SLUTTRAPPORT PROSJEKT 2008/3/0425 BLANKE ARK

Transkript

1 SLUTTRAPPORT PROSJEKT 2008/3/0425 BLANKE ARK Forord: Prosjektet Blanke Ark viser hvilke synergier som utløses når statlige, kommunale og ideelle aktører samarbeider for å dekke soningsdømtes behov for bolig, arbeid og nettverk. Innsatte som skal fra fengsel til frihet er noen av de som har høyest risiko for å bli bostedsløse. At boligsituasjonen er avklart i god tid før løslatelse og at boligen er tilpasset den enkelte, har stor betydning for å mestre et liv uten rus og kriminalitet. Arbeidstrening fyller dagen med innhold og gir mestringsfølelse. Nytt nettverk med gode relasjoner skaper tillit og framtidshåp. Sammendrag Formål: Individuell oppfølging av soningsdømte hjemmehørende i Haugesund Kommune fra soning til frihet innen områdene bolig, arbeid og nettverk. Kartlegging og motivasjonsarbeidet startet ca 3 mnd før løslatelse med jevnlige besøk i fengselet frem løslatelse. Prosjektperiode: Personalressurs: Prosjektleder sykepleier i 80 % stilling med spesialkompetanse i rus og miljøarbeider i 20 % med videreutdanning i psykiatri og rusproblematikk. Samarbeidsparter: Blanke Ark har vært inkludert i prosjektet Vel Hima med representanter fra rusteamet Haugesund kommune, Kriminalomsorgen, Tillitsperson Nav Haugesund, fengslene (Sandeid Fengsel), Røde Kors og Kirkens Bymisjon. Samarbeidet har vært organisert i henhold til prosjektorganisasjon med styringsgruppe, arbeidsgruppe og ressursgruppe. Måloppnåelse: -Antall deltakere: Prosjektbeskrivelsen definerte mål om oppfølging av 16 soningsdømte. Blanke Ark har hatt oppfølging med 11 soningsdømte. Avviket forklares med en målgruppe med større utfordringer enn forventet med soningsdømte med dommer bak seg og i utstrakt grad rusproblematikk og svak boevne.

2 Suksesskriteriet har vært individuell plan (IP) for å sikre brukermedvirkning og samordne tjenestene. Det ble krevd engasjement, vilje til endring og ærlighet. Brukerundersøkelse (Rambøll Management) viser: Brukerne opplevde at tjenestene var tilgjengelige Brukerne opplevde at de fikk hjelp og støtte i møte med andre offentlige instanser Brukerne opplevde at de fikk informasjon om hvilke tjenester de hadde behov for og krav på. Brukerne opplevde at de ble hørt, og at de var med på å utforme sine egne tjenester Brukerne opplevde en forbedret mestringsfølelse i hverdagen Videre planer: Brukere med booppfølgingsbehov følges opp i avdeling bolig og boppfølging hos Kirkens Bymisjon etter vedtak fra Nav. Brukere har tilbud om lønnet arbeid i lavterskel arbeidstiltaket I Jobb. Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Innsattes omfattende levekårsproblemer og store hinder for gjenintegrering i samfunnet etter endt soning, er dokumentert i en rekke undersøkelser ( Skardhamar 2002, Friestad og Skog Hansen 2004, Dyb mfl. 2006). For mange fengselsinnsatte er den første dommen starten på karrieren som kriminalomsorgens svingdørklient. 62 % av innsatte i fengsel har sittet inne tidligere (Fafo rapport 429) og over halvparten fikk sin første dom før de var 21 år. Undersøkelsen dokumenterer at innsatte har langt dårligere levekår enn befolkningen ellers. En stor del er fattige, mangler fast sted å bo, har lav utdanning, er uten arbeid, har rusproblemer og dårlig helse. Gjengangerne har ofte flere av disse problemene samtidig. I tillegg til problemer med å ha et sted å bo og noe å leve av, står løslatte fra fengsel overfor store utfordringer knyttet til å ivareta sine sosiale behov praktiske behov knyttet til meningsfulle fritidsaktiviteter og relasjonelle behov knyttet til å etablere et nettverk som kan bidra til integrering i hverdagslivet. I sør-rogaland er det en bedre tilrettelegging av overgang fra fengsel til frihet enn i kommunene i nord-fylket. Unntaket er på boligområdet der Karmøy har underskrevet avtale med Åna Kretsfengsel om at ingen fra kommunen skal løslates uten å ha enn bolig å gå til. Slik boligmarkedet i regionen er for tiden, kan avtalen vanskelig oppfylles. I Stavanger fungerer prosjektet Ny Start Arbeid med bistand i samarbeid med tiltaksbedriften Allservice. Kirkens Bymisjon erfarer i sitt arbeid med individuell oppfølging i bolig i Haugesund, at et system som ivaretar innsatte med bolig og arbeid mangler. Det er den enkeltes initiativ overfor NAV som er avgjørende om noe blir gjort for å hjelpe. Kirkens Bymisjon har brukt metode brukt til individuell oppfølging av bostedsløse i tråd med Haugesund Kommunes boligsosialplan. Oppfølgingstjenesten skal ha brukerfokus der den innsatte møtes flere ganger før løslatelse for å bygge tillit mellom innsatt og miljøarbeider. Tilhørighet og fellesskap med andre er et grunnleggende behov. Innsatte trenger hjelp til å etablere nye nettverk etter løslatelse for å unngå fortsatt tilhørighet til kriminelt belastede miljøer. Kirkens Bymisjon bruker kompetansen fra boligsosial miljøarbeidertjeneste i etablering av

3 oppfølgingen. Kirkens Bymisjon sin erfaring med brukere i boligsosialt arbeid og samarbeid med offentlige etater som NAV, viser at soningsdømte fra nord-rogaland i alt for stor grad står uten bolig, aktivitetstilbud/arbeid og nettverk. Kriminalomsorgen, Friomsorgen, NAV Arbeid, NAV kommune, Åna Fengsel, Sandeid Fengsel og Haugesund Fengsel ser behovet for en bedre oppfølging fra soning til frihet på områdene bolig, arbeid og nettverk. Prosjektet Blanke Ark henter sine impulser fra KRIS (Kriminellas Revansch I Samhellet) og WayBack, Stiftelsen livet etter soning (LES) og prosjektet FRI, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen. Disse prosjektene bruker tidligere soningsdømte som veiledere/faddere i et fange til fange perspektiv. Blanke Ark bygger på profesjonell oppfølging gjennom spes.sykepleier i Rusproblematikk og fagutdannet miljøarbeider. Kirkens Bymisjon, Kriminalomsorgen, fengslene og offentlige instanser i kommunene etablerer en samarbeidsavtale som beskriver oppfølgingstjenesten med hensikt, mål og myndighetsavgrensninger. Oppfølgingen startet inne i fengslene i god til før løslatelse for å bygge tillit mellom miljøarbeider og innsatt. Kartlegging av behov for bistand er viktig i denne fasen. Brukerperspektivet er sentralt i prosjektet.. Målsetting: Bymisjonstiltak på Haugalandet ønsket å etablere en systematisk oppfølgingstjeneste for straffedømte i prosessen fra fengsel til frihet for innsatte hjemmehørende i Haugesund kommune innen område bolig, arbeid/aktivitet og nettverk. Hensikten var å bidra til gjenintegrering i samfunnet etter endt soning og forebygge ny kriminell aktivitet. Målet var at 16 innsatte straffedømte i prosjektperioden etter løslatelse skulle være i en prosess mot et liv uten rusmiddelmisbruk og kriminalitet. Budsjett Blanke Ark: 2009 Utgifter Kroner Lønn 11 mnd, 100 % sosionom, 50 % miljøarbeider Feriepenger ,- KLP ,- Arbeidsgiveravgift ,- Totalt lønn inkl sos. utgifter ,- Adm kostnader Kirkens Bymisjon, oppfølging veiledning, ,- Kontorutgifter, ,- Drift bil ,- PC, kopi, mm ,- Kjøregodtgjørelse ,- Opplæring/kurs ,- Husleie ,- Strøm ,-

4 Tlf ,- Administrative kostnader totalt Utgifter totalt Utgifter 2010 Kroner Lønn 11 mnd 100 % sosionom, 50 % miljøarbeider Feriepenger ,- KLP ,- Arbeidsgiveravgift ,- Totalt lønn inkl sos. utgifter ,- Adm kostnader Kirkens Bymisjon, oppfølging veiledning, 10% ,- Kontorutgifter ,- Kjøregodtgjørelse ,- Opplæring/kurs ,- Husleie ,- Strøm ,- Tlf ,- Kurs ,- Rapportering, ,- Utgifter totalt for ,- Inntekter Offentlige kommunale midler , ,- Justisdepartementet , ,- Helse og Rehab -søknadsbeløp , ,- Egne midler , ,- Totalt , ,- Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Prosjektperioden ble forskjøvet i forhold til rekruttering av prosjektbmedarbeidere. Blanke Ark sin prosjektperiode ble: Kirkens Bymisjon inngikk samarbeid med Nav Haugesund, Helse og forebygging v/rusteamet og Kriminalomsorgen på grunn av at Haugesund kommune samtidig med

5 Kirkens Bymisjon fikk midler fra Helsedirektoratet til oppfølging fra fengsel til frihet og ansatte i tillegg to prosjektstillinger. Blanke Ark inngikk derfor inn i et samarbeidsprosjekt som fikk navnet Vel Hima. Det ble etablert egen prosjektorganisasjon med styringsgruppe, Arbeidsgruppe og ressursgruppe: Styringsgruppe med representanter med beslutningsmyndighet: Styringsgruppe: Leder, Jonny Danielsen, Leder Nav Haugesund Jan Kvalevåg, leder Kriminalomsorgen, Haugesund Kristian Resset, Sandeid Fengsel Kai Warholm, leder Rusteamet, Helse og Forebygging, Haugesund KOmmune Arne Valen, daglig leder Kirkens Bymisjon Haugalandet Arbeidsgruppe: Leder: Einar Lervik, tillitsperson, Nav Haugesund Espen Grunnaleite, sykepleier, Rusteamet Haugesnd Kommune Åge Skjong, Kriminalomsorgen, Haugesundd Liv Mangrud, prosjektleder Blanke Ark, Kirkens Bymisjon Arbeidsgruppen har hatt møter annenhver uke der søknader fra brukerne vurderes samt progresjon i oppfølgingen. Ressursgruppe: Rådgivende organ for styrings- og arbeidsgruppen og bidra til å utvikle og kvalitetssikre prosjektet «Blanke Ark/Vel Hima» Deltakere: Anders Steen, Fri Kirkens Bymisjon Drammen Jorunn Molvær, Kriminalomsorgen, Rogaland Ansatte: Liv Eidhammer Mangrud var ansatt hovedsaklig 80 % stilling som prosjektleder i perioden og er utdannet spesial sykepleier i Rusproblematikk. Hun har arbeidet som miljøterapeut innen lavterskeltilbud i rusomsorgen, som sykepleier på akutt/avrusningsavdeling og som miljøterapeut og avdelingsleder innen behandling for rusmiddelavhengige. På videreutdanningen i Rusproblematikk i 2005 skrev hun hoved-oppgave om utfordringene med å vende tilbake til samfunnet etter opphold i behandlingsinstitusjon. Liv Eidhammer Mangrud går i veileding hos Annette Ness som er daglig leder på veiledningssenteret for pårørende i Haugesund. Annette Ness er klinisk sosionom og har mye erfaring fra arbeid med soningsdømte. Elin Kvanvik var ansatt i 20 % som miljøarbeider. Hun har fagarbeiderutdanning med videreutdanning i rus og Psykiatri.

6 Brit Lønning var ansatt i 20 % som miljøterapeut i slutten av prosjektperioden , da Liv Mangrud gikk i svangerskapspermisjon/sluttet. SAMHANDLINGSPROSJEKTENE Blanke ark - Vel Hima Hgsd kommune Helse og Forebygging Rusteamet Kirkens Bymisjon Blanke Ark Nav Haugesund Tillitsperson Kriminalomsorgen Rogaland Friomsorgskontor Hgsd Fengslene Haugesund Sandeid Åna m.fl

7 Flyt behov for oppfølging Kartlegging Helsebehov Lege, spl, psykolog Behandling Kommunehelse LAR Individuell Plan Behandling Spesialisthelsetjeneste Framtidsplan Arbeidskvalifisering Utdanning Rusteam, HK STYRK, Helse, tannhelse, LAR Innsatt Domfelt Kartlegging Kontaktbetjent Friomsorgen Utdanning, bolig arbeid, nettverk TILLITSPERSON Nav Saksbehandler, Nav Arbeid, Bolig Friomsorgen Møteplikt, Kontroll Program BLANKE ARK Bolig Arbeid Nettverk Verktøy: Individuell plan og ansvarsgruppe er verktøy og samhandlingsform. Mennesker med rusrelaterte problemer skal fikk utarbeidet individuell plan (IP) for å sikre brukermedvirkning og samordne tjenestene. Individuell plan er et viktig styringsverktøy som ivaretar den videre rhabiliteringsprosessen i brukers tempo.. Det gir struktur og en forutsigbar hverdag som legger tilrette for at brukerne blir en aktiv deltaker i prosessen. Se vedlegg for Individuell plan Metode: Metoden som ble brukt er Case Management, Empowerment og LØFT. Case Management går ut på å følge noen få brukere veldig tett, der brukerne selv er, for eksempel ute på gaten eller i fengsel. Empowerment handler om å styrke menneskene sine følelser av at de er herre over sitt eige liv, altså styrke deres autonomi (selvstyre). Med dette mener en at brukeren ikke er mottaker, men en deltaker/arbeider.

8 LØFT bygger på at mennesker har, eller er i stand til å utvikle, strategier for å løse egne problemer. LØFT fokuserer på det som fungerer, og oppmuntrer til å gjøre mer av dette i stedet for å ta tak i det som ikke fungerer. Veiledning: Prosjektleder og miljøarbeider har hatt kontinuerlig faglig veiledning av Annette Ness, daglig leder for veiledningssenteret for pårørende til rusmiddelavhengige og innsatte i Haugesund, drevet av Rogaland Sanitetsforening. Individuell plan: Planarbeidet startet med at bruker og prosjektleder arbeidet sammen om å kartlegge behov og klargjøre den enkeltes mål. I kartleggingsfasen ble det satt fokus på ressurser og alle var opptatt av å ikke være for problemorientert. Den individuelle planen skulle avspeile brukerens egne mål. Erfaringen var at få, kortsiktige og positivt formulerte mål var hensiktmessig. I det videre arbeidet blir planen endret slik at den til enhver tid forteller hvor planeier er i prosessen og hvilke tjenester han/hun mottar. Det ble bygget inn en beredsaplan i den individuelle planen. Ansvarsgrupper: Det ble holdt 4-5 årlige ansvarsgruppemøter knyttet til hver plan. Møtereferatet sa hva en skulle arbeide med i perioden som kom og i påfølgende møte ble prosessen evaluert. Bare de som kunne bidra til dagsorden på det enkelte møtet ble invitert. Det har gjort at samarbeidspartene har hatt fokus på det de kan bidra med. Kap 3. Resultater og resultatvurdering Opprinnelig mål om oppfølging av 16 soningdømte ble ikke nådd. Blanke Ark har hatt oppfølging av 4 brukere første året og 7 brukere andre året. Det skyldes at brukerne har større utfordringer med rus og boevne enn forutsatt. Dessuten er den kriminelle praksis mer alvorlig enn antatt. Av søknadene som ble mottatt så en at det er flere personer med dommer bak seg og alvorlig rusmiddelmisbruk. Få har vært i arbeid. Det har gjort at det har vært vanskelig å følge målsettingen, men man har valgt å tilby hjelp og ta imot alle søknadene om ikke brukerne har hatt mulighet til å nå målsettingen i prosjektet. 4 kasus: * En person soner 12 på institusjon. Han har begynt på skole og får sone på 12 for å begynne på skole. Han har Individuell plan og ansvarsgruppe som fungerer svært godt. Samarbeid med fengselet har vært veldig bra. * En person ble løslatt 10. juli Han har flyttet fra en annen landsdel og det har vært problematisk å få hjelp fra Nav. Han har likevel klart å holde seg borte fra rusmidler og kriminalitet. Han har bolig og venter på at papirene rundt Arbeidsavklaringspenger blir

9 klare. Han har Individuell Plan og ansvarsgruppa som fungerar bra. * En person ble løslatt 1. august Hun har fått bolig, skoleplass og arbeidsavklaringspenger. Hun har hatt en sprekk, men ved hjelp av samarbeid i ansvarsgruppa og beredskapsplan i Individuell Plan fikk hun den hjelpen hun trengte og har kommet seg gjennom krisen. Vi fikk erfare at samarbeidet fungerte bra og hun er nå der hun ønsker å være. *En bruker ble løslatt 23. mai Han hadde fått arbeidsavklaringspenger og praksisplass. Han måtte slutte i praksisplassen pga. sykdom og venter på utredning for sykdommen. Han går på arbeidsavklaringspenger og Blanke Ark har kontakt hver uke. Han har ikke begått ny kriminalitet eller vært klinisk ruset. Arbeidsgruppa og Individuell plan blir fortsatt brukt aktivt. Brukerundersøkelse gjennomført av Rambøll Management viser: Brukerne opplever at tjenestene er tilgjengelige Brukerne opplever at de får hjelp og støtte i møte med andre offentlige instanser Brukerne opplever at de får informasjon om hvilke tjenester de har behov for, og krav på Brukerne opplever at de blir hørt, og at de er med på å utforme sine egen tjenester Brukerne opplever en forbedret mestringsfølelse i hverdagen Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Suksesskriteriet har vært at alle brukerne må ha individuell plan og ansvarsgruppe rundt seg. Evaluering viser at deltakerne opplever at individuell plan er nyttig og får partene til å samhandle. Samarbeidspartnerne erfarer at samhandlingen rundt planarbeidet gir resultater. Det skaper optimisme og gjør det lettere å fordele og delegere oppgaver. Det gir synergi at kommunale, statlige og ideelle aktører samarbeider. Ansvarsfordelingen mellom de involverte aktørene har blitt tydeligere. De har en bevisst holdning til at bruker er den aktive parten og alle fortsetter "å stå i det" selv om det ikke lykkes med å nå oppsatte mål i planen første gangen. Prosjektleder Liv Mangrud har nå en stilling i helsetjenesten i Sandeid Fengsel. Erfaringen gjennom Blanke Ark har gitt økt motivasjon og forutsetning til å bistå innsatte.

10 Miljøarbeider Elin Kvanvik jobber nå som miljøarbeider i avdeling Bolig og Booppfølging, Kirkens Bymisjon der en i samarbeid med Haugesund Kommune har individuell oppfølging av beboere med rusproblematikk. Oppfølgingen av soningsdømte følges opp av Kirkens ymisjon etter soning innenfor boligsosialt område. Referanser/Litteratur Risiko for rusrelatert problematikk, arbeidsnotat. Stiftelsen Bergensklinikkene. Tilgjengelig fra [lest ] Det er bruk for alle Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. Livskvalitet deltagelse mestring ( Kap 8, side ). Sosial og helsedepartementet. Tilgjengelig fra: FA.pdf [Lest ] Tillit, Tid, Tilgjengelighet. Tett individuell oppfølging av mennesker med behov for sammensatte tjenester (2011), Helsedirektoratet IS-1918 Skårderud, F. & Sommerfeldt, B. (2008). Mentalisering - Et nytt teoretisk og terapeutisk begrep. Tidsskrift for den norske legeforening, 128(9), Tilgjengelig fra: [lest ] Tveiten S (2007). Den vet best hvor skoen trykker. Om veiledning i empowermentprosessen. Fagbokforlaget Vigsmostad og Bjørke AS. Juni, 2012 Arne Valen Daglig leder Bymisjonstiltak på Haugalandet Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland