattmarka" I Vedr. 2. gangs behandling av Tor G. Elden reguleringsplan Kattmarka I Vedrørende reguleringsplan for Sametinget Skredgropa Kattmarka - Namsos kommune - uttalelse etter befaring S Reguleringsplan Kattmarka - klage Vedlegg 1 Vedtatt reguleringskart og bestemmelser 2 Brev av fra Tor Gunnar Elden 3 Brev av fra Tor Gunnar Elden 4 Klage fra Tor Gunnar Elden datert Planprogram 6 Geoteknisk vurdering Saksopplysninger Reguleringsplanen for Kattmarka kom i stand som følge av raset samme sted. Planen ble vedtatt av kommunestyret Tor Gunnar Elden påklaget vedtaket i brev mottatt her Melding om vedtak ble sendt ut herfra Det er tre ukers klagefrist regnet fra den dagen da underretning ble mottatt av klageren. Klage anses å være mottatt innenfor klagefristen. Klager står som fester av ½ av gnr/bnr/fnr 13/1/12. Eiendommen befinner seg i rasgropa, og eiendommen ble før raset benyttet til fritidsbolig. Vurdering Reguleringsplanen for Kattmarka har flere formål. Området der raset gikk, rasgropa, er i den nye reguleringsplanen regulert til LNFR (landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift) areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Videre er område definert som fareområde med ras-, og skredfare (skravert rødt). En reguleringsplan er kommet i stand på bakgrunn av en politisk prosess, hvor berørte parter gis anledning til å komme med uttalelse. I en planprosess, skal det varsles oppstart, planen blir så fremmet for 1. gangs behandling før den legges ut til offentlig ettersyn. På bakgrunn av de innspill som kommer inn i disse rundene treffes det vedtak i kommunestyret. For noen reguleringsplaner utarbeides det også et planprogram. Det følger av plan- og bygningsloven 4-1 at dette gjelder reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det ble utarbeidet planprogram forut for utarbeidelse av reguleringsplan for Kattmarka.

45 Planprogrammet ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Klager Tor Gunnar Elden fikk også dette tilsendt, jfr adresseliste vedlagt melding om vedtak. Planprogrammet ble vedtatt av Namsos kommunestyre med følgende endring forutsetninger for etterfølgende reguleringsplan er at området reguleres som midlertidig hensynssone/landbruk. Reguleringen gjennomføres som en områderegulering pbl Administrasjonen kan ikke se å ha mottatt klage fra Tor Gunnar Elden på planprogrammet. Varsel om oppstart ble kunngjort i Namdalsavisa Det ble i annonsen vist til at planarbeidet skulle gjennomføres i henhold til det vedtatte planprogrammet (vårt saksnr 2010/ ). Tor Gunnar Elden, sammen med andre jfr vedlagte adresseliste, ble underrettet om dette. Tor Gunnar Eldenkom med innspill (se vedlegg). Innspillet ble kommentert i planbeskrivelse av alle forslagene ligger innenfor hensynssone og krever ytterligere geotekniske undersøkelser, pkt 3.3. Reguleringsplanen ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn i møte i utvalg for plan, byggesak og teknisk drift i perioden Tor Gunnar Elden kom med innspill datert (følger vedlagt), hvor det vises til brev av , meddeler at forhold nevnt i brevet må tas med i reguleringen av området. Innspill fra Elden er kommentert i saksframlegget til plan, byggesak og teknisk drift , viser til kommentarer i planbeskrivelsen. Rettstvister er ennå ikke avklart og de geotekniske forhold likeså. Namsos kommunestyre vedtok enstemmig reguleringsplanen ; Namsoskommunestyrevedtari medholdavplan- ogbygningsloven 12-12, reguleringsplan Kattmarka"i Namsoskommunedatert ogreguleringsbestemmelser datert Hjemmelfor vedtaketer plan- og bygningsloven Klager påklagde vedtaket i brev av I klagen hevdes at Kattmarka er stabilt nok til rehabilitering, herunder småhusbebyggelse. Det hevdes også at skadene etter raset ikke dekkes av naturskadefondet. Videre står det i klagen at med bakgrunn i ovennevnte protesterer undertegnede og hans familie på den vedtatte reguleringsplan, ved at vi dermed fortsatt skal påføres det tapet og den skade, både økonomisk og menneskelig, raset har påført oss frem til nå. (for hele klagen, se vedlegg) En reguleringsplan skal avklare hva et gitt område skal benyttes til (reguleringsformål), og hva som skal tillates av tiltak innenfor hvert område. Ved klage på en reguleringsplan er det hvorvidt innspillene som er innkommet tidligere er kommentert, eventuelt imøtegått, som skal vurderes. Det er innspill på reguleringsformålet som i det vesentlige blir kommentert. Plan- og bygningslovens utgangspunkt er at reguleringsplanens nærmere innhold innenfor lovens rammer er overlatt til kommunestyrets frie skjønnsmessige vurdering. Ingen kan sies å ha krav på at et område reguleres, eller ikke reguleres, til et bestemt formål. Her, som ellers, må vurderingene være saklige og i samsvar med reguleringslovgivningens formål, og vurderingene må bygge på en forsvarlig saksbehandling og riktig faktisk grunnlag.

46 Kommunestyret er planmyndighet etter plan- og bygningsloven. Det er kommunestyret, etter en omfattende vurdering av de ulike hensyn som gjør seg gjeldende innenfor planområdet, som avgjør hvilke arealer som skal inngå i planen og hva disse arealene skal brukes til. Dette under forutsetning at det ikke foreligger innsigelsermot den vedtatte reguleringsplanen fra fylkeskommune eller statlig sektormyndighet. Så er ikke tilfelle i denne saken. I reguleringsplaner hvor det utarbeides et planforslag, blir det gitt føringer for hvilke formål reguleringsplanen skal tillate. I denne saken ble det utarbeidet et planprogram som tydelig angir hvilket formål som skulle legges til grunn i rasgropa. Dette ble også inntegnet på reguleringskartet. Hensynssonene som er påtegnet i den vedtatte reguleringsplanen, skyldes uavklarte geotekniske forhold. Namsos kommune må bygge sin vurdering på de skriftlige rapporter fra fagkyndige som foreligger på området. Forhold angående grunnforhold, er kommentert i planbeskrivelsen. Det følger av reguleringsbestemmelsene, 5 hensynssoner, at området er uegnet til bebyggelse og anlegg uten stabiliseringstiltak i 5-10 år. Denne bestemmelsen bygger på uttalelse i et notat (se pkt 8 i rapporten) som vurderer fremtidig utnyttelse av skredgropa av Rapporten er vedlagt. Hvem som har skyld i raset er uten betydning i forhold til den nye reguleringsplanen. Det er i denne sammenhengen viktig å skille mellom Namsos kommune som planmyndighet, og Namsos kommune som eventuell privatrettslig part. Etter en samlet vurdering kan ikke administrasjonen se at det fremkommer nye momenter i klagen som ikke var kjent da reguleringsplanen ble vedtatt. Klagen tas ikke til følge.

47 Tecrterklaring a.1) Skr,ngssoner ESSM 0.3) falsa.t FareGoner Bebyggelse EZ-3'rRar og a nol'gg.gbebyggelse-frittuggenow snanysoebygge.se Fralagoebyggetse-,taUgganda = VeaT- n.4.0."legg Sanierdselsanlegg og teknisk Infrastruktur-, Cang-/sy.a.veg annen vaggrann - tekniske arilegg 3. Greirelstrvktur Landbruks-, re.drir natkr og FrIturtsonrader sant t LPIra areat rcr nadnanage -tatap ao,.0.a0appg relnarl, ag garlostlaanyttpc neringsarksonhea base,t pa gardens reasaragrun,ag 6. Bruk og vern av Naturoaracie Strancicona s.je i sjø ag og og vassdrag vassdrag ned 3ahare000 LINrtyper Ranens beprensne. CaaaSa,ar-ec,-nde.Y8flea^e",e BebyogeLse Grensa aoa rar Fork.taettes f.aapvat sikaangssarna Synboler - bape n,og,claja,aag El ricorn o PrPeallig for-nat lag.can, Kattmarka Rettderlogsplan InedE id oe ploe- 00 h>gorngs(10rro rmyte den b.tenclelser datcn vedwa 1 :41, , u Namsas ca-narale DelAregulering "Kanniarka" denne rogalenngsplan har Namsos daten kommunestyre med 'Monen Swoc vap.. ordr,,e, Namsos kommune Ti lfroade. ~

