Reguleringsplan for Tresa grustak (KF Stor-Elvdal kommuneskoger) gangsbehandling

Transkript

1 Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: Referanse: 2011/ /2014 Arkiv: L12 Vår saksbehandler: Camilla Anderson Direkte tlf Reguleringsplan for Tresa grustak (KF Stor-Elvdal kommuneskoger) gangsbehandling Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/15 Planutvalget /14 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Planbeskrivelse Tresa grustak - revidert Reguleringsbestemmelser - revidert Plankart - revidert Støyanalyse 5 Rapport grunnundersøkelser 6 Arkeologisk undersøkelse 7 Frigivelse av kulturminne 8 Samlede høringsuttalelser 9 Brev til Feste fra Follestad dater Brev til KF kommuneskogen fra Follestad, datert Svarbrev til Follestad fra KF kommuneskogen, datert Forretningsplan Elisabet Olderheim Øvrige saksdokumenter: Rådmannen tilrår Planutvalget å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas reguleringsplanen for Tresa grustak med følgende endringer i planbestemmelsene: 6.3- Faresone - flomfare, H320_1 Innen området H320_1 tillates ikke inngrep i terrengformasjonene som kan medføre erosjon og endring av elveløp ved flom. Det tillates etablert nødvendig flomsikring innenfor faresonen. Eksisterende flomvoller skal opprettholdes. Det tillates etablert nødvendig adkomstveger for sikring av flomvoller og for sikring mot flom. Langs skråningene på flomvollene skal grovskog (større diameter enn 10 cm) fjernes for nødvendig fremkomst for vedlikehold. I plankartet: Det er lagt på hensynsone flom (H_320_1) langs hele elvestrekningen samt at uttaksområde (BSM1) er snevret inn i nordøst, slik at et større areal med vegetasjonsskjerm (og terreng) settes igjen som buffer mot elva for å motvirke at Tresa tar nye løp ved stor vannføring. Behandling i Planutvalget : Votering: rådmannen sin tilrådning ble enstemmig vedtatt

2 Planutvalget sin innstilling til komunestyret: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas reguleringsplanen for Tresa grustak med følgende endringer i planbestemmelsene: 6.3- Faresone - flomfare, H320_1 Innen området H320_1 tillates ikke inngrep i terrengformasjonene som kan medføre erosjon og endring av elveløp ved flom. Det tillates etablert nødvendig flomsikring innenfor faresonen. Eksisterende flomvoller skal opprettholdes. Det tillates etablert nødvendig adkomstveger for sikring av flomvoller og for sikring mot flom. Langs skråningene på flomvollene skal grovskog (større diameter enn 10 cm) fjernes for nødvendig fremkomst for vedlikehold. I plankartet: Det er lagt på hensynsone flom (H_320_1) langs hele elvestrekningen samt at uttaksområde (BSM1) er snevret inn i nordøst, slik at et større areal med vegetasjonsskjerm (og terreng) settes igjen som buffer mot elva for å motvirke at Tresa tar nye løp ved stor vannføring. Behandling i Kommunestyret : Olav Follstad (V) stilte spørsmål om sin habilitet. Follstad ble enstemmig kjent inhabil og fratrådte under behandling av saken. Representanten Inge Hermanrud (V) var innkalt som varamedlem i forkant av møtet, og tiltrådte under behandling av saken. Ingeborg Mellgren Mathiesen (H) fremmet følgende forslag til vedtak: Saken utsettes inntil Statens vegvesen har foretatt beregninger for vegstandarden på fylkesveien, for å ivareta sikkerheten. Votering: Mathiesen sitt forslag til vedtak falt med 10 mot 7 stemmer. Planutvalget sin innstilling ble vedtatt med 10 mot 7 stemmer. Vedtak i Kommunestyret : Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas reguleringsplanen for Tresa grustak med følgende endringer i planbestemmelsene: 6.3- Faresone - flomfare, H320_1 Innen området H320_1 tillates ikke inngrep i terrengformasjonene som kan medføre erosjon og endring av elveløp ved flom. Det tillates etablert nødvendig flomsikring innenfor faresonen. Eksisterende flomvoller skal opprettholdes. Det tillates etablert nødvendig adkomstveger for sikring av flomvoller og for sikring mot flom. Langs skråningene på flomvollene skal grovskog (større diameter enn 10 cm) fjernes for nødvendig fremkomst for vedlikehold. I plankartet: Det er lagt på hensynsone flom (H_320_1) langs hele elvestrekningen samt at uttaksområde (BSM1) er snevret inn i nordøst, slik at et større areal med vegetasjonsskjerm (og terreng) settes igjen som buffer mot elva for å motvirke at Tresa tar nye løp ved stor vannføring.

3 Bakgrunn I oversendelse datert fremmet Feste Nordøst AS v/helge Bakke (forslagstiller), på vegne av KF Stor-Elvdal kommuneskoger (tiltakshaver), forslag til reguleringsplan for Tresa grustak til kommunal førstegangsbehandling. Planutvalget behandlet planforslaget den , sak 14/4, og fattet følgende enstemmige vedtak: Vedtak i Planutvalget : Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-11, legges reguleringsplan for Tresa grustak (KF Stor-Elvdal kommuneskoger) ut til offentlig ettersyn med følgende endring: Planbestemmelsens pkt. 2.2, nytt femte ledd: «Det tillates et maksimalt årlig uttak på inntil m 3.» Endringen innarbeides i planbestemmelsene i forkant av utlegging til offentlig ettersyn. Formål Formålet med planen er å sikre uttak av en god grusressurs i Stor-Elvdal kommune. Beskrivelse av planområdet Planområdet har beliggenhet mellom fv. 633 og jernbanen, like sør for elva Tresa, om lag 3 km nordvest for Koppang sentrum. Planområdet består pr. dags dato av furuskog med lav bonitet. Det er ingen bebyggelse innenfor planområdet, men det er i henhold til matrikkelen lokalisert to landbrukseiendommer, fem boligeiendommer og tre fritidseiendommer innenfor en radius på 1 km. Planforslaget omfatter eiendommen gnr 19 bnr 460, samt gnr 19 bnr 460 fnr 1. Stor-Elvdal kommune er grunneier av planområdet. KF Stor-Elvdal kommuneskoger er tiltakshaver. Det registrert fem automatisk freda kulturminner i undersøkelsesområdet (kullfremstillingsanlegg). Det er i tillegg registrert ytterligere 3 kulturminner i form av to hulveier og en hustuft. Hustuften og hulveiene er fra nyere tid (etter år 1537), og er således ikke automatisk fredet. Alle åtte kulturminnene har beliggenhet innenfor planområdet, jf. Hedmark fylkeskommunes arkeologiske registrering datert Reguleringsplanforslaget innebærer frigivelse av ett kullfremstillingsanlegg (id ) beliggende i uttaksområdet. De øvrige 4 kullfremstillingsanleggene reguleres til bevaring. Hustuften og hulveiene blir omfattet av massetaket (fjernes), men krever ikke frigivelse fra kulturminnemyndighetene. Kommunen har derimot mulighet til å frede anleggene i planen. Kort om planen Det totale reguleringsarealet er på ca. 194,2 daa. Uttaksområdet omfatter 128,0 daa. Totalt uttaksmengde er beregnet til å være ca m3. Ferdig uttatte områder skal fortløpende arronderes og revegeteres. Når området er ferdig uttatt, skal det tilbakeføres og inngå i de omkringliggende omgivelsene, jf. planbestemmelsenes pkt Det avsettes videre en vegetasjonsskjerm mot fv. 633, samt Tresa og områdene i øst. Eksisterende adkomstveg stenges og flyttes ca. 20 m mot sør for å bedre adkomst- og frisiktsforholdene. Planstatus Hoveddelen av planområdet er i henhold til kommuneplanens arealdel , vedtatt , avsatt til masseuttak. Det foreligger pr. dags dato ingen gjeldende reguleringsplan for området. Kommuneplanens arealdel sier følgende om områder avsatt til grus-/masseuttak eller steinbrudd:

4 Det er viktig å sikre at råstoffuttakene settes i stand/restaureres og gis en landskapsmessig god behandling ved opphør/avslutning av driften. Det forutsettes derfor at det utarbeides reguleringsplaner for områdene, der det etter en totalvurdering settes grenser for masseuttakene med hensyn til areal, volum og uttaksretning. Øvrige deler av planområdet er i henhold til nevnte kommuneplan avsatt til område for etablering av småkraftverk. Samfunnssikkerhet og beredskap Det er utarbeidet en sjekkliste for risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for området. Sjekklisten er en grovanalyse basert på systematikk beskrevet i veiledere utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Vurderingene i forbindelse med ROS-analysen er foretatt i planbeskrivelsen. Planprogram og konsekvensutredning (KU) Det er ikke utarbeidet planprogram for planen. Virkningene av tiltaket er beskrevet i planbeskrivelsen. Planprosess Oppstartsmøte ble avholdt den Oppstartsvarsel ble annonsert i avisen Østlendingen den , samt pr. brev til aktuelle høringsinstanser og naboer den Det ble gjennomført et møte med Hedmark fylkeskommune v/øystein Lia og Fredrik Bratli Hansen den , i anledning funn av automatisk freda kulturminner innen planområdet. Det ble også avholdt et åpent informasjonsmøte vedr. reguleringsplanen den Møtet ble avholdt på Glommenbygget. Planen var oppe til 1. gangsbehandling i planutvalget , der den ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn totalt 7 høringsuttalelser. Disse er oppsummert under vurderinger. Det er ikke fremmet innsigelse fra parter med innsigelsesmyndighet. Vurdering Høringspart Merknad Rådmannens vurderinger Direktoratet for mineralforvaltning, Fylkesmannen i Hedmark, Det anbefales at det ikke settes et tak for årlig uttak i reguleringsbestemmelsene med begrunnelse at det kan være begrensende for driften av uttaket. Uttaksvolum er avhengig av lokale forhold og etterspørsel/marked, og medfører årsvariasjoner. Direktoratet minner om at tiltakshaver må søke om driftskonsesjon. Fylkesmannen har positivt merket seg at alle deres innspill til varsel om oppstart i det alt vesentligste er fulgt opp i planforslaget. Ros-analyse er gjennomført. Et mindre område som kan være utsatt for snøskred er avmerket med hensynssone med bestemmelser. Samfunnssikkerhet og beredskapsmessige hensyns synes ivaretatt. Rådmannen ser at dette er begrensende for driften men dette ble tatt inn som avbøtende tiltak i førstegangsbehandling KF Stor-Elvdal kommuneskoger må søke om driftskonsesjon. Innspillet tas til orientering.

5 Norges vassdragsog energidirektorat, Elisabeth Olderheim, Olav Follstad og Elisabeth Olderheim, Støy og støv problematikk anses også som ivaretatt i planen. Det er avsatt vegetasjonsskjerm mot vassdrag og en viktig naturtype nord for uttaksområdet er ivaretatt i bestemmelsene. I den sør-vestlige delen av planområdet er det tidligere etablert en flomvoll langs elva. Denne flomvollen må avmerkes i plankartet, og nødvendig adkomst til og vedlikehold av flomvollen må tillates i planbestemmelsene. Langs Tresa i nord-vestre del av planområdet er det ikke etablert flomverk. Det må her sikres at det ikke tas ut så mye masse at det lages et lavpunkt eller på andre måter gjøres tiltak som medfører at Tresa tar nye løp ved stor vannføring/flom. De anbefaler på de sterkeste at det gjøres en vurdering av om vegetasjonssonen i dette området er tilstrekkelig bred i forhold til terrengformen for å sikre disse hensynene. Elisabeth Olderheim, eier av gnr 25 bnr 4, er negativ til Stor-Elvdal kommunes planer om å etablere Tresa grustak med bakgrunn i at hun er i ferd med å etablere en turistvirksomhet på eiendommen Veslestua. Nevnte turistsatsing vil bli skadelidende av et grustak som nærmeste nabo, og Olderheim ber om at planen for grustaket skrinlegges. Forretningsplanen for turistvirksomheten er vedlagt. Follstad og Olderheim er eier av gnr 19 bnr 21 m.fl. og nabo til foreslått grustak som de er sterkt imot. Deres anførsler gjelder i første rekke støy, men også faktorer som støvplager, forurensning av grunnvann, økt trafikkbelastning på en smal og dårlig fylkesvei samt tapt bo- og rekreasjonsverdi er viktige for dem. Plankart og bestemmelser er revidert i henhold til innspill fra NVE. Det er lagt på hensynssone flomfare langs elva samt at uttaksområdet (BSM1) er snevret inn i nordøst, slik at et større areal med vegetasjonsskjerm (og terreng) settes igjen som buffer mot elva for å motvirke at Tresa tar nye løp ved stor vannføring. I bestemmelsene er det lagt til nytt pkt. 6.3 som ivaretar tillatelse av etablering av nødvendig adkomstveg for vedlikehold av flomvoll. Rådmannen anser at innspill fra NVE er ivaretatt i det reviderte plankartet og i bestemmelsene. Rådmannen er positiv til at det skal utvikles turistvirksomhet på eiendom 25/4. Reguleringen er som kjent i samsvar med kommuneplanen, hvor det regulerte området ligger inne som massetak. Vurdering av støy er avklart i støyrapport. Støvflukt fra uttaksområde og adkomstveg er avklart i planbestemmelsenes 2.2. Vurdering av økt trafikkmengde, knyttet til grustaket og Fv633, er etter vegvesenets og rådmannens vurderinger innenfor en akseptabel økning i ÅDT. Vedrørende støy, støv og økt trafikk så viser rådmannen til avklaring gitt over. Når det gjelder avrenning og konflikt med drikkevann/grunnvann, tillates det ikke større uttaksdybde enn 2 m over normalt grunnvannsnivå - jf 2.1 i planbestemmelsene. Det vil ikke bli direkte avrenning fra grustaket til elva, da uttaksformen og gjenværende masser vil filtrere og

6 Statens vegvesen, Hedmark fylkeskommune, De anfører at støyberegningene ikke er gyldige da det ikke er tatt hensyn til sumbelastninger av øvrig regulert virksomhet i området herunder; motorcrossbane og uttak av fjellmasse i Ulvberget. Videre er det etablert en rensepark som har negativ innvirkning på nærområdet Follstad/Olderheim har grunnvannsbrønn fra Tresa og mener at planlagte tiltak kan påvirke vannkvaliteten negativt og spesielt ved drift av asfaltanlegg. Videre ser de ingen god begrunnelse for etablering av grustak da kommunen allerede har etablert Tanfetten nord grustak. Follstad/Olderheim anmoder om at området befares før noen beslutning blir tatt. Vegvesenet har ikke foretatt egne beregninger eller analyser av massetransport i forbindelse med Tresa grustak og forholder seg til den analysen og konklusjonen som er lagt fram av Stor-Elvdal kommune. En økning på 11 tungbiler pr døgn er ikke av en slik skala at det må utløse krav til rekkefølgebestemmelse for å etablere gang- og sykkelveg på strekningen massene transporteres. Statens vegvesen kommer ikke til å fremme innsigelse til reguleringsplanen, men er likevel betenkt med denne type transport på denne vegen med den standard vegen har. De ber kommunen vurdere omfanget av trafikken og tidspunktet for massetransporten, også etter at grustaket settes i drift og viser til det ansvaret kommunen har for å gi trafikksikker skoleveg. Fylkesdirektøren har ingen vesentlige planfaglige merknader til planforslaget. Grustaket vil berøre ett automatisk freda kulturminne én kullgrop. Denne vil, etter fylkeskommunens vurdering, bli frigitt gjennom nvedtak om dispensasjon etter kml drøye overflatevannet før dette når elva. Tresa grustak ligger inne som område avsatt til grus-/massetak i kommuneplanen, og er av stor verdi for Kommuneskogen med tanke på å sikre fremtidig grusresurs. Rådmannen ser positivt på at Tresa grustak blir regulert. Området er befart ved flere anledninger, av både tiltakshaver, plankonsulent og representant fra kommunen. Innspillet tas til orientering. Eventuelle vurderinger av tidspunkt for massetransport må gjøres når grustaket er i drift, dersom man ser at det er behov for dette. Innspillet tas til orientering. Kullgropen er nå frigitt.

7 8 4. ledd. Planprogram, konsekvensutredning og ROS-analyse I henhold til plan- og bygningslovens 12-9 skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1 for planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogram kan unnlates for nærmere bestemte reguleringsplaner når disse er i samsvar med kommuneplanen, kommunedelplaner eller områdereguleringer, og hvor virkningene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan. I henhold til 4-2 skal reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, ha særskilte vurderinger og beskrivelser (konsekvensutredning) om planens virkning for miljø og samfunn i planbeskrivelsen. Med bakgrunn i områdets status i kommuneplanen, og de eksisterende forhold, anser rådmannen at planen ikke utløser krav om planprogram. Vurderingene av konsekvenser foretatt i planbeskrivelsen anses som tilfredsstillende, og plan- og bygningslovens 4-2 er således oppfylt. ROS-analysen inngår som en del av planbeskrivelsen, og omtaler etter rådmannens skjønn de nødvendige tema og vurderinger. Plan- og bygningslovens 4-3 anses oppfylt. Kulturminner Fem av kulturminnene som ble registrert innen planområdet er automatisk freda kulturminner, i form av kullfremstillingsanlegg. Utgangspunktet er at kulturminnene skal bevares. Dersom planen medfører at det ikke er hensiktsmessig å bevare kulturminnene, kan ett eller flere frigis gjennom dispensasjon fra kulturminnelovens 8, fjerde ledd. Reguleringsplanforslaget fungerer i seg selv som søknad om dispensasjon, og sendes fylkeskommunen, som gir sin anbefaling (enten positiv eller negativ) til Riksantikvaren, som er avgjørende myndighet. Vilkåret for å få frigitt et automatisk freda kulturminne er at tiltakshaver bekoster en utgravning. Det er mulig å søke fylkeskommunen om fritak for utgravningen, dersom lignende kulturminner i området er tilfredsstillende undersøkt tidligere. I henhold til Riksantikvarens Kulturminnesøk er det registrert 396 kullfremstillingsanlegg i Stor- Elvdal kommune. Forekomsten er således stor, og man vil ved arealmessig omfattende tiltak ofte komme i konflikt med kullfremstillingsanlegg. Regulering av områder for masseuttak krever mye areal, samtidig som formålet egner seg dårlig i kombinasjon med bevaring av kulturminner. Av totalt fem objekter, søkes det i dette tilfellet frigivelse for ett objekt, beliggende i uttaksområdet. De øvrige 4 objektene har beliggenhet i grønnstrukturen rundt uttaksområdet, og er regulert til bevaring. Rådmannen anser i denne sammenheng at kulturmiljøet for området opprettholdes, og at planen så langt det lar seg gjøre balanserer kulturminnehensynet og drivverdigheten av grustaket. I brev fra Hedmark fylkeskommune fremkommer det at: Hedmark fylkeskommune finner etter en samlet vurdering å kunne tillate at reguleringsplan for Tresa grustak i Stor-Elvdal kommune vedtas uten vilkår om ytterligere arkeologisk undersøkelse av kullgrop (id ) før tiltak iht planen realiseres. Tilstrekkelig dokumentasjon er allerede gjennomført i forbindelse med registrering utført av Hedmark fylkeskommune Når det gjelder hustuften og hulveiene er disse av nyere tid, og således ikke automatisk freda kulturminner. Dette medfører at kommunen selv vurderer hvorvidt en skal vurdere fredning gjennom en bevaringssone i reguleringsplanen. I dette tilfellet har hulveiene og hustuften beliggenhet relativt sentralt i området avsatt til masseuttak. Formålsområdet for massetak egner seg dårlig i kombinasjon med bevaring, og en må i så tilfelle vurdere å trekke uttaksgrensen utenom hulveiene og hustuften dersom man ønsker en bevaring. På grunn av kulturminnenes plassering, mener rådmannen at man ved å trekke

8 formålsgrensene utenom kulturminnene, vil redusere drivverdigheten i grustak vesentlig. Det er heller ingen ideell løsning at de blir liggende som «øyer» midt i uttaksområdet. Rådmannen anbefaler derfor at planforslaget videreføres slik det foreligger med tanke på formålsgrense for masseuttak. Støy-, støv- og vannforurensning Uttak og håndtering av masser kan være konfliktfylte tiltak, spesielt med tanke på støy- og støvforurensning og hvilke konsekvenser dette har for omkringliggende bebyggelse. Utslipp av forutnevnte i forbindelse med drift av masseuttaket skal tilfredsstille krav satt i forurensningsforskriften 30-4 til Støyberegningene har tatt utgangspunkt i tolv beregningspunkter (M1, M2 osv.), plassert i fire meters høyde hos de ulike eiendommene. Støyberegningene tar utgangspunkt i «worst case»- scenario, og viser beregninger for alle uttaksfaser i driften. Konklusjonen fra støyberegningene viser at ingen av boligene i området for overskridelser av grenseverdier for støy på grunn av drift i uttaket. Tiltaket anses således innenfor retningslinjene gitt i T-1442/2012. Vedrørende avrenning fra grustaket vises det til planbeskrivelsens vurderinger (kap. 3). Eventuelle problemer i forbindelse med støvflukt er sikret i planbestemmelsenes pkt. 2.2, siste ledd. Trafikksikkerhet og økt årsdøgnstrafikk (ÅDT) Oppstart og drift av grustaket i Tresa vil medføre en økt trafikkandel langs fv. 633 (Atnaveien og Embretstuveien) og fv. 632 (Sundfloveien), da det er naturlig at størsteparten av uttatte masser vil bli fraktet sørover. Den økte trafikkandelen vil avhenge av den årlige uttaksmengden, som igjen beror på etterspørselen. Det vil på denne måten være vanskelig å beregne en eksakt økning i ÅDT. Det er fra eksisterende drivere i kommunen stipulert at man på et normalår vil ha behov for ca m3 rågrus og knuste steinmaterialer i midtre og søndre del av Stor-Elvdal. I tillegg til dette kommer ekstraordinære situasjoner, hvor f. eks. flom og større vei- og jernbaneprosjekter kan kreve større mengder. I forbindelse med 1. gangsbehandling ble det som et avbøtende tiltak innarbeidet forslag fra rådmannen om at det skal tillates maksimalt årlig uttak på inntil m 3. Dette utgjør et gjennomsnitt på maksimalt 11 passeringer per dag, som betyr ca 1-2 % økning i ÅDT for sentrumsområdet og ca 9% økning for strekningen Tresa Vannstasjonsteigen, og er etter rådmannens oppfatning akseptabelt. Statens vegvesen konkluderer også med at en slik økning er akseptabel, og ikke utløser krav om rekkefølgebestemmelse om sykkel og gangveg langs strekningen. Flom Det er lagt på hensynssone flom langs hele elvestrekningen og hensyn til atkomst og vedlikehold av flomvollen er ivaretatt i bestemmelsene. Uttaksområdet (BSM1) er snevret inn i nordøst, slik at et større areal med vegetasjonsskjerm (og terreng) settes igjen som buffer mot elva for å motvirke at Tresa tar nye løp ved stor vannføring. Vurderinger etter naturmangfoldlovens 8 12 I henhold til 7 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører natur vurderes opp mot naturmangfoldlovens (kunnskapsgrunnlaget)

