Tilgjengelighetsguide

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilgjengelighetsguide"

Transkript

1 Tilgjengelighetsguide med sjekkliste Norges Blindeforbunds tilgjengelighetskrav i bygg

2 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN inneholder overordnede mål og krav til utforming av det fysiske miljøet. Lovens intensjon er full tilgjengelighet og brukbarhet for alle i bygg som er ment for offentligheten. I Teknisk Forskrift (TEK) er det særlig Kapittel X, Brukbarhet, som tar for seg hvilke krav som stilles når det gjelder tilgjengelighet for alle. Kravene som settes er funksjonskrav som gir rom for flere utførelser. De er juridisk bindende, og må derfor følges. Forskriften er supplert med en veileder som utdyper kravene og beskriver løsninger som tilfredsstiller forskriften (REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven). Statens Bygningstekniske Etat og Husbanken har dessuten utarbeidet en temaveileder som skisserer løsninger: «Bygg for alle», temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder». For mer utfyllende informasjon om tilgjengelighet for synshemmede henviser vi til boken «Et inkluderende samfunn», se tilgjengelighet. Tilgjengelighetsguiden er produsert med midler fra Husbanken. 2 Tilgjengelighetsguide

3 Innhold Innholdsfortegnelse Forord Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Generelt Adkomst Inngangsparti Innvendige rom i bygg Innvendige kommunikasjonsveier Trapper/nivåforskjeller Heis Informasjonsskilt Offentlig toalett/bad Forklaring av en del begreper Ledelinjer Glassmarkør Lys og syn Generelt Persepsjon Kontrastene/kontrastfarge Belysningsarmaturen Vinduer Solskjerming Belysningsnivået Side Tilgjengelighetsguide 3

4 Forord For lettere å sette seg inn i hvilke krav og ønsker synshemmede har til tilgjengelighet, har Norges Blindeforbund utarbeidet denne brosjyren. Illustrasjonene viser forslag til gode løsninger, og er ment som en idebank for utbyggere. I første del av heftet stiller vi krav til utforming av ulike deler av et bygg. Disse kravene kan også hentes ut fra og brukes som en sjekkliste ved kvalitetssikring av bygg. I siste del av heftet forklarer vi en del begreper, samt gir informasjon om riktig bruk av lys og farger. Heftet er ment å være et nyttig hjelpemiddel ved planlegging av nye bygg, samt ved endringer i eksisterende bygningsmasse. I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå har ca nordmenn betydelige synsproblemer. Riktige valg i bygg avgjør om mange nordmenn kan bevege seg på egenhånd i publikumsbygg. En undersøkelse fra MMI viser for eksempel at 80% av Norges Blindeforbunds medlemmer må ha hjelp av andre for å bruke heis. I redaksjonen har sittet: Hege Korsmo Henrichsen rle Arntzen Ellen Fjeldheim Sverre Fuglerud Anne Berit Gransjøen Ellinor Hodgetts Ingvild Gregersen Myhre Jens Noach Jon Christophersen Eyvind Kvaale Tone Rønnevig Dr. ing. Jonny Nersveen har utarbeidet kapittelet om syn, lys og farger. Bildene er tatt av Kari Anne Flaa. 4 Tilgjengelighetsguide

5 Kvalitetskrav til bygg Tilgjengelighetsguide 5

6 Generelt Fra Langhus Bad. Et godt eksempel på hvordan lys og farger spiller på lag. Blanke glassflater skal ha glassmarkører 90 og 150 cm fra gulv. Husk at man lett skal se forskjell på markører i h.h.v. dør- og vindusflater. Lys må plasseres slik at det ikke blender. God belysning er også avhenging av valg av farger og materialvalg. Se forøvrig side 26 om belysning. Det skal være god kontrast mellom gulv og vegg. Fra Høgskolen i Agder: Glassmarkør i øyehøyde er viktig både for liten og stor. Dessverre har det vært mange uhell og ulykker som følge av umerkede glassflater. 6 Tilgjengelighetsguide

7 Fra Tokyo: Følbart kart gjør det enklere for synshemmede å få oversikten og orientere seg. Informasjon vedrørende evakuering MÅ finnes tilgjengelig på storskrift, lyd og blindeskrift. Unngå blending og motlys. Svært blanke gulv gir refleks som skaper problemer. Foran punkter som inngangsparti, heis og trapper er det viktig med et oppmerskomhetsfelt, det vil si en markering i underlaget som lett kan sees og føles. Søyler må ha kontrastfarge eller være særskilt merket, og må være plassert slik at sammenstøt unngås. Kontrastfarge på søyler er nødvendig for svaksynte, og i Norge er det ca personer med nedsatt syn. Her er et eksempel på søyledekor i kontrastfarge. Tilgjengelighetsguide 7

8 Adkomst Fra Iiris-bygget i Helsinki: Ledelinje gjør det enkelt å finne riktig retning for svaksynte og blinde. Det skal være ledelinje fra fortau til inngangsparti. Det må være markering i underlaget foran inngangspartiet/døren som lett kan føles og sees. Her kan man bruke matter og rister (husk at rillene skal være langsgående slik at førerhunder ikke setter fast klørne). I tillegg kan lydsignal benyttes. Markering i underlaget gir informasjon om at man er kommet til et viktig punkt, for eksempel inngansparti. 8 Tilgjengelighetsguide

9 Fra Tokyo: Ledelinje gjør det enkelt å finne inngangen. Gangvei og inngangsparti skal være belyst. Gangvei skal ha en fri høyde på 225 cm og være uten nedhengende gjenstander som skilt og lignende. Ledelinjer til viktige funksjoner på T-banestasjonen i Barcelona. Tilgjengelighetsguide 9

10 Inngangsparti Fra kunstmuseum i Helsinki: Svaksynte sliter ofte med å finne inngangsdøra, men dør i kontrastfarger er lett å finne. Inngangsparti/dør skal stå i kontrast til fasaden. Dette kan oppnås ved valg av farger og/eller materialbruk. Ved bruk av karuselldør må det finnes annet alternativ, f. eks. automatisk skyvedør. 10 Tilgjengelighetsguide

