Kulturårbok for Bergen

Transkript

1 Del 1 ØKONOMI, POLITIKK OG PUBLIKUM Kulturårbok for Kulturårbok for Kulturårbok for Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke.kommune.no/kultur Postboks 770,

2 KULTURÅRBOK FOR BERGEN Praktisk om kulturårboken Innhold Kulturårboken produseres av Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke i kommune på basis av bidrag fra 300 aktører, I tillegg brukes offentlig statistikk og relevante rapporter. Årboken er redigert av seksjonsleder William Hazell. Den trykkes i 500 Innledning 10 eksemplarer, men distribueres primært som fil via e-post. Om designet av kulturårboken: Kulturårbøkenes design reflekterer breden i s designmiljø, med Roast (2005), Tibe Republic (2006), Grom (2007), Luftmensch (2008), Haltenbanken (2009), Konvoi (2010) og Grandpeople (). DEL 1 1. ØKONOMI, POLITIKK OG PUBLIKUM Publikum og brukere 8 Årets kulturårbok er designet av Overhaus. Målet har vært å lage en årbok med god 2. Kulturøkonomi 11 lesbarhet, der materialet blir fremstilt på en logisk og informativ måte. Og samtidig å gi den et visuelt uttrykk i tråd med Overhaus sine idéer og visjoner. 3. Kulturpolitikk 14 Designet er inspirert av livet i sjøen og basert på Kristian Eikehaug sine fotografier fra fjorder i Hordaland. Illustrasjonene viser det yrende livet og mangfoldet under havets overflate, karakteristikker som også er beskrivende for s kulturliv. Begrensninger i kulturårboken: Aktører har ulik aldersgrenser til barn, ungdom og eldre. Hvem som er innvandrer eller DEL 2 4. KULTURFELTENE Kulturnæring 26 minoritet skifter. Grensen profesjonell, semi-profesjonell og amatør er omstridt. Årboken bygger på definisjonene til de som rapporterer av praktiske årsaker, og fordi definisjonene er grunnlag for innholdet aktørene legger i et tilbud Tverrestetisk 34 Scenekunst 37 KOSTRA tall (kommune til stat rapportering) på er organiserings-uavhengig. De viser en aktivitetstype uavhengig av kommunal eller fylkeskommunal avdeling slik at både kulturavdelingenes regnskap og aktivitet ved for eksempel en skole eller en eldreinstitusjon Visuell kunst 44 Musikk 52 inngår. Det er derfor forskjell mellom formelt kulturbudsjett og funksjonsbasert regnskap. 9. Litteratur og bibliotek 64 Tilskuddsmottakerne melder om høyere tilskudd enn tilskuddsgiverne. Årsaken er at kultur er allestedsnærværende alle statlige departementer bidrar. Dette gjelder også andre forvaltningsnivåer, eksemplifisert ved at kommunens uteseksjon, Grønn avdeling og byutvikling har festivaler som føres andre steder Arkiv 69 Museer og kulturvern 74 Frivillig kulturvern 81 Tall er konservativt angitt og vektlegger endring og utvikling: Tallrekker settes opp på nytt hvert år, slik at de er sammenlignbare. Tall kan endre seg fra tidligere årbøker fordi regnskap den gang var foreløpige. Tallene for profesjonelle allmennyttige institusjoner er i hovedsak komplette. Amatører og frivillige er underrapportert, men delvis kompensert med anslag. Det er anslag for kommersiell og semi-kommersiell levende formidling. Kunstnernes økonomi kommer i tillegg, det samme gjør salg av CD, bøker, DVD, design, mote, management, Amatør og frivillig 88 Mangfold 98 Barn og ungdom 106 underleverandører osv. DEL FELLES RESSURSER Markeringer og jubileer Arena Opplæring og utdanning Internasjonal 144

3 KULTURÅRBOK FOR BERGEN Innledning Byråd Gunnar Bakke Kulturårboken dokumenterer de fantastiske resultater som er skapt av s profesjonelle og amatører innen kunst og kultur. har stor kulturbredde, det er grunn til å tro at alle interesser og sjangre har et tilbud hos oss. Kulturtilbudet når også hele samfunnet, til alle, uavhengig av økonomi og forutsetninger. Det kan alltid gjøres mer, men vi er kommet godt i gang med å samle alle bergenserne til gode kulturopplevelser. Tilbudet har også høy kvalitet, noe som ikke er en selvfølge i alle byer. Det er aktørene som skaper kvalitet og bredde, mens kommunen og andre tilskuddsgivere legger til rette for de gode mulighetene. Et slikt partnerskap skal vi videreføre. Vi er godt i gang med en arenaoppgradering i. I var Kulturhuset USF i gang, og grunnlaget for å ruste opp Grieghellen kom på plass. Det ble også tatt skritt for en medieby, og arbeidet med Kulturhus i Fyllingsdalen og i Åsane. Flere har meldt behov for fornyede og nye arenaer. Vedlikehold og utvikling er kostbart, og andre nye oppgaver må nok smøre seg med tålmodighet de nærmeste årene mens vi løfter bygg. Samtidig må vi ha en dugnad for å få til en sammensatt finansiering fremover, der KODE Kunstmuseene i s evne til å skaffe private midler til Troldhaugen og Rasmus Meyers, er eksempler til etterfølgelse. Som byråd for kultur er jeg inspirert og enda mer imponert over hva som de frivillige og profesjonelle får til, hver for seg og sammen. Det gjøres en kjempejobb av dere alle. På vegne av hele byen vil jeg med glede takke for alt det fantastiske som gjøres. Gunnar Bakke Byråd for kultur, næring, idrett og kirke, kommune

4 1 Del 1 Økonomi, politikk og publikum

5 Del 1 1 ØKONOMI, POLITIKK OG PUBLIKUM Kulturårbok for Publikum og brukere PUBLIKUM OG BRUKERE Publikumsutvikling er i vinden kulturministeren og kommunen har det på dagsorden, institusjonene har igangsatt prosjekter og amatørkulturrådet løfter temaet. Samtidig var et krevende år med flere stengte arenaer. Deltagelse synliggjør aktiviteten i frivillig sektor, basert på antall oppmøter per medlem per type aktivitet. Totalt gir en nøktern vurdering 1,7 mill. årlige deltagelser fra knappe medlemmer, hvorav er barn eller ungdom. Medlemskap og deltagelse 2010 Endring 11 til 12 Barn & unge Deltagelser Arena ,3 % 2 0 Kulturnæring ,7 % Visuelt ,2 % Scenekunst ,2 % 0 0 Musikk ,5 % Litteratur og bibliotek ,8 % 0 0 Museer ,8 % Arkiv ,9 % 0 0 Kystkultur ,5 % Frivillig byhistorie ,1 % Barn og unge ,6 % Amatør voksne ,6 % Studentkultur ,6 % Seniorkultur ,8 % Mangfold ,3 % Publikumstallene I var Kulturhuset USF sin hovedscene, kunsthall og Lydgalleriet stengt hele eller deler av året. Store aktører som Live, Ole Bull scene og bydelskulturdagene hadde svake år, innen rammen av normale svingninger. Likevel økte besøket med 2 % til 8,4 mill. registrerte publikummere. Publikum I 2010 I I Utenbys eller utenlands var det 2,3 mill. på film produsert med støtte fra Fuzz eller Vestnorsk filmsenter, her registereres kun førstegangsvisning på kino eller TV. Det var også knappe 0,3 mill. på forestillinger og utstillinger fra på turné i inn- og utland. Mange i verden opplever. Endring 11 til 12 Besøk utenbys Barn & unge Arena % Events % Kulturnæring % Tverrestetisk % Visuelt % Scenekunst % Musikk % Litteratur og BOB % 0 Museer % Arkiv % 0 Kystkultur % Frivillig byhistorie % Barn og unge % Amatør - voksne % Studentkultur % Seniorkultur % 0 Mangfold % Undervisning % TOTALT % Undervisning ,9 % TOTALT ,2 % Hva aktørene vet om sitt publikum Til Kulturårboken ble aktørene spurt om hva de visste om sitt publikum. 50 ga svar. Svarene gir inntrykk av at det er begrenset med harde fakta, med unntak av hos de største aktørene. Mange innleder med å si at de «ved selvsyn», «ved å vurdere sitt publikum» og lignende har inntrykk av alder, fordeling innenbys/ utenbys og mellom etnisk norsk/ andre. Et eksempel er S12 Galleri og Verksted «Det er ikke foretatt en brukerundersøkelse. Våre brukere strekker seg fra barn på 4 år til godt voksne, med stor spredning i økonomisk bakgrunn og utdanning. Vi har ikke oppfattet noe bostedsmønster, men i mai- september er mange tilreisende. Hovedvekten har etnisk norsk bakgrunn, men vi har en gledelig økning i deltakelse fra innvandrermiljøer». Noen få mellomstore aktører har undersøkelser: Internasjonale Teater forteller at «en publikumsundersøkelse for 3 år siden viste at flertallet er kvinner på 25 til 35 år, med høy utdannelse og fast jobb. Vi har et internasjonalt miljø både blant artister og publikum.». Carte Blanche skriver at de «har ikke eget billettsystem, og får lite eller ingen førstehåndsinformasjon om kjøperne. ( ) Facebook kan gi en indikasjon om hvor merkevaren er: Av våre ca tilhengere er ca. 15 % fra / Hordaland. 40 % av kvinnene mellom år og 32 % av menn i samme aldersgruppe. Stor grad av etnisk norske, men vi observerer forskjellige kulturer blant publikum, men finner dem ikke igjen i tall fra undersøkelser. To store institusjoner har systematiske undersøkelser. Festspillene i melder at «FiBs publikum har en snittalder på 50 år (49 i ), 65 % er kvinner (67 %), 73 % bor i (69 %), 87 % har høyere utdanning (80 %), 29 % tjener og 31 % % var førstegangspublikum (20 % i ), 56 % har besøkt FiB 5 ganger eller mer (52 %). 94 % var meget eller ganske fornøyd, 82 % har tenkt til å besøke FiB i (83 %)». Filharmoniske Orkester melder at «Om lag en fjerdedel av bergenserne sier at de har svært god eller ganske god kjennskap til orkestret. 70 % mener at BFO gir god reklame for og har stor betydning for den kulturelle utvikling i, vel 60 % er helt eller delvis enige i at BFO holder et høyt internasjonalt nivå (40 % er usikre, ikke nødvendigvis uenige). En av fire besøker konsertene minst en gang i året, og ytterligere 20 % sjeldnere. 90 % av de som går på konsertene mener at de berører og beriker og at de gir opplevelser man ikke får andre steder. 25 % av bergenserne oppgir at de er svært eller ganske interessert i klassisk musikk (særlig fra 45 år og opp, høy utdanning, kvinner, middels inntekt), mens 30 % oppgir at de ikke er interessert i klassisk musikk». Storbybibliotekene gjør undersøkelser med felles metode og kan si mye om sine brukere. De profesjonelle museene har særlig kunnskap om publikums alder og om type besøk, ellers er det i hovedsak vurderinger. Bymuseet kan stå som eksempel: «Besøkssammensetningen varierer mellom arenaene - fra tilbud der turister er i flertall (Håkonshallen, Rosenkrantztårnet og Gamle ), til de som i hovedsak brukes av bergensere (Hordamuseet). Aldersvariasjonen er stor - Damsgård Hovedgård når flest voksne, Hordamuseet er et typisk familietilbud.» Fra frivillig sektor er det i hovedsak vurderinger: Museet Gamle Vossebanen «Ved observasjon ser vi at det er mange barnefamilier ( ). Det er mange turister som ofte er godt voksne uten barn. De frivillige aktive er et tverrsnitt av befolkningen». AKKS 10 11