48 Namsos kommune REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplan: Kattmarka Reguleringsplankart datert Reguleringsbestemmelser datert Planbeskrivelse datert Vedtatt av kommunestyret den Planområdet reguleres til følgende formål (PBL 12-5) 2 Bebyggelse og anlegg - Boligbebyggelse - Fritidsbebyggelse - Energianlegg - Vann- og avløpsanlegg 2-1 Bolig - og fritidsbebyggelse Innenfor planområdet er det2 bolighus og 1 fritidsbolig. Dette er eksisterende boliger og eksisterende fritidshus. BYA settestil 40 %. 3 Samferdselanlegg og teknisk infrastruktur - Vcg - Gang-/ sykkelveg - Annenveggrunn tekniske anlegg 3-1 Avkjørsler Avkjørsler fra offentlig veg er vist på plankartet. Avkjørsler kan tillates endret etter nærmere vurdcring, mcd godkjenning etter vegloven. Utforming og vedlikehold av avkjørsler skal skje ihht. vegnormalene for Statens vegvesen og forskrifter til Veglovens Grunnforhold Før eventuell ny bebyggelse kan oppføres eller vesentlige terrenginngrep skal det foreligge geoteknisk rapport. 5 Hensynssoner Rasområde er markert som hensynssone, H310-1, H310-2, H310-3 i plankartet. Området er uegnet til bebyggelse og anlegg uten stabiliseringstiltak i 5-10 år.

49 Namsos kommune Stab Namsos Namsos kommunestyre Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2010/ Hilde Marit Solstad gangs behandling planprogram for rasområdet i Kattmarka Vedlagt følger utskrift av saksdokument med vedtak i ovennevnte sak, Behandling i Namsos drift Thoralf Fahsing, fremmet følgende forslag på vegne av SV: Saken utsettes. Utsettelsesforslaget falt med 4 mot 7 stemmer. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av Drift som innstilling til kommunestyret. Innstilling i Namsos drift Namsos kommunestyre vedtar planprogram datert med følgende endring: Forutsetninger for etterfølgende reguleringsplan er at området reguleres som midlertidig hensynssone/landbruk. Reguleringen gjennomføres som områderegulering PBL Planprogrammet rettes med hensyn til pkt. 3.6 framdrift: Vedtak planprogram 16. juni Forslag til reguleringsplan I. gangs behandling oktober gangs behandling planutvalget desember 2011 Stadfesting i kommunestyret januar Rådmannen fremmer foreløpig søknad fra kommunen for å få vurdert muligheten for sikring av rasgropa som framtidig offentlig friområde. Vedtaket er fattet med hjemmel i Plan- og bygningsloven 12-9 Postadresse Postboks 333 Sentrum 7801 NAMSOS E-post: postmottaknamsos.kommune.no Besoksadresse Abel Margrethe Mevers gt 12 TelefonKontonr Bank Telefaks Skatt Org.nr

50 Tor Gunnar Elden Kleppaveien Namsos tlf Namsos Komm. Byggsak, kart og oppmåling. v/ Helge Gundtvedt Kommentar til reg.plan "Kattmarka" av Viser til mitt brev av til Namsos Kommune ved "Byggsak, kart og oppmåling", og meddeler at forhold nevnt i brevet må tas med i reguleringen av området. Tor Gunnar Elden.

51 " (2-,2403 Tor Gunnar Elden Kleppaveien Namsos tlf Namsos Komm. Byggsak, kart og oppmåling. v/ Helge Gundtvedt Deres henvendelse; 2010/ vedr. ny regulering av Kattmarka hytte og boligområde. Bemerker min påstand om uskyld i foranliggende omstendigheter vedr. Kattmarka rasområde, og påstår dermed skadesløshet i dette anliggende. Det bes om hensyntagen til dette forhold slik at mine rettigheter og verdier, både nåtidige og framtidige, blir ivaretatt. Viser til kontraktfestet og komunalt annerkjente forhold og status i angjeldene område. Vår Hytte lå i umiddelbar nærhet til sjøen med tomtegrense i vannkanten ved høyvann. Dette må følgelig videreføres på beste måte. Kontrakt angir rett til nøst i nærhet til hytta. Merk; nøst tilhørende eiendommen ble fjernet grunnet skader for noe tid tilbake. Videre spesifiserer kontrakten retten til bruk av båt og dermed bruken av stranden til båtstø/opplagsplass for båt. Utover ovennevnte og øvrige allemenne rettigheter gir kontrakt rett til vei, vann og strøm ned/i til hytten. Ovennevnte forhold blir derfor å anse som et utgangspunkt og et krav fra undertegnede. En minner ellers om etterspurt d.v.s. manglende, reell, dialog mellom Namsos kommune og undertegnede disse 4 åren etter raset! Tor Gunnar Elden.

52 vegiltej5l4- c.rkoi Tor G. Elden Kleppay Namsos Namsos Kommune v/kommunestyret og den enkelte folkevalgte Namsos Namsos Viser til melding av vedr. 2. gangs beh. av reg. plan "Kattmarka". Jevnfør mitt tidligere introduserte ståsted angjeldene landmasseutglidningen i Kattmarka. Sett på bakgrunn av min videresendte info til Namsos komm, vedr. hendelsen i Kattmarka den mener jeg at kommunestyret i Namsos har fattet sitt vedtak på manglende informasjon om realitetene bakenforliggende sitt vedtak. Minner kort om følgende; allerede innen det iørste året etter masseutglidingen var alle offentlige myndigheter innen ras, geologi, flomsikring, vei og komm. planleggere (d.v.s. Nve Ngu Ngi og Statens veivesen) enige, enten i offentlige møter eller uttalt til media, at Kattmarka var sikkert og stabilt nok til rehabilitering, inkl. småhusbebyggelse. Gjør oppmerksom på at den oppblotte leira ("kvikkleira" som forøvrig skyltes "kommunalt vann", tilført området etter 1980 tallet) er rent vekk, og tilbake er for det meste urørt mineralmettet leire. D.v.s. slike masser som størstedelen av Namsos bebyggelse er fundamentert på. Med hensyn til ytre deler av nedslagsfeltet for utglidningen ( d.v.s. det nye landskapet som er formet i sjøkanten) består dette området av avsettninger fra leirutglidningen som ble liggende på det området som var "langfjære". Det "nye" området er derfor å se på som en 1-2 m. fylling på landforlengelsen mot sjøen, hvor sjøen gjorde jobben og remineralisert leira til fastere masse igjen. Sannsynligvis vil noe av dette vaskes ut igjen ved høy sjø og storm, men dette forhold er ikke verre enn den errosjonen som tilstadighet skjer på utsatte steder. Dermed vil tilleggsområdet slik sett være best tjent med en steimasseforsterkning mot sjøen. Viser og til mitt brev til Namsos kommune av og mail datert som hver for seg beskriver sammenheng, årsak og hendelsesforløp vedr. raset. Merk også at hendelsen på Kattmarka ikke dekkes av naturskadefondet og er pr. def. noe annet, nemmelig et kommunalt ansvarsområde. Med bakgrunn i dette ber jeg om at hver enkelt av de politisk valgte representanter for innbyggerne får overlevert all min korrenspondanse til Namsos kommune vedr. landutglidningen, og deretter svarer undertegnede på følgende: Er denne slette behandlingen jeg og min familie avspist med Namsos kommunes offisielle politikk. Og isåfall; hva mener kommunestyret i Namsos om sine egne representanters og andre innbyggeres rettigheter i en framtidig Namsos kommune? Bør feks. innflyttere til Namsos kommune varsles om at de er prisgitt seg selv om offentlige disposisjoner og konsekvenser derav rammer den enkeltes helse, økonomi, eiendeler og rettigheter?

53 Med bakgrunn i ovenevnte protesterer undertegnede og hans familie på den vedtatte reguleringsplan, ved at vi dermed fortsatt skal påføres det tapet og den skade, både økonomisk og menneskelig, raset har påført oss fram til nå. Om ikke annet utspill kan vurderes fra Namsos kommunes adm. side v.v. undertegnede m/familie må andre løsninger prøves, og vil da bli sett på i sammenheng med forberedelse til annen klagesak v.v. Namsos kommune. Viser i den forbindelse til forberedende saks - info. avgitt til varaordfører Tommelstad. Hilsen Tor Gunnar Elden m/familie.

