PLANBESKRIVELSE for Tresa grustak (Planid ) i Stor-Elvdal kommune

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE for Tresa grustak (Planid ) i Stor-Elvdal kommune Foretaksregisteret: MVA Prosj.ansvarlig: Helge Bakke

2 INNHOLD 1 Innledning s 3 2 Formål s 3 3 Planstatus og saksgang s 3 4 Landskapsforhold 4.1 Landskap og naturmiljø s Dyreliv s Kulturminner s 10 5 Grunneier/tiltakshaver s 10 6 Dagens bruk av planområdet 6.1 Friluftsliv s Landbruk s Veg til planområdet s 10 7 Virkningen av tiltaket 7.1 Regulering av grustaket s Synlighet s Støy/støv s ROS-analyse s 12 Planbeskrivelse Tresa grustak 2 Feste Landskap

3 1 Innledning Tiltakshaver, K.F. Stor-Elvdal kommuneskoger, ønsker å regulere et grusuttak sør for elva Tresa. Området ligger inne i gjeldende kommuneplan som område for massetak. Grustaket omfatter deler av eiendommen 19/460. K.F. Stor-Elvdal kommuneskoger er grunneier. Uttaket benevnes som Tresa grustak. Det totale reguleringsarealet er på 194,2 daa. Uttaksområdet er på 131,6 daa og total uttaksmengde er beregnet til å være ca m3. Grunnlagskartet er fremstilt fra FKB-B data, med uttak i november Konsulent for planarbeidet har vært Feste NordØst as, landskapsarkitekter mnla ved landskapsarkitektene Helge Bakke og Stine Ringnes. 2 Formål Formålet med planarbeidet er å videreføre eksisterende grustak og sikre et større område for fremtidig uttak av en god grusressurs i Stor-Elvdal kommune. 3 Planstatus og saksgang Planområdet ligger ca 3 km nord for Koppang sentrum, øst for Fv633 ved elva Tresa. Planområdet er avsatt til massetak i kommuneplanens arealdel. PLANOMRÅDET Oversiktskartet viser planområdets beliggenhet. Planbeskrivelse Tresa grustak 3 Feste Landskap

4 Fra NGU`s grusdatabase er følgende opplysninger for området hentet: "Forekomsten er en subglasialt avsatt breelv-vifte der Rokka munner ut i hoveddalen. De største mektighetene har en i den nordlige delen, der mektighetene samtidig er størst. I nord er materialet meget variabelt med blokk- og steinholdig sand/grus. Helt i sør er det 1-3 m sand/grus over til dels ensgradert sand". MINERALTELLING Glimmer Andre mineraler Mørke mineraler Fraksjon: % 95 % 2 % mm Fraksjon: mm 2 % 98 % STYRKEKLASSE OG BERGART Fraksjon: 8-16 mm Meget sterk Sterk Svak Meget svak Kvartsitt 33 % 26 % 0 % 0 % Gneis 2 % 12 % 3 % 0 % Skifer 0 % 8 % 5 % 1 % Anorthositt 2 % 3 % 0 % 0 % Gabbro 3 % 2 % 0 % 0 % Sum sterke bergarter 40 % + 51 % = 91% Sum svake bergarter 8 % + 1 % = 9% Det ble i 2001 gjennomført en undersøkelse av grusen innen planområdet (se vedlegg nr 1). Konklusjonen av denne undersøkelsen viser at grustaket har en massekvalitet som er velegnet for produksjon av de fleste grusprodukter markedet etterspør. Saksgang - Det ble avholdt oppstartsmøte for reguleringsplanarbeidet den Tilstede på møtet var arealplanlegger Dagfinn Nybakk fra Stor-Elvdal kommune, Haakon Akre fra K.F. Stor-Elvdal kommuneskoger (grunneier) og Helge Bakke fra Feste NordØst. - Oppstart av planarbeidet ble annonsert i avisen Østlendingen den Høringsinstanser og naboer ble varslet per brev den Møte med Hedmark Fylkeskommune, representert med arkeologene Øystein Lia og Fredrik B Hansen, den Åpent informasjonsmøte ble avholdt den Svar på varsling av oppstart kom fra følgende: Åse P. og Svein Trøftmoen, Trøftmoen hevder at deres eiendom 10/1650 vil bli verdiforringet hvis det anlegges grustak som planlagt. Dette på grunn av støy- og støvplager samt stor økning i trafikk til og fra grustaket. Reguleringen er i samsvar med kommuneplanen, hvor det regulerte området ligger inne som massetak. Vurdering av støy er avklart i støyrapport (se vedlegg nr 4).Støvflukt fra uttaksområde og adkomstveg er avklart i planbestemmelsenes 2.2. Vurdering av økt trafikkmengde, knyttet til grustaket og Fv633, er besvart under mottatt innspill fra statens vegvesen. Planbeskrivelse Tresa grustak 4 Feste Landskap

5 NVE, (saksnr ) NVE viser til at planområdet grenser ned til elva, og ber om at det tas hensyn til vassdraget, spesielt for å unngå uheldig avrenning. NVE ser det som viktig å bevare en bred kantsone mot elva. Hvis grustaket antas å påvirke grunnvannstanden, må dette undersøkes nærmere. I tillegg påpeker NVE at det finnes et mindre areal som er avmerket som utsatt i forhold til snøskred (jf Reguleringsplanen legger opp til at det avsettes en vegetasjonssone mellom uttaksområdet og elvekanten. På det smaleste er vegetasjonssonen ca 20 m. Grunnvannstanden i uttaket er ikke kjent. For å unngå konflikt med grunnvannstanden, tillates det ikke større uttaksdybde enn 2 m over normalt grunnvannsnivå - jf 2.1 i planbestemmelsene. Det vil ikke bli direkte avrenning fra grustaket til elva, da uttaksformen og gjenværende masser vil filtrere og drøye overflatevannet før dette når elva. I den østre delen av planområdet finnes et lite areal som kan være utsatt for snøskred. Dette område er regulert med faresone ras - og begrensning på tiltak innefor dette området er fanget opp i reguleringsbestemmelsene. Utsnitt fra viser området som kan være utsatt for snøskred. Bjørn B. Karlstad og Anne Mæhlum Karlstad og Mæhlum er eier av gnr 19, bnr 62, 19/1206, 26 m.fl. og er fast bosatt på eiendommen som ligger sør for det planlagte uttaket. De går sterkt i mot den planlagte reguleringen. De har gjennom mange år hatt grustak som nabo i Tresen og vet dette medfører masse støy, forurensing og trafikk Fv633. Karlstad og Mæhlum er kjøttfeprodusenter og har opplevd urolig dyr på grunn av aktivitet i fra grustaksdriften. Hver sommer går de med dyrene nært inn til området der Tresa grustak er planlagt. I tillegg påpeker de at trafikken har økt de siste årene grunnet oppstart av motocrossbane i området, i tillegg til mye tømmertrafikk. Ved økt trafikk knyttet til utkjøring av grusmasser fra Tresa grustak, vurderer de det som risikofylt å ferdes på Fv633. Planbeskrivelse Tresa grustak 5 Feste Landskap

6 Videre hevdes det at hvis grustaket settes i drift vil deres eiendom bli sterkt forringet grunnet trafikkstøy, støy og støv fra pukkverket, erfaringsmessing til alle døgnets tider. De ønsker at hele området må gjerdes inn hvis det blir igangsatt drift i grustaket. Når det gjelder støy fra grustaket vil ingen av de tilstøtende naboene bli liggende innefor gul sone - jf. vedlegg nr 4. Støvflukt fra uttaksområde og adkomstveg er avklart i planbestemmelsenes 2.2. Vurdering av økt trafikkmengde, knyttet til grustaket og Fv633, er besvart under mottatt innspill fra statens vegvesen. Den eksisterende traktorvegen (Mexicovegen) opprettholdes ved at den legges om øst for uttaksområdet, jf. reguleringsbestemmelse 7.1. Driftstider for grustaket er fastsatt i reguleringsbestemmelsenes 2.2. Direktoratet for mineralforvaltning, (ref. 11/00822). Direktoratet har ingen merknader til varselet om planoppstart. Tora Sønstebø Eriksen Har hytteeiendommen gnr.19 og brnr.1381 som er i nærheten av Tresa grustak. Hun er i mot reguleringsplanen da det blir mye støy, støv og trafikk. Det vises til svar/avklaringer gitt for Karlstad/Mæhlum, da innspillet fra Sønstebø Eriksen stort sett er det samme. Olav Follstad Viser til at han blir berørt av reguleringen på to måter; Uttaket grenser mot hans skogeiendom i sør, og de bor på et gårdstun som ligger m fra uttaksområdet. Follstad har veirett knyttet til traktorvegen Mexicovegen. Ønsker samtidig at det bevares en sone med skog mellom uttaket og hans eiendom i sør. Follstad krever at det blir gjennomført støymålinger før oppstart av detaljregulering. I tillegg ber Follstad om en vurdering om den totale støybelastningen for bebyggelsen i området blir for høy, da det i tillegg til fremtidig grustak også finnes en crossbane nord for uttaksområdet. Follstad påpeker at følgende immaterielle verdier blir berørt: 1. Nærområdet får en redusert bo- og rekreasjonsverdi. 2. Støy og trafikk vil forringe livskvalitetene for naboene. 3. Området har så mange fornminner at en planlagt skogsbilveg ble stoppet av vernehensyn. 4. krever en vegetasjonsskjerm for å hindre innsyn fra fylkesvegen. Ut over dette har Follstad betraktninger om at grunneier bør rydde opp i området etter tidligere virksomhet. I tillegg må det settes klare åpningstider for drift. Mexicovegen blir opprettholdt for ferdsel, selv om vegen blir flyttet på utsiden av uttaksområdet. Driftsplan må sørge for at uttaket ikke kommer i konflikt med tilstøtende eiendom i sør og at grenseområdet mellom eiendommene ikke blir utsatt for erosjon osv. Planbeskrivelse Tresa grustak 6 Feste Landskap

7 Det er ikke mulig å gjennomføre støymålinger fra området, da det ikke er drift der i dag. Det er utarbeidet en støyrapport som viser "worst-case" - jf. vedlegg nr 4. Ingen av boligene i nærheten vil få støybelastning over normen for støy. Det er foretatt en kulturminneregistrering innen planområdet - jf. vedlegg nr 3. Det er regulert en vegetasjonsskjerm mellom fv633 og uttaksområdet. Driftstider for grustaket er fastsatt i reguleringsbestemmelsenes 2.2 Fylkesmannen i Hedmark, (ref. 2011/8781). Fylkesmannen forutsetter at forslaget til reguleringsplan blir utarbeidet i tråd med overordnet plan. Fylkesmannen påpeker viktigheten av at mulige effekter av tiltaket blir vurdert og berørte interesser blir hørt i prosessen. Det må sikres skjerming av uttaksområdet og effektiv tilbakeføring/ tilrettelegging for annen bruk. Fylkesmannen oppfordrer til en avslutning/istandsetting som ikke krever permanent sikring i forhold til vilt og mennesker. Fylkesmannen er opptatt av at det settes igjen tilstrekkelig buffersoner og vegetasjonsskjerm rundt området. Spesielt viktig er dette mot elvene Tresa og Rokka. Ved samløpet Tresa-Rokka er det i Naturbase registrert et område med lokalt viktig kalkskog. Det er viktig at tiltakets virkning på lokaliteten blir synliggjort. I tillegg må det gjøres rede for utslipp av støy og støv, samt utslipp til vann. Fylkesmannen minner om at samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige forhold skal ivaretas på bakgrunn av de krav som stilles i plan- og bygningsloven. Planforslaget er i tråd med gjeldende kommuneplan. Mulige effekter av tiltaket er vurdert gjennom reguleringsbestemmelser, utarbeidelse av ulike rapporter, samt svar på mottatte innspill knyttet til reguleringen. I tillegg er det avholdt et åpent informasjonsmøte om reguleringen. Skjerming av uttaksområdet er ivaretatt gjennom reguleringsplanen med vegetasjonssone mot fv633 og elvene Rokka og Tresa. Grusuttaket avsluttes mot eksisterende terreng med helning på maks 1:2, og etterbruken skal være skogbruk. Det lokalt viktige område med kalkskog er regulert til LNFRN - naturformål, med tilhørende reguleringsbestemmelser. Vedlegg nr 4 - støyberegning, og reguleringsbestemmelsene, avklarer forholdet til støy og støv. ROS-analyse er utarbeidet som en del av planbeskrivelsen. Statens vegvesen, (ref. 2011/ ). Statens vegvesen antar at hovedtyngden av massetransporten vil gå gjennom en del av den tette boligbebyggelsen vest for jernbanelinjen i Koppang. Vegvesenet påpeker at massetransporten kan bli svært problematisk både når det gjelder framkommelighet, bomiljø og trafikksikkerhet langs fylkesvegene 632 og 633. Fremkommeligheten (muligheten for å møtes) for store grusbiler vil være begrenset på fylkesvegene - lengre strekninger er samlet kjørebanebredde (avstanden mellom kantoppmerkingen) godt under 5 m. Planbeskrivelse Tresa grustak 7 Feste Landskap

