Utvalgssak Møtedato Plan- og bygningsrådet Bystyret

Transkript

1 Arkiv: R-283 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Ingunn Mobæk Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og bygningsrådet Bystyret R-283 ÅDALSGRENDA, DETALJREGULERING - 2. GANGS BEHANDLING OG SLUTTBEHANDLING Vedlegg: 1. Plankart, rev Reguleringsbestemmelser, rev Planbeskrivelse, rev Grønnstrukturanalyse 5. Støyrapport Cowi, ROS-sjekkliste, Rapport: «Tiltak for å unngå skade fra vibrasjonsinduserende arbeid», utarbeidet av Norconsult, Rapport: «Geoteknisk vurdering Ådalsgrenda», utarbeidet av Sweco, Høringsuttalelser 10. av høringsuttalelsene 11. Saksframlegg til 1. gangs behandling i plan- og bygningsrådet , sak 16/30 Rådmannen tilrår at plan- og bygningsrådet legger saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Bystyret vedtar forslag til detaljregulering for Ådalsgrenda boligfelt. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Saken gjelder Hensikten med reguleringen er å legge til rette for boligbebyggelse med tilhørende anlegg ved Storbakken på Frei. Planområdet har et samlet areal på 58 daa, og det planlegges utbygging av inntil 40 boenheter. Planforslaget ble 1. gangsbehandlet i plan- og bygningsrådet (sak 16/30), og ble enstemmig vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Fylkesmannen i Møre og Romsdal fremmet innsigelse til planforslaget ut i fra hensynet til barn og unge. Planmaterialet ble endret i henhold til kravet fra Fylkesmannen, og innsigelsen ble trukket Bystyret kan med dette fatte endelig planvedtak med rettsvirkning. 1

2 Planforslaget Forslag til detaljregulering er utarbeidet av Angvik Prosjektering AS på vegne av Rastarkalv Eiendom AS. Endelig vedtatt plankart og reguleringsbestemmelser vil være planens juridiske dokument. Planbeskrivelsen omtaler planens mål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Utarbeidede illustrasjoner som skisser og snitt er ikke juridisk bindende, men er med på å klargjøre hva planen innebærer av utbygging i området. Planforslaget hjemler i hovedsak for følgende arealbruk: Bebyggelse og anlegg ( 4) Det planlegges utbygging av frittliggende boligbebyggelse (BFS1 BFS7 med utleiemulighet), og konsentrert boligbebyggelse (BKS). Totalt nye boenheter med tilhørende anlegg. Lekeplass Planområdet inneholder tre lekeplasser. (f_blk1, f_blk2 og f_blk3) på til sammen 1,2 daa. Disse er planlagt regulert som fellesarealer for henholdsvis BFS3-BFS7, BFS1-BFS2 og BKS. Lekeplassene skal ikke eies og driftes av kommunen. Samferdsel og teknisk infrastruktur ( 5) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur reguleres som offentlig. Adkomst er planlagt via veien Storbakken (o_sv1). Veiene o_sv5-o_sv7 vil være adkomstveier inn til boligtomtene. Fortau, offentlig (o_sf1-o_sf6) Det planlegges ensidig fortau langs innfartsåren via Storbakken og helt inn til enden av veien o_sv5, samt frem til første boligtomt i o_sv6. Asfaltbredden skal være minimum 2,5 meter. Annen veigrunn Arealet avsettes til grøft, skjæring, fylling og teknisk anlegg (kabler o.l.), samt snøopplagringsplass. Parkering (o_spp) Foruten areal avsatt til parkering knyttet til den enkelte boligtomt, er det planlagt en offentlig parkeringsplass i den nord-østre delen av planområdet. Øvrige formål I tillegg til ovennevnte inneholder planforslaget areal avsatt til energianlegg, LNF (friluftsformål 15,2 daa), samt hensynssone for frisikt (H140) og bevaring av naturmiljø (H560). Rekkefølgebestemmelser ( 9) Det er satt som krav at utbedringen av veien Storbakken skal være ferdigstilt før det gis igangsettingstillatelse for boliger innenfor Ådalsgrenda boligfelt ( 9.1). Videre skal alt kommunalteknisk anlegg som vei, fortau, gang-/ og sykkelvei, vann, avløp og annen teknisk infrastruktur som fiberkabel og strøm være ferdigstilt innenfor planområdet før det gis midlertidig brukstillatelse. Annen veigrunn skal ferdigstilles samtidig med veianlegget (9.3). Lekeplassene skal ferdigstilles og være i samsvar med godkjent utomhusplan før det gis rammetillatelse for nærliggende boligbebyggelse. Felles uteareal og anlegg skal være ferdig opparbeidet i henhold til godkjent utomhusplan før det gis brukstillatelse. Forhold til overordnet plan Den planlagte utbyggingen er hovedsakelig i tråd med kommuneplanens arealdel. På grunn av ny oppmåling etter planoppstart ble det behov for å endre planomrisset noe. Planområdet ble i tillegg utvidet 700 m² nordover inn i kommunens LNF-område. 2

3 Rådmannen anser utvidelsen som uproblematisk, da arealet er forholdsvis beskjedent. Sektormyndighetene har ingen innvendinger til dette. Planforslaget medfører endring av følgende reguleringsplan: Flatset A, vedtatt Planprosess Milepæl Dato Kommentar Oppstartsmøte Forslagsstiller, plankonsulent og kommunen Kunngj. oppstart TK, samt brev til berørte parter, 7 merknader 1. gangs behandling Sak 16/30 Offentlig ettersyn TK, samt brev til berørte parter, 16 merknader Folkemøte Frei skole - presentasjon samt befaring Geoteknisk vurd Utarbeidet av Sweco på vegne av forslagsstiller 2. gangs behandling Høringsuttalelser ved offentlig ettersyn Planforslaget ble 1. gangs behandlet i plan- og bygningsrådet og vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Saksframlegget til 1. gangs behandling ligger vedlagt. Regionale myndigheter, berørte grunneiere, kommunens tjenesteområde m.fl. ble varslet om høringen med brev sendt Det kom inn totalt 17 høringsuttalelser vedrørende reguleringssaken ved fristens utløp, deriblant innsigelse fra Fylkesmannen. Uttalelsene til reguleringsplanen følger saken som vedlegg. Under følger en kort oppsummering av uttalelsene med plankonsulentens og rådmannens vurdering av disse: Avinor, Har ikke blitt varslet i forbindelse med oppstart av planarbeid. Planområdet er ikke berørt av høyderestriksjonsflatene, byggerestriksjonene og gjeldende flystøysoner for Kristiansund lufthavn. Plankonsulentens kommentar (Espen Kjærnli, Angvik Prosjektering AS) Avinor stod ikke på partsliste mottatt fra Kristiansund kommune, og Avinor ble dermed ikke varslet direkte. Henviser til offentlig ettersyn. Rådmannens kommentar Avinor står oppført under «Myndigheter med innsigelsesadgang i plansaker etter PBL» i nevnte partsliste, men kunne vært synliggjort på en bedre måte. Merknaden fra Avinor og forslagsstiller tas til etterretning. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Har ingen merknader til reguleringsplanen. Plankonsulentens og rådmannens kommentar: Tas til orientering. Statens vegvesen, Har ingen vesentlige merknader til planen, men anbefaler at en sikrer nødvendige fartsdempende tiltak før krav til frisikt reduseres. Plankonsulentens kommentar Planbeskrivelsen revideres med tanke på at Flatsetbakken er kommunal vei og ikke fylkesvei. Plankonsulenten har tatt utgangspunkt i dagens situasjon med tanke på fartsgrenser. Storbakken og Flatsetbakken har i dag fartsgrense på 30 km/t og det er i tillegg opparbeidet fartsdumper langs Flatsetbakken forbi skole og barnehage. De nye veiene innenfor planområdet planlegges derfor med samme fartsgrense (30 km/t), og med fartsdumper for å sikre nedsatt hastighet og øke trafikksikkerheten 3

