Rapportering Fra celle til bolig. Rapport etter boligsosialt kompetansetilskudd Husbanken 2014/15

Transkript

1 Rapportering Fra celle til bolig Fra celle til bolig Rapport etter boligsosialt kompetansetilskudd Husbanken 2014/15

2 Side: 2 av 10 Innhold 1. Prosjektets målsetting s Bakgrunn for søknaden s Målsetting s Prosjektorganisering s Gjennomføring, erfaringer og resultater s Hvordan sikre evt. eksisterende bolig ved innsettelse, skaffe og sikre bolig ved løslatelse s Rutiner ved innsettelse i fengsel for å sikre bolig s Skaffe bolig til løslatelse s Hvordan bedre boevne under soning - sikre/beholde bolig etter løslatelse s Modeller s Overføring til andre fengsler s Oppsummering s. 9 Vedlegg s.10

3 Side: 3 av PROSJEKTETS MÅLSETTING 1.1 Bakgrunn for søknaden. Trondheim kommune og Trondheim fengsel har siden 2003 hatt erfaring fra samarbeid vedrørende domfelte og varetektsfengslede. Målet for samarbeidet er å sikre at kommune og fengsel sammen oppfyller de forpliktelser som ligger i lover, rundskriv og reglement. Med dette samarbeidet ønsker man å styrke den enkelte innsattes forutsetninger for en vellykket tilbakeføring til kommunen Gjennom at den innsatte deltar aktivt i avklaring av egen situasjon og utforming av fremtidig opplegg/tilbud, skal man sikre og koordinere de tjenester og aktiviteter den innsatte har behov for og rett på etter endt soning. Tilbakeføringsgarantien legger plikter på alle tre parter fengsel, fengselskommune/nav og hjemstedskommune/nav, men dette er et arbeid som krever koordinering. I januar 2009 kom rammedokumentet Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet (AV-dir), Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) og NAV Drift og utvikling (NDU). Det ble i den forbindelse lagt til rette for at fengselskommuner kunne søke om midler for gjennomføring av et treårig prosjekt hvor formålet med prosjektet var å finne frem til gode modeller som sikrer innsatte kontinuitet, integrerte tjenesteforløp og tettere individuell oppfølging i overgangen fra fengsel til frihet. På grunnlag av det samarbeidet som allerede er påbegynt i Trondheim, søkte Trondheim kommune/nav prosjektmidler for å kunne videreutvikle arbeidet. Prosjektet er nå avsluttet og har blitt evaluert av AFI. Resultatet for arbeidet er bla en modell som det nå jobbes med å få implementert nasjonalt, som skal gjelde for samarbeidet i alle norske fengsler. Denne modellen er i tråd med den som vi utarbeidet i Trondheim 2010 og Det har blitt utarbeidet modeller og rutiner som skal sikre «glippsonen» mellom soning og løslatelse. Og rutinene for dette arbeidet er basert på en helhetlig tilnærming på tvers av etater der både arbeid /aktivitet, helse, økonomi, bolig og nettverk er i fokus. (vedlegg 1. Rutinebeskrivelse NAV i Trondheim fengsel). Vi ser imidlertid at egnet bolig fremdeles er en av de største utfordringene for en vellykket tilbakeføring. Vi ønsket derfor å utarbeide og implementere gode samarbeidsmodeller og rutiner for å sikre evt. eksisterende bolig ved innsettelse, skaffe og beholde bolig ved og etter løslatelse i samarbeid med kommune, NAV og kriminalomsorgen. I 2014 søkte vi om kompetansemidler fra husbanken for å kunne ha økt faglig fokus på å sikre og skaffe innsatte bolig ved løslatelse. Ved å utarbeide gode modeller og rutiner for dette i Trondheim kommune og Trondheim fengsel kunne disse overføres og brukes også ved andre fengsler i andre kommuner. 1.2.Målsetting

4 Side: 4 av Prosjektets overordnede mål var å sikre evt. eksisterende bolig ved innsettelse samt å skaffe og sikre bolig ved løslatelse. 2. Prosjektet skulle bidra til å utvikle modeller for samarbeid mellom Kriminalomsorgen Trondheim kommune/nav og tilbakeføringskommunene samt andre samarbeidspartnere som bidro til at flere innsatte ble løslatt med bolig. 3. Skriftliggjøre og formidle resultater og modeller for å kunne overføre dette til arbeidet til andre fengsler. Målet har derfor vært å utarbeide og implementere gode samarbeidsmodeller og rutiner for å sikre evt. eksisterende bolig ved innsettelse, skaffe og beholde bolig ved og etter løslatelse i samarbeid med den innsatte, kommune, NAV og kriminalomsorgen. Ved å utarbeide gode modeller og rutiner for dette mellom kommunen og Trondheim fengsel kan disse kunne overføres og brukes også ved andre fengsler i andre kommuner. 2 PROSJEKTORGANISERING I forbindelse med søknaden om kompetansetilskuddet ble det skissert en styringsgruppe og en arbeidsgruppe. Det viste seg imidlertid som mest hensiktsmessig å bruke allerede etablerte samarbeidsfora for å få innspill og arbeide med implementering. Fengselsnettverket, med representanter fra Helse og velferdskontoret og oppfølgingstjenesten i kommunen, nav, Trondheim fengsel og friomsorgen har vært brukt for å diskutere og implementere, det samme har samarbeidsutvalget som blant annet består av representanter fra ledelsen i fengselet, rådmannens fagstab, Kriminalomsorgen region nord og NAV. Prosjektet har vært organisert ved at de to Nav ansatte i Trondheim fengsel har jobbet med å dokumentere erfaringer, utarbeide rutiner samt å implementere rutinene i samarbeid med Kriminalomsorgen og Trondheim kommune i allerede etablerte samarbeidsforum.

5 Side: 5 av 10 3 GJENNOMFØRING, ERFARINGER OG RESULTATER De ansatte har gjennomført sitt daglige arbeid som tidligere, men har hatt ekstra fokus på hensiktsmessig kartlegging av innsattes boligsituasjon, ved innsettelse samt ved løslatelse. I tillegg har 15 innsatte, fordelt på de to Nav veilederne, mottatt ekstra oppfølging knyttet til sin boligsituasjon. De 15 som har mottatt tettere oppfølging fra prosjektet var alle hjemmehørende i Trondheim kommune, da oppfølging i bolig betinger nærhet til bruker og brukers hjemsted. Grunnlaget for arbeidet vårt har vært tidligere utarbeidete rutiner som er i tråd med allerede inngåtte samarbeidsavtaler mellom Trondheim kommune og Trondheim fengsel (vedlegg 2. Samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune og Kriminalomsorgen). I løpet av prosjektperioden har vi gjort oss en del erfaringer med knyttet til hvordan samarbeidet fungerer pr. i dag og sett på hvordan det kan videreutvikles og bedres. Vi har hentet kompetanse fra andre fengsler bla i Danmark og har også besøkt FRI i Drammen for få kunnskap om deres «Egenutviklingsskole» Hvordan sikre evt. eksisterende bolig ved innsettelse, skaffe og sikre bolig ved løslatelse Rutiner ved innsettelse i fengsel for å sikre bolig. Vår erfaring er at det er mye viktig arbeid som kan gjøres i perioden rett etter innsettelse for å sikre bolig til de innsatte som allerede har en bolig. Prosjektet opplevde at mange av de som hadde bolig, mistet den under soning på grunn av at det ikke ble tatt nødvendige grep for å sikre den. Kriminalomsorgen ved Trondheim fengsel har tidligere ikke hatt gode rutiner for kartlegging av innsatte ved innkomst til fengselet. Innsattes behov for hjelp til å skaffe bolig, sikring av bolig ol har derfor ikke blitt kjent for kriminalomsorgen, noe som igjen har ført til at øvrig hjelpeapparat, Nav og kommune, i svært varierende grad har blitt kontaktet med innsattes behov for hjelp ved innsettelse. I løpet av prosjektperioden har Trondheim fengsel etablert en egen mottaksavdeling og innført nye kartleggingsrutiner. - vedlegg 3. Gjennom innføringen av nye kartleggingsrutiner og nytt kartleggingsskjema har man sikret kunnskap om innsattes bosituasjon slik at det tidlig blir tatt kontakt med riktig instans.

6 Side: 6 av 10 Man har fått på plass rutiner slik at nav og kommune blir kontaktet dersom det gjennom kartleggingen viser seg at innsatte har behov for hjelp i forbindelse med bolig. Med innføring av enkle rutiner der man bistår innsatte som sitter i varetekt, eller har korte dommer, med å søke økonomisk bistand fra NAV til dekning av husleie under fengselsoppholdet, sikrer man at innsatte beholder boligen sin under soningen. For innsatte som har lengre dommer ser vi at det er viktig at innsatte får bistand til å avvikle boforholdet sitt slik at de ikke opparbeider seg store restanser som igjen vil vanskeliggjøre arbeidet med å fremskaffe ny bolig ved løslatelse. I de tilfeller der det har vært aktuelt har vi bistått innsatte til å få til avtale om utleie/fremleie av bolig for soningsperioden for så å overta boligen selv ved løslatelse. Med fokus på samtykkeerklæringer for innsatte samt melding om innsettelse til Nav og innsattes hjemkommune er det nå utarbeidet faste rutiner som skal sikre kommune og Nav beskjed om at innsatte faktisk soner Skaffe bolig til løslatelse For de som ikke har bolig ved innsettelse, eller mister boligen i løpet av soningen ser vi at det er viktig å kartlegge behovet for bolig og evt. bistand i bolig tidlig under soningen. Med å kartlegge dette tidlig vil vi kunne for berede og bruke tiden under soning både på praktisk arbeide for å skaffe bolig og på å jobbe med å øke boevne. Der det er behov for kommunal bolig tas det kontakt med innsattes hjemkommune for å søke kommunal bolig samt evt andre tjenester knyttet til bolig. En kartlegging gjort av oss i fengselet kan da brukes som dokumentasjon/vedlegg for å kunne vurdere bolig- og bistandsbehov. Ved mere åpne soningsavdelinger, som Leira og frigangen, hvor innsatte kan ha muligheter for nettilgang i tillegg til anledning til å gå på visninger, bistår nav og fengselet innsatte med å orientere seg på det private boligmarkedet. Her har vi erfart at det er viktig at hjelp fra nav i fht depositum, dekning av husleie og evt etablering innvilges og koordineres slik at det er mulig for innsatte å etablere seg på det private boligmarkedet Hvordan bedre funksjons og boevne under soning sikre/beholde bolig etter løslatelse. En like stor utfordring som å fremskaffe en aktuell bolig er å beholde den. Gjennom vårt arbeid ser vi at mange innsatte mangler grunnleggende mestringsstrategier som man trenger for å kunne bli «god på å bo». Dette kan være seg: - ha en ryddig økonomi - klare å betale løpende boutgifter som strøm - lage mat - åpne posten, ha nettilgang og kunne bruke internett osv.

7 Side: 7 av 10 Ved å ha fokus på livsmestring under soning vil det sannsynliggjøre at også boevnen etterpå styrkes. Trondheim fengsel har i samarbeid med skoletilbudet ved fengselet - Charlottenlund videregåendeskole et prosjekt: Nermarka Innsattes innhold i dagene under soning har vært kartlagt og i fokus i dette prosjektet. Noen av «funnene» har vært at innsatte har behov for mere grunnleggende opplæring i «livsmestring». Skolen og fengselet ser på samme måte som Nav at innsattes læringstilbud bør innfatte mer livsmestring. Nav har samarbeidet med fengselet og skolen rundt prosjektet, blant annet for å forsøke å gi innsatte en del grunnleggende mestringsstrategier for å klare å bo. Innholdet i livsmestringstilbudet som planlegges styrkes er i tråd med hva prosjektet mener innsatte i større grad bør få muligheten til å tilegne seg under soning. Prosjektet besøkte FRI i Drammen og har fått tilgang til deres Egenutviklingsskole. Vi ser at mange av elementene/modulene fra Egenutviklingsskolen ville være hensiktsmessig å få implementert inn i øvrig opplæringstilbud i fengselet. I tillegg til å jobbe med å bedre funksjons og boevne under soning, ser vi at oppfølgingen ute i boligen kan være avgjørende for om man klarer å beholde boligen eller ikke. Relasjonen til den innsatte, som har blitt etablert under soning, har ligget til grunn for oppfølgingen. Og vi ser at det er viktig for oppfølgingen å ha ett godt etablert samarbeid med innsatte allerede før løslatelse for å kunne gi dem god oppfølging etter løslatelse. Oppfølgingsbehovet; Oppfølgingen har i perioder vært svært tett, i andre perioder mere sporadisk. Prosjektets erfaring er at at selv om det brukes mye ressurser i perioder er det likevel ressursbesparende på sikt for alle da man kommer tidlig inn ved utfordringer og får bistått med å rydde opp særlig i fht økonomi, slik at man unngår f.eks restanser som igjen kan føre til utkastelser. Man får hentet inn igjen brukerne før alt har gått skeis og man må starte arbeidsprosessen på nytt, med alt det det innebærer. Den praktiske oppfølgingen har blant annet bestått i: - gjennomgang av post - økonomisk råd og veiledning rusmestring - bistand til å følge opp øvrige tiltak som samarbeid med spesialisthelsetjenesten samarbeid/etablering av relasjoner til nettverk og familie - sikring av økonomi sikre løpende vedtak - søknader om bostøtte, økonomisksosialhjelp etablering fraflytting bidra til å løse konflikter / uro i nærmiljøet/konflikter med naboer - opplæring i data bruk av nettbank generelt praktisk hjelp til å

8 Side: 8 av 10 mestre hverdagen, da mange har levd på utsiden av samfunnet over mange år. I tillegg til tilgjengelighet på mobil har vi også vært fleksible i forhold til arbeidstid, vi har møtt brukerne på deres arena i egen bolig eller ute i nærområdet. I tillegg har mye av ressursene i oppfølgingsarbeidet blitt brukt til skriftlig arbeid for å dokumentere behov opp i mot aktuelle samarbeidspartnere, som kommunen og NAV lokalt. Deltakerne i prosjektet har ofte levd på «utsiden av samfunnet» over tid og har ikke det som trengs for å kunne ordne praktiske nødvendig ting som skattekort, selvangivelse og nettbank for å kunne betale regninger osv. De har ikke min id, nettbank, nettilgang osv. Veileder har derfor bidratt med mye praktisk bistand til stenging av kort, fremskaffelse av minibankkort, min-id, planlegging av økonomi, betaling av regninger fryse krav ect. Gjennom å samarbeide med brukerne rundt disse praktiske oppgavene får man kartlagt mye som man ikke ville fått gjennom ett skjema. I tillegg gir den praktiske oppfølgingen i bolig oss en anledning til å kunne ta tak i andre aktuelle temaer, som rusmestring, arbeid, kriminalitet, nettverk ect Modeller for samarbeid mellom Kriminalomsorgen, Trondheim kommune/nav og tilbakeføringskommunene samt andre samarbeidspartnere som bidrar til at flere innsatte løslates med bolig. Som nevnt tidligere har Trondheim fengsel samarbeidsavtale med Trondheim kommune. I prosjektperioden har det er også blitt utarbeidet et forløpskart som skal bidra til å gjøre rutiner for samarbeidet mellom de ulike aktørene enklere og mere oversiktlig (vedlegg 4). Med å følge dette forløpskartet skal man kunne både sikre og bistå innsatte med å skaffe bolig til løslatelse. Prosjektet har deltatt i allerede etablerte samarbeidsutvalg og fengselsnettverk der NAV i fengsel er representert sammen med lokalt NAV, Trondheim kommune og Kriminalomsorgen. Gjennom dette har vi innhentet erfaringer og hatt muligheten til å «løfte» og drøfte ulike problemstillinger. Det har også vært avholdt møter med lederne ved de fire Nav-kontorene i byen og fengselet der utfordringer knyttet til bolig har vært tema. Vi erfarer at det, til tross for, gode avtaler, gode modeller og gode intensjoner, fortsatt er utfordringer knyttet til arbeidet med bolig til løslatte. Samarbeidsmodellene er på plass, men ikke nødvendigvis boligen.

9 Side: 9 av 10 Slik vi ser det er utfordringene: - Det finnes mye boligkompetanse hos NAV i fengsel (også lokalt) og kriminalomsorgen knyttet til informasjon om midlertidige botilbud, funksjons evne osv. Denne kunnskapen er viktig for beslutningstakeren, og i dag mangler vi ett system for å kunne overføre denne kunnskapen systematisk til kommune ved Helse og Velferd og Esikt (Trondheim). o Det har vært avholdt møte med kommunen for å se på muligheten til at vi kunne få tilgang til Gerica for journalføring, slik at nødvendig informasjon kommer frem dit den skal. Denne tilgangen har ikke latt seg gjøre å få. - Videre har erfaringen vist at i de tilfeller hvor innsatte har hatt tett oppfølging av prosjektet etter endt soning har det vært viktig å ha noen verktøy i form av et budsjett slik at vi har kunnet tilføre fleksibilitet og smidighet i oppfølgingen. Det har for eksempel vært viktig med mulighet til innkjøp av busskort til noen av de løslatte for å sikre avtaler og oppmøte, mulighet til kafebesøk, innkjøp av mat, postkasse og rengjøringsutstyr Overføring av rutiner og modeller til andre fengsler. Vår erfaring er at det er lite rutiner på denne type arbeid i andre fengsler. Det har imidlertid vært vanskelig, med de rammene vi har hatt for arbeidet, å få de rutinene vi har utarbeidet her i Trondheim etablert i andre fengsler. Men med den kunnskapen vi har etablert oss og de rutinene vi har utarbeidet for å sikre, beholde og skaffe bolig under soning mener vi enkelt kan kunne overføres til andre fengsler kanskje i form av en liten «håndbok/hefte» for ansatte i kriminalomsorgen!? 4. Oppsummering Med bidrag i form av kompetansemidler fra Husbanken har vi klart å identifisere og dokumentere modeller for samarbeid mellom relevante instanser som kriminalomsorgen, Helse/velferd og boligtjeneste i hjemstedskommune, Nav i hjemstedskommune, evt. behandlingsinstitusjoner og nettverk. Dette med tanke på at det kan bidra til at flere løslates til bolig. Vi har klart å videreutvikle eksisterende modeller samt utarbeidet nye modeller for samarbeidet nevnt ovenfor. Vi har avklart og koordinert tjenester og tiltak slik at bolig er på plass ved løslatelse. Vi har også videreutviklet gode kartleggings- og avklaringsverktøy i fht den innsattes behov for oppfølging/tiltak i bolig ved løslatelsestidspunkt.

10 Side: 10 av 10 Vedlegg: 1. Rutiner for NAVs arbeid med innsatte i Trondheim fengsel 2. Signert samarbeidsavtale Trondheim kommune og Trondheim fengsel 3. Kartleggingssamtale 4. Forløpskart.