11 Fra Helsinki: Kontrastfarger er et viktig virkemiddel, særlig for svaksynte. Fra Tokyo. Ledelinjer kan brukes for å vise veien til ulike viktige punkter som en ringeklokke. Skilt skal være godt synlig og belyst. Navneskilt med leseavstand mindre enn 3 m skal ha versalhøyde minimum 15 mm, og være plassert på samme side av dør som dørhåndtak. (For mer informasjon om skilting, se under Tilgjengelighet, «Teksten slik vi vil ha den, side 9.) Ringeapparat, hustelefon og postkasser skal ha god kontrast til vegg/dør, og være plassert i en høyde av cm fra gulv. Ringeapparat og hustelefon bør plasseres på samme side av døren som dørhåndtak befinner seg. Tilgjengelighetsguide 11

12 Innvendige rom i bygg For blinde og svaksynte er det ofte svært vanskelig å orientere seg i et åpent rom, men en ledelinje viser vei. Det er også viktig med et informasjonsområde i kontrastfarge. Det skal være ledelinje til skranke, billettluker, informasjonstavler og andre viktige funksjoner. Skranke/resepsjon skal ha materialer og farger som gir god kontrast til det øvrige miljøet, samt være godt belyst. Informasjon må være tilgjengelig i stor skrift og lyd, eventuelt også i blindeskrift. 12 Tilgjengelighetsguide

13 2 eksempler fra Iiris-bygget i Helsinki: Aktiv bruk av kontrastfarger også når det gjelder møbler og annet inventar gjør det enkelt for svaksynte å gå utenom hindringer og finne en ledig stol. Gode kontraster mellom møbler og gulv. Tilstrekkelig solavskjerming slik at blending og distraherende lys-/skyggevirkninger på gulv unngås. Malerier og annen utsmykning bør være godt belyst, og plassert slik at de ikke representerer en fare for sammenstøt. Tilgjengelighetsguide 13

14 Innvendig kommunikasjonsveier Fra Iiris-bygget i Helsinki: Ledelinje i gulv gjør at svaksynte og blinde går trygt. For svaksynte kan også belysning fungere som ledelinje. Unngå vinduer i enden av en korridor. Dette gir lett en blendingseffekt. Det skal være hindringsfri gangvei, med fri høyde på 225 cm. Unngå at gjenstander som for eksempel skilt, skråstilte søyler, bjelker osv. stikker ut fra vegg, slik at de skaper fare for sammenstøt. 14 Tilgjengelighetsguide

15 God kontrast mellom dør og vegg. Det skal være god kontrast mellom dør og vegg. God belysning i kommunikasjonsveier. Riktig plasserte lyskilder fungerer som retningsgivende ledelinje for svaksynte. Lys som løper langs korridoren styrker oppfattelsen av perspektiv, og letter avstandsbedømmelsen for synshemmede. Fra Helsinki: En heisdør blir da mye penere med litt farge, og mye lettere å finne for svaksynte. Tilgjengelighetsguide 15

16 Trapper/nivåforskjeller Fra Iiris-bygget i Helsinki: Markering på gelender gjør det enkelt å vite hvilken etasje man er kommet til. Gode rekkverk som følger trapp og hvilerepos i hele dens lengde Rekkverk skal ha kontrastfarge til veggen, og begynne 30 cm før oppgang og nedgang. Markering av alle trappeneser/trinn i kontrast til trappen, i hele trappens bredde. Fra Iiris-bygget i Helsinki: Følbar og synlig markering av trapp er viktig for å unngå uhell. 16 Tilgjengelighetsguide

17 For å markere hvor trappen begynner skal det være markering i gulv foran øverste og nederste trinn, i minimum 30 cm dybde og i hele trinnets bredde. Det er viktig at markeringen er følbar og har en god kontrast. Trapper må utformes eller beskyttes slik at en unngår å gå under trappen. Tokyo: Følbare knotter i underlager for blinde er også lettere å se, og gjør trappen trygg for alle. Fra Gaudi-parken i Barcelona: Eksempel på markering av trappetrinn i naturmateriale. Tilgjengelighetsguide 17

18 Heis 8 av 10 synshemmede må be om hjelp for å kunne komme til riktig etasje med heisen fordi betjeningspanelene ofte er ubrukelige. Her er et eksempel på et betjeningspanel som både har taktil merking og blindeskrift. Heistablåene plasseres på samme side i heis. Heistablåene må ha opphevet, stor skrift, som er lett følbar. Heistablået må også ha blindeskrift. Heistablåene må ha kontrastfarge til bakgrunn/vegg. Skrift på knappen må ha kontrast til resten av knappen. 18 Tilgjengelighetsguide

19 Konttrastfarger kan også brukes i heiser, og med riktig utformet betjeningspanel og taleangivelse av etasjer er det også mulig for synshemmede å komme til ønsket etasje. Det må være etasjeangivelse med stemme. Heistablået må være punktbelyst. Bruk ikke-reflekterende materialer. Betjeningsknappene må være lett følbare, ikke touch-panel. Foran heis bør det være en markering i underlaget som kan sees og føles. Tilgjengelighetsguide 19

20 Informasjonsskilt Fra Iiris-bygget i Helsinki: Store bokstaver i god kontrast gjør at mange flere kan lese informasjonen. Informasjonsskilt skal være i stor skrift (5 cm) og blindeskrift. Skiltplaten må ha en god kontrast til omgivelsene og bokstavene/teksten må ha en god kontrast til skiltplaten. Høyden for plassering skal være 150 cm fra gulvflaten og opp til senterlinjen på skiltet. Man skal kunne gå inntil skiltet/informasjonstavlen. 20 Tilgjengelighetsguide

21 For mer informasjon om skilting, se under tilgjengelighet, «Teksten slik vi vil ha den», side 9. God belysning ved skilt, anbefalt lux 800. Nødutganger skal være godt merket. Fra Strømsø Torg i Drammen: Gode kontraster og lesevennlig skrifttype. Et annet godt eksempel på lesevennlig skilt. Fra stasjon på tilrettelagt busslinje i Drammen. Tilgjengelighetsguide 21

