Reguleringsplan for Ulvberget fjelluttak (KF Stor-Elvdal kommuneskoger) gangsbehandling

Transkript

1 Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: Referanse: 2011/ /2012 Arkiv: L12 Vår saksbehandler: Dagfinn Nybakk Direkte tlf Reguleringsplan for Ulvberget fjelluttak (KF Stor-Elvdal kommuneskoger) gangsbehandling Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 13/4 Planutvalget /7 Formannskapet Vedlegg: 1 Planprogram som grunnlag for detaljregulering av Ulvberget fjelluttak 2 Planbeskrivelse 3 Reguleringsbestemmelser 4 Reguleringsplankart, M=1:3000/1m 5 Reviderte støyberegninger Ulvberget fjelluttak 6 Kulturminneregistrering 7 Svar på varsel om oppstart Øvrige saksdokumenter: 1. Temaveileder: Mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-11, legges reguleringsplanen for Ulvberget fjelluttak ut til offentlig ettersyn med følgende endring i reguleringsbestemmelsenes 1.1, pkt. d., første setning: Driftstid er daglig (mandag fredag) mellom kl og kl Behandling i Planutvalget : Saken ble ikke behandlet, da rette instans er Formannskapet. Saken sendes til Formannskapet for behandling. Behandling i Formannskapet : Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-11, legges reguleringsplanen for Ulvberget fjelluttak ut til offentlig ettersyn med følgende endring i reguleringsbestemmelsenes 1.1, pkt. d., første setning: Driftstid er daglig (mandag fredag) mellom kl og kl

2 2 Bakgrunn I oversendelse datert fremmer Feste NordØst AS, v/ Helge Bakke (forslagsstiller), på vegne av KF Stor-Elvdal kommuneskoger (tiltakshaver), forslag til reguleringsplan for Ulvberget fjelluttak til kommunal førstegangsbehandling. Formannskapet er i henhold til reglement for politiske organer og delegering ansvarlig for behandling av reguleringsplaner som krever planprogram etter plan- og bygningslovens 12-9, og 12-11, jf. reglene i 4-1. Formannskapet skal dermed avgjøre om planen skal legges ut til offentlig ettersyn. Bakgrunn i saken KF Stor-Elvdal kommuneskoger ønsker å åpne et steinbrudd Ulvberget, ca. 4 km nordvest for Koppang sentrum, vest for Rv. 3 ved Øverengsmoen. Det foreslåtte uttaksområdet inneholder forekomster av metaanortositt (metagabro) og øyegneis. Dette er masser som er godt egnet for bruk i alle typer asfalt, betong for fundamentering i veger/jernbane og for bygningsarbeider. Formål Formålet med planarbeidet er å foreta en planmessig arealavklaring for å sikre en god og drivverdig steinressurs, som vil danne grunnlag for utarbeidelse av driftsplan og deretter eventuell drift av fjelluttaket. Reguleringen skal i tillegg kartlegge konsekvenser for miljø og samfunn, samt konkretisere ulike vilkår for etablering og oppfølgning av fjelluttaket. Beskrivelse av planområdet Planområdet har beliggenhet ca. 4 km nordvest for Koppang sentrum, 700 meter vest for Øverengsmoen. Det totale reguleringsarealet er på 310 daa. Selve uttaksområdet er på 177 daa. Området fremstår som skogskledd mark, med fjell i dagen i de bratteste områdene. Trevegetasjonen består hovedsakelig av furu og gran i en middels til lav bonitet. Nærmeste bebyggelse (Sjåheim og Øverby) ligger ca. 450 m sørøst for uttakets grense. Dernest har man bebyggelsen sør for Øverengsmoen til Sundfloen, med en avstand på ca m til det planlagte uttaket. Det er registrert 3 automatisk freda kulturminner innenfor planområdet, jf. Hedmark fylkeskommunes arkeologiske registrering, datert De registrerte objektene er kullfremstillingsanlegg og har beliggenhet i nærheten av adkomstveien. Reguleringsforslaget viser at adkomstveien ikke kommer i direkte konflikt med kulturminnet eller dets sikringssone på 5 meter. Saken er på forhånd diskutert og avklart med Hedmark fylkeskommune. Kullgropene er i reguleringsplanforslaget regulert til bevaring. Området er i sin helhet sjekket opp mot ulike registre, deriblant Naturbase, Villreinbase, Miljøstatus og Kilden (Skog og landskap). For de ulike registreringene som er gjort i disse basene, vises det til de vurderinger som er gjort under vurderingen av naturmangfoldloven. Kort om planen Det foreslås regulert inn ny adkomstvei fra Rv. 3 til uttaksområdet. Eksisterende skogsbilvei i nord stenges når ny adkomstvei er opparbeidet. Dette er sikret i bestemmelsenes 6.2. Det skal også opparbeides en passeringslomme på Rv. 3. Uttaksområdet er på 177 daa, men uttaksmengden vil variere etter dybden av uttaket. Uttaksdybden avklares gjennom driftsplanen som godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Gjennomføres uttaket med uttaksbunn på 360 moh., vil dette gi et uttak på ca m3. Går man ned ytterligere 15 meter vil dette gi et totaluttak på ca m3.

3 3 Det avsettes også i planen en vegetasjonsskjerm på minimum 20 meter rundt uttaksområdet som vil sikre at uttaket får en begrenset nær- og fjernvirkning, samt en reduksjon av støynivået. Planen sikrer også istandsetting og revegetering av området etter endt uttak. Planstatus og planprosess (herunder planprogram) Planområdet i sin helhet er i henhold til kommuneplanens arealdel (vedtatt ) avsatt til LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde). Området er pr. dags dato ikke regulert. Kommuneplanens arealdel sier følgende om områder avsatt til LNF: «I LNF-områder er ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse, som ikke har direkte sammenheng med stedbunden næring, ikke tillatt.» Som det fremgår av ovenstående, er planforslaget som nå fremmes ikke i tråd med kommuneplanens arealdel. Dette krever en mer omfattende reguleringsplanprosess. Konkret må prosessen legges opp etter forskrift om konsekvensutredninger, jf. plan- og bygningslovens 4-1 og Dette innebærer, som et ledd i varsel og kunngjøring av oppstart, at det skal utarbeides et forslag til planprogram. Forslag til planprogram og varsel om oppstart ble utsendt den , samt varslet i Østlendingen og på kommunens hjemmeside den Høringsinstanser og naboer ble varslet pr. brev den Det ble i tillegg avholdt et informasjonsmøte den I forbindelse med varsel om oppstart kom det inn merknader fra totalt 8 instanser og bedrifter. Det er ikke kommet inn merknader fra privatpersoner. Merknadene er oppsummert i planbeskrivelsen. Samfunnssikkerhet og beredskap Det er utarbeidet en sjekkliste for risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for området. Sjekklisten er en grovanalyse basert på systematikk beskrevet i veiledere utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Vurderingene i forbindelse med ROS-analysen er foretatt i planbeskrivelsen. Vurdering Planprogram og tiltakets forhold til kommuneplanens arealdel I henhold til plan- og bygningslovens 12-9 skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1 for planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogram kan unnlates for nærmere bestemte reguleringsplaner når disse er i samsvar med kommuneplanen, kommunedelplaner eller områdereguleringer, og hvor virkningene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan. I henhold til 4-2 skal reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, ha særskilte vurderinger og beskrivelser (konsekvensutredning) om planens virkning for miljø og samfunn i planbeskrivelsen. Fjelluttaket er beliggende i et LNF-område. Dvs. at tiltaket avviker fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Dette medfører at tiltaket faller direkte inn under forskrift om konsekvensutredninger 2, bokstav f), og det er i denne forbindelse utformet et planprogram som følger planforslaget. Tiltak av en slik karakter som her foreslås bør ideelt sett være avklart på et overordnet nivå (kommune(del)plan). For Stor-Elvdal kommunes vedkommende ble den gjeldende arealdel vedtatt En snart åtte år gammel arealdel gjør at kommunen fra tid til annen møter situasjoner hvor det som i dette tilfellet er oppdaget nye verdifulle forekomster som ikke ble vurdert ved forrige rullering.

4 4 Stor-Elvdal kommune har i sin kommunale planstrategi for perioden , vedtatt oppstart på rulleringen av kommuneplanens samfunns- og arealdel. Erfaringsmessig vet man at en slik rullering er en tidsmessig krevende prosess. Det ble derfor besluttet å igangsette en reguleringsplanprosess iht. forskrift om konsekvensutredninger, slik at oppstart av en eventuell drift ikke vil bli vesentlig utsatt. På grunn av den utvidede reguleringsplanprosessen som følger av forskrift om konsekvensutredninger (planprogrammet), anser rådmannen at vurderingene som gjøres konkret for Ulvberget vil være minimum tilsvarende de vurderinger som ville blitt gjort dersom fjelluttaket ville blitt utredet i sammenheng med en kommuneplanprosess. Ulempen ved å ikke ta det i kommuneplanprosessen en er at man i mindre grad får sett fjelluttaket i en større sammenheng. Rådmannen erkjenner at dette ikke er en ideell løsning, men samtidig er det en oversiktlig situasjon med tanke på steinbrudd/fjelluttak i kommunen. Det er pr. dags dato to regulerte steinbrudd i Stor-Elvdal kommune: Steinbrudd Strand, beliggende ca. 40 km sør for tiltaksområdet, samt Ulvbergskardet steinbrudd, beliggende ca. 1,6 km vest for tiltaksområdet. De gjenværende forekomstene i Ulvbergskardet er begrenset i omfang, samt at det gjennom reguleringsbestemmelser er bestemt at forekomsten skal nyttes til oppgrusing av veier. Det er dermed hovedsakelig Steinbrudd Strand som står for den nåværende hovedmengden av steinforekomster til kommersiell bruk i kommunen. Transportøkonomi er i denne sammenheng relevant. I temaveileder Mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven, utarbeidet av Miljøverndepartementet (MD) i samråd med Direktoratet for mineralforvaltning (Dirmin), står det følgende: For byggeråstoffene pukk og grus er i tillegg situasjonen slik at transport utgjør en relativt stor del av prisen ut til kunde. Ved transportavstander på 30 til 40 km kan f eks transportkostnaden bli større enn materialkostnaden (verdien av råvarene). Dette er realiteter planmyndigheten må forholde seg til når det gjelder vurderinger av uttakssteder og driftsvilkår på det enkelte sted. Rådmannen anser med bakgrunn i forutnevnte at det foreslåtte fjelluttaket i Ulvberget har en hensiktsmessig plassering i forhold til øvrige steinbrudd i kommunen hva angår det transportøkonomiske. Når det gjelder plasseringen av fjelluttaket i forhold til landskaps- og naturhensyn, samt nærliggende omgivelser (boliger etc.), må dette vektes opp imot nærheten til sentral infrastruktur som muliggjør hensiktsmessig og mest mulig miljøvennlig uttransportering og frakt av masser. Rådmannen anser i denne sammenheng at Ulvberget har en hensiktsmessig plassering med sin nærhet til Rv. 3. Det er iht. planprogrammet og planbeskrivelsen (med konsekvensutredningene) heller ikke fremkommet særskilte natur- og landskapshensyn som taler sterkt imot plasseringen. Hva angår eventuell støyproblematikk vises det til nedenstående avsnitt. Rådmannen anser med dette at planprogrammet som følger reguleringsplanen er i henhold til de krav som stilles i plan- og bygningslovens 4-1, samt forskrift og konsekvensutredning kap. 3. ROS-analyse ROS-analysen inngår som en del av planbeskrivelsen, og omtaler etter rådmannens skjønn de nødvendige tema og vurderinger. Det er deriblant avdekket en potensiell rasfare grunnet topologiske forhold. Det er også en viss fare for steinsprang. Reguleringsplanen sikrer nevnte forhold gjennom planbestemmelsenes 4.2, som ilegger faresonen restriksjoner mot etablering av bygninger og lagring av driftsutstyr ved hjelp av en hensynssone. Plan- og bygningslovens 4-3 anses med dette oppfylt. Støy-, støv- og vannforurensning Uttak og håndtering av masser kan være konfliktfylte tiltak, spesielt med tanke på støy- og støvforurensning og hvilke konsekvenser dette har for omkringliggende bebyggelse.

5 5 Utslipp av forutnevnte, i forbindelse med drift av masseuttaket, skal tilfredsstille krav satt i forurensningsforskriften 30-4 til Dette sikres i bestemmelsenes 1.1, bokstav b). Når det gjelder støy spesifikt, skal dette ivaretas iht. gjeldende støyretningslinje. Denne støyretningslinjen ble nylig revidert, og heter nå T-1442/2012. Man kan se av vedlagte støymåling og støymålingskart (se vedlegg Reviderte støyberegninger Ulvberget fjelluttak ), at tiltaket isolert sett ikke forårsaker overskridelser av grenseverdiene oppgitt i nevnte støyretningslinje. Dette gjelder samtlige uttaksfaser. Fjelluttaket har i denne forbindelse en gunstig plassering, da det vil driftes fra vest mot øst, hvilket medfører en bruddkant mot øst som vil bidra til å minske støyproblematikken mot boligområdene. Som det også fremkommer av støyberegningene, bidrar Rv. 3 med en vesentlig andel støy for boligene beliggende langs riksvegen. Jf. støykart Støybidrag fra Riksveg 3, ser vi at vegen isolert sett bidrar til støy over grenseverdiene (gul sone) for gnr/bnr 17/33 og gnr/bnr 17/1133 (de to nærmeste eiendommene sør for Shell Øverengsmoen), men dette skyldes altså ikke støy fra fjelluttaket. Tiltak i forbindelse med støy generert av riksvegnettet håndteres gjennom de ulike reguleringsplanprosessene som foregår langs riksvegen, og omfattes således ikke av reguleringen av fjelluttaket. Selv om støy fra det planlagte uttaket ikke overgår grenseverdiene satt i gjeldende støyretningslinje, mener rådmannen at støyreduserende tiltak allikevel bør vurderes pga. at det planlagte fjelluttaket ikke er avsatt i gjeldende kommuneplan, hvilket har medført en mindre forutsigbar situasjon for den nærliggende bebyggelsen. Rådmannen mener i denne sammenheng at en tidsbegrensning av driften i uttaket vil bidra til å dempe et eventuelt konfliktnivå. Rådmannen foreslo derfor følgende innskjerpninger i driftstid overfor tiltakshaver og forslagsstiller: - Daglig driftstid (mandag fredag) reduseres fra kl til kl Rådmannens forslag er drøftet med tiltakshaver og forslagsstiller, som ønsket å bevare driftstidene foreslått i reguleringsplanforslaget. Rådmannen holder allikevel fast på sitt forslag til driftstider, da dette er gjennomført med hell i blant annet lignende sak i Åmot kommune. Rådmannen anser at dette vil kunne bidra til å dempe et eventuelt konfliktnivå i forbindelse med støy fra uttaket, da man i større grad unngår drift i mer sårbare tidsrom (kveldstid og tidlig morgen). Rådmannen foreslår med dette følgende endring av reguleringsbestemmelsenes 1.1, pkt. d., første setning: Driftstid er daglig (mandag fredag) mellom kl og kl Når det gjelder vannforurensning har kommunen en grunnvannsforekomst beliggende langs Glomma, like sør for Shell Øverengsmoen. Denne grunnvannsforekomsten er ilagt en restriksjonssone i kommuneplanens arealdel. Avstanden fra restriksjonssonen til det planlagte fjelluttaket er ca. 1,1 km. Det er ingen bekker eller bekkedrag som leder ned fra tiltaksområdet til restriksjonsområdet. Riksveg 3 vil også i denne forbindelse fungere kanaliserende for det tilsiget som kommer fra lia over. Det er også gjort en vurdering av fjellforekomsten i Ulvberget ut ifra selve fjellmassenes innhold av tungmetaller. Undersøkelsen, som er gjort av Tiliatech AS v/ geolog dr.scient Tore Østeraas, konkluderer med faren for avrenning av tungmetaller fra knust materiale er svært liten, og at de tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften med god margin (se vedlegg til planprogrammet). Dvs. at selve fjellmassene etter liten sannsynlighet inneholder skadelige mengder med tungmetaller. Den eneste gjenstående muligheten for forurensning av grunnvannsforekomsten må således bli som følge av selve driften. Sannsynligheten for at et eventuelt utslipp av eksempelvis drivstoff eller olje skal kunne nå frem til grunnvannsforekomsten som ligger 1,1 km utenfor tiltaksområdet, anses imidlertid som liten.

6 Vurderinger etter naturmangfoldlovens 8 12 I henhold til 7 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører natur vurderes opp mot naturmangfoldlovens (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Området er i sin helhet sjekket opp mot ulike registre, deriblant Naturbase, Villreinbase, Miljøstatus og Kilden (Skog og landskap). Av registrene fremgår følgende: Området inngår som funksjonsområde for elg og rådyr. Angitt leveområde (barmarksbeite) for villreinen grenser inntil tiltaket. Det er foretatt Miljøregistreringer i skog (MIS) i nærområdet. Det er ikke registrert treff i forbindelse med MIS-registreringer innenfor planens begrensning, men det er gjort funn av rikbarkstrær og en eldre lauvsuksesjon ca. 350 m vest for planens ytre avgrensning. Det er ikke registrert nasjonalt, regionalt eller lokalt viktige naturtyper i tiltakets nærområde. Foreslåtte uttaksareal og mengde (177 daa og 5 7 mill m 3, avhengig av uttaksdybde) er et vesentlig inngrep i landskapet, men en kan ikke se at tiltaket påvirker arter eller naturtyper som er viet et særskilt hensyn. Selve området består av furu- og granskog i hovedsakelig middels bonitet, med noe innslag av områder med lav bonitet. Det er ingen bekker eller særskilt bløte områder. Arealene kan således ikke beskrives som frodige. Rådmannen anser med bakgrunn i kjennskap til områdets beskaffenhet, samt den foreliggende kunnskapen man har ifra de ulike forutnevnte registrene, at kunnskapsgrunnlaget i denne saken er tilstrekkelig og i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9 (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Jf. forutnevnte begrunnelse, anses kunnskapsgrunnlaget å være tilfredsstillende, og en vil på denne måten se hvilke virkninger tiltaket har på naturmiljøet gjennom konsekvensutredningen som følger planen. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Rådmannen anser at planen ikke medfører noen samlet belastning på økosystemet, jf. tidligere begrunnelse. 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.

7 7 Dersom det oppstår skader eller fare for skader på naturmangfoldet, som en direkte konsekvens av tiltaket, vil tiltakshaver måtte dekke kostnadene ved å hindre eller begrense eventuelle skader. Dette forutsetter at skadene ikke er urimelige i forhold til tiltakets karakter. Oppsummert Det foreslåtte fjelluttaket er et vesentlig inngrep i landskapet. Det påvirker også nærmiljøet i relativt stor grad. Samtidig er tiltaket av en næringsmessig betydning, og behovet for masser i forbindelse med bygging av vei og bane vil alltid være til stede, selv om etterspørselen er variabel. Dette gjør at reguleringsplanen må balansere hensynet til landskapet, naturen og nærmiljøet opp mot den næringsmessige betydningen, samt den samfunnsmessige betydningen i form av tilgangen til kvalitetsmasser. Jf. tidligere begrunnelse antas tiltaket å ikke ramme særskilte sårbare arter eller naturtyper. Rådmannen mener derfor at tiltakets næringsmessige positive betydning må ilegges vekt, samtidig som man også vil sikre en solid og omfangsrik forekomst av masser til bruk ved utbygging av infrastruktur. Det er også positivt å i størst mulig grad få konsentrert slike uttak og få ut mest mulig masse i ett område, slik at man unngår å måtte opparbeide mange små forekomster for å dekke behovet for masser. Planmaterialet er etter rådmannens oppfatning godt gjennomarbeidet og gitt en utforming i samsvar med kravene som var satt i planprogrammet, samt øvrige planfaglige retningslinjer. Støyberegningene viser at uttakene ikke vil medføre overskridelser av grenseverdiene satt i gjeldende støyretningslinje T-1442/2012, men rådmannen mener likevel det er nødvendig å tidsregulere virksomheten med særskilte reguleringsbestemmelser, jf. tidligere begrunnelse. Konklusjon Reguleringsplanen for Ulvberget fjelluttak anbefales lagt ut til offentlig ettersyn med følgende endring i reguleringsbestemmelsenes 1.1, pkt. d., første setning: Driftstid er daglig (mandag fredag) mellom kl og kl