Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Møtested: Formannskapssalen, Namsos Samfunnshus Dato: Tidspunkt: 08:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post marit.grotan@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Namsos, 7.november 2013 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 35/13 Vederlag for kommunale helse og omsorgstjenester 2014 PS 36/13 PS 37/13 PS 38/13 PS 39/13 PS 40/13 Betalingssatser Namsos kommunale kulturskole Betalingssatser skolefritidsordningen (SFO) Betalingssatser barnehager Nye kommunale barnehager Namsos kommune - Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Hilmar Klingen Leder/sign. Marit Grøtan Møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 35/13 Vederlag for kommunale helse og omsorgstjenester 2014 PS 36/13 PS 37/13 PS 38/13 PS 39/13 PS 40/13 Betalingssatser Namsos kommunale kulturskole Betalingssatser skolefritidsordningen (SFO) Betalingssatser barnehager Nye kommunale barnehager Namsos kommune - Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014

3 Namsos s kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Vederlag for kommunale helse og omsorgstjenester 2014 Utvalg Namsos Eldres råd Namsos Råd for funksjonshemmede Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato / Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre vedtar følgende vederlag og egenbetalingssatser for kommunale helse og omsorgstjenester med virkning fra Praktisk bistand og opplæring, vaktmestertjenester (Grunnbeløpet pr = kr ,-) Inntekt Timepris Abonnementspris pr. mnd. Makspris pr. år Inntil 2 G( kr pr. år) 2-3 G( kr pr. 3-4 G( kr pr. 4-5 G( kr pr. 5 G(> kr pr år.) Eventuelle endringer fra Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. vil til en hver tid være gjeldende for Namsoss kommune. 2. Korttidsopphold i institusjon Egenbetaling for døgnopphold er kr. 137,- pr. dagn. Egenbetaling for dag / nattopphold er kr. 72,- opphold Dette følger av sentral forskrift Kr. 175,- Kr ,- år) Kr. 130,- Kr. 903,- Kr ,- år) Kr. 185,- Kr ,- Kr ,- år) Kr. 228,- Kr ,- Kr ,- Kr. 290,- Kr ,- Kr ,-

4 3. Leie av trygghetsalarm Egenbetaling fastsettes til kr. 134,- pr. måned. 4. Kostabbonement i bo og velferdssenter og omsorgsboliger med heldøgns bemanning Egenbetaling fastsettes til kr ,- pr. måned. 5. Utkjøring av middag Egenbetaling fastsettes til kr. 85,- pr. porsjon. 6. Korttidsopphold i bo- og velferdssenter Egenbetaling for døgnopphold fastsettes til kr. 228,- pr. døgn. 7. Vask av privat tøy Egenbetaling av månedsabonnement fastsettes til kr. 240,- pr måned. 8. Transporttjenester Egenbetaling for enkelttur settes til kr. 25,- pr tur. Egenbetaling for månedsabonnement (honnør) fastsettes til kr. 280,- pr. måned. 9. Vaksiner Egenbetalinger for influensavaksine settes til kr. 110, Fysio- og ergoterapitjenester Egenbetaling ved uteblivelse til avtaler fastsettes til kr. 231,- pr gang. Hjemmel for vedtaket er: Vedtak fattes med hjemmel i Helse- og omsorgstjenesteloven 11-2.

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Vederlag for kommunale helse og omsorgstjenester 2014 Saksopplysninger Helse- og omsorgstjenesteloven inneholder føringer for finansiering og egenbetaling av helse- og omsorgstjenester i kapittel 11. Det følger av 11-2 første ledd at egenbetaling for helsetjenester kan kreves av pasient eller bruker, dersom dette følger av lov eller forskrift. I forskrift om egenandeler for kommunale helse og omsorgstjenester i institusjon mv., kap. 1, kan kommunen kreve vederlag av pasienten for opphold i institusjon som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c, dvs. sykehjem. I kapittel 2 kan kommunen selv fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, herunder for brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er til personlig stell og egenomsorg. Kommunens tjenester og tilbud omfatter i denne saken: Tjeneste Satser 2013 Praktisk bistand og opplæring Korttidsopphold i institusjon Leie av trygghetsalarm Kombinasjon av time- og abonnementsbetaling, som tar utgangspunkt i tjenestemottakers inntekt. Utgiftstak for inntekt under 2G er ved sentral forskrift fastsatt til kr. 170,- pr mnd. Utover dette fastsettes egenbetaling av kommunestyret Utgiftstak er ved forskrift fastsatt med inntil kr. 133,- pr døgn for korttidsopphold og med inntil kr. 70,- for enkelt dag - eller nattopphold. Fastsettes av kommunestyret, under forutsetning at grunnlaget for tildeling er med hjemmel i forvaltningsloven < 2G G G G >5 G Kr 137 pr. døgn Kr 72 pr. dag / natt Kr. 122 pr.mnd Middag m. utkjøring Fastsettes av kommunestyret Kr 77,- pr. porsjon Korttidsopphold i bo Fastsettes av kommunestyret Kr 207 pr. døgn og velferdssenter Kostabbonement i Fastsettes av kommunestyret Kr pr. mnd. bo og velferdssenter / bofellesskap Vask av privat tøy Egenbetaling for månedsabonnement. Kr 218 pr. mnd. Fastsettes av kommunestyret Transport tjenesten Fastsettes av kommunestyret Følger satser for honnørrabatt på Fysio og ergoterapi Satser å betale ved uteblivelse fra avtale uten at det er gitt beskjed. Fastsettes av kommunestyret busstransport Kr. 210,- Vaktmestertjenesten inngår inn under praktisk bistand.

6 Vurdering Hovedprinsippet for endringer i egenbetalingene i 2014 har vært å øke kommunens inntekter fra egenbetalinger i helse og omsorg, tilpasse kommunens betalingssatser til sammenlignbare kommuner, samt å justere for prisvekst / lønnsvekst. Det foreslås derfor en justering tilsvarende 15 % økning på timesats / abonnement for praktisk bistand, mens øvrige egenbetalingssatser foreslås økt med 10 %. Praktisk bistand - økning på 15 % vurderes ut fra følgende forhold: Namsos kommune har sammenlignet med andre store kommuner i Nord-Trøndelag lave egenbetalingssatser på praktisk bistand / opplæring, jfr. nedenstående tabell. o Det legges opp til at nivået på egenbetalingssatsene i Namsos kommune skal tilpasses andre sammenlignbare kommuner i Nord-Trøndelag. For å nå dette foreslås en økning utover lønns- og prisvekst. o En økning på 15 % vil innebære at kommunes egenbetalingssatser fortsatt vil ligge lavt i forhold til sammenlignbare kommuner. Konsekvenser av en økning på 15 % vil omfatte følgende forhold: Namsos kommune hadde pr september 2013 til sammen 357 tjenestemottakere av praktisk bistand / opplæring. o Av disse hadde 268 av tjenestemottakerne, 75 %, en inntekt på under 2 G og vil ikke omfattes av endringene som foreslås. o Av de som omfattes av de foreslåtte endringene er det 72 % som vil få en økning av timepris på kr. 17. Dette er mottakere med en inntekt inntil 3G, dvs kr Konsekvenser av en økning på 10 % vil omfatte bla. følgende forhold Leveranser fra sentralkjøkkenet. o Namsos kommune har pr september mnd. 86 tjenestemottakere som abonnerer på kost levert fra kommunens sentralkjøkken.forslaget om endring som fremmes innebærer en økningen på kr. 322,- pr mnd. eller kr. 11,- pr dag o Antall innbyggere som mottar utkjøring av middag varierer mellom porsjoner daglig.med en økning på 10 % utgjør dette en økning på 8 kr pr porsjon. Egenbetalingssatser 2013 sammenlignbare kommuner Praktisk bistand - Abonnement kr / måned: Inntil 2 G 2 3 G 3 4 G 4 5 G > 5 G Namsos 175,- 785, , , ,- Steinkjer 175, , , , ,- Verdal 175, , , , ,- Levanger 175, , , , ,- Stjørdal 175,- 666, , , ,-

7 Praktisk bistand - sats kr / t Inntil 2 G 2 3 G 3 4 G 4 5 G > 5 G Namsos 113,- 152,- 198,- 252,- Steinkjer 117,- 172,- 217,- 276,- Verdal 230,- 230,- 230,- 230,- Levanger 230,- 230,- 230,- 230,- Stjørdal 301,- 301,- 301,- 301,- Konklusjon: Rådmannen legger fram følgende forslag til vederlag for kommunale helse og omsorgstjenester gjeldende for Praktisk bistand og opplæring, vaktmestertjenester Grunnbeløpet pr = kr. Inntekt Timepris Abonnementspris pr. mnd. Makspris pr. år Inntil 2 G( kr pr. år) Kr. 175,- Kr ,- 2-3 G( kr pr. år) Kr. 130,- Kr. 903,- Kr ,- 3-4 G( kr pr. år) Kr. 185,- Kr ,- Kr ,- 4-5 G( kr pr. år) Kr. 228,- Kr ,- Kr ,- 5 G(> kr pr år.) Kr. 290,- Kr ,- Kr ,- Eventuelle endringer fra Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. vil til en hver tid være gjeldende for Namsos kommune. 2. Korttidsopphold i institusjon Egenbetaling for døgnopphold er kr. 133,- pr. døgn. Egenbetaling for dag / nattopphold er kr. 70,- opphold. Dette følges av sentral forskrift. 3. Leie av trygghetsalarm Egenbetaling fastsettes til kr. 134,- pr. måned 4. Kostabbonement i bo og servicesenter og bofellesskap Egenbetaling fastsettes til kr ,- pr. måned. Utkjøring av middag Egenbetaling fastsettes til kr. 85,- pr. porsjon 5. Korttidsopphold i bo - og servicesenter Egenbetaling for døgnopphold fastsettes til kr 228,- pr. døgn.

8 6. Vask av privat tøy Egenbetaling for månedsabonnement fastsettes til kr 240,- pr, mnd. 7. Transporttjenester Egenbetaling følger honnørpris på offentlig transport 8. Fysio - og ergoterapitjenester Egenbetaling ved uteblivelse til avtaler fastsettes til kr. 231,- pr. gang Vedtak fattes med hjemmel i Helse- og omsorgstjenesteloven 11-2., og i forskrift om egenandeler for kommunale helse og omsorgstjenester i institusjon mv. Miljømessig vurdering Ingen miljømessige vurderinger lagt til grunn i saken.

9 Namsos s kommune Oppvekstsjef i Namsos Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Svein-Arild Rye Saksframlegg Betalingssatser Namsos kommunale kulturskole Utvalg Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 36/ Rådmannens innstilling Følgende betalingssatser gjelder for deltakelse i kulturskoletilbudet fra : Musikk/dans/drama/kunstskole : Barnedans/barnekor: Gromustilbudet: Barne- og ungdomskorpset kr pr. elev/år kr pr. elev/førskolebarn/år kr pr. elev/år kr pr. elev/år Søskenmoderasjonen fjernes. Hjemmel for vedtaket er: Opplæringsloven, 13-6 Musikk- og kulturskoletilbud Kommunestyret har beslutningsmyndighet

10 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Betalingssatser Namsos kommunale kulturskole Saksopplysninger I forbindelse med det økonomiske omstillingsprosjektet høsten 2013, påviste Agenda Kaupang i sin analyse at Namsos kommune har høye nettoutgifter i kulturskoletilbudet sammenlignet med øvrige kommuner i sammenligningsgrunnlaget. De høye utgiftene har sammenheng med at mange barn har et tilbud. Imidlertid er snittkostnadene pr. elev ikke spesielt høye. Agenda Kaupang mener at 2 mill. kr. pr. år et realistisk innsparingsmål ved denne tjenesten. Namsos har åpent opptak i kulturskolen og har inneværende skoleår ca elever. En svært høy prosentandel av grunnskoleelevene benytter seg dermed av tilbudet. Arbeidsgruppe oppvekst har vurdert ulike økonomiske innsparinger ved kulturskolen. Følgende områder er spesielt vurdert: Antall brukere, pris på tilbudet, moderasjon/rabatter og størrelse på dansegruppene. Ved å sette et øvre «tak» på 900 brukere, oppnår kommunen en innsparing på kr /år. Ved å øke prisen for disse brukerne til kr /år (kr. 400/mnd.) for de største barna og til kr /år for de minste (kr. 320/mnd.), oppnår kommunen en ytterligere innsparing på kr /år. Arbeidsgruppa har videre foreslått å fjerne søskenmoderasjonen, noe som gir en ytterligere innsparing på kr /år. Med økte priser, har arbeidsgruppa vurdert at søknadsmengden vil avta noe, men at en nedgang på ca. 250 elever sannsynligvis vil føre til ventelister. Det er nødvendig å utarbeide egne retningslinjer dersom det skal settes et maksimalt «tak» på 900 elever. Det er også foreslått at betalingssatsen for Gromustilbudet fastsettes til kr /år. Vurdering Namsos kommune har over år hatt et kvalitativt meget godt kulturskoletilbud. Det er viktig at barn og unge får muligheten til å mestre på andre arenaer enn bare skolen. Vår kulturskole er tidligere kåret til landets beste kulturskoler og har også fått flere priser. En stor andel barn og unge i Namsos benytter seg av tilbudet. Kommunen gjennomfører åpent opptak, noe som medfører at alle som ønsker det har mulighet til å få et tilbud. Kulturskolen har, på bakgrunn av kvaliteten i tilbudet, maktet å rekruttere dyktige lærere. Skolen har flere opptredener gjennom året på ulike arenaer. Kvaliteten betraktes som meget høy. Takket være kulturskolen, har det vært mulig for Olav Duun videregående skole å etablere /opprettholde ei musikk, dans og dramalinje. Kulturskolen rekrutterer også medlemmer til korpset. Kulturskoletilbudet er et inkluderende tilbud for alle. På bakgrunn av den krevende økonomiske situasjonen kommunen for tida er inne i, foreslår rådmannen en økning i betalingssatsene slik det er foreslått fra arbeidsgruppe oppvekst. For at

11 tiltaket skal gi størst mulig økonomisk effekt, bør gjennomføringa skje allerede fra Det er ei klar målsetting om at kommunen fortsatt skal kunne ha et kvalitativt godt tilbud. Den foreslåtte økninga i betalingssatsene vil sannsynligvis være overkommelige for de fleste familier. Imidlertid må en gå ut fra at tiltaket kan medføre at en del elever blir utmeldt av kulturskolen, spesielt når det også foreslås at søskenmoderasjonen oppheves. Rådmannen foreslår videre at Gromustilbudet, som også betraktes som et meget godt tilbud til brukerne, får økt pris fra samme tidspunkt som for øvrige tilbud. Det er viktig å beholde og rekruttere til korpset. Prisen for tilbudet bør derfor være noe lavere enn for øvrige tilbud. Miljømessig vurdering Ingen spesielle i denne saken.

12 Namsos s kommune Oppvekstsjef i Namsos Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Svein-Arild Rye Saksframlegg Betalingssatser skolefritidsordningen (SFO) Utvalg Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 37/ Rådmannens innstilling Betalingssatsene i skolefritidsordninga (SFO) skjer etter to satser i skoleåret og en sats for feriene. I tillegg kommer timesats for kortere perioder. Følgende endrede betalingssatser gjøres gjeldende fra : Hel plass i skoleåret: Halv plass i skoleåret: kr (60 t./4 uker og mer) kr (inntil 60 t./4 uker) Hjemmel for vedtaket er: Opplæringsloven, Kommunestyret som skoleeier har beslutningsmyndighet.

13 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Betalingssatser skolefritidsordningen (SFO) Saksopplysninger I forbindelse med det økonomiske omstillingsprosjektet høsten 2013, påviste Agenda Kaupang i sin analyse at Namsos kommune har høye nettoutgifter til skolefritidsordningen (SFO), uten en spesiell høy andel brukere. Agenda Kaupang anså at 2 mill. kr. pr. år er et realistisk innsparingsmål ved denne tjenesten. I Namsos kommune koster dagens SFO-tilbud kr for en helplass (60t/ 4uker og mer). De øvrige kommunene Namsos er sammenlignet med, tar fra kr (Os) til kr (Steinkjer). Gjennomsnittet for landet utenom Oslo er kr Gjennomsnittsbetalinga i Nord-Trøndelag er kr Arbeidsgruppe oppvekst har vurdert ulike alternativ og har foreslått en prisøkning på 20% på alle plasstyper. En helplass vil etter denne økninga bli på kr og en halvplass (inntil 60 t/4 uker) vil øke fra kr til kr Gjeldende pris på halvplass er nest høyest i forhold til sammenlignbare kommuner. Forutsatt samme fordeling av antall barn i SFO, vil prisøkninga gi kr mer i egenbetaling hvert skoleår. Arbeidsgruppa har også vurdert feriefritidsordninga som et innsparingsalternativ. Plass i skoleferiene koster kr. 500/mnd. Ved nærmere analyse, viste det seg at dette tilbudet er nærmest selvfinansiert. Det er dermed ikke mulig å spare de øvrige kr på dette området innen SFO-tilbudet. Det betales halv pris for barn nr. 2. Egen sak som omhandler bemanningsnormen, vil bli fremmet vårhalvåret Vurdering Namsos kommune har etablert et godt SFO-tilbud ved alle barneskoler. Betalingssatsene har ikke vært foreslått regulert de senere årene, noe som har sammenheng med at åpningstida har blitt redusert i takt med økt undervisningstimetall på de laveste trinnene. Tidligere reguleringer har hatt virkning fra nytt skoleår av. Grunnet den krevende økonomiske situasjonen kommunen er inne i, foreslår rådmannen at økte betalingssatser gjøres gjeldende f.o.m Betalingssatsene vedtas av kommunestyret og kan således endres i løpet av året. Fra kommunens side er det ønskelig at flest mulig barn i den aktuelle alderen får mulighet til å benytte seg av SFO-tilbudet. Tilbudet er viktig med tanke på ulik former for læring og utvikling og er sosialiserende. Det hadde vært ønskelig å videreføre betalingssatsene på dagens nivå. Med tanke på at barna fortsatt skal kunne motta et SFO-tilbud, kan de økte prisene for en del familier oppleves som økonomisk krevende. I beregning av merinntekter, er det ikke tatt høyde for at det kan bli færre barn i SFO-ordninga og/eller at flere går over fra hel- til halv plass. Endelig årlig innsparingseffekt vet vi først ved utgangen av Det vises til innstillinga. Miljømessig vurdering Ingen spesielle i denne saken.

14 Namsos s kommune Oppvekstsjef i Namsos Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Svein-Arild Rye Saksframlegg Betalingssatser barnehager Utvalg Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 38/ Rådmannens innstilling Under forutsetning av at forslag til statsbudsjettet blir vedtatt, øker Namsos kommune prisene for alle plasstyper i kommunale barnehager med kr. 30 per mnd. med virkning f.o.m Hjemmel for vedtaket er: Forslag til statsbudsjett 2014, jf. forskrift om foreldrebetaling i barnehager

15 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Betalingssatser barnehager Saksopplysninger Staten innførte for en del år tilbake makspris i barnehagene. De siste årene har maksprisen vært kr kroner i måneden for helplass. I statsbudsjettet for 2014 er det foreslått en økning fra kr.2330 til kr kroner per måned. Dette er en reell reduksjon i foreldrebetalingen med kr. 45 dersom en tar hensyn til prisstigning. I forslag til statsbudsjett foreslås det videre å kompensere for den reelle reduksjonen i foreldrebetalingen med 245 millioner kroner i tilskudd til kommunene. Namsos kommune reviderte sist sinebarnehagevedtekter med virkning fra Det er i dag 302 barn fordelt på de 9 kommunale barnehagene. 249 av disse har heltidsplass. Vurdering Det har lenge vært uendret maksimalpris for hel plass i barnehager. Når staten foreslår en økning av maksimalbetalingen, er det en relativ liten økning og en økning som er overkommelig for brukerne. Prosentvis vil en tilsvarende økning bety mer for reduserte plasser. Samtidig vises det i forslaget til statsbudsjett at det for brukerne er en reell nedgang på kr. 45 til tross for at selve summen økes noe per måned. Betalingssats for helplass er fremdeles ganske lav. Reduserte plasser koster kommunen forholdsvis mere. Rådmannen vurderer at det for Namsos kommune vil være riktig å øke betalingssatsene med kr. 30, både for heltidsplasser og reduserte plasser. Ved å innføre økte satser for alle plasstypermed kr. 30 per måned, vil det bety ca.kr i økte merinntekter pr. år. Miljømessig vurdering Ingen spesielle i denne saken.

16 Namsos kommune Barnehagekontoret Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Marthe Hatland Saksframlegg Nye kommunale barnehager Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 39/ Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar bygging av to nye kommunale barnehager med plass til ca barn (1-5 år) per barnehage. Den ene barnehagen planlegges tatt i bruk fra , den andre fra Èn barnehage bygges i sentrumsområdet og vil erstatte Barnas Hus og Ludvik barnehage. Ved en eventuell nedleggelse av studentbarnehagen, skal ny barnehage ivareta behovet for flere barnehageplasser - samt eventuell lovendring som medfører to barnehageopptak per år. 3. Èn barnehage erstatter Kleppen barnehage og Fossbrenna barnehage og bør fortrinnsvis lokaliseres i Kleppen/Høknes-området. 4. Kommunestyret åpner for at bemanningsnormen er inntil 1:6,5 (1:3,25) ved de to nye kommunale barnehagene. 5. Kommunestyret vedtar at det utarbeides forprosjekt i forbindelse med utredning av nye barnehager, jf. rådmannens forslag til budsjett- og økonomiplan for perioden Ny politisk sak legges fram til behandling når forprosjektet foreligger. Hjemmel for vedtaket er: KST-sak,108/12

17 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Nye kommunale barnehager N Referat fra møte i arbeidsgruppe Astrid Smevik m.fl Planlegging av ny/-e barnehager/-r N Referat fra møte Astrid Smevik m.fl. N Referat fra møte Astrid Smevik m.fl. Vedlegg 1 Regnearkmodell barnehager 2 Utviklingsplan barnehagedrift, des Saksopplysninger Namsos kommune har i økonomiplanen avsatt totalt 25,5 millioner til bygging av ny/-e barnehage/-r. I KST sak 108/12 ble utviklingsplan barnehager tatt til etterretning. I utviklingsplanen finner man en beskrivelse av dagens standard og behov på resultatenheten, samt hva kommunen vurderer å ha behov for i årene fremover. Utviklingsplanen ble utarbeidet på bakgrunn av at kommunestyret ønsket en utredning om hva som skulle til for at kommunen skulle ha anledning til å tilby barnehageplass til alle ettåringer. KST- sak 108/12 vedtok videre at ulike alternativ for rehabilitering og utvidelse av antall kommunale barnehageplasser, vurderes nærmere i forbindelse med et forprosjekt i Saken legges i etterkant fram for kommunestyret til ny behandling. I samme kommunestyre ble det vedtatt at Namsos kommune skulle ha konsulentbistand for å få en samlet oversikt over behov for endringstiltak, både på investerings- og driftssiden. Konsulentfirmaet Agenda Kaupang utarbeidet på sensommeren en økonomianalyse av kommunen, og det ble i ettertid nedsatt egne arbeidsgrupper som hadde som mandat å foreslå aktuelle innsparingstiltak innenfor de ulike tjenestene. I økonomianalysen fra Agenda Kaupang ble det foreslått at barnehageområdet bør spare totalt 5 millioner kroner per år på bakgrunn regnskapsresultat Rådmannen har i høst gitt et utredningsmandat til en arbeidsgruppe bestående av barnehagesjef, representant for styrerne, økonomikonsulent og hovedtillitsvalgte for UDF og FF. Resultatet av dette arbeidet presenteres i dette saksframlegget. Saksfremstillingen bygger på utviklingsplanen for barnehagedrift , økonomianalysen fra Agenda Kaupang, ferdigstilt rapport fra arbeidsgruppe 1 med godkjenning fra styringsgruppen, samt en mer detaljert vurdering av de punktene som var i mandatet for vurdering av barnehagestruktur. Stortingsmelding 24 (2012/2013) beskriver fremtidens barnehage ut ifra målene til den forrige regjering. Høy og likeverdig kvalitet med lav pris og hvor hensynet til barnets beste tillegges vekt var denne regjeringens overordnete mål. For å nå dette viser de i meldingen til at de på sikt vil vurdere å innføre to hovedopptak i året, samt å lovfeste bemanningsnorm 1:6 (1:3) fra Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttalte i media i september 2013 at man allerede fra nytt barnehageår 2014 skulle ha rett på barnehageplass hvis man var født før november året

18 før. Det er i statsbudsjettet for 2014 lagt føringer for hvordan dette planlegges gjennomført, samt foreslått bevilget 241 millioner kroner for en opptrapping til to barnehageopptak per år. Det er uvisst hvilke innvirkninger en ny regjering får for de planer som per dato foreligger på barnehagesiden. Den nye regjeringen har ikke kommentert innholdet i Fremtidens barnehage - eller gått i detalj på hva de vil prioritere i barnehagesektoren de neste årene. Samtidig har de uttalt at de vil gjeninnføre kontantstøtten for 2 åringer, samt at de vil innføre inntektsgradert foreldrebetaling. Vurdering Både utviklingsplan og økonomianalyse fra Agenda Kaupang viser til at Namsos kommune har små og gamle bygninger til barnehagedrift som gir høye driftskostnader sammenlignet med større og mer effektivt drevne barnehager. Analyser fra arbeidsgruppe oppvekst viser at det er realistisk å spare 5 millioner per år med utgangspunkt i regnskapstall fra 2012 ved å bygge to nye kommunale 4 avdelings barnehager basert på dagens dekningsgrad og brukerbehov. I rapporten er det tatt utgangspunkt i at de fire kommunale barnehagene Barnas Hus, Ludvik, Fossbrenna og Kleppen barnehage samt den privateide Studentbarnehagen legges ned. Rådmannens innstilling i KST sak 108/12 var tre alternative løsninger på utfordringene ved dagens barnehager og framtidige krav til barnehagesektoren ble lansert i utviklingsplanen: En ny stor barnehage med plass til ca barn, 1 ny barnehage med plass til barn og rehabilitering av Kleppen og Fossbrenna barnehage eller to nye barnehager med plass til barn i hver. 1) En ny stor barnehage med ca barn. Alternativet med en stor barnehage med plass til tett oppunder 200 barn er en mulighet som kan ha flere positive sider i tettbygde strøk hvor man har lite tilgjengelig areal for en barnehagebygging. Man får et stort fagmiljø, og man får samlet mye av resultatenheten på et sted. Samtidig er det begrenset hvor mye stordriftsfordeler man oppnår med å bygge en veldig stor barnehage kontra to relativt store. Man sparer sannsynligvis på byggekostnader, men lite eller ingenting på driftsutgifter. Forskning har vist at det er mange organisatoriske utfordringer med å bygge for stort, og at fordelen av å kunne nytte personalet om hverandre forsvinner litt i bakdelene med at det blir stort og uoversiktlig. En barnehage med tett oppunder 200 barn vil kreve administrativ ressurs tilsvarende flere mindre barnehager. En barnehage med plass til tett oppunder 200 barn vil kreve enda større tilgang i forhold til innfartsvei og parkeringsmuligheter for foreldre og ansatte. Det ville krevd en konsekvensutredning fra kommuneoverlegen i forhold til sikkerhet med en barnehage i en slik størrelsesorden. Ved å bygge en slik barnehage må det bygges hvor det er tilgjengelig tomt og areal, og brukernes behov ville blitt underordnet. Namsos kommune bør utnytte de fordelene som er med å bo i en kommune av denne størrelsen. Fleksibilitet og brukervennlighet for barnefamilier og nærhet til barnehage er da en vesentlig faktor. I tillegg til nærhet til barnehagen er det viktig for foresatte å vite at barnehagen holder høy kvalitet. Faglig sett finner heller ikke rådmannen et argument for at en barnehage med plass til tett oppunder 200 barn er å foretrekke fremfor andre alternativ. Mange kommuner har de senere årene satset stort på barnehageutbygging, deriblant Trondheim kommune. De har bygget ut mange nye kommunale barnehager med plass til ca 80 barn. Kommunen har erfart at dette er en egnet størrelse både for å ivareta stordriftsfordeler, faget og nærhet til brukernes behov. Overhalla har også valgt å bygge ny barnehage i samme størrelse som Trondheim, også de med gode erfaringer. Rådmannen vurderer, på bakgrunn av ovennevnte, at en stor barnehage med plass til ca 200 barn er en dårligere løsning enn de to andre alternativene. Alternativet er ikke i samsvar med behovet til Namsos kommune.

19 2) Èn ny barnehage med barn og rehabilitering av Fossbrenna og Kleppen. Dette alternativet er positivt med tanke på brukerne. Fossbrenna barnehage dekker per i dag behovet for barnehageplass i Fossbrennaområdet. Kleppen barnehage dekker i samarbeid med barnehagene rundt behovet i Kleppenområdet. Størrelsesmessig vil både Kleppen og Fossbrenna også være nært å kunne utnytte stordriftsfordeler og fordelene med et større fagmiljø. Økonomisk sett vil likevel ikke dette alternativet være en god løsning. Å rehabilitere de to barnehagene ifht tidligere prosjektplaner, krever større investeringer i tillegg til at byggene fremdeles vil ha omfattende behov for ytterligere rehabiliteringer. Tidligere prosjektplaner om sammenbygging av eksisterende bygninger i de to barnehagene ble, etter anbudsrunden for to år siden, stoppet etter at laveste anbud var på ca. 4 millioner bare for Fossbrenna barnehage. I tillegg til sammenbygging, var det tatt med mindre rehabiliteringer i anbudet. Å totalrenovere Fossbrenna og Kleppen vil bli atskillig dyrere (anbud ikke skaffet), samt at man fremdeles har gamle og mer uhensiktsmessige bygninger til barnehagedrift. Det er også sannsynlig at kommunen vil få større vedlikeholdsutgifter på barnehager som allerede er år gamle selv med en omfattende rehabilitering. Verken Kleppen eller Fossbrenna har tomtearealer for å utvide eksisterende barnehager til det dobbelte. Kommunen klarer ikke å oppnå det totale omstillingsmålet på 5 mill. kroner ved bare å bygge èn barnehage med barn og fortsette driften i Kleppen og Fossbrenna som i dag. Rådmannen vurderer derfor dette alternativet som et dårlig økonomisk og personalmessig alternativ ved utvikling av ny kommunal barnehagestruktur. 3) To barnehager med plass til ca barn i hver. Namsos kommune har flere gamle kommunale barnehager i små enheter med behov for omfattende rehabiliteringer i de kommende årene. Det har i høst vært nedsatt en arbeidsgruppe innen oppvekst som har vurdert ulike muligheter for innsparinger, totalt 13 millioner kroner. Arbeidsgruppen har i sine analyser konkludert med at kommunen sparer 5 millioner kroner per år ved å bygge to nye barnehager. Kommunen vil ikke spare tilstrekkelig ved å bygge en ny barnehage. I dette alternativet unngår kommunen de negative faktorene som er trukket fram under alternativ 1 og 2, men får samtidig ivaretatt de positive fordelene ved de øvrige alternativene. Faglig og økonomisk vurderer rådmannen derfor dette som det beste alternativet for ny barnehagestruktur i Namsos. Regnearkmodellen (vedlegg) som arbeidsgruppe oppvekst har benyttet har tatt utgangspunkt i at etterspørsel og behov er på samme nivå som i dag, samt at studentbarnehagen legges ned og barn fra denne barnehagen vil komme under den ene ny barnehagen. Arbeidsgruppe oppvekst sitt mandat var innsparing på bakgrunn av dagens situasjon (regnskap 2012). Det er ikke tatt i betraktning fremtidige juridiske, faglige eller personalmessige perspektiv. I statsbudsjettet 2014 foreslås ekstra bevilgninger for en gradvis opptrapping til to barnehageopptak i året. Videre foreslås sendt på høring lovfestet rett til barnehageplass fra 2014 for barn som fyller 1 år i september og oktober Målet til den gamle regjeringen er at to opptak i året skal bli gjennomført i Som det er vist til i utviklingsplanen , har ikke Namsos kommune kapasitet til å møte disse endringene per i dag. Rådmannen vurderer derfor at det er nødvendig å bygge større barnehager enn det som er foreslått i rapporten fra arbeidsgruppen. Legges SSB s MMMM prognoser til grunn, vil også to barnehager med plass til ca barn per barnehage bli lite på lang sikt. Samtidig ser vi ut fra erfaringstall at økningen i Namsos kommune ikke er så høy som denne prognosen tilsier. Rådmannen vurderer derfor at to nye barnehager med plass til ca 90 barn i hver barnehage er tilstrekkelig til å oppfylle lovfestet rett til to barnehageopptak per år. Selv om det med ny regjering skulle vise seg at denne lovendringen ikke trer i kraft fra 2017, er det likevel sannsynlig at det vil skje etter hvert. Rådmannen vurderer at det vil være uklokt ikke å bygge med noe ledig kapasitet for å møte fremtidens krav dersom det besluttes politisk bygging av nye barnehager. Trondheim

20 kommune har siden 2003 bygd 60 nye kommunale barnehager. De har gjennom kostnadsberegninger og påfølgende politisk vedtak besluttet at de først og fremst ønsker å bygge barnehager i denne størrelsesorden. Trondheim har erfart at barnehager i denne størrelsen gir høy ressursutnyttelse. Samtidig vurderer de at brukernes behov for nærhet til barnehagen blir ivaretatt samt at faglig kompetanse og kvalitet på innhold har forutsetninger for å holde høy standard. Investeringsbehov, plassering og bemanning. Ved bygging av to barnehager med plass til ca 90 barn, vurderes det å være et investeringsbehov på ca brutto kvm per barnehage, ca 2200 kvm totalt. Nettoareal vil i snitt utgjøre i underkant av 10 kvm per barn, mens bruttoareal vil være ca 12,5 kvm - avhengig av type byggesett. Gjeldende arealnorm med 4,0 og 5,3kvm i leke- og oppholdsareal ivaretas med disse målene. Det er viktig å bygge barnehage tilpasset både brukernes og ansattes behov. Gode arbeidsforhold, gode garderobeforhold for ansatte og barnefamilier, samt fleksibilitet ifht rom og størrelser på barnegrupper ut ifra dagens- og morgendagens behov må vektlegges. Det beregnes kroner i byggekostnader per kvm. Det medfører et investeringsbehov per barnehage på 44 millioner kroner. Trondheim kommune hadde ca kroner i bruttoutgifter for barnehageprosjekt i Et eventuelt forprosjekt vil gi mer detaljerte anslagstall. For å oppnå totalt 5 millioner i innsparinger per år, må det forutsettes at det blir behov for økt bemanningsnorm til 1:6,5 i de nye barnehagene. Beregning foretatt av arbeidsgruppe 1 oppvekst, viser at bygging av to nye barnehager med økt bemanningsnorm 1:6,5 er en lønnsom investering for kommunen. Dette er ikke en ønskelig situasjon. Likevel vurderer rådmannen at lovens krav om tilstrekkelig bemanning blir ivaretatt i de nye barnehagene. Nytt barnehagebygg tilpasset dagens behov og brukergrupper imøtekommer mye av denne økningen med tanke på innhold og fortsatt høy kvalitet. Både Overhalla - og Trondheim kommune har bygd nye barnehager med høyere bemanningsnorm enn 1:6 (1:3). Kommunen vil oppnå lavere gjennomsnittskostnader ved egen drift og dermed lavere tilskuddsutbetalinger til private. Det er flere faktorer å ta hensyn til ved plassering av barnehagen. Det er viktig at barnehagene bygges der behovet er størst. Nærhet til barnehagen er en avgjørende faktor når foresatte søker plass. Namsos kommune har ikke spesielle «temaer» for sine barnehager. Det kan bidra til at nærhet til barnehagen blir et enda viktigere søkekriterium. Fossbrenna og Kleppen barnehage har i dag et belegg på ca 90 barnehageplasser. Det er viktig å bygge en ny barnehage i samme område; dvs området rundt Kleppen barnehage og Høknes barneskole. I tillegg til brukervennligheten og det miljømessige aspektet er dette viktig for kommuneøkonomien. Dersom kommunen skulle bygge barnehage hvor behovet ikke er tilstede i samme grad, blir risikoen større for ledig kapasitet. Det medfører sannsynligvis til flere klager og økte utgifter i form av høyere gjennomsnittskostnader og økte tilskuddsutbetalinger til private. Vi har sett over år at det er press på småbarnsplasser i sentrum, samt at det er mange brukere som ikke har tilgang til bil og som har behov for sentrumsnær barnehage eller barnehage med god kollektiv tilgang. Spesielt gir det utfordringer ifht flyktninge- og asylsøkerbarn. Namsos kommune har over lang tid hatt dialog med studentbarnehagen som per i dag har uegnete lokaler som de planlegger å nedlegge. Studentbarnehagen ønsker primært en samdrift med kommunen, men er innforstått med at Namsos kommune ønsker å bygge ny kommunal barnehage. For denne gruppen er også nærhet til skole (sentrum) en viktig faktor. Ved eventuell bygging av ny barnehage blir det også viktig med en god dialog med Studentsamskipnaden i Nord- Trøndelag(SiNoT) for å kunne se på muligheter for å ivareta spesifikke brukerbehov for denne gruppen. Med brukervennlighet og økonomi til grunn, vurderer rådmannen derfor at den andre barnehagen må ligge i sentrumsområdet.

21 Anbefalt uteareal til barnehager er 6 ganger totalt inneareal. Det er også viktig å sikre uteareal som gir motoriske utfordringer for barna og som tilrettelegges for ulike behov i ulik alder. En annen viktig faktor med tanke på plassering av eventuelle nye barnehager er å ta i betraktning det antall biler som vil levere og hente i løpet av en dag. Tilgjengelighet på bakgrunn av trafikksituasjonen er en viktig faktor å ta med i vurderingen når tomtearealer vurderes. Rådmannen vurderer at behovet for plassering må sees i nær sammenheng med behovet for innsparing og at barnehagene bygges der behovet er størst. Kommunen eier noe tomteareal i de to nevnte områdene for plassering av nye barnehager. I forprosjektet vil det være nødvendig å vurdere ulike tomtevalg og evt. fremme forslag om endringer i reguleringsplaner. Hvis det er behov for areal utover kommunal eiendom, skal man i forprosjektet framforhandle avtaleforslag med aktuelle grunneiere. I et forprosjekt vil det også være naturlig å tenke videre bruk eller avhending av de nevnte eksisterende barnehagebygg med tomtearealer, barnehager som vil bli berørt av en eventuell ny barnehagestruktur i kommunen. Andre perspektiv/kommunaløkonomiske perspektiv. Namsos kommune har ca 60% private barnehageplasser. Kommunen har i forbindelse med innføring av full barnehagedekning (lovfestet rett til barnehage) stimulert til utbygging av private barnehager. De private barnehagene vil være en viktig del av det totale barnehagetilbudet i Namsos kommune også i fremtiden. Kommunen har god erfaring i å samarbeide med de private. Det er viktig å opprettholde et godt samarbeid også fremover. Det bør derfor ikke være et mål for Namsos kommune å bygge nye barnehager for å legge ned private. Samtidig er dagens situasjon uheldig for kommuneøkonomien. Høye driftsutgifter i kommunale barnehager gir høye tilskuddssatser til private barnehager. Kommunale barnehager driver i dag effektivt. Det er lite å spare på driftsutgifter uten å gjøre noe med barnehagestrukturen. For mange private barnehager er situasjonen en annen. Flere har i dag større muligheter for effektiv drift og resultat. Bygging av ny og større kommunale enheter, medfører sannsynligvis at private eiere også må vurdere/effektivisere sin drift. Alle de kommunale barnehagene som vurderes lagt ned (Fossbrenna, Kleppen, Barnas Hus og Ludvik) består av gamle bygninger. Tre av disse har i tillegg dårlige arbeidsforhold og manglende fasiliteter som kontorplass, garderobe og toalett for ansatte. Dette er det redegjort nærmere for i utviklingsplanen. Rådmannen mener det er viktig å ta hensyn til, i et HMSperspektiv, at ansatte har tilfredsstillende og tidsmessige arbeidsforhold. Dersom kommunen vedtar rådmannens innstilling, vil tre kommunale barnehager med tomt bli frigjort såfremt arealet eller tomtene ikke vurderes aktuelle for bygging av nye barnehager. Den fjerde kommunale barnehagen, Barnas Hus, eies av Røde Kors. Kommunen er tomteeier. Namsos kommune bør gå i dialog med Røde Kors ifht bruk av denne bygningen. Miljømessig vurdering. Det tas utgangspunkt i at nye bygg blir bygd energieffektive med høy grad av fornybare energikilder som oppvarming. Det vurderes som et pluss om barnehagene sikres god tilgang til natur og lysløype i nærområdet. Ved nærhet til brukerne sparer man miljøet ved mindre biltrafikk og kortere avstander. Det er en høy positiv miljømessig konsekvens å bygge nye barnehager og dermed legge ned barnehager med få miljømessige fordeler. Referanser:

22 Saksfremlegg kostnader barnehager og kostnadsutvikling Trondheim kommune, 2013.

23 Barnehage To kommunale 4 avd norm 6,5 (26 små og 52 store) To kommunale 4 avd norm 6,3 (25 små og 50 store) To kommunale 4 avd norm 6,0 (24 små og 48 store) Barnehager plan plasser 0-2 år 2012/ /2014 Barnas hus 2 2 Spilum Bangsund Kleppen Fossbrenna Vestbyen Otterøy Ludvik 6 6 Ny barnehage Ny barnehage Sørenget Barstad barnehage Bjørum barnehage Flak gårdsbarnehage Granåsen barnehage Korreksjon private (7) (5) (3) Gullvika barnehage Namsos barnehage BA Namsos musikkbarnehage Natur og idrett høknes Natur og idrett bråten Skoglyveien barnehage Student-barnehagen 7 7 Vika barnehage Klinga familiebhg Snippen familiebhg Sum To kommunale 4 avd norm 6,5 (26 små og 52 store) To kommunale 4 avd norm 6,3 (25 små og 50 store) To kommunale 4 avd norm 6,0 (24 små og 48 store) Barnehager plan plasser 3-5 år 2012/ /2014 Barnas hus Spilum Bangsund

24 Kleppen Fossbrenna Vestbyen Otterøy Ludvik 9 9 Ny barnehage Ny barnehage Sørenget Barstad barnehage Bjørum barnehage Flak gårdsbarnehage Granåsen barnehage Korreksjon private (1) 3 7 Gullvika barnehage Namsos barnehage BA Namsos musikkbarnehage Natur og idrett høknes Natur og idrett bråten Skoglyveien barnehage Student-barnehagen 4 4 Vika barnehage Klinga familiebhg Snippen familiebhg Sum To kommunale 4 avd norm 6,5 (26 små og 52 store) To kommunale 4 avd norm 6,3 (25 små og 50 store) To kommunale 4 avd norm 6,0 (24 små og 48 store) Barnehager plan standard plasser / /2014 Barnas hus Spilum Bangsund Kleppen Fossbrenna Vestbyen Otterøy Ludvik Ny barnehage Ny barnehage Sørenget

25 Barstad barnehage Bjørum barnehage Flak gårdsbarnehage Granåsen barnehage Korreksjon private - - (15) (7) 1 Gullvika barnehage Namsos barnehage BA Namsos musikkbarnehage Natur og idrett høknes Natur og idrett bråten Skoglyveien barnehage Student-barnehagen Vika barnehage Klinga familiebhg Snippen familiebhg Sum To kommunale 4 avd norm 6,5 (26 små og 52 store) To kommunale 4 avd norm 6,3 (25 små og 50 store) To kommunale 4 avd norm 6,0 (24 små og 48 store) Plasser kommunale barnehager / /2014 Plasser 0-2 år Plasser 3-5 år Sum std plasser Plasser kommunale barnehager To kommunale 4 To kommunale 4 To kommunale 4 Plasser 0-2 år Plasser 3-5 år Sum std plasser avd norm 6,5 (26 avd norm 6,3 (25 avd norm 6,0 ( Førskole små og 52 store) små og 50 store) små og 48 store) Årsverk på avdelingen 68,0 68,0 69,0 69,0 69,0 Årsverk styrere 6,5 6,5 5,1 5,1 5,1 SUM årsverk Standard barn per årsverk på avdeling 5,78 5,86 6,26 6,15 6,03 Standard barn per styrer 60,4 61,3 84,7 83,2 81,6 Regulativlønn per årsverk eks lønnsoppgj Sykevikar og overtid 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Pensjon prosent 18,50 % 18,50 % 18,50 % 18,50 % 18,50 %

26 Avgift prosent 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % Sum lønn per årsverk Sum lønn per standard barn Drift per std barn 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 Mat per barn 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Egenbetaling per barn heltid -25,6-25,6-25,6-25,6-25,6 Matpenger per barn heltid -1,0-1,0-1,0-1,0-1,0 Søskenmoderasjon komm per barn heltid 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 To kommunale 4 avd norm 6,5 (26 små og 52 store) To kommunale 4 avd norm 6,3 (25 små og 50 store) To kommunale 4 avd norm 6,0 (24 små og 48 store) Kommunale barnehager Lønn barnehage Drift barnehage Mat barnehage Egenbetaling Netto utgift barnehage To kommunale 4 avd norm 6,5 (26 Tilskudd til private barnehager heldags små og 52 store) To kommunale 4 avd norm 6,3 (25 små og 50 store) To kommunale 4 avd norm 6,0 (24 små og 48 store) Plasser private 0-2 år Plasser private 3-5 år Sum plasser private Sum tilskudd drift per plass 0-2 år 179,6 180,9 168,7 172,2 175,9 Sum tilskudd drift per plass 3-5 år 88,0 88,7 81,9 83,9 85,9 Kapitaltilskudd per plass 7,6 7,5 7,5 7,5 7,5 Gjennomsnitt tilskuddsprosent 94,0 % 95,2 % 95,2 % 95,2 % 95,2 % Tilskudd Private barnehager familie To kommunale 4 To kommunale 4 To kommunale 4 Plasser private 0-2 år Plasser private 3-5 år Sum plasser private Sum tilskudd drift per plass 0-2 år 138,0 142,7 142,7 142,7 142,7 Sum tilskudd drift per plass 3-5 år 125,3 109,0 109,0 109,0 109,0 Kapitaltilskudd per plass 12,0 11,6 11,6 11,6 11,6

27 Gjennomsnitt tilskuddsprosent 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Tilskudd avd norm 6,5 (26 avd norm 6,3 (25 avd norm 6,0 ( Førskole fellesutgifter små og 52 store) små og 50 store) små og 48 store) Refusjon rabatter private barnehager Etterbetaling fra 2011? 900 Refusjoner til andre kommuner Refusjoner fra andre kommuner Refusjon fra staten, bl annet asylmottak Lønn netto lærlinger Tislkudd lærlinger Driftsmidler felles Felles lønn Sum fellesutgifter Førskole samlet utgift To kommunale 4 To kommunale 4 To kommunale 4 Lønn Drift Kjøp av tjenester og overføringer Inntekter Refusjiner Netto utgift Drift av bygg og kapitalkostnader 2012 avd norm 6,5 ( små og 52 store) avd norm 6,3 (25 små og 50 store) avd norm 6,0 (24 små og 48 store) Areal barnehage april Nybygg Sanering SUM areal FDV per kvm, eks avskrivninger 1,35 1,35 1,35 1,35 1,35 Byggekostnad eks mva Avskrivning over 40 år Renter, 4%,deflatert 2% Barnehagelokaler 2012 To kommunale 4 avd norm 6,5 ( små og 52 store) To kommunale 4 avd norm 6,3 (25 små og 50 store) To kommunale 4 avd norm 6,0 (24 små og 48 store) FDV

28 Avskrivninger Renter, kalkulatoriske Netto utgift To kommunale 4 avd norm 6,5 (26 små og 52 store) To kommunale 4 avd norm 6,3 (25 små og 50 store) To kommunale 4 avd norm 6,0 (24 små og 48 store) SUM barnehage inkl kapitalkostnader Førskole Barnehagelokaler inkl renter Netto utgift To kommunale 4 avd norm 6,5 (26 små og 52 store) To kommunale 4 avd norm 6,3 (25 små og 50 store) To kommunale 4 avd norm 6,0 (24 små og 48 store) SUM barnehage eks renter Førskole Barnehagelokaler Netto utgift Endring i forhold til regnskap

29 Namsos kommune Barnehagesjefen Utviklingsplan barnehagedrift Namsos kommune November 2012

30 Saksopplysninger: Namsos kommune vedtok i kommunestyret , sak 2011/9664, å be rådmannen legge frem en utviklingsplan for barnehagedriften i Namsos kommune i forbindelse med presentasjon av økonomiplanen Bakgrunnen var et tidligere fremmet forslag fra SV om at Namsos kommune skal kunne tilby en mer omfattende rett til barnehageplass enn den Lov om barnehager fra 2005 med endringer per i dag tilsier. Dette forslaget ble trukket, og et samlet kommunestyre ba i stedet rådmannen legge frem en redegjørelse for barnehagedrift samt en nærmere vurdering for hva som skal til for å kunne tilby/garantere barnehageplass fra barnet fyller 1 år. Rådmannen vil i saken først redegjøre for dagens barnehagedrift og status på barnehagene. Det vil deretter bli fokusert på statlige føringer, forskning, lovverk og forslag til ny barnehagelov. Til slutt vil rådmannen gi en vurdering basert på dagens situasjon samt sannsynlige og reelle fremtidsutfordringer for sektoren. Status kommunale barnehager per : Kleppen barnehage ble bygget i 1986 og første gang godkjent for barnehagedrift i Kleppen fikk i 1994 tilført en OL brakke til barnehagen og hadde sin siste godkjenning for ordinær barnehagedrift i 1998 (jfr. Barnehagelovens 6og10). Kleppen barnehage er den største kommunale barnehagen med sine 3 avdelinger fordelt 338 kvm og plass til totalt 47 barn i alderen 1-6 år. Kleppen barnehage har totalt 12,10 årsverk, derav 1 styrer, 4 ped.ledere og 1 100% styrket stilling. Fossbrenna barnehageer den nest største av de kommunale barnehagene og er, sammen med Kleppen barnehage, de eneste tre-avdelingsbarnehagene som kommunen eier. Fossbrenna ble første gang godkjent i 1994, med ny godkjenning i Fossbrenna barnehage består av flere OL- brakker fra Lillehammer og er dermed i utgangspunktet ikke utformet for barnehagedrift. Fossbrenna har et totalt nettoareal på 220 kvm og er godkjent for totalt 37 barn i alderen 1-6 år. Fossbrenna har totalt 10,40 årsverk, derav styrer og 3 pedagogiske ledere. Bangsund barnehageer en av 6 kommunale to-avdelingsbarnehager. Bangsund barnehage flyttet inn i ny barnehage høsten Barnehagens nye lokaler er i den gamle Doktorgården på Bangsund som ble pusset opp for å få en moderne, to-avdelings barnehage. Dette er blitt en fin og romslig barnehage i fine naturomgivelser. Bangsund barnehage ble under ny godkjenning av 2011 godkjent for inntil 44 barn fordelt på 178 kvm. Bangsund barnehage har totalt 7,10 årsverk, derav styrer og 3 pedagogiske ledere, den ene vakant.

31 Spillum barnehage er en av tre kommunale barnehager innen resultatenhet barnehage som er bygd for barnehagedrift. Spillum barnehage ble første gang godkjent i 1979 og siste godkjenning er fra Spillum barnehage har plass til totalt 38 barn i alderen 1-6 år. I likhet med flere av de andre kommunale barnehagene, er den plassert nært natur- og turområder. Spillum barnehage har per i dag totalt 8,00 årsverk, derav styrer og 2 pedagogiske ledere. Otterøy barnehageer også en to- avdelingsbarnehage. Bygningen er fra 1914 og ble restaurert i Barnehagen har et nettoareal på 160 kvm og ble første gang godkjent for barnehagedrift i Ved siste godkjenning i 1992, ble den godkjent for totalt 35 barn i alderen 1-6 år. Det ble i økonomiplanen for vurdert å etablere et oppvekstsenter på Otterøya, med en samlokalisering av barnehage og skolen. Otterøy barnehage har per i dag 8,20 fast ansatte, hvorav styrer, 3 pedagogiske ledere, samt 1 ansatt somstyrkingsressurs. Vestbyen barnehageble i likhet med Spillum og Kleppen barnehage bygget for barnehagedrift. Vestbyen barnehage ble bygget i Det er en to-avdelingsbarnehage med plass til totalt 38 barn. Vestbyen ble siste gang godkjent i 1998 og har et totalt nettoareal på 190 kvm. Vestbyen barnehage har i dag totalt 10,90 ansatte: Styrer, 3 pedagogiske ledere og 190 % i styrket stilling. Barnas Husble bygget og førstegang godkjent for barnehagedrift i Barnas Hus er en barnehage med lang tradisjon i Namsos. Barnehagen ble gitt i gave fra det svenske folket under 2. verdenskrig og var den første, og lenge den eneste, barnehagen i Namsos. Barnas Hus består av to avdelinger for barn i alderen 3-5 år og er den eneste barnehagen i Namsos som ikke har småbarns-avdeling. Barnas Hus ble siste gang godkjent i 1982 med plass til totalt 30 barn fordelt på 165 kvm. Det er totalt 6,95 ansatte i Barnas Hus, hvorav styrer og 2 pedagogiske ledere. Ludvik barnehageer en 1-avdelings forsterket barnehage med plass til totalt 18 barn i alderen 1-6 år. De har et nettoareal på 130 kvm og ble sist gang godkjent i Ludvik barnehage består av en brakke fra OL på Lillehammer. Det er totalt 5,90 ansatte hvorav styrer, 2 pedagogiske ledere og 1,6 styrket stilling. Sørenget barnehage er en to-avdelingsbarnehage på 228 kvm med plass til inntil 57 barn - avhengig av alder. Sørenget barnehage ble bygget som del av Sørenget oppvekstsenter og er egen resultatenhet med rektor som overordnet leder for virksomheten. Barnehageloven, forslag til ny lov samt andre sentrale føringer

32 Barnehageloven: Barnehagene drives ihht Lov om barnehager av med senere endringer. Formålsparagrafen viser til barnehagens samfunnsmandat hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale områder. Grunnleggende verdier som likeverd, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er også omtalt i formålsparagrafen som en viktig del av barnehagens mandat. I tillegg til lov om barnehager er forskrift om rammeplan om innhold og oppgaver et viktig styringsdokument for jobben som gjøres i barnehagene. Fra ble rett til plass i barnehage lovfestet, jfr. 12a. Dette innebærer at alle barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes barnehageplass har rett til barnehageplass i den kommunen barnet er bosatt. Andre sentrale lovparagrafer er 17 som viser til at hver barnehage skal ha en styrer, og 18 som lovfester at det skal være en utdannet førskolelærer (eller annen tilsvarende utdanning som oppfyller kriteriene) ansatt som pedagogisk leder per 7-9 barn for barn under 3 år, og en pedagogisk leder per for barn over 3 år. Lov om barnehager setter ikke noe tall på hvor mange barn hver enkelt ansatt kan ha ansvar for, men det er lovfestet at enhver barnehage skal ha tilstrekkelig bemanning for å kunne drive tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Antall kvadrat per barn er heller ikke lovfestet, men det er utformet en arealnorm som er førende for barnehagefeltet. Anbefalt arealnorm for innendørs areal er 4 kvm for barn over 3 år og 1/3 mer for barn under 3 år. Det anbefales et uteareal i barnehagene som er 6 ganger større enn totalt inneareal. Forslag til ny lov/øie-utvalget: Regjeringen har over år hatt tre hovedmål: Full barnehagedekning med høy kvalitet til lav pris. Etter å ha hatt fokus på utbygging og lovfestet rett på barnehageplass de siste årene, har regjeringen den senere tiden mer vektlagt kvalitet i barnehagen. Gjeldende lov er under revidering. Øie-utvalget overleverte i januar 2012 NOU 2012:1 Til barnas beste - forslag til ny lov, til kunnskapsministeren. Av de viktigste endringene som fremmes er to hovedopptak per år, høyere pedagogtetthet og en lovfestet bemanningsnorm. I motsetning til dagens lov som pålegger kommunene å ha ett hovedopptak per år, foreslår Øie-utvalget to opptak; 1 i august og 1 i februar. Forslag til ny lov innebærer videre 1 førskolelærer per 6 småbarn (under 3 år) og 1 førskolelærer per 12 barn over tre år. Utvalget foreslår lovfestet 50% pedagoger i barnehagen, hvorav en av fem kan ha annen pedagogisk utdanning enn førskolelærer. I tillegg foreslås det 25 % barne- og ungdomsarbeidere av den samlete bemanningen i barnehagen. Bemanningsnormen foreslås lovfestet til en ansatt per tre barn på småbarnsavdelingen og en person per seks barn for barn over tre år. Øie-utvalget begrunner disse forslagene med at en regulering av sentrale strukturelle faktorer vil være med på å sikre et godt og likeverdig kvalitetsnivå i barnehagene. Et sentralt punkt i forslag til ny lov er også en styrking av barnas rettigheter, med henvisning til FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1. Artikkelen viser til at barnas beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Øie-utvalget foreslår ingen maksimal oppholdstid eller tallfesting av gruppestørrelser, men viser til FNs barnekonvensjon.

33 Kvalitet og kompetanse: Kvalitet i barnehagen er regjeringens tredje satsningsområde. Stortingsmelding nr. 41 fra 2009 omhandler kvalitet i barnehagen. Flere førskolelærere, veiledning av nytilsatte og kompetanseheving til ansatte var sentrale områder i meldingen. Styrerutdanningen er også en videreutdanning som er kommet i gang i etterkant av nevnte stortingsmelding. Det har de senere årene også kommet en del ny forskning innen feltet. Små barn i barnehage og effekt av barnehager med ulik størrelse er blant temaene for nyere forskning. Departementet jobber nå med en ny stortingsmelding om fremtidens barnehage med fokus på blant annet kvalitet og kompetanse. Stortingsmeldingen er ventet å komme i løpet av vinteren. Det er knyttet store forventninger til denne stortingsmeldingen, både når det gjelder prosentandel pedagoger og barne- og ungdomsarbeidere i fremtidas barnehage, men også til kompetansetiltak rettet mot de som allerede jobber i barnehagen. Regjeringen viser i statsbudsjettet for neste år til viktigheten av likeverdig og høy kvalitet i alle barnehagene og at alle barnehager skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning. Barnehagene har et viktig samfunnsmandat og en omfattende og krevende formålsparagraf som det krever høy faglig kvalitet å innfri. Kunnskapsministeren har ved flere anledninger poengtert at man skal tenke stort om de små. Sentralt i barnehagehverdagen er også pedagogiske lederes arbeidsavtale med rett på ubunden tid/planleggingstid i minimum 4 timer per uke. Frem til har pedagogene hatt mulighet til å ta ut all sin ubundne tid utenfor barnehagen. En avtale inngått mellom KS og Utdanningsforbundet gjeldende fra denne dato gjør at alle pedagogiske ledere f.o.m. denne datoen skal ta ut noe av sin ubundne tid i barnehagene. Kartlegging i barnehage og barn med behov for spesialpedagogisk hjelp eller andre styrkede tiltak er også sentrale i temaer innenfor barnehagefeltet. Kunnskapsdepartementet nedsatte i 2010 et ekspertutvalg som skulle vurdere ulike kartleggingsverktøy for bruk av språkkartlegging og annen kartlegging i barnehage. Ekspertutvalgets konklusjon legges til grunn når utdanningsdirektoratet i nær fremtid skal utarbeide et veiledningsmateriale for barnehagene knyttet opp mot dette temaet. Rammefinansiering: Andre statlige føringer som har stor betydning for barnehagesektoren i kommunene er den nye rammefinansieringsordningen som trådte i kraft fra Øremerking med tilskudd per barn gjelder ikke lenger. Barnehagene får sine statstilskudd via rammefinansieringen til kommunen. I forbindelse med innføring av rammefinansiering fikk kommunene også ansvar for tilskudd til ikke-kommunale (private) barnehager. De private barnehagene mottar tilskudd basert på gjennomsnittsutgiftene til de kommunale barnehagene, per dato 92 %. Målsettingen til staten var opprinnelig at kommunene innen skulle ha en dekningsgrad på 100 % av gjennomsnittsutgiftene til alle ikke-kommunale barnehager. Denne målsettingen er nå forskjøvet et halvt til ett år frem i tid.en annen vesentlig endring i forbindelse med de nye finansieringsreglene er at investeringstilskuddet opphørte. Kommunene har mulighet til å nekte tilskudd til private barnehager/barnehageplasser som er

34 bygget og evt. godkjent etter Godkjenning av nye plasser skal skje før en evt søknad om finansiering av de samme plassene. Full barnehagedekning, fødselstall og prognoser for Namsos Namsos kommune har innfridd lovens krav om full barnehagedekning siden det ble innført I Namsos hadde vi ved utgangen av 2011 en dekningsgrad på 93,3 % av barn som har rett på barnehageplass. Vi har ett hovedopptak per år, med søknadsfrist Det har de siste årene vært en jevn søknadsmengde på barn ved hovedopptaket. Avgangskullene har også vært ganske stabile på ca barn. Ikke alle som søker til hovedopptaket har krav på plass. Kommunen har dermed kunnet tilby plass til alle med lovfestet rett på plass. Kommunen har ikke anledning til å tilby plass i barnehage for de som av ulike årsaker ikke har krav på plass. Det kan være pga. at det er søkt for sent, familier som kommer flyttende i løpet av året, eller det kan være barn som ikke har fylt ett år innen 31. august. Disse barna kan enten være søkt inn via hovedopptaket eller til andre tidspunkt. Namsos har i tillegg til hovedopptaket alltid hatt tradisjon for å ta opp barn fortløpende ved tilgjengelige plasser. Per 15.oktober 2012 har Namsos kommune en venteliste med totalt 94 barn. Av disse hadde 35 barn allerede plass i annen barnehage. Antallet barn på venteliste og som ikke hadde plass i barnehage var dermed av disse er født etter 1. september 2011 og hadde dermed ikke rett på plass ved hovedopptaket. 38 av disse var født i perioden september-februar Tallet øker sannsynligvis noe mot nyttår. Det er grunn til å tro at situasjonen var noenlunde lik i fjor høst, kanskje med en svak økning dette året. Med utgangspunkt i SSB`s prognoser for , vil Namsos ha befolkningsvekst i aldersgruppen 0-5 år i årene fremover. Prognoser for totalt antall barn i alderen 0-5 år i 2020 er 1139, med et snitt på 189 per årskull mot 161 per i dag. Dette betyr en økning på tett opp mot 30 barn per årskull. Vurdering: Til tross for full barnehagedekning og at de ansatte gjør en god jobb i de kommunale barnehagene, er det mange utfordringer knyttet til resultatenheten både på kort og på lang sikt. Barnehagebygg/driftsutgifter: Kommunen har mange gamle barnehagebygg med behov for omfattende rehabiliteringer. Mange av disse er ikke bygd som barnehage, og har mange utfordringer i forhold til å ha en bra og effektiv drift for barn og voksne. Flere av barnehagene er forholdsvis små, bygget som én- eller to-avdelings barnehager. Kontinuerlig vedlikehold av gamle og uhensiktsmessige bygninger gir høye driftskostnader. Uforholdsmessige høye driftsutgifter som følge av mange gamle og små bygninger påvirker også finansieringen til de ikke-kommunale barnehagene. Flere av de private barnehagene er bygget/rehabilitert de senere årene og har lavere kostnader knyttet til vedlikehold. Ikkekommunale barnehager med atskillig lavere vedlikeholds- og driftsutgifter på kan derfor benytte tilskuddet til andre formål, f.eks. å styrke den faglige kvaliteten gjennom kompetanse eller bemanning, alternativt som utbytte til eier. For Namsos kommune bør det snarest iverksettes utredninger og tiltak for å få redusert gjennomsnittlige driftsutgifter.

35 Av de åtte barnehagene som er underlagt resultatenhet barnehage, er det kun Bangsund barnehage som er ny og tilrettelagt for dagens bygningstekniske krav. Spillum og Vestbyen barnehager er begge bygget for barnehagedrift. Det vil det være mulig å oppnå god og rimelig effektiv drift i disse barnehagene også i årene fremover så fremt behovet for kontinuerlig vedlikehold og mindre rehabiliteringer ivaretas. Otterøy barnehage ble i økonomiplan for vedtatt skulle vurderes å bli en del av et oppvekstsenter på Otterøy. Rådmannen går derfor ikke i detalj på renoveringsbehov for denne barnehagen annet enn å påpeke at Otterøy barnehage, i likhet med barnehagene som det vil redegjøres for nedenfor, har stort rehabiliteringsbehov. For Resultatenhet barnehage er det viktig at et forprosjekt vurderer og kvalitetssikrer alle forhold som er viktig for barnehagedrift før det konkluderes. Fossbrenna og Ludvik barnehage: Fossbrenna og Ludvik barnehager skiller seg spesielt ut i forhold til bygningsmessig standard. Begge disse barnehagene har hatt mange avvik i forbindelse med tilsyn i miljørettet helsevern de senere årene. Begge har også i mange år vært på økonomiplanene i Namsos kommune med konkrete planer for rehabilitering/nybygg. Ludvik barnehage mangler godkjent garderobeforhold for de voksne. De ansatte har ikke kontor, personal- og møterom i barnehagen.kontor, møte- og personalrom er i en atskilt bygning i samme område. Barnehagen er uhensiktsmessig med tanke på romløsning og alderssammensetning. Med totalt 18 barn i alderen 1-5 år på en avdeling, får de minste barna en stor gruppe voksne og barn å forholde seg til. Forskning viser at det er uheldig for små barn å være i større grupper med tanke på stressnivå og aktivisering av stresshormonet kortisol. Ludvik barnehage har i likhet med de fleste andre barnehagene ikke universell utforming. Dette til tross for at barnehagen per i dag er en forsterket barnehage med styrket bemanning for å kunne tilby plass til barn med spesielle behov. Uteområdet er ikke optimalt for barnehagedrift pga lite muligheter for motorisk utfordring, spesielt for de eldste barna. Ludvik barnehage har høye driftsutgifter. Dette skyldes at barnehagen er en forsterket kommunal barnehage og har styrket bemanning, men også fordi den som 1-avdelings barnehage er sårbar ifht generell drift. Mange ansatte har reduserte stillinger, noe som gir ytterligere utfordringer. Ludvik har høye verdier på støymålinger og har i likhet med flere andre barnehager hatt høyt sykefravær i flere år. Barnehagen har hatt mange og vedvarende avvik i forhold til tilsyn i miljørettet helsevern siden 2006 og den er ikke godkjent etter tilsyn i miljørettet helsevern. Avvik fra 2006 er ikke lukket, blant annet på grunn av kommunens planer om bygging av ny barnehage. Fossbrenna barnehage har mange av de samme bygningsmessige utfordringene som Ludvik barnehage. Barnehagen har atskilte bygninger mellom avdelingene og uholdbare personal- og møterom. Støymålinger viser at alle de tre avdelingene har et svært høyt støynivå som krever iverksettelse av tiltak. Likevel har Fossbrenna sammenlignet med Ludvik et større potensiale for hensiktsmessig drift dersom kommunen iverksetter nødvendige rehabiliteringer av eksisterende bygninger. Fossbrenna er per dato en middels stor barnehage med godkjenning for 40 barn. Som 3-avdelings barnehage har de atskillig lavere gjennomsnittlige driftsutgifter

36 enn Ludvik. Faglig sett er det også flere fordeler med å rehabilitere Fossbrenna barnehage. Forskning viser at mellomstore barnehager både ivaretar behovet for faglig utvikling og er store nok til å gi stordriftsfordeler, samtidig som de er små nok til å ivareta behovet for oversiktlig organisering og trygge rammer. Rehabilitering av barnehagen i eksisterende bygg vil gi sammenbygde bygninger og bedre plass. Barnehagen får i tillegg gode kontor- og garderobefasiliteter, tidsriktig ventilasjonsanlegg, godkjente gulvbelegg, mer hensiktsmessig romdeling og mindre støy- og gjenklang i bygget. En utbedring av Fossbrenna barnehage med samme plassering som den har i dag er også positivt med tanke på brukervennlighet. Det er derfor mange positive sider med å kunne tilby en lokal barnehage som dekker behovet for barnehageplass i Fossbrenna også fremover. Gode arbeidsforhold vil forhåpentligvis også ha positive ringvirkninger i form av et lavere sykefravær og et bedre fagmiljø. En utbygging i tråd med tidligere vedtatte planer vil gi muligheter for ny godkjenning og flere plasser så fremt bemanning er ivaretatt. Kleppen barnehage: Kleppen barnehage har mange av de samme utfordringene som Fossbrenna barnehage og er på mange måter sammenlignbar med den. I likhet med Fossbrenna har Kleppen to atskilte bygninger. Støymålinger fra i høst viser høye tall som må reduseres ved hjelp av bygningsmessige og organisatoriske tiltak. Kleppen har i likhet med Fossbrenna vært prioritert i økonomiplanen for rehabilitering, men denne prosessen ble også stoppet da utbygging av Fossbrenna barnehage ble stoppet i Kleppen har i likhet med Fossbrenna og Ludvik slitt med høyt sykefravær over år. Kleppen er den største kommunale barnehagen med plass til 47 barn. Kleppen er i størrelse likt med gjennomsnittsbarnehagen i Norge og er i likhet med Fossbrenna stor nok til å få fordelene av stordrift, men liten nok til å ivareta organisatoriske utfordringer og drift overfor de aller minste barna. De samme argumentene ligger derfor til grunn for Kleppen som for Fossbrenna.Det som gjør at Kleppen kan vente noe lengre på en utbedring er at Kleppen bygningsmessig er bedre enn Fossbrenna. To av avdelingene er opprinnelig bygd for barnehagedrift i Kleppen. Barnehagen har totalt sett bedre brukervennlighet og arbeidsforhold for de ansatte. Støymåling viser også at verdiene er noe lavere i Kleppen enn i Fossbrenna, selv om det også i Kleppen må iverksettes tiltak med mål om å redusere verdiene så fort som mulig. Barnas Hus: Barnas Hus har per i dag ikke det mest prekære behovet for rehabilitering ut ifra bygningsmessig standard. Barnehagen har likevel mange driftsmessige utfordringer. Barnas Hus er ved siden av Ludvik den barnehagen som har høyest driftsutgifter. I budsjettet for 2012 ligger Barnas Hus inne med 27 % høyere satser for heldagsplasser i sin barnehage sammenlignet med snittet for de kommunale barnehagene. Dette får stor betydning for utbetaling av tilskudd til private barnehager. Med sine to etasjer har barnehagen endel begrensninger med full utnyttelse av areal. Sånn som bygget og romløsningene er i dag er det lite sannsynlig at driftsutgiftene vil kunne reduseres mye i eksisterende bygg. Barnas Hus er også den eneste barnehagen i Namsos som ikke har småbarnsavdeling. Støymålinger foretatt i

37 høst er høye også i Barnas Hus, hvorav den ene av avdelingene har verdier over anbefalt maksimumsnivå. Dette viser at man er nødt til å foreta grep både organisatorisk og bygningsmessig også ved Barnas Hus så fort som mulig. Barnas Hus har, sammenlignet med de andre barnehagene tettest voksen- og pedagogtetthet per i dag. Barnehagen har lange tradisjoner i Namsos og i et historisk perspektiv er det vanskelig å tenke seg barnehagedrift uten den. I likhet med Ludvik barnehage, er Barnas Hus også en sentrumsbarnehage. Det er i sentrum kommunen har størst behov for flere plasser. Bemanning/fagmiljø/sårbarhet Namsos kommune har i likhet med de fleste kommuner hatt en tradisjon på å ha tre voksne per 18 barn på storbarnsavdeling (3-5 år) og 3 voksne per 9 barn i alderen 1-3 år. Denne bemanningstettheten samsvarer med Øie-utvalgets innstilling i forslag til ny lov. De senere årene har imidlertid åpningstidene blitt utvidet uten at man har utvidet grunnbemanningen. Det vil si at med åpningstider på over 10 timer og en arbeidstid på 7,5 timer for de voksne er det lange perioder med redusert bemanning på avdelingene. I perioden har de fleste 3 voksne på jobb. I denne perioden gjennomføres ofte faste møter. Barnehageområdet har foretatt telling av antall barn per voksen over en periode på to uker. Til tross for at det spesielt i den ene perioden var mye fravær blant barna, er det ikke uvanlig at man både på morgen og ettermiddag kan oppleve perioder med 1 voksen på 5-6 småbarn og 1 voksen på 8-10 storbarn. Barnehagene har fått flere minoritetsspråklige barn, flere barn med omfattende atferdsproblematikk og et økende antall barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Disse utfordringene medfører økt møtevirksomhet og ofte også tettere foreldresamarbeid. Barnehagene har ingen fast vaktmester eller andre tjenester knyttet til oppgaver som snørydding, sandstrøing eller gressklipping inne på barnehagenes område. Dersom dette skal gjøres, må det gjøres av ansatte i barnehagen på bekostning av jobben de er ansatt for å gjøre. Samlet gir dette utfordringer både i forhold til barns sikkerhet, faglig kvalitet, arbeidsmiljø og arbeidsbelastning i barnehagene. Denne virkeligheten gir utfordringer med å opprettholde høy faglig kvalitet og stor arbeidsbelastning for de ansatte. De kommunale barnehagene har de senere årene hatt et høyt fravær. Det er viktig å ta i betraktning mulige årsakssammenhenger til det høye fraværet.høyt sykefravær er kostbart i seg selv. For kommunale barnehager medfører det i tillegg økte driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Mye sykdom og mange vikarer kan medføre uforutsigbarhet og utrygghet hos barna, spesielt hos de minste. Disse forholdene gjør det vanskelig å få til høy faglig kvalitet i den daglige driften. Alternative løsninger: Å gå lange perioder med marginal bemanning er ikke ønskelig. Et alternativ for å unngå det kan være å redusere åpningstiden i barnehagene. Det er grunn til å tro at dette vil møte stor motstand hos foreldrene og at det vil være vanskelig å gjennomføre i praksis. Statistikk over sykefraværet innen resultatenhet barnehage tyder på at voksentetthet er en av faktorene som har en positiv innvirkning på sykefraværet. Et tredje alternativ kan være å ta inn færre barn året igjennom. Dette er ikke forenlig med god familiepolitikk. Flere av disse alternativene vil

38 også være kostnadskrevende for kommunen, både for de kommunale barnehagene og ved utbetaling av tilskudd. Med mange små barnehager vil enheten uansett være mer sårbar i forhold til ovennevnte utfordringer. En større barnehage med flere ansatte og større fagmiljø gir mer fleksibilitet i å fordele barn/baser/avdelinger og voksne slik at bemanningen er tilstrekkelig gjennom hele dagen. En større barnehage ville også hatt flere muligheter til å benytte seg av ressurser på tvers av avdelingene ved sykdom uten vikarer. Erfaringer fra ny barnehagen i Overhalla som har plass til 85 barn i alderen 1-5 år understøtter det. En litt større barnehage gir også muligheter for bredere fagkompetanse i form av spesialpedagoger o.l. som kan ivareta spesielle behov hos utsatte barn med eller uten vedtak. Større barnehager vil også kunne gjøre det lettere å knytte vaktmesterressurs til barnehagen for å ivareta tekniske gjøremål. Med lokaler tilrettelagt for faglig planlegging i barnehagen og et større fagmiljø ville planleggingstiden også være lettere å gjennomføre etter intensjonene. Full barnehagedekning fra fylte 1 år: Rådmannen fikk fra kommunestyret i oppgave å vurdere hvilke muligheter Namsos kommune har for å tilby barnehageplass fra fylte 1 år. I tillegg til de ovennevnte utfordringene de kommunale barnehagene har, har ikke kommunen tilstrekkelig arealkapasitet eller bemanning til å tilby barnehageplass fra fylte 1 år. Som tidligere nevnt har kommunen i dag ca. 95 barn på venteliste. Nærmere 60 av disse er søkere uten tildelt plass. Statistikk fra SSB tyder på at dette tallet vil øke de kommende årene. Kapasitet: Kommunale barnehager: Kommunen har på papiret noe ledig kapasitet i de kommunale barnehagene. Dette henger sammen med at godkjenningene, med unntak av Bangsund og Sørenget, er gjort for ca år siden. Mye har skjedd i barnehagesektoren siden den gangen, spesielt med tanke på 1- og 2-åringenes inntog i barnehagen. Totalt antall barn som barnehagene er godkjent for må derfor sees i sammenheng med at det tidligere var mest 3-5 åringer i barnehagene. De eldste barna er mindre sårbare med tanke på gruppestørrelse og organisering, og trenger mindre areal per barn enn de minste barn. Småbarnsavdelingene har mindre barn enn storbarnsavdelingene. Nyere forskning viser til at de minste barna uansett ikke bør være i gruppestørrelser som er større enn 14 barn. Har man over 9/18 barn på avdelingene kreves det en ekstra førskolelærer. Natur&Idrettsbarnehagen: De fleste private barnehagene har også tilnærmet fullt belegg. Ett unntak her er Natur & Idrettsbarnehagen, avd. Bråten, som ut ifra godkjenning av areal har kapasitet på inntil plasser til. En økning på f.eks. 20 plasser i denne barnehagen vil kunne utgjøre ytterligere 3-4 millioner i årlig tilskudd med dagens satser. Opptaksmyndigheten erfarer at plasseringen til Natur & Idrettsbarnehagen setter noen begrensninger i forhold til opptak. Barnehagen(e) ligger utenfor sentrum og bybusstraseen og det oppleves som en utfordring, bl.a. for flyktninger siden disse familiene ofte ikke har bil.

39 Studentbarnehagen: Studentbarnehagen, en av de andre private barnehagene i Namsos, har i mange år hatt behov for nye lokaler. Det innebærer nye lokaler for inntil 18 barn i alderen 0-6 år. Studentbarnehagen i Nord-Trøndelag (SiNoT) vedtok i september 2012 egen strategiplan for 2012 og Vedtaket innebærer bl.a. at de skal ha minimum 3-avdelings drift i sine barnehager. SiNoT ønsker videre å fusjonere studentbarnehagen inn i samdriftsløsning, primært sammen med kommunal barnehage og en nedleggelse av nåværende barnehage. SiNoT har satt frist til utgangen av 2013 for å ha avklart videre drift for studentbarnehagen. Namsos kommune har samarbeidet med studentbarnehagen om bygging av ny barnehage i mange år. De nye finansieringsreglene medfører andre forutsetninger for samarbeid. En samdrift av et bygg som er bygget etter vil by på utfordringer i forhold til forskrift om likeverdig behandling. Øie-utvalgets NOU gir en god indikasjon på hva som kan forventes av endringer fremover. Utvalget foreslår to hovedopptak i året fra 2020; ett i august og ett i februar. To opptak er også et uttalt mål fra regjeringen. Prognoser tyder også på økning i antall barn i alderen 0-5 år i Namsos frem til For å kunne innfri dette, er Namsos kommune avhengig av ytterligere kapasitet og kompetanse. Resultatenhet barnehage tar opp barn fortløpende gjennom året og mange barn får plass også utenom hovedopptaket. Dette gjelder spesielt ved nyttår. Det er likevel en lang vei å gå før man kan garantere to hovedopptak per år eller før kommunen kan tilby barnehageplass ved fylte 1 år til alle som ønsker det. En eventuelt ny barnehage; privat eller kommunal Private aktører bidro sterkt til at Namsos kommune klarte å oppnå full barnehagedekning fra Det er et godt samarbeid mellom de private og kommunale barnehagene i Namsos. Det er sannsynlig at private aktører vil vært interessert i å bygge en ny barnehage i Namsos dersom oppfordrer til det. Private aktører kan bygge barnehager uavhengig av hva kommunen signaliserer av behov, men det nye finansieringssystemet gir som tidligere nevnt kommunen adgang til å nekte tilskudd til barnehager/barnehageplasser godkjent etter Fordelene med en ny privat barnehage er at kommunen ikke har eieransvar og unngår kostnader knyttet til bygging og vedlikehold. Kommunens utgifter vil være tilskudd basert på kommunale barnehagers årlige drifts- og kapitalkostnader. For en ny barnehage med for eksempel 80 plasser vil det med dagens tilskuddssatser tilsvare et årlig tilskudd på ca 11 mill.kr. Faglig ansvar vil være i form av kommunens rolle som tilsynsmyndighet. På den andre siden er det også mange negative faktorer knyttet til å bygge en ny privat barnehage. Per dato har kommunen ca. 40 % av barnehageplassene i Namsos. Dersom ytterligere 80 plasser skulle bli private, vil kommunen ha en svært liten markedsandel. Kommunen som tilsynsmyndighet vil ha mindre oversikt over privat drift enn man har som eier. Faglig sett er det viktig for kommunen å ha ansvar for faglig drift og barnehagetilbud, også i sentrum. Det er kommunen som har ansvaret for å oppfylle både retten til barnehageplass og lovfestede krav. Det betyr i praksis at private eiere kan ha egne vedtekter som i ytterste konsekvens kan medføre at kommunen ikke klarer å oppfylle lovens krav om rett til plass.

40 Namsos kommune utbetalte ca. 50 mill.kr i tilskudd til private barnehager i Den største private aktøren mottok 9,9 mill.kr. Erfaringer fra drift av den nye barnehagen i Overhalla tyder på at kommunen kan redusere gjennomsnittlige driftskostnader ved bygging av en egen større barnehage. Dersom Namsos kommune ved bygging av en ny barnehage klarer å redusere egne gjennomsnittlige driftsutgifter med for eksempel kr. per heltidsplass, vil det tilsvare en årlig reduksjon i tilskuddene til ikke-kommunale med ca. 5,1 mill.kr. I tillegg vil kommunale driftskostnader reduseres med ca. 3,3 mill.kr. i året. Eventuelt ny barnehage: størrelse? Behovet for å bygge ny barnehage er tresidig. Det er behov for nye kommunale plasser og tidsriktige lokaler for både barn og voksne. Kommunen driver i dag noen barnehager i ikke godkjente bygninger. Videre må kommunen bygge ny barnehage for å ha mulighet til å kunne tilby økt kapasitet året igjennom. Regjeringen har hele tiden vært tydelig på sitt mål om full barnehagedekning fra fylte 1 år. Med forslag til ny lov er det sannsynligvis ikke et spørsmål om det kommer to hovedopptak, men når det kommer. Til sist er det viktig for kommunen å få redusert de kommunale driftsutgiftene, samt å ha kontroll på at utgiftene går til daglig drift med høy faglig kvalitet for kommunens yngste innbyggere. Når det gjelder størrelse på barnehagen(e), må hovedmålet være at det skal bli en bedre løsning både faglig og økonomisk. Økonomiske konsekvenser/kostnader: Det er vanskelig å regne nøyaktig på hva dette vil koste i praksis. Det kostet Overhalla kommune ca. 24 mill. kr. å bygge en barnehage til 85 barn i 2010/2011. Hovedmålsettingen fra et økonomisk ståsted er å få redusert driftsutgiftene, noe Overhalla har klart ved etablering av en ny og større barnehage. Et større fagmiljø og flere ansatte å fordele ressursene på vil også kunne bidra til mer forutsigbare regnskapstall. Det blir også enklere å utnytte ressursene på tvers i barnehagen. Bygningsmessig rehabilitering av Kleppen og Fossbrenna kan gi lavere årlige driftsutgifter fordi disse barnehagene er forholdsvis store. Bedre arbeidsforhold gir forhåpentligvis en positiv effekt i forhold til nærvær. Den største utfordringen vil være i forhold til ledig kapasitet. Bygging av ny barnehage som skal ivareta fremtidens barnehage vil kreve en viss grad av ledig kapasitet. Det vil først og fremst gjelde uutnyttet areal, men også pedagogisk personale. Barnehageloven stiller strenge krav til pedagogisk bemanning og i forslag til ny lov foreslås det at pedagogtettheten strammes inn ytterligere (1:6 og 1:12 mot 1:9 og 1:18 per i dag). For å kunne ta opp barn fortløpende eller ha to hovedopptak per år, er det en forutsetning at man både har tilstrekkelig pedagogisk personale og forsvarlig bemanning. Dette medfører også økte kostnader for kommunen. Dersom forslaget om 50 % pedagogisk personale blir vedtatt i ny lov, gir det ytterligere kostnader knyttet til ledig kapasitet. Det blir derfor viktig å nyttiggjøre seg ressursene så effektivt som mulig hvis barnehagen(e) må gå med ledig kapasitet. I dag er det mangel på utdannede førskolelærere i distriktet. Det planlegges ny desentralisert utdanning i Namsos. Når førskolelærere uteksamineres fra Namsos, vil det sannsynligvis gi en positiv effekt for kommunen. Det blir enklere å garantere barnehageplass - samt ha flere opptak per

41 år. Det må forutsettes at kommunen har utvidet arealkapasiteten ved bygging av en eller flere nye barnehager. Oppsummering: På bakgrunn av kommunestyrets vedtak av ,- sak 2011/9664, hvor politikerne ønsker en nærmere utredning av full barnehagedekning utover lovens krav, har rådmannen redegjort for en del sentrale områder innen sektoren. Oppsummert vurderer rådmannen at tiltak er nødvendige. Både av økonomiske hensyn, men også for å gi barn og foreldre det barnehagetilbudet de har krav på og for å ivareta viktige HMS-oppgaver overfor ansatte. Rådmannen vurderer på bakgrunn av ovennevnte redegjørelse ulike alternativer: 1) To nye barnehager - begge med plass til barn i alderen 1-5 år. 2) 1 ny barnehage med plass til ca barn og rehabilitering av Fossbrenna og Kleppen barnehage i eksisterende bygg. 3) En ny stor barnehage med plass til ca barn. 4) Eventuelt andre alternativ som blir vurdert som aktuelle i etterkant av et forprosjekt Kommunen må ha målsetting om å kunne ta ny barnehage i drift senest fra høsten Bygging av ny(e) barnehage(r) vil medføre nedleggelse av eksisterende barnehager i tillegg til utvidet kapasitet i kommunen. Parallelt med bygging av ny barnehage, må kommunen ha fokus på kvalitet, blant annet gjennom rekruttering og ansettelse av flere pedagoger. Det er behov for både førskolelærere og andre yrkesgrupper. Kommunen må ta høyde for dette ved nyansettelser i årene fremover. Rådmannen vil vurdere ulike alternativ i forbindelse med flere bygningsmessige utredninger som må foretas i Saken vil i etterkant bli fremmet på nytt til politisk behandling. Referanser: Lov om barnehager NOU 2012:1 Stortingsmelding nr. 41 ( ): html?id=

42 Drugli, May Britt; Liten i barnehagen, Cappelen Damm, 2011 Rundskriv F , kommentarer til forskrift om likeverdig behandling f Namsos kommunes kommuneplan SFS 2201 Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager; ertgruppe/vurdering_av_verktoy_2011.pdf ers_betydning_for_kvalitet.pdf

43 Namsos s kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Namsos kommune - Budsjett Handlingsprogram med økonomiplan Utvalg Namsos Eldres råd Namsos Råd for funksjonshemmede Otterøyrådet Namsos arbeidsmiljøutvalg Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato / / Rådmannens innstilling 1. Namsos kommunestyre vedtar handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2014, med følgende økonomiske oversikter: a. Driftsbudsjett i planperioden Rev. Negative tall = inntekt Regnskap Budsj. Prognose Øk. plan Øk. plan Øk. plan Tall i tusen kroner Budsjett Skatt, rammetilskudd, Eiendomsskatt Konsesjonsavgift Investeringskompensasjon Momskompensasjon Kalkulatoriske inntekter Netto driftsinntekter Fellestjenester og administrasjon Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og sosial Fagområde Kultur Fagområde Teknisk MNS/Samkommune Felles rammeområder Sum rammeområder Netto finans Netto driftsresultat Dekning av underskudd Bruk av disp. fond Avsetning til disp. fond Avsetning til bundet fond Merforbruk Momskomp. fra investeringsregn. Netto avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

44 Budsjettskjema 1A - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Skatteinntekter, kommune Eiendomsskatt Konsesjonskraftinntekter Rammetilskudd Investeringskompensasjon Momskompensasjon investeringer Momskomp overført til investering Kalkulatorisk avskrivninger Kalkulatoriske renter Overføring til MNS/Fylke 950 Netto driftsinntekter Netto renteutgifter Netto gjeldsavdrag Netto finans Bruk av disp.fond Bruk av disp.fond, kommuneskogene Dekking av tidl. års merforbruk Avsetning til disp. fond Avsetning til bundet fond Bruk av tidligere års mindreforbruk Overføring investeringsmoms til drift Netto avsetninger Til fordeling rammeområder Fordelt rammeområder Mer/Mindreforbruk Budsjettskjema 1B - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Fellestjenester og administrasjon Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og sosial Fagområde Kultur Fagområde Teknisk Samkommune Felles SUM RAMMEOMRÅDER b. Investeringsbudsjett i planperioden

45 Investeringer 2A årsbudsjett 2015 øk.plan 2016 øk.plan 2017 øk.plan Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert =

46 Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) årsbudsjett Stab og Interne tjenester KLP, egenkapitalinnskudd øk.plan 2016 øk.plan 2017 øk.plan Sum fellestjenester og administrasjon Fagområde oppvekst IKT - plan grunnskolen Inventar og utstyr skolene 500 Otterøy skole/oppvekstsenter 500 Barnehage Opprusting av uteområder. Barnehage og skoler Sum Oppvekst Helse og omsorg Utredning lokaliteter (Omsorgsbolig - tilpasset bruker med særlige behov, Namsos BSS, Rus og psyk, fysio, kontordel sykeheim) 500 Boliger, særlige boligsosiale behov Sentralkjøkken, inventar og utstyr 650 Sum Helse og omsorg Fagområde Kultur Kulturhuset, lys/lydutstyr/inventar Sum Kultur Fagområde Tekniske saker Trafikksikkerhetstiltak Opprusting Namsoshallen Ny brannbil - høydeberedskap Hurtigbåtrampe Namsoshallen, undervisningslokaler Pensjonistsenter, fasader Ny lastebil Tråkkemaskin 850 Energisparing Oasen 860 Nytt klubbhus i Granåsen Skisenter 933 Pålegg brannsikringstiltak kommunale eiendommer Heis Bangsund bo og velferd 500 Inneklimatiltak 500 Sum Teknisk

47 Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) årsbudsjett 2015 øk.plan 2016 øk.plan 2017 øk.plan Andre Rådhus Felles innkjøp biler 200 Otterøy kirkegård - utvidelse Investeringer 2012, ikke finansiert Namsos kirke - oppgradering EL-tavle 250 Sum andre Sum investeringer (Kommunekasse) Finansiering: Spillemidler og andre eksterne bidrag Momskompensasjon totalt Momskompensasjon til drift Tilskudd fra andre 300 Tilskudd NT fylkeskommune Bruk av kapitalfond Avvikling Namsos S.hus a.s Bruk av disposisjonsfond Salg av eiendommer Avsetning til kapitalfond Låneopptak diverse Sum finansiering (Kommunekasse) Selvkostområder Biler og maskiner Vannanlegg Avløpsanlegg Damsikring Tavlåa Damsikring Smørøyet Damsikring Selotten Flyktningeboliger Sum teknisk avgiftsområder Startlån for videre utlån Sum investeringer (Selvfinansierende Låneopptak Rådmannen får fullmakt til å iverksette omstillingstiltak som ikke trenger politisk behandling; eks: effektivisering og strukturendringer o.l. Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven 46

48 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Namsos kommune - Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Vedlegg 1 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014-rådmannens forslag 2 Sluttrapport omstillingsprosjektet av Budsjettforslag for 2014 for Midtre Namdal Kirkelige Fellesråd 4 Økonomiplan for Midtre Namdal Kirkelige Fellesråd Saksopplysninger Vedlagt følger rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan for ogårsbudsjett Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til økonomiplan for perioden Planen baserer seg på kommunens kjente økonomiske situasjon pr. dato, regnskap og årsmelding for 2012, revidert budsjett for 2013, omstillingsrapport pr samt sentrale signaler fra regjeringen gitt i kommuneøkonomiproposisjonen og statsbudsjettet for Hovedmålet har i år vært å få utarbeidet et budsjett 2014 og økonomiplan i henhold til gjeldende regelverk. I tråd med plan for Omstillingsprosjektet 2013, vil utredede forslag til omstillingstiltak og nødvendige budsjettendringer bli lagt frem til politisk behandling fortløpende gjennom det enkelte år i perioden Økonomiplanen legges fram i balanse, men rådmannen presiserer at innsparingsmålet på 40 mill. kroner ikke er tilstrekkelig for å oppnå en bærekraftig økonomi i planperioden ut i fra dagens gitte situasjon. Det må i planperioden gjennomføres ytterligere reduksjoner i kommunens driftsutgifter i størrelsesorden mill. kroner. Rådmannen har i planforslaget lagt vekt på at fagområdenes budsjettrammer framstår som realistiske i forhold til dagens driftsnivå. Driftsrammene er derfor korrigert i forhold til utvikling i folketall og endring i de ulike aldersgruppers behov for kommunale tjenester. Fylkesmannens beregninger viser at Namsos kommune får en realvekst i sine frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i forhold til anslag regnskap 2013 på 1,0 %. Gjennomsnittet for hele landet er på 1,1 %. Rådmann legger følgende til grunn i kommende budsjettprosesser: Kun drifts- og investeringstiltak med positive driftseffekter på kort/lang sikt er aktuelle Alle drifts- og investeringstiltak som ligger i vedtatte HPØP er skal vurderes på nytt etter samme prinsipp Nye tiltak med nye eller økte driftskostnader øker omstillingsmålet tilsvarende. Inndekning skal vises. Kun delvis dekking av konsekvensjusteringer

49 Budsjett 2014 og økonomiplan legges fram i balanse, etter en nøye gjennomgang av alle disse faktorene. Vurdering Netto driftsresultat egen kommune: Rådmannen legger fram årsbudsjett og økonomiplan i balanse, med et netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter på 1,51 %. Samtidig er det forutsatt i årsbudsjett 2014 å kunne ha midler til å dekke inn underskudd I dette budsjettforslaget har rådmannen lagt til grunn et innsparingsmål på 40 mill. kroner, fordelt på de ulike fagområdene og samkommunen. For å ha midler til å kunne bygge opp en bærekraftig økonomi og ha tilstrekkelige fond i planperioden, presiserer rådmannen at det kommunale driftsnivået ytterligere må reduseres med mill. kroner. Jfr. tabellen nedenfor. Nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i % 1,51 % 0,43 % 0,28 % 0,36 % Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i kr Kommunens målsetting om driftsresultat 2 % Som vi ser av tabellen ovenfor er driftsresultatet for Namsos kommune ca. kr 17 mill. for lavt utover i planperioden i forhold kommunens egen målsetting om en avsetning på 2 %. For å kunne nå målsettingen om en bærekraftig økonomi i planperioden foreslår rådmannen følgende tiltak/prosjekt: Utredning og gjennomføring av foreslåtte innsparingsmål på 40 mill. kroner, dette gjelder både drifts og investeringstiltak.beskrivelser av konsekvenser ved det enkelte omstillingstillingstiltak i 2014 vil bli lagt fram til orientering i det enkelte fagutvalg. Omstillings og innovasjonsarbeid som en kontinuerlig prosess, hvor målsettingen er å redusere kommunens driftsnivå ytterligere med mill.kroner. Rådmannen har søkt om skjønnsmidler til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag til delvis dekning av begge prosjektene. Samtidig er det etablert regelmessig kontakt mellom kommunen og fylkesmannen i forhold til å følge opp Namsos kommunes økonomiske situasjon. Det vises til vedlagt Handlingsprogram og økonomiplan samt Sluttrapport av som vedlegg til denne saken. Miljømessig vurdering Gjennom handlingsplaner for miljø, er hvert enkelt fagområde pålagt å ha spesiell fokus på dette området.

50 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag 06. nov 2013

51 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Satsningsområder og budsjettforutsetninger Budsjettforutsetninger Hovedsatsingsområder for Namsos kommune Organisering Politisk organisering Administrativ organisering Rammebetingelser Befolkningsutvikling og behov Statsbudsjettet Overføring av budsjettrammer Budsjettforutsetninger Rådmannens budsjettforslag Hovedoversikt Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1B Omstilling av tjenesteproduksjon Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Investeringstiltak Økonomiske vurderinger Dekning av underskudd ROBEK-bestemmelsene Avsetning til og bruk av disposisjonsfond Kapitalkostnader Lønn og sosiale utgifter Netto driftsresultat Eiendomsskatt Disposisjonsfond og kapitalfond Likviditetsanalyse Tilskudd... 34

52 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag 1 Sammendrag Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til økonomiplan for perioden Planen baserer seg på kommunens kjente økonomiske situasjon pr. dato, regnskap og årsmelding for 2012, revidert budsjett for 2013, omstillingsrapport pr samt sentrale signaler fra regjeringen gitt i kommuneøkonomiproposisjonen og statsbudsjettet for Hovedmålet har i år vært å få utarbeidet et budsjett 2014 i tråd med krav i gjeldende regelverk. I tråd med plan for Omstillingsprosjektet 2013, vil utredede forslag til omstillingstiltak og nødvendige budsjettendringer bli lagt frem til politisk behandling fortløpende gjennom det enkelte år i perioden Økonomiplanen legges fram i balanse, men rådmannen presiserer at innsparingsmålet på 40 mill. kroner ikke er tilstrekkelig for å oppnå en bærekraftig økonomi i planperioden. Det må i planperioden gjennomføres ytterligere reduksjoner i kommunens driftsutgifter i størrelsesorden mill. kroner for å oppnå en bærekraftig økonomi i fremtiden. Økonomiplanen er et sentralt politisk styringsdokument i kommunen. Dokumentet skal synliggjøre den retning som politikerne ønsker at Namsos kommune skal utvikles i. Dette skal konkretiseres gjennom disponering av de midler som står til rådighet. Kommunesektorens inntekter er i ferd med å jevnes ut, og det er viktig at vi ikke styrer veksten i ressursbruken i overkant av realveksten. Vi må forholde oss til reell inntektsvekst og ikke prognosere usikre inntekter i framtid som grunnlag for økt tjenesteyting. Rådmannen har i planforslaget lagt vekt på at fagområdenes budsjettrammer framstår som realistiske i forhold til dagens driftsnivå. Fylkesmannens beregninger viser at Namsos kommune får en realvekst i sine frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i forhold til anslag regnskap 2013 på 1,0 %, tilnærmet samme nivå som gjennomsnittet for hele landet (1,1 %). Med de økonomiske utfordringen kommunen har, skal følgende handlingsregler gjelde gjennom perioden : Kun drifts- og investeringstiltak med positive driftseffekter på kort/lang sikt er aktuelle Alle tiltak i vedtatte HPØP skal vurderes på nytt etter samme prinsipp Nye tiltak med nye eller økte driftskostnader øker omstillingsmålet tilsvarende. Inndekning skal vises. Kun delvis kompensasjon for konsekvensjusteringer Ved tilsetting i nye stillinger eller ved ledighet er utgangspunktet å benytte midlertidige tilsettinger så langt dette er hensiktsmessig. Målet er å ivareta faste ansattes rettigheter.

53 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag 2 Satsningsområder og budsjettforutsetninger Arbeidet med omstilling vil og skal ta mye av vår tid og ressurser både i 2014 og i planperioden. Å gjøre Namsos kommunes økonomi bærekraftig, og samtidig ha fokus på tjenester til brukerne og brukernes rettigheter skal være våre viktigste oppgaver i perioden. I dette ligger også en tilpasning av tiltaksdelene i alle vedtatte planverk. Her nevnes som eksempel Folkehelseplan, Omsorgsplan, Forebyggende plan for barn og unge 0-23 år, mm. Arbeidet med Kommunal planstrategi (lovpålagt) for Namsos skal sluttføres i Budsjettforutsetninger Rådmann legger følgende handlingsregler til grunn i kommende budsjettprosesser: Kun drifts- og investeringstiltak med positive driftseffekter på kort/lang sikt er aktuelle Alle drifts- og investeringstiltak som ligger i vedtatte HPØP er skal vurderes på nytt etter samme prinsipp Nye tiltak med nye eller økte driftskostnader øker omstillingsmålet tilsvarende. Inndekning skal vises. Kun delvis dekking av konsekvensjusteringer Budsjett 2014 og økonomiplan legges fram i balanse, etter en nøye gjennomgang av alle disse faktorene. 3 Hovedsatsingsområder for Namsos kommune Med utgangspunkt i gjeldende strategidel av kommuneplan beskrives følgende hovedsatsingsområder for Namsos i perioden slik: Miljø og bærekraftig utvikling Miljøfokus og bærekraftighet skal være bærende elementer i drift og utvikling av Namsos kommune. Barn og unge Barne- og ungdomstiden skal kjennetegnes av omsorg, trygghet og trivsel. Det skal settes fokus på forebyggende arbeid med barn og unge i faresonen, og etablere forpliktende samarbeidsarena for skole-, helse- og sosialetaten, politi med flere. Attraktive bo og oppvekstmiljøer Attraktive bo - og oppvekstmiljøer har stor betydning for innbyggernes helse, trivsel og trygghet. Potensielle innflyttere og nyetablerere legger stor vekt på disse forhold som også er bidrag til stabil rekruttering. Kultur

54 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Det kulturelle området skal, innenfor de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer, legge til rette for et allsidig og kvalitativt godt kultur og fritidstilbud. Herunder legge til rette for sang-, musikk- og idrettsliv. I bygd og by skal vi forsøke å gjøre det vakkert slik at innbyggerne og tilreisende får gode estetisk opplevelser som grunnlag for egen identitet, tilhørighet og eget verdigrunnlag. Utdanning og forskning Satsing på utdanning og forsking er blant de mest framtidsrettede investeringer som kan gjøres. Dette er et viktig fundament for å ivareta næringsutvikling og arbeidsplasser. Regionbyen Namsos Namsos skal være et livskraftig og attraktiv regionsenter. Namsos kommune skal ta en ledende rolle i arbeidet for at hele Namdalen i framtida skal være en region med et konkurransedyktig næringsliv og offentlige funksjoner som gjør regionen attraktiv for både kapital og arbeidskraft. Næringsutvikling Økt sysselsetting og verdiskaping i og omkring regionbyen Namsos er viktig for å opprettholde en positiv utvikling for Namdalen som helhet. Det er viktig å legge til rette for utvikling av enkeltpersoner, bedrifter og miljøer som har nasjonale og internasjonale ambisjoner. Samfunnssikkerhet og beredskap Det forventes at Norge vil få kortere vintre og med hyppigere og mer av kraftig nedbør og sterk vind. Møre og Trøndelag vil være spesielt utsatt. Antallet stormer antas å øke. I dette bildet ber fylkesmennene kommunene i sin planlegging ta høyde for mer ekstremvær som vil kunne føre til økt frekvens av flom, ras og skred, også i områder som hittil ikke har vært registrert som utsatte. Slike endringer kan gi utfordringer i å opprettholde samfunnskritiske funksjoner og infrastruktur. Ved rulleringer av arealplaner skal det tas høyde for håndtering av bl.a. ekstremvær. Kommunene skal bistå Politiet og den Lokale redningssentralen (LRS) i håndteringen av kriser eller katastrofer som berører innbyggerne. Alle kommunale enheter skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). 4 Organisering 4.1 Politisk organisering Namsos kommunestyre har i valgperioden følgende politiske sammensetning: Kommunestyrets sammensetning Totalt 37 Det Norske Arbeiderparti 14 Sosialistisk Venstreparti 7 Høyre 6

55 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Fremskrittspartiet 3 Venstre 3 Senterpartiet 2 Kristelig Folkeparti 2 Den politiske organiseringen i Namsos er fordelt på Kommunestyre, Formannskap, utvalg for Oppvekst, omsorg og kultur, og utvalg for Plan, byggesak og teknisk drift, Administrasjonsutvalget, Utvalget for klagesaker og Kontrollutvalget. Otterøyrådet uttaler seg i saker som angår Otterøya. I tillegg Ungdomsråd, Eldre råd, Funksjonshemmedes råd Midtre Namdal Samkommune Midtre Namdal samkommune (MNS), et regionalt samarbeid mellom kommunene Fosnes, Overhalla, Namdalseid og Namsos, har vært et 4-årig forsøk fra Nødvendig forberedelser for videreføring som fast ordning pågår. Etter ble Midtre Namdal samkommunen (MNS) en permanent ordning. Et samkommunestyre består av formannskapene i medlemskommunene. MNS har eget handlingsprogram med økonomiplan og egne budsjett. 4.2 Administrativ organisering Rådmannens ledergruppe består av: Rådmann Ass. rådmann Teknisk sjef, helse- og omsorgssjef og oppvekstsjef Personalsjef Økonomisjef HOVEDKART:

56 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag 5 Rammebetingelser 5.1 Befolkningsutvikling og behov Befolkningsvekst og sammensetning danner grunnlag for beregning av skatt og rammetilskudd. Dette er viktige parametere å vurdere, når inntektsanslagene for planperioden skal beregnes. Rådmannen har lagt vekt på prioriteringen av de ulike tjenestene i forhold til utviklingen av ulike aldersgruppene i planperioden.

57 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Befolkningsutvikling prognose Ved starten av året 2013 var det registrert personer i Namsos kommune. Befolkningstallene fra SSB viser at det ved inngangen til 2. kvartal 2013 hadde økt til innbyggere, noe som er en økning på 47 innbygger. Tabellen viser prognosert befolkningsutvikling (middels nasjonal vekst): Pr år 6-15 år år 67 + Sum Kilde: SSB, folketall per 1. jan. (middels nasjonal vekst MMMM) Ut fra prognosen vil antall barn i alderen 0-5 år øke med 9 barn i planperioden, mens det forventes en reduksjon i antall barn i grunnskolealder (6-15 år) fra 2014 til 2017 på 10 barn. Den største veksten i planperioden er for gruppen år, som viser en samlet vekst fra 2014 til 2017 på 212 personer Befolkningsvekst sammenlignet med landet for øvrig Befolkningsveksten i Namsos følger tett under veksten for landet i perioden , men den ligger betydelig lavere enn landet for øvrig fra Det forventes svakere utvikling enn landet som helhet også videre i planperioden

58 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag 5.2 Statsbudsjettet 2014 Regjeringens budsjettopplegg for 2014 skal legge til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Ut over veksten i frie inntekter, foreslås det særligskilte tiltak innen oppvekst, barnehage, barnevern, helse og omsorg og brann. For Namsos kommune vil denne veksten være begrenset ettersom innbyggerveksten er liten i forhold til de forutsetningene som ligger inne i statsbudsjettet Generelle forutsetninger Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 7,7 milliarder kroner, tilsvarende 2 prosent. Av den samlede inntektsveksten er 5,2 milliarder kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,7 prosent. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i Revidert nasjonalbudsjett 2013 Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 legges det til grunn en lønnsvekst på 3,5 % og en prisvekst på 3 % som til sammen danner deflatoren i kommunal sektor på 3,00 %. Kolonne Deflator 3,25 % 3,30 % 3,00 % Fra 2005 til 2012 anslås realveksten i de samlede inntektene til kommunesektoren til om lag 61 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 pst. Om lag halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter. Den nominelle veksten (økonomisk vekst inkl. lønns - og prisstigning) er beregnet for Namsos er på 4 %. Tar man da hensyn til den kommunale deflatoren på 3,0 %, vil den reelle veksten for Namsos kommune i 2014 utgjøre 1,0 %, tilnærmet samme nivå som gjennomsnitt for hele landet (1,1 %). Dette er beregnet ut i fra anslag regnskap 2013.

59 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Veksten i frie inntekter i 2014 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) utarbeider anslag for merutgifter for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen. Beregningene forutsetter at dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteytingen er uendret. Konsultasjonsmøtet mellom staten og kommunesektoren i februar 2013, indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter på om lag 3,3 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen i Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter. Departementet anslår at om lag 2,8 mrd. kroner av dette må dekkes av kommunesektorens frie inntekter, mens om lag 0,5 mrd. kroner blir kompensert gjennom øremerkede tilskudd og gebyrinntekter. Realvekst i frie inntekter (inkl 1,8 mrd kr skattevekst i 2013) 3,50 % 3,00 % 2,50 % 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 % Namsos: realvekst regnet fra RNB Gjennomsnitt N-T: realvekst regnet fra RNB For Namsos kommune er realveksten beregnet til å være 1,3 % i 2014 sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett Veksten i de frie inntektene ses i sammenheng med økte utgifter knyttet til befolkningsutviklingen.

60 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Pensjon og sosial kostnader. Sosiale kostnader er beregnet etter følgende satser: Pensjon o KLP 20,5 % (22,5 % med ansattes andel) o Statens pensjonskasse 12,4 % (lærerne) (14,4 % med ansattes andel) Overgang fra netto til brutto utgiftsføring av KLP kostnader fra Dette medfører en endring i pensjonskostnadene på fagområdene (økning fra 15,5 % til 20,5 %). Føring av premieavvik, amortisering og bruk av premiefond gjøres på et fellesområde. Endring av prinsipp for føring av pensjonskostnad har ingen netto effekt for kommunen. Innskudd til egenkapital vil i 2014 være på 2,4 mill. kroner. Reguleringspremien for 2014 vil ikke bli dekket av tilbakeført overskudd fra KLP, noe som kan føre til dårlig likviditet og bruk av trekkrettighet i 3. kvartal Det tilbakeførte overskuddet må KLP bruke til å bygge opp egenkapitalfond, jfr. endrede krav til bygging av fond/reserver som følge av økt levealder og konsekvenser av pensjonsreformen Skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning Det er usikkerhet knyttet til fremtidig skattevekst og rammetilskudd fra og med Årsaken til dette er at sentrale myndigheter planlegger ut ifra ett-årige budsjett, mens kommunesektoren planlegger for en tidshorisont på 4 år. Inntektsforskjeller er den viktigste forklaringen på forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene. Kommunene har ansvar for grunnleggende velferdstjenester, derfor kan man ikke akseptere store forskjeller mellom kommunene, eller at det er store svingninger over tid. Skatt er mer ujevnt fordelt og svinger mer enn rammetilskudd. Hvilke skatteinntekter og hvor mye kommunene får beholde av dem påvirker ikke bare nivået på kommunenes skatteinntekter, men også fordelingen av skatteinntektene mellom kommunene. Selskapsskatten og naturressursskatten bidrar til større variasjon i inntekter mellom kommunene. Naturressursskatten utgjør en liten del av kommunenes skatteinntekter samlet sett, men har stor betydning for enkelte små og mindre sentrale kommuner. I perioder der kommunene har fått beholde en andel av selskapsskatten, har også variasjonen mellom kommunene blitt forsterket. Denne skatten har vært spesielt viktig for Oslo, men også for andre folkerike kommuner i sentrale strøk. Utformingen av skatteutjevningen (utjevningsgrad, tilleggs kompensasjon m.m.) påvirker også i stor grad den endelige fordelingen av kommunenes skatteinntekter. Uansett utforming bidrar den i stor grad til å gjøre variasjonen i skatteinntekter mellom kommunene mindre. Særlig bidrar inntektsutjevningen for kommuner med under 90 pst. av landsgjennomsnittet i skatt per innbygger til å dra lavinntektskommuner nesten opp på nivå med landsgjennomsnittet. Namsos kommune tilhører disse kommunene. Den delvise utjevningen bidrar likevel til at det fremdeles eksisterer forskjeller i skatt per innbygger mellom kommunene.

61 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag De endringene som er gjort de siste årene, der blant annet selskapsskatten er tatt bort som kommunal inntekt, utjevningsgraden i skatteutjevningen er økt og skattens andel av kommunenes samlede inntekter er redusert, har ført til at forskjellene i skatteinntekter mellom kommunene etter utjevning nå er på et forholdsvis lavt nivå Nærmere om frie inntekter i rammetilskuddet 2014 Helse og omsorgstjenesten: Styrking av helsestasjons og skolehelsetjenesten. Midlene inngår i rammetilskuddet for kommunen, men fordeles særskilt basert på antall innbyggere i alderen 0-9 år. Regjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslår regjeringen å gi tilskudd til 2000 heldøgns plasser i Øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Regjeringen tar sikte på at kommunene fra 2016 får en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det er lagt til grunn at det kommunale tilbudet bygges opp over en fireårsperiode fram til plikten trer i kraft. Kommunene kan søke om tilskudd fra Helsedirektoratet det året tilbudet starter opp. Oppvekst: Valgfag i 9. trinn ble innført høsten 2013, og valgfag i 10. trinn innføres fra høsten Merutgiftene til disse tiltakene er innlemmet i rammetilskuddet. Rentekompensasjon for skole og svømmeanlegg ble i statsbudsjettet for 2009 besluttet å innfase ordningen over 8 år. Alle kommunene fikk tildelt en investeringsramme, som kompensasjonen skulle beregnes ut ifra. Namsos kommune benyttet hele sin ramme i 2009 på Sørenget og Bangsund skole. Maksimal foreldrebetaling i barnehagene: Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å fastsette maksimalprisen for en heltids barnehageplass til kroner per måned. Dette gir en reell reduksjon i maksimalprisen på 45 kroner per måned. Dette gjelder både for kommunale og private barnehager. Opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager økes fra 94 til 96 % av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering fra 1. august Denne økningen vil legge til rette for å utjevne forskjellene i lønns - og arbeidsvilkår mellom ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager. I tillegg vil regjeringen innføre 2 barnehageopptak i året gjennom denne opptrappingen. Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet både med øremerkede midler og frie midler i Kommunene skal søke om midler til stillinger, kompetanse og samhandlingstiltak. Fylkesmannen behandler søknadene fra kommunene (Midtre Namdal Samkommune). Teknisk: Utdanning av deltidsbrannpersonell. For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell, foreslår regjeringen at kommunene får kostnadene kompensert

62 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag gjennom rammetilskuddet. Kompensasjonen er beregnet med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune Handlingsregler Målsettingen med handlingsreglene er å etablere en kommuneøkonomi for Namsos kommune som er både robust og forutsigbar og som gir handlingsrom for politisk og administrativ styring. Følgende økonomiske handlingsregler er vedtatt av kommunestyret og ligger til grunn for utarbeidelsen av budsjett og økonomiplan. Handlingsregel 1: Fram til det akkumulerte underskuddet er dekket inn: Inndekking av underskuddet prioriteres først. Ingen nye driftstiltak gjennomføres. Investeringstiltak holdes på et minimum. Nødvendig vedlikehold og oppgraderinger prioriteres. Investeringstiltak som også øker driftsutgiftene prioriteres ikke. Handlingsregel 2: Etter at det akkumulerte underskuddet er dekket inn: Kommunen skal ha en buffer/handlingsrom på 2-3 % av driftsinntekter Kommunens gjeldsnivå styres mot et langsiktig mål om maksimal gjeld på 80 % av kommunens brutto driftsinntekter Handlingsregel 3: Inntekter budsjetteres etter KS-prognose korrigert for lokale forhold. Dette betyr at Namsos kommune benytter seg av inntektsprognoser som er utarbeidet av KS i forbindelse med fastsetting av skatt og rammetilskudd for kommunen. Handlingsregel 4: Økning av aktivitetsnivå skal ha sikker finansiering. Dette betyr at en varig aktivitetsøkning finansiert med bruk av fondsmidler er ikke tillatt eller at for eksempel bemanningen skal dimensjoneres slik at det også skal være rom for nødvendige utgifter til utvikling og vedlikehold av kompetanse. Økonomiplanen skal derfor inneholde en årsverksanalyse og en kompetanseanalyse. Dette er en målsetting som pr i dag ikke er innfridd i planperioden. Handlingsregel 5: Vedlikehold av bygningsmasse dimensjoneres i forhold til minimumsnivå for formues bevaring. Dette betyr at økonomiplanen skal inneholde en analyse av vedlikeholdsbehov og budsjettert vedlikehold for kommunens bygningsmasse. Rådmannen legger frem HPØP og Budsjett 2014 i balanse. Handlingsregel 2 er det ikke mulig å få gjennomført fullt ut i planperioden uten at omstillingsmålet økes betydelig. Rådmannen presiserer at ytterligere reduksjoner i driftsnivå må gjennomføres, for å oppnå en bærekraftig økonomi i planperioden.

63 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag 5.3 Overføring av budsjettrammer Ved budsjettkontroll for 2. tertial 2013 ble det vedtatt av Namsos kommunestyre at dette prinsippet utsettes inntil Namsos kommunes økonomi er i balanse. 6 Budsjettforutsetninger I budsjettframlegget varslet rådmannen behov for effektivisering og omstilling. Budsjettkontroll for 2. tertial 2013 viser et prognosert underskudd på 15,5 mill. kroner inkl. 5 mill. til forliksavtale Kattmarka. De siste årene har fagområdene ikke blitt kompensert i sin helhet med konsekvensjusteringer og prisvekst. Dette har ført til en «skjult effektivisering» gjennom å dekke dette gapet ved reduksjoner i den ordinære drift. Denne trenden ser vi allerede i inneværende år. Det vil ikke lenger være mulig å fortsette driften på dagens nivå, uten at tjenestenivået reduseres. Handlingsrommet for å dekke variasjoner i driftsbehov og prisvekst er derfor så svekket, at det må til en betydelig omstilling både i tjenestetilbud og investeringstiltak for å dekke framtidige rammebetingelser og behov. Rådmannen foreslår derfor at det i planperioden prioriteres prosjekt både i drifts - og investeringsbudsjettet med tanke på å gjennomføre omstillingsprosessen i Namsos kommune som startet 2013.

64 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag 7 Rådmannens budsjettforslag 7.1 Hovedoversikt Negative tall = inntekt Regnskap Rev. Budsj. Prognose Øk. plan Øk. plan Øk. plan Tall i tusen kroner Budsjett Skatt, rammetilskudd, Eiendomsskatt Konsesjonsavgift Investeringskompensasjon Momskompensasjon Kalkulatoriske inntekter Netto driftsinntekter Fellestjenester og administrasjon Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og sosial Fagområde Kultur Fagområde Teknisk MNS/Samkommune Felles rammeområder Sum rammeområder Netto finans Netto driftsresultat Dekning av underskudd Bruk av disp. fond Avsetning til disp. fond Avsetning til bundet fond Merforbruk Momskomp. fra investeringsregn Netto avsetninger Regnskaps messig mer/mindreforbruk

65 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag 7.2 Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1A - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Skatteinntekter, kommune Eiendomsskatt Konsesjonskraftinntekter Rammetilskudd Investeringskompensasjon Momskompensasjon investeringer Momskomp overført til investering Kalkulatorisk avskrivninger Kalkulatoriske renter Overføring til MNS/Fylke 950 Netto driftsinntekter Netto renteutgifter Netto gjeldsavdrag Netto finans Bruk av disp.fond Bruk av disp.fond, kommuneskogene Dekking av tidl. års merforbruk Avsetning til disp. fond Avsetning til bundet fond Bruk av tidligere års mindreforbruk Overføring investeringsmoms til drift Netto avsetninger Til fordeling rammeområder Fordelt rammeområder Mer/Mindreforbruk Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 1B - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Fellestjenester og administrasjon Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og sosial Fagområde Kultur Fagområde Teknisk Samkommune Felles SUM RAMMEOMRÅDER Omstilling av tjenesteproduksjon Styringsgruppa for Omstillingsprosjektet 2013 behandlet sluttrapporten med omstillingstiltak i størrelsesorden 40 mill. kroner.

66 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag I rådmannens budsjettforslag er det tatt inn omstillingstiltak fra sluttrapporten med en forventet netto effekt på 11,2 mill. kroner i Målsettingen for arbeidet med omstillingsarbeidet er å få gjennomført de ulike tiltakene som kan gi tilsvarende kostnadsreduksjoner/inntektsøkninger som er opplistet i tabellene under. Resterende omstillingstiltak er fordelt utover i planperioden etter antatt behov for utredninger og konsekvensvurderinger av det enkelte tiltak. Omstilling av tjenesteproduksjon År Sum netto omstilling Ut over planperioden hersker det usikkerhet i forhold til de faktiske effektene av forslagene, fordi de forutsettes iverksatt gradvis i planperioden. Dette er begrunnet i en realistisk utrednings og gjennomføringsperiode. Mange av tiltakene i slutten av planperioden kan medføre både tiltak som fører til endringer i drift og investeringsbudsjett. Disse endringene vil bli innarbeidet etter hvert som man i utrednings og gjennomføringsarbeidet for mer detaljerte oversikter over hvilke tiltak som er realistiske å gjennomføre. Sum omstillingstiltak det enkelte år er vist i tabell nedenfor. Det vises til sluttrapporten av , som beskriver tiltakene mer detaljert Fagområde fellestjenester og administrasjon Omstilling av tjenesteproduksjon Fagområde fellestjenester og administrasjon År Sum fellestjenester og administrasjon Omstillingsmål kr Fagområde oppvekst (inkl. flyktningetjenesten)

67 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Omstilling av tjenesteproduksjon År Fagområde oppvekst Voksenopplæring: Færre timer etter opplæringsloven paragraf 4a Barnehage: To nye barnehager Kulturskolen: Øke prisen fra 3200 til Kulturskolen:Redusere elevtallet til SFO: Prisøkning 20% Kulturskolen:Ta bort alle rabatter (søsken, flere instrumenter, korps) Kulturskolen: Øke gruppestørrelsen dans/kunst SFO: Bemanningsnorm 18/ Flyktningetjenesten: reduksjon i bemanning Flyktningetjenesten: reduksjon i driftskostnader Innsparingsmål Sum fagområde oppvekst Omstillingsmål kr. 14,7 mill. kroner i Fagområde Helse og omsorg Omstilling av tjenesteproduksjon Fagområde helse og omsorg Øke kapasitet og tilgang på tverrfaglig kompetanse på brukerkontoret Dagsenter-sammenslåing Kommunen betaler ikke multidose Hjemmehjelp fra 2. hver til 3. hver uke Økt satser på egen-betaling, praktisk bistand, noe reduksjon ift korttid Sentralisering av hjemmehjelpstjenesten Støttekontakt: Avslutte samtidige tjenester Innføre sykefraværsprosjekt alle enheter Felles bemanningsfaktor - heldøgnsbemannede tjenesten til mennesker med nedsatt funksjons-evne Midtre Namdal Vekst (Dagtilbud/VTA-plasser) - Redusere tilskuddssats Samlokalisere flere tjenester i Familiens Hus Sentralkjøkken - endring MOT - avvikling av avtale Innsparingsmål År Sum fagområde helse og omsorg Omstillingsmål kr.17,8 mill. kroner i 2017.

68 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Fagområde kultur Omstilling av tjenesteproduksjon Fagområde kultur KUBEN - 7% reduksjon Kino - økte billettpriser Kulturmidler - tilskudd fjernes År Sum fagområde kultur Omstillingsmål kr.1 mill. kroner i Teknisk fagområde Omstilling av tjenesteproduksjon År Fagområde teknisk Reduksjon 0,6 årsverk bydrift Reduksjon 0,5 årsverk parkering Økte inntekter boligforvaltning Samferdsel Økte gebyrinntekter og salg av tjenester byggesak, kart og oppmåling Namsos brann og redning - reduserte kostnader og økte inntekter Sum fagområde teknisk Omstillingsmål kr. 3,8 mill. kroner i Samkommune Omstilling av tjenesteproduksjon Samkommunen Innsparingsmål År Sum Samkommune Omstillingsmål kr. 0. Rådmannen foreslår at samkommunen også pålegges omstilling av sin tjenesteproduksjon i planperioden. 7.5 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Rådmannen har i budsjettframlegget til konsekvensjusteringer lagt vekt på å få «korrekte budsjettrammer» ut i fra demografiske endringer (endring i befolkningssammensetning), endring i tidligere inngåtte avtaler, statsbudsjettets varslede endringer i tjenesteproduksjon

69 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag samt andre endringer som følge av endring i forutsetninger/rammebetingelser. Summen av konsekvensjusteringene i økonomiplanperioden er vist i tabell. Konsekvensjusteringer SUM konsekvensjusteringer Fordelt på de ulike fagområdene gir dette følgende endringer: Konsekvensjusteringer Politisk, stab, interne tjenester Økte kostnader kontroll og revisjon Kirkelig fellesråd, økt tilskudd Eiendomsskatt, nytakstsering, prosjekt Forsikringer og kontingenter Lærlinger Rekrutteringsprogram, årskostnad Prosjektleder / koordinator Rådmann - kostnad ved overlapping 800 Manglende energibudsjett samfunnshuset Kulturprosjekt - "Singing Cities" Grunnlovsjubileum 100 Namsos Rock festival - bortfall tilskudd Sum politisk, stab., interne tjenester Konsekvensjusteringer Fagområde oppvekst PPT over til samkommunen Foreldrebetaling barnehage Dekn.grad til private bhg. øker fra 94 % til 96 % Valgfag 9. og 10. trinn Kulturskoletimen i SFO, helårsvirkning Behovsbasert grunnlag, endring 2012 til IST hypernet Sum fagområde oppvekst Konsekvensjusteringer Fagområde helse og omsorg Helsestasjon og skolehelsetjeneste Ressurskrevende tjenester Husleieinntekter RUS, manglende husleieinntekt i Nødnett Namdal rehabilitering Behovsbasert grunnlag, endring 2012 til Bortfall statstilskudd ressurskrevende Sum fagområde helse og omsorg

70 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Konsekvensjusteringer Fagområde kultur Husleie NTE arena Kino, økte huskostnader Kulturhus, økte huskostnader MINK - bortfall av tilskudd Sum fagområde kultur Konsekvensjusteringer Fagområde teknisk Festeavgift, manglende inntekter Utdanning av deltidspersonell brann Bangsundhallen - tas ut av økonomiplan Salg tomter Fossbrenna - reduserte festeinntekter Nødnett Sum fagområde teknisk Konsekvensjusteringer Samkommunen Økte kostnader Samkommunen Sum samkommunen Investeringstiltak Namsos kommune har store behov innenfor oppgradering av bygningsmasse, både nyinvesteringer og restaurering. Det vises til KST sak 81/12 Tilstand 2012 og vedlikehold og KST sak 82/12 Vaktmestertjenesten i kommunale bygg. Med den økonomiske situasjon som kommunen nå er i, foreslår rådmannen at alle investeringer som ikke gir umiddelbar økonomisk innsparingseffekter tas ut av investeringsplan. I de foreslåtte omstillingstiltakene ligger det en forutsetning av at den kommunale bygningsmassen gjennomgås med tanke på å få en mer effektiv tjenesteproduksjon både innenfor administrasjonsbygg, oppvekst, barnehage og helse og omsorg. Det er foreslått bygging av 2 nye barnehager i planperioden, samt boliger til særlige behov og opprusting Namsoshallen. Ut over dette foreslås hurtigbåtrampe i 2015 og stigebil brann i Av de største investeringsprosjektene som er foreslått tatt ut av økonomiplan er rehabilitering skolebygg og samfunnshus samt bygging av Bangsundhallen.

71 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Investeringer 2B 2014 årsbudsjett 2015 øk.plan 2016 øk.plan 2017 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) 2013 Stab og Interne tjenester KLP, egenkapitalinnskudd Sum fellestjenester og administrasjon Med bakgrunn i kommunens generelt anstrengte økonomi, er det fra fagområdet ikke foreslått nye investeringstiltak i perioden. Kommunens pensjonsordning i KLP føres på fagområdet, og i den sammenheng må det i 2014 dekkes et egenkapitalinnskudd til KLP på 2,4 mill. kroner årsbudsjett 2015 øk.plan 2016 øk.plan 2017 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) 2013 Fagområde oppvekst IKT - plan grunnskolen Inventar og utstyr skolene Otterøy skole/oppvekstsenter Barnehage Opprusting av uteområder. Barnehage og skoler Sum Oppvekst årsbudsjett 2015 øk.plan 2016 øk.plan 2017 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) 2013 Helse og omsorg Utredning lokaliteter (Omsorgsbolig - tilpasset bruker med særlige behov, Namsos BSS, Rus og psyk, fysio, kontordel sykeheim) Boliger, særlige boligsosiale behov Sentralkjøkken, inventar og utstyr Sum Helse og omsorg årsbudsjett 2015 øk.plan 2016 øk.plan 2017 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) 2013 Fagområde Tekniske saker Trafikksikkerhetstiltak Opprusting Namsoshallen Ny brannbil - høydeberedskap Hurtigbåtrampe Namsoshallen, undervisningslokaler Pensjonistsenter, fasader Ny lastebil Tråkkemaskin Energisparing Oasen Nytt klubbhus i Granåsen Skisenter Pålegg brannsikringstiltak kommunale eiendommer Heis Bangsund bo og velferd Inneklimatiltak Sum Teknisk

72 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag 2014 årsbudsjett 2015 øk.plan 2016 øk.plan 2017 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) 2013 Andre Rådhus Felles innkjøp biler Otterøy kirkegård - utvidelse Investeringer 2012, ikke finansiert Namsos kirke - oppgradering EL-tavle Sum andre årsbudsjett 2015 øk.plan 2016 øk.plan 2017 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) 2013 Finansiering: Spillemidler og andre eksterne bidrag Momskompensasjon totalt Momskompensasjon til drift Tilskudd fra andre Tilskudd NT fylkeskommune Bruk av kapitalfond Avvikling Namsos S.hus a.s Bruk av disposisjonsfond 0 Salg av eiendommer 0 Avsetning til kapitalfond Låneopptak diverse Sum finansiering (Kommunekasse) årsbudsjett 2015 øk.plan 2016 øk.plan 2017 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) 2013 Selvkostområder Biler og maskiner Vannanlegg Avløpsanlegg Damsikring Tavlåa Damsikring Smørøyet Damsikring Selotten Flyktningeboliger Sum teknisk avgiftsområder Startlån for videre utlån Sum investeringer (Selvfinansierende Låneopptak Dette er selvfinansierende tiltak som rådmannen foreslår prioriteres i planperioden.

73 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) årsbudsjett 2015 øk.plan 2016 øk.plan 2017 øk.plan Totalt låneopptak Avdrag Netto låneopptak Endring i låneopptak Egenfinansiering Lånefinansiering Som oversikten viser er det totale låneopptaket for Namsos kommune en økning utover i perioden fra Dette henger sammen med at de fleste investeringer er skjøvet ut i tid. Samtidig vil rådmannen påpeke at egenfinansieringen bedrer seg i planperioden, noe som skyldes at momskompensasjon (25 % av investeringen) inntektsføres i sin helhet i investeringsregnskapet fra Med de økte investeringene vil også tilsvarende momskompensasjon øke. 8 Økonomiske vurderinger 8.1 Dekning av underskudd Budsjettkontroll for 2. tertial 2013, viser et prognosert underskudd på 15,5 mill. kroner inkl. 5 mill. kroner til forlik Kattmarka. Det er usikkert om kommunen vil motta skjønnsmidler i forhold til Kattmarka og om underskuddet dermed endres. I budsjettforslaget foreslår rådmannen en avsetning på 15 mill. kroner i 2014 for å kunne ha tilstrekkelige midler til å dekke inn underskuddet fra Det er i regnskapsvedtaket for 2013 at kommunestyret gjør endelig vedtak i forhold til inndekking av underskudd. Et underskudd kan dekkes inn over 2 år. Rådmannen anbefaler at det i regnskapsvedtaket synliggjøres dekking over 2 år, men at ambisjonene er å dekke underskudd 2013 i Dette har med vår tilpasning til Robek-regel d). 8.2 ROBEK-bestemmelsene En kommune skal registreres i ROBEK dersom ett eller flere av følgende vilkår er oppfylt, jfr. kommuneloven 60 nr.1: a) Kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, b) Kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket på økonomiplanen, c) Kommunestyret eller fylkestinget etter 48 nr. 4 annet punktum har vedtatt et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt, eller d) Kommunen eller fylkeskommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd Fylkesmannen har til oppgave å kontrollere om kommunen oppfyller disse kriteriene for å være registrert i ROBEK. 8.3 Avsetning til og bruk av disposisjonsfond Rådmannen har avsatt 15 mill. kroner til disposisjonsfond i 2014 for å ha en reserve til å dekke inn underskudd i Hensikten med omstillingstiltakene er å redusere driftsnivået så

74 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag mye at kommunen kan starte med å bygge opp sine fondsavsetninger. Slik rådmannens forslag til økonomiplan viser, er det ikke muligheter til å klare kravet på 2 % netto driftsresultat planperioden. Kravet med å redusere drifta med 40 mill. kroner gir ikke nok handlingsrom for en bærekraftig økonomi. Det må derfor fokuseres på ytterligere reduksjon av kommunens utgifter. Arbeidet med omstilling og innovasjon er derfor en kontinuerlig prosess som krever både en sterk politisk og administrativ ledelse. 8.4 Kapitalkostnader Avdragsutsettelse Kommuneloven 50 nr. 7 har en bestemmelse om at kommunens totale langsiktige gjeld til egne driftsmidler skal avdras med like årlige avdrag, og at gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler. Kommunen beregner minste tillatte avdrag etter forenklet formel utgitt av KRD. Denne forenklede formelen benyttes etter anbefaling fra Norges kommunerevisorforbund. Avdragsutsettelse er benyttet som et virkemiddel for å redusere konsekvensene av økte rentekostnader. Lånegjelden vil reduseres saktere enn opprinnelig bestemt og får direkte følger for evnen til lånefinansiering av nye investeringer Utvikling i lånegjeld Rådmannen legger opp til å minske investeringstakten i planperioden.