22 Offentlig toalett/bad Fra Iiris-bygget i Helsinki: Offentlige garderober er oftest svært utfordrende for synshemmede, men bruk av ledefelter og kontrastfarger gjør det mulig å finne veien på egenhånd. Fra Iiris-bygget i Helsinki: Her er det lett å føle med føttene når man er på ledefeltet. Det skal være gode kontraster mellom dør/vegg, gulv/vegg/skillevegger. Det skal være god belysning. Anbefalt lux Lys skal være montert slik at de ikke reflekteres i speil. 22 Tilgjengelighetsguide

23 Det skal være gode kontrastfarger på armaturer og fastmontert utstyr. Skilt som viser WC: Bruk taktile piktogrammer (tydelig dame/herre) og eventuelt blindeskrift. Eksempel fra Iiris-bygget på garderobeskap med taktil storskrift. Fra Iiris-bygget i Helsinki: Ledelinjer, rekkverk og markering av trapper gjør det lett også for synshemmede å orientere seg i en svømmehall. Tilgjengelighetsguide 23

24 Forklaring av en del begreper Fra Iiris-bygget i Helsinki: Ledelinjer kan brukes på de fleste områder, også i en svømmehall. Ulik bredde på linjene kan også signalisere «hovedvei» og «sideveier». Ledelinje Ledelinjer brukes som et middel for at synshemmede kan ta seg frem gjennom store rom, innendørs som utendørs. Som ledelinje kan brukes en gulvlist i kontrast til gulvet, underlagsvariasjon, et rekkverk eller lignende. Det er viktig at en ledelinje både kan føles og høres ved bruk av hvit stokk, samt at den er godt synlig (god kontrast). Da stokken alltid holdes i samme hånd, er det viktig at en ledelinje har gangareal på begge sider av ledelinjen. I tillegg kan lydsignaler benyttes (for eksempel Talking Signs). Fra Iiris-bygget i Helsinki: Ledelinjer gjør det enkelt å finne frem og gir trygghet for at man ikke støter på hindringer. 24 Tilgjengelighetsguide

25 Tekst/informasjon i god kontrast kan også fungere som glassmarkører. Det er viktig at markøren limes på begge sider av glassflaten for å bryte refleksen i glasset. I tillegg ser man klar forskjell i fargen mellom innramming av glassdør og innramming av glassvegg. Dette gjør det enklere å finne døren. Glassmarkør Glassmarkører limes på glassflater på inngangsdører eller glassflater som kan forveksles med dør. Glassmarkører må være utformet slik at de står i tydelig kontrast til glassflaten. For å bryte refleksen i glasset må markørene limes på begge sider av glassflaten. Man må lett kunne se forskjell på markører i h.h.v. dør- og vindusflater. Tilgjengelighetsguide 25

26 Lys og syn Godt opplyst informasjonsområde og informasjonstavler gir gode forhold for svaksynte. Generelt Synsprosessen foregår ved at lys passerer øyelinsen og fokuseres mot et lite punkt på bakveggen i øyeeplet. Sansecellene stimuleres av lyset og sender impulser til synssentret i hjernen. Etter at synssentret har behandlet impulsene foregår en tolkning av hva vi ser. Dette kalles for persepsjon. I mengden informasjon som sendes til synssentret, er det bare en brøkdel som gir mening. Derfor sorterer hjernen informasjonen og vraker det den ikke finner mening i. Vi «ser» bare det hjernen finner mening i. Dette er tilsvarende som for lyd. Lyd som ikke gir mening oppfattes som støy som hjernen prøver å sjalte ut. Persepsjon Synsbildet, dvs. bildet som dannes på bakveggen (retina) i øyet vårt, inneholder en mengde informasjon som i sum gir mening på et høyere nivå enn enkeltobjektene som befinner seg i synsfeltet. En linje isolert sett betyr ikke noe. Når den plasseres i en korridor hvor vi kan følge linjen, kan den oppfattes som en veiviser. Dette forutsetter at vi oppfatter nok informasjon til å forstå sammenhengen. Normaltseende personer oppfatter gjerne helheten i et rom (for eksempel en korridor) først. Deretter oppfattes enkeltelementene i rommet. Hos mange synshemmede foregår 26 Tilgjengelighetsguide

27 denne prosessen motsatt. Enkeltelementene oppfattes først, der ettes dannes oppfatningen av hvordan enkeltelementene betydningsmessig henger sammen. Derfor kan persepsjonsprosessen hos en synshemmet ta betydelig lengre tid i forhold til en normaltseende person. Muligheten for å oppfatte sammenhengen vil avhenge av tydeligheten, dvs. kontrastene og belysningen, og hvor komplekst synsbildet er. Jo mer informasjon som kreves for at sammenhengen skal oppfattes, jo lengre tid vil denne prosessen ta og jo større er sjansen for misforståelser. Kontrastene/kontrastfarge En viktig faktor for å oppfatte er kontrastene i synsbildet. En kontrast kan være både en fargekontrast og en gråtonekontrast (luminanskontrast). Begge disse kontrastformene er viktige for synssansen. Fargekontrasten har betydning for forståelsen av hva vi ser, fordi farger også inneholder koder som brukes i våre omgivelser. Gråtonekontrasten er viktig fordi den henger sammen med vår evne til å oppfatte dybde og bevegelse. I den perifere delen av synsfeltet vårt, som har stor betydning for både dybdesynet og bevegelsesoppfattelse, sanser vi bare gråtonekontraster. Den mest effektive kontrasten er en kombinasjon av både fargekontrast og gråtonekontrast. Den mest effektive fargekontrasten er kontrasten mellom primærfargene blått, rødt og grønt. For de som ikke er fargeblinde, er kontrasten mellom rødt og grønt den mest effektfulle. Jo mer mettede fargene er og jo større lyshetsforskjell (luminansforskjell) det er mellom fargene, jo mer synlig er kontrasten. En effektiv kontrast er også kontrasten som oppstår mellom en mørk og en lys farge, d.v.s. der fargen har varierende lyshetsgrad. Kunstmuseet i Helsinki: Spotbelysning for modellering. Retina har den egenskap at den forsterker gråtonekontrastens kantlinjer (Macb-bånd) forutsatt at kantlinjen er skarp nok. Dette skjer kun med gråtonekontrastene, ikke med fargekontrastene. Synshemmede som har skader på øyelinsen som fører til diffusering av lyset (gjelder svært mange, innbefattet eldre) mister noe av denne egenskapen fordi kontrastens kantlinje flyter ut. De er derfor ekstra sårbare for utydelige gråtonekontraster. De som har opplevd å gå på ski i fjellet i gråvær har sett hvor vanskelig det er å oppfatte konturer og overflateform (kurvaturer) i landskapet. I klarvær er det helt motsatt. Konturer og overflateform er svært synlig. Dette skyldes lysets evne til å danne skygger som bidrar til å synliggjøre Tilgjengelighetsguide 27

28 konturene og overflateformen. Innendørs i en bygning har vi tilsvarende forhold. Bruker vi bare indirekte belysning mister vi delvis konturene og overflateformen. Det blir vanskeligere å skille mellom objekter, oppfatte kurvaturer og fokusere mot en flate. Dette kan ramme synshemmede kraftig; dels fordi det blir vanskeligere å fokusere, vanskeligere å oppfatte objekter samt vanskelig å skille dem fra hverandre. En del av synsinformasjonen som skal til for å oppfatte sammenhenger blir derfor mer utilgjengelig. Derfor trenger synshemmede en viss andel rettet lys for at skyggeeffektene skal være tydelig nok. Belysningsarmaturen Små spotter fungerer bra for å skape skyggeeffekter i tekstur eller synliggjøre for eksempel en søyle (modellering). Modellering av større objekter som møbler etc., fungerer best med større lysarmaturer. Indirekte belysning modellerer hele rommet, mens møbler, tekstur, trapper etc. blir mindre fremtredende i indirekte belysning. Vinduer Svaksynte trenger veggflater å orientere seg i forhold til. Store vindusflater reflekterer ikke lys slik en vegg gjør. Derfor fungerer store vindusflater dårlig som orienterende Restaurant i Helsinki: Her finner vi en kombinasjon av dus belysning gjennom frostet matt glass i lysekronen og spotter for modellering. 28 Tilgjengelighetsguide

29 Frostet matt glass motvirker blending fra lysstoffrør. flate. Når store vindusflater benyttes, bør det være igjen et veggfelt nederst som er godt synlig. Vindusflatene må være forsynt med solskjerming, slik at kontrasten mellom vindusflaten og veggflaten ikke blir for stor. Hvis store plassarealer fortsatt brukes, må glassmarkører benyttes. Solskjerming Kraftig sollys gjennom vinduer kan gi kraftig blending, dels ved at sollyset blender personer direkte, og dels ved at vegger blir så kraftig opplyst at de virker blendende. En svaksynt person kan miste synsevnen helt i en slik situasjon. Solskjerming må derfor brukes slik at disse effektene unngås. Belysningsnivået Godt lys er for mange det beste hjelpemiddelet for synet. God belysning øker svaksyntes mulighet for å få utnyttet sin synsrest. Resultatet avhenger ikke bare av belysningsstyrken, men også av forhold som for eksempel lysets farge, retning, skyggevirkning, blendingsfrihet, lyskilder og armatur. Eksempel på anbefalte belysningsstyrker i lux: Almenbelysning Gangarealer 200 Undervisningslokaler 800 Arbeidsplass Jo kraftigere belyst et objekt er, forutsatt at vi ikke blendes, jo mer synlig vil objektet være, Tilgjengelighetsguide 29

30 Kunstmuseet i Helsinki: Frostet glass slipper lyset inn, men motvirker blending. og jo finere detaljer klarer vi å oppfatte. Derfor øker kravet til belysningsstyrken når vi skal se fine detaljer for eksempel i et arbeid. En synshemmet person trenger normalt betydelig høyere belysningsstyrke enn en normaltseende person. Jo høyere belysningsstyrke er avhengig av typen synshemning og hvor omfattende den er. Den beste måten å løse dette på er i tillegg til å ha kraftigere takbelysning som kan reguleres, en regulerbar plassbelysning som brukeren selv kan stille inn. Dette gir muligheten til å justere forholdet mellom omgivelsesbelysning i forhold til punktbelysningen på arbeidsplassen. Når belysningen har blitt tilstrekkelig lav forsvinner fargesynet, og dermed også fargekontrastene. Vi står da kun igjen med gråtonekontrasten. Ved inngangspartier og utendørs kan dette føre til at fargekoder som har betydning for gjenkjennelser forsvinner med dagslyset. Hvis kontrastene bare er bygget opp av fargekontraster, vil denne kontrasten totalt forsvinne med dagslysets bortfall. Skal fargekontraster alene benyttes som koder, må det finnes en tilleggsbelysning som sikrer fargesyn. En minimum belysningsstyrke er 100 lux. For sterkt synshemmede personer vil dette også være i minste laget. Vi anbefaler at kontraster brukt utendørs og ved inngangspartier også inneholder en gråtonekontrast, slik at kontrasten fortsatt er synlig selv om fargesynet forsvinner. Nå man generelt ønsker å øke tydeligheten av kontraster, gjøres dette best ved både å øke belysningsstyrken og forsterke kontrastene. Dette er mer effektfullt enn bare å endre en av faktorene. 30 Tilgjengelighetsguide

31 NORGES BLINDEFORBUNDS Kvalitetskrav til bygg Sjekkliste Generelt Blanke glassflater skal ha glassmarkører 90 og 150 cm fra gulv. Husk at man lett skal se forskjell på markører i h.h.v. dør- og vindusflater. Lys må plasseres slik at det ikke blender. God belysning er også avhenging av valg av farger og materialvalg. Se forøvrig side 26 om belysning. Det skal være god kontrast mellom gulv og vegg. Informasjon vedrørende evakuering MÅ finnes tilgjengelig på storskrift, lyd og blindeskrift. Unngå blending og motlys. Svært blanke gulv gir refleks som skaper problemer. Søyler må kontrastfarge eller være særskilt merket, og må være plassert slik at sammenstøt unngås. Adkomst Det skal være ledelinje fra fortau til inngangsparti. Det må være markering i underlaget foran inngangspartiet/døren som lett kan føles og sees. Her kan man bruke matter og rister (husk at rillene skal være langsgående slik at førerhunder ikke setter fast klørne). I tillegg kan lydsignal benyttes. Gangvei og inngangsparti skal være belyst. Gangvei skal ha en fri høyde på 225 cm og være uten nedhengende gjenstander som skilt og lignende. Tilgjengelighetsguide Sjekkliste 1 31

32 Sjekkliste Inngangsparti Inngangsparti/dør skal stå i kontrast til fasaden. Dette kan oppnås ved valg av farger og/eller materialbruk. Ved bruk av karuselldør må det finnes annet alternativ, f. eks. automatisk skyvedør. Skilt skal være godt synlig og belyst. Navneskilt med leseavstand mindre enn 3 m skal ha versalhøyde minimum 15 mm, og være plassert på samme side av dør som dørhåndtak. (For mer informasjon om skilting, se under Tilgjengelighet, «Teksten slik vi vil ha den», side 9.) Ringeapparat, hustelefon og postkasser skal ha god kontrast til vegg/dør, og være plassert i en høyde av cm fra gulv. Ringeapparat og hustelefon bør plasseres på samme side av døren som dørhåndtak befinner seg. Innvendige rom i bygg Det skal være ledelinje til skranke, billettluker, informasjonstavler og andre viktige funksjoner. Skranke/resepsjon skal ha materialer og farger som gir god kontrast til det øvrige miljøet, samt være godt belyst. Gode kontraster mellom møbler og gulv. Tilstrekkelig solavskjerming slik at blending og distraherende lys-/skyggevirkninger på gulv unngås. Informasjon må være tilgjengelig i stor skrift og lyd, eventuelt også i blindeskrift. Malerier og annen utsmykning bør være godt belyst, og plassert slik at de ikke representerer en fare for sammenstøt. 32 Sjekkliste 2 Tilgjengelighetsguide

33 Sjekkliste Innvendig kommunikasjonsveier Det skal være god kontrast mellom dør og vegg. God belysning i kommunikasjonsveier. Riktig plasserte lyskilder fungerer som retningsgivende ledelinje for svaksynte. Lys som løper langs korridoren er med på å forsterke perspektivdannelsen, og gjør at synshemmede oppfatter lengre avstander bedre. Unngå vinduer for enden av en korridor. Dette gir lett en blendingseffekt. Det skal være hindringsfri gangvei, med fri høyde på 225 cm. Unngå at gjenstander som for eksempel skilt, skråstilte søyler, bjelker osv. stikker ut fra vegg, slik at de skaper fare for sammenstøt. Nødutganger må være godt merket, både synbart og taktilt. Trapper/nivåforskjeller Rekkverk skal ha kontrastfarge til veggen, og begynne 30 cm før oppgang og nedgang. Markering av alle trappeneser/trinn i kontrast til trappen, i hele trappens bredde. For å markere hvor trappen begynner skal det være markering i gulv foran øverste og nederste trinn, i minimum 30 cm dybde og i hele trinnets bredde. Det er viktig at markeringen er følbar og har en god kontrast. Trapper må utformes eller beskyttes slik at en unngår å gå under trappen. Tilgjengelighetsguide Sjekkliste 3 33

34 Sjekkliste Heis Heistablåene plasseres på samme side i heis. Heistablåene må ha opphevet, stor skrift, som er lett følbar. Heistablåene må ha kontrastfarge til bakgrunn/vegg. Skrift på knappen må ha kontrast til resten av knappen. Det må være etasjeangivelse med stemme. Heistablået må være punktbelyst. Heistablået må også ha blindeskrift. Bruk ikke-reflekterende materialer. Betjeningsknappene må være lett følbare, ikke touchpanel. Markering i underlaget foran heisen som kan sees og føles. Informasjonskilt Informasjonsskilt skal være i stor skrift (5 cm) og blindeskrift. Skiltplaten må ha en god kontrast til omgivelsene og bokstavene/teksten må ha en god kontrast til skiltplaten. Høyden for plassering skal være 150 cm fra gulvflaten og opp til senterlinjen på skiltet. Man skal kunne gå inntil skiltet/informasjonstavlen. For mer informasjon om skilting, se under Tilgjengelighet, «Teksten slik vi vil ha den», side Sjekkliste 4 Tilgjengelighetsguide

35 Sjekkliste God belysning ved skilt anbefalt lux 800 Nødutganger skal være godt merket. Offentlig toalett/bad Det skal være gode kontraster dør/vegg, gulv/vegg/skillevegger. Det skal være god belysning. Anbefalt lux Lys skal være montert slik at de ikke reflekteres i speil. Det skal være gode kontrastfarger på armaturer og fast montert utstyr. Skilt som viser WC: Bruk taktile piktogrammer (tydelig dame/herre) og eventuelt blindeskrift. Tilgjengelighetsguide Sjekkliste 5 35

36 Ta kontakt med Norges Blindeforbund Sporveisgata 10, Postboks 5900 Majorstuen, 0308 Oslo, tlf: E-post: Internett: Eller ta kontakt med et av fylkeslagene: Bodø Tromsø Evenes Alta Akershus Postboks 390, 2001 Lillestrøm. Tlf Aust-Agder Postboks 322, 4803 Arendal. Tlf Oslo Postboks 5921, Majorstuen, 0308 Oslo. Tlf Rogaland Sandvigå 27, 4007 Stavanger. Tlf Sogn og Fjordane Postboks 369, 6801 Førde. Tlf Sør-Trøndelag Hørløcks veg 66, 7058 kobsli. Tlf Molde Førde Bergen Stavanger Steinkjer Trondheim Hamar Gjøvik Hønefoss Hurdal Lillestrøm Drammen Oslo Skien Sarpsborg Tønsberg Arendal Kristiansand Buskerud Postboks 2207, 3003 Drammen. Tlf Finnmark Markvn. 51, Austad, 9510 Alta. Tlf Hedmark Parkgt. 14, 2317 Hamar. Tlf Hordaland Postboks 13, 5838 Bergen. Tlf Møre og Romsdal Postboks 373, 6401 Molde. Tlf Nordland Postboks 585, 8001 Bodø. Tlf Nord-Trøndelag Ogndalsveien 2, 7713 Steinkjer. Tlf Oppland Postboks 1225, 2806 Gjøvik. Tlf Telemark Postboks 3003, Handelstorget, 3707 Skien. Tlf Troms Postboks 1168, 9262 Tromsø. Tlf Vest-Agder Postboks 791, 4666 Kristiansand Tlf Vestfold Postboks 195, 3101 Tønsberg. Tlf Østfold St. Mariegt. 55, 1706 Sarpsborg. Tlf Hurdalsenteret for blinde og svaksynte 2090 Hurdal, Tlf Norges Blindeforbunds arbeidssenter, Hønen Gård 3515 Hønefoss, Tlf Evenes kurs- og treningssenter 8533 Bogen i Ofoten, Tlf

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Dette dokumentet skal fungere som en sjekkliste når man går rundt i byggverk og ser om kravene i henhold til lovverk og Norges Blindeforbund sine krav er oppfylt.

Detaljer

Gode råd ved utforming av butikk

Gode råd ved utforming av butikk Butikk for alle 1 Gode råd ved utforming av butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

12-6. Kommunikasjonsvei

12-6. Kommunikasjonsvei 12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som

Detaljer

Gode råd til en bedre utformet butikk

Gode råd til en bedre utformet butikk Butikk for alle Gode råd til en bedre utformet butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

Estetisk, trygt og tilgjengelig

Estetisk, trygt og tilgjengelig Estetisk, trygt og tilgjengelig en veileder for universelt utformede boliger 2009 Norges Blindeforbund ISBN 978-82-92998-02-1 Brosjyren er produsert med midler fra Den norske stats Husbank Trykk: Bryne

Detaljer

Estetisk, trygt og tilgjengelig. en veileder for riktig utforming av bygg

Estetisk, trygt og tilgjengelig. en veileder for riktig utforming av bygg Estetisk, trygt og tilgjengelig en veileder for riktig utforming av bygg Innhold Utgitt av Norges Blindeforbund 2013 ISBN 978-82-92998-21-2 Heftet er produsert med midler fra Husbanken. I redaksjon har

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon. 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-16 (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport,

Detaljer

Tilgjengelighet- Universell utforming.

Tilgjengelighet- Universell utforming. . Tilgjengelighet og universell. Skilting av innvendige bygg. Ledelinje. Glassmarkører. . I diskriminerings - og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.1.2009, er både offentlig og privat virksomhet

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

KONSEKVENSER NY TEK Belysning og kontraster. Universell utforming Nye krav i TEK 10 25. November 2010 Trine Presterud, Universell utforming AS

KONSEKVENSER NY TEK Belysning og kontraster. Universell utforming Nye krav i TEK 10 25. November 2010 Trine Presterud, Universell utforming AS KONSEKVENSER NY TEK Belysning og kontraster Universell utforming Nye krav i TEK 10 25. November 2010 Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Ledefelt viser retning

Ledefelt viser retning 500 Bank for alle 1 Ledefelt viser retning Mange blinde, svaksynte og eldre har problemer med å orientere seg i banklokalet. Med noen enkle grep blir det lettere for alle å bruke bankens mange tjenester.

Detaljer

Sammenhengen mellom lys, farger og alder. 20 år 60 år 80 år LYS. = å se eller ikke se

Sammenhengen mellom lys, farger og alder. 20 år 60 år 80 år LYS. = å se eller ikke se Sammenhengen mellom lys, farger og alder 20 år 60 år 80 år LYS = å se eller ikke se Innhold Forord: Lysbehovet øker med alderen _ 2 Hvordan vi ser 3 Kontrastenes betydning 4 Sansecellene 6 Øyets tap av

Detaljer

Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm.

Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm. 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-15 (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr.

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp 12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Universell utforming Nødvendig for noen, bra for alle! 1. Mars 2013 Julie Runningshaugen, Mathilde Øvestad, Mina Dalby & Njål Hidle Disposisjon

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking 12-15 (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader

Detaljer

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti.

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. Buss-stoppet i Strandgata. Skiltet med buss-stopp blir borte under skyggen av trekronene. Rutetabellen

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Planløsning Størrelse Innredning Utstyr

Utgave 01.04.2013. Planløsning Størrelse Innredning Utstyr 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-9 (2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer som har bad og toalett, 1/10 og minst ett av disse

Detaljer

Er biblioteket tilgjengelig for alle?

Er biblioteket tilgjengelig for alle? Er biblioteket tilgjengelig for alle? Sjekkpunkter for nedbygging av fysiske barrierer i eksisterende lokaler Hva er et tilgjengelig bibliotek? Et bibliotek for alle har utformet sine lokaler og tilrettelagt

Detaljer

Utgave 27.01.2015. Bredde Høyde

Utgave 27.01.2015. Bredde Høyde 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-15 (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr.

Detaljer

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Legesenter - tilgjengelig for alle Forord Hensikten med denne brosjyren er å skape en større forståelse om hva som skal til for å oppnå god tilgjengelighet til

Detaljer

informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori

informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Hva kreves av flisfarger og kontraster i ledelinjer i golv og trapper. Av Arne Nesje, SINTEF Byggforsk Sekretariatsleder i Byggkeramikkforeningen.

Detaljer

SKILTMAL for. bygg. November 2012. Foto: Crestock.com

SKILTMAL for. bygg. November 2012. Foto: Crestock.com SKILTMAL for fylkeskommunale bygg November 2012 Foto: Crestock.com INNHOLD Generelt 2 Fonter 2 Farger 2 Logo 2 Skilt kombinert med lyd 2 Henvisninger 2 Innvendige skilt 3 Teknisk merking 3 Dørskilt 3 Avdelingsskilt

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING Marius Espnes Landheim, Universell utforming AS 28. september 2010 Utsagn fra Gjøvikregionen: Universell utforming dreier seg ikke om innføring av nytt lovverk, men om en dyptgripende

Detaljer

Universell utforming. Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger

Universell utforming. Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger Universell utforming Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger NS 11001-1:2009 NS 11001-1:2009 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger Universell utforming innebærer

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Universell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav

Universell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav Universell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav Innledning Krav til publikumsbygg: 12-1 Krav til byggverk 12-3 Krav om heis 12-4 Krav til inngangsparti

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...13

INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...13 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...13 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...14 1.1 Betydningen av de fysiske omgivelser for blinde og svaksynte...14 1.2 Blinde og svaksyntes

Detaljer

Skilting av kommunale bygninger

Skilting av kommunale bygninger Skilting av kommunale bygninger Utgave III Bakgrunn Dette er den 3. utgave av Trondheim kommunes skiltmal. Malen har vært aktivt i bruk siden 2007 i forbindelse med bygge- og rehabiliteringsprosjekter

Detaljer

Utgave 01.04.2016. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

Utgave 01.04.2016. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-3 (1) Byggverk for publikum og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis. Byggverk med inntil tre etasjer

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10. Trine Presterud Universell utforming AS

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10. Trine Presterud Universell utforming AS Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 Trine Presterud Universell utforming AS Universell utforming AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring av planer Uavhengig kontroll Tilstandsregistrering

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-6 (1) Planløsning Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som forventes.

Detaljer

Lysbehovet øker med alderen 2. utgave

Lysbehovet øker med alderen 2. utgave Forord Lysbehovet øker med alderen 2. utgave Synet blir betydelig svekket gjennom livet selv for et friskt øye, og en 80 år gammel person må ha nesten 5 ganger så mye lys som en 20- åring for å kompensere

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10. Ny plan og bygningslov 30.-31 mars. Trine Presterud Universell utforming AS

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10. Ny plan og bygningslov 30.-31 mars. Trine Presterud Universell utforming AS Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 Ny plan og bygningslov 30.-31 mars Trine Presterud Universell utforming AS 2011 Universell utforming AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring

Detaljer

Universell utforming AS

Universell utforming AS Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 Trine Presterud Universell utforming AS Universell utforming AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring av planer Uavhengig kontroll Tilstandsregistrering

Detaljer

Fysisk tilrettelegging for mennesker med synshemming

Fysisk tilrettelegging for mennesker med synshemming Fysisk tilrettelegging for mennesker med synshemming Universell utforming Per Fosse og Magnar Storliløkken Bildemateriell i ll også fra Arne Kjeldstad, Huseby Hvem er vi? Presentasjon Huseby og Tambartun

Detaljer

Rapport etter tilsyn med >. Tilsynet ble gjennomført i .

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>. Tilsynsrapport med universellutforming. Rapport etter tilsyn med . Tilsynet ble gjennomført i

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Test butikken din! er den universelt utformet?

Test butikken din! er den universelt utformet? Test butikken din! er den universelt utformet? Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 2 september 2014. Trine Presterud Universell utforming AS

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 2 september 2014. Trine Presterud Universell utforming AS Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 2 september 2014 Trine Presterud Universell utforming AS Universell utforming AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring av planer Uavhengig kontroll

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/496-11/SF-471, SF-520.4, SF-711, SF-814, SF-902//AKH 15.09.2011 Videregående skole har tilrettelagt for personer med nedsatt synsevne. Ombudet

Detaljer

Universell utforming på Maihaugen?

Universell utforming på Maihaugen? Universell utforming på Maihaugen? Føringer Stortingsmelding 49 (2008-2009) Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for

Detaljer

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En

Detaljer

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS Kongsvinger kommune Marikollen skole universell utforming Rapport 7. juni 2006 Marikollen skole universell utforming Side 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet for Kongsvinger kommune av Vista Utredning

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Skilting av kommunale bygninger

Skilting av kommunale bygninger Skilting av kommunale bygninger Skilting av kommunale bygninger Bakgrunn Trondheim kommune har utarbeidet en designmanual for grafisk profil, og bruken av den nye profilen er godt implementert i organisasjonen.

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Utgave 01.04.2013. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

Utgave 01.04.2013. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-3 (1) Byggverk for publikum og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis. Byggverk med inntil tre etasjer

Detaljer

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;

Detaljer

NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING

NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING Prosjekteringsledelse 15. og 16. april 2010 av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS Bygg for alle uten at det ser sånn ut! Hva er forskjellen

Detaljer

Enkle ledsagerteknikker

Enkle ledsagerteknikker Enkle ledsagerteknikker Ledsaging Blinde og svaksynte trenger fra tid til annen hjelp fra seende til å ta seg fram, f.eks. på steder hvor man ikke er godt kjent. I slike situasjoner kan usikkerhet oppstå

Detaljer

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere TEK forslag til Universell utforming Mye språklig endring Flere krav senere Universell utforming Definisjon Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk,

Detaljer

Ergonomidagen 2008. Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning.

Ergonomidagen 2008. Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning. Ergonomidagen 2008 Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo Høgskolen

Detaljer

Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik

Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012 Av Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik Tønna mi For mennesket er lys kommunikasjon: Visuelt handler det om å se Hormonelt handler det om naturens

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere universelt utformede arbeidsbygg Flere tilgjengelige boliger Vi vil ha brukbare

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

Clarion hotell bryter plikten til universell utforming

Clarion hotell bryter plikten til universell utforming Vår ref.: Dato: 10/1764 10.11.2012 Clarion hotell bryter plikten til universell utforming Ombudet kom til at Clarion hotell bryter plikten til universell utforming i diskrimineringsog tilgjengelighetsloven

Detaljer

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106 Synshemmet i byen Hva er viktig for god orientering? Oversikt De synshemmede Hele reisen Forenkling av bybildet Nær døren - opplevelser Estetikk og krav til byrommet Norges ti hyppigste øyelidelser Aldersrelatert

Detaljer

24.09.2010. Universell utforming. Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat. Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak.

24.09.2010. Universell utforming. Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat. Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak. Universell utforming Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak.no Universell utforming- publikumsbygg - et prosjekteringsverktøy Systematisering

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

Belysning for svaksynte. Høgskolen i Gjøvik

Belysning for svaksynte. Høgskolen i Gjøvik Universell utforming AS Eksamensoppgave Belysning for svaksynte Høgskolen i Gjøvik November 2010 Prosjekt Eksamensoppgave: Belysning for svaksynte Oppdragsgiver Prosjektleder Signatur Dato 16.11.10 Forfatter(e)

Detaljer

Befolkningsundersøkelse: Uhell og farlige situasjoner på grunn av bygningsmessige forhold.

Befolkningsundersøkelse: Uhell og farlige situasjoner på grunn av bygningsmessige forhold. Befolkningsundersøkelse: Uhell og farlige situasjoner på grunn av bygningsmessige forhold. Utarbeidet for: Norges Blindeforbund Utarbeidet av: Synovate Dato: 1. april 0 0. Synovate Ltd. All rights reserved.

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-9 (2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-9 (2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-9 (2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer Alle bad på institusjon utformes etter krav om universell

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ Tilgjengelig bolig Sjekkliste alle rom i bolig 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ 1 Soverom Er soverommet funksjonelt og sikkert? at soverommet ligger

Detaljer

Neiden tollsted. Notat. Gjennomgang av tiltaksrapport vedrørende universell utforming 2014 bygg. Byggenr. 8049. Kompleksnr. 2509

Neiden tollsted. Notat. Gjennomgang av tiltaksrapport vedrørende universell utforming 2014 bygg. Byggenr. 8049. Kompleksnr. 2509 Rapportdato: 11.04.2013 Kompleksnr. 2509 Byggenr. 8049 BTA: 178,8 m 2 Sum anbefalte tiltak: 445 100 Satsningsår 2014 Kompleksnavn: Neiden tollsted Byggnavn: Neiden tollsted Neiden tollsted Notat Gjennomgang

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Universell utforming av knutepunkter

Universell utforming av knutepunkter Universell utforming av knutepunkter HEFTE 03.09.2012 Region øst Forsiden Bilde av Lillehammer skysstasjon som ble opprustet i 2011. Foto: Randi K. Øverland. Universell utforming Knutepunkt . KNUTEPUNKT

Detaljer

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk. TEK10 Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Direktoratet for byggkvalitet

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk. TEK10 Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Direktoratet for byggkvalitet Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Direktoratet for byggkvalitet Et samfunn for alle 1 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven > Fremme

Detaljer

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste bygningselementer. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste bygningselementer. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ Tilgjengelig bolig Sjekkliste bygningselementer 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ 1 Ulike bygningselementer å tenke på Atkomst til boligen Når det

Detaljer

Råd og tips til universell utforming

Råd og tips til universell utforming Råd og tips til universell utforming Bilde 1 Tilgjengelig for funksjonshemmede Råd og tips til universell utforming i Ringerike Råd og tips til universell ble utarbeidet av rådgivingsgruppen for universell

Detaljer

Utgave 01.04.2013. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

Utgave 01.04.2013. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-7(1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin funksjon og ha tilstrekkelig størrelse, romhøyde og

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR- TRØNDELAG GUNNERUS GT. 1. Tiltaksrapport vedrørende universell utforming 2016-bygg

HØGSKOLEN I SØR- TRØNDELAG GUNNERUS GT. 1. Tiltaksrapport vedrørende universell utforming 2016-bygg Rapportdato: 24-6-214 Kompleksnr. 72 Byggenr. 93 BTA: Sum anbefalte 1 36 m 2 tiltak: 948 2 Satsningsår 216 Kompleksnavn: Byggnavn: HØGSKOLEN I SØR- TRØNDELAG GUNNERUS GT. 1 BYGG1, GUNNERUS GT. 1 HØGSKOLEN

Detaljer

Saknr. 12/11 Saksbeh. Rino Pettersen Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 23.3.2011

Saknr. 12/11 Saksbeh. Rino Pettersen Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 23.3.2011 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 12/11 Saksbeh. Rino Pettersen Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 23.3.2011 SAK 12/11 KARTLEGGING UNIVERSELL UTFORMING Innstilling

Detaljer

Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik

Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012 Av Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik Størrelse Vedr. skilting, så er det i dag stilt krav til størrelse. Det er stilt krav til utformingen av

Detaljer

Kongsvinger trafikkstasjon

Kongsvinger trafikkstasjon Rapportdato: 16.04.13 Kompleksnr. 13604 Byggenr. 11228 BTA: 1728,4 kvm Sum anbefalte tiltak: 583 900 Satsningsår 2015 Kompleksnavn: Kongsvinger trafikkstasjon Byggnavn: Kongsvinger trafikkstasjon Kongsvinger

Detaljer

Notat - gjennomgang av tiltaksrapport universell utforming Reserve 2013 bygg

Notat - gjennomgang av tiltaksrapport universell utforming Reserve 2013 bygg Rapportdato 22.10.12 Kompleksnr. 579 Byggenr. 1603 BTA: 737,3 gml. tall Sum anbefalte tiltak: 200 900 Satsningsår Reserve 2013 Kompleksnavn: Molde trafikkstasjon Byggnavn: Molde trafikkstasjon Notat -

Detaljer

Til bruk ved planlegging av nybygg og ombygging

Til bruk ved planlegging av nybygg og ombygging Drammen Eiendom KF Sjekkliste Universell utforming Til bruk ved planlegging av nybygg og ombygging Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

Universitetet i Nordland

Universitetet i Nordland Universitetet i Nordland Universell utforming 4B Oppdragsnummer : 5111029 Oppdragsnummer : 5111029 Universitetet i Nordland 31.8.2011 Universell utforming 4B ML EME Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør http://uukurs.be.no/ Universell utforming og Kompetanseprogrammet Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner

Detaljer

Norge universelt utformet 2025

Norge universelt utformet 2025 Norge universelt utformet 2025 Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere

Detaljer

15/2290 forenkling TEK 10 kostnadsreduksjoner innspill fra Norges Blindeforbund v / Sverre Fuglerud

15/2290 forenkling TEK 10 kostnadsreduksjoner innspill fra Norges Blindeforbund v / Sverre Fuglerud Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. 15/2290 forenkling TEK 10 kostnadsreduksjoner

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Se adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/16340 ART-FF-KMJ 04.12.2012 Arkivkode: Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Detaljer