9 Området er i sin helhet sjekket opp mot ulike registre, deriblant Naturbase, Villreinbase, Miljøstatus og Kilden (Skog og landskap). Av registrene fremgår følgende: Det er ikke registrert nasjonalt eller regionalt viktige naturtyper i tiltakets nærområde, men det er registrert et lokalt viktig område for kalkskog innen planområdet. Planområdet inngår som funksjonsområde for elg og rådyr. Foreslåtte uttaksareal og mengde er et vesentlig inngrep i landskapet, men en kan ikke se at tiltaket påvirker arter eller naturtyper som er viet et særskilt hensyn med unntak av det lokalt viktige område med kalkskog. Forekomsten er i planforslaget regulert til LNA1 naturformål, og anses således å bli upåvirket av tiltaket. For øvrig består foreslått uttaksareal av lavbonitets furuskog, med et bunndekke bestående av mose og lyng, på et skrint humusdekke. Arealene kan således ikke beskrives som frodige. Arealet ned mot elva Tresa er derimot preget av mer diversitet. Disse arealene er i planen avsatt til vegetasjonsskjerm, dvs. bevaring av eksisterende vegetasjon. På denne måten vil naturmangfoldet bli berørt i minst mulig grad. Rådmannen anser med bakgrunn i kjennskap til områdets beskaffenhet, samt den foreliggende kunnskapen man har ifra de ulike forutnevnte registrene, at kunnskapsgrunnlaget i denne saken er tilstrekkelig og i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9 (føre-var-prinsippet) Jf. forutnevnte begrunnelse, anser rådmannen at det ikke foreligger risiko for alvorlig eller irreversibelskade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget anses ellers å være tilfredsstillende, og i et rimelig forhold til tiltakets karakter. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) Rådmannen anser at planen ikke medfører noen samlet belastning på økosystemet, jf. tidligere begrunnelse. 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Dersom det oppstår skader eller fare for skader på naturmangfoldet, som en direkte konsekvens av tiltaket, vil tiltakshaver måtte dekke kostnadene ved å hindre eller begrense eventuelle skader. Dette forutsetter at skadene ikke er urimelige i forhold til tiltakets karakter. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Hva angår miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder forutsettes det at driften foregår innen rammene av forurensningsforskriftens kap. 30. Dette er også sikret i planbestemmelsenes pkt. 2.2, første ledd. Reguleringsplanen er vurdert opp mot 8-12, jf. 7 i naturmangfoldloven. Med bakgrunn i de forutnevnte punkt, anser rådmannen at utvidelsen ikke kommer i konflikt med naturmangfoldlovens bestemmelser. Konklusjon Reguleringsplan for Tresa grustak anbefales vedtatt med følgende endringer: 6.3- Faresone - flomfare, H320_1 Innen området H320_1 tillates ikke inngrep i terrengformasjonene som kan medføre erosjon og endring av elveløp ved flom. Det tillates etablert nødvendig flomsikring innenfor faresonen. Eksisterende flomvoller skal opprettholdes. Det tillates etablert nødvendig adkomstveger for sikring av flomvoller og for sikring mot flom. Langs skråningene på flomvollene skal grovskog (større diameter enn 10 cm) fjernes for nødvendig fremkomst for vedlikehold. I plankartet: Det er lagt på hensynsone flom (H_320_1) langs hele elvestrekningen samt at uttaksområde (BSM1) er snevret inn i nordøst, slik at et større areal med vegetasjonsskjerm (og terreng) settes igjen som buffer mot elva for å motvirke at Tresa tar nye løp ved stor vannføring.