6 Del 1 ØKONOMI, POLITIKK OG PUBLIKUM 2 Kulturårbok for KULTURØKONOMI Den registrerte kulturøkonomien utgjør totalt totusenfirehundre millioner. Headbanging på Fritt Fall-festivalen på Ungdomshuset Foto: Jarle Moe. «De fleste kursdeltakerne våre er barn og unge i alderen år. De kommer fra alle bydelene rundt. Blant de litt eldre deltakerne er mange studenter ( ). Dette kan vi lese ut av påmeldte-listene våre» og Collegium Musicum «Kun et impresjonistisk grunnlag. Publikum synes å være i alle aldre, relativt godt utdannet, fra svært ulike yrker og med middels god økonomi». Andre undersøkelser En undersøkelse fra Agderforskning bekreftet at kulturbruk fortsatt øker med alder, unntatt for pop og rock og samtidsdans, og at 70 % av kunstinstitusjonsbrukerne har høyere utdanning. Hovedbarrierene mot kultur er tid, kostnad og en opplevelse av ikke å høre hjemme der. Norsk kulturindeks resultater (se kapitelet for kulturpolitikk) ble sammenlignet med Direktoratet for forvaltning og IKTs innbyggerundersøkelse fra Ser man på folks tilfredshet med kultur sammen med kulturindeksen er det en klar korrelasjon. Innbyggere i kommuner som skårer høyt på Norsk kulturindeks, er langt mer tilfreds med kulturtilbudet enn innbyggerne i kommuner som skårer lavt. Tilbakemeldinger fra deltakere innnen programmet Kunst, kultur og psykisk helse antyder at deltakelse i tilrettelagte tilbud, også medfører økt generell aktivitet og at ordinære kunst- og kulturtilbud oppleves som mer tilgjengelige også for mennesker med psykiske helseplager representative telefonintervju på tampen av, finansiert av kommune viste at: 69 % hadde vært kulturpublikum, 8 % arrangør eller frivillig, og 14 % hadde deltatt i en kulturaktivitet. 26 % av bergenserne hadde ikke brukt kulturtilbudet i. De viktigste grunner til å delta er interesse for aktiviteten (69 %) og det sosiale (32 %). Det å støtte barn og familie som deltar dekket kun 11 %. Aviser er viktigste informasjonskanal med 61 %, internett ble brukt av 51 % og venner og kjentes innspill av 12 %. Skole, plakater, radio, kulturaktørenes kanaler nådde færre enn 3 %. 48 % hadde brukt offentlige bibliotek, 61 % hadde hørt om høstens nye tilbud med søndagsåpent hovedbibliotek. Kun 24 % hadde ikke hørt om Kulturskolen i. 58 % hadde hørt om lokale kulturdager og strøksmarkeringene. Årsaken til at folk likevel ikke gikk på et kulturarrangement de hadde vurdert var: Ikke tid 36 %, noe kom i veien 29 %, transport, ingen å gå med, begge under 2 % og økonomi 5 %. serne beskrev et godt kulturtilbud med følgende ord, der de første er viktigst: Mangfold, Variert tilbud, tilgjengelig, god kvalitet, gunstige priser, bredde, god underholdning, interessant, for alle. Prisøkning s kulturøkonomi Fra 2006 til økte billettprisene til norske kulturinstitusjoner med 29 % i snitt, med Den Norske Opera på topp med 65,5 %, «høyest» i var DNS Lille scene med 50 % økning, ifølge Aftenposten. Institusjonene sa at de også hadde flere billetter i de rimeligste klassene og festivalene viste til større program. Daværende leder for Norsk publikumsutvikling mente at kultur fortsatt er prisgunstig, og kulturministeren mente at bildet var mer nyansert. Kulturårboken har ingen registering av helt sentrale deler av kulturfeltet, bl.a. kunstnernes økonomi, salg av CD, bøker, DVD, design, mote, management, underleverandører osv. Nasjonale tall viser at disse utgjør en større del av det kulturelle konsumet enn levende tilbud. I tillegg kommer næringer som bygger på kultur, særlig reiseliv, hotell og restaurant. Sponsorutvikling Institusjonene med størst offentlig tilskudd får mest sponsormidler, med mest til de største - kr. 17 mill. til festspillene mot kr. 2,2 mill. til Nattjazz. Kulturaktørene mener at sponsing ikke har tatt seg opp etter finanskrisen og at det blir stadig vanskeligere å få midler. BT har vært en viktig partner for kulturlivet gjennom medieavtaler med den kommersielle delen av avisen (om annonser og markedsføring). BT er under press med reduserte inntekter og som del av et nasjonalt konsern. Det er fare for at de ikke vil bidra like sterkt i fremtiden. Oversikten gir et innblikk i den sentrale, primært allmennyttige delen av kulturfeltet. Den registerte kulturøkonomien er på nær 2,4 milliarder kr. Tar vi ut undervisning, i hovedsak på universitetsog høyskolenivå, pluss kulturskolen, og holder vi arkiv utenfor, gir dette en omsetning på litt over 2 milliarder kr. Årets relativt høye resulat er blant annet knyttet til at flere institusjoner bygger opp grunnlag for opprustning, eksemplevis Grieghallen. Tallene for profesjonelle allmennyttige institusjoner er i hovedsak komplette. Amatører og frivillige er underrapportert, men delvis kompensert med publikumsanslag. Det er anslag for kommersiell og semi-kommersiell levende formidling. Alle anslag er konservative. Grasrotandelen går i liten grad til kultur. Idrett mottar brorparten, mens 3 av de 10 på topp er dyrevernorganisasjoner. Sparebankstiftelsen DNB Nor varslet at de vil konsentrere seg om Østlandet. De har vært en viktig bidragsyter til større prosjekter i. 13

7 Del 1 ØKONOMI, POLITIKK OG PUBLIKUM Kulturårbok for Kulturøkonomi Kulturøkonomi 2010 Inntekter 2010 Inntekter Innteker Resultat Offentlige tilskudd Arena Events Kulturnæring Tverrestetisk Visuelt Scenekunst Musikk Litteratur og BOB Museer Arkiv Kystkultur Frivillig byhistorie Barn og unge Amatør voksne Studentkultur Seniorkultur Mangfold Undervisning TOTALT Neste tabell ser på tilskuddets og de private inntekters betydning i de ulike kulturområdene. Tabellen kan leses som ett uttrykk for politsk prioritering eller som et uttrykk for ulike kostnadsnivåer i de ulike områdene. Økonomi per bruker i kr. Tilskudd per hode Omsetning per hode Private inntekter per hode tilskudd % av inntekter Kulturaktørenes vurdering av egen økonomi 110 aktører har kommentert egen økonomi i rapportering til Kulturårboken. Mange gir opplysninger av teknisk art, typisk at overskudd gjelder tilskudd til fremtidige prosjekter eller at forskyvning av produksjoner gir underskudd i og inntekter i Det er avdekket misforståelser knyttet til begrepet fri egenkapital i forhold til rapportering. Garasjesalg hos kunstnerverkstedene CS 55 Arena 35,4 147,3 111,9 24,0 Events 5,7 20,3 14,7 27,9 Kulturnæring 35,6 130,8 102,2 25,9 Tverrestetisk 392,1 450,4 58,3 87,1 Visuelt 302,6 357,8 55,3 84,5 Scenekunst 575,9 732,3 156,4 78,6 Musikk 329,8 576,5 246,8 57,2 Litteratur og BOB 1,9 235,1 233,2 0,8 Museer 149,5 246,6 97,0 60,6 Kystkultur 21,8 75,1 53,2 29,1 Frivillig byhistorie 212,0 422,2 210,3 50,2 Barn og unge 176,4 226,1 49,7 78,0 Amatør - voksne 171,2 550,9 379,6 31,1 Studentkultur 12,4 116,9 104,5 10,6 Seniorkultur 97,4 148,1 50,8 65,7 Mangfold 218,5 253,0 34,6 86,3 Undervisning 2 644, ,7 477,8 84,7 TOTALT 149,4 287,5 138,1 52,0 63 aktører melder om en sunn økonomi, men ofte med en kommentar om at man (i tide) satte tæring etter næring. 53 aktører melder om vanskelig økonomi, der svikt i inntekter og økte kostnader går igjen. Særlig svikt fra Norsk kulturråd, eller at flerårig driftstilskudd er avsluttet, er krevende. De minst forutsigbare tilskuddsordningene gir størst bry i driften. Museene forteller generelt om trange rammer: Museum Vest «har for lite personalressurser i forhold til oppgaver som er pålagt, men med god økonomistyring går likevel regnskapet i balanse» eller Museumssenteret i Hordaland som sier «Museene hadde svak bemanning og låge budsjett før konsolidering og nye midler har ikkje vore store nok til å løfte avdelingane opp på eit akseptabelt nivå», for å sitere to representative institusjoner. De mindre kunstnerstyrte aktørene er den andre gruppen med svak økonomi: «Den største utfordringen (for Knipsu) var økonomien. Dette var sisteav treårige nettverksstøtte fra Kulturkontakt Nord og Norsk kulturråd halverte støtten. Det ble derfor underfinansiering og minimalt med lønn» og «Ytter mangler nok driftsstøtte til å utvikle nettstedet. Driftstøtten går til husleie og kunstneriske prosjekter. Arbeidet med nettstedet er ulønnet og skriving av artikler minsket på grunn av dette». Hordaland kunstsenter «er i ferd med å bruke opp sin egenkapital i påvente av styrket tilskudd fra Hordaland fylkeskommune og fast driftsstøtte fra kommune i tråd med Kunstplanen». Mellomstore institusjoner melder ofte om strukturelle utfordringer som følger av stram økonomi. Borealis skriver at «Utfordringen er å sikre kompetansen i organisasjonen ved å kunne tilby konkurransedyktig lønn». Barokk sier at «Med uendret tilskudd over tid og økende prisnivå på tjenester ser vi at mindre og mindre av driftsmidlene kan settes inn i kunstnerisk produksjon. Dette tvinger fram mer rigiditet i avtalene med arrangører, som møter samme utfordringer,» og Currentes som melder at «Konsertarrangører, nasjonalt og internasjonalt, tilbyr ikke nok honorar, ikke engang Festspillene i er i nærheten av å dekke faktiske utgifter. Tilskudd går derfor for en stor del til å dekke mellomlegget mellom inntekter og utgifter ved hver produksjon.». Det kan synes som om institusjoner makter, over noen år, å dekke inn tidligere underskudd og negativ egenkapital. Blant de som melder om dette er Borealis, Nasjonale Opera, Bymuseet i, Fuzz og Kunsthåndverksmarkedet. Kulturarenaer, festivaler og museer mener at en drift med stor andel egeninntekter gir sårbarhet. Som eksempel sier Stiftelsen USF «Små fall i inntektene eller uventa kostnadsauke fører lett til underskot». Også de som lykkes kan få økonomiske utfordringer, eksemplifisert med Piksel: «Vi har hatt to store EU-prosjekter parallelt med høye krav til egen innsats og midler. For en liten organisasjon har dette skapt et betydelig press på personell og økonomisk likviditet. Vi fikk heller ikke den forventede uttelling hos Norsk Kulturråd og dette bidro til å forverre situasjonen.» To kommentarer kan tilslutt stå som representant for den viktigste holdningen: Columbi Egg «Vi driver nøysomt, og den helt dominerende utgiftsposten er honorar til musikerne. Få overraskelser og en fortsatt trygg økonomi» og «BIT20 Ensemble har god styring på økonomien, og forsøker å få til mest mulig innenfor de økonomiske rammene som er til rådighet»

8 Del 1 ØKONOMI, POLITIKK OG PUBLIKUM Kulturårbok for Kulturpolitikk 3 KULTURPOLITIKK Publikumsutvikling, nye statlige utredninger, benchmarking mellom kommuner og regioner og erkjennelse av at sektorene har lite forskning preget den kulturpolitiske debatten. Blikk utenfra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ba den australske forskeren Anne Bamford om et kritisk blikk: Hun mente at «i Norge er kultur koselig men ikke særlig viktig». Hun savnet tall for publikums sosiale og annen sammensetning, og tydeligere talentutvikling. Om skolens kulturrolle sa hun at det er «omtrent som de har en whiskyflaske i skjul på kontoret. ( ). Mange er kanskje redd for å få kjeft fra foreldrene og politikerne om de gir kulturen for mye plass». Norsk kulturindeks Indeksen lages av Telemarksforskning basert 2 til 4 datasett i 10 kategorier. Tall sees i hovedsak mot befolkning og omhandler : Hordaland totalt var nr. 3, bak Sør Trøndelag og Oslo. kom på 11 plass nasjonalt, og på topp blant kommunene i Hordaland. Tromsøregionen kom først, med på 2. plass blant 83 funksjonelle regioner, storbyene bak er trondheimsregionen (3), Oslo (5) og stavangerregionen (14). Norsk kulturindeks - Score Rangering Kunstnere 9,8 9 Kulturhistoriske museum 8,9 41 Kino 8,8 38 Kulturskole + DKS Sentrale tildelinger 9,6 13 Kulturarbeidere 9,6 18 Konsert 9,9 7 Bibliotek 7,3 114 Scenekunst 9,7 8 Frivillighet 6,8 138 Totalt 9,8 11 Skalaen for score går fra 0-10 der 10 er best. Rangering viser plassering blant 429 kommuner. Resultater fra fagområdene er lagt inn i fagkapitlene i Kulturårboken. Noen generelle funn: Kunstnertettheten var på 3,9 per 1000 innbyggere i Norge, mot 3,6 i Hordaland, men hadde 5,3 organiserte kunstnere per Av 1790 kunstnere i Hordaland var 1084 tilknyttet musikk, 171 scenekunst, 480 visuelt og 55 forfattere. Scenekunstnere er underrepresentert, billedkunstnere overrepresentert. Disse fikk kr. 18,2 mill. i statlige stipend. Kr. 37,3 kr. pr. innbyggere var på landsgjennomsnittet personer jobbet med kultur i i Hordaland: 1904 i media, 1273 med kunstnerisk arbeid og 1690 med formidling. Det var 10 kulturarbeidere per tusen innbyggere, som er 6 % lavere enn landet (10,5 per 1000). hadde 14 per Antallet i Hordaland har vært stabilt de siste to årene, med noen færre med kunstnerisk arbeid og litt flere formidlere. 15 kommuner hadde vekst, 16 nedgang, bl.a. med minus 1.5 %. Norsk kulturindeks viser til analyser som viser sammenheng mellom kommunale utgifter til kultur og rangering i Norsk kulturindeks, men at det samtidig ikke er et 1-til-1 forhold mellom penger og resultat evnen til de som driver med kultur spiller inn. Nasjonal politikk Kulturrådet har totalt 156 medlemmer i 28 utvalg: 7 av 79 som nettet oppgir bostedskommune for, var fra. Kulturdepartementet evaluerte de regionale filmfondene og ga Fuzz toppscore. Likevel ble Vestnorsk filmsenter nedprioritert, og Fuzz ble ikke styrket i statsbudsjettet høsten. Statsbudsjettet I statsbudsjettet for økte tilskuddet til aktører i med 4,18 % i et departmentsbudsjett som økte 4,6 % og hvor kunst og kulturformål økte 5,2 %. Dette følger opp flere år med mindre økning enn departementets overordnede økning. kunsthall, Hordaland teater, Museum Vest og Vestnorsk filmsenter fikk vesentlige økninger. I forslaget til statsbudsjett for 2013, lagt frem høsten, ble Kulturdepartementets budsjett økt med 9,6 %, en tredjedel av dette er knyttet til momskompensasjon så den relle økningen blir 6,4 %. ske mottakere hadde en gjennomsnittsvekst på 4,6 %. De med vesentlig vekst var Nationale Opera og Norsk publikumsutvikling. Statlig engasjement i og Hordaland Engerutvalgets evaluering av kulturløftet viste at Oslo i fikk kr per hode til institusjoner med primært lokalt publikum, som veies noe opp av kr. 95 kr. per hode til Akershus. Hordaland fikk kr. 784 per hode, noe over landssnittet på kr Hordaland kom likevel svakest ut av kulturløftet: Økningen for landet er 81 %, for Oslo 53 % fra et høyt nivå, mens Hordaland fikk 51 % mer. I en serie i BT våren 2013 ble tall fra for statlig tilskudd til institusjoner i analysert: BFO fikk kr. 110 mill. i statlig tilskudd i mot kr. 133 mill. til Oslo filharmoniske orkester. Orkestrene har omtrent like stort publikum, BFO har flere innspillinger og turnékonserter. OFO sitt tilskudd økte med 1,5 % mer enn BFO hvert år under Kulturløftet. Forskjellen utgjør nå kr per musikker. KODE Kunstmuseene i hadde kr. 21,5 mill. i egeninntekter (inkludert sponsing) mot kr. 16,8 mill. hos Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, begge museer har omtrent like mange kvadratmeter, og like stort utlån av verk. Staten bidro med kr. 18,3 mill. av KODEs budsjett mot kr. 260 mill. til Oslo-museet. Siden 2007 er KODEs statlige tilskudd økt 50 % mens Nasjonalmuseet fikk 80 % mer. Per student fikk Kunst- og designhøyskolen i knappe kr mot kr til Kunsthøyskolen i Oslo. Oslo 16 17

9 Del 1 Kulturårbok for ØKONOMI, POLITIKK OG PUBLIKUM har også dobbelt så mange kvadratmeter per student. Ekspertkommentatorene så små kvalitetsforskjeller mellom institusjonene. DNS har fått minst økning i tilskudd fra staten av de nasjonale sceneinstitusjonene siden 2007, 35 % mot fra 41 % til 113 % for Oslo institusjonene. BT meldte også at alle andre sceneog musikkinstitusjoner på statsbudsjettet hadde over 40 % økning. Norsk kulturindeks frå Telemarksforskningen la til grunn at Hordaland i fikk kr. 345 mill. over statsbudsjettet, kr. 36,2 mill. fra Norsk kulturfond, kr. 23,5 mill. fra Riksantikvaren og kr. 22,6 mill. fra andre departement. Dette innebar at: Hordaland var på 4. plass i tilskudd over statsbudsjettet pr. innbygger, 2. plass i tilskudd fra Norsk Kulturfond, 6. plass fra Riksantikvaren og 5. plass fra andre departement. Totalt registrerte indeksen kr. 427,5 mill. statlige, stedbundne millioner til kultur, eller kr. 873 pr. hode. Landsgjennomsnittet her er kr. 728 pr. innbygger. forskingssenter innen media som bør ligge i og mente at det bør utredes et eget forskingssenter for kultur. I mai var det rundbordskonferanse på Høy skolen i om tverrfaglig utvikling av estetikk, kunst og kul tur i utdanning og opplæring. Prosjektet var også utgangs punkt for konferansen SamSpel i november med 314 deltagere. Fylkeskommunens penger Fylkets kulturbudsjett for hadde svakere utvikling. Det ble rom for en oppfølging av museumsplanen, Skrivekunstakademiets påbyggingsår og Arena USF. I regnskapet for gikk 75 % av tilskuddene til institusjoner med base i. Regnes kun med tilbud som foregår i (men inkludert Kunstmuseene i og Museum Vest) var s andel 58 %. s andel av prosjektmidler innen kulturvern var 54 %, og 68 % av øvrige prosjektmidlene. Fylkeskommunal politikk Kulturelt utviklingsprogram er blant få muligheter for større tilskudd i regionen. Til kr. 6,3 mill. kom det 54 søknader fra 49 søkere for prosjekter på totalt kr. 100 mill. med en samlet søknadssum på kr. 22 mill. 14 prosjekter fikk støtte, der kr. 4,3 mill. gikk til søkere i. Regional kulturplan ble vedtatt. Den skal fremme aktive, skapende og samhandlende mennesker, nyskapende kulturuttrykk og et samfunn som vektlegger kvalitet i tradisjoner og fornying. Kommunal kulturpolitikk Hordaland fylkeskommune støttet en varslet statlig styrking av forskings- og utviklingsarbeid på kultursektoren. Fylket ønsket en tverrdepartemental tilnærming, støttet videreføring av «Virtuelt senter for forsking på sivilsamfunn og frivillig sektor» og et kommune støttet Kulturdepartementets forslag om en tydeligere og mer selvstendig rolle for Norsk kulturråd, men understreket behovet for en kritisk distanse mellom overordnede bevilgende myndigheter og Kulturrådet. Dette ville styrkes av at kulturrådet plasseres utenfor osloregionen. Status kommunale planer År Startår kr. kr. Mål økning % oppnådd Amatørkulturplan ,9 % Kunstplan ,2 % Kunstformidlingsplan for barn ,0 % Internasjonal plan ,0 % Kulturplan utviklingshemmede ,0 % Graffitiplan for ,4 % Filmplan ,2 % I tillegg er det satt av midler til graffiti i Signatur II, som benyttes lokalt, og administreres av de lokale kulturkontorene