8 Videre påpeker vegvesenet at mot Koppang sentrum er det mange boliger som kan få redusert bokvalitet på grunn av massetransporten. Mangel på gangog sykkelveg fører til en blandet trafikk (kjørende og gående), som er uheldig for trafikksikkerheten. Barns skolevegssituasjon er spesielt viktig i den sammenheng. Vegvesenet savner en helhetlig vurdering av behovet for uttak av grus i Koppang-området. Vannstasjonsteigen boligområde ÅDT120 Atnaveien Sundfloveien Embretstuveien ÅDT700 ÅDT1050 ÅDT470 Kartet viser ÅDT og fartsgrense Kartet viser veg og stedsnavn Det antas at hovedtyngden av massetransporten fra Tresa grustak vil gå sørover, på Fv633 og Fv632 vest for Koppang sentrum. Fv633 fra grustaket til Vannstasjonsteigen boilgområde, har fartsgrense 80km/t, og en ÅDT på 120 (4% andel er store kjøretøyer). Atnaveien(Fv633) har fartsgrense 50km/t, og en ÅDT på 700. Sundfloveien(Fv632) har fartsgrense 50 km/t, og en ÅDT på Embretstuveien(Fv633) har fartsgrense 50 km/t, og en ÅDT på 470. Fra Tresa grustak og inn til Koppang sentrum er det ikke opparbeidet gangog sykkelveg. Hoveddelen av den blandete trafikken (kjørende og de myke trafikkantene) finnes i 50 km/t sonen fra Atnaveien til krysset Sundfloveien/ Embretstuveien. Det er ikke bestemt hvem som skal være driver av grustaket, og dermed ikke hvor mye som skal produseres per år. Med en årlig produksjon på m3/3500 tonn, medfører dette en økning i ÅDT på 0,6. Dobles produksjonen til m3/7000 tonn, medfører dette en økning i ÅDT på ca 1,2. Ut fra forventet uttak fra grustaket vil økningen i ÅDT være liten, og således ikke gi betydelig forverring av forholdene for boligene og den blandete trafikken vest for Koppang sentrum. Planbeskrivelse Tresa grustak 8 Feste Landskap

