GIVERGLEDE. Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen. Hindringer stanser blinde:

Transkript

1 GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR Hindringer stanser blinde: Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen

2 Bli med Gunnar på «hindringstur»! Gunnar Haugsveen er generalsekretær i Norges Blindeforbund (NBF). Selv ble 54-åringen født med øyesykdommen grønn stær og har siden tiårsalderen vært helt blind. I dag inviterer Gunnar deg med på tur ut i byens gater. Hvorfor? Jo, for at du med egne øyne skal få se hvordan hindringer gjør hverdagen hans langt vanskeligere enn den hadde trengt å være. Jeg vil gjerne vise seende hva vi mener med at samfunnet ikke er tilgjengelig nok for oss. I dag skal jeg vise hindringene i praksis. Og hvordan de begrenser synshemmedes muligheter til å leve et «normalt», aktivt liv, forklarer generalsekretæren. 2

3 Sa du fortau sa du? Når synshemmede er ute og går, bruker de forskjellene i underlaget, som fortauskant og broleggingsmønster, for å orientere seg. Derfor er også veivesen og arkitekter pålagt å ta hensyn i utformingen av gater og veier. Dette er dessverre bare ett av mange veikryss hvor synshemmede tvinges til å ferdes på nåde: Gunnar og førerhunden hans, Betty er ute og spaserer. Fortauet glir plutselig og uventet over til å bli en trafikkert bilvei. Dette er en livsfarlig trafikkfelle når du ikke ser. Ikke lag unødige «blindefeller»! Dette er et typisk menneskeskapt hinder! Hvorfor må skiltet stå der? Det kan faktisk komme noen som ikke ser det, sier Gunnar Haugsveen. Å ferdes i norske byer blir stadig vanskeligere for synshemmede. Flere reklameskilt, farlige kryss og kaféer med uteservering gjør at spaserturen fort blir en risikosport. PÅ SIN VEI tar det ikke lang tid før Gunnar nesten krasjer med et reklameskilt. Skiltet står langt ute på fortauet. 3

4 Stanser bussen min i dag, mon tro? Gunnar venter på bussen. Bussjåføren kjører rett forbi fordi Gunnar ikke vinket «Stans!» med armen. Hvordan skal synshemmede kunne stanse riktig buss? Som svaksynt ser man kanskje ikke nummeret på bussen. Som blind ser jeg ikke bussen engang. I tillegg er det vanskelig nok å finne frem til busstoppet. Og hvordan skal man vite når man er fremme ved reisens mål når mange busser ikke bruker høytaleranlegget? Alt dette skaper utrygghet og gjør at altfor mange synshemmede ikke tør å reise med buss, forklarer generalsekretæren. Unnskyld, men jeg skulle gjerne kjøpt en billett... På togstasjonen trenger Gunnar en billett før han går om bord i toget. Men billettluka er stengt, og automaten? Vel, den klarer knapt seende å bruke. NSB har stengt de fleste billettutsalg. I stedet må man kjøpe billett hos Narvesen. Er man så uheldig å måtte be om assistanse frem til toget, er det ikke sikkert man får det. For pølsekjøpere prioriteres selvsagt. Mangelen på NSB-personell på landets togstasjoner fører til at synshemmede føler stadig større engstelse og får mer uvilje mot å reise alene.

5 Offentlig risiko(tran)sport Utflukten med Gunnar Haugsveen har vist oss hvor vanskelig det er for synshemmede å bruke offentlig transport. Men det kan også være farlig. Livsfarlig faktisk! For ikke så lenge siden falt en blind kvinne mellom perrongen og t-banen akkurat her. Bare tilfeldigheter gjorde at hun ikke ble alvorlig skadet. Her må Oslo Sporveier kjenne sin besøkelsestid, før liv går tapt. Oj sann, her var avstanden stor. Gunnar peker på avstanden mellom trikken og perrongen. 5

6 Vaskepulver til frokost er ikke det beste jeg vet Mange av varene kjennes helt like ut. Er dette frokostblanding? Eller vaskepulver? Uff nei, handleturen er som vanlig det reneste lotto, sukker Gunnar. I butikken føler mange synshemmede seg umyndiggjort. Hvis hyllemerkingen var i større skrift og punktskrift og varene var bedre merket, ville mye vært gjort. På vei tilbake til kontoret går Gunnar innom nærbutikken for å handle. Ikke det heller er gjort i en håndvending Hjelp jeg trenger penger! Minibanker og andre moderne tekniske innretninger kan sjelden brukes av synshemmede. Men det hadde ikke trengt å være slik. Noen få minibanker er i dag utstyrt med et uttak for øretelefon. Denne ville gjort det mulig for meg å bruke minibank, ved at instruksjoner ble lest opp for meg. Dessverre fungerer ikke systemet ennå, sukker Gunnar. Hvor er knappene? Hvor går kortet inn? Står det noen bak meg og «stjeler» koden? Nei, det er nok litt for vanskelig for meg å bruke minibankkortet mitt. 6

7 Drosje like kjedelig som buss TT-ordningen er ment å sikre synshemmede drosjeturer til prisen av en bussbillett. Ordningen varierer imidlertid kraftig mellom kommunene, og flere steder får man kun 1 tur/ retur reise pr. måned. For synshemmede handler drosjebruken om alt annet enn luksus. Drosjen er en garanti for at synshemmede kan delta i lokalsamfunnet på linje med seende. Og forresten, synshemmede synes det er like kjedelig å kjøre drosje som seende synes det er å kjøre buss! Som dagen i dag har vist, byr enhver forflytning fra A til B meg på hindringer. Mange er et direkte resultat av at offentlige transportmidler ikke er tilrettelagt for synshemmede. Derfor er både blinde og svaksynte avhengige av en TT-ordning for å kunne leve et «normalt», aktivt liv, understreker Gunnar. Denne heisen kan jeg like Denne heisen viser godt hvor lite som skal til for at vi som er blinde kan bruke den på lik linje med seende. Det er en utbredt misforståelse at tilrettelegging for synshemmede er dyrt og vanskelig å få til. Fjerning av hindringer handler ikke om penger, men om vilje, sier en ivrig blindesaksforkjemper. Tilbake i Blindeforbundets lokaler finner vi endelig noe som er tilrettelagt for synshemmede. Heisen har etasjeknotter i punktskrift, samt høyttaler som sier hvilken etasje man er i når heisen stanser. 7

8 Hjelp oss å bjeffe så vi blir hørt! Foto: Thomas Barstad. Design/trykk: Reclamo as Hindringer må fjernes De aller fleste synshemmede ønsker å klare seg selv, i sin egen hverdag. Likevel er mange avhengige av hjelp, selv til helt enkle ting. Og lever derfor et isolert og ensomt liv. Årsaken er alle hindringene som «står i veien» for et normalt og aktivt liv. NBF jobber for å fjerne hindringene en etter en. Svaksynt blir blind De fleste synshemmede er svaksynte, med en synsrest. Mangelen på tilrettelegging gjør imidlertid at mange svaksynte ikke får brukt synsresten sin, og blir «blinde». Blindeforbundet jobber for bedre tilrettelegging av gater og bygg, transportordninger, og utforming av automater, slik at både svaksynte og blinde kan bruke dem. Blinde og svaksynte trenger din støtte! Vårt arbeid for å gjøre Norge tilgjengelig for synshemmede, koster mye penger. Forskning må utføres, arkitekter passes på, informasjon spres og politikere må overbevises. Din støtte vil gjøre det mulig for oss å fortsette dette viktige arbeidet i ditt hjemfylke. «Med deg og andre givere i ryggen kan vi gjøre hverdagen lettere og mindre upraktisk for blinde og svaksynte i ditt fylke.» Gunnar Haugsveen Postboks 341 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: Telefax: E-post: giver@nbf-ma.no Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge