Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet. Mandat til forhandling om byutviklingsavtale

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: L05 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Inger Teodora Kværnø Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet Mandat til forhandling om byutviklingsavtale Rådmannens forslag til vedtak: - 1. Formannskapet gir ordfører mandat til å forhandle fram et utkast til byutviklingsavtale med staten i samarbeid med ordførerne i Trondheim, Melhus og Malvik kommune, samt fylkesordførerne i Nord- og Sør-Trøndelag. Forhandlingene baseres på innholdet i denne saken, vedlagte avtaleutkast med de tema som der er angitt og mandat utformet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet når det blir kjent Så snart det foreligger et fremforhandlet utkast til byutviklingsavtale skal den legges frem for kommunestyret. Vedlegg: _vedlegg_Byutviklingsavtale-Trondheimsregionen _forslag_Byutviklingsavtale_Trondheimsregionen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): IKAP- Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen. NIBR-rapport Staten og bærekraftig byutvikling - En kartlegging av statens ansvar og roller i byutviklingsavtaler Sammendrag: Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune har invitert omegnskommunene Melhus, Malvik og Stjørdal til å delta i forhandlinger om en byutviklingsavtale med staten. Formannskapet bes om å gi ordføreren mandat til å forhandle på vegne av Stjørdal kommune.

2 Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune skrev i februar 2016 under en bymiljøavtale. Bymiljøavtalens mål er null vekst i personbiltransporten, og har hovedfokus på infrastrukturinvesteringer for å nå dette målet. Byutviklingsavtalens mål er også null vekst i personbiltransporten, men denne avtalen har hovedfokus på arealutvikling for å nå målet. Ved reforhandling av bymiljøavtalen i 2018 skal bymiljøavtalen slås sammen med byutviklingsavtalen, og omdøpes til byvekstavtale. Byvekstavtalen vil da omfatte både infrastrukturinvesteringer og arealutvikling. Saksopplysninger Bakgrunn: I brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet ble de fire byregionene rundt Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger enkeltvis invitert til samarbeid om å utarbeide byutviklingsavtaler. I brevet heter det bl.a. Riktig arealbruk er nødvendig for å nå målet om at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Regional eller interkommunal areal- og transportplan skal være i tråd med målene i bymiljøavtalen, og følges opp i den kommunale arealplanleggingen. Regjeringen vil derfor at forpliktelsene knyttet til arealbruk i bymiljøavtalene skal følges opp gjennom en byutviklingsavtale for hver av de fire største byregionene. Byutviklingsavtalene skal være et verktøy for å sikre forpliktende samarbeid mellom staten, fylkeskommunene og kommunene om arealbruken. Målet er at avtalene kan sikre raskere og mer forutsigbare prosesser. (...) Byutviklingsavtalen vil klargjøre hvordan staten, fylkeskommune og kommunene samarbeider for å følge opp tiltakene i handlingsprogrammet til regional areal- og transportplan eller interkommunal arealplan. Dette samarbeidet skal sikre en arealutvikling som bygger opp under de miljøvennlige transportformene. Den undertegnet Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune en bymiljøavtale med staten. Bymiljøavtalen er et virkemiddel for å bidra til at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange (nullvekstmålet). I bymiljøavtalens punkt 7 Arealplanlegging, heter det blant annet at Staten, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune vil følge opp kravene knyttet til arealbruk i bymiljøavtalen gjennom å samarbeide om en byutviklingsavtale. Formålet med byutviklingsavtalen er å konkretisere hvordan partene skal samhandle for å følge opp retningslinjene i den interkommunale planen som er relevante for å bygge opp under målene i bymiljøavtalen. Regionrådet for Trondheimsregionen har i sak TR 16/16 den bedt Trondheim kommune å ha dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet rundt utvikling av en byutviklingsavtale. Gjennom sak TR 36/16 den har regionrådet videre bedt administrasjonen om å se på muligheten for en byutviklingsavtale mellom Melhus, Trondheim, Malvik, Stjørdal og staten om knutepunktutvikling på de prioriterte stasjonsområdene i IKAP.

3 Figur: Aktiviteter og framdrift i arbeidet med utforme innhold i en byutviklingsavtale. Figuren over viser aktiviteter og kontaktpunkt mellom aktørene i perioden for å utforme et forslag til avtale. I tillegg ble det avholdt et felles formannskapsmøte i Trondheimsregionen mars 2017 der blant annet byutviklingsavtale var tema. Siden februar 2016 har det vært dialog mellom departement, kommuner og regionale myndigheter rundt hva en byutviklingsavtale kan og bør være. De fire største byene og Kristiansand besluttet tidlig i prosessen å undersøke statens rolle og ansvar for en bærekraftig byutvikling. NIBR-rapport Staten og bærekraftig byutvikling - En kartlegging av statens ansvar og roller i byutviklingsavtaler ble ferdig sommeren 2016, og ga nyttig kunnskap rundt hvordan staten kan bidra i en byutviklingsavtale. NIBR-rapporten har dannet grunnlag for bykommunenes arbeid med sine byutviklingsavtaler. Funnene i rapporten har videre dannet grunnlag for drøftinger i KS-storbynettverk, og har resultert i et brev fra kommunene til statsråden hvor kommunene klargjør sine forventninger til staten på tema bærekraftig byutvikling (april 2017). Innholdet i en byutviklingsavtale: I arbeidet med å definere innholdet i en byutviklingsavtale er vedtak knyttet til følgende lagt til grunn: Interkommunal arealplan (IKAP) vedtatt av Trondheimsregionen-regionrådet De berørte kommuner har forpliktet seg til å følge opp IKAP i egen arealplanlegging. Samferdselspolitisk fundament vedtatt av Trondheimsregionen-regionrådet Her er InterCity-Trønderbanen med el-drift og dobbeltspor til Stjørdal førsteprioritet. Kommuneplanens arealdel i berørte kommuner Premissene i bymiljøavtalen for Trondheim om samarbeid om arealutvikling for å oppnå null vekst i personbiltransporten Videre har tidligere omtalte NIBR-rapport vært et nyttig kunnskapsunderlag i arbeidet med et avtaleutkast.

4 På bakgrunn av ovenstående har partene funnet fram til to samarbeidsområder hvor kommunene i regionen kan være tjent med et samarbeid med staten: 1. utvikling av stasjonene langs jernbanen og utbedring av togtilbudet 2. utvikling av sentrumsområdene i sentrale Trondheim 1. Utvikling av stasjonene langs jernbanen og utbedring av kollektivtilbudet Kommunene i Trondheimsregionen har gjennom IKAP og samferdselspolitisk fundament pekt på behovet for å gjøre jernbanen til et godt utbygd system for det regionale kollektivtilbudet. I dette ligger å arbeide for å ta ut potensialet jernbanen representerer for regionen gjennom fortetting langs knute- og omstigningspunkt, og utbedring av togtilbudet. Forslag til byutviklingsavtale peker på dette som et samarbeidsområde mellom kommunene og staten. Konkret gjelder dette stasjonsområdene Melhus sentrum, Heimdal, Trondheim S, Leangen, Ranheim, Hommelvik og Stjørdal. I samarbeidsområdet ligger tema som for eksempel samarbeid om planlegging og utbygging av stasjoner og jernbane, parkeringspolitikk, mobilitetsplanlegging og lokalisering og relokalisering av virksomheter. Det vises til avtaleutkastet for utfyllende informasjon. 2. Utvikling av sentrumsområdene i sentrale Trondheim Sentrale deler av Trondheim, her representert med sentrumsområdene jfr. vedlegg, er det området i Trondheim som er best tilgjengelig for flest innbyggere. Ca. 70 % av innbyggerne i dette området reiser med miljøvennlige transportformer (gange, sykkel og kollektiv), mens prosentandelen for ytre bydeler er 30. At flere bosetter seg i, og nært dette området har derfor stor betydning når det gjelder å øke andelen som reiser miljøvennlig. Parkeringspolitikken har også stor betydning for bruken av bil til og fra dette området. Innenfor området ligger store transformasjonsområder som Brattøra, Nyhavna og Sluppen. Videre pågår det mindre fortetting- og transformasjonsarbeid flere steder. Nytt bycampus skal bygges, holdepunkt og traseer for superbuss etableres og godsterminalen flyttes. Å lykkes med byutviklingen i dette området vil derfor ha stor innvirkning på personbiltransporten. I dette samarbeidsområdet foreslås tema som planlegging og utbygging, parkeringspolitikk, mobilitetsplanlegging og lokalisering og relokalisering av virksomheter. Det vises til avtaleutkastet for utfyllende informasjon. Framdrift: Det tas sikte på behandling av forslag til byutviklingsavtale i formannskapene i Melhus, Trondheim, Malvik, Stjørdal og arbeidsutvalget i Trøndelag fylkeskommune i løpet av mai/tidlig juni. Når kommunene og fylkeskommunene har vedtatt mandat til forhandling om en byutviklingsavtale, skal Fylkesmannen i Sør-Trøndelag starte forhandlingsprosessen. Målet er å bli enig mellom partene regionalt i løpet av juni, slik at en byutviklingsavtale kan signeres med Statsråden 31. august Etter at partene har forhandlet fram en byutviklingsavtale legges den fram for endelig godkjenning i bystyret, kommunestyrene i Melhus, Malvik og Stjørdal og Fellesnemda i Trøndelag fylkeskommune - cirka september Vurdering Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune forpliktet seg til å forhandle om en byutviklingsavtale da de skrev under bymiljøavtalen. For Stjørdal kommune foreligger det ingen slike forpliktelser. Det er derfor nødvendig å gjøre en vurdering av fordeler og ulemper ved å inngå en slik avtale sammen med Melhus, Malvik og Trondheims kommune, Nord- og Sør- Trøndelag fylkeskommune, samt staten.