4 (planbestemmelsene pkt ). Egen høring etter skiltforskriften i forbindelse med bygging av veianleggene. Rådmannens kommentar Fartsgrensen i området er 30 km/t, og frisikt skal sikres ihht. dette jf. plankonsulentens kommentar. Otto Knudsen, rektor ved Frei skole, Ut fra et trafikksikkerhets- og miljøhensyn ønsker Frei skole at veitraseen til Ådalsgrenda blir flyttet lengre vekk fra skolen. Plankonsulentens kommentar Storbakken er valgt som adkomst etter krav fra Kristiansund kommune. I forhold til støy er det utarbeidet en egen rapport som viser at økningen i trafikken ikke vil føre til vesentlig endring av støybelastningen og kommer innenfor kravene i T-1442, både for eksisterende boliger og nye boliger. Det vurderes som sannsynlig at trafikken forbi Frei skole vil bli omtrent den samme uansett om man hadde valgt en annen adkomstløsning fra Flatsetbakken til Ådalsgrenda. Folk skal levere og hente barn på skolen og de skal innom butikken. Det er i dag trafikksikkerhetstiltak forbi skole og barnehage med opphøyde gangfelt, fartsdumper og hastighetsbegrensning på 30 km/t. Ytterligere tiltak må tas opp med Kristiansund kommune. Rådmannens kommentar Kristiansund kommune har ikke stilt som absolutt krav at adkomsten til Ådalsgrenda skal gå via Storbakken, og det vises til rådmannens vurdering under avsnittet «Kommunalteknikk». Rådmannen er enig i plankonsulentens vurdering om at trafikken forbi Frei skole vil bli omtrent den samme uansett om man hadde valgt en annen adkomstløsning. Det vil bli etablert trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med utbedringen av Storbakken, og kommunens veimyndighet og rådmannen vurderer disse som tilfredsstillende. Storbakken barnehage, Barnehagen benytter daglig nærmiljøet til turer og utflukter. De anser området som belastende i forhold til trafikk, og er bekymret for økt trafikkmengde. De ønsker at adkomsten til det nye boligfeltet flyttes til Flatsetbakken, og at det i området forbi skole og barnehage bør vurderes gjennomkjøring forbudt for å lede mesteparten av trafikken rundt på hovedveien. Forslagsstillers kommentar Henviser til kommentaren gitt til Otto Knudsen ved Frei Skole. Rådmannens kommentar Rådmannen har forståelse for bekymringen. Imidlertid vil kommunens veimyndighet aldri godkjenne etablering/oppgradering av veier som ikke tilfredsstiller trafikksikkerhetsmessige krav. Når disse er oppfylt anses anleggene som forsvarlige. Viser ellers til den samlede vurderingen vedrørende valg av adkomstvei under rådmannens samlede vurdering. Hovedtyngden av trafikken på Storbakken er generert av beboerne i og rundt Storbakken som reiser til og fra jobb, henter barn på skolen og i barnehagen og som handler på butikken. Et gjennomkjøringsforbud vil i så måte ha relativt begrenset effekt. I tillegg vil et slikt forbud være vanskelig å håndheve, og vil trolig møte liten forståelse for de som bor i området da omkjøringsstrekningen blir forholdsvis lang for de som skal mot Rensvik. 4

5 Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Det er positivt at planen legger opp til å etablere gang- og sykkelvei og fortau i planområdet. Dette er et godt plangrep som vil sikre trygg skolevei og generell ferdsel for barn og unge. Planbestemmelsene bør konkretisere når ferdigstillelse av disse tiltakene skal skje. Klimaframskrivninger for vår landsdel tyder på at det vil bli mer nedbør og oftere intens nedbør. Planlegging av nye boligområder må ta hensyn til fremtidig økt fare for flom i mindre vassdrag. Vi er nøgd med at det i planforslaget er hensynssone «bevaring av naturmiljø» langs elva, men rår til at denne blir utvida til 20 meter. En hensynssone for «flom og erosjon» kan godt kombineres med hensynssone «bevaring naturmiljø». Fylkesmannen har praksis på å følge opp pkt. 5 i rundskrivet T-2/08 «Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen», slik at egnet areal til leik blir sikret i plankart og i bestemmelsene til planen». Reguleringsplan Ådalsgrenda har rekkefølgebestemmelser som sikrer opparbeiding av BLF1 og BLF2, og med krav til hvilke funksjoner leikeplassen skal ha. Dette er bra. For at bestemmelsene ikke skal legge begrensninger på opparbeidingen av leikeplassene må 9.4 og 9.5 første setning justeres noe: «Lekeplassene skal planeres, tilsåes og ferdigstilles med minimum benk, sandkasse og eit leikeapparat...». Føringene om egnet areal til nærleikeplass innen om lag 50 meter fra hver boenhet vil ikke være sikret i plankartet for BFS2 d-e og BFS a-b, her vil avstanden bli cirka 100 meter for boligene lengst i øst. Fylkesmannen vil ikke kreve at det blir etablert nærleikeplass helt nordøst i planområdet, men ber kommunen vurdere dette nærmere selv. Fylkesmannen finner at nærleikeplassen i BKS må lokaliseres i det juridisk bindende plankartet for å sikre plassering av egnet areal for alle i byggeområdet, og av hensyn til barn og unges interesser i planleggingen, jamfør rikspolitiske retningslinjer, har fylkesmannen innsigelse til reguleringsplan Ådalsgrenda boligfelt frem til leikearealet for BKS blir lokalisert som eget formål i plankarter. Planbestemmelsene 9.2 endres til: «Opparbeiding av kommunaltekniske anlegg som vei, fortau, gang- og sykkelvei, vann, avløp og annen infrastruktur som fiberkabel og strøm må være ferdigstilt innenfor planområdet før det blir gitt midlertidig brukstillatelse for tomtene innenfor planområdet» En hensynssone på 20 meter for «flom og erosjon» (H550) vil sette restriksjoner for utnyttelsen av tomt BFS1b (se kartutsnitt), her vil da ca. 180m² være byggbart i forhold til byggegrenser. Dersom det skal være mulig å få til fornuftig bebyggelse på denne tomta må da innkjøring flyttes til enden av vendehammer og det må åpnes for bygging av garasje innenfor hensynssonen «flom og erosjon». Det er vist til at «Plassering av boliger» skal skje i god avstand fra vassdrag. En hensynssone på 20 meter for bevaring av naturmiljø vil gripe inn i planlagt veitrasé. Dersom hensynssone for bevaring av naturmiljø langs Flatsetelva skal utvides til 20 meter, må dette ikke gå på bekostning av planlagt vegbygging, fortau og gang- og sykkelveg. 5

6 Planbestemmelsene 9.4 og 9.5 justeres. jfr. Fylkesmannen sin tilbakemelding. «Lekeplassene skal planeres, tilsåes og ferdigstilles med minimum benk, sandkasse og eit leikeapparat.» Det legges inn en lekeplass med areal på 300m² innenfor BKS. Kommunen har vært i kontakt med Fylkesmannen for å få en nærmere avklaring av hva som ligger i bestemmelsen om 20 meters hensynssone for flom og erosjon. På bakgrunn av dette krever kommunen at det gjennomføres en farekartlegging av mulig flomfare for alle tiltak i planområdet. Det er hensiktsmessig at en slik kartlegging gjennomføres før 2. gangs behandling, men for å spare utbygger for tid, har kommunen gått med på at kartleggingen kan gjennomføres i forbindelse med søknad om rammetillatelse. Fylkesmannen ber kommunen vurdere behovet for å etablere en nærlekeplass helt nordøst i planområdet. Gjennom saksbehandlingen til 1. gangs behandling har kommunen konkludert med at leke- og uteområdene i planområdet har, og vil få, gode kvaliteter. Rådmannen ser problemstillingen Fylkesmannen trekker opp vedrørende de nevnte boligtomtene lengst øst i planområdet. Situasjonen ville stilt seg annerledes dersom planområdet ikke hadde hatt tilgang til naturen tett inntil, og rådmannen vil derfor ikke kreve oppføring av en fjerde lekeplass da tilgangen til f_blk2 er sikret via fortau, og fordi tomtene har lettvint adkomst til lekeplassene og tilgang på uteområder i umiddelbar nærhet. Kommunen sendte revidert planmateriale til Fylkesmannen , og innsigelsen ble på grunnlag av dette trukket NEAS, Det må etableres robust forsyning for hele boligområdet, og det må derfor legges til rette for å etablere en forsyningsring slik at ikke en enkeltfeil kan gi langvarig strømbrudd i hele boligfeltet. Det må også sikres areal til kabeltrasè i tilkomstveien for kjøretøy (gatenavn Storbakken), legge til rette for og sikre areal til kabeltrasé for høyspent fra Ådalsgrenda og ned til Flatsetbakken, og videre til nettstasjonen ved innkjørselen mot Jegerstien. Denne traseen kan legges enten i den planlagte gangveien med bro over Flatsetelva, eller i trasé for spillvann/avløp. Det er ikke ønskelig å legge høyspentkabel gjennom private hager. Det legges til rette for forsyningsring med høyspentkabel i tilkomstveien, Storbakken, og med forbindelse til Flatsetbakken og videre til nettstasjon ved Jegerstien via planlagt trase for gang og sykkelvei, jfr. merknad, eventuelt benyttes samme trasé som planlagt avløpstrasé med tinglyste rettigheter for netteier. Rådmannens kommentar: Tas til orientering. For kart, se vedlagte notat fra plankonsulenten «Vurderinger av merknader i forbindelse med offentlig høring ». 6

7 Kommunalteknikk (tidligere byingeniøren) v/vidar Dyrnes, Adkomstveien er planlagt langs eksisterende vei «Storbakken», i tråd med reguleringsplan for Flatset A. De nye veiene i feltet, SV6 og SV5, har direkteavkjørsler til hus. Disse blir å betrakte som adkomstveier, og det ligger dermed ikke til rette for at disse kan betjene en utvidelse mot sørvest hvis dette skulle bli aktuelt. Hvis nye områder sørvest for feltet skal utvikles så blir det nok nødvendig å etablere en ny adkomstvei til disse. Alternative forslag til vei som har kommet inn, og eventuelle fordeler og ulemper ved disse, kan vurderes av forslagsstiller. Eventuell ny adkomstvei må planlegges med samleveistandard, dvs. ikke få enkeltavkjørsler/direkteavkjørsler for tilliggende boligtomter og generelt dimensjoneres for samleveistandard. Plankonsulenten har planlagt veisystemet som tre blindveier med snuplasser i stedet for sløyfer med mulighet for rundkjøring. Sløyfer er foretrukket av kommunen pga. mer effektivt vedlikehold og økt trafikksikkerhet pga. mindre rygging. Utbygger må derfor se på mulighetene for å få til en sløyfe mellom FV5 og FV6. Jonsoklia er vist som offentlig vei i plankartet. Denne er privat, og ikke aktuell for kommunal overtakelse. Bru over Flatsetelva må bygges i betong, og være dimensjonert for å kunne tåle kommunens vedlikeholdskjøretøy. Kurvaturen må også tilpasses disse kjøretøyene (lastebil). Traseen som er vist i Rambølls VA-plan er ikke god nok, da den ligger for nært hus/byggverk. Denne må kartlegges bedre før vi kan ta stilling til om denne kan brukes. Kvaliteten må også dokumenteres. Hvis ledningen skal være aktuell, må den antakeligvis legges om slik at den ligger med 4 meters avstand til bygg. I tillegg må det fremlegges en tinglyst erklæring som sikrer kommunens rettigheter for drift og vedlikehold. Det tillates ikke byggverk nærmere slike ledninger enn 4 meter, dette må inn i avtalen. Disse forhold må være avklart før 2. gangs behandling. Plankonsulenten og forslagsstiller så i starten av prosjektet på hvilke adkomstmuligheter som var aktuelle for planlagte boligfelt. For at forslagsstiller ikke skulle være avhengig av andre eiendommer for å få adkomst fram til offentlig vei, var det bare to alternativer; enten via Storbakken til Flatsetbakken, eller direkte til Flatsetbakken via elvedalen. Muligheten for adkomst med en meter bred vegtrase direkte til Flatsetbakken ble vurdert som vanskelig på grunn av elvedalen, elva og de topografiske forholdene. Kristiansund kommune kom tidlig med signaler om at Storbakken skulle benyttes som adkomst for Ådalsgrenda boligfelt. Allerede i oppstartsmøtet uttalte Kristiansund kommune at Storbakken skulle benyttes og at denne skulle utvides/utbedres i forbindelse med boligfeltet. I eget brev etter oppstartsmøtet, datert , uttaler byingeniøren at en utbygging av Ådalsgrenda boligfelt er betinget av at man blant annet velger Storbakken som adkomstløsning og at Storbakken utbedres i henhold til kommunens krav. Dette ble fulgt opp i høringsuttale fra byingeniøren i brev av i forbindelse med oppstartsvarselet. Etter dette er det ikke vurdert andre adkomstløsninger. 7

8 En rundsløyfe mellom SV5 og SV6 vurderes som vanskelig ut ifra de topografiske forholdene. Dette vil føre til en stigning på %. Jonsoklia (OSV4) endres til privat vei. Det kan være aktuelt å kutte ut o_sgs3 (og dermed behovet for bro over Flatsetelva) fra planforslaget grunnet annen mulighet for avløpstrasé. Avløpstraseen vil bli nærmere undersøkt og dokumentert med kamerainspeksjon og nærmere lokalisering. Den vil bli flyttet lenger unna eksisterende boliger og det vil bli laget egen avtale som sikrer kommunal tilgang og vedlikehold, og som tinglyses på de berørte eiendommene. Plankonsulenten og forslagsstiller har sett på mulighetene for alternativ adkomst til Ådalsgrenda fra Flatsetbakken via elvedalen. Dette alternativet er vurdert av rådmannen til ikke å være egnet i forbindelse med 1. gangs behandling av planforslaget (se vedlagte saksframlegg). Det er ikke rett at kommunen har stilt som krav at adkomsten til Ådalsgrenda boligfelt skal gå gjennom Storbakken. I forbindelse med nevnte oppstartsmøte , la plankonsulenten frem et utkast til plankart der adkomsten var tegnet inn via Storbakken. Kartet var utarbeidet uten føringer fra kommunen, men i tråd med intensjonene fra den gamle reguleringsplanen for Flatset 2. Det som fremgår av referat fra oppstartsmøtet i 2013 er en vurdering av Storbakken som adkomstvei, på bakgrunn av forslaget til plankart. Dersom Storbakken skulle benyttes, vil kommunens veimyndighet kreve at «eksisterende adkomstvei fra fylkesveien gjennom eksisterende boligfelt (Flatset A) må utvides/utbedres av tiltakshaver». Kommunalteknikk kommet med en faglig vurdering om at plankonsulentens valg av adkomst er et godt og forsvarlig alternativ, såfremt deres krav om utbedringer blir gjennomført. Tinglysingsdokumentene vedrørende kommunal tilgang er mottatt. Olav Eide m. fl., brev til politikerne Ønsker å få frem et bedre alternativ til veitrasé enn kommunen legger opp til. Mener valg av Storbakken som adkomst er feil, spesielt sett i et lengre tidsperspektiv. Viser til oppslag i Tidens Krav i august 2014 hvor det går frem at kommunen har planer om å utvide og utvikle boligområder vest for Storbakken. Ønsker å få lagt veien lengre ned mot vest, nede ved flata ovenfor Birkelund mekaniske verksted. Dette vil bidra til å knyte eksisterende og fremtidige boligfelt sammen, og gi en fremtidsrettet løsning for samtlige boligfelt de neste åra. Dette vil føre til mindre trafikk med støy og støv for de som bor i Storbakken i dag. Det vil bli mindre «presstrafikk» ned mot skole og barnehage, SFO osv. Ved å flytte veitraseen lengre mot vest, kan f.eks. de som skal til Kristiansund på jobb eller andre ærender, kjøre inn på hovedvei ved treningssenteret. Fylkesveien, slik den ligger i dag, vil ikke by på problemer i anledning et fremtidig veikryss lengre ned mot vest. 8

9 Beboernes håp med brevet er å få være med og bidra til en god og fremtidsrettet løsning for alle på Storbakken. Mange problemer kan bli løst med å planlegge for de neste år. Har kommet en del merknader som er ønskelig gjennomgått før 2. gangs behandling i plan- og bygningsrådet. Anbefaler å sjekke ut ebyggweb, og se for seg et veikryss helt i enden av dagens kommuneplan mot vest. Dette vil etter beboernes mening være en bedre og mer fremtidsrettet løsning enn kommunenes forslag til veitrasé gjennom Storbakken boligfelt. Tas kun til orientering, da dette er stilet til politikerne. Alle merknader til planforslaget blir gjennomgått, vurdert og sammenstilt i saksframlegget til 2. gangs behandling. Tas ellers til orientering. Olav Eide, merknad til saksbehandler Sender et bilde fra Skrøotunnelen i Sunndalen. Dette illustrerer hva vi er redde for, om terrenget blir berørt og en støttemur blir satt opp som «redningen» for oss. NVE har i sin uttalelse vedrørende planarbeidet ingen spesielle merknader til tiltaket. Dette stiller Eide seg kritisk til, og har derfor tatt kontakt med NVE for å få en nærmere forklaring på hvilke vurderinger som ligger til grunn for uttalelsen. Eide ønsker å gjøre NVE oppmerksom på at Storbakken er full av leire, og at beboerne på grunn av dette er bekymret for hvilke konsekvenser anleggsarbeidet kan få, spesielt for eiendommene Storbakken 2, 4 og 6. De er redde for mer ekstremvær, større regnmengder på kort tid, noe som kan føre til at hus og skråning raser ut. Plankonsulenten foreslår opparbeiding av en støttemur der det er behov for dette, men beboerne mener at en slik mur ikke vil være tilstrekkelig. Beboerne har bedt om befaring av geolog uten å få gehør for dette, og føler seg ikke tatt på alvor, hverken av kommunen, utbygger eller plankonsulent. Svar fra NVE ved Terje Systad Når NVE gir uttale i saker baseres disse på opplysninger de har gjennom kartverktøyet NVE Atlas, og når det gjelder skred ser de på aktsomhetskart for snøskred, steinsprang, jord og flomskred samt løsmassekart. Ut i fra denne informasjonen har NVE ingen merknader. Lokal kunnskap kan tilsi at det bør gjennomføres ekstra vurderinger, og disse må isåfall spilles inn til kommunen ved offentlig ettersyn. Kommunen må så gå igjennom alle merknadene og vurdere om man har tilstrekkelig kunnskap til å godkjenne planen. Henvendelsen er stilet til kommunens saksbehandler, og kommenteres derfor ikke, men tas til orientering. 9

10 Kommunen forsøker å ha en åpen og god dialog med alle parter, og det har derfor blant annet blitt gjennomført et folkemøte i forbindelse med høringsperioden etter 1. gangs behandling. Det ble også gjennomført en befaring langs veien Storbakken og inn til planområdet, hvor kommunale representanter samt plankonsulent og forslagsstiller deltok, for å kunne diskutere og svare på spørsmål og problemstillinger beboerne måtte ønske å drøfte. På bakgrunn av bekymringsmeldinger om grunnforholdene på Storbakken, har kommunen bedt forslagsstiller om å innhente fagkyndig ekspertise som skal gjennomføre en geoteknisk undersøkelse. Dette for å kunne avdekke eventuell fare for leirholdig grunn. Resultatene fra denne undersøkelsen gjennomgås nærmere under «Rådmannens vurdering og anbefaling». Olav Eide - bekymringsmelding, Viser til tidligere bemerkninger angående grunnforhold foran Storbakken 2, 4 og 6, og etterlyser dokumentasjon og kvalitetssikring fra kommunens side angående disse forholdene. Mener det ikke er godt nok å vurdere forholdene ut i fra NVEs kartgrunnlag, og viser til korrespondansen med NVE. Planforslaget legger opp til forstøtningsmur foran nevnte eiendommer, men dette vil ikke være tilstrekkelig sikring mot eventuelle skader og etterskader. Et eventuelt arbeid med en støttemur