54 "1&`-165 c3 5- Namsos kommune Ras- områdeti Kattmarka Forslag til planprogram

55 INNLEDNING Meclbakgrunn i katastrofen i Kattmarka har kommunen lagt ned bygge og deleforbud. Dette må følges opp med planprogram og ny reguleringsplan for området. 1.1 Tidligere planer i området Området var tidligere regulert til boliger, hytter og friområde. 1.2 Innhold og avgrensing Hensikten med planprogrammet er å utrede hva området skal brukes til i framtida 1.3 Forslagstiller. Namsos kommune er forslagstiller. Sektormyndighetene, grunneiere og andre berørte parter vil bli trukket inn i planarbeidet med målsetting om at planen vil gi løsning på framtidig arealbruk. PLANOMRÅDE 2.1 Avgrensing av planområdet. Området avgrenses av rasgropa med noe utvidelser med hensyn til veger, motfylling og sikringstiltak. Endelig avgrensing etter høring ved vedtak av planprogram. 2.2 Eksisterende planer Reguleringsplan Kattmarkmoen Reguleringsplan Kattmarka Reguleringsplan Gullholmstrand LOVGRUNNLAGOG SAKSBEHANDLING 3.1 Krav om plan eller utredningsprogram I henhold til ny plan og bygningslov 4-2 skal det utarbeides konsekvensutredning for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Første del av dette arbeidet er utarbeidelse av et forslag til planprogram. Planprogramrnet skal beskrive hvilke tema og områder planen skal omfatte, aktuelle problemstillinger, hvilke utredninger som er nødvendige å gjennomføre, medvirkning og prosess. Forslaget skal ut på høring i minimum 6 uker før det kan fastsettes av planmyndigheten (kommunen). 3.2 Konsekvensutredning I 2, pkt d i "Forskrift om konsekvensutredninger" av stilles det krav om konsekvensutredning for reguleringsplaner. I følge forskriften skal forslag til planprogram avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet.

56 Programmet skal beskrive hvilke problemstillinger som vil bli belyst og hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Det skal også orienteres om organisering og opplegg for medvirkning, samt utarbeides en framdriftsplan. Planprogrammet skal sendes ut på høring. Dette vil her bli gjort samtidig som det varsles oppstart av reguleringsplanarbeidet. Etter høringen fastsettes planprogrammet av kommunen. I denne saken har en bestilt en utredning fra NGI med hensyn til grunnforhold, som vil følge saken og være grunnlag for vurdering av arealformåi og hvilke muligheter en har til å gjøre området egnet til bruk. 3.3 Saksbehandling Annonsering av oppstart av planarbeidet skjer samtidig med at planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn (minimum 6 uker). Kommunen (ansvarlig myndighet) skal på bakgrunn av de uttalelser som kommer inn, fastsette et endelig program for plan- og utredningsarbeidet. Det skal redegjøres for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i programmet. Programmet vil bli sluttbehandlet i kommunestyret. Kopi av vedtatt planprogram skal sendes til de som har avgitt uttalelse til forslaget. Planarbeidet vil bli innledet med åpent møte mai 2010, hvor det vil bli gitt en orientering om hvilke tema som vil bli konsekvensutredet og hva en tenker reguleringsplan vil inneholde av regulerings formål. Medvirkningsformcr og tidspunkt vil bli vurdert undcrveis når en ser behovcnc. Reguleringsplan vil deretter sluttføres og fremmes til politisk behandling med påfølgende høringsrunde, hvor det på nytt er anledning til å kommentere planen. Underveis i prosessen vil det være dialog med Statens vegvesen, Fylkeskommunen, Fylkesmannen og NVE. 3.4 Organisering styrings/arbeidsgrupper 3.6 Framdrift Behandling av forslag planprogram i planutvalget 21. april Dette legges ut til offentlig ettersyn og høring i 6 uker. Samtidig varsles oppstart av reguleringsplanarbeidet. Vedtak planprogram 17. juni Forslag til reguleringsplan 1. gangs behandling i planutvalget 9. september 2010 Offentlig ettersyn og høring 6 uker 2. gangs behandling 10. november 2010 i planutvalget Stadfesting i kommunestyret 25. november 2010

57 Dette er den teoretiske raskeste veg lownessig. Klager, innsigelser kan påvirke framdriften. 4 BESKRIVELSEAV TILTAKET 4.1 Alternativer Det vil bli vurdert flere alternative forslag til bruk av området. - offentlig friområde boligbebyggelse - offentlig badestrand - idrett/fritidsformål - landbruksformål hyttebebyggelse 4.2 Infrastruktur Hovedveg gjennom område er under bygging Va-anlegg likeså 5 KONSEKVENSER En kan med bakgrunn i hendelsen og den totale ødeleggelse ha som utgangspunkt at tiltak innen område skal bedre sikkerheten i område og sikre område mot naturens påvirkninger. 6 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 6.1 Generelt Området er et rasområde. Dette gjør at en har innhentet geotekniske vurderinger om mulighetene for bruk. NGI ble engasjert til å komme med vurderinger av område. Utredningen omfatter: Mulighetene for utnyttelse av området ved rask rekonsolidering av skredmassene(bruk av vertikaldren) Mulighetene for utnyttelse av området ved naturlig rekonsolideringav skredmassene Tidsaspekter ved ulike løsninger Program for grunnundersøkelser Kostnadsanslagfor tiltak Kart med soneinndeling etter geotekniske kriterier Se vedlagte teknisk notat fra NGI datert Utredningstema og problemstillinger Hva skal område reguleres til for framtidig bruk. Noe av dette er kanskje avklart i forbindelse med NGIs vurderinger.

58 6.3 Avgrensing av reguleringsområde. Områdets avgrensning bør minimum være skredgropa og nødvendig område rundt for å sikre at de tiltak som må gjennomføres er med i planen. 6.4 Formål. Arealbruk: Boliger Fritidsboliger Offentlig friareal Idrett Badestrand Landbruk Hensynssoner. Offentlig veg 6.5 Dyre og planteliv ødeleggelsene er så store at naturen må gå sin gang og en antar dette komme tilbake på sikt. 6.6 Sikkerhet og beredskap Behov for sikring av området bør avklares gjennom planarbeidet. Det må i planprosessen gjennomføres ROS analyse.

59 Teknisknotat NG1 Til: Namsoskommune vi: Kopi: Fra: NGI Dato: 12. februar2010 Dokumentnr.: TN Prosjekt: Kattmarka,Namsos kommune Utarbeidetav: Odd Gregersen Prosjektleder: Odd Gregersen Kontrollertav: KjellKarlsrud Fremtidig utnyttelse av skredgropa. Geoteknisk vurdering. Innhold 1 Innledning 2 2 Beskrivelse av skredområdet 2 3 Grunnforhold 3 4 Grunnundersøkelser 3 5 Grunnforsterking ved installering av vertikaldren 3 6 Aktuelt område for fremtidig utbygging 6 7 Anvendelse av området etter vertikaldrenering 7 8 Anvendelse av området uten vertikaldrenering 7 Kontroll- og referanseside

60 NGI Dokumentnr TN Dato: Side: 2 1 Inntedning Namsos kommune arbeider med forslag til planprogram med formål å lage ny reguleringsplan for skredgropa. NGI har i den forbindelse fått i oppdrag å foreta en geoteknisk vurdering av området med tanke på fremtidig bruk. 2 Beskrivelse av skredområdet Skredområdet fremgår av foto på figur 1 og er vist på kart på figur 4. Figur 1 Folograli av skteclet talt 14 april 2009 Skredet omfatter et areal på ca og et skredvolum på m3. Området etter skredet er på ca rn2,altså dobbelt så stort som før skredet. Terrenget i skredgropa faller mot syd og sydvest, fra ca kote +5 i nord. Innenfor opprinnelig strandlinje ligger terrenget for det meste over kote 4. Kote +2 ligger 30 til 50 m utenfor opprinnelig strandlinje bortsett fra i syd. På de ytterste 50 til 100 m ligger terrenget på ca kote -1-1eller lavere. Dette utgjør ca en tredel, m2,av totalt area. Det er under planlegging/utforelse av ny vei gjennom skredgropa. Veien vil i praksis beslaglegge et areal på ca , Aktuelt areal som vurderes for fremtidig utnyttelse vil således være ca n2.

61 ÅJ NGI Dokumentnr TN Dato: Side. 3 3 Grunnforhold Løsmassene i området består av tørrskorpe, omrørt leire og uforstyrret leire og derunder eventuelt grus-/morenelag over fjell. På partiet ned til og noe forbi opprinnelig strandlinje, er det for en stor del tørrskorpe fra terrengnivå. Tørrskorpen er oppsprukket og oppdelt i større og mindre flak. Videre utover ligger det for det meste omrørt leire i dagen. Trolig ligger det omrørt leire under hele området. Mektigheten av dette laget er ikke kartlagt og er vanskelig å angj. Grunnundersøkelser utført i forbindelse med prosjektering av ny vei, se figur 3, viser dybder på mellom 10 og 17 m til fast grunn. Her antas tykkelsen av omrørt leire å utgjøre kanskje så mye som halvparten av total løsmassemektighet. Tykkelsen varierer fra sted til sted. Det er også grunn til å anta at dybden til fast grunn/fjell vil variere mye over området, jfr. omkringliggende fjellformasjoner. 4 Grunnundersokelser Det bør, på et tidligst mulig stadium i det videre planleggingsarbeidet, utføres en orienterende grunnundersøkelse i skredgropa. NGI har utarbeidet et forslag til boreprogram med hovedformål å få en grov oversikt over dybder til fast grunn, samt mektigheten av omrørt leire. Boringene er lokalisert i tre profiler, A-A, B-B og C- C, som vist på figur 4. Boreprogrammet omfatter 18 dreietrykksonderinger samt 6 trykksonderinger (CPTU). Visse endringer/suppleringer i boreprogrammet kan bli aktuelt etter hvert som boreresultater foreligger. Feltarbeidene er kosmadsberegnet til kr eks. MVA. Det forutsettes at det er tilrettelagt for adkomst til borepunktene. 5 Gr.unnforsterldngved installering av vertikaldren Omrørt kvikkleire har meget dårlige bygningsmessige egenskaper. Styrken er lav samt at det vil oppstå store setninger på grunn av rekonsolidering av leiren (utpressing av porevann). Uten spesielle tiltak vil denne naturlige rekonsolideringsprosessen pågå over mange år, kanskje 5-10 år. Området vil i praksis ikke kunne anvendes som byggegrunn før rekonsolideringen på det nærmeste er avsluttet.

62 NGI Dokumentnr TN Dato: Side: 4 Figur 2 Prinsippfor installering av I'VD vertikaldren Rekonsolidert kvikkleire vil imidlertid oppnå meget god styrke, som er vesentlig større enn hva styrken av kvikkleira var opprinnelig. Leira vil da ikke lenger være sensitiv eller kvikk og vil danne grunnlaget for å oppnå en god og fullstendig trygg byggegrunn ny bebyggelse i skredgropen. Det er utviklet metoder for å redusere konsolideringstiden. En slik metode er å installere prefabrikkerte vertikaldren (PVD). Prinsippet for metoden er skissert i figur 2. Metoden er velkjent og har vært i utstrakt bruk i Norge og utlandet, også i kvikkleire. PVD-drenene presses med en såkalt drensstikker helt ned til fjell/fast grunn, eventuelt begrenset til dybde der det finnes omrørt kvikkleire. Drenene settes med senteravstand tilpasset den tid man ønsker at rekonsolideringen skal ta, men kan antydningsvis være ca. 1,5 ni. Da forventes massene å rekonsolidere fullstendig i løpet av noen måneder. Metoden er allerede benyttet i forbindelse med bygging av den nye veien over skredgropa. For å komme utpå rasmassene med riggen som installerer vertikaldren, må det være et stabilt bærelag som riggen kan stå på. Vi ser for oss ter ulike situasjoner: Områder med ganske faste flak av tørrskorpe over den omrørte kvikkleiren. Dette omfatter den største delen av aktuelt utbygningsområde, spesielt området i nord. 1 slike områder kan det

63 NGI Dokumentnr TN Dato: Side: 5 naturlige bærelaget være tilstrekkelig etter en maskinell utjevning av terrenget. Områder med utilstrekkelig bæreevne. Dette gjelder området i nærheten av opprinelig strandlinje og lokale partier innenfor. Her kan det være tilstrekkelig å forsterke med en kraftig armeringsduk/nett og grus. Områder med omrørt leire i dagen. Dette gjelder først og fremst den ytterste delen av aktuelt utbygningsområde. Her vil det mest trolig være behov for å foreta overfiatestabilisering med kalk/sement. Dette kan gjøres ved bruk av et spesielt ustyr med en roterende "visp" montert på en gravemaskin, figur 3. Massene stabiliseres nærmest umiddelbart etter innblanding, slik at maskinen hele tiden kjører på stabilisert grunn. Innblanding av kalk/sement for å stabilisere overflaten er allerede benyttet i forbindelse med bygging av den nye veten over skredgropa. Som innblandingsutstyr ble benyttet gravemaskin med en tilpasset skuff. Figur 3 Eksempel pa nlstyrfar massesfahilisering nzedkalk/semen!