Reguleringsplan for Tresa grustak (KF Stor-Elvdal kommuneskoger) gangsbehandling. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 14/4 Planutvalget

Transkript

1 Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: Referanse: 2011/ /2014 Arkiv: L12 Vår saksbehandler: Dagfinn Nybakk Direkte tlf Reguleringsplan for Tresa grustak (KF Stor-Elvdal kommuneskoger) gangsbehandling Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 14/4 Planutvalget Vedlegg: 1 Planbeskrivelse Tresa grustak - revidert Reguleringsbestemmelser-Tresa grustak 3 Reguleringsplankart -Tresa grustak 4 Svar varsling 5 Støyrapport Tresa grustak 6 Arkeologisk rapport Tresa grustak 7 Grusundersøkelse -Tresa grustak Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan og bygningslovens 12-11, legges reguleringsplan for Tresa grustak (KF Stor- Elvdal kommuneskoger) ut til offentlig ettersyn med følgende endring: Endringen innarbeides i planbestemmelsene i forkant av utlegging til offentlig ettersyn. Behandling i Planutvalget : Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Planutvalget : Med hjemmel i plan og bygningslovens 12-11, legges reguleringsplan for Tresa grustak (KF Stor- Elvdal kommuneskoger) ut til offentlig ettersyn med følgende endring: Endringen innarbeides i planbestemmelsene i forkant av utlegging til offentlig ettersyn.

2 2 Bakgrunn I oversendelse datert , oversender forslagsstiller Feste NordØst AS, på vegne av tiltakshaver KF Stor-Elvdal kommuneskoger, forslag til reguleringsplan for Tresa grustak til kommunal førstegangsbehandling. Planutvalget skal avgjøre om planen skal legges ut til offentlig ettersyn. Formål Formålet med planen er å sikre uttak av en god grusressurs i Stor-Elvdal kommune. Beskrivelse av planområdet Planområdet har beliggenhet mellom fv. 633 og jernbanen, like sør for elva Tresa, om lag 3 km nordvest for Koppang sentrum. Planområdet består pr. dags dato av furuskog med lav bonitet. Det er ingen bebyggelse innenfor planområdet, men det er i henhold til matrikkelen lokalisert to landbrukseiendommer, fem boligeiendommer og tre fritidseiendommer innenfor en radius på 1 km. Planforslaget omfatter deler av eiendommen gnr 19 bnr 146, samt gnr 19 bnr 460 fnr 1. Stor-Elvdal kommune er grunneier for størsteparten av planområdet, mens det er en privat festegrunn sentralt i planområdet. KF Stor-Elvdal kommuneskoger er tiltakshaver. Området er i sin helhet sjekket opp mot ulike registre, deriblant Naturbase, Villreinbase, Miljøstatus og Kilden (Skog og landskap). Funnene og vurderingene fremkommer av nedenstående vurderinger etter naturmangfoldloven Hva angår kulturminner er det registrert fem automatisk freda kulturminner i undersøkelsesområdet (kullfremstillingsanlegg). Det er i tillegg registrert 3 ytterligere kulturminner i form av to hulveier og en hustuft. Hustuften og hulveiene er fra nyere tid (etter år 1537), og er således ikke automatisk fredet. Alle åtte kulturminnene har beliggenhet innenfor planområdet, jf. Hedmark fylkeskommunes arkeologiske registrering datert Reguleringsplanforslaget innebærer frigivelse av ett kullfremstillingsanlegg (id ) beliggende i uttaksområdet. De øvrige 4 kullfremstillingsanleggene reguleres til bevaring. Hustuften og hulveiene blir omfattet av massetaket (fjernes), men krever ikke frigivelse fra kulturminnemyndighetene. Kommunen har derimot mulighet til å frede anleggene i planen. Kort om planen Det totale reguleringsarealet er på ca. 194,2 daa. Uttaksområdet omfatter 131,6 daa. Totalt uttaksmengde er beregnet til å være ca m 3. Ferdig uttatte områder skal fortløpende arronderes og revegeteres. Når området er ferdig uttatt, skal det tilbakeføres og inngå i de omkringliggende omgivelsene, jf. planbestemmelsenes pkt Det avsettes videre en vegetasjonsskjerm mot fv. 633, samt Tresa og områdene i øst. Eksisterende adkomstveg stenges og flyttes ca. 20 m mot sør for å bedre adkomst- og frisiktsforholdene. Planstatus Hoveddelen av planområdet er i henhold til kommuneplanens arealdel , vedtatt , avsatt til masseuttak. Det foreligger pr. dags dato ingen gjeldende reguleringsplan for området. Kommuneplanens arealdel sier følgende om områder avsatt til grus-/masseuttak eller steinbrudd:

3 3 Det er viktig å sikre at råstoffuttakene settes i stand/restaureres og gis en landskapsmessig god behandling ved opphør/avslutning av driften. Det forutsettes derfor at det utarbeides reguleringsplaner for områdene, der det etter en totalvurdering settes grenser for masseuttakene med hensyn til areal, volum og uttaksretning. Øvrige deler av planområdet er i henhold til nevnte kommuneplan avsatt til område for etablering av småkraftverk. Planprosess Oppstartsmøte ble avholdt den Oppstartsvarsel ble annonsert i avisen Østlendingen den , samt pr. brev til aktuelle høringsinstanser og naboer den Det ble gjennomført et møte med Hedmark fylkeskommune v/øystein Lia og Fredrik Bratli Hansen den , i anledning funn av automatisk freda kulturminner innen planområdet. Det ble også avholdt et åpent informasjonsmøte vedr. reguleringsplanen den Møtet ble avholdt på Glommenbygget. Det har i forbindelse med oppstartsvarslet innkommet svar fra 9 saksparter. Svarene på oppstartsvarslet er oppsummert i planbeskrivelsen, med tilhørende kommentarer fra forslagsstiller, samt vedlagt saken i sin helhet. Samfunnssikkerhet og beredskap Det er utarbeidet en sjekkliste for risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for området. Sjekklisten er en grovanalyse basert på systematikk beskrevet i veiledere utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Vurderingene i forbindelse med ROS-analysen er foretatt i planbeskrivelsen. Planprogram og konsekvensutredning (KU) Det er ikke utarbeidet planprogram for planen. Virkningene av tiltaket er beskrevet i planbeskrivelsen. Vurdering Planprogram, konsekvensutredning og ROS-analyse I henhold til plan- og bygningslovens 12-9 skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1 for planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogram kan unnlates for nærmere bestemte reguleringsplaner når disse er i samsvar med kommuneplanen, kommunedelplaner eller områdereguleringer, og hvor virkningene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan. I henhold til 4-2 skal reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, ha særskilte vurderinger og beskrivelser (konsekvensutredning) om planens virkning for miljø og samfunn i planbeskrivelsen. Med bakgrunn i områdets status i kommuneplanen, og de eksisterende forhold, anser rådmannen at planen ikke utløser krav om planprogram. Vurderingene av konsekvenser foretatt i planbeskrivelsen anses som tilfredsstillende, og plan- og bygningslovens 4-2 er således oppfylt. ROS-analysen inngår som en del av planbeskrivelsen, og omtaler etter rådmannens skjønn de nødvendige tema og vurderinger. Plan- og bygningslovens 4-3 anses oppfylt. Automatisk freda kulturminner Fem av kulturminnene som ble registrert innen planområdet er automatisk freda kulturminner, i form av kullfremstillingsanlegg. Utgangspunktet er at kulturminnene skal bevares. Dersom planen medfører at det ikke er hensiktsmessig å bevare kulturminnene, kan ett eller flere frigis gjennom

4 dispensasjon fra kulturminnelovens 8, fjerde ledd. Reguleringsplanforslaget fungerer i seg selv som søknad om dispensasjon, og sendes fylkeskommunen, som gir sin anbefaling (enten positiv eller negativ) til Riksantikvaren, som er avgjørende myndighet. Vilkåret for å få frigitt et automatisk freda kulturminne er at tiltakshaver bekoster en utgravning. Det er mulig å søke fylkeskommunen om fritak for utgravningen, dersom lignende kulturminner i området er tilfredsstillende undersøkt tidligere. 4 I henhold til Riksantikvarens Kulturminnesøk er det registrert 396 kullfremstillingsanlegg i Stor- Elvdal kommune. Forekomsten er således stor, og man vil ved arealmessig omfattende tiltak ofte komme i konflikt med kullfremstillingsanlegg. Regulering av områder for masseuttak krever mye areal, samtidig som formålet egner seg dårlig i kombinasjon med bevaring av kulturminner. Av totalt fem objekter, søkes det i dette tilfellet frigivelse for ett objekt, beliggende i uttaksområdet. De øvrige 4 objektene har beliggenhet i grønnstrukturen rundt uttaksområdet, og er regulert til bevaring. Rådmannen anser i denne sammenheng at kulturmiljøet for området opprettholdes, og at planen så langt det lar seg gjøre balanserer kulturminnehensynet og drivverdigheten av grustaket. Vedrørende utgravningsplikten, som i utgangspunktet følger av en eventuell dispensasjon, ønsker rådmannen å trekke frem de utgravningene som er gjort i Åmot kommune (regionfeltet) og ved Koppang renseanlegg, og at det i denne sammenheng bør gjøres vurderinger hvorvidt det er nødvendig med ytterligere utgravninger i området. Rådmannen viser også til Riksantikvarens vurderinger og beslutning om frigivelse av kullfremstillingsanlegg, samt fritak fra utgravningsplikten i reguleringsplanen for Tanfetten grustak nord, gitt i brev datert , ref. nr. 13/ Når det gjelder hustuften og hulveiene er disse av nyere tid, og således ikke automatisk freda kulturminner. Dette medfører at kommunen selv vurderer hvorvidt en skal vurdere fredning gjennom en bevaringssone i reguleringsplanen. I dette tilfellet har hulveiene og hustuften beliggenhet relativt sentralt i området avsatt til masseuttak. Formålsområdet for massetak egner seg dårlig i kombinasjon med bevaring, og en må i så tilfelle vurdere å trekke uttaksgrensen utenom hulveiene og hustuften dersom man ønsker en bevaring. På grunn av kulturminnenes plassering, mener rådmannen at man ved å trekke formålsgrensene utenom kulturminnene, vil redusere drivverdigheten i grustak vesentlig. Det er heller ingen ideell løsning at de blir liggende som «øyer» midt i uttaksområdet. Rådmannen anbefaler derfor at planforslaget videreføres slik det foreligger med tanke på formålsgrense for masseuttak. Støy-, støv- og vannforurensning Uttak og håndtering av masser kan være konfliktfylte tiltak, spesielt med tanke på støy- og støvforurensning og hvilke konsekvenser dette har for omkringliggende bebyggelse. Utslipp av forutnevnte i forbindelse med drift av masseuttaket skal tilfredsstille krav satt i forurensningsforskriften 30-4 til Støyberegningene har tatt utgangspunkt i tolv beregningspunkter (M1, M2 osv.), plassert i fire meters høyde hos de ulike eiendommene. Støyberegningene tar utgangspunkt i «worst case»- scenario, og viser beregninger for alle uttaksfaser i driften. Konklusjonen fra støyberegningene viser at ingen av boligene i området for overskridelser av grenseverdier for støy på grunn av drift i uttaket. Tiltaket anses således innenfor retningslinjene gitt i T-1442/2012. Vedrørende avrenning fra grustaket vises det til planbeskrivelsens vurderinger (kap. 3).

5 5 Eventuelle problemer i forbindelse med støvflukt er sikret i planbestemmelsenes pkt. 2.2, siste ledd. Trafikksikkerhet og økt årsdøgnstrafikk (ÅDT) Oppstart og drift av grustaket i Tresa vil medføre en økt trafikkandel langs fv. 633 (Atnaveien og Embretstuveien) og fv. 632 (Sundfloveien), da det er naturlig at størsteparten av uttatte masser vil bli fraktet sørover. Statens vegvesen, samt flere av høringspartene, trekker frem nettopp denne problematikken. Vegvesenet ber herunder om en analyse av situasjonen, med vekt på den trafikale situasjonen tiltaket eventuelt vil medføre i deler av sentrumsområdet (Sundfloveien). Den økte trafikkandelen vil avhenge av den årlige uttaksmengden, som igjen beror på etterspørselen. Det vil på denne måten være vanskelig å beregne en eksakt økning i ÅDT. Det er fra eksisterende drivere i kommunen stipulert at man på et normalår vil ha behov for ca m 3 rågrus og knuste steinmaterialer i midtre og søndre del av Stor-Elvdal. I tillegg til dette kommer ekstraordinære situasjoner, hvor f. eks. flom og større vei- og jernbaneprosjekter kan kreve større mengder. Rådmannen har med dette som utgangspunkt gjort grove beregninger av økt ÅDT, avhengig av årlig uttaksvolum. Beregningene tar utgangspunkt i 15 m 3 masse pr. lastebillass, og et gitt årlig volum. Årlig uttaksvolum Økning ÅDT m 3 3, m 3 7, m 3 11, m 3 14, m 3 18,3 I trafikksikkerhetsøyemed er enhver økning i ÅDT i utgangspunktet uønsket. Især gjelder dette sentrumsområdene (i dette tilfelle strekningen Vannstasjonsteigen Embretstuveien), hvor andelen myke trafikanter er høyere enn i omkringliggende områder, samt at det ikke eksisterer gang- og sykkelveiforbindelse på strekningen. Når det er sagt er masseuttaket i Tresa avsatt i gjeldende kommuneplan. Dvs. at prinsippavgjørelsen om at det skal eksistere et masseuttak i Tresa hvor en av konsekvensene er at det vil generere trafikk langs tilførselsveien og inn mot sentrumsområdene allerede er tatt. Dette er et viktig prinsipielt spørsmål som handler om forutsigbarhet for næringen. Allikevel mener rådmannen at de negative konsekvensene ved å tillate en for stor økning i trafikken inn mot sentrum er av en så stor viktighet at man i denne saken bør se på avbøtende tiltak. Rekkefølgebestemmelser med krav om utbedring av vei eller opparbeidelse av gang- og sykkelvei på strekningen er så kostnadskrevende sett ut ifra inntjeningspotensialet i masseuttaket, at rådmannen vurderer det som urimelig overfor tiltakshaver. Rådmannen foreslår derfor at det i reguleringsbestemmelsene settes en maksbegrensning på årlig uttak (volum) i Tresa grustak, for å på denne måten regulere ÅDT. For å opprettholde en balansegang mellom drivverdigheten i masseuttaket og trafikksikkhetssituasjonen i sentrum, foreslår derfor rådmannen at årlig uttak begrenses til maksimalt m 3 / pr. år. Dette medfører, jf. ovenstående tabell, en årsgjennomsnittlig økning på 11 passeringer i døgnet på strekningen. Dette utgjør ca. 1-2 % økning i ÅDT for sentrumsområdene, mens det utgjør 9,1 % økning på strekningen Tresa Vannstasjonsteigen (differansen skyldes lav ÅDT på sistnevnte strekning). Rådmannens forslag medfører følgende tillegg i planbestemmelsene:

6 6 Vurderinger etter naturmangfoldlovens 8 12 I henhold til 7 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører natur vurderes opp mot naturmangfoldlovens (kunnskapsgrunnlaget) Området er i sin helhet sjekket opp mot ulike registre, deriblant Naturbase, Villreinbase, Miljøstatus og Kilden (Skog og landskap). Av registrene fremgår følgende: Det er ikke registrert nasjonalt eller regionalt viktige naturtyper i tiltakets nærområde, men det er registrert et lokalt viktig område for kalkskog innen planområdet. Planområdet inngår som funksjonsområde for elg og rådyr. Foreslåtte uttaksareal og mengde er et vesentlig inngrep i landskapet, men en kan ikke se at tiltaket påvirker arter eller naturtyper som er viet et særskilt hensyn med unntak av det lokalt viktige område med kalkskog. Forekomsten er i planforslaget regulert til LNFRN naturformål, og anses således å bli upåvirket av tiltaket. For øvrig består foreslått uttaksareal av lavbonitets furuskog, med et bunndekke bestående av mose og lyng, på et skrint humusdekke. Arealene kan således ikke beskrives som frodige. Arealet ned mot elva Tresa er derimot preget av mer diversitet. Disse arealene er i planen avsatt til vegetasjonsskjerm, dvs. bevaring av eksisterende vegetasjon. På denne måten vil naturmangfoldet bli berørt i minst mulig grad. Rådmannen anser med bakgrunn i kjennskap til områdets beskaffenhet, samt den foreliggende kunnskapen man har ifra de ulike forutnevnte registrene, at kunnskapsgrunnlaget i denne saken er tilstrekkelig og i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9 (føre-var-prinsippet) Jf. forutnevnte begrunnelse, anser rådmannen at det ikke foreligger risiko for alvorlig eller irreversibelskade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget anses ellers å være tilfredsstillende, og i et rimelig forhold til tiltakets karakter. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) Rådmannen anser at planen ikke medfører noen samlet belastning på økosystemet, jf. tidligere begrunnelse. 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Dersom det oppstår skader eller fare for skader på naturmangfoldet, som en direkte konsekvens av tiltaket, vil tiltakshaver måtte dekke kostnadene ved å hindre eller begrense eventuelle skader. Dette forutsetter at skadene ikke er urimelige i forhold til tiltakets karakter. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Hva angår miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder forutsettes det at driften foregår innen rammene av forurensningsforskriftens kap. 30. Dette er også sikret i planbestemmelsenes pkt. 2.2, første ledd.

7 7 Reguleringsplanen er vurdert opp mot 8-12, jf. 7 i naturmangfoldloven. Med bakgrunn i de forutnevnte punkt, anser rådmannen at utvidelsen ikke kommer i konflikt med naturmangfoldlovens bestemmelser.. Konklusjon Reguleringsplanen for Tresa grustak anbefales lagt ut til offentlig ettersyn med følgende endring: