Ledefelt viser retning

Transkript

1 500 Bank for alle 1

2 Ledefelt viser retning Mange blinde, svaksynte og eldre har problemer med å orientere seg i banklokalet. Med noen enkle grep blir det lettere for alle å bruke bankens mange tjenester. De fleste synshemmede klarer seg bra på egenhånd. Noen ganger er det likevel behov for litt hjelp, så tilby gjerne assistanse. Råd til utforming av banklokale: Inngangsparti og dør skal stå i kontrast til fasaden. Med ledelinjer eller ledefelt er det enkelt å finne fram i lokalet Rette linjer er viktig for å orientere seg. Det bør være ledelinje eller ledefelt til skranken. Disse skal kunne sees av svaksynte og føles av blinde. Skranken bør ha materialer som gir god kontrast til det øvrige miljøet, og være riktig belyst. Den mest effektive fargekontrasten er kontrasten mellom lyse og mørke farger. Søyler må være godt merket og plassert slik at sammenstøt unngås. Glassflater må markeres. Trinn og trapper må varsles med synlig og følbar markering. Les mer på Et ledefelt gjør det enkelt å finne døra inn til banken. Slike retningsindikatorer, som er lette å se og kjenne, viser også vei inne i banklokalet. 2

3 Hvor skal jeg signere? Etter hvert som man blir eldre, får man behov for mer lys for å se. En 80-åring trenger fem ganger så mye lys som en 20-åring for å se det samme, og blir dermed synshemmet i mange situasjoner. Det er mer enn personer over 80 år i Norge, og antallet eldre stiger raskt. 500 De fleste synshemmede og eldre har problemer med å se liten skrift, og kvitteringen kan være nesten umulig å lese. 30% av alle nordmenn har problemer med å se teksten på kassalappen (MMI). Å signere for uttatt beløp er ikke alltid like enkelt. I dag skal du skrive navnet ditt på en skjerm - vis synshemmede hvor navnetrekket skal stå! Noen synshemmede bruker også signaturstempel som krever andre løsninger. Fakta om synshemning: nordmenn har kraftig svekket syn viser beregninger fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). 10 prosent av alle over 70 år mister lesesynet og blir praktisk blinde. En ramme med åpning for underskriften gjør det enkelt å vite hvor det skal signeres. 3

4 Full kontroll i minibanken Halvparten av alle synshemmede med minibankkort har aldri brukt kortet uten hjelp fra andre (MMI). Ofte blir både kort og kode overlatt til drosjesjåføren, hjemmehjelpen eller en tilfeldig forbipasserende nordmenn over 60 år har problemer med å bruke minibanken (SSB). - Før var det vanskelig å ta ut penger uten hjelp. Med tale og markering på de viktigste tastene kan jeg nå bruke minibanken uten problemer, forteller Tore Rønning. Blindeforbundets anbefalinger for minibanker: Det skal være lik standard for utforming av tastaturene med tydelige tall, følbare symboler på 5-tallet og funksjonstastene, samt lik plassering av tastene. Minibankskjermen bør ha stor skrift og god kontrast som standard. Minibanken bør ha talefunksjon som leder kunden gjennom de ulike prosedyrene for å få ut kontanter. Dette finnes allerede hos noen norske banker. For å unngå blending er det viktig med god skjerming og riktig belysning. LCD-skjermer gir bra lesbarhet. Unngå berøringsskjermer. Disse er umulig å bruke for synshemmede. En europeisk standard for kort (ETSI EN ) med et følbart innhugg i det ene hjørnet, gjør det lett å vite hvilken vei kortet skal vendes. 4

5 Lik standard for plassering av bankkortspalte, tastatur, seddelluke og uttak for hodetelefon. Mulighet for selv å taste inn ønsket beløp ved hjelp av talltastaturet. 500 Lik standardrekkefølge for prosedyrer, for eksempel tasting av kode, valg av beløp med mer. At funksjonalitet for lagring av personlig visningsinnstillinger tas i bruk. - Selv om jeg egentlig ikke har dårlig syn har jeg i en del situasjoner problemer med å bruke minibanken. Særlig under ugunstige lysforhold, forteller Kjell Myhre. Følbar markering på 5-tast og funksjonstastene gjør det enklere for synshemmede å bruke automater og betalingsterminaler. Avbryt-knappen skal være rød med følbart kryss, bekreft-knappen skal være grønn med følbar sirkel, tilbake-knappen skal være gul med følbar hake (<). Bekreft-knappen skal alltid plasseres under 9-tallet. 0 må være på nederste rad. 5

6 Sjef i egen bank Stadig flere bruker nettbanktjenester hjemmefra, også blinde og svaksynte. Mange synshemmede er erfarne databrukere, og har programvare og hjelpemidler som gjengir informasjonen i tale og punktskrift (blindeskrift). Oversiktlige nettsider uten for mange grafiske elementer er viktig for at disse hjelpemidlene skal fungere. Noen banker har en ordning der synshemmede kan sende og motta informasjon fra banken i punktskrift når for eksempel regninger skal betales. Les mer om tilgjengelige nettsider på På en leselist kommer teksten på PC-skjermen opp i punktskrift (blindeskrift). Pålogging med engangskoder har lenge vært en utfordring for synshemmede. Nå er det utviklet kodebrikke med store og tydelige tall der koden også leses høyt. 6

7 500 - Denne nettbanken er enkel å bruke for meg, siden teksten er oversiktlig, stor og i god kontrast til bakgrunnen, forklarer svaksynte Bjørnar Seppola. Synshemmede har i mange år brukt telefonbank for å sjekke saldo og overføre penger. Med syntetisk tale installert i mobiltelefonen kan synshemmede bruke menyen og funksjoner på samme måte som seende, dette gir nye muligheter til banktjenester. Noen banker tilbyr å sende kode for innlogging på nettbank som tekstmelding. Denne er mulig å lese ved hjelp av syntetisk tale. Med riktig utforming vil også synshemmede kunne ta i bruk nye banktjenester rettet mot bruk av mobiltelefon. Syntetisk tale gjør banktjenester via mobiltelefon tilgjengelig også for synshemmde. 7

8 En kodebrikke med store tall og hodetelefon for å høre at koden leses opp, gjør det mulig for svaksynte og blinde å betale regninger via nettbank. På en leselist kommer teksten på PC-skjermen opp i punktskrift (blindeskrift) nordmenn har kraftig nedsatt syn (SSB) nordmenn sier de har problemer med å bruke en minibank (MMI) 10 prosent av alle over 70 år mister lesesynet og blir praktisk blinde Vi er der når synet svikter 8 Norges Blindeforbund info@blindeforbundet.no tlf Du kan lese mer om tilgjengelighet på Blindeforbundets nettsider Norges Blindeforbund/Hedmark informasjon 2006, Foto: Siri Berrefjord, Layout: Hvarings/Renate, Opplag: 9000, Trykk: Allservice