75 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Utviklingen i lånegjeld viser en økning i planperioden fra 2014 til 2016 mens den reduseres noe i slutten av planperioden som følge av at det ikke er lagt inn noen investeringer i Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er frem til og med 2010 høyere i Namsos enn i gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og høyere gjennom hele perioden sammenlignet med kommunegruppe 11, som Namsos tilhører. Utviklingen viser en reduksjon i netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter fra 2007 til og med Endringen skyldes ikke en reduksjon i netto lånegjeld, men en økning i brutto driftsinntekter.

76 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter har vært stabil fra 2009 til Selv om gjelden har økt også i 2012 som følge av investeringer, har veksten i brutto driftsinntekter vært større. Ved større investeringer i planperioden vil Namsos kommune igjen kunne overskride 80 % av brutto driftsinntekter i netto lånegjeld Renteforutsetninger Det er forutsatt en rentesats på 3,0 % i 2014 og en gradvis økning til 3,7 % i slutten av planperioden. I økonomiplanen er følgende rentesatser benyttet. År Rente ,0 % ,3 % ,7 % ,7 % Dette rentenivået er knyttet opp til Norges Bank rentebane, noe som også samsvarer til markedsforventningene. Det vil alltid knytte seg usikkerhet til slike renteprognoser og da med henblikk på utviklingen i finansmarkedet og på den makroøkonomiske utviklingen i Norge for perioden

77 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag En renteøkning på 0,25 % vil utgjøre ca. 2,2 mill. kroner i økte rentekostnader slik at det her kan være store svingninger Utvikling i avdrag og rentekostnader

78 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Avdrag: De årlige avdragene på låneporteføljen ble i budsjettet for 2011 justert opp fra 29,4 til 31 mill. kroner. Det foreslås å redusere avdraget fra 31 mill. i 2013 til 28,5 mill. i 2014 som følge av en krevende økonomisk situasjon. Det legges opp til å øke avdraget til 31 mill. igjen i 2015 og videre til 32 mill. kroner i 2017 som følge av de planlagte investeringene i planperioden. Rentekostnader: Rentekostnadene forventes å øke i planperioden. Dette skyldes både planlagte investeringer og et noe høyere forventet rentenivå Renter og avdrag andel av frie inntekter De frie inntektene består i hovedsak av statens rammetilskudd og skatteinntekter. Namsos kommune vil i 2014 anvende i overkant av 8 % av de frie inntektene til å betjene renter og avdrag. I planperioden anvendes det mellom ca. 8 % og 10 %. En opplåning i tråd med forslag til økonomiplan vil øke andelen i planperioden, men anbefalt øvre grense vil ikke overskrides dersom forventningene om inntektene innfris.

79 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Renter og avdrag selvkostområdet Namsos kommune har hatt følgende utvikling i låneporteføljen de siste 4 år: Lånegjeld i 1000 kr Lån med rentekompensasjon Lån vann- og avløpsområdet Start og formidlingslån Lånegjeld - Uten risikoeksponering Lånegjeld - Risikoeksponert Total lånegjeld Antall innbyggere pr Lånegjeld pr. innbygger Renterisiko for kommunen vil være risikoen for økte rentekostnader og redusert tjenesteproduksjon som følge av økninger i lånerenten. Kommunens holdning til renterisiko er forskjellig avhengig av om låneopptakene gjelder områder der renteøkninger: dekkes inn av særinntekter eller av kompensasjonsordninger (Ikke risikoeksponert) slår direkte inn på resultatet i den kommunale driften (Risikoeksponert) Ved inngangen til 2014 er det en relativt jevn fordelingen mellom de risikoeksponerte og ikke risikoeksponerte lånene. Eksempler på lån som ikke er risikoeksponert er låneopptak som ble gjort knyttet til Sørenget og Bangsund skole som er rente kompensert, startlån som er selvfinansierende og låneopptak i vann- og avløpssektoren. 8.5 Lønn og sosiale utgifter Makro Lønnsanslaget for 2014 avhenger av både konsekvensene av lønnsoppgjøret i 2013 som var et mellomoppgjør og konsekvensene av det kommende hovedoppgjøret i Det er i økonomiplan lagt inn helårsvirkning av lønnsoppgjøret 2013, mens det er avsatt en pott med virkning fra for hovedoppgjøret i Videre er disse tiltakene framskrevet med helårsvirkning i planperioden. Det er usikkert hvordan lønnsutviklingen vil bli framover.

80 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Forventet lønnsvekst i 2014 er basert på fremlagt statsbudsjett og er beregnet til 3,5 % Lønnsavsetning Lønnsbudsjettet på det enkelte rammenivå vil bli justert med virkningene av årets lønnsoppgjør. Forventet lønnsvekst i 2014 er 3,5 % og overheng fra 2013 som trekkes fra er 0,4 %. Rådmannen har derfor satt av 3,1 % i lønnsvekst for Lønnsbudsjettet er framskrevet flatt resten av planperioden, som er i tråd med rammetilskuddet. År Økning % Virkning 2014 (1 000 kroner) Årsvirkning (1 000 kroner) 2014 Hovedoppgjør 3,1 % * *Halvårsvirkning i Netto driftsresultat Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi legger til grunn at netto driftsresultat er den beste tilgjengelige indikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren. Utvalget har anbefalt at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 pst. av netto driftsinntektene for kommunesektoren totalt. Målsettingen for Namsos kommune er å ha et positivt netto driftsresultat på minimum 2 % i slutten av planperioden Netto driftsresultat egen kommune Nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i % 1,51 % 0,43 % 0,28 % 0,36 % Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i kr Kommunens målsetting om netto driftsresultat 2 % Som vi ser av tabellen ovenfor er driftsresultatet for Namsos kommune ca. kr 17 mill. for lavt utover i planperioden i forhold til kommunens mål om avsetning på 2 %. 8.7 Eiendomsskatt I den vedtatte økonomiplan er det forutsatt en opptrapping av eiendomsskatten fra 4 til 5 promille fra 2013 til Rådmannen foreslår at denne økningen gjennomføres fra 2014 til Som tidligere beskrevet, er Namsos kommune i en vanskelig økonomisk situasjon som forutsetter både reduksjon i tjenestenivå og behov for å øke kommunens egne inntekter. Maksimal skattesats er 7 promille, men rådmannen anbefaler at satsen på 5 promille er tilstrekkelig i En opprettholdelse av skattesatsen på 4 promille, vil derfor føre til enda større reduksjoner i tjenestenivået.

81 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter Steinkjer 2,10 % 2,0 % 1,90 % 1,80 % 1703 Namsos 1,60 % 1,60 % 1,30 % 2,0 % 1714 Stjørdal 0 % 0 % 0 % 0 % 1719 Levanger 2,70 % 3,50 % 3,70 % 3,40 % 1721 Verdal 1,90 % 1,90 % 1,90 % 3,30 % Utvidelse og økning av eiendomsskatt En lovendring i 2007 ga kommunen anledning til å utskrive eiendomsskatt i hele kommunen. Kommunestyret vedtok i sak 50/07 å utskrive eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen fra Det ble gjennomført alminnelig taksering i kommunen der nye takster ble fastsatt innen fristen Fra 2009 ble det vedtatt ny lov om at det kan skrives ut eiendomsskatt på oppdrettsanlegg i sjø. Loven innebærer at Namsos kommune også fikk skrevet ut eiendomsskatt på sjøbaserte oppdrettsanlegg. Budsjettskjema 1A - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Eiendomsskatt Rådmannen foreslår økning i inntektsanslaget på eiendomsskatten på 5 i Rådmannen fremmer egen sak om eiendomsskatt for Disposisjonsfond og kapitalfond Oversikten nedenfor viser at disposisjonsfondet i kommunen har økt med ca. 3,3 mill. siden Budsjettert bruk og vedtatt bruk gjennom året i 2013 gjør at fondet ved årets slutt forventes å ha en saldo på ca. 9,3 mill. I kommende planperiode vil det være meget krevende å gjøre de nødvendige og anbefalte avsetningene til disposisjonsfondet. Disposisjonsfond Beholdning Kapitalfond Beholdning Endringer i 2013 Disposisjonsfond Kapitalfond Saldo per Budsjettert avsetning 0* 0 Budsjettert bruk Vedtatt bruk i løpet av året Salg i løpet av året - ikke budsjettert 0 0

82 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag Forventet saldo ved årets slutt* *Det er ikke budsjettert med avsetning til disposisjonsfond i Likviditetsanalyse Omløpsmidler består av kasse, bank og kortsiktige fordringer. Størrelsen på omløpsmidlene må være av tilstrekkelig størrelse slik at den kortsiktige gjelden kan betjenes. I omløpsmidlene inngår imidlertid også ubrukte lånemidler som skal benyttes til investeringer og fond som skal være tilgjengelige for realisering. Korrigert for slike bindinger gir dette omløpsmidler til drift som skal dekke den kortsiktige gjelden. Likviditeten i kommunen har gradvis svekket seg blant annet som følge av store premieavvik (pensjon) og negativt regnskapsresultat i Det forventes en betydelig svekkelse av likviditeten også i løpet av Kommunestyret har i KST sak 63/13 gitt rådmannen fullmakt til å benytte trekkrettigheter i bank i størrelsesorden tilsvarende inntil 10 % av kommunens brutto driftsinntekter for å dekke kommunens løpende behov for driftslikviditet. Likviditetssituasjonen vil i 2014 ytterligere bli forverret i forhold til Årsaken er at akkumulert premieavvik vil bli høyere i 2014, ingen ubrukte lånemidler og lave fondsavsetninger. Det vises til finansrapport for 2. tertial Likviditetsanalyse Omløpsmidler Ubrukte lånemidler Bundne investeringsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Omløpsmidler til drift Kortsiktig gjeld Likviditet

83 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Rådmannens forslag 9 Tilskudd Tilskuddsmottaker Regnskap Regnskap Opprinnelig Budsjett B Kirkelig Fellesråd Andre trossamfunn Politiske partier * Private barnehager Krisesenter/Incestsenter Incestsenter Overgrepsmottak MN-Vekst AS KV prosjektet Partnerskap Namdal Støtte lag/foreninger, barne- og ungdom Støtte sang og musikk Støtte sang og musikk, gratis lokaler Støtte lag/foreninger, idrett og friluftsformål Kulturstipend Støtte idrettslag, gratis lokaler Støtte idrettslag, lysløyper Støtte lag/foreninger, andre kulturformål NIL fotball, kunstgressbane Kleppen mai komiteen Namsos Rock festival Rock City MINK Kulturprisen Singing Cities Grunlovsjubileum Byer i Midt-Norge Byggeskikkprisen TV-aksjonen Museet Midt Namdal Folkehøgskole Kystriksveien Foreningen Fiskeveien Namdalshagen Marinkonsulent Norsk landbruksrådgivning Omdømmeprosjekt MNS Melkekvoter Ungdomsrådet Barnehage, søskenmoderasjon Barnehage, friplasser styrkingstiltak SUM * Anslag på tilskudd til private barnehager

84 Namsos kommune Økonomisk omstilling Tiltak som kan gi balanse i kommunens regnskaper Resultater fra arbeidsgruppene RAPPORT 29. oktober 2013

85 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Agenda Kaupang AS R8127 Økonomisk omstilling Resultater fra arbeidsgrupper Kaare Granheim Svein Lyngroth Dato: 29. oktober

86 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper Innhold 1 BAKGRUNN INNSPARINGSBEHOVET FORDELINGEN AV INNSPARINGSBEHOVET PÅ TJENESTER Innsparingspotensial basert på beste (billigste) praksis Forslag til innsparing fordelt på tjenester 11 2 FORMELL BEHANDLING AV MANDATER FOR VIDERE ARBEID MANDATET FOR ARBEIDSGRUPPENE 15 3 ARBEIDSGRUPPENES FORSLAG TIL INNSPARINGER OPPVEKST Tidsfrist og innsparingsmål Prosess og grad av enighet i gruppen Kort presentasjon av tjenesteområder som hører inn under arbeidsgruppens ansvarsområde Gruppens forslag til tiltak med begrunnelse for utvelgelse Oppsummering HELSE, PLEIE OG OMSORG Målene Prosess og grad av enighet i gruppen Kort presentasjon av tjenesteområder som hører inn under arbeidsgruppens ansvarsområde Gruppens forslag til tiltak, med begrunnelse for utvelgelse Utdypning av de ulike trinnene Nærmere om innholdet i hvert trinn BARNEVERN, NAV OG FLYKTNINGETJENESTEN Prosess og grad av enighet i gruppen Kort presentasjon av tjenesteområder som hører inn under arbeidsgruppens ansvarsområde KULTUR Tidsfrist og innsparingsmål Prosess og grad av enighet i gruppen Kort presentasjon av tjenesteområder som hører inn under arbeidsgruppens ansvarsområde Gruppens forslag til tiltak med begrunnelse for utvelgelse TEKNISKE TJENESTER OG BYDRIFT Tidsfrist og innsparingsmål Prosess og grad av enighet i gruppen Kort presentasjon av tjenesteområder som hører inn under arbeidsgruppens ansvarsområde Gruppens forslag til tiltak, med begrunnelse for utvelgelse 59 4 KOMMUNENS KONTORAREALBRUK 69 R

87 4

88 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper Forord Dette er en presentasjon av de tiltakene som er utviklet av arbeidsgruppene i Namsos, i samsvar med program for kostnadstilpasning av kommunens utgifter som styringsgruppen har gått inn for. Arbeidet er gjennomført ved hjelp av 5 arbeidsgrupper med ledere og ansatte i kommunen. Gruppene er støttet av konsulenter fra Agenda Kaupang AS. Bjørn Brox har fulgt arbeidsgruppen for oppvekst og bidratt med analyser og modeller. Rune Holbæk har fulgt gruppen for helse og pleie og omsorg, og kommet med prosesshjelp og ideer. Kaare Granheim har møtt i de øvrige gruppene. Gruppene er ansvarlige for innholdet. Rapporten må oppfattes som en systematisk bearbeiding av foreliggende kunnskaper om tjenestene, der hele produksjonen innenfor tjenesteområdet kan være drøftet. Tiltakene er i prinsippet ikke utredet ferdig til politisk vedtak, men en del tiltak vil kunne legges inn i budsjettene uten langvarig kvalitetssikring i administrasjonen. Andre tiltak kan legges inn i handlingsplanen for senere detaljering, mens noen av tiltakene kan oppfattes mer som ideer mer enn som løsninger. Det materialet som legges frem, viser at Namsos har store ressurser i sine ansatte. Gruppene har arbeidet seriøst, og noen har arbeidet svært mye. Det er derfor svært gledelig å kunne legge frem dette dokumentet til styringsgruppen. Vi takker for stor innsats fra gruppene og et godt samarbeid og håper at de foreslåtte tiltakene blir videre spesifisert i samsvar med kravene til gode budsjettforslag og iverksatt så snart som mulig. Denne rapporten bygger helt og holdent på gruppenes rapporter og er bare forsiktig redigert av prosjektleder Kaare Granheim, ansvarlig for prosjektet i Agenda Kaupang. Stabekk, 29. oktober 2013 Agenda Kaupang AS R

89 6

90 Prosent Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper 1 Bakgrunn Namsos kommune startet prosjektet med forespørsel om bistand til å redusere utgiftene med 20 mill. kr. Målet var å kunne oppnå en besparelse på 80 mill. kr i perioden Det var et krav til prosjektet at kommunens ansatte skulle involveres på en hensiktsmessig måte. Konsulenten skulle dokumentere prosessene og analysene med sikte på at dokumentasjonen kunne tjene som beslutningsunderlag. Det var et mål å få en tilpasset og effektiv tjenesteproduksjon. All tjenesteproduksjon, aktivitet og tilskudd i regi av Namsos kommune innenfor alle kommunens fagområder skulle vurderes. Namsos kommune har engasjert Agenda Kaupang for å gjennomgå den kommunale driften for å få svar på hvordan kommunen kan redusere utgiftene. Analysen skal vise behovet for innsparinger, og den skal vise hvor store potensialer for innsparinger som finnes i driften. Analysen har omfattet hele kommunen og alle virksomhetene, men den ble i det alt vesentlige gjennomført på kommunenivå. Alle beregninger har blitt gjennomført på grunnlag av regnskapet for Innsparingsbehovet Netto driftsresultat er den primære faktoren for økonomisk balanse i kommunesektoren, selv om den ikke er perfekt for å vurdere om kommunen klarer å ivareta det såkalte formuesbevaringsprinsippet. Sammenligningene av kommunenes netto og brutto driftsresultat vises i neste figur. Vi har også vist resultatet etter korreksjon for mva.-kompensasjon knyttet til investeringene, fordi denne kompensasjonen vil svinge med investeringene og bør holdes utenfor for å sammenligne kommunene på likt grunnlag. Brutto og netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene Namsos Steinkjer Stjørdal Volda Førde Os Gj.snitt Nord- Trøndelag Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -2,6 2,6 4,2-1,3 3,7 3,8 2,9 2,1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -2,1 2,5 1,4-1,7 4,1 3,7 1,3 2,6 Bedriftsøkonomisk resultat -4,4 1,0-1,3-3,2 3,2 2,4-1,1 2,2 Gj.snitt landet utenom Oslo Figur 1-1 Brutto og netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene I en sunn kommuneøkonomi er det antatt at netto driftsresultat minst bør utgjøre 3 % av kommunens netto driftsinntekter. Av oversikten ser vi at to av kommunene er i en slik posisjon. Namsos har ett netto driftsunderskudd på 2,1 %. Brutto driftsresultat og bedriftsøkonomisk resultat er anda dårligere. R

91 Regnet etter regnskapsloven har Namsos et netto driftsunderskudd, der avskrivningene, og ikke avdragene, inngår på 4,4 %. Man kunne dermed konkludere med at situasjonen ikke er god. Inntrykket forsterkes av at brutto driftsresultat ekskl. mva. på investeringer er -4,9 %. Vi oppfatter tallene likevel slik at vi stoler mer på netto driftsutgifter enn på våre beregnede bedriftsøkonomiske overskudd, ettersom kommunen hadde lagt inn både avskrivninger og kalkulatoriske rentekostnader i tallene. Konklusjonen var at kommunen må forbedre driftsresultatet med 5,1 % for å oppfylle normale krav fra KRD og fylkesmennene. Dette representerer en forbedring i økonomien på 51,3 mill. kr. Kommunen vokser mindre enn gjennomsnittet og i utgangspunktet har kommunen en ganske god sosial og teknisk infrastruktur. Konklusjonen var dermed at kommunen burde forbedre netto driftsresultat med 40 mill. kr. 1.2 Fordelingen av innsparingsbehovet på tjenester Vurderinger av innsparingspotensialet innenfor de ulike tjenesteområdene tok utgangspunkt i følgende tilnærming: a) Sammenlikning av ressursbruk pr. aktuell innbygger når en tar hensyn til ulikheter i kommunenes behov for kommunale tjenester. Kriteriene i kommunenes inntektssystem danner grunnlaget for beregningen av behov for kommunale tjenester. b) Beregning av et teoretisk innsparingspotensial når en sammenlikner ressursbruken i Namsos med rimeligste praksis, dvs. den kommunen som produserer tjenesten billigst pr. aktuell bruker. c) Mer detaljerte analyser av de tjenesteområdene som i henhold til beregningen i pkt. 2, peker seg ut som de mest aktuelle forbedringsområdene. Ved å følge denne metodiske tilnærmingen har vi kunnet identifisere hvilke tjenesteområder som har en god effektivitet og således ikke bør undersøkes videre hvilke tjenesteområder som kan tåle en noe strammere budsjettramme Innsparingspotensial basert på beste (billigste) praksis Vi har sett på hvordan kostnadsnivået i Namsos ville blitt om man hadde lagt seg på samme standard og produktivitetsnivå som i de andre kommunene. I beregningene har vi kopiert hver av de andre kommunenes prioritering, og anvendt den på befolkningssammensetning og det beregnede behovet som finnes i Namsos kommune. Resultatet er vist i neste figur. 8

92 Mill. kr Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr. "delsektor" Gj.snitt Nord- Gj.snitt landet Steinkjer Stjørdal Volda Førde Os Trøndelag utenom Oslo Administrasjon og styring 9,5 19,6 10,9 8,2 6,8 9,6 13,5 Tekniske formål ekskl. VAR 17,9-11,1-15,6-8,5-18,8-6,4-11,7 Sosialtjeneste og barnevern 4,5-10,8-1,8-8,0-21,5-3,2-8,4 Helse inkl samhandling -1,3-8,2-5,6-3,4-8,6-2,2-2,8 Pleie og omsorg -43,1-60,8-7,9 17,9-37,6-25,0-0,9 Kirke og kultur -13,6-11,6-19,8-15,4-17,9-10,1-10,5 Undervisningsformål 3,3-13,9 19,0-18,8-29,2 5,9-7,3 Barnehage sektoren -8,3-2,6 0,7-2,8-13,7-5,1-7,8 Figur 1-2 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i referansegruppen Figuren viser at i forhold til de kommunene vi har valgt ut, driver Namsos kommune, med noen unntak, ganske dyrt. Tekniske formål mv. inkluderer næringsformål. En gjennomgang av formål kan være av interesse. Sammenligning av administrative utgifter er påvirket av både organisasjonsstruktur og regnskapspraksis. Med slike forbehold viser tallene at Namsos driver 13,5 mill. kr billigere styring enn gjennomsnittet i landet utenom Oslo. Ingen av kommunene driver rimeligere enn Namsos. Fire av fem kommuner bruker mindre til tekniske formål, inklusive boligformål og næringsformål, enn Namsos. Namsos bruker 11,7 mill. kr mer enn gjennomsnittet for landet utenom Oslo, men her vil fjerning av kalkulatoriske renter redusere beløpet med ca. 0,5 mill. kr. Utgifter til næringsformål, planlegging og tilrettelegging for utbygging og brannvesen, bidrar til konklusjonen, mens utgifter til samferdsel er forholdsvis små. Namsos bruker mer på sosialhjelp og mindre på barnevern enn sammenligningskommunene. Samlet er utgiftene større enn i fire av fem sammenligningskommuner. Forskjellene varierer fra 1,8 til 21,5 mill. kr. Volda og Førde, som ligner mest, bruker i alt 1,8 og 8,0 mill. kr mindre enn Namsos. Alle kommunene bruker mindre på helsetjeneste og samhandling. Her har Namsos lite utgifter til diagnose og behandling og svært store utgifter til forebygging og samhandling. Namsos bruker 2,8 mill. kr mer enn nivået for gjennomsnittet i landet utenom Oslo. Billigste kommuner er Stjørdal og Os, som bruker hhv. 8,2 og 8,6 mill. kr mindre. Alle sammenligningskommunene, unntatt Førde, driver pleie og omsorg rimeligere enn Namsos. Forskjellene blir noe redusert i endelig rapport. Nå er det opptil 60,8 mill. kr å spare ved å kopiere Stjørdal. Namsos bruker ca. 25 mill. kr mer enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag før korreksjon for kalkulatoriske renter. Når det gjelder utgifter til kirke og kultur, er det mange kommuner som bruker mindre til kultur, men bare Os som bruker mindre til kirke. Korrigert for antall innbyggere pr. sogn er det Os som bruker mest til kirkelige formål. R

93 To av kommunene driver undervisningen dyrere enn Namsos og tre driver rimeligere. Mulig besparelse ved kopiering av de tre kommunene varierer fra 13,9 mill. kr i Stjørdal til 29,2 mill. kr i Os. Tallene blir noe redusert pga. at kalkulatoriske renter er inne i tallene til Namsos. Besparelsene ved å kopiere nivået for landet utenom Oslo er 7,3 mill. kr før korreksjon. Barnehagene drives med større netto utgifter enn i fire av fem sammenligningskommuner og 7,8 mill. kr dyrere enn for landet utenom Oslo før korreksjon for kalkulatoriske renter. Vi har nedenfor sett nærmere på hvor mye kommunen ville spart dersom den hadde kopiert den rimeligste kommunen for hver tjeneste. (I tabellen er ett tall angitt med rødt, som betyr at vi har fraveket de oppgitte Kostra-tallene.) Tabell 1-1 Beregning av innsparingspotensial Hovedformål Namsos Delformål Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 123,89 107,71 Os ,18 13,1 Undervisning 75,66 73,94 Os ,72 3,1 Undervisningsf ormål Kirke og kultur Pleie og omsorg Samhandling Delformål Netto kost pr just. innb. (1000 kr) Namsos Bruker minst Kommune, bruker minst Antall akt innb. 2) Behov per innbygger Pr. akt innb (1000 kr) Innsparing, bruker minst Totalt (mill kr) Skoleskyss 1,72 1,36 Os ,36 Gr skole for voksne 0,56 0,01 Førde ,54 7,1 23,4 SFO 4,98 1,45 Os 741 3,54 2,6 Lokaler 16,48 10,50 Os ,98 10,6 Kultur 2,41 1,09 Volda ,32 17,2 Kirke 0,45 0,37 Os ,08 1,0 18,2 14,74 10,37 Stjørdal % 4,59 59,6 1,23 0,80 Os % 0,44 5,7 Helse 1,99 1,72 Stjørdal % 0,29 3,7 Sosial inkl intro. 3,98 2,14 Os % 1,30 16,9 Barnevern 1,24 1,09 Os % 0,16 2,1 Administrasjon og styring 3,39 3,42 Namsos % -0,03-0,3 Vann, avløp og renovasjo -0,39-0,54 Steinkjer ,15 Brann- og ulykkesvern 1,06 0,51 Os ,55 7,1 Fysisk planlegging med m 0,34 0,30 Os ,04 0,6 Tekniske formål Samferdsel 0,78 0,77 Os ,01 0,2 19,0 Bolig -0,01-0,68 Volda ,68 8,8 Tilrettelegging/bistand, næ 0,19 0,00 Gj.snitt landet ,19 2,4 Totalt 161,3 Vi ser av tabellen at Namsos kommune rent teoretisk kunne ha spart ca. 161 mill. kr dersom kommunen hadde kopiert den billigste av sammenligningskommunene på hvert enkelt tjenesteområde. Tallet er redusert med ca. 20 mill. kr pga. kalkulatoriske renter, som er kommet med i utgiftene til Namsos ved Kostra-rapporteringen. 10

94 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper Forslag til innsparing fordelt på tjenester Tabell 1-2 Forslag til innsparinger Tjeneste Beregnet potensial Pro rata Rimeligste Agenda Kaupang Barnehageformål 13,1 3,1 5,0 Opplæring 3,1 0,8 0,0 Voksenopplæring 1,7 2,0 SFO 7,1 0,6 2,0 Lokaler 2,6 3,2 2,0 Kultur 10,6 4,3 6,5 Kirke 17,2 0,2 0,0 Pleie og omsorg 59,6 14,2 12,5 Samhandling 5,7 1,3 1,0 Helse 3,7 0,9 1,4 Sosial 16,9 4,0 3,0 Barnevern 2,1 0,5 0,0 Administrasjon 0,0 0,0 0,0 VAR Brann og vern 7,1 1,7 1,0 Plan mv. 0,6 0,1 0,3 Samferdsel 0,2 0,2 0,3 Bolig 8,8 2,6 2,0 Næring 2,4 0,6 1,0 I alt 160,8 40,0 40,0 Hvordan innsparingene skulle realiseres, ble det ikke tatt stilling til i rapporten. Det er viktig å kunne vurdere reduksjon i tilbudet, forbedring av produktiviteten og økte gebyrer fra innbyggerne når tiltakene skal utvikles. Fem arbeidsgrupper med ansatte og ledere har drøftet løsningene. De har stått fritt til, innenfor sine mandatområder, å vurdere sammensetningen av innsparingen noe annerledes enn det vi har skissert i denne rapporten. Vi kunne vanskelig se for oss løsninger som er uten strukturelle endringer. Det er mulig at innsparingene vil medføre investeringer i alternative bygg og anlegg. Noen av disse er trolig allerede innarbeidet i vedtatte handlingsplaner. Arbeidsgruppene skulle vurdere ulike løsninger som gir tilstrekkelige forbedringer i økonomien. De kunne også foreslå salg eller på annen måte frigjøre bygg og eiendommer til andre formål. Det ble klarlagt at utviklingen i behovet fremover ikke utvikler seg likt for de ulike tjenesteområdene. Dette er illustrert i neste figur, der vi har beregnet behovet på grunnlag av prognosealternativ MMMM, og vist hvordan det har utviklet seg siden 1987 med dagens behovsberegning. Bildet gir ikke uttrykk for endringer i kommunal standard som har funnet sted i samme periode. R

95 Beregnet behov for tjenester = Namsos Grunnskole Barnehage Pleie og omsorg Befolkning totalt Figur 1-3 Oversikt over forventet behovsutvikling for viktige tjenester Vi ser av figuren at behovet for pleie og omsorg på lang sikt vil vokse mye sterkere enn for andre tjenester. Det kan bety noe for valg av virkemidler i arbeidet med justering av utgiftsnivået. Bekymringen for økonomien er mer akutt. Fram til 2023 er bildet som vist i neste figur Beregnet behov for tjenester = Namsos Grunnskole Barnehage Pleie og omsorg Sosialtjenesten Kommunehelse Barnevern Befolkning totalt Figur 1-4 Beregnet behovsutvikling etter MMMM Prognosen viser at pleie og omsorg, etter en liten vekstpause i 2013, vil ha jevnt økende behov. Elevtallsutviklingen ventes ikke å øke i årene fremover. Det ser derimot ut til at barn i barnehagealder vil øke en god del. Her er det imidlertid langt større usikkerhet, ettersom mange av disse barna ikke er født ennå. Innsparinger som er gjennomført i 2013, kan regnes med i de summene som er nevnt ovenfor. 12

96 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper Det ble understreket at målet var en avlastning for driftsøkonomien. Det var dermed flere muligheter enn å redusere ubalansen. Man kan tenke seg at også inntektene økes, dels ved at innbyggerne betaler mer for tjenestene, dels ved at salget til andre kommuner øker og dels ved at ordninger som finnes i tilknytning til staten, benyttes mer enn i dag. R

97 2 Formell behandling av mandater for videre arbeid Styringsgruppen sluttet seg til konsulentens anbefaling, og arbeidet med å finne tiltakene ble igangsatt , da styringsgruppen gjorde følgende vedtak: Styringsgruppen godkjenner rapport jf. trykte vedlegg som grunnlag for arbeidsgruppenes arbeid med tiltak i Omstillingsprosjektet 2013 i Namsos kommune. Styringsgruppen for Omstillingsprosjektet 2013 oppnevner følgende arbeidsgruppemedlemmer: Arbeidsgrupper for utvikling av innsparingstiltak AG 1 Barnehage og skole 1. Barnehagesjef Marthe Hatland, AG-leder 2. Barnehagestyrer Marianne Leirvik 3. Rektor Bernt Bendiksen, 4. Rektor Øyvind Brandsås 5. Kulturskolerektor Håvard Hovik 6. Rektor Namsos opplæringssenter Marit Brøndbo 7. PPT-leder Åse Kristiansen 8. Økonomi: Øk. kons. John Saur 9. ATR Kristin Nordal 10. ATR Frank Hestvik AG 2 Kultur (AG 2 vil mest sannsynlig bli slått sammen med AG 5. Kulturskolen er i AG 1, Idrettsanlegg er i AG 5.) 1. Kulturhusleder Roger Grande, AG-leder 2. Biblioteksjef Mimi Havig 3. Kinosjef Ingeborg Flornes 4. Økonomi: Øk. kons. John Saur 5. ATR Tor Moltu AG 3 Pleie og omsorg 1. Seniorrådgiver (tidl. enhetsleder) Terje Otto Haukø. AG-leder 2. Avd. leder Namsos bo- og servicesenter avd. II Heidi Kristiansen 3. Avd. leder Omsorgsboliger i distrikt vest Ronny Hårstadstrand 4. Leder brukerkontoret Anneki M Sørvig /Brit M Skage 5. Avd. leder psykisk helsevern Roger Strømmen 6. HO-sjefens stab/merkantile tjenester Lisbeth Wold 7. Leder helsestasjon Hanne Lingen 8. Avd. lederer Forebyggende og helsefremmende tjenester Gørhill S Andreassen 9. Økonomi: Øk. kons. Dagmar Selim 10. ATR Anita Solum 11. ATR Betty Saugestad AG 4 Sosialtjenester i NAV, Barnevern og introduksjonstjenester i flyktningetjenesten (Deltaker 1 og 2 har pr. i dag ikke bekreftet deltagelse.) 1. Terje Dyngen, leder flyktningetjenesten, AG-leder 2. Geir Tore Buvarp, leder NAV 3. Aina Tetlien Sellæg, leder Barnevern 14

98 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper 4. Økonomi: Regnskapssjef MNS Jan Arne Alstad 5. ATR Anne M. Gansmo 6. ATR Gunvor Landre AG 5 Tekniske tjenester 1. Nils Hallvard Brørs, Leder bydrift, AG-leder 2. Jan Ove Gulstad, Overbrannmester brann- og redningsvesenet 3. Svein Flasnes, Eiendomssjef eiendomsavdelingen 4. Ivar Oskar Skage, Eiendomsforvalter eiendomsavdelingen 5. Hanne Marthe Breivik, Leder BKO byggesak, kart og oppmåling 6. Erik Fossland Lænd, økonomicontroller økonomiavdelingen 7. ATR Tormod Breistrand 8. ATR Terje Fagernes. Arbeidsgruppene møttes samme ettermiddag i rådhuset for gjennomgang av mandater, planlegging av egne møter og andre aktiviteter i gruppenes regi. Kommunestyret ble orientert Mandatet for arbeidsgruppene Gruppenes mandat har vært å finne tiltak som vil medføre budsjettavlastning for kommunen svarende til innsparingskravet vedtatt av styringsgruppen og beskrive disse på en oversiktlig måte. Det het i mandatet at gruppen kan foreslå endringer i kostnadene knyttet til produksjonen ved endring i prosessene gruppen kan foreslå endringer i struktur for tjeneste og organisering av tjenesten dersom det oppfattes som nødvendig gruppen kan foreslå endringer i produksjonsvolumet og tjenestesammensetningen gruppen kan foreslå endringer i betalingssystem og/eller prisnivået for tjenestene gruppen kan foreslå endringer i arbeidsdeling mellom kommune og andre aktører, kommuner, samarbeidsparter, brukerne, og/eller pårørende Forslagene skal spesifiseres. Innsparinger og eventuelle merutgifter skal angis i 1000 kr. Forslagene skal prioriteres. Det vil være ønskelig med en kortfattet vurdering av konsekvensene av forslagene. Forslagene skal ikke medføre at innsparinger må kompenseres ved at andre organer i kommunen må ta på seg utgifter, slik at nettovirkningen blir mindre enn angitt. Driftsendringer skal angis i kr, investeringer i mill. kr. Det er ønskelig at gruppen har en klar oppfatning av tidsrammen for gjennomføring av tiltakene. Spørsmålet om tidsramme vil ellers også bli vurdert i forbindelse med budsjettarbeidet i årene fremover. Arbeidet avsluttes med skriftlig notat, og konklusjoner presenteres på møte i styringsgruppen. R

99 3 Arbeidsgruppenes forslag til innsparinger Vi presenterer her arbeidsgruppenes skriftlige rapportering i en lett redigert utgave. Alle arbeidsgruppene har oppfylt sine mandater. Vi har derfor ikke hatt behov for å supplere gruppenes rapporter. Noen av gruppene har gått løs på ganske komplekse og sammensatte problemstillinger, der effekten av ett tiltak er at et annet blir mulig, mens nytten kanskje først viser seg fullt ut etter at enda et trinn i en kjede er på plass. Mange av gruppene har kanskje i mindre grad en oss, kunne tenkt seg stilt fritt til vår skisse av hvordan innsparingene kunne fordeles på de ulike tjenestene. Pleie og omsorg har også drøftet langt større innsparinger enn det gruppen fikk som bestilling. I denne presentasjonen følger vi samme rekkefølge som i analyserapporten: Oppvekst Helse PLO Barnevern NAV og flyktningtjenesten Kultur Bydrift og tekniske tjenester m/boligutleie 3.1 Oppvekst Tidsfrist og innsparingsmål Gruppen har hatt frist til til å levere forslag om mulige sparetiltak innenfor oppvekst til Agenda Kaupang. Arbeidsgruppen har hatt totalt åtte uker til rådighet for møter, prosess og konklusjoner presentert i denne rapporten og for styringsgruppen I henhold til økonomianalysen overlevert og gjennomgått av Agenda Kaupang til arbeidsgruppene , var mandatet til arbeidsgruppe oppvekst å finne sparetiltak innen sektoren for totalt 13 mill. kr Prosess og grad av enighet i gruppen Gruppen møttes fem dager fordelt på de åtte ukene. I deler av møtene har gruppen invitert inn fagpersoner som har hatt mer detaljkunnskap om enkeltområder enn deltakerne i gruppen har hatt. Dette for å få et bedre grunnlag for de forslagene og prioriteringer som fremmes i denne rapporten. I tillegg til møtene har gruppen vært i Steinkjer kommune og besøkt en SFO-leder, samt hatt telefonisk kontakt med ulike kommuner for andre spørsmål underveis i prosessen. Mellom møtene har det vært jobbet tett mellom økonomiavdelingen, Agenda Kaupang og de ulike tjenesteområdene i gruppen for å regne på alternative innsparingstiltak. Det har vært en tøff, men konstruktiv prosess for å komme dit vi er kommet i dag. Noen innsparingsmål har vært lettere å få en felles enighet om enn andre. Det er også ulik grad av enighet i noen av gruppens konklusjoner, men arbeidsgruppen står samlet bak de innsparingsmål og prioriteringer som foreslås for styringsgruppen Kort presentasjon av tjenesteområder som hører inn under arbeidsgruppens ansvarsområde Barnehage Det er totalt 752 barnehagebarn, fordelt på 9 kommunale og 13 private barnehager. Netto driftskostnad for regnskapsåret 2012 var 97,7 mill. kr, herav 56,3 mill. kr som utbetaling av tilskudd til private barnehager. Barnehagesektoren består av tre Kostra-funksjoner: 16

100 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper 1. F-201 Barnehage: 9 kommunale barnehager med 83 årsverk og totalt 322 barn. Utbetaling av tilskudd til private barnehager. 2. F-211 Styrket tilbud til førskolebarn. Tiltak for barn med spesielle behov både for barn i private og kommunale barnehager. Inkluderer kostnader til PP-tjenesten. Delfinansieres av statstilskudd. 3. F-221 Førskolelokaler. Drift og avskrivning av kommunale barnehagebygg. Grunnskoler Det er 8 grunnskoler i Namsos kommune med til sammen 1693 elever for skoleåret 2013/14. Det er i tillegg en privat grunnskole i Namsos kommune. Grunnskolen deles opp i fire Kostra-funksjoner: 1. F-202 Grunnskole. All undervisning og administrasjon av grunnskoler, inkl. kostnader til PP-tjenesten. Netto driftskostnad i 2012 var 131,0 mill. kr. 2. F-215 Skolefritidsordninger (SFO). 6 av grunnskolene har SFO-ordning for elever i klassetrinn. Det er i alt 373 barn i SFO, med en netto driftskostnad på 3,2 mill. kr i F-222 Skolelokaler. Drift, vedlikehold og avskrivning av kommunale skolelokaler inkl. SFO. Netto driftskostnad for 2012 er 33,7 mill. kr. 4. F-223 Skoleskyss. Skoleskyss til grunnskolebarn i Namsos kommune. Netto driftskostnad på 3,0 mill. kr. Namsos opplæringssenter Namsos opplæringssenter kan deles i to områder: grunnskoleopplæring/spesialundervisning, og norsk med samfunnskunnskap for innvandrere. Det er for tiden i overkant av 200 elever ved skolen. Netto driftskostnad i 2012 var 6,4 mill. kr. Voksenopplæring deles opp i én Kostra-funksjon: 1. F-213 Voksenopplæring. Opplæring for innvandrere inkl. norskopplæring for deltakere i introduksjonsprogrammet. Grunnskoleopplæring for innvandrere år. Grunnskoleopplæring for voksne inkl. spesialundervisning. Kulturskolen Kulturskolen har i dag undervisning for ca elever. Netto driftsutgifter for 2012 var 6,3 mill. kr. Kulturskolen deles opp i én Kostra-funksjon: 1. F-383 Kulturskole: Ble i 1997 lovfestet i opplæringslovens 13-6, som viser til at alle kommuner i landet skal ha et musikk-/kulturskoletilbud til barn og unge organisert i tilknytning til skoleverket og det øvrige kulturliv, enten alene eller i samarbeid med andre kommuner. R

101 3.1.4 Gruppens forslag til tiltak med begrunnelse for utvelgelse Mulig Tiltak Prioritet gjennomførbart nr nr Type Tjeneste Tiltak Effekt fra 1 1 Volum Voksenopplæring Færre timer etter opplæringsloven paragraf 4a Volum Kulturskolen Redusere elevtallet til Pris Kulturskolen Øke prisen fra 3200 til Pris Kulturskolen Ta bort alle rabatter (søsken, flere instrumenter, korps) Standard Kulturskolen Øke gruppestørrelsen dans/kunst Standard SFO Bemanningsnorm 18/ Pris SFO Prisøkning 20% Standard Barnehage To nye barnehager Standard Skolelokaler Legge ned Sørenget skole kvm Standard Skolelokaler Flytte Otterøy ungdomstrinnet til sentrum, 300 kvm Standard Skolelokaler Redusert arealbehov Høknes barneskole kvm Voksenopplæring Kulturskolen SFO Voksenopplæring Barnehage Skolelokaler I kostnadsanalysen til Agenda Kaupang vises det til at opplæringssenteret drives dyrt sammenliknet med andre kommuner og 6 mill. kr høyere enn landsgjennomsnittet. Agenda Kaupang vurderer at det er realistisk å spare 2 mill. kr innen voksenopplæringen. Opplæringssenteret består av grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne, samt norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Opplæringssenteret har derfor svært separate tjenester, som opererer ulikt. Det er i dag 220 brukere av opplæringssenteret. Arbeidsgruppen har konsentrert seg om grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne i sin prosess med å finne egnede forslag for å nå innsparingsmålet på dette området. Norskopplæring for innvandrere er selvfinansiert, og ikke vurdert som aktuelt innsparingstiltak for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen foreslår at all virksomhet knyttet til tiltak etter opplæringsloven 4A-2, skal baseres på sakkyndig vurdering av PPT. Arbeidsgruppen vurderer det da som realistisk å redusere omfanget av spesialundervisning på de 17 brukerne, fra 67 enkelttimer i dag, til ca. 30 enkelttimer i løpet av Tiltakene skal ha et pedagogisk siktemål, og hensikten skal være opplæring i fag eller grunnleggende ferdigheter i henhold til opplæringsloven. Aktivisering, rehabilitering, opptrening, tilsyn eller annet som ikke er en rettighet etter opplæringsloven, faller bort. Brukerne vil få de timene de har krav på etter opplæringsloven, og kommunen vil få et tilbud innen opplæringssenteret som er mer i tråd med opplæringssenterets arbeidsområder. Videre foreslår arbeidsgruppen at tilbud om kommunikasjonsgruppe (25,5 gruppetimer pr. uke) for psykisk utviklingshemmede avsluttes. Tilbudet om Gromus endres til et ordinært kulturskoletilbud, på lik linje med de andre tilbudene til kulturskolen. Arbeidsgruppen anser samtidig tilbudet til denne gruppen som et kommunalt helhetsansvar hvor helse og omsorg blir hovedaktør for eventuelle tilbud utover det ovennevnte. 18

102 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper Ved å innføre denne reduksjonen vil opplæringssenteret nå innsparingsmål på 2 mill. kr, i tråd med anbefalinger fra Agenda Kaupangs rapport. Innsparingsmålene som arbeidsgruppen foreslår, vil medføre mindre behov for undervisningspersonell og administrasjon. Administrasjon reduseres fra 70 % til 50 % med virkning fra , og til 30 % med virkning fra Årsverk lærere reduseres gradvis fra 5,2 til 1,8 i samme periode. Assistentstilling avsluttes pr Det vil med stor sannsynlighet bli behov for omplasseringer for å oppnå innsparingsmålene som foreslås. Arbeidsgruppen foreslår at innsparingsmål ved opplæringssenteret gis prioritet 1 for oppvekst samlet. Det vises til vedlegg Namsos opplæringssenter i rapporten for mer detaljert oversikt over beregningsgrunnlag og bakgrunn for prioriteringer, samt plan for virkningsdato(er). Kulturskolen I økonomianalysen til Agenda Kaupang vises det til at utgiftene til kulturskolen i Namsos er høye sammenlignet med de andre kommunene i rapporten. De høye utgiftene henger sammen med at mange barn har et tilbud i kulturskolen i Namsos. Snittkostnad pr. elev er ikke spesielt høy. Namsos kommune har pr. d.d. åpent opptak i kulturskolen og totalt 1140 elevplasser. I 2012 tilsvarte antall brukere 43,2 % av innbyggerne i aldersgruppen 6-15 år. For å nå innsparingsmålene som er forespeilet av Agenda Kaupang på kulturskolen, er det i hovedsak fire områder arbeidsgruppen har konsentrert seg om: antall brukere, pris på tilbudet, moderasjon/rabatter og størrelser på dansegruppene. Arbeidsgruppen har valgt å lage en modell som viser hvor mye kommunen sparer ved å sette ulike tak på antall brukere, samt hvor mye man sparer på å øke prisen for tjenesten. Det er tatt utgangspunkt i en range på mellom 900 og 630 brukere, samt prisvariasjon på mellom kr 3800 og kr 4000 for barn i grunnskolealder, og økning til kr 3200 for førskolebarn. I tabellen går det frem hvor mye kommunen sparer på å iverksette de ulike tiltakene. Nedenfor summerer vi opp de tiltakene vi har vurdert som den beste løsningen for innsparingsmål på 2 mill. kr. Ved å sette et tak på totalt 900 brukere oppnår kommunen en innsparing på kr Ved å øke prisene til disse brukerne til kr 4000 pr. år (kr 400 pr. md.) for de største barna, og kr 3200 for de minste (kr 320 pr. md.) oppnår kommunen en ytterligere netto innsparing på kr Arbeidsgruppen foreslår samtidig å fjerne søskenmoderasjon, noe som gir en ytterligere innsparing på kr Arbeidsgruppen foreslår videre å øke gruppestørrelsen på dansegruppene fra 6,7 til 8,5 barn i snitt. Andre tiltak som ble drøftet i gruppen, var bl.a. å redusere antallet brukere ytterligere, å overføre kulturskoletilbudet på Otterøya, Sørenget og Bangsund til byen, og øke prisen ytterligere. Arbeidsgruppen vurderer at de forslagene vi foreslår er de som får minst konsekvenser for kvaliteten på tilbudet, samt at man fremdeles ivaretar målet om å ha et omfattende kulturskoletilbud i Namsos kommune. Det vil bli dyrere å benytte seg av tjenesten, men ikke dyrere enn at de fleste familiene vil kunne ha mulighet til å benytte seg av tilbudet hvis de ønsker det. Med økning i pris på tilbudet vurderer arbeidsgruppen at søknadsmengden vil reduseres noe, men med en eventuell nedgang på ca. 250 elever, må det forventes ventelister - og det må utarbeides lokale retningslinjer for opptakskriterier hvis det vedtas å ta inn maks 900 elever. R

103 Dansetilbudet vil måtte økes noe i snittantallet pr. barn. Hvis dette innebærer reforhandling av avtale om leseplikt for danselærerne, må rådmannen sikre at det skjer. Arbeidsgruppen vurderer at denne økningen først og fremst skal sikre mer effektiv drift og ikke få store konsekvenser for kvaliteten på tilbudet. Gruppen har likevel foreslått det som det nederst prioriterte forslaget innen kulturskolen, da det er det eneste tiltaket som går direkte inn på størrelsen på gruppen. For oppvekst samlet foreslår arbeidsgruppen at tiltakene under kulturskolen gis prioritet 3, 4, 6 og 8. Det vises til vedlegg Kulturskolen i rapporten for mer detaljert oversikt over beregningsgrunnlag og bakgrunn for prioriteringer, samt plan for virkningsdato(er). SFO I økonomianalysen til Agenda Kaupang vises det bl.a. til at Namsos kommune har høye nettoutgifter til SFO, uten spesielt høy prosentandel brukere. Agenda Kaupang anser 2 mill. kr som et realistisk innsparingsmål for SFO. For å nå innsparingsmålene som er forespeilet av Agenda Kaupang innen SFO, er det tre områder arbeidsgruppen har konsentrert seg om. Arbeidsgruppen har drøftet pris, feriefritidsordningen (FEFO) og bemanningstetthet. I Namsos kommune koster dagens SFO-tilbud kr 2050 pr. md. for en helplass. En helplass i SFO i Steinkjer koster kr Også innen SFO har vi valgt en regnearkmodell med ulike alternativer som vi har vurdert løsninger for. Arbeidsgruppen foreslår en prisøkning på 20 % på alle plasstyper. En helplass vil da koste kr 2472 pr. md., mens en halvplass vil øke fra kr 1620 til Forutsatt samme fordeling av antall barn i SFO, vil kommunen få inn 1,1 mill. kr mer i egenbetaling hvert skoleår. Feriefritidsordningen har også vært vurdert som mulig innsparingsalternativ. Ved nærmere analyse av feriefritidsordningen fant gruppen ut at denne er tilnærmet selvfinansiert, og at det ikke var mulig å spare de resterende kr der. Ifølge rapporten til Agenda Kaupang har Namsos kommune høy tetthet i bemanning sammenlignet med andre kommuner. Steinkjer kommune har i likhet med flere andre kommuner, over flere år hatt en bemanningsnorm på 1:18. Ved å øke bemanningsnormen i Namsos til 1:18 sparer kommunen kr pr. år. Å øke bemanningsnormen fra 1:15 til 1:18 vil bety en økning på 20 %. Dette er en stor økning, og et av få av gruppens foreslåtte tiltak som sannsynligvis vil måtte få betydning for kvaliteten på tjenesten, selv om man eventuelt organiserer annerledes og får til en mer effektiv drift. For arbeidsgruppen var det derfor viktig å ha fokus på om det er forsvarlig å ha en så høy bemanningsnorm. SFO-tilbudet er ikke et pedagogisk tilbud, men et aktiviseringsog tilsynstilbud. Sett ut i fra dette perspektivet, vurderer arbeidsgruppen at bemanningsnorm 1:18 er tilstrekkelig, og at det er mulig å gi et kvalitativt godt og forsvarlig tilbud i SFO ut i fra intensjonene for hva SFO skal inneholde med en slik bemanningsnorm. Høyere bemanningsnorm foreslås av arbeidsgruppen som det andre prioriterte tiltaket innen SFO. Total innsparing på SFO vil i tilfelle tilsvare tett oppunder 2 mill. kr (kr ). Det er en mulighet for at økt foreldrebetaling kombinert med høyere bemanningsnorm gir færre brukere. Samtidig vil eventuelt lavere inntekter pga. mindre foreldrebetaling også innvirke på total voksenressurs, så man antar at denne konsekvensen ikke blir så stor. En høyere bemanningsnorm vil også kunne gi større utfordringer på små skoler enn større skoler. 20

104 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper For oppvekst samlet foreslår arbeidsgruppen at tiltakene under SFO gis prioritet 5 og 9. Det vises til vedlegg SFO i rapporten for mer detaljert oversikt over beregningsgrunnlag og bakgrunn for prioriteringer, samt plan for virkningsdato(er). Barnehage I analysen fra Agenda Kaupanger det foreslått en innsparing på resultatenhet barnehage på minimum 5 mill. kr ut i fra regnskap Alternative innsparingsmål, nevnt i rapporten, er å legge ned de minste og minst effektive kommunale barnehagene og å innføre nye bemanningsnormer med større grad til effektivitet. For å nå innsparingsmålene som er forespeilet av Agenda Kaupang, er det to områder arbeidsgruppen har konsentrert seg om innenfor barnehagefeltet. Det har vært bygging av nye barnehager og bemanningstetthet i eventuelle nye barnehager. Arbeidsgruppen har utarbeidet en regnearkmodell som tar utgangspunkt i bygging av to nye kommunale barnehager og nedleggelse av fire kommunale og en privat (studentbarnehagen) barnehage. Modellen forutsetter at kommunen vil ha dekningsgrad/forespørsel som på dagens nivå og samme gjennomsnittlig oppholdstid som nå. Ved bygging av to nye barnehager vil kommunen oppnå en innsparing på totalt 1,7 mill. kr med bemanningsnorm 1:6. Ved å øke bemanningsnormen til 1:6,5 i de to nye barnehagene vil innsparingsmålet på 5,0 mill. kr oppnås. Totalt vil man redusere utbetaling av tilskudd til private med 7 mill. kr. Arbeidsgruppen vurderer at nye barnehager tilpasset dagens drift og behov kan kompensere for en økt bemanningsnorm. Høy kvalitet vil kunne ivaretas gjennom annen organisering og mer fleksibilitet i driften tilpasset brukernes behov. Et annet område som er nevnt som aktuelle innsparingsmål i rapporten fra Agenda Kaupang, er ny utregning av tilskudd til private barnehager. Dette er gjort, og det er ikke mulig å spare store summer på dette. Kommunen benytter regneark utarbeidet av KS og PBL for utregning av tilskudd til private. Arbeidsgruppen foreslår derfor bygging av to nye barnehager med bemanningsnorm 1:6,5 i disse barnehagene for å nå innsparingsmål på 5 mill. kr. For oppvekst samlet foreslår arbeidsgruppen at tiltak under barnehage gis prioritet 2. Det vises til vedlegg Ny kommunal barnehage i rapporten for mer detaljert oversikt over beregningsgrunnlag og bakgrunn for prioriteringer, samt plan for virkningsdato(er). Grunnskole: Bygningsdrift/lokaliteter Rapporten til Agenda Kaupang viser at Namsos kommune har høye kostnader pr. elev til skolelokaler. Hovedårsaken er at skolene disponerer flere kvm pr. elev enn sammenlignbare kommuner. Vedlikeholdskostnadene pr. kvm er ikke spesielt høye i Namsos. Hovedpoenget med å se på dette tiltaket er å redusere antall kvadratmeter skolebygg. I økonomianalysen til Agenda Kaupang er det forespeilet at det vil være mulig å spare 2 mill. kr ved å utnytte arealet i grunnskolene på en bedre måte. Arbeidsgruppen har vurdert ulike alternativ, der det er mulig å tenke innsparing i tråd med rapport og anbefaling fra Agenda Kaupang. Gruppen konkluderer med at den ikke har forutsetninger til å kunne gå mer detaljert inn på de ulike alternativene for innsparing. Gruppen har derfor lansert ulike alternativ med realistisk innsparingssum, og vist til at det er realistisk å oppnå en samlet innsparing på 2 mill. kr også innenfor dette området. R

105 Alternativ 1: Otterøy skole/oppvekstsenter Otterøy skole har et utbyggings-/rehabiliteringsbehov. Det ligger allerede i økonomiplanen en investering i årene 2015 og Ved å flytte ungdomsskoleelevene til Namsos ungdomsskole vil en redusere utbyggingsbehovet ved Otterøy skole. Otterøy skole blir et oppvekstsenter med 1-7 skole og barnehage. Areal som spares er anslått til 30 elever, med arealbesparelse 10 kvm pr. elev. Dette vil utgjøre kr med kostnad på 1000 pr. kvm. Det må i tilfelle foretas mer nøyaktige beregninger for innsparing når man planlegger bygging av nytt oppvekstsenter for å få mer nøyaktige tall. Alternativ 2: Sørenget oppvekstsenter Sørenget oppvekstsenter er delt opp i flere bygg. Halvparten av skoledelen er et gammelt bygg med behov for rehabilitering. Ved å flytte barneskolen til Vestbyen eller Namsos barneskole, som vil ha kapasitet til å ta i mot, vil kommunen spare rehabilitering av skolen på Sørenget. Ved å ta utgangspunkt i kostnad på kr 1000 pr. kvm vil man med dette tiltaket kunne oppnå besparelse på 1,2 mill. kr. Alternativ 3: Høknes barneskole, 1000 kvm Høknes barneskole har dobbelt så mye areal pr. elev som enkelte andre barneskoler. Hvis kommunen har mulighet til å ta det tidligere ungdomsskolebygget ut av drift, ved f.eks. å få samlet all undervisning i det andre bygget, vil kommunen kunne spare 1 mill. kr, basert på beregning av en kostnad på kr 1000 pr. kvm. Det er da ikke tatt i betraktning eventuell ny bruk av det tomme bygget. Også andre alternativ er drøftet uten at det er konkretisert i innsparingssum eller forslag til tiltak innen oppvekst. Arbeidsgruppen har drøftet muligheter for å samle Namsos ungdomsskole og Høknes ungdomsskole til en skole. Det vil i tilfelle være nødvendig med et tilbygg ved Namsos ungdomsskole for å få dette til, og det er uklart hvor mye areal som vil kreves og hvilken effekt et slikt tiltak vil ha. Tiltaket forutsetter at det er stordriftsfordeler ved en slik løsning. Kommunen må ta stilling til areal/- rombehov i ungdomsskoler i Namsos kommune. En avklaring av normer/standarder (innhold i byggene) og skolestruktur med langsiktig tenkning, er nødvendige faktorer før en utreder utbygging eller store endringer i lokaliteter på grunnskolesiden generelt. Arbeidsgruppen vurderer at grunnskolen kan beholde ressurser til lærerårsverk ved eventuelle strukturendringer. Å flytte kulturskolen ut av Geilin har også vært tema. Rock City, kulturhuset og flytting til grunnskolene har alle vært nevnt som aktuelle nye lokaliteter. Otterøy og Bangsund skoler har egne basseng. Settes disse ut av drift, tilsvarer det ca kvm. For oppvekst samlet foreslår arbeidsgruppen at tiltak under lokaliteter gis prioritet 7, 10 og 11. Det vises til vedlegg skolelokaler i rapporten for mer detaljert oversikt over beregningsgrunnlag og bakgrunn for prioriteringer, samt plan for virkningsdato(er) Oppsummering Som det går frem av dokumentet, har arbeidsgruppen valgt å prioritere tiltak for oppvekst samlet sett. Prioritet og rekkefølge på disse har vært vurdert og foreslått ut ifra lovverk, kvalitet og faktiske konsekvenser. Vi har under hvert område klart å finne innsparingssummer i tråd med de forslag presentert i kostnadsgjennomgangen Agenda Kaupang utarbeidet på bestilling av Namsos kommune v/styringsgruppen. 22

106 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper 3.2 Helse, pleie og omsorg Målene For AG 3 var innsparingsmandatet 14,9 mill. kr. Dette gjaldt områdene pleie og omsorg, helse og samhandling. Arbeidsgruppen har valgt å komme med forslag til innsparing som går ut over kravet i mandatet, for å sikre en drift som kan forsvares økonomisk fram i tid Prosess og grad av enighet i gruppen Arbeidsgruppen hadde to md. på å finne tiltak som kunne redusere driftsbudsjett tilsvarende ca. 15 mill. kr. I tillegg har de fleste ansatte vært i sin ordinære jobb. Arbeidsgruppen har hatt møter en to ganger pr. uke, og enkelte medlemmer har jobbet mye utover ordinær arbeidstid for å bli ferdige med de ulike beskrivelser og utregninger av tiltakene. Noen av medlemmene i arbeidsgruppen var tidlig i arbeidsprosessen i Stjørdal kommune, der man hadde møte med tildelingskontor og hjemmetjenestene for å innhente erfaringer derfra. I tillegg har gruppen innhentet inspirasjon og ideer fra Gjøvik kommune knyttet til tjenestebeskrivelser. Tilbakemeldinger på prosess Spennende prosess hvor det gis anledning til å se med et fugleperspektiv på et stort fagområde. Mange gode tiltak som ble løftet frem i forumet. Positive medlemmer i gruppen. En opplevelse av for kort tid. Med tanke på konsekvensene en slik tiltaksplan vil ha, skulle gruppen hatt mer tid til å drøfte tiltakene både for og imot. Grunnet tidspress blir det vektlagt sterkere hvorfor vi bør gjennomføre tiltakene, enn kanskje på negative konsekvenser av tiltakene. Det kom inn mange forslag på tiltak som en skulle ta stilling til. Flere av tiltakene berører tjenesteområder som gruppen i utgangspunktet ikke har nær tilhørighet til. Her burde vi hatt tid til mer involvering av de ulike fagområdene. Stor arbeidsbelastning på enkelte i arbeidsgruppen. Spesielt økonomi, som måtte involveres i anledning alle tiltakene. Det at vi i tillegg mistet ut leder for gruppen tidlig i prosessen, har medført stort press på representant for økonomi. Dette gjelder også erstatter for leder. Tiltakene som fremkommer, er grunnet tidsramme, fremdeles på idéstadiet i modenhet og trenger bearbeidelse for å kunne realiseres. Pga. sykdom/frafall i arbeidsgruppen i sluttfasen av arbeidet må tallene kvalitetssikres i den videre prosessen. Tall arbeidsgruppen er usikker på, er merket med rødt i tiltaksplanen og må ytterligere kvalitetssikres. Noen av tiltakene er vanskelig å vurdere med tanke på innsparingseffekt. Disse er merket med gult i tiltaksplanen Kort presentasjon av tjenesteområder som hører inn under arbeidsgruppens ansvarsområde Brukerkontoret Brukerkontoret er kommunens forvaltningskontor for helse- og omsorgstjenester og har ansvar for å fatte vedtak i henhold til aktuelt lovverk. Namsos helsestasjon Helsestasjonen ivaretar den lovpålagte helsestasjons- og skolehelsetjeneste, som er et lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foreldre/familie. Tilbudet innbefatter svangerskapsomsorg, helsestasjon 0-5 år, skolehelsetjeneste 6-20 år, prevensjonskontor for ungdom, helsetjeneste for flyktninger og asylsøkere. Helsestasjonen gir R

107 tilbud om oppfølging og endringsarbeid/behandling av barn og ungdom og deres familie. Tjenesten har fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak, med stor vekt på tidlig intervensjon. Helsestasjonen når alle barn og unge. Helsestasjonen er tverrfaglig sammensatt med helsesøster, jordmor, psykolog og familieterapeut. Hjemmetjenestene Hjemmetjenestene har sine baser i de fire BVS-ene: Vestre havn BVS, Bangsund BVS, Otterøy BVS, og Namsos BVS. Avdelingene består av tjenesteområdene Hjemmesykepleie, Praktisk bistand og Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Tjenesten har også ansvar for å rykke ut ved trygghetsalarmer. Rus og psykisk helsetjeneste Rus og psykisk helsetjeneste yter tjenester til mennesker med psykiske problemer og/eller rusrelaterte problemer. Målgruppen er i hovedsak voksne over 18 år. Tjenester som ytes er støttesamtaler, endringssamtaler, råd og veiledning. Hjelp til administrering av medisiner og praktisk bistand i form av bo veiledning. Omfang av tjenestene varierer ut fra den enkelte brukers behov. Forebyggende og helsefremmende tjenester Dette er en nyopprettet avdeling etter omorganiseringsprosessen i Helse og omsorg. Avdelingen består av tjenesteområdene Fysio- og ergoterapitjenesten, Innsatsteam, Avlastning barn- og unge, Seniorhus, Aktivitørtjenesten, Dagsenter, Transporttjeneste og Hjelpemiddelformidling. Namsos helsehus Helsehuset er inndelt i fem avdelinger og har totalt 86 heldøgns sykehjemsplasser. Omsorgsboligene En omsorgsbolig er en kommunal utleiebolig som er tilrettelagt for mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser. Leietaker kan etter behov motta hjemmetjenester basert på egne vedtak, på samme vilkår som andre hjemmeboende Gruppens forslag til tiltak, med begrunnelse for utvelgelse Gruppen har presentert alle tiltakene som er drøftet i tabellen nedenfor. Tiltakene er spesifisert etter type: a. Endringer i kostnader knyttet til tjenesteproduksjonen, som kan oppnås gjennom endringer i prosessene (økt produktivitet) b. Endringer i tjenestevolum og tjenestesammensetning c. Endringer i betalingssystemet eller prisnivået for tjenesten d. Endringer i arbeidsdelingen mellom kommunen og andre aktører, brukerne, samarbeidspartnere eller pårørende Gruppen har dessuten laget en sortering etter hvor lett det er å gjennomføre tiltakene, noe som vil kunne ha betydning for rekkefølgen. Grupperingen er angitt i tabellen etter følgende mønster (trinn nivå): (I) (II) (III) (IV) Trinn 1: innenfor dagens løsninger Trinn 2: løsninger med samlokalisering Trinn 3: salg/alternativ bruk av boliger Trinn 4: økt satsing korttidsplasser helsehus og buffer langtidsplasser 24

108 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper Tabell 3-1 Tiltak som er drøftet i arbeidsgruppen, økonomiske virkninger og andre konsekvenser samt mulig realiseringstidspunkt Type[ Trinn Økonomisk Forventet tid Nr 1] nivå Tiltak Kort beskrivelse effekt (kr) til virkning Øke kapasitet og tilgang på tverrfaglig Økning av årsverk på brukerkontoret, for å sikre bedre 1 a I kompetanse på brukerkontoret tid til vurderinger ved tildelingen av tjenester a I Styre all etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester via brukerkontoret Alle tjenester vurderes, "siles" og tildeles av brukerkontoret som har en "portvaktfunksjon" b I Hverdagsrehabilitering gevinstrealiseringsprosjektet Styrke innsatsen i hjemmet for å bidra til mestring og styring av eget liv. Opplæring og opptrening i hjemmet for å bidra til at brukerne greier seg lengst mulig hjemme., Forusetter samlokalisering av kommunens ulike dagtilbud, organisering av Frivillighetssentral og dagsenteraktiviteter b I Redusere tjenestetilbudet av ikke-lovpålagte tjenester i hjemmetjenesten, lage presise tjenestebeskrivelser Lage mer presise tjenestebeskrivelser for å unngå misforståelser mellom tjenesteyter og tjenestemottaker a b I Reduksjon av tjenestetilbudet i hjemmesykepleien ift multidose, sårskift + tilsyn Reduksjon av tjenester som kan håndteres av andre/på andre måter, for å kunne hjelpe de som har størst behov i hjemmet b b I Kommunen betaler ikke multidose b I Reduksjon av praktisk bistand til hver tredje uke. Hjemmehjelp fra annenhver uke til 3. hver uke Reduserer etterspørsel av tjenesten c I Økte satser på egen-betaling, praktisk bistand, noe reduksjon ift korttid Øke satser ift enkelte tjenester som utføres. Reduserer etterspørselen av tjenestene a I Sentralisering av hjemmehjelpstjenesten Slå sammen hjemmehjelpstjenesten i kommunen i en felles base. Effektiviserer tjenesten og sikrer innsparingseffekt ved fravær b I Avslutte samtidige tjenester Reduksjon av støttekontakt til brukere i boliger med heldøgnsbemanning a I Innføre sykefraværsprosjekt alle enheter Øke fast bemanning for å sikre stabil bemanning med riktig kompetanse, ikke leie inn ved fravær, reduserer bruk av overtid, sparer tid ift innleie I 12 a I 13 a I 14 a I 15 d I 16 a I 17 a I Innføring av årsturnus for alle enhetene innen helse og omsorg i kommunen Lage turnus for hele året for å planlegge bemanning og kompetansebehov bedre Etablere en felles bemannings- faktor for hele Ulike bemanningsfaktorer på de ulike tjenestestedene - hjemmetjenesten lik gjennom hele uken kan fordeles bedre Etablere en felles bemanningsfaktor for hele den heldøgnsbemannede tjenesten til Ulike bemanningsfaktorer på de ulike tjenestestedene - mennesker med nedsatt funksjonsevne, lik kan fordeles bedre/evt.reduseres på enkelte gjennom hele uken tjenestesteder Flytte ressurskrevende bruker fra annen bolig til A- Gjennomgang av tjenester til ressurskrevende blokka ved ledig leilighet for å utnytte brukere i A-blokka bemanningsressurser bedre Fornye samarbeidsavtale med Midtre Namdal Vekst (Dagtilbud/VTA-plasser) med sikte på å redusere kostnadene Forhandling ift samarbeidsavtaler Samlokalisering av hjemmetjenestene i Namsos Bo- og Velferdssenter Samlokalisere flere tjenester i Familiens Hus, økt tverrfaglig samarbeid og bedre utnyttelse av kompetanse på tvers, organisering av Frivillighetssentral og dagsenteraktiviteter Slå sammen bo- og velferdssentrene i kommunen til en felles base, der hjemmetjenesten stasjoneres. Kompetansebase, stabilitet, utnytting av kompetanse og ressurser Samlokalisere Familiens hus og rus- og psykisk helsetjeneste for å utnytte ulik kompetanse, samt bedre samarbeid ift utsatte brukergrupper d I Økt satsing på bruk av frivillige Økt samarbeid med frivillige aktører a I Sentralkjøkken - endring i organisering Direkte levering av varer, behovsvurdering av matombringing via brukerkontoret b I Etablere Boligkontor i Namsos kommune Opprette boligkontor, som kan styre boligmassen innen helse og omsorg i kommunen, samt sikre vedlikehold av boligene og at husleie blir innbetalt I 22 a I 23 a I Mens vi venter på korttidsplasser: Overgangen til samlokaliserings-løsningene Krever noen investeringer til hjemmetjenestene er samlokalisert Strategisk ledelse - overordnet ledelse, ift overordnede grep, prosjektstyring av innsparingstiltak ? Prosjektstyring og implementering av innsparingstiltak Sum Trinn I R

109 Nr Type[ 1] 24 a II Trinn nivå Tiltak Kort beskrivelse Samlokalisering ansatte i en effektiv boløsning for ressurskrevende tjenester Økonomisk effekt (kr) Forventet tid til virkning Bygge ny boligløsning for å samlokalisere tjenester med potensiale for bedre ressursutnyttelse. Kompetansebase/bedre fagmiljø/stabil bemanning. Aktivitørtjeneste og dagtilbud lokaliseres rundt boligene ? 25 a II 26 a II Innsparing på samlokalisering av andre boliger inntil Rundell-tomt Effekt av samlokalisering av Mørkvedtun og Klingkorsen i Rundell-løsning Bygge boliger rundt rundell-tomt, til brukere som ikke har behov for døgnbemanning, men likevel tett oppfølging fra personalet som er lokalisert i rundellen Mulighet for å tilby brukere fra Mørkvedtunet og Klingkorset boliger i rundellen b II Omorganisering helsehuset - demensavdeling, demenstilbud Utdypning av de ulike trinnene Oppretting av tilpassede boliger for demente med med aktiviteter og dagtilbud, samt avlastningplasser - rundell 2, samt omorganisering på helsehuset for å sikre en buffer på langtidsplasser til fremtidig bruk. I tillegg oppretting av kompetansesenter og tilpassede plasser for demente med utfordrende atferd + mulighet for salg av plasser til andre kommuner. Mister egenbetaling -1,5 mill, innsparing FT-demens 3 mill, statstilskudd faller bort i ,3 mill.? Sum Trinn II Alternativ bruk av boliger som blir fristilt ved samlokaliseringene: VHBS, BBVS, evt. OBVS. Salg av boliger i Prestegårdsstien, Otto 28 a III Salg/alternativ bruk av lokaler som fristilles ved gjennomføring av de ulike samlokaliseringsprosjektene Sverdrupsv,Strandveien, Bjørumsbrekka, Lonet. Markedsverdi mill., Internhusleie innsparingspotensiale , Sum Trinn III Opprette flere korttidsplasser for å øke pasientflyt, redusere unødige innleggelser i sykehus, samt redusere 29 b IV Opprette flere korttidsplasser/ avlastningsplasser på helsehuset "overliggere" på sykehusene. Tiltaket må ses i sammenheng med tiltak d IV Redusere kjøp av plasser på Namdal Rehabilitering Gi tilbud om rehabilitering på Namsos helsehus, i stedet for å kjøpe plasser på Namdal rehabilitering d IV Trinnvis overgang til samlokaliseringsprosjektet 32 a IV Organisere rus/psyk-utetjeneste under tjeneste for forebygging og helsefremming Ressurs prosjektstyring samlokaliseringsprosjekt 33 a IV i 2 år, 1 årsverk i 2 år Sikre god informasjon til brukere, pårørende og ansatte angående omstillingsprosjektet, samt en gradvis og godt planlagt overgang ift de ulike tiltakene/løsningene som velges Rus/psyk.helsetjeneste ønsker lokalisering i ledergruppe sammen med tjeneste for forebygging og helsefremming Ansette en prosjektleder som kan sikre utviklingen av omstillingsprosessen Sum Trinn IV Sum Totalt Med utgangspunkt i Agenda Kaupangs rapport har arbeidsgruppen hatt fokus på følgende utfordringer: for få korttidsplasser ressurskrevende tjenester - for bemanningsintensiv pga. lokalisering (geografisk spredt) generelt for mange tjenestesteder, for spredt til å kunne ha optimale turnusstørrelser relativt sett for høye kostnader på tjenestene til rus/psykisk helse og mennesker med funksjonsnedsettelser lav terskel for omsorgstjenester (mange som får lite tjenester) høyt kostnadsnivå på forebyggende tjenester høyt sykefravær, høyt overtidsbruk ikke nok økonomisk kapasitet for å endre demensomsorgen Gruppen har derfor sett på løsninger med ulike tidsperspektiv, se neste figur. 26

110 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper Figur 3-1 Prinsippmodell for oppbygging av tiltak og gjennomføring Tiltaksoversikten viser enkelttiltakene som er kategorisert i trinn I til IV: Trinn I Her har gruppen funnet løsninger innenfor dagens struktur og bygningsløsninger, inklusive oppretting av noen korttidsplasser på helsehuset. Disse tiltakene alene realiserer ikke stor nok økonomisk innsparing. Nøyer kommunen seg med å gjennomføre kun tiltakene på trinn I, er sannsynligheten stor at et lignende omstillingsprosjekt må gjennomføres igjen om to-tre år, fordi effektene vil spises opp av utviklingen innen helse/omsorg innen den tid. Trinn II Her foreslår gruppen nye samlokaliseringsløsninger som innebærer endringen av bygningsmassen og flytting av brukere, for å kunne oppnå en samlokalisering av personalgruppen. Løsning med 2 rondeller: Rondell 1 for brukere med behov for heldøgnbemannede boliger (bl.a. med særlig ressurskrevende tjenester), og Rondell 2, som inneholder demenstilbud på ulike nivå. Det foreslås også at det begynnes å samlokaliseres bo- og velferdssentre på dette trinnet. Trinn III På trinn III foreslår arbeidsgruppen salg og alternativ bruk av lokaler. Trinn IV På trinn IV økes satsingen på korttidsplasser på helsehuset, og dagens buffer på langtidsplasser på helsehuset gjenopprettes for å kunne møte det økende behov i tiden mot Satsingen på trinn IV er avhengig av at trinn III gjennomføres (og at trinn II gjennomføres). Arbeidsgruppen har funnet tiltak på fire nivå: kortsiktige, som R

111 kan settes i gang raskt, og langsiktige, som kanskje først kan realiseres om to-tre år. Det er de langsiktige tiltakene som representerer størst potensial økonomisk sett. Det er også disse tiltakene som krever de største endringene. Tiltakene henger så vidt tett sammen, at gjennomføring av ett tiltak blir forutsetningen for gjennomføringen av et annet tiltak, og dermed for realisering av innsparingskravet. Noen av de beskrevne tiltakene på trinn I er varige endringer, uavhengig av organisasjonsformen, mens noen andre danner kun en «bro» over til den andre siden, dvs. trinn II-IV. Disse kortsiktige tiltakene på trinn I kan kanskje opprettholdes i to-tre år, men de vil ikke fungere på lang sikt, ettersom presset på arbeidstakerne da vil bli for stort, med dagens organisering. Det finnes flere eksempler på at flere av dagens lokaler ikke er tilpasset brukernes behov (se bl.a. rapport fra HiNT, demensplan m.m.). I tillegg er lokalene begrenset og geografisk spredt, noe som fører til ugunstige størrelser på turnusgrupper og mindre effektiv ressursutnyttelse. Pga. disse sammenhengene og årsakene, foreslår arbeidsgruppen å gjennomføre flere samlokaliseringsprosjekt. Av disse årsakene foreslår arbeidsgruppen å gjennomføre flere samlokaliseringsprosjekt. Disse langsiktige tiltakene er først og fremst en dreining og bedre tilpasning av tilbudet til brukerne (rett nivå av tjenester og rett bolig til rett person), og inneholder også forbedringsmuligheter for personalsituasjonen i Namsos kommune. Samtidig er effekten av den skisserte omorganiseringen økonomisk: Ved å redusere behovet for antall årsverk, lettes presset på rekrutteringen av kvalifisert arbeidskraft. Nå i 2013 er kommunen i den situasjon at det oftest er vanskelig å rekruttere eller leie inn kvalifisert personale. Etter omorganiseringen vil det fortsatt være behov for arbeidskraften og nok jobbtilbud til dem som allerede jobber i tjenestene Nærmere om innholdet i hvert trinn Prosjektene er nedenfor gjennomgått etter nummerrekkefølge. Av tabellen ser vi at rekkefølgen er satt opp slik at hvert trinn følger i numerisk rekkefølge. For at det skal bli enklere å følge med, har gruppen likevel skilt mellom trinnene i fremstillingen. Trinn I Øke kapasitet og tilgang på tverrfaglig kompetanse på brukerkontoret Brukerkontoret i Namsos tildeler alle helse- og omsorgstjenester i kommunen, uavhengig av diagnose (rus, psyk, psyk. utviklingshemmede, eldre, barn, asylsøkere mv.): Hjemmesykepleie Praktisk bistand, BPA, støttekontakt, IP Omsorgslønn, avlastning Institusjonsopphold (sykehjem & avlastningsbolig, korttids- og langtidsopphold) Kommunale botilbud (heldøgns tilbud og «vanlig» bolig) Trygghetsalarm Dagtilbud Er koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Transporttjeneste for funksjonshemmede Pasientkoordinering inn/ut av sykehus Vold i nære relasjoner Kompetanse Årsverk sykepleier med ulik tilleggsutdanning, psyk, ledelse, kreft, MI, helserett m.m. (3 helstillinger, 2 halvstillinger) 1 årsverk vernepleier med tilleggsutdanning 28

112 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper Oppgavefordeling 1 årsverk er tillagt lederfunksjon, men gjør også mye saksbehandling 1 årsverk ivaretar i hovedsak pasientkoordinering inn/ut av sykehus, institusjonsopphold 2 x 0,5 årsverk ivaretar oppgaver knyttet til psykisk helse/rus, boligsosialt arbeid 1 årsverk mye med barn/unge- avlastningstilbud Ingen merkantil ressurs Brukerkontorets ansatte deltar i mange prosjekter og tverrfaglige møter. Ingen økning i bemanning siden etablering av brukerkontoret i år 2000, selv om saksmengde og kompleksitet på sakene har økt. Brukerkontoret har et prosjekt med Namdalseid kommune, og ivaretar forvaltning og pasientkoordinering for dem. For denne oppgaven tilfører Namdalseid kommune 50 % stillingsressurs til brukerkontoret. Dette prosjektet videreføres fram til Hvis prosjektet ikke videreføres fra denne datoen, mister Brukerkontoret denne stillingsressursen. I tillegg finansierer Midtre Namdal samkommune 50 % stilling som pasientkoordinator. Dette prosjektet avsluttes Det betyr at brukerkontoret fra har 4 årsverk (4,5 årsverk hvis videreføring fra Namdalseid) til å ivareta alle forvaltningsoppgavene. Arbeidsgruppen anbefaler en økning på 2 årsverk, med kompetanse innen saksbehandling iht. aktuelt lovverk, tiltak knyttet til rus / psykisk helse. Ved at Brukerkontoret får en økt bemanning, vil en bl.a. oppnå mer treffsikre vedtak, at vedtakene til enhver tid er oppdaterte, og oppnå bedre revurderinger i samarbeid med tjenesteutøverne. En ønsker også mer tid til møter med innlagte pasienter på sykehuset, og gjennom det kunne kartlegge muligheter og ressurser i samarbeid med pasienten. I noen tilfeller vil det kunne medføre at pasienten skrives ut til eget hjem med tjenester når det er forsvarlig, i stedet for korttidsopphold. Tabell 3-2 Brukerkontoret dagens bemanning Kommune/Bydel Kostnad pr. årsverk Årsverk Årsverk datagrunnlag Innbyggere Innbyggere datagrunnlag Kostnader pr. innbygger Ansatte pr innbygger Bydel Ullern/Oslo , ,368 Gran ,371 Drammen , ,336 Røyken , ,454 Bydel Stovner/Oslo , ,314 Kristiansand , ,330 Kongsberg , ,400 Ringerike , ,438 Nøtterøy , ,412 Namsos inkl. Namdalseid ,345 Gjennomsnitt , ,377 R

113 Tabell 3-3 Brukerkontoret foreslått bemanning Kommune/Bydel Kostnad pr. årsverk Årsverk Årsverk - datagrunnlag Innbyggere Innbyggere - datagrunnlag Kostnader pr. innbygger Ansatte pr innbygger Bydel Ullern/Oslo , ,368 Gran ,371 Drammen , ,336 Røyken , ,454 Bydel Stovner/Oslo , ,314 Kristiansand , ,330 Kongsberg , ,400 Ringerike , ,438 Nøtterøy , ,412 Namsos inkl. Namdalseid ,414 Gjennomsnitt , ,384 1) Styre all etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester via brukerkontoret Framtidige søkere av helse- og omsorgstjenester, brukere av tjenestene, ansatte, sykehus, fastleger o.l. må alle ha god kjennskap til hvordan tjenester iverksettes. Alle henvendelser, søknader o.l. må innom brukerkontoret, jf. utarbeidelse av tjenestebeskrivelser. Tjenestebeskrivelsene legges ut på kommunens nettsider, kommunens intranett/kvalitetssystem. For å kunne ivareta en styring av etterspørselen etter tjenester, og iverksette riktige tiltak, anbefaler arbeidsgruppen en økning med 2 årsverk på brukerkontoret, jf. pkt. 1. Arbeidsgruppen anbefaler at det i samarbeid med IT ses på muligheter for å ha søknadsskjema og veiledning på nett, muligheter for at telefonhenvendelser først blir henvist til informasjon på Internett og skjema der. 2) Hverdagsrehabilitering gevinstrealiseringsprosjektet I dag har Namsos kommune et ambulerende innsatsteam som tilbyr oppfølging, tilrettelegging og/eller opptrening i hjemmet. Teamet består av to fysioterapeuter i 100 % stilling og en ergoterapeut i 50 % stilling. Innsatsteamets arbeid er tidsbegrenset. Vi ønsker nå å komme et steg videre, og kunne tilby hverdagsrehabilitering i Namsos kommune. Hverdagsrehabilitering er rehabilitering og forebygging mens brukeren bor i eget hjem. Hverdagsrehabilitering inkluderer kombinasjon av trening, teknologiske løsninger, endringer av omgivelser og samarbeid med pårørende. Namsos kommunes Omsorgsplan 2015 viser at det fram mot 2030 vil bli en økning av antall eldre og kronisk syke. Det vil føre til et økt press på helse- og omsorgstjenestene. En vet samtidig at det i årene som kommer, vil være færre yrkesaktive pr. eldre. Ved å satse på forebygging og hverdagsrehabilitering har en som mål å redusere etterspørselen etter helse og omsorgstjenester. 30

114 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper Hverdagsrehabilitering er: Tverrfaglig. Et optimalt team bør bestå av f.eks. ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier/vernepleier og hjemmetrenere Tidsavgrenset. Intensivt i starten Brukerstyrt. Tar utgangspunkt i hva den enkelte bruker synes er viktig Skjer i nærmiljøet der folk bor og lever, mens brukeren bor hjemme Hvorfor hverdagsrehabilitering: Verdig og aktivt liv. Alle mennesker har ressurser, og bidrar i samfunnet selv om helsen svikter De fleste ønsker å være aktive og bo hjemme lengst mulig, og delta i et sosialt liv. Alle ønsker å utføre de betydningsfulle, hverdagslige tingene og være sosiale utenfor hjemmet Hindrer hjelpefelle med passiverende tjenester. Hverdagsrehabilitering kan forebygge fall i funksjon, og dermed utsette behov for pleie og sykehjem Hverdagsrehabilitering kan også være et tilbud til utskrivningsklare pasienter. På sikt kan hverdagsrehabilitering forebygge og redusere behovet for sykehusinnleggelse. Hverdagsrehabilitering gir tilfredse brukere, medarbeidere og styrket kommuneøkonomi I alle kommuner som har erfaringer med hverdagsrehabilitering, viser evalueringer at dette er rimeligere enn tradisjonell pleie og omsorg. Forskning viser også at tidlig innsats vil utsette tidspunkt for funksjonssvikt og hjelpebehov frem i tid. Aktivitør Gjenopprette en aktivitørpool, der aktivitørene har en felles arena for oppmøte. Ut fra denne poolen reiser de ut på de tjenestestedene som har aktivitørtjenester i dag og bidrar til forebyggende og helsefremmende aktivitet til bestemte tider. Resten av uken jobber de tett opp mot teamet som arbeider med hverdagsrehabilitering, og bidrar med ADL-trening til hjemmeboende brukere som har hatt et funksjonsfall. Aktivitørene er en viktig ressurs, som for mange kan bidra til å utføre de betydningsfulle, hverdagslige tingene og være sosiale utenfor hjemmet. I hjemmet kan de bidra til at brukeren får trent på å hente avisen selv, lage mat ved din egen kjøkkenbenk, av og påkledning og tilrettelegge slik at man opprettholder et sosialt nettverk. Med å organisere tjenesten på en annen måte enn i dag, vil det kunne bidra til å forebygge og utsette behovet for pleie. Målet med forebyggende aktivitet må være lengst mulig i eget hjem, og det vil over tid styrke kommuneøkonomien. Uansett; Ut fra hva som besluttes av løsninger på tjenestene fremover, bør organisering og omfang av dagtilbud ses i sammenheng med dette. Avlastningstjenesten Avlastningstjenesten er tenkt samlokalisert med rondell løsningen. Hvis ikke dette blir en fremtidig løsning, bør avlastningsboligen tenkes samlokalisert med annen tjeneste med heldøgns bemanning. Dette med bakgrunn i at avlastning stort sett foregår på ettermiddag og helg, da brukerne er i barnehage, skole og arbeid på dagtid. Dette for at vi kan få til en god turnus til ansatte, slik at vi over tid kan fortsette med både å beholde og rekruttere kompetanse. Med en samlokalisering vil vi kunne utnytte personalressursen på en langt bedre måte, enn om den ligger for seg selv. R

115 Det bør uansett tenkes nye løsninger, da Lonets fysiske bygningsmasse begrenser tjenestetilbudet til barn og unge. Boligen skal romme barn med store funksjonsnedsettelser, og bygningen er lite tilrettelagt for denne brukergruppen. Dagsenter: Optimisten og Orienten Namsos kommune har i dag to dagsentre, et for mennesker med rusproblemer ( Orientkrysse ) og et for mennesker med psykiske problemer ( Optimisten ). Dagsenter for mennesker med rusproblemer er pr. d.d. lite brukt. Forslag: Opprette Optimisten flerbrukshus. En kan da si opp lokalet til Orienten, og få en innsparing på husleie. Eventuelt kan man ta i bruk lokaler på Solvang, som kommunen allerede eier. Optimisten flerbrukshus kan da tilby forebyggende og helsefremmende aktivitet til begge gruppene i samme lokale. Det vil ta tid å implementere disse to brukergruppene, men over tid tror vi en kan tilby tilrettelagt aktivitet for alle på samme arena på en faglig og forsvarlig måte. Her er det behov for en prosess hvor en involverer brukerne for forslag til fremtidige løsninger. Hjelpemiddelformidling/transporttjeneste Namsos kommune har i dag en 100 % stilling som arbeider med hjelpemiddelformidling, og 2 stillinger à 100 % som sjåfører. I dag har kommunen ikke hensiktsmessig lager for sine hjelpemidler. I dag lagres det hjelpemidler i flere rom på Namsos helsehus (arealer som bør benyttes til pasienter) og en del på Otterøy bo- og velferdssenter 1. Dette gjør at arbeidet blir tungt og meget tidkrevende, da mye unødig tid brukes på å transportere hjelpemidlene frem og tilbake. Dagens ordning oppleves som sårbar ved at den er svært personavhengig. Det er også behov for bedre organisering av dagens transporttjeneste og behov for elektronisk arbeidsplanlegging. Dette gir en bedre mulighet for å utnytte ledig kapasitet. De trenger også en bedre tjenestebeskrivelse, som beskriver hvilke oppgaver transporttjenesten skal dekke. Forslag Kommunen leier et tilpasset lager (f.eks. på Midtre Namdal Vekst [MN Vekst]), der det er plass til å lagre kommunens hjelpemidler på en oversiktlig måte. Lageret må også ha egnet rom for desinfisering av hjelpemidlene før lagring. Dette vil bidra til en langt mer effektiv arbeidsdag for kommunens ansatte, og en vil kunne få hjelpemidler raskere ut til brukeren som har behov for dem. Det er viktig at kommunen får ut de hjelpemidlene det er behov for til brukerens hjem, dette for å kunne bidra til at brukeren kan opprettholde et selvstendig liv i eget hjem, og forebygge ytterligere funksjonsfall. Dette vil kunne forebygge behovet for pleie og stell, og over tid styrke kommuneøkonomien. Et oversiktlig lager vil også gjøre det mulig for både hjemmesykepleien og innsatsteam å ta med hjelpemidler fra hjelpemiddellager ut til brukeren. Dette vil kunne bidra til raskere tilrettelegging og forebygging av ytterligere funksjonsfall. 3) Redusere tjenestetilbudet av ikke-lovpålagte tjenester i hjemmetjenesten, lage presise tjenestebeskrivelser Dette punktet må ses i sammenheng med rapportens punkt 3, Hverdagsrehabilitering. 1 Bo- og velferdssenter benevnes heretter «BVS» 32

116 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper Det skal utarbeides egne tjenestebeskrivelser på alle kommunens helse- og omsorgstjenester, både lovpålagte og ikke-lovpålagte. Arbeidet er igangsatt, men ønskes gjennomgått i samarbeid med fagsykepleierne i hjemmetjenestene og på helsehuset. Tjenestebeskrivelsene legges på kommunens nettsider, og det utarbeides en papirbrosjyre på hver tjeneste i tillegg. Ikke-lovpålagte tjenester er i hovedsak tjenestene som er på de nederste trinnene i omsorgstrappen, jf. neste figur. Figur 3-2 Trinn i omsorgstrappen Å tilby innbyggerne i Namsos kommune tjenester som trygghetsalarm, matombringing, innsatsteam, dag-/aktivitetstilbud, kan bidra til at tjenestemottakerne kan bo lengre i egne hjem. Å redusere dette tilbudet vil derfor kunne ha en motsatt effekt, dvs. økt etterspørsel etter lovpålagte tjenester, noe som er mer ressurskrevende. Trygghetsalarm 155 alarmer er i bruk. Trygghetsalarmtilbud kan ikke gis i stedet for tilsynsbesøk fra hjemmesykepleien. Pr. d.d. er det venteliste på 62, og 26 av disse vurderes til «høy prioritet». Ved å gjøre tilbudet tilgjengelig for alle som søker, oppnår en redusert etterspørsel etter andre hjemmetjenester? Dette krever innkjøp av 62 alarmer à ca. kr Totalkostnad: ca. kr Et økt antall trygghetsalarmbrukere vil kunne medføre økt arbeid for hjemmesykepleien når alarmen benyttes, samt merarbeid fra vaktmestertjenestene for oppkobling, nedkobling og testing. Man bør ha et eget budsjett for vedlikehold/reparasjoner. Matombringing Det bør foretas en gjennomgang av hvem det er som får tilbud om matombringing fra sentralkjøkkenet. Slik ordningen fungerer i dag, kan i prinsippet alle bestille mat fra sentralkjøkkenet, og hjemmesykepleien som kjører ut mye av denne maten, må varme den opp / tilrettelegge måltidet. Dette tjenestetilbudet tildeles ikke av brukerkontoret. Ved vedtaksfesting gis tilbudet til søkere med fysiske eller psykiske helseplager som ikke kan ivareta eget ernæringsbehov. Det fattes eget vedtak om oppvarming for dem som har behov for det. Det er krav om mikrobølgeovn for å få tilbudet. Dette punktet ses i sammenheng med punkt 19. R

117 Dag-/aktivitetstilbud Delvis vedtaksfestet tilbud. Lavterskeltilbud, som i tillegg til å ha en forebyggende funksjon også kan ha en avlastende effekt, ved at pårørende får et pusterom. Tre nivåer : a) Tilbud på Namsos helsehus. Vedtaksfestes, rett på transport b) Tilbud på alle bo- og velferdssentre. Delvis vedtaksfestet c) Seniorhuset, Orientkrysse og Optimisten. Brukerdrevet? Tilbudet bør heller økes enn reduseres. Det er viktig med samarbeid med frivillighet/- brukerorganisasjoner. Ved å lage egen tjenestebeskrivelse på dagtilbud oppnår en å gi rett nivå/tilbud til rett tjenestemottaker. Innsatsteam Avbyråkratisere tilbudet Knytte det tettere til hjemmetjenestene Vedtak etter eksempelvis 2 uker innsats Øke personalressursen med annen kompetanse 4) Velferdsteknologi for å redusere behov for tjenester Utvikling og implementering av velferdsteknologi forventes å være et viktig grep for å møte de kommende samfunnsutfordringene med en aldrende befolkning, endret sykdomsbilde og knapphet på helse- og omsorgspersonell. Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Det vises til Sintef-rapport: Velferdsteknologi i boliger - Muligheter og utfordringer 2 Ipad/mobilprofil ønskes av hjemmetjenestene, da det sikrer bedre dokumentasjon, mer effektivt for tjenestene. 5) Reduksjon av tjenestetilbudet i hjemmesykepleien knyttet til multidose, sårskift + tilsyn Tiltaket må ses opp imot punkt 4 Tjenestebeskrivelser og punkt 3 Hverdagsrehabilitering. Agenda Kaupang påpeker i sin rapport at Namsos kommune har høy dekningsgrad på hjemmetjenester og mange brukere med lavt bistandsbehov. Det antydes at terskelen for å motta tjenester er for lav. Arbeidsgruppen foreslår derfor å redusere tilgangen på lette tjenester. Konkret tenker man innstramming på følgende områder: Tilsyn: Redusere antall tilsyn fra hjemmetjenesten. Dersom det fattes vedtak om tilsyn, bør hjemmesykepleien ha konkrete oppdrag knyttet til tilsynet. Behov for klarere tildelingskriterier. Multidose: Redusere antall multidose som administreres av hjemmetjenesten. Det reduserer kjøring for hjemmetjenestene. Sikrer bedre oppfølging fra fastlegene pdf 34

118 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper Brukere som trenger hjelp til utdeling av medisiner må fortsatt få hjelp til dette fra hjemmesykepleien. Reduserer behovet for hjemmesykepleie, reduserer unødvendige kostnader for hjemmetjenesten. Behov for klarere tildelingskriterier. Blodprøvetaking/Sårskift m.m.: Redusere antall blodprøver/sårskift o.l. Dette kan gjøres på legekontor. Kun brukere som ikke kommer seg til legekontor, får hjelp til dette hjemme. Reduserer behovet for hjemmesykepleie, reduserer unødvendige kostnader for hjemmetjenesten. Kutte ut unødvendige besøk i hjemmetjenesten: Oppfordre til at brukerne gjør det de klarer selv. Fokus på hverdagsrehabilitering, både blant ansatte, brukere og samarbeidspartnere. Reduserer behovet for hjemmesykepleie. Større fokus på pårørendes rolle, og hva de kan bidra med. Arbeidsgruppen foreslår å spare inn på «lette» tjenester, og at man omdisponerer 1,3 årsverk og bruker dem på brukere med større omsorgsbehov i hjemmet. I praksis blir dette ingen innsparing, men arbeidsgruppen har tro på at dersom hjemmetjenesten har økt kapasitet til å hjelpe brukere med større omsorgsbehov i hjemmet, vil dette bidra til en reduksjon i antall brukere med behov for hjelp i døgnbemannede boliger, og at man slik kan se en innsparingseffekt i forhold til dette. 5b) Kommunen betaler ikke multidose Hjemmetjenesten betaler pr. d.d. for pakking av multidoser. Arbeidsgruppen vil komme med forslag om at dette betales av brukerne selv, samt hentes på apotek av brukerne/pårørende som kan dette selv. Mulighet for innsparing på kr pr. år. 6) Hjemmehjelp fra hver annen uke til hver tredje uke Praktisk bistand reduseres til hver tredje uke. Tiltaket gjennomføres etter en gjennomgang av alle vedtak, og iverksettes til tjenestemottakerne det er forsvarlig å iverksette reduksjonen til. Det foreslås også å vedtaksfeste et redusert hjemmehjelpstilbud i sommerferiene. Tiltaket gir et dårligere kvalitativt tilbud, men er ikke faglig uforsvarlig. Svært mange kommuner har et tilbud om praktisk bistand hver tredje uke for hjemmeboende. Ved å redusere tilbudet fra hver annen uke til hver tredje uke vil hjemmehjelpstjenesten kunne redusere personalressurs med om lag 1,7 årsverk totalt i kommunen. 7) Økt satser på egenbetaling Arbeidsgruppen foreslår å øke satsene på egenbetaling på følgende tjenester: Praktisk bistand økte satser Vask av klær økte satser Husleie - inntekter på kommunale boliger (tallene kommer fram i AG Teknisk) Henting av hjelpemidler i hjemmene nytt tiltak Trygghetsalarmer økte satser 8) Sentralisering av hjemmehjelpstjenesten Arbeidsgruppens forslag er at hjemmehjelpstjenesten sentraliseres i Namsos BVS. I tillegg til dette foreslår arbeidsgruppen en effektivisering knyttet til mer rendyrkning av tjenesten. Man vil ved dette sikre en bedre utnyttelse av ressursene. Forslaget er at den sentraliserte hjemmehjelpstjenesten sørger for praktisk bistand/- renhold i hjemmene, mens en del av årsverkene overføres til hjemmesykepleiens bemanning og får ansvar for kjøkkentjenesten på BVS-ene. Dette vil være en fordel både knyttet til hygiene og til kompetansebygging på de ulike områdene kosthold/ernæring og renhold. R

119 I tillegg ser arbeidsgruppen muligheter for å lære opp hjemmetrenere blant hjemmehjelperne, slik at man også her sikrer et fokus på hverdagsrehabilitering og bidrar til at hjemmehjelperne sikres kompetanse som bidrar til at brukerne kan bo lengst mulig i eget hjem. Også ved dette tiltaket mener arbeidsgruppen at man vil innhente stordriftsfordeler ved at logistikken forbedres og ved innsparing av innleie ved fravær eller når brukere er bortreist. Forslag til oppstart vinter/vår Pr. d.d. benytter Vestre havn BVS en 50 % stilling til renhold av fellesarealer. Denne foreslås flyttet til Namsos BVS når hjemmetjenestene flyttes fra Vestre havn til Namsos BVS. Slik kan hjemmehjelpstjenesten ved Namsos BVS benyttes mer brukerrettet. 9) Avslutte samtidige tjenester (eks støttekontakt i heldøgnbemannede boliger) Støttekontakt Støttekontakt er en tjeneste som kommunen er pålagt i henhold til gjeldende lovverk. Formålet med støttekontakt er å gjøre tjenestemottaker mest mulig selvhjulpen og i stand til å nyttiggjøre seg lokalsamfunnets tilbud. Tilbudet skal bidra til å øke tjenestemottakers livskvalitet og hindre sosial isolasjon. Det er utarbeidet tildelingskriterier for støttekontakt, som bl.a. inneholder følgende: Søker har lite eller ingen omgang med familie eller øvrig nettverk Søker kan ikke delta på fritidsaktiviteter sammenlignet med andre i samme aldersgruppe Søker kan ikke benytte ulike dagtilbud Som hovedregel innvilges ikke støttekontakt til barn under 12 år personer som bor i omsorgsboliger med heldøgns bemanning personer som bor i sykehjem Status Namsos kommune Med bakgrunn i omstillingsprosessen Namsos kommune nå er i gang med, har vi hatt en tjenestegjennomgang. Totalt har 142 personer vedtak på støttekontakt. Totalt 42 personer som bor i omsorgsbolig med heldøgns bemanning, og personer som bor i sykehjem, mottar i dag støttekontakttjenester dvs.147 støttekontakttimer månedlig. Disse vedtakene foreslår arbeidsgruppen vurderes på nytt med nye tjenestebeskrivelser. Personene som bor i omsorgsbolig med heldøgns bemanning og i sykehjem, har personale rundt seg 24 timer i døgnet som kan ivareta tjenestemottakers livskvalitet og hindre sosial isolasjon. Den største gruppen er mennesker med funksjonsnedsettelse som bor i bofellesskap. Av disse er de fleste på jobb, dagtilbud, voksenopplæring og Teater Non Stop på dagtid. På ettermiddagstid har de tilbud som Gromus, som er et kulturtilbud, samt trim og sosiale aktiviteter på bofellesskapene. I tillegg har personalet som er ansatt ved boligene, et ansvar for å gjøre tjenestemottaker mest mulig selvhjulpen og i stand til å nyttiggjøre seg lokalsamfunnets tilbud, og gjennom kreativ tenking være med på å fylle hverdagen til beboerne med meningsfylt aktivitet. De som bor i omsorgsbolig med heldøgns bemanning, har både gjennom familie, andre personer som bor i boligen og personalet, tilgang på et sosialt nettverk kontinuerlig. Fokus fremover for Namsos kommune bør være å legge til rette for forebyggende og helsefremmende aktivitet. Støttekontakttjenesten bør først og fremst være et tilbud til dem som har lite eller ingen omgang med familie eller øvrig nettverk, og som ikke kan 36

120 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper delta på fritidsaktiviteter sammenlignet med andre i samme aldersgruppe. En støttekontakt kan da bidra til å gjøre tjenestemottaker mer selvhjulpen og i stand til å nyttiggjøre seg lokalsamfunnets tilbud, samt bidra til å øke tjenestemottakers livskvalitet og hindre sosial isolasjon. Disse personene er de som pr. i dag bor hjemme, enten sammen med pårørende eller alene. Gjennom å gi støttekontakttjenester kun til dem som fyller vilkårene, vil en kunne øke timesatsen til de som ønsker å være støttekontakt lettere kunne rekruttere og beholde gode støttekontakter gjennom økte satser bidra til at støttekontakttjenesten fremstår som en forebyggende og helsefremmende tjeneste for dem som har et behov for det Arbeidsgruppen foreslår også å endre navn fra støttekontakt til fritidskontakt, da dette er mer positivt ladet begrep. 10) Innføre sykefraværsprosjekt på alle enheter Det foreslås å opprette innleie-/sykefraværsprosjekter tilsvarende Namsos BVS på alle enheter. Sykefraværsprosjektet på Namsos BVS har dreid seg om å øke fast bemanning med X antall årsverk, og at man ikke leier inn personale ved fravær. Basert på erfaringer ved Namsos BVS kan man spare inn årsverk, samt redusere mengden overtidsbruk. Tidsbruken på innleie er redusert etter at tiltaket ble opprettet, og stabilitet og kompetanse er til stede på jobb, selv om det skulle komme et sykefravær. Sykefraværet har derimot ikke gått ned i perioden, men grunnbemanningen har heller ikke vært økt i praksis. Tiltaket krever tett oppfølging fra leder for at innsparingen ved fravær skal oppfølges av ansatte. Dersom tiltaket opprettes på alle enheter og fungerer etter planen, kan man spare omkring 2,9 mill. kr totalt i kommunen. 11) Innføring av årsturnus for alle enhetene i helse og omsorg i kommunen Arbeidsgruppen mener at innføring av årsturnus på alle enhetene vil sikre en mer fleksibel bruk av personalressursene. Årsturnus er en langsiktig arbeidsplanmetode for bemanningsplanlegging som er basert på at behandling/pleieoppgaver i en arbeidsplanmetode skal styre fordelingen av kompetanse og ressurser. Årsturnus utarbeides som en hovedregel for et år om gangen, hvor det er mulighet for tre revisjonsdatoer i løpet av planperioden. Fordelene ved bruk av årsturnus er mange: Bedre planlegging av tjenestene Bidrar til å sikre bedre forutsigbarhet i tjenestene Bedre fordeling av fagkompetanse og ressurser utover hele året (også i ferietiden) Bedre kompetansedekning på helg og høytidsdager, og sikre riktig kompetanse på jobb til enhver tid Personalet har muligheter til å legge inn ønsker for vakter de ønsker å ta og vakter som ikke passer, og de som ønsker å komprimere turnusen for å få lengre friperioder, vil ha mulighet til å ønske det Mulighet for å redusere uønsket deltid ved å øke stillingsprosenter for å dekke opp vakter i en del av ferieavviklingen Reduserer bruk av overtid som skyldes mangel på riktig kompetanse på jobb - man utnytter kritisk fagkompetanse mer effektivt Mer stabil bemanning og riktig kompetanse på jobb, kan også bidra til å redusere sykefravær, da arbeidsbelastningen slik blir mindre på hver enkelt ansatt R

121 Bedre kvalitet på helsehjelpen, fordi kontinuitet blir bedre, noe som igjen kan medføre at den ansatte får eierforhold" til arbeidsplassen Justeringsmøter, avdelingsmøter og planlagte kurs/opplæring kan også legges inn i turnus. Lønnen vil bli gjennomsnittsberegnet gjennom året uavhengig av hvordan turnusen er planlagt Negative effekter: Personalet synes det er vanskelig å sette inn den femte ferieuken Litt «låst» fast skille mellom tidligferie og senferie. Bør åpne opp for overlapping av sykepleiere mellom tidligferien og senferien Noen anser det litt negativt å jobbe flere enn 17 helger (19) 12) Etablere en felles bemanningsfaktor for hele hjemmetjenesten lik gjennom hele uken Ut ifra utregninger gjort knyttet til å få et realistisk budsjett på BVS-ene, anbefaler arbeidsgruppen følgende felles bemanningsnorm (minimumsbemanning) inne på BVSene. Det antas at en pleiefaktor på 0,61 vil kunne forsvares budsjettmessig inne på BVS-ene. Tabell 3-4 Bemanningsnorm BVS Bemanning Bemanningsplan Antall senger D/A/N Ma. Ti. On. To. Fr. Type vakt Antall personer Timer Total uke Lø. Sø. Antall personer Total helg Timer Antall ordinære timer pr. uke Antall årsverk (ordinære timer pr. uke/ 35,5) Pleiefaktor D ,8 198,8 5,6 20 A 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 124, ,6 166,85 4,7 N , ,6 68,35 1,93 Total 8,5 8,5 8,5 8,5 8, ,0 8, ,23 0,61 Dette betyr i praksis at ressursene mellom BVS-ene bør fordeles annerledes enn pr. d.d. Ute i hjemmesykepleien er det også forskjeller mellom de ulike avdelingene når det gjelder bemanning. I neste tabell er det ikke beregnet inn kjøretid og tidsbruk/- pleietyngde hos bruker, men man kan se at antall besøk (gjennomsnitt) pr. arbeidsliste varierer en del. Dette håper arbeidsgruppen kan fordeles bedre dersom hjemmetjenestene lokaliseres sammen i ett BVS. 38

122 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper Tabell 3-5 Bemanning i hjemmetjenesten etter base OVERSIKT HJEMME- SYKEPLEIEN PR. SEP Antall brukere/ Antall besøk pr. dag Bemanning ute i hjemmesykepleien Dag/kveld Brukere/bemanning ute totalt = Brukere pr. liste (dag og kveld) (snitt) Besøk/bemanning ute totalt = Besøk pr. liste (snitt) NBVS AVD. 2 51/75 2/2 12,75 18,75 NBVS AVD. 1 51/74 3/2 10,2 14,8 Otterøy BVS 24/23 1/ ,5 Bangsund BVS 51/65 2/ ,6 Vestre havn BVS 82/93 3/2 16,4 18,6 Snitt 13,67 17,05 13) Etablere en felles bemanningsfaktor for hele den heldøgnbemannede tjenesten til mennesker med nedsatt funksjonsevne, lik gjennom hele uken Ser man på pleiefaktor på eksempelvis Mørkvedtunet, Jorunn Ekkers vei og Skogtun, varierer denne mellom 1,18 (Jorunn Ekkers vei) og 1,51 (Skogtun). Totalt har disse tre tjenestestedene 38,79 årsverk. Hadde vi lagt laveste pleiefaktor til grunn for alle tre tjenestesteder, ville vi fått 35,4 årsverk. Altså en reduksjon på 3,39 årsverk. En av årsakene til at Jorunn Ekkers vei kommer såpass lavt ut på pleiefaktor, kan være at nettopp de opplever stordriftsfordel, ettersom de er så pass mye større enn Skogtun og Mørkvedtunet. Et spørsmål vil da bli om man har tilstrekkelig med ressurser til å gi gode individuelle tjenester på f.eks. Skogtun, med en pleiefaktor på 1,18. Innsparingspotensialet i kroner vil avhenge om man klarer å redusere pleiefaktor knyttet til brukerne med ressurskrevende tjenester eller ikke. Dersom brukerkontoret i samarbeid med avdelingene foretar en revurdering av tjenestebehovet, jf. omsorgstrappen, ser man for seg at tjenestene kan redusere bemanningen på enkelte boliger. En slik løsning vil i så fall være trinn 1 i «trappemodell». Det vil igjen medføre at den økonomiske effekten av å gjennomføre trinn 2 vil bli mindre. Samtidig er det vanskelig å legge pleiefaktor knyttet til store avdelinger med stordriftsfordeler, og sammenligne disse med mindre tjenestesteder som ikke vil få stordriftsfordeler. 14) Gjennomgang av tjenester til ressurskrevende brukere i A-blokka Rus- og psykisk helsetjeneste har to ulike botiltak med til sammen tre ressurskrevende brukere. Gruppen ser for seg et innsparingspotensial på kort sikt ved en samordning av disse brukerne, ved at en samlokaliserer disse til A-blokka 3. etasje. Status i dag er at det ikke er ledig bolig til dette. Etter planen er det mulighet for at det blir en ledig leilighet i løpet av første halvår En vil da kunne samordne turnuser slik at en får utnyttet bl.a. nattevakt felles. Dette har tidligere ikke vært vurdert, grunnet omstendigheter rundt den brukeren som tenkes flyttes inn i A-blokka. Her er det et innsparingspotensial på 3,3 reelle årsverk. 15) Forny samarbeidsavtale med Midtre Namdal Vekst (Dagtilbud/VTA-plasser) med sikte på å redusere kostnadene Her dreier det seg om to ulike tiltak: R

123 Dagtilbud for brukere med funksjonsnedsettelse: Forslag at tilbudene som finnes pr. i dag, opprettholdes til samme pris, men med bedre utnyttelse av tilbudte plasser (fra 50 % gjennomsnitt til 80 %) 22 VTA-plasser: Kommunen har hittil betalt 30 % av statens VTA-sats pr. plass som frivillig tilskudd, som tilsvarer i 2013 ca. kr Gruppen foreslår at dette frivillige kommunale tilskuddet reduseres til kr 0. MN Vekst overtok fra mai 2012 dagsenterdriften av Solvang for mennesker med funksjonsnedsettelse. De flyttet i oktober inn i nye tilrettelagte lokaler på Spillum. I tillegg til dagsenterdrift kjøper Namsos kommune tjenester for enkeltpersoner og for en gruppe mennesker fra rus- og psykisk helsetjeneste. Tilbudet ved MN Vekst har et godt faglig innhold, med varierte arbeidsoppgaver som imøtekommer de fleste behov. MN Vekst har god kompetanse på aktivitet, arbeid og mestring, noe som vi har behov for i Namsos kommune. Derfor foreslår gruppen ikke å redusere kjøp av disse tjenestene. 16) Samlokalisering av hjemmetjenestene i Namsos bo- og velferdssenter Arbeidsgruppen mener at en samlokalisering av hjemmetjenestene og sentralisering/- sammenslåing av bo- og servicesentrene vil ha positive effekter på tjenestene både økonomisk og faglig. En forutsetning for tiltaket er at nåværende beboere i A-blokka og trygdeboligene ved Namsos BVS får et annet botilbud. Tiltaket innebærer en reduksjon av BVS-plasser fra nåværende 87 plasser, til 72 plasser, dvs. en reduksjon på 15 plasser. Arbeidsgruppen mener at man vil se stordriftsfordeler ved dette tiltaket. En større personalgruppe vil føre til mer stabile tjenester ved bl.a. sykefravær, og slik sikre bedre kvalitet på tjenestene. En samlokalisering kan føre til færre utfordringer i forbindelse med innleie av personale med høyskoleutdanning/riktig kompetanse, mindre behov for innleie ved fravær, og føre til bedre utnytting av kompetanse mellom de ulike avdelingene. Man har også mulighet til å forbedre logistikken knyttet til hjemmetjenestene ute i distriktene. Samlokalisering vil føre til at kompetanse samles i en base og sikrer riktig kompetanse på riktig plass til enhver tid. Fleksibilitet og tett samarbeid mellom avdelingene er en forutsetning for at dette skal fungere i praksis. Arbeidsgruppen har tro på at samlokaliseringstiltaket kan føre til redusert antall innleggelser i sykehus, da man i større grad kan sikre tilstedeværelse av riktig kompetanse for de pasientgrupper som pr. d.d. legges inn på sykehus. Arbeidsgruppen foreslår at tilsynslegeressurs som i dag benyttes på Bangsund BVS og Otterøy BVS, benyttes i den samlokaliserte løsningen på Namsos BVS. Dette for å ha lettere tilgang til legetjenesten og slik ha bedre mulighet til å kartlegge brukerne ved sykdom, behandle raskere og redusere antall innleggelser på sykehus. Samlokalisering av BVS-ene krever investering i bygging av tilpassede personalrom og garderobe. Man tenker at aktivitørtjenesten som benytter flere rom ved Namsos BVS pr. dags dato, kan lokaliseres i en egen base, og ikke på BVS-et. Det tenkes at aktiviteten ved bo- og servicesenteret kan benyttes f.eks. til spiserom for alle ansatte. Aktivitørtjenesten kan likevel ha aktiviteter på avdelingene og individuelt tilpassede aktiviteter hjemme hos brukerne. I tillegg foreslår arbeidsgruppen at man oppretter et treningsrom for prosedyrer på BVS-et, slik at ansatte har mulighet til å oppdatere seg på sykepleiefaglige prosedyrer i ledige stunder. Dette sikrer økt kompetanse i personalgruppen, og økt kvalitet på tjenestene som skal utføres. I tillegg sparer man utgifter ved at man slipper å leie seg øvingsrom, f.eks. på HiNT. Det er viktig å tenke på at antallet brukere i hjemmetjenesten blir mange, og at tjenesten tilpasses til å sikre oversikt, kjennskap til brukerne og kontinuitet i tjenesten. 40

124 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper Dette kan man ivareta ved å dele inn personalet i grupper, som i hovedsak har ansvar for en avdeling inne, samt noen arbeidslister ute. Det har blitt diskutert om utetjenesten bør skilles fra bo- og servicesentrene, men dagens løsninger med en kombinasjon av arbeid ute og inne, gir fordeler knyttet til variasjon i arbeidet, ulik belastning ute og inne samt at personalet er mer fleksible ved å være kjent både i utetjenesten og i BVS-ene. Man har ved samlokalisering en større mulighet til å dele inn arbeidslistene etter den kompetansen som hver enkelt ansatt besitter, og slik benytte ressursene på en bedre måte enn i dag. Forslaget til arbeidsgruppen innebærer at frigitte personalressurser knyttet til samlokaliseringen av hjemmetjenesten benyttes til å opprette en avdeling for korttidsavlastning og hverdagsrehabilitering innenfor allerede eksisterende rammer. Nærmere beskrivelse i punkt ) Samlokalisere flere tjenester i Familiens Hus, økt tverrfaglig samarbeid og bedre utnyttelse av kompetanse på tvers, organisering av frivillighetssentral og dagsenteraktiviteter Innsparingen gir mulighet for å spare tre årsverk Tverrfaglig barne- og ungdomsteam skal være et tilbud til barn og unge i alderen 6-23 år. Teamet skal drive forebyggende på primær-, sekundær- og tertiærnivå, men med hovedfokus på sekundær jobbing. Tidlig innsats. For å kunne imøtekomme de krav og forventninger som ligger på førstelinjetjenesten, trenger teamet bred kompetanse. Det skal i størst mulig grad være en utøvende tjeneste: Kartleggingskompetanse Kompetanse på kartlegging er viktig for å kunne fange opp de barna som trenger mer oppfølging enn den ordinære helsetjenesten tilbyr Behandlingskompetanse Kompetanse på rus og psykisk helse og behandling av barn og familier, er en avgjørende kompetanse for å kunne bidra til endringsarbeid for de mest sårbare barn og unge og deres familier. Kompetanse på systemjobbing Helseutdanning med medisinsk kunnskap Kompetanse på miljøarbeid og nettverksjobbing Kommunepsykolog-stilling som inntil august 2013 var finansiert over prosjektmidler, er tenkt videreført. Dette kan kun gjøres hvis det bevilges midler til lønn og drift av denne stillingen. Hvis ikke kan denne stillingen tenkes å reduseres. 18) Økt satsing på bruk av frivillige til aktuelle tjenester som matombringing, besøkstjeneste, praktisk bistand o.l. Å være medlem av en organisasjon og delta i frivillig arbeid vil i seg selv kunne virke helsefremmende, bl.a. gjennom at det oppleves meningsfullt og innebærer sosiale fellesskap. I tillegg til egenverdien ved deltakelse i frivillige organisasjoner, bidrar frivillig sektor til vesentlig velferdsproduksjon. I St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening er «Partnerskap med familie og lokalsamfunn» en av fem hovedstrategier for å møte framtidens omsorgsutfordringer. Frivillige organisasjoner utfører en rekke oppgaver på omsorgsområdet. Her kan nevnes likemannsarbeid, besøkstjeneste, samtalegrupper, sorg-grupper, pårørende- R

125 grupper, telefonlinjer med helseinformasjon, «ombudsordninger», sosionomitjeneste osv. En sterk offentlig omsorgssektor går hånd i hånd med en omfattende og aktiv frivillig sektor. De nordiske land er foreningstette land, med sterke tradisjoner for at religiøse, humanitære og kooperative organisasjoner samarbeider med velferdstjenestene på en rekke områder. Det ser ut til at den offentlige velferdsstaten og frivillighetssektoren forsterker hverandre. Frivillighet skjer i regi av frivillige organisasjoner og sammenslutninger, samvirketiltak, velforeninger, frivillighetssentraler og offentlige institusjoner. Frivillighet skjer også i mer uformelle sammenhenger, som i spontane dugnader og sosiale nettverk. Frivillige organisasjoner har flere viktige roller innen omsorgssektoren. For det første er de betydelige aktører som leverandører av tjenestetilbud på oppdrag og etter avtale med kommunene. Dette gjelder alt fra tradisjonelle tjenestetilbud i institusjon så vel som oppsøkende virksomhet på gateplan. Det er avgjørende å legge til rette for at omfanget av frivillig omsorg blir opprettholdt og styrket. Samspillet med frivillige kan imidlertid ta nye former, og oppgavefordelingen kan bli endret. En viktig forutsetning for et godt samspill med tjenestemottaker, familie og nettverk er tilbud om opplæring og veiledning. Dette er en oppgave både for den kommunale omsorgstjenesten og for spesialisthelsetjenesten. Slik opplæring og veiledning kan med fordel skje i nært samarbeid med brukergrupper og frivillige organisasjoner. Namsos kommune har i dag en del samarbeid med frivillighet gjennom bl.a. turvenner, PSV (Transport) sjåfører og Frivilligsentral, privat næringsliv, mental helse, Frelsesarméen. Dette samarbeidet kunne i langt større omfang vært styrket. 19) Sentralkjøkkenet Beskrivelse av dagens tilbud: Beboerne på bvs har fullkost Utkjøring varm mat tre ganger i uken, pluss samtidig levering av kald mat til de resterende fire dagene til 26 brukere I tillegg får 54 brukere (gjennomsnittlig 30 hver dag) utkjørt kald mat direkte fra sentralkjøkkenet I tillegg får 46 brukere mat levert fra bvs - hjemmesykepleien tar altså med maten til disse når de uansett kjører dit. 21 personer av disse 46 får maten sin oppvarmet av hjemmetjenesten (vedtak) Matbestilling skjer gjennom hjemmesykepleien, av og til også pårørende direkte Pris pr. porsjon er kr 77. Usikkerhet knyttet til om dette er riktig pris, men vi ligger ganske høyt priset i forhold til andre kommuner I dag bestiller bvs tørrmat via sentralkjøkkenet, som får en sentral leveranse. Sentralkjøkkenet sorterer og pakker om porsjonene og leverer dem direkte til de ulike bvs Kjøkkenet startet arbeid med utredning av muligheter for mer inntekter før omstillingsprosjektet kom i gang. Slik som situasjonen er i dag, har kjøkkenet kapasitet til å levere til flere med dagens bemanning. Høyere inntekter ved samme utgiftsnivå, beregninger gjenstår Sentralkjøkkenet er også ansvarlig for driften av kantinen. Helsehusets kantine er i dag en utgiftspost. Endringsforslag: 42

126 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper Brukerkontoret gjennomgår alle behovene til brukerne som får levert mat ellers, og tildeler tjenesten i henhold til nye, klare tildelingskriterier Matbestilling skal kun skje via brukerkontor etter behovsvurdering Fra : kun utkjøring av kald mat en gang i uken (to ganger i uken?), faglig fullt ut forsvarlig, andre kommuner gjør dette allerede. Besparelse i form av reduserte drivstoffkostnader og reduserte strømutgifter, ettersom maten ikke varmes opp Prisfastsettelse: De som får vedtak på levering av middag, betaler selvkostpris (må beregnes om kr 77 er korrekt) Brukere som ikke har behov for matlevering i henhold til tildelingskriteriene, kan få bestilt og levert matvarer i byens forretninger, dette er ikke en kommunal oppgave Alle BVS-ene bestiller tørrmat selv (fortsatt via sentralkjøkkenet, for å holde fokuset på utgiftene), men leverandør pakker, sorterer og leverer direkte til de ulike sentrene. Da kan ressurser på kjøkkenet spares inn. Kjøkkensjefens anslag: innsparing 1-2 årsverk assistent, som i dag går med til sortering og pakking. Alternativt til reduksjon i tjenestene: økning i inntektene, jf. vurdering nevnt ovenfor. Konklusjon I og med at helse og omsorg satser på forebygging og på at brukerne skal kunne bo hjemme lengst mulig, kan det vise seg nødvendig at flere heller enn færre får levert mat fra sentralkjøkkenet. Det rapporteres i tall fra sykehuset i Namsos at en del av innleggelser av eldre personer skyldes feilernæring/underernæring. På det nåværende tidspunkt er det vanskelig å konkludere om driften på sentralkjøkkenet skal ned, eller om dette skal bli et satsningsområde. Det anbefales at beslutningen utsettes til de nye tjenestebeskrivelsene er utarbeidet, vurdering av brukerne er gjennomført og det faktiske behovet er avklart. Klare tildelingskriterier (regler for betaling og levering) må utarbeides. o Gjennomgang av alle vedtak/brukere 2014 Endring på rutiner vedr. bestilling og levering av tørrmat. o Mulig Innsparing 1,5 årsverk. Beslutning tas senere, avhengig av første tiltak Middag kjøres ut 1 gang i uken til hjemmeboende. Bo- og velferdssentrene får levert som før 2014 Kantinedriften effektiviseres innsparing 0,5 årsverk ) Etablere boligkontor i Namsos kommune I Namsos kommune er en av utfordringene at det er mange aktører som jobber med boligspørsmål, men at det ikke er en felles plattform. De ulike tjenestene er fragmenterte, og aktørene har ulik forståelse av hva boligsosialt arbeid er. En ser behovet for å samle alt som omhandler kommunens og Husbankens boligsosiale virkemidler: En dør inn for kommunens innbyggere og aktuelle samarbeidspartnere. Dagens ordning fungerer dårlig, og medfører bl.a. store husleierestanser. Da internhusleie ble innført, fikk det som konsekvens at hvis husleie ikke blir innkrevd (ved Eiendomsavdelingen), blir helse- og omsorgstjenesten påført kostnaden. Det boligsosiale arbeidet må profesjonaliseres, og det er svært viktig at rett person/- kompetanse innehar stillingen i boligkontoret (kunnskap om boligsosiale oppgaver, evne til å jobbe systematisk, evne til samhandling m.m.). R

127 Oppgaver for et boligkontor 44 Råd og veiledning i boligspørsmål bl.a. knyttet til å o skaffe bolig i det private markedet (leie/eie) o benytte selvbetjeningsløsninger: søknadsskjema og kartleggingsverktøy o søke kommunal bolig (gjelder alle kommunale boliger) o søke på Husbankens virkemidler (startlån, bostøtte, boligtilskudd) o søke på bo oppfølgingstjeneste o boligtilpasning av eksisterende bolig Hjemmebesøk med kartlegging Fatte vedtak om kommunal bolig Skrive husleieavtaler Sikring av husleiebetaling, restansearbeid rutiner for dette finnes Restanser utgjør for Namsos kommune ca. 1,5 mill. kr. Slik ordningen er organisert i dag, sender Eiendomsavdelingen ut krav om husleie, men har ikke inntektstap hvis regningen ikke betales. Helse- og omsorgstjenesten har tapet («internhusleieprinsippet») Hjemmebesøk i kommunal boligmasse, f.eks. 2 ganger i året, eller etter behov Andre tiltak På kort sikt kan kommunens boligkontor samlokaliseres på brukerkontoret Alle nøkler til kommunale utleieboliger må være samlet på boligkontoret (viktig for leietakeren) Vaktmestertjenester må være knyttet til boligkontoret «Spleis» mellom NAV, brukerkontor, eiendomsavdeling, rus- og psykisk helsetjeneste på stillingsressurs inn i boligkontoret. Det må ansettes en person med rett kompetanse og personlig egnethet. Denne bemanningsøkningen finansieres gjennom reduksjon av restanser av utestående husleie (80 % reduksjon som mål), da vil innsparingspotensial etter bemanningsøkningen være på kr årlig Må ha kompetanse på Husbankens virkemidler, ha ansvar for oppfølging/rullering av boligsosial handlingsplan, og foreta all saksbehandling knyttet til bolig En tenker da både knytet til startlån, bostøtte, utleieboliger m.m. Kan innhentes til ansvarsgrupper Arbeidsgruppen mener at en gjennom etablering av et boligkontor, med profesjonalisering av boligsosialt arbeid, vil kunne dekke merkostnadene, bl.a. gjennom mindre husleierestanser og mer fornøyde leietakere. En slik etablering fortsetter at oppfølgingstjenester i kommunen og NAV også fungerer bra. 21) Mens vi venter på korttidsplasser: Overgangen til samlokaliseringsløsningene Arbeidsgruppen tenker at den ledige avdelingen på Namsos helsehus kan benyttes som trygghetsplasser/korttidsavdeling for å redusere behovet for kommunal medfinansiering ved innleggelser på sykehus. Bemanning Kommunen har pr. d.d. et overforbruk på 3 mill. kr i kommunal medfinansiering. Dersom kommunen tør å satse, mener arbeidsgruppen at behovet for kommunal medfinansiering kan reduseres ved å opprette korttidsplasser på den uåpnede avdelingen på Namsos helsehus. Man foreslår at de 3 millionene benyttes til 6 årsverk for å bidra til åpning av ny korttidsavdeling. Noen av brukere som i dag legges inn på sykehus, kan da legges inn på korttidsavdelingen i stedet for. Dagens rehabiliteringsavdeling (avd. 1) har utfordringer med at plassene okkuperes av brukere som venter på annet botilbud. Man får ikke utnyttet korttidsplassene som korttidsplasser. I tillegg har dagens rehabiliteringsavdeling et overbelegg på tre

128 Økonomisk omstilling resultater fra arbeidsgrupper plasser. Disse tre plassene, inkludert bemanning (3 årsverk) kan flyttes fra avd. 1 til ny korttidsavdeling. Slik kan man opprette ni nye korttidsplasser, sikre bedre pasientflyt i organisasjonen samt redusere kommunal medfinansiering. Innsatsteam tenkes også lokalisert til denne avdelingen. Kontorplasser for merkantile tjenester/stab må lokaliseres andre steder. Forslag om forsikringsgården (samme kontorlandskap som rus/psyk og helsetjeneste). 22) Strategisk ledelse overordnet ledelse knyttet til overordnede grep, prosjektstyring av innsparingstiltak Må være forankret i den øverste ledelsen. Det forutsettes en klar, overordnet ledelse som kan formulere tydelige krav og forventninger (fungere som en bestiller/- styringsgruppe). 23) Prosjektstyring av implementering av innsparingstiltak Bør settes av tid til å frikjøpe en prosjektleder som kan følge opp prosjektene etter hvert som de skal settes i gang. Forslagene fra AG3 henger delvis sammen og må settes i gang til riktig tid, hvis de skal kunne gjennomføres. Det foreslås til dels store endringer, som vil kreve kunnskap om endringsledelse, og det må beregnes at god tid blir brukt i organisasjonen for å oppnå legitimitet og suksess. Trinn II 24) Samlokalisering ansatte i en effektiv boløsning for ressurskrevende tjenester Utfordringsbildet Namsos kommune har x antall innbyggere som har behov for heldøgns bemanning. Disse bor i dag mer eller mindre egnet til sine behov. Dette er brukere som har store helsemessige utfordringer, som kan være knyttet til somatiske forhold, kognitive utfordringer eller psykiske problemer. Tjenestene disse krever, er svært varierende for bruken av personellet. Noen har behov for tilstedeværelse av personell enten en til en eller kan tilkalle ved behov, andre har mer behov for tilstedeværende aktiv helsehjelp som krever fysisk/psykisk involvering. I tillegg til dem vi allerede yter denne typer tjenester til, har vi kjennskap til flere som i løpet av en femårsperiode mest sannsynlig vil utvikle behov for tilsvarende helsehjelp. Disse tjenestene er krevende hva gjelder ressurser, det være seg økonomi, personell og ikke minst riktig kompetanse. På flere av disse arbeidsstedene er det små turnuser med små fagmiljø, høyt sykefravær og rekrutteringsvansker. I tillegg har vi flere kommunale boliger der vi utøver ambulante tjenester i boligen, der det er behov å kunne tilby bedre boliger samt en bedre oppfølging i boligen. Arbeidsgruppen har vurdert det slik at det kan bygges/kjøpes kommunale boliger i nærområdet til den større, samlokaliserte tjenesten. En vil da ha bedre tilgjengelighet for tjenester i disse boligene også. Namsos kommune har et behov for å effektivisere sine helsetjenester. Arbeidsgruppen har ønsket å se på ressurskrevende tjenester under ett for å kunne bygge løsninger som ikke samlokaliserer ulike målgrupper, men samlokaliserer ansatte på en slik måte at en får utnyttet effektene vi mener dette kan gi. Se neste figur. R

129 Figur 3-3 Skisse for samlokalisering av ansatte Arbeidsgruppen mener at for å kunne få en optimal løsning, må en bygge nye løsninger for å få full effekt av et slikt tiltak. Vi beskriver videre en slik type samlokalisering ut fra ulike hensyn: Økonomi Ansatte Brukerne Lokalisering Boligmasse Husbankens føringer Økonomi Flere forhold fører til økonomiske stordriftsfordeler ved samlokaliseringen, i tillegg til en faglig forbedring av tjenestene. Bortsett fra det første punktet effektive turnuser, som effekten er beregnet av, er tiltakene vanskelige å tallfeste. Gruppen er allikevel av den oppfatning at også disse kan føre til positive økonomiske effekter: Effektive turnuser: o Reduksjon av årsverk sammenlignet med dagens organisering (bl.a. felles nattevakter, eller bruk av ledige ressurser hos en bruker til en annen pga. brukerbehov som oppstår til ulike tidspunkt). Summen av ulike behov og tidspunkt vil kunne gi stor effekt gjennom utnyttelse av arbeidstid pga. samlokaliseringen. Denne effekten er ikke mulig å oppnå ved de spredte bygningsløsningene som finnes i dag. Overtidsbruk: o Etablering av felles turnuser fører også til en større vikarpool, og dermed mindre bruk av overtid. Tilsvarende gjelder for riktig bruk av kompetanse som i dag fører til overtidsbruk. Få ansatte med høy kompetanse er spredt utover for mange arbeidssteder. Overtid oppstår ved plutselig fravær og når tjenestene har kompetansekrav til den som leies inn. Pga. lav tilgang på vikarer med riktig kompetanse er en i dag nødt til å leie inn på overtid. 46