SLUTTRAPPORT BLINDE VISER VEI!

Transkript

1 SLUTTRAPPORT BLINDE VISER VEI! Rehabiliteringsprosjekt 2007/3/0045 Prosjektleder Einar Fiskvik Norges Blindeforbund

2 Forord Denne rapporten oppsummerer aktiviteten i prosjektet Blinde viser vei. Prosjektet ble finansiert av stiftelsen Helse og Rehabilitering. Prosjektet var toårig og har vært aktivt i 2008 og Prosjektet ble gjennomført av Norges Blindeforbund. Aktiviteten var lagt til Hordaland fylke. Vi ønsker å takke stiftelsen Helse og Rehabilitering uten dem hadde dette ikke latt seg gjennomføre. Sammendrag Bakgrunn og målsetting for prosjektet var å finne ut om ny og kommersielt tilgjengelig teknologi på en tilrettelagt måte kunne hjelpe blinde og svaksynte i deres hverdag. Tanken var at tilrettelagte GPS-løsninger skulle kunne vise veien der synshemmede ellers hadde vært avhengig av hjelp og ledsaging. Prosjektet skulle ikke være en fasit på hva man kunne gjøre og ikke gjøre uten ledsaging og annen hjelp, men finne ut om kreativ tenkning og alternativ bruk kunne finne nye bruksområder for GPS- løsninger for synshemmede. Gjennomføring av prosjektet var todelt. En utprøvningsfase og en demonstrasjonsfase. I utprøvingsfasen skulle vi velge ut forskjellige GPS-løsninger for synshemmede, prøve ut løsningene i forskjellige situasjoner av såkalte superbrukere og gjøre en kvalitetsvurdering av løsningene og en utvelgelse av hva som skulle demonstreres i demonstrasjonsfasen. Del to av prosjektet eller demonstrasjonsfasen, skulle i hovedsak bestå av en helgesamling der løsninger og bruksmuligheter skulle forklares og demonstreres. Prosjektet har oppnådd mange resultater, riktig nok kanskje ikke de resultatene vi i utgangspunktet trodde skulle komme. Det viste seg at utstyret og løsningene som fantes tilgjengelig ikke var nøyaktig nok, slik at feilmarginene ble for store. Det gikk ikke å koorigere feilprosenten uten å bruke øynene, slik fullt seende gjør. Videre planer etter prosjektavslutning blir opp til Norges Blindeforbund. Det tekniske utstyret samt oppskrifter på hvordan utstyret kan nyttegjøres, plasseres på Solvik Kurs og Aktivitetssenter. På denne måten vil de erfaringer vi har gjort samt det innkjøpte utstyret komme til nytte i fremtiden, til hjelp og glede for blinde og svaksynte på vestlandet. Bakgrunn og målsetting for prosjektet Blinde og svaksynte er stort sett avhengig av hjelp til å finne frem på ukjente steder. Skal man til tannlegen, svømmehallen, kirken eller nærbutikken, så er det å finne veien den største utfordringen. Man kan lære seg kjennemerker for steder man ofte besøker, men steder man vanligvis ikke drar til, må man la være å besøke dersom man ikke vil be noen om hjelp. Det føles ofte som en belastning å alltid være den som ber om hjelp til det ene og det andre. Mange synshemmede velger dessverre å ha et fattigere liv, fordi de ikke ønsker å være en belastning for sine nærmeste.

3 Mange synshemmede opplevde en helt ny verden da mobiltelefonen ble gjort tilgjengelig for synshemmede med syntetisk tale. Helse og Rehabilitering har tidligere gitt finansiering til prosjektet Vi vil også sende Sms!. Mange ønsket å finne ut om samme teknologi kunne brukes også i GPS-løsninger. Mulighetene for å få GPS på mobiltelefonen kom samtidig som ideen om dette prosjektet ble til. Mange ønsket å få svar på om blinde og svaksynte kunne nyttegjøre seg denne funksjonaliteten eller om dette utelukkende var for seende og da særlig trafikanter. Flere teorier ble satt frem. Både mulighetene for å nyttiggjøre seg GPS-løsninger på mobiltelefoner med elektronsik tale, og egne spesiallagde GPS-systemer for synshemmede ble lansert. Ideen om at man som synshemmet på egenhånd kunne finne frem fra adresse til adresse uten hjelp av ledsagere ble også satt frem. Mulighetene for å kunne gå på tur etter en oppsatt rute ble lansert. Norges Blindeforbund ville gjennom prosjektet finne ut om disse teoriene stemte, og til sist som en avslutning av prosjektet demonstrere dette for synshemmede medlemmer. Da søknaden til prosjektet ble skrevet var mange av dagens GPS-løsninger kun teoretiske. Flere av dagens vanlige løsninger var ikke lansert på det komersielle markedet. Spesialløsninger for synshemmede var svært uvanlig, og få trodde det ville komme noe særlig tilbud til blinde og svaksynte på dette området. Da spesialutstyr for synshemmede ofte er svært kostbart, var noe av prosjektets forutsetninger å kjøpe inn noe av det utstyret som fantes tilgjengelig. Med begrensede midler, var det viktig å få et så bredt spekter av løsninger som mulig. Begrepet superbrukere ble lansert tidlig i prosjektfasen. Dette var en betegnelse på personer som over en viss tid skulle få disponere og prøve ut forskjellige GPSløsninger i ulike situasjoner og i forskjellige geografiske områder. Superbrukerne skulle også bidra i demonstrasjonsfasen både med å vise hvordan utstyr og systemer virket, og svare på spørsmål. Målet med prosjektet var å kunne finne ut hvilke forskjellige GPS-løsninger som fantes, prøve ut noen av dem, finne ut om teoriene angående bruksområde for synshemmede stemte samt å demonstere dette i praksiss for interesserte i en weekendsamling. Det skulle også legges til rette for at det innkjøpte utstyret skulle komme til nytte også etter at prosjektperioden var over. Prosjektgjennomføring Arbeidet med å karltelgge hvilke GPS-løsninger for synshemmede som fantes og som straks skulle lanseres ble øyeblikkelig satt i gang. Det var bestemt at prosjektet skulle være geografisk plassert i Hordaland. Så godt som samtlige leverandører av synstekniske hjelpemidler holder til i Oslo området. Det ble derfor satt av en del midler i prosjektet til reisevirksomhet. Etter en del møtevirksomhet med utstyrsleverandører samt deltakelse på utstyrsutstillinger, ble det bestemt hvilke løsninger man skulle teste. Vi har, tross begrensede midler, klart å teste de tre hovedløsningene som finnes i dag. Disse er GPS-løsning basert på mobiltelefon med eller uten innbygget GPS-mottaker. GPSløsning basert på PDA med ekstern GPS-mottaker, og en egen spesiallaget GP-

4 løsning for synshemmede på linje med den ordinære GPS-løsning som brukes til for eksempel jakt og friluftsbruk. Superbrukerne fikk så disponere utstyret. Deres primæreoppgave var å sette seg inn i hvordan utstyret fungerte, samt å bruke det så mye som mulig i ulike situasjoner og gjerne i forskjellige deler av landet. Utstyret har blitt testet i Osloområdet, Bergensområdet, Stavanger/Haugesundområdet, Jotunheimen og i grenseområdene mellom Nordland og Troms. Vi kan med andre ord slå fast at utstyret er testet for eventuelle geografiske variasjoner. Utstyret er også testet i forskjellige situasjoner som for eksempel som fotgjenger i sentrumsområder, fotgjenger i utkanten av store byer, fotgjenger i fjell og friluftsområder, passasjer i bil og buss, passasjer på tog og som passasjer i hurtigbåt. Utstyret er med andre ord testet både for ulike typer bruk og for forskjellig typer miljø. Det ble rapportert om en rekke resultater i forbindlese med de forskjellige løsningene i forskjellige miljøer og steder. Alle løsninger hadde både fordeler og ulemper. Alle superbrukerne rapportere derimot om en spesiell og oppsiktsvekkende ting som var en gjenganger uansett løsning og miljø. Systemene hadde for stor feilmargin. De var rett og slett ikke nøyaktig nok når man ikke kunne bruke synet til å korrigere feilene. I noen tilfeller var feilmarginen flere hundre meter, andre steder bare en meter eller to. Uansett var dette en så stor feilmargin at det kunne gå ut over sikkerheten til de synshemmede brukerne dersom man ene og alene stolte på GPS-teknologien. Det ble besluttet å vente så lenge som mulig med å gjennomføre demonstrasjonsdelen av prosjektet. Dette fordi man håpet at den teknologiske utviklingen skulle komme raskere, dels for at mye av det som var planlagt å demonstrere ikke lot seg gjennomføre på grunn av for store feilmarginer. Innen prosjektet ble avsluttet, kom det ingen løsninger på dette. Gjennom testing og utprøving kom det derimot frem nye og insteressante bruksområder for GPS-løsningene. Et aspekt var at synshemmede kunne følge med på hvor man var på en reise. Dersom man var passasjer i båt, bil, buss eller tog hadde man som synshemmet plutselig oversikt over hvor man var, og trengte derfor vesentlig mindre hjelp under reisen. Dette var en stor lettelse for flere. Man opplevde at man kunne utvide sin horisont, og uten å måtte grue seg kunne dra til steder man ikke var kjent. Med GPS-utstyret trengte man ikke i like stor grad som før å være avhengig av at andre hjalp til med å fortelle hvor man var. Som fotgjenger kunne den samme funksjonen til en viss grad brukes, men bare på steder man visste at utstyret fungerte korrekt. Det viste seg at forskjellige typer utstyr kunne gi forskjellige svar på samme oppgave. Dette kunne i ytterste konsekvens være svært farlig for brukeren. Man kunne for eksempel ved en feil gå utfor et stup på grunn av feilmargin på noen meter, eller man kunne velge en traffikert gate i stedet for gågaten. Prosjektledelsen trodde lenge at den teknologiske utviklingen skulle komme raskere enn den gjorde. Vi hadde ingen grunn til å tro at vi ikke skulle kunne gjennomføre demonstrasjonsfasen av prosjektet til noenlunde oppsatt tid. Det ble etter hvert klart at demonstrasjonsdelen av prosjektet ikke kunne inneholde de opprinnelige planene om turgåing i fjell og mark samt å kunne finne frem fra adresse til adresse på egenhånd. Det ble imidlertid bestemt at man skulle gjennomføre weekendsamlingen, demonstere utstyret vi hadde testet med de fordeler og ulemper det hadde, samt å

5 presentere alternative bruksområder for utstyret. Det skulle også tas med en teoridel der historikk, utvikling og fremtidige muligheter til GPS-systemet skulle bli fremlagt. Samlingen skulle finne sted på Solvik syn- og mestringssenter på Askjøy utenfor Bergen i desember På grunn av svært dårlig påmelding fra medlemmene i Norges Blindeforbund Hordaland, ble dette arrangmentet avlyst. Midlene knyttet til weekendarrangementet er ubenyttet og vil bli returnert til Helse og Reabilitering Resultater og resultatvurdering De tilrettelagte GPS-løsningene som i dag er på markedet er altså ikke så nøyaktig som man kunne ønske seg. Som et supplement til andre hjelpemidler kan det være en viss nytteverdi i utstyret, men på egenhånd kan det være direkte farlig. Et annet aspekt er at dette utstyret stort sett er relativt kostbart. Det er altså ikke utstyr som den gjennomsnittelige synshemmede kjøper for egne midler. Det er heller ikke per i dag godkjent som teknisk hjelpemiddel av NAV Hjelpemiddelsentralen. Resultatene fra dette prosjektet viser at det ennå er et godt stykke vei å gå før GPSløsningene for synshemmede er et fullgodt alternativ til den tradisjonelle ledsager. Det viser også mindre geografiske forskjeller, samt forskjeller i brukervennlighet og lignende fra modell til modell. Det er også noe forskjell i funksjonalitet mellom de ulike tekniske løsningene. Da weekendoppholdet måtte avlyses på grunn av manglende påmeldinger, ble det besluttet at vi stopper prosjektet nå. Resultatene som kunne blitt presentert er svært begrenset, og nytteverdien har også begrenset interesse. Vi kan ikke hevde at målene og forventningene til prosjektet ble oppfylt. Særlig i betrakning av at weekendsamlingen til slutt ble avlyst. Mye arbeid er imidlertid lagt ned i prosjektet over lang tid. Mange har brukt tid og krefter på å finne ut hva man kunne gjøre og forvente av dagens teknologi for synshemmede. Det vil være feil å si at prosjektet har misslyktes. Mer korrekt vil det være å karaktirisere dette som at teorier om at utstyret kunne hjelpe blinde og svaksynte til å bli uavhengig av hjelp er tilbakevist. Imidlertid kan man si at det nå er flere muligheter for synshemmede innen det å finne frem enn det noen gang har vært tidligere. Synshemmede kan nå være den som viser vei i og med at man kan fortelle om man skal til høyre eller venstre. Man trenger fortsatt ledsageren til å korrigere visuelt men dette er tross alt et stort skritt i retning av å bli mer selvstendig. Oppsummering/ Konklusjon/ Videre planer Kort oppsummert kan man si at erfaringene fra dette prosjektet har avdekket en del svakheter innen de eksisterende teknologiske løsningene. Prosjektet har også drevet en grundig utprøving av utstyr og løsning samt lansert forbedringsmuligheter for utstyrsleverandører. Fremtidige forberdringer kan tenkes å være det som skal til for at de opprinnelige teoriene og ønskene skal bli verifisert og oppfylt. Prosjektet har samtidig satt fokus på et område som man ikke vet så mye om, dels fordi det er nytt og dels fordi det er en

6 utradisjonell bruksmåte av kommersiell tilgjengelig teknologi. Interessen prosjektet fikk i starten og opp gjennom store deler av prosjektperioden tyder på at tema har stor oppslutning blant synshemmede i Norge. Erfaringene fra prosjektet skal blant annet gjennom denne rapporten gjøres kjent innad i Norges Blindeforbund. Dette kan danne grunnlag for videre arbeid innen dette spennende og fremtidsrettede feltet. Det er viktig at organisasjonen ivaretar erfaringer gjort i prosjekter som disse, slik at fremtidig dobbeltarbeid unngås. Prosjektledelsen har besluttet at teknisk utstyr som er kjøpt inn skal plasseres på Solvik syn-og mestringssenter. Det skal også leveres tilgjengelige bruksanvisninger for utstyret. På denne måten kan resultatene og erfaringene fra dette prosjektet leve videre og komme til nytte for blinde og svaksynte i Hordaland. Utsytret kan brukes i mobilitytrening, samt i øvelser til å finne frem i rehabiliteringssammenheng. Det å kunne få tilgang til slikt utstyr på et senter som Solvik, vil gi alle brukere av senteret en ny og enestående mulighet til å få prøve ny teknologi. Når tiden jobber for oss, vil også systemene bli mer nøyaktig og flere mulighet vil komme for en dag.