9 Hoveddelen av uttransporten antas å være i sommerhalvåret, da det er på denne tiden det er størst etterspørsel etter grusprodukter, og størst aktivitet i anleggsbransjen. Det vil si at hoveddelen av uttransporten foregår på veger som er frie for snø og is, og i et tidsrom hvor det er skoleferie. Kjørebanebredden på Fv633 er på flere steder mindre enn 5 meter. Dette vil medføre at kjørehastigheten til grusbilene vil reduseres. En helhetlig vurdering av behovet for uttak av grus i Koppang-området antar vi vil bli foretatt i forbindelse med den fremtidige rulleringen av kommuneplanens arealdel. Denne reguleringen forholder seg til gjeldende kommuneplan, hvor Tresa ligger inne som område for massetak. Hedmark fylkeskommune, Fylkesdirektøren, (Sak.nr. 11/ Ark. L12) Fylkesdirektøren forutsetter at hensynet til miljø og samfunn ivaretas i planarbeidet, og at nærmeste omgivelser og bebyggelse i nødvendig grad skjermes for støy og evt. andre ulemper. Fylkesdirektøren påpeker at det er viktig at vegetasjonsskjermene sikrer store nok bufferområder. Det anbefales myke kantsoner til massetaket og at en trinnvis etappeutbygning vises i planen. Fylkesdirektøren forutsetter også at planarbeidet skjer i god dialog med kommunen og øvrige berørte parter. Kulturvernfaglige opplysninger tilsier at det er nødvendig med overflateregistrering innen planområdet. Vedlegg nr 4 - støyberegning, og reguleringsbestemmelsene, avklarer forholdet til støy og støv. Skjerming av uttaksområdet er ivaretatt gjennom reguleringsplanen med vegetasjonssone mot fv633 og elvene Rokka og Tresa. Grusuttaket avsluttes mot eksisterende terreng med helning på maks 1:2, og etterbruken skal være skogbruk. Uttaksetapper vil avklares ved utarbeidelse av driftsplan. Planarbeidet har skjedd i god dialog med kommunen. Det ble gjennomført et åpent informasjonsmøte om planarbeidet den Det ble foretatt en arkeologisk befaring av området den , og det ble funnet 5 automatisk fredete kulturminner(kullfremstillingsanlegg) innen undersøkelsesområdet (se vedlegg nr 3). 4 av kulturminnene er regulert som båndlagte områder etter lov om kulturminner. Ett kulturminne, kullfremstillingsanlegget med id , søkes frigitt. 4 Landskapsforhold 4.1 Landskap og naturmiljø Hoveddelen av planområdet består av furuskog. Boniteten er lav. Bunndekket består av moser og lyng på et tynt humusdekke. Vegetasjonen i skråningen mot Tresa består av furu, med innslag av noe gran og bjørk. I forhold til DN`s naturbase; vern/foreslått vern, naturtyper, kulturlandskap, friluftsområder og andre viktige områder, vil uttaket ikke komme i konflikt med noen av disse temaene. Et område nord for uttaksområdet er et lokalt viktige område med kalkskog. Dett er regulert til LNFRN - naturformål. I forhold til DN`s inngrepsfrie områder (INON), vil tiltaket ikke gi bortfall av INON. Planbeskrivelse Tresa grustak 9 Feste Landskap

10 4.2 Dyreliv Det er ikke registrert spesielt dyreliv i området. DN`s naturbase - artsdata viser at området er en del av "funksjonsområde" for rådyr og elg, hvor rådyr sporadisk benytter området som helårs beiteområde. Det finnes ikke beitende husdyr i området. 4.3 Kulturminner Det er registrert 5 automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. De registrerte objektene er kullfremstillingsanlegg. 5 Grunneier/tiltakshaver Reguleringen omfatter deler av eiendommen 19/460. Grunneier er K.F. Stor-Elvdal kommuneskoger. 6 Dagens bruk av planområdet 6.1 Friluftsliv Uttaksområdet brukes ikke aktivt i friluftssammenheng. 6.2 Landbruk De omkringliggende områdene benyttes i skogbrukssammenheng. 6.3 Veg til planområdet Det finnes en eksisterende avkjøring fra Fv633 til dagens grustak. Planbeskrivelse Tresa grustak 10 Feste Landskap

11 7 Virkningen av tiltaket 7.1 Regulering av grustaket Utsnitt av reguleringsplanen viser omfanget av uttaket. Reguleringen omfatter et totlat areal på ca 194 daa. Uttaksområdet er på 131,6 daa. Uttaksvolumet er på ca m3. Ferdig uttatte områder skal fortløpende arronderes og revegeteres. Når området er ferdig uttatt, skal det tilbakeføres og inngå i de omkringliggende skogområdene. I hele uttaksperioden skal det være en vegetasjonsskjerm mot Fv633 og elva Tresa, samt mot områdene i øst. Mot sør avsluttes uttaket mot tilstøtende skogteig. Eksisterende adkomstveg stenges og flyttes ca 20 m mot sør. Dette for å bedre adkomst og frisitktsforholdene. Området nord for uttaket, som i naturbase er registrert som et lokalt viktige område med kalkskog, ivaretas gjennom regulelringen. Det er fem automatisk freda kulturminner innenfor det regulerte området. Ett kulturminne, som ligger nord i uttaksområdet, søkes frigitt. 7.2 Synlighet Uttaksområdet vil ikke være synlig fra Fv633 eller fra elva Tresa. 7.3 Støy/støv Støyberegningene er utarbeidet av Feste NordØst as v/knut-olav Torkildsen (Se vedlegg nr 4). Beregningene baserer seg på tre uttaksfaser. Det er ved beregningen lagt til grunn full drift i uttaket på dagtid og noe redusert drift på kveldstid. Planbeskrivelse Tresa grustak 11 Feste Landskap

12 Dette gir et worst case scenario i beregningene. Fase 1 er den mest støyutsatte perioden for den nærmeste boligen til uttaket. Ingen av boligene i området får overskridelser av grenseverdier for støy på grunn av drift i uttaket. På grunn av lav ÅDT for Fv633, er det ikke foretatt støyberegninger for denne. Støv fra uttaksområdet kan forekomme i tørt vær og ved kjøring på adkomstvegen. Støvflukt fra adkomstveg og grustaket skal forhindres med nødvendig vanning og/eller tilførsel av støvbindende middel. Knuseverk som benyttes skal ha støvavsug som hindrer støving fra produksjonen. 7.4 ROS-analyse Naturbasert sårbarhet RASFARE Ut fra naturbase er det vist et lite område nordøst i planområdet som kan være rasutsatt (snøskred). Ellers innen planområdet vurderes det ikke å være rasfare. Ferdig uttatte skråninger vil gis en helning på maks 1:2, og skråningene vil bli revegetert med stedegen vegetasjon. Kantsonen mot Tresa blir ikke berørt av reguleringen, og det vil derfor ikke endre dagens situasjon. STERK VIND Det er ikke registrert at området er spesielt utsatt for sterk vind. ØVRIG NATUR Det er ingen andre naturforhold som framstår med spesiell fare innen det planlagte området. VÆR/NEDBØR Området er ikke spesielt utsatt for ekstremvær eller ekstremnedbør. RADON Det er ikke registrert målinger av radon i området. Radon vil ikke være aktuelt da reguleringen ikke åpner for permanent bolig/opphold. Virksomhetsbasert sårbarhet BRANN Plassering av bygg og anlegg må utføres slik at det åpnes for fremkomst av utrykningskjøretøy. Vann til brannslokking finnes i elvene Tresa og Rokka. ØVRIG VIRKSOMHETSBASERT SÅRBARHET Drivstofflager til maskinelt utstyr vil ikke være av permanent karakter. Håndtering og sikring av drivstoff skal følge intern-rutinene til driver (HMS). Støy fra uttaket vil ikke overstige grenseverdiene for støy. Viktig infrastruktur STRØMFORSYNING Området sikres strømforsyning fra mobilt strømaggregat. KOMMUNIKASJON Eksisterende adkomstveg skal stenges og ny adkomst skal opparbeides. Vegen skal utformet slik at store kjøretøyer kan benytte denne, og er dermed tilstrekkelig for store utrykningskjøretøy. Drikkevann og avløp Det finnes ikke drikkevann og avløp innen uttaksområdet. Toalett vil løses med mobile toalettvogner, som tømmes på kommunalt godkjente områder. Planbeskrivelse Tresa grustak 12 Feste Landskap

13 Grunnvann Eksakt dybde for normal grunnvannstand er ikke registrert. Reguleringsbestemmelse 2.1 gir føring på at det ikke skal tas ut masser dypere enn 2 m over normal vannstand. Ut fra dette vil ikke grunnvannet bli påvirket av uttaket. Terrorisme og sabotasje Uttaksområdet anses ikke å være spesielt attraktivt for terrorisme eller sabotasje. Interessenter i planområdet Tilstøtende grunneiere til planområdet er varslet i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Den nærmeste boligen er varslet i henhold til plan- og bygningsloven ved oppstart av planarbeidet. Konklusjon Ut fra en total vurdering av sannsynlighet og konsekvens, synes det samlet sett å være liten sannsynlighet for risiko knyttet til de omtalte faktorer, og dermed liten konsekvens forbundet med tiltaket. Planbeskrivelse Tresa grustak 13 Feste Landskap