10 Del 1 ØKONOMI, POLITIKK OG PUBLIKUM Kulturårbok for Kulturpolitikk Tilskudd Kultur er finmasket offentlig politikk: tilskudd ble gitt i i (2707 i ), hvor kommunen sto for 2022 (). De fleste søkere får avslag, da ordningene har dekning for 20 til 40 % av søkt beløp. Dersom 10 personer er aktiv i hvert tilskudd, vil det gi minst bergensere som involvert i leveransene, i spennet BFO til dugnadsgjengen på kulturdagene. Publikum kommer i tillegg. Antall tilskudd Stat Fylkeskommune Kommune Totalt Arena Events 4 4 Kulturnæring Tverrestetisk Visuelt Scenekunst Musikk Litteratur og bibliotek Museer Arkiv Frivillig kulturvern Barn og unge Sum tilskudd Stat Fylkeskommune Kommune Totalt Arena Husleieutgifter Events Kulturnæring Tverrestetisk Visuelt Scenekunst Musikk Litteratur og bibliotek Museer Arkiv Frivillig kulturvern Barn og unge Amatør voksne Mangfold Internasjonalt Opplæring Total tilskudd Total tilskud Amatør voksne Mangfold Internasjonalt Opplæring Antall tilskudd Antall tilskudd Neste tabell viser tilskudd oppgitt av det offentlige, totalt er det registeret noe over 1,1 milliard kr. Det er noe dobbeltrapportering mellom husleie og andre tilskudd, men samtidig er investeringstilskudd fra det offentlige underrapportert. Tilskudd til kultur slik det ofte forstås, dvs. uten arkiv og uten undervisning, vil totalt utgjøre kr. 830 mill. kr. I all hovedsak er også inntektene i sektoren knyttet til annet enn arkiv og undervisning. Museumsarbeid er sammensatt. Her er frivillige kulturvernere i gang med sporvedlikehold på Museet Gamle Vossebanen. Foto: Morten Larsen

11 Del 1 ØKONOMI, POLITIKK OG PUBLIKUM Kulturårbok for Kulturpolitikk KOSTRA fylkeskommuner og regioner Eidfjord er kommunen i Norge som bruker mest til kultur per Netto drift kultur Per hode i kr 469 Troms Romsa 0 Fylkeskommuner Mill Nedenfor vises de kommunale Kostrafunksjoner sortert etter Netto driftsutgifter innbygger, med 10 ganger mer enn i (kr mot kr ), eller 13,1 % av budsjettet mot 4,4 % i. Grafene nedenfor viser stor forskjell mellom fylkenes bidrag per hode til kultur, og at Hordaland er midt på treet. Dette er en bedring for Hordaland. De vestnorske fylkene totalt ligger over tilsvarende landsgjennomsnitt, som igjen er over snittet for østlandsfylkene. Samme mønster gjelder for kommunene i de ulike regioner Sør- Trøndelag Vest-Agder Rogaland Hordaland Akershus tilskudd per hode i fallende orden. De siste 5 år har s posisjon falt, i hovedsak fordi konkurrerende byer har økt innsatsen. Netto driftsutgifter Andre kulturaktiviteter (f385) Per hode Mill i kr 493 Stavanger 2,00 % 355 Oslo -19,20 % 199 Kr.sand 2,20 % Netto drift kultur Per hode i kr 0 Alle kommuner samlet Mill 2 Oslo Aktivitetstilbud barn og unge (f231) Per hode i kr 397 Oslo Mill Tromsø Tr.heim -8,70% 9,90 % Rogaland Vest- Agder Per hode i kr 1561 Alle østnorske fylker Mill 244 Kr.sand -4,7 % -5,3 % 75-2,50 % 1388 Oslo 1349 Troms Romsa 1388 Alle vestnorske fylker Tall fra SSB.no for Kostrafunksjonene bibliotek, museum, kunstformidling, kunstproduksjon og andre Stavanger 0,9 % 4,7 % Netto driftsutgifter Kommunale kulturbygg (f386) Hordaland Sør- Trøndelag kulturaktiviteter. Oslo fører hoveddelen av kulturutgifter på kommuneregnskapet. ASSS tall Det gjøres årlige analyser i regi av Kommunenes sentralforbund Trondheim Tromsø 5,0 % 3,0 % Per hode i kr 327 Tromsø ,90% Mill 1045 Akershus (ASSS samarbeidet), som måler innsats mot snittet for de 10 største byer. ligger 32 % over for kunstformidling og 2 % 194 Kr.Sand -4,10% Tall fra SSB.no som omfatter Kostra for aktivitetstilbud barn og unge, folkebibliotek, kino, museer, kunstformidling, kommunale kulturskoler, andre kulturaktiviteter og kommunale kulturbygg. Offentlig tilskudd er kulturens grunnmur. Per hode ligger Hordaland med midt på treet. I rene penger har Oslo og Akershus dobbelt så mye i bunn enn Hordaland, mens per hode beløpet er lavere. De finansielle muskler i Oslo styrkes i tillegg av de statlige finansierte institusjoner. over for barn og unge og kulturskoler samlet. Ellers er lavere enn de andre byene. Stavanger, Kristiansand og Tromsø ligger generelt betydelig over, Oslo på samme nivå og Trondheim noe bak. KOSTRA storbyer Netto driftsutgifter Folkebibliotek (f370) 0 Per hode i kr 310 Kr.sand ,30% Mill Stavanger Oslo 1,30% 11,90% -29,80% Netto drift Både kommuner og fylkeskommuner totalt Per hode Tabellene er sortert etter tilskudd per hode i i fallende orden. hadde nest laveste utgifter per hode og er midt på treet i vekst. Det måtte bevilges kr. 190 mill. mer i året for å gå 275 Oslo 1,60% 42 Trondheim -10,70% i kr Mill forbi Stavanger. 249 Stavanger 19,90% 1818 Troms Netto driftsutgifter 1815 Rogaland Netto utgifter til kultur 233 Tromsø 4,50% Kommunale kulturskoler (f383) Vest- Agder Sør- Trøndelag Per hode i kr 2003 Stavanger Mill Tr.heim 3,90% 7,00% Per hode i kr Tromsø ,90% Mill 1522 Hordaland 256 Stavanger 23,70% 1441 Tromsø 1341 Oslo 239 Tr.heim 8,90% 1194 Akershus 1338 Oslo kommune totalt 196 Kr.sand -0,60% 1264 Tall fra SSB.no som omfatter alle Kostrafunksjonene omfattet av de to foregående tabeller. Tabellen 180 1,80% viser det totale regionale og lokale offentlige tilskuddet til kultursektoren Trondheim Oslo -14,90% Tall fra SSB.no som omfatter Kostrafunksjonene aktivitetstilbud barn og unge, folkebibliotek, kino, museer, kunstformidling, kommunale kulturskoler, andre kulturaktiviteter og kommunale kulturbygg

12 Del 1 ØKONOMI, POLITIKK OG PUBLIKUM Kulturårbok for Kulturpolitikk Netto driftsutgifter Kunstformidling (f377) 0 Per hode i kr Mill kommune i mill. kr. Netto 2010 Netto Netto Brutto Resultat Offentlige Bibliotek 59,3 63,3 69,4 79,2-0,3 452 Stavanger 1,20% hus og Årstad kulturkontor 20,4 21,6 26,4 33,4 0, ,50% Arna og Åsane kulturkontor 11,3 11,3 12,1 15,8-0,1 Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor 12,8 11,8 13,1 17,8 0,4 359 Kr.sand 14,40% Fana og Ytrebygda kulturkontor 17,1 17,0 17,7 23,0 0, Tromsø Tr.heim 0,30% 1,40% Netto driftsutgifter Kulturhistoriske muséer (f375) Barnas kulturhus 4,6 4,9 4,8 6,4 0,1 kulturskole 42,1 45,9 48,2 68,3 0,1 byarkiv 34,9 37,3 41,4 77,9 0,2 4 Oslo -1,4 % Per hode i kr Mill Inkludert over: 162 Oslo 15,2 % Kunst Kultur og Psykisk Helse 0,6 0,6 0,7 2,9 0,0 Kulturseksjonen Hordaland fylkeskommune Stavanger Kr.sand 0,60% 0,00% Den kulturelle bæremeisen 0,5 0,5 0,3 0,8 0,2 Den kulturelle spaserstokk 1,0 1,0 0,9 2,4 0,0 Ungdomshuset ,9 4,0 3,6 4,4-0,2 Brutto driftsutgifter til kultur og idrett i var 286,3 mill. kr. Reduksjonen til idrett skyldes at det i ble gitt kr 10 mill. til hovedanlegg for svømming og stup i. Større aktivitet i utbetaling av spillemidler forklarer økningen fra til på Tr.heim 3,20% 22,3 % Danckert Krohn seniorsenter 3,8 3,9 4,1 5,5 0,0 Ytrebygda frivilligsentral 0,1 0,1 0,2 0,7 0,0 Åsane frivilligsentral 0,2 0,4 0,5 0,9 0,0 58 %. 44 Tromsø -7,7 % Laksevåg frivilligsentral 0,0 0,0 0,1 0,3 0,0 kommunes utgifter Tilskudd har økt 35 % siden Økningen på andre kulturaktiviteter reflekterer Kulturhuset i Fana (kr. 8 mill. årlig), Amatør- Kulturkontorer noen funksjoner: Aktivitetstilbud for barn og unge 32,5 34,1 36,1 44,6 0,0 A&S eldre og funksjonsnedsatte 0,0 0,0 5,5 8,0 0,0 kulturplanen og nye tiltak som Kunst, kultur, psykisk helse og Den kulturelle spaserstokk. Det minst prioriterte har vært kulturhisto- Kunstformidling 0,9-0,2-0,2 0,4 0,0 riske museer og bibliotek. Andre kulturakt. og tilskudd kulturbygg 7,1 7,2 6,3 11,2 0,0 Kommunale kulturbygg 20,9 20,5 21,6 25,7 0,0 HFK Kulturseksjon i mill. kr. Brutto Resultat Arkiv 6 0,1 Bibliotek 9,5 0,5 Kulturvern, musé 92,7-1,1 Kunst, kunstformidling 54,6 1,2 Idrett 9,8 0 Barne- og ungdomsarbeid 3,6 0 Voksenopplæring 0,7 0 Spillemidler 71,9 0 Andre kulturformål 27,5 0 kommune: Nettotilskudd i mill. kr endring Barn og unge 44,0 51,3 63,4 66,1 29 % Friluftsliv 10 0 Andre kulturaktiviteter 5,7 8,1 14,0 22,2 173 % Sum brutto driftsutgifter 286,3 0,7 Bibliotek ,2 58,8 62,6 20 % Kulturhistoriske museer 58,2 632,8 70,9 75,6 19 % Kunstformidling 31,6 43,5 60, % TOTALT 188,9 218,9 267,6 295,8 35 % 24 25

13 Del 1 ØKONOMI, POLITIKK OG PUBLIKUM Kulturårbok for 2 Del 2 26

14 4 Kulturårbok for Kulturnæring KULTURNÆRING Gode resultater for produsenter og regionale kompetansesentre skaper lokal vekst, men synes i liten grad å endre det nasjonale landskapet innen kulturnæringene. Politikk kommune ga innspill til en ny nasjonal handlingsplan for kulturnæringene med forslag til konkrete tiltak: Økt fokus fra Innovasjon Norge på storbyene, stimulering av utenlandsk filmopptak i Norge, styrking av de regionale filmfondene, statlige midler til musikkfondet Buzz, statlige tilskudd til regionale nettverksorganisasjoner og regional næringsrettet design, og desentralisering av nasjonale institusjoner og funksjoner på kulturfeltet. Design Region DRB uttaler at designfeltet i Norge er i endring. Design som profesjon er de siste årene aktualisert som innovasjonsverktøy, og er en viktig eksportvare. Flere tekstil- og objektdesignere når ut over de norske grenser. Det finnes likevel ingen frie statlige midler å søke til designfeltet. Designeren må presse sine grenser som kreatør, samt beherske forretningsforståelse. Denne evnen til å tenke bredde må styrkes både hos designeren og designkjøperen, for på den måten virkelig kunne skape sterke merkevarer med global verdi. Design Siren Elise Wilhelmsen ble årets unge designer fra Norsk form for en klokke som strikker. Italienske Vogue kåret Norwegian Rain til månedens talent, og duoen bak merket, Alexander Helle og T Michael, fikk den norske designprisen Nåløyet. Grieg Music Education lanserte sin Music Delta artistpakke i USA og Storbritannia, et program som bringer pop og rock inn i skoleverk. Konsoll er navnet på den første dataspillfestivalen i. Bak står bransjegrupperingen Spillmakerlauget som ønsker å skape både møtested, utviklingsarena og kontakt med publikum. Film og TV Dokumentarfilmen Folk ved Fjorden gikk et helt år på kino og ble vist på kinoer over hele landet. Over så den, flest i. Samtidig står dokumentar svakt på kino, kun 13 er vist de siste 3 årene, og bare 4 på kino. serne har likevel tilgang til BIFF sitt store dokumentarprogram. På You Tube var den store norske suksessen en to år gammel teaser til En sporvogn til begjær på DNS med over 30 mill. visninger. På norsk TV gjorde Ylvis, Raske menn, Tor Endresen, Fredrik Saroea, Leo Ajic, Stian Blipp Glopholm og 5080-guttene seg bemerket. sfilmen Thale ble lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt og er aktuell for remake i Hollywood. BUG sto for effekter i filmen Into the White. ske Mer Film med produsent Maria Ekerhovd blir co-produsent for en planlagt Wim Wenders-film og produsent for nye filmer fra bergensregissørene Bobbie Peers og Gunnar Vikene. Vestnorsk filmsenter ble styrket med nær kr. 2 mill. gjennom kommunes filmmelding. 22 filmer med tilskudd fra filmsenteret hadde premiere i, og flere ble vist på nasjonale og internasjonale festivaler. Det ble gitt tilskudd på totalt kr. 13,1 millioner til 67 nye filmer, av disse var 12 langfilmer eller serier, 14 kortfilmer, 35 dokumentarer og 6 del av prosjektet Kjøl. BIFF etablerte «Blått Lerret» som et helårstilbud der nye norske filmer presenteres med filmskapere til stede. Samtidig varslet BIFF innstramninger grunnet sponsorsvikt, reduserte statlige tilskudd og tidligere underskudd. Det nordiske dokumentarnettverket DocLounge startet opp i med visning av dokumentarfilm, bl.a. på Østre og Landmark. Vennebyen ekspanderer fortsatt. Det ble arbeidet med ny bok, lekeserier og planer om opplevelsespark i Åsane og et show som bl.a. skal til Dubai og andre asiatiske land. En avtale med verdens største medieselskap Turner ble underskrevet i. Veum oppsummering De 12 Varg Veum-filmene har hatt en samlet omsetning på nær en halv milliard kroner, solgte billetter og en million DVD er i Norge, i tillegg til salg i utlandet. Filmene kostet knappe kr. 200 mill., hvorav en fjerdedel er brukt i bergensområdet, og Fuzz sine investorer hadde avkastning på opp til 20 % på filmene. Det var likevel uenighet om Veum-effekten blant filmfolk, bl.a. at for lite midler ble igjen og at effekten ikke er fulgt opp slik at mange filmarbeider har flyttet i etterkant. Det drøftes en tredje bolk med filmer fra Film og TV bransjeutvikling Det lokale filmmonopol ble opphevet. Forum kino fikk konsesjon, men kom ikke i gang i. kommune vedtok 9 mill. i økt innskudd i investeringsfondet Fuzz, hvorav 1,5 mill. ble utbetalt i. KD er bedt om et betydelig økt tilskudd, og private om å øke innskudd med opp til 15 mill. I sum vil kr. 40 mill. i rullerende prosjektmidler kunne oppnå kontinuitet for produksjonsmiljø på Vestlandet. Fuzz fikk 9 % avkastning i, men har fortsatt problemer med å finne lokale produksjoner å investere i. Salg av TV2 til danske Egmont gikk gjennom, og de nye eierne forsikret om at hovedkontor i står fast. TV2 tjener fortsatt godt, men har mistet markedsandeler. TV2 meldte at de har vansker med å rekruttere fagfolk til virksomheter som har vekst i. TV2 gjorde også opp status ved 20 års jubileet: TV2 kjøper tjenester for ca. kr. 300 mill. i året og har noe over 400 ansatte i bergensregionen. Det er etablert en rekke selskaper i som omsetter for mer enn 1,5 milliarder i året, bl.a. Virtzt 28 29

15 Kulturårbok for Kulturnæring Workshop i regi kulturnæringsmøtestedet Manøver. Foto: Design Region. Sven Nordin i filmen To liv. Foto: Norsk Filmdistribusjon Norwegian Rains Raffutstilling i Korskirken. Foto: Magne Sandnes og Wolftech Broadcast Solutions, men samtidig skjer nå all underholdningsproduksjon i Oslo. Reklameinnspilling i har ikke tatt seg opp etter finanskrisen, dermed er en grunnpilar i bransjen svekket. Det ble arbeidet med å få deler av den internasjonale TV serien «The Vikings» til Vestlandet, men uten en norsk incentivordning og finansiering ble opptakene lagt til Irland. Flere tv- produksjoner med bergenske suksesser flyttet: Ylvis fulgte Raske Menn over fjellet og startet produksjonsselskap i Oslo. Blant årsakene er manglende kontinuitet i produksjonene og for få fagfolk i. Filmproduksjonsselskapet Yesbox flyttet til Oslo, Mer film kom tilbake, mens tradisjonsrike Alligator gikk konkurs. Både Flimmer film, Pandora og Mediacircus ekspanderte, og flere nye produksjonsselskap som Sjau, DuoFilm og Fet Film etablerte seg. Det ble arbeidet med salg av kino, noe som var debattert både politisk og i filmmiljøene. Kinobygget i Magnus Barfotsgate ble solgt. En sammenligning med privateide Stavanger kino viste at der ble det vist 274 titler i løpet av et år, mot 244 på kino, men at det samlede tilbudet i var dobbelt så stort grunnet Cinemateket og BIFF. Filmfestivalene og cinematekene ropte varsko. Statlig tilskudd har vært finansiert av en avgift på DVD- salg, som nå er i fritt fall. Kulturministeren aviste også knutepunktstatus for BIFF. De øvrige nordiske lands dokumentarfilmer gjør det bedre internasjonalt enn de norske. Noe av årsaken kan være Norsk filminstitutts «kulturtest»: Denne krever at filmens innhold er knyttet til Norge. Målet var å hindre pengeflukt, men resultatet er en bransje med mindre internasjonalt gjennomslag. Norsk filminstitutt mener årsaken kan være at norske produsenter har for lave ambisjoner. 16 av de 53 film- eller tv-prosjektene som siden 2005 har mottatt støtte til manusutvikling fra Vestnorsk filmsenters er blitt realisert. Det var en debatt om dette er mye eller lite, og om hva som er en rimelig suksessrate når det investeres i utvikling. De prosjekt som er realisert har utløst mange millioner i produksjonstilskudd fra andre, bl.a. fra Norsk filminstitutt. Filmpolitikk Det var fem år siden bergenske selskaper fikk midler fra Norsk filminstitutt til produksjon av spillefilm. 91 % av tilskuddene til spillefilm fra NFI har gått til produksjonsselskap i Oslo og Akershus. Filmkritiker Ingunn Økland mener at det blir et estetisk klasseskille mellom landsdelene når noen kun lager film med næringspolitiske midler. Vestfra ble det ikke oppfattet at Norsk filminstitutt eller Kulturdepartementet tok selvkritikk på fordeling av midler. Kulturdepartementet satte ned et utvalg våren for å se på mangfoldet i norsk film. Resultatet ble møtt kritisk fra Vestlandet fordi det ikke ble svart på oppgaven knyttet til det regionale mangfoldet, og tiltakene som var foreslått ble oppfattet som verdiløse. Påstander fra utvalgets leder om at alle filmskapere har statistisk lik sjanse til å få tilskudd ble tilbakevist. Kulturdepartementet la fram en rapport om effekten av de regionale filmfondene, der Fuzz ble vurdert som det mest vellykkede. Det var ventet at dette ville gi resultater i statsbudsjettet, noe Folk på treff på Vestnorskfilmsenter. Foto: Gry Elise Skjæveland

16 Kulturårbok for Kulturnæring som ikke skjedde, samtidig som Vestnorsk filmsenter fikk en liten reduksjon i tilskudd. Kulturdepartementet besvarte kritikken med å si at de hadde besluttet å utsette eventuelle endringer i fordeling av tilskudd. Det ble også diskutert samling av filmkrefter på Vestlandet, for å utfordre østlandsdominansen. Miljøer i Rogaland var skeptiske. I høringsuttalelsen til Kulturdepartementets evaluering av de regionale filmfondene støttet kommune rapportens anbefaling om at den statlige støtten i større grad kanaliseres til regioner der aktivitet og behov er størst, og at måloppnåelse belønnes med økte tilskudd. kommune stilte seg bak videreføring av dagens ordning for matching, forutsatt at resirkulert utbytte på tidligere investeringer fortsatt anses som frisk kapital. kommune stilte seg også bak fjerning av begrensningen mot film som får produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt. kommunes høringsuttalelse til endringer i forskrift om film og videogram vektla at tilskudd til landets cinematek må sikres via øremerkede midler, fordelt i forhold til cinematekenes størrelse og aktivitetsnivå og uavhengig av geografisk plassering. Videre bør støtten til norske filmfestivaler ikke lengre være prisgitt uforutsigbare avgiftsinntekter. Vestlandsrådet varslet oppstart av en vestnorsk filmstrategi. Byrådet i vedtok vilje til at kommune har en aktiv rolle her, og ønsket at en slik melding omfatter de fire vestlandsfylkene, med og Stavanger som representanter for de største filmmiljøene. Medieklynge En rekke større medieaktører samlet seg om ideen om en m2 stor Medieby på Nedre Nygård. TV2, NRK Hordaland, Virtz, UiB og BT var med å utvikle ideen. En rapport til Kulturdepartementet konkluderte med etablering av et medieforskningssenter. Forskere og politikere igangsatte arbeidet med å få dette lagt til. Det ble samtidig igangsatt arbeid for etablering av et nasjonalt dokumentarfilmsenter i. bystyre behandlet organisering av mediefeltet: De større aktørene, representert ved Ressursutvalget for media- og kommunikasjon i Næringsråd og særlig TV2, ønsker at aktørene selv organiserer nettverk, og ser ikke et stort behov for en nettverksorganisasjon. De mener at kommunens hovedoppgave bør være rammebetingelser og eventuelle tilskudd til prosjekter. På motsatt side understreker Media By, MediArena og UiB ved Institutt for medievitenskap behovet for samhandling, innovasjon og utvikling, og at samlokaliseringer ikke er tilstrekkelig. Det trengs en stabil drivkraft som kan arbeide strategisk for hele feltet. Det ble konkludert med at MediArena skal utforme en fremtidig modell for organisering. ske Vigmostad og Bjørge bygger seg opp som et av de store norske forlagene. I ble Piratforlaget kjøpt for å styrke den skjønnlitterære satsingen, i tillegg ble Samlaget utdanning, Tun forlag, 50 % av aksjene i Pedicel AS (vinlitteratur) og resten av aksjene i Haugenbok.no overtatt. Forleggerne mener at «De som spår bokens død vil bli snytt». Reiseliv Siden 2005 har vinterturisme til norske byer økt 40 %. Også reiselivslag merker en mer utflating i besøksprofilen, selv om det er langt igjen til sommeromfanget. Hotellene ble fylt opp i helgene høsten, Dagfinn Lyngbø og andre showskapere var blant årsakene. Fløybanen hadde rekordår med over 1,3 mill. påstigninger. Cruisehavnen går strålende med stadig flere besøk: passasjerer i, der 1000 gikk på/ av i. I World Economic Forums «Travel and Competitivness» report for 2013 falt Norge fra 20 til 22 plass (nr. 15 i Europa). Indikatorene inkluderer miljø, sikkerhet, infrastruktur, kostnader og kultur. Norge kom på en 27 plass for kulturelle resurser, der kulturnæringer er svakeste punkt. Matkultur kommune, Fylkesmannens Landbruksavdeling, fylkeskommunen og Fiskeriforum Vest tok initiativ til en forstudie for at blir en UNESCO Creative City of Gastronomy. Musikknæring Et nytt plateselskap, Klangkollektivet, skal utgi digitalt og på vinyl og promotere nye sider av de bergenske miljøer. Buzz gjorde sine første investeringer i managementbyrået Made, Your Favorite Music, Robotbutikken, Karisma Records, Hihat Management og Limiter. Managementbyrået Made er blant de største i Norge og etablerte Sverige-kontor. En analyse i BT viste at hvert publium på Koengen legger igjen vel 1000 kr. i tillegg til billetten, dvs. kr. 20 mill. per personskonsert. Konsertinntektene i Norge gikk opp 8 % fra 2010 til, også andre inntekter viser en positiv utvikling. Posten endret portosystemet slik at salg av musikk på postordre ble vesentlig dyrere, og langt dyrere enn å kjøpe fra utlandet. Dette vil svekke små plate- og distribusjonsselskaper og band. En omdiskutert EU-rapport konkluderte med at piratnedlasting ikke skader salget. Ved spellemannsprisutdelingen sjekket NRK inntekten til de nominerte musikerne. Av disse som regnes som bransjesuksesser, hadde drøyt halvparten en inntekt på under i, noen få har millioninntekter, bl.a. pianisten Leif Ove Andsnes. Institusjoner Vestnorsk Filmsenter AS dekker nå Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. De tre fylkene har fra styreplass: De har økt sine tilskudd betydelig, bl.a. gjennom pilotprosjektet KJØL med 1,4 mill. fra Hordaland, 0,5 mill. fra Møre og Romsdal og 0,1 mill. fra Sogn og Fjordane. kommune økte sitt tilskudd med nær 2 mill. i tråd med egen filmmelding. Fuzz AS plasserte kr. 9,96 mill. i 11 prosjekter. Økt privat innskudd ga en dreining mot kommersielle produksjoner. 6 av 11 prosjekter ble utført av produksjonsselskap på Vestlandet, som fikk 33 % av Fuzz midler. 76 % av investeringene gikk til audiovisuelle produkter for barn og unge, det satses også på dataspillutviklernett. Fuzz hadde syv kinopremierer med totalt over solgte billetter, et snitt på mot for alle norske filmer. I tillegg kommer dvd-er ol, og utenlandssalg, særlig fra Reisen til Julestjernen og Flukt (til hhv. 74 og 70 land). Avkastningen til private investorer ble 9,81 %, på nivå fra året før. Buzz AS er etablert og har gjort sine første investeringer. Det ble samarbeidet med bl.a. Brak om kompetanseprogrammet Business Boot Camp. Fondet er i gang med vurdering av flere selskap det kan investeres i. BIFF viste 143 langfilmer på 440 forestillinger for besøkende. 14 tematiske inndelinger gjør det lettere for publikum å orientere seg, de største var Internasjonale dokumentarer (75 filmer), Cinema Extraordinaire (34 filmer), Checkpoints om menneskerettigheter (21 filmer) og Ideen om Europa (27 filmer). Det var samarbeid med Klimafestivalen, studentorganisasjoner, Litteraturhuset, Maritimt forum, Raftohuset, UiB og flere og eget program for videregående skoler. Nordiske Mediedager er Nordens største mediefaglige konferanse, og samlet i rekordhøye 1775 deltakere. 137 foredragsholdere fra 11 land bidro i de 45 fagsesjonene. I oktober var det for forste gang også NMD Spesial: En halvdagskonferanse med Clay Shirky. På spørsmål om hvorfor de deltar på Mediedagene svarer deltagerne faglig påfyll og inspirasjon, for å møte bransjekolleger og nettverksbygging. Cinemateket i var preget av at USF Verftet var under ombygging slik at salen ikke kunne brukes på dagtid og ellers måtte publikum forsere en byggeplass, noe som har slått negativt ut på besøket. Norsk publikumsutvikling: Et høydepunkt var den nordiske konferansen, etter i ble den holdt i Stockholm med 125 deltagere fra 6 ulike land. Andre konferanser, seminarer og workshops fant sted i, Oslo, Førde, Kristiansand, Lillehammer og Stavanger. Blant de viktige studier og prosjekter var en undersøkelse av museer og visuelle kunstarenaers kommunikasjon i og EU-prosjektet Extending the Margins, hvor medlemmer deltok på europeiske konferanser i Spania, Nederland og England. Raff Designuke ble gjennomført for tredje gang og ble befestet med årets arrangement. Alle arrangement var utsolgt, byens vinduer bugnet av design hele døgnet, og til og med Korskirken ble brukt som location. Manøver ble gjennomført 9 ganger, siste torsdag i måneden, og et Unnamanøver ble arrangert på Voss. Manøver er blitt et etablert treffsted for byen og regionens kulturnæringsaktører. Både politiske diskusjoner, presentasjon av både sære og kommersielle utrykk, minikonserter og workshops er aktiviteter i Manøvers regi. Design Region er moren til Manøver og Raff Designuke. I tillegg utvikles DRBs tredje område kompetanse, hvor status som DesignArena er målet i Medlemstallet favner snart 800 medlemmer. design inkubator sine plasser var alle i bruk. Deltakere i var: Lillian Sharma, Jonas Norheim, Morten Skjærpe Knarrum, Siv Lier Jahnsen, Sunniva Helland, Ana Rita Antonio, Vera Kleppe, Åshild Kyte og Kristine Holtås. Flere av deltakerne har gjort seg bemerket på designmesser, har arbeidet med ulike oppdrag og har fått god omtale i tidsskrifter og presse. Spillmakerlauget startet spillutviklingsfestivalen Konsoll (konsoll.org). En suksess med over 100 på hver av de fire arrangementene - konferanse, filmvisning og fest og spill på VilVite. Det var 6 workshoper for spillutviklere, med 15 deltagere. Game Jam var en suksess med ca. 30 deltakere. Utviklerøl en gang i måneden hadde 40 % vekst i antall deltakere og det ble etablert bedriftsfotballag. kino AS Forlag og avis Bygdanytt ble Europas beste lokalavis i og BT fikk 10 designpriser i en europeisk tevling. Avisene var gjennom nye tøffe kutt i, BT er snart halvert siden toppåret. Dette har gitt både reduserte sponsoravtaler med kulturlivet og redusert bredde i kulturdekningen. Opplaget til BT falt med 2,9 % og BA med 8,5 %. På nettet økte BT med 4 %, mens BA tapte 1,8 %. Digitalt verksted på hovedbiblioteket var et nytt tilbud for de som vil spille inn musikk, lyd og bilder. Større prosjekter kan bruke det for tre dager av gangen, tiltaket er et lavterskel tilbud

17 Kulturårbok for Kulturnæring Tilskudd Kulturnæring Stat Fylkeskommune Kommune Antall tilskudd Totale tilskudd Nøkkeltall Total tilskudd Kommune: til 31 mottakere og deltagelse Økonomi Inntekter 2010 Inntekter Inntekter Resultat 2010 Endring - 12 Barn og unge Antall oppmøter Off. tilskudd Vestnorsk Filmsenter AS Fuzz AS Buzz AS BIFF kino AS mediaby Avsluttet Nordiske Mediedager Cinemateket i Norsk publikumsutvikling Raff design uke Inn i DRB Design Region Spillmakerlauget Ny Kulturnæring totalt Publikum 2010 Endring - 12 Barn og unge Utenbys/ lands Vestnorsk Filmsenter AS Ant. aarangement Fuzz AS BIFF % kino AS % mediaby 300 nedlagt Nordiske Mediedager % Cinemateket i % Norsk publikumsutvikling % Raff design uke % Manøver % 0 9 Design Region % 0 30 Spillmakerlauget Ny % Kulturnæring totalt % Deltagelser Cinemateket i % Norsk publikumsutvikling % Design Region % Spillmakerlauget Ny % Kulturnæring totalt % Staten ved kulturdepartementet drift kr (kr ) Fuzz (filmfond) kr Vestnorsk filmsenter kr Norsk publikumsutvikling kr Nordiske mediedager kr Cinemateket kr Norsk filminstitutt kr Mediacircus kr Embla Film kr FIM Video kr Agitator as kr Semaforfilm kr Turbo Tape Games kr Rain AS kr Meir Film kr Aldeles kr Alligator kr Øy-Film kr Kvaal Production kr Flimmer film kr Norsk kulturråd kr (kr ) Flimmer film kr Fond for lyd og bilde kr Agitator kr Alligator kr Aldeles kr Flimmer film kr Semafor kr Statens kunstnerstipend Film kr (kr. 0) Gunnar Hall Jensen kr Hordaland fylkeskommune totalt kr (kr ) Hordaland fylkeskommune Kulturnæring kr ( ) Vestnorsk filmsenter kr Cinemateket kr internasjonale filmfestival BIFF kr Lene Løtvedt prosjekt kr Hordaland fylkeskommune kulturnæring film og design kr (KUP og RUP ) MediArena Media By AS (BMB) kr Nordiske Mediedager kr Fuzz-driftstilskot kr Vestlandstreffet Vestnorsk filmsenter kr internasjonale filmfestival kr Western Norway Film Commission kr Dokumentarkonventet Vestnorsk filmsenter kr Utvikling av langfilm og serier Vestnorsk filmsenter kr Talent Vest Vestnorsk filmsenter kr MediArena kr Kinofilmar, TV-seriar og dataspel Filmfondet Fuzz kr Forprosjekt: Tverrfaglig master i Strategisk Design Design Region kr RAFF Design Region kr Design frå vest KHiB kr Forprosjekt Design Arena kr Kompetanseheving Design Region kr International Wood Festival KHiB kr Hordaland fylkeskommune kulturnæring publikumsutvikling kr Analyse av kunst- og kultursektorens omfang i Hordaland Kultur Vest AS kr Kulturelt utviklingsprogram kr kommune Manøver Regionalt samarbeidsprosjekt 1 år Fylkeskommune: til 22 mottakere Totalt: til 82 mottakere Stat: til 29 mottakere kommune totalt kr (kr ) kommune Kulturnæring kr (kr ) Design region kr Designinkubator kr Musikkfondet Buzz AS kr VISP prosjekttilskudd galleriguide kr Proscen praktikanttilskudd kr RAFF designuke kr BIFF bransjetiltak kr Kjøtt kr næringsråd undersøkelse kr Sommerfilmfest kr Norsk publikumsutvikling, prosjekt kr kommune Film kr (kr ) Internasjonale Filmfestival BIFF kr kommunes filmmelding (Vestnorsk filmsenter) kr Media By kr Cinemateket i kr Filmfondet Fuzz AS kr Nordisk Panorama festival kr Nordiske Mediedager kr Vestnorsk Filmsenter AS Drift kr Vestnorsk Filmsenter AS manusutvikling kr Mer Film, prod. av spillefilmen Her er Harold kr Flimmer Film, prod. av dokumentarserien Døden kr kommune ymse kr Design Region kr Designinkubator kr Musikkfondet Buzz kr kommune stipend film og design kr (kr ) Sjau AS, etableringsstipend kr Gustav Kvaal, kulturstipend kr Hildegunn Wærnes, kulturstipend kr Pål Øie, kulturstipend kr Kathleen Johnsen, kulturstipend kr Jorunn Småland, kulturstipend design kr

18 5 Kulturårbok for Tverrestetisk Institusjoner Lydgalleriet gjennomførte sine to største satsinger siden etableringen - den internasjonale konferansen Ephemeral Sustainability og etableringen av Østre sammen med Foreningen Ekko. Det var ellers 8 utstllinger og 9 konserter, 11 av 17 hadde internasjonalt innhold. Tidligere gjeld er nå tatt med i balansen og Lydgalleriet har negativ egenkapital. TVERRESTETISK Flere tidsskifter, Østre åpnet som ny arena for lydkunst og elektronisk musikk, Kjøtt befestet sin posisjon som tverrfaglig og tverrestetisk arena, og et voksende antall prosjekter preget utviklingen. senter for elektronisk kunst BEK bidro til 130 kunstnere, 11 grupper og ensembler, 9 festivaler og kongresser, og samarbeidet med 34 organisasjoner lokalt og internasjonalt. Uttrykkene varierte fra kompleks installasjons- og scenekunst via levende, billedbaserte arbeider og rombaserte lyduttrykk ned til de enkleste sanglinjer og digitale strektegninger. Fire hovedsatsninger: Foredrag og utstilling på Ephemeral Sustainability-konferansen i, pris for beste artikkel på SMC-konferansen i København, nominasjon til Hedda-prisen for Urmakerens hjerte, og utvikling med programvaren Jamoma. Hendelser Pikselfestivalen feiret 10 år som internasjonalt møtested for elektronisk kunst og utviklingen av open-source programmering. Senter for Elektronisk kunst videreutviklet sin tverrestetiske eventrekke RAD. Kunsthuset Wraps Kunstikit festival omfattet 12 bestillingsverk og tre dogmer som inspirerte 30 kunstnere som viste arbeidene i fem ulike byer. Tore Vagn Lid, Kurt Johannesen og NON-company var blant deltakerne. kommunes kunstog kulturpriser Prisene ble delt ut av kulturbyråd Gunnar Bakke 14. september: Kunstnerpris kr til Tore Vagn Lid for hans nyskapende arbeid som kunstnerisk leder for Transitteateret-, og for hans arbeid med dramaturgiske og regimessige problemstillinger i forholdet mellom teater og musikk.. Kulturpris kr til Yngve Sætre for hans fremragende bidrag til utviklingen av musikkmiljøet i både som produsent, lydteknikker og lyddesigner, og som kunstnerisk drivkraft og inspirator. Kulturpris innen kulturvern kr til Åsane bygdeboknemd som viktige identitetsbyggere i en stor- og hovedsakelig ny bydel. Talentpris kr til Irene Kinunda for hennes formidlingstalent som historieforteller og sanger gjennom blant annet Fargespill. Teoriutvikling Byrådet vedtok retningslinjer for tilskudd til teoriutvikling innen kunstfagene. Målet er å styrke den kritiske refleksjonen omkring kunstartenes rolle og bidra til å utvikle kunstfaglig refleksjon og formidling gjennom kritikk, kommentar og teoriutvikling. Det kan søkes støtte til publikasjoner, nettsteder, seminarer mm. Volt Mari Kvien Brunvoll Chroma II Foto: Thor Brødreskift Nøkkeltall Økonomi Inntekter 2010 Inntekter Inntekter Piksel feiret 10-års jubileum med en serie arrangementer og under Pikselfestivalen. De er partner i to europeiske samarbeidsprosjekter Libre Graphics Research Unit og Open- Sound og har her deltatt på 5 events i ulike land og arrangert to events i. De samarbeidet med biennalen Meta. Morf i Trondheim og presenterte utstillingen PikselSavers i august. Pikselfestivalen ble arrangert i samarbeid med Østre, Lydgalleriet, Knipsu, Galleri 3,14 og Pallas Eiendom, og presenterte ca. 40 kunstnere fra 13 forskjellige land med utstillinger, seminarer, workshops og konserter. har vært Piksels mest aktive år til nå og et kunstnerisk høydepunkt som danner et godt grunnlag for de neste 10 årene. Resultat Off. tilskudd Lydgalleriet BEK Piksel Tverestetisk totalt Publikum 2010 Endring - 12 Barn og unge Utenbys/ lands Ant. Arrangement Lydgalleriet % BEK % Piksel % Tverestetisk totalt %

19 Kulturårbok for Tilskudd Tverrestetisk Stat Fylkeskommune Kommune Antall tilskudd Total tilskudd Total tilskudd Norsk kulturråd ulike ordninger kr (kr ) senter for elektronisk BEK drift Piksel Festival kr BEK Rad#4 og Rad#5 kr Lydgalleriet Internasjonal konferanse kr Kunsthuset Wrap Kunstikit-festivaler kr Norsk kulturråd Kunst og ny teknologi kr (kr ) André Steenbuch Marandon Temporær arkitektur 9 - installasjon kr BEK 5 workshops kr BEK Modality workshops mm kr BEK Høytlesningsinstallasjon kr David Augosto Rios Alomia, Atlas kr Ellen Johanne Røed Brukerhåndbok Van der Graaff-generator kr Lydgalleriet Åpningsprosjekt kr Marieke Verbiesen Jumpconsole kr Piksel Produksjoner, Stedsspesifikt verk Piksel12 kr T Thuestad og R Sletteland Utvikling og produksjon av instrumenter kr Kommune: til 50 mottakere Stat: til 19 mottakere Fylkeskommune: til 4 mottakere Totalt: til 73 mottakere SCENEKUNST gjør seg fortsatt bemerket på scenekunstfelte nasjonalt og internasjonalt, men mangel på produksjons- og visningslokaler gjør hverdagen vanskelig for mange utøvere, og hindrer vekst og utvikling. Statens stipend Kritikere og andre kunstnergrupper kr (kr ) Marieke Verbiesen (andre grupper) kr Gro Jørstad Nilsen (kritikere) kr Lillian Sharma (interiørarkitekt) kr Benedicte Maurseth (folkekunst) kr Hordaland fylkeskommune kr (kr ) Piksel Produksjoner kr Senter for elektronisk kunst kr Kulturelt utviklingsprogram kr BEK - Programvareløsning real-time prosessering i kunstprosjekter 2 år kr AVGARDE Komponist-workshops med tverrfaglig musikk 3 år kr kommune totalt kr (kr ) kommune driftstilskudd kr (kr ) Østre kr senter for elektronisk kunst BEK kr Lydgalleriet kr Piksel kr kommune prosjekt, drift og lokaler kr (kr ) Kunsthuset Wrap, drift kr Kunsthuset Wrap, lokaler kr Maurprosjekter, drift kr Prøverommet, prosjekt og drift kr Isotop fellesatelier, drift kr Kuratorsamvirket Radiator, drift kr Volt, prosjekt og drift kr Eirik Lande, Musikkfanzine kr Line Hvoslef, Lydlandskap kr Kunsthuset Wrap, Kunstikit kr Arild Mehn Andersen, The Doomsday Machine kr Espen Sommer Eide, separatutstilling på KNIPSU kr Omar E. Johnsen og Magnhild Øen Nordahl, Klubbskulptur kr BEK, Rad #4 og Rad #5 kr Sara B. Olsen og Mari Kvien Brunvoll, Frøken harefrøken og fjellsilhuetten kr Sissel Lillebostad, CD som vedlegg til B-post kr Ivar Orvedal, Årle kr kommune Elektronisk kunst kr (kr ) Kuratorsamvirket Radiator i samarbeid med Knut Vaage, Tak Renner kr BEK, 6 workshop kr III Arena for elektronisk kunst, Kanal kr Marieke Verbiesen, Moviestar kr Piksel, 2 workshop kr Roar Sletteland og Thorolf Thuestad, Kollisjonsindeks kr kommune teoriutvikling kr (kr ) Kioshi Yamamoto The Stich Project kr Volt, Fire forelesninger kr Arne Skaug Olsen, Kunstkritikk/faglig oppdatering kr Kunsthall, Jubileumspublikasjon kr Vagant, skribenthonorarer kr PIKSEL, Katalog Piksel kr Christina J. Brautaset, Festskrift Peter Anker kr M Urstad og H H Johnsen, fiberoptiske lydinstallasjoner kr Anne Szefer Karlsen, Art as products of high necessity kr Kristian Hellesund, Kritikere kompetanseutvikling kr Laksevåg forlag, Serienett kr Ytter, Drift av ytter.no i kr Hellebu, Hellebou Vol. 4 kr Kurt Johannessen, The New York Artbook fair kr Postmomart, Odds -the text compilation kr Rakett, Radical organization kr Borealis, forprosjekt; Publikasjon om musikk og protest kr KNIPSU, ekstraordinært drift kr kommune stipend elektronisk kunst kr (kr ) Doppler, Etableringsstipend kr Maia Urstad, Arbeidsstipend kr kommune stipend kulturarbeider kr (kr ) Marius Lie, Etableringsstipend kr Tone Myklatun, Kulturstipend kr History Disposal Unit, Kulturstipend kr Besøket I følge Norsk kulturindeks var det 1075 forestillinger i i Hordaland var teater og opera, eller 2,1 forestillinger pr innbyggere, som er 33 % over snittet. 48 forestillinger var dans. 0,1 pr innbyggere, som er det halve av norgessnittet. hadde 3,6 teaterforestillinger per hode, kun 1 av danseforestillingene forgikk utenfor. Det samlede besøket på teater i Hordaland var , eller 0,36 besøk pr. hode, som er 22 % over landsgjennomsnittet. I var det et samlet publikum på , 0,63 pr. innbygger. Dette er mer enn det dobbelte av landsgjennomsnittet. Dans Carte Blanche styrket sin internasjonale orientering med 19 gjesteforestillinger i utlandet, bl.a. ved Berlins Volksbühne og Brugges Concertgebouw. Produksjonen Corps de Walk ble valgt ut til Nordic Dance Platform ICE HOT i Helsinki. Tango Festivalito var en ny festival, som brukte offentlige rom for å nå ut. Tango er særlig populært i ifølge arrangørene. Også Oktoberdans var ute blant folk med bl.a. overraskelsesforestillinger på Rimi, på Vidden og biblioteket. Mangel på Teatergarasje spredte festivalen til 14 lokaliteter. Absence Crew vant NM i breakdance. Scene Kompaniet Winter Guests/Alan Lucien Øyen kom i inn under Norsk Kulturråd sin basisfinansieringsordning med en årlig tildeling på 3,2 mill. over 4 år. Helges Jordals enmannsforestilling Førstereis traff publikum med sin fremstilling av en vanlig bergensk skjebne, og fikk utvidet visning. Opera hadde en storslagen oppsetning av Turandot på Espeland fangeleir. Troldhaugen gjennomførte en teaterfestival med fokus på Ibsen. Transiteatret realiserte forestillingen Fatzer med premiere under Festspillene i, og videre gjestespill i Tyskland og på Nationaltheatret i Oslo. Forestillingene fikk svært gode kritikker både i norsk og tysk presse. Dagfinn Lyngbø spilte 85 forestillinger for og Bjarte Hjelmelands soloshow nærmet seg samme nivå, begge bidro til å fylle hotellene. Vinskvetten samlet seg til nytt show men var usikker på veien videre. Parodi Grand Prix samlet troende til full fest i Per 38 39

20 Kulturårbok for Scenekunst Gynt salen. Ylvis fikk årets nasjonale Komipris innen Beste forestilling TV/Film. Arbeidsmiljø DNS var i konflikt med produksjonssjefen, Carte Blanche med teknisk leder, og BFO hadde arbeidsmiljøundersøkelse. Det var offentlig debatt om sakene, der det prinsipielle var arbeidsmiljøbestemmelser og medbestemmelsesforventninger under kunstnerisk styre. Utvikling Mangel på Teatergarasje innebar at BIT måtte programmere på 20 arenaer gjennom året, bl.a. Wrap-huset der scenografien var en 4,2 m. høy vagina skapt gjennom «militant makrohekling». Byggesaken er omtalt i arenakapitelet. Det er vekst i teater for barn, og i teater med og for ungdom, både av populærkulturell og kunstnerisk art, se kapitlet for barn og unge. Det var også flere oppsetninger i som vektla sosiale problemer, som selvskading for jenter på Hordaland teater og Tore Vagn Lids forestilling om Straff i samarbeid med innsatte på kretsfengsel. Ny leder på DNS vektla teater med en politisk dimensjon, og varslet mer med stemmerettsjubileet i Ole Bull teater skrinla en stor sommerproduksjon av mangel på investorer. Norwegian Tales skulle gå daglig og fortelle norsk historie til turister gjennom musikk, dans og film. Solvi Rolland peker generelt på at scenene i stort sett står tomme om sommeren. DNS åpnet for at friteatrene kunne bruket salene, og Krabatene, Dukkenikkerne og Wrap brukte anledningen i to uker. De utgjorde tre av 44 søknader til ordningen. I hadde Norske Dansekunstnere 43 medlemmer i sregionen og. Norsk skuespillerforbund frilanskrets Vest ca 50 frilansmedlemmer på vestlandet. Nynorskens hus Hordaland Teater har vedtatt et ønske om å flytte til sentrum, og å utvikle et forum for nynorsk kultur, språk og litteratur - et Nynorskens hus, med teateret som kjerne, og med Jon Fossearkivet som del av prosjektet. Først i midlertidige lokaler slik at de blir synlige, så til permanente lokaler sammen med andre aktører. Det er inngått samarbeid med Kultur Vest om dette. Eksisterende lokaler tilfredsstiller ikke moderne behov og er for langt unna samarbeidspartnere og publikum. Hordaland fylkeskommune er teaterets største eier og støtter flytting, men teateret skal fortsatt være et turnéteater som spiller på nynorsk og dialekt, med satsing på ny dramatikk og produksjoner for barn og unge. Det var også debatt om prosjektet, der Jon Fosse var blant de som krevde tydelig og sterk kunstnerisk profil for dette. Debatten handlet både om lokalisering og innhold, og om dette kunne forenes. Vurderinger Norsk skuespillerforbund Krets Vestlandet «ser åpningen av Cornerteateret som veldig positivt og at den forhåpentligvis vil det gi arbeidsrom for mange av distriktets uavhengige scenekunstproduksjoner. ( ) Selv om disse produksjonslokalene letter noe på arbeidsforholdene, er det fortsatt mangel på arbeids- og spillesteder. Kretsen mener det er uholdbart at BIT Teatergarasjen som har satt på scenekunstkartet internasjonalt, og som er en viktig scene for fri scenekunst nasjonalt, fortsatt ikke har et hus. Det er få jobber for frilansere i fylket. Minimalt med tv-produksjon og opplevelsen av at selv lokale filmproduksjoner i stor grad castes i Oslo, er problematisk. Kretsen jobber for å bedre samarbeidet med filmbransjen, og øke skuespillernes filmfaglige kompetanse. Vi ser en tendens til positiv økning når et gjelder produksjon både innen scenekunst og film i mindre formater.» Norske Dansekunstnere «understreker BIT s sentrale rolle for den profesjonelle dansekunsten, og mener det er presserende å finne en god løsning på teatrets hjemløse tilværelse. Produksjons- og visningsfasiliteter er generelt essensielle utfordringer for den prosjektbaserte dansekunsten, mens den kanskje mest kritiske utfordringen er å overleve over tid med svært svingende finansiering. Status for Carte Blanche etter de ekstraordinære styreutskiftningene i, er at nasjonens moderne dansekompani ble stående uten kunstnerisk kompetanse i styret. NoDa mener det er en uholdbar situasjon som eierne snarest må rette opp i.» Nettverksorganisasjonen Proscen mener at det er viktig å forbedre infrastrukturen i det frie feltet med bedrede produksjonsfasilteter og økt bevissthet rundt produsentens oppgaver. Cornerteateret har derfor vært et klart fokusområde for organisasjonen. Kompetanseheving og tydeligere formalisering av produsentrollen vil være viktig for å utvikle scenekunstfeltet videre i årene som kommer. Institusjoner Proscen arrangerte varierte kompetansehevende aktiviteter som kurs, seminarer, workshops og samlinger. Det arbeider et sted mellom 10 og 15 produsenter i det frie scenekunstfeltet i, og Proscen prøver å være i tett dialog med hver enkelt. Proscens praktikantordning ble videreført i, og organisasjonen deltok aktivt i Manøver-samlingene. Arbeidet med Cornerteateret var blant større oppgaver i. Den Nationale Scene økte besøket og hadde økt aktivitet. Ulverock, Evig Ung, En Midtsommernattsdrøm, Snødronningen og Førstereis er eksempler på forestillinger som trakk et stort publikum i det som var Agnete G. Haalands første år som teatersjef på DNS. Hordaland Teater fikk Heddaprisen for beste barn- og ungdomsteater Veggen, hadde urpremiere på Dyrehagen Hardanger basert på bok av Jon Fosse, satte opp «Cut» av danske hvid støj sceneproduktion om selvskading blant jenter, og spilt kun for jenter, «Straff» av Tore Vagn Lid et samarbeid med fengsel. Straff vart nominert til Natt og Dags scenekunstpris s Beste. Internasjonale Teater: De kunstneriske høydepunktene overlappet gjennom året, bl.a. en satsing på lokale ESC ungdomskompani i tospann med den unge tyske koreografen Felix Ott og forestillingen The giggling bunnies under Oktoberdans. Vår byggesak møtte nye utfordringer, en kime til videre optimisme var da Riksantikvaren støttet BIT. Carte Blanche dansekompani startet året med nyoppsetting av Object constant av den portugisiske koreografen Rui Horta. Stykket har påvirket en hel generasjon danserer og koreografer. Andre stykke var et nytt verk av Alan Lucien Øyen ved Festspillene og i Oslo, Kristiansand, Sandnes og Os før den avslutta Oktoberdans. Fleire tidlegare produksjonar ble danset på ny, Corps de Walk gikk til Nord Norge og elleve byer i fem land, bla til Berlins Volksbühne og Brugges Concertgebouw. Andre forestilinger til Frankrike og Sveits. CB gledet seg over 8 % økt publikum, og at vi fyller vår kapasitet maksimalt, kunstnerisk og økonomisk. Økt oppsluttning i krever egnede lokaler. Ole Bull Scene bygget ut og utvidet teateret slik at vi fikk 50 nye sitteplasser. Teateret kan nå ønske velkommen 500 sittende gjester pr forestilling. byspill/ Apropos teater. Et samarbeid med scenekunstnere i Havana var et høydepunkt, bla med besøk av 9 scenekunstnere fra Cuba. Bystpillene hadde ellers 9 nye produksjoner. Hansaspillet på Bryggen ble videreført. På Teaterhuset Paradis var det også teaterskole for barn og ungdom. Lucien stiftelsen/ Winter guests kom inn på Basis finansiering fra Kulturrådet. Winter Guests ble framhevet for sin enestående kunstneriske bredde. Øyen har bakgrunn som koreograf, men har i verkene sine vist at han behersker både regi og tekstproduksjon. Det gir Winter Guests et stort register av virkemidler og uttrykksformer. Transiteatret hadde av sine største produksjoner: Fatzer av Bertolt Brecht i regi av Tore Vagn Lid, en co-produksjon med Festspillene i, Nationaltheatret og Rogaland Teater, som også gjestet Tyskland. Det var gode anmeldelser bl.a. i det anerkjente Theater der Zeit som omtalte forestillingen som en skarp analyse av vår tid. Kunstneriske leder Tore Vagn Lid mottok Kommunes kunstnerpris. Dukkenikkerne hadde Den stygge Andungen for barnehager, et stort utendørsarrangement under Borealis-festivalen i Alta, ansvar for det kunstneriske program ved Barnas Hus 20 års jubileum, turneer for DKS Hordaland og forestillinger på DNS. Jule-evangeliet avsluttet året som vanlig med tre uker i Nykirken til glede for store og små. NONcompany var 10 år, som ble markert med forestillingen KAZAK:intermesso. Avslag i finansiering fra Norsk kulturråd ga endrede og reduserte produksjonsplaner. KAZAK: ekspedisjonen ble invitert til Junge Hunde festivalen i Aarhus som åpningsforestillingen. I tillegg har vi deltatt i Kunst i Kit prosjektet i, Trondheim og Stavanger. Karen Foss Quiet Works sin prosjektøkonomi gjør det vanskelig å ha produsent på jevnlig oppdrag. Prosjektarbeidet er derfor effektivisert til å ha fokus på kunstnerisk arbeid i utvikling og produksjon, i henhold til offentlige tildelinger, bl.a. fra Kulturrådet