5 Den inngåtte bymiljøavtalen er rettet mot infrastrukturtiltak, og inneholder omfattende økonomiske virkemidler fra staten. Bymiljøavtalen omhandler prioritering og disponering av areal, og inneholder ikke økonomiske virkemidler. For å nå nullvekstmålet er det nødvendig med tiltak både på arealbruks- og infrastruktursiden. Dette er bakgrunnen for at de to avtalene skal slås sammen til en byvekstavtale når bymiljøavtalen skal reforhandles. Bakgrunnen for å invitere Melhus, Malvik og Stjørdal med i forhandlingene om en byutviklingsavtale, er et ønske om å definere avtaleområde for en fremtidig byvekstavtale. Dersom Stjørdal ønsker å være med å forhandle om en byvekstavtale i 2018 bør kommunen være en avtalepart i byutviklingsavtalen. Avtaleutkastet som er utarbeidet er forsøkt holdt på et overordnet nivå. Gjennom Statens vegvesens pågående arbeid med en Byutredning for Trondheimsområdet, undersøkes nå hvilke tiltak som vil kunne ha størst effekt på nullvekstmålet. Det skal finnes fram til tiltak innenfor områdene arealbruk, bilregulering, gang, sykkel og kollektiv. Byutredningen skal ferdigstilles til jul, men det forventes likevel mindre tilleggsutredninger utover våren Byutredningen vil bl.a. gi nyttig kunnskap til hvordan arealbruk kan bidra positivt opp mot nullvekstmålet, og ved behov bidra til å konkretisere foreliggende avtaleområder fram mot forhandling av en byvekstavtale i Stjørdal kommune bidrar i flere arbeidsgrupper i forbindelse med byutredningen. KS-storbynettverk sendte i april 2017 et brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om statens medvirkning til å realisere mål i bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Den tidligere omtalte NIBR-rapporten har bidratt til innhold i brevet. Slik sett har bykommunene allerede signalisert hvilke forventninger de har til staten når det gjelder bærekraftig byutvikling. Forslag til byutviklingsavtale bidrar til å operasjonalisere disse forventningene. NTP vil bli vedtatt av Stortinget i juni. Deretter vil de regionale statlige etater staten vegvesen og Jernbanedirektoratet utarbeide handlingsprogram for gjennomføring av tiltakene i planperioden (2029). Ved å inngå en byutviklingsavtale med staten hvor det er lagt vekt på samarbeid og forpliktelser om jernbaneutvikling og stasjonsutvikling, vil Jernbanedirektoratet ha støtte fra nasjonalt hold til å prioritere planarbeid og gjennomføring av tiltak på strekningen Melhus - Stjørdal. I tillegg vil avtalen skape økt fokus på forhandling om konkret planarbeid og investeringer i jernbane- og stasjonstiltak i reforhandling av bymiljøavtalen i 2018 (ny byvekstavtale). Konsekvenser for kommunen: En byutviklingsavtale vil ikke ha direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Ettersom økonomiske virkemidler fra staten ikke er en del av avtalen vil det heller ikke være krav om en kommunal egenandel. For senere tiltak i egen kommune for å følge opp avtalen må det påregnes en lokal egenandel. Partenes samarbeidsområder og forpliktelser vil være en del av forhandlingene. Vurdering av konsekvensene er basert på forslag til avtale. For gjennomgang av samarbeidsområder og forpliktelser, se vedlegg. Når det gjelder samarbeidsområder er dette hovedsakelig en konkretisering av områder som kommunene allerede samarbeider om gjennom Trondheimsregion- samarbeidet. Ensartede føringer på tvers av kommunene gjør det enklere for eksterne aktører å orientere seg, og kan slik være med å styrke regionens attraktivitet i konkurranse med de andre storbyregionene. Under kommunens forpliktelser er det mange punkter som er i tråd med den aktiviteten som foregår i Stjørdal. Det jobbes med en plan for stasjonsområdet som skal legge til rette for utvikling på begge sider av sporet. Fortetting i sentrum og sentrumsnære områder er prioritert i

6 den kommunale planstrategien. Flere av de øvrige punktene er omtalt i kommuneplanens samfunnsdel, og delvis fulgt opp i arealdelen. Slik avtaleutkastet er formulert kan det medføre en forventning om at utbygging i kommunen i større grad konsentrerer seg til kollektivårer og der folk har sine daglige gjøremål. Rådmannen vurderer at det vil det være mulig å innfri forpliktelsene i avtalen og samtidig legge til rette for aktivitet utenfor sentrum. Dette kan for eksempel løses med mer fokus på kommunedelsenterne og tydeligere føringer for hvor i de ulike delene av kommunene det tillates utbygging. Utbyggingsmønster i kommunen vil være tema i forestående rullering av kommuneplanens samfunnsdel. Når det gjelder statens og fylkeskommunens forpliktelser kan disse oppsummeres i tre punkt som alle vil være positive for Stjørdal. - Infrastruktur og kollektivtilbud: Selv om det ikke ligger penger til konkrete infrastrukturtiltak i denne avtalen, er det viktig at både stat og fylkeskommune forplikter seg til å arbeide for et transport- og kollektivtilbud som gjør det enklere å velge vekk bilen på flere reiser. - Frigjøring av areal: For å kunne fortette i byen og rundt jernbanestasjonen er det viktig at areal som ikke skal benyttes til nødvendig infrastruktur frigjøres slik at de kan benyttes til byutvikling. En aktuell problemstilling for Stjørdal er blant annet hvor mange hensetningsspor det bør være på Stjørdal stasjon, og om plass til lagring av jernbanemateriell kan flyttes til en av de andre stasjonene i kommunen, der presset på arealet er mindre. - Lokalisering av virksomhet: Lokalisering av store arbeidsplasser og besøksintensive virksomheter nært kollektivknutepunktene er viktig for å gjøre knutepunktene attraktive, og gjør det enklere å velge vekk bilen på hverdagsreisene. Dersom offentlige virksomheter etablerer seg rundt knutepunktene vil det også være mer attraktivt for private å etablere seg i nærheten. Flyttingen av Nord universitet fra Evja til Tangen er et steg i riktig retning, men Stjørdal har kapasitet og areal til å ta imot flere slike etableringer i sentrum og ved Stjørdal stasjon. Byvekstavtale: Etter planen skal det forhandles frem en byvekstavtale i Innholdet i denne avtalen er ikke kjent på nåværende tidspunkt, men målet for avtalen vil være nullvekst i personbiltrafikken i Trondheim. Det er ikke klart hvordan et tilsvarende mål for omegnskommunene eventuelt skal formuleres, men det spredte bosetningsmønsteret i blant annet Stjørdal tilsier at det bør differensieres mellom de urbane og de rurale delene av kommunen. Som en oppfølging av byutviklingsavtalen vil det være to satsningsområder som kan bli en del av en byvekstavtale, og som vil være viktige for Stjørdal. - Kapasitet på jernbane og regionale busser: Aktuelle tiltak kan ta sikte på økt frekvens, kortere reisetid og bedre kapasitet i rushtiden. Andre mulige grep inkluderer takstsamarbeid og billettpriser. - Opprusting av Stjørdal stasjon: Kommunen jobber med en reguleringsplan for stasjonsområdet, men hverken kommunen eller Bane NOR har konkrete planer for finansiering av de planlagte tiltakene. Konklusjon: Det ligger ikke forpliktelser i utkast til byutviklingsavtale som ikke allerede er kjent gjennom nasjonale føringer og IKAP. Avtalen bør derfor ikke medføre endrede forventninger til innholdet i arealpolitikken i Stjørdal. Avtalen kan medføre en sterkere forventning til

7 kommunens oppfølging av de overordnede føringene. Rådmannen mener det vil være mulig å kombinere disse forventningene med de politiske målsetningene om å ta hele kommunen i bruk. Etter Rådmannens vurdering kan en byutviklingsavtale bidra til å: - Styrke samarbeidet mellom statlige aktører, kommunene og fylkeskommunene om arealeffektiv og attraktiv utvikling av de prioriterte stasjonsområdene. - Gi økt sannsynlighet for planlegging av prioriterte stasjonsområdene i Jernbanedirektoratets handlingsprogram NTP Øke bevisstheten rundt hvordan arealbruk og arealutvikling kan bidra til å redusere behovet for personbiltransport, samtidig som sentrumsområdenes attraktivitet øker. - Styrke samordningen av areal- og transportplanleggingen internt og mellom kommunene. - Legge grunnlaget for å utvide det geografiske avtaleområdet for bymiljøavtalen når denne skal reforhandles til en byvekstavtale i Forplikte statlige virksomheter til i større grad å følge opp egne retningslinjer. Rådmannen anbefaler at Stjørdal kommune bidrar som part i forhandlingene om en byutviklingsavtale i løpet av sommeren Byutviklingsavtalen skal være rammene for samarbeid mellom partene når det gjelder å utvikle attraktive og miljøvennlige kommunesentra/stasjonsområder gjennom arealbruk og arealplanlegging. Framforhandlet byutviklingsavtale skal ivareta arealperspektivet under forhandlingene om en byvekstavtale i Endelig utkast til byutviklingsavtale forelegges kommunestyret for godkjenning før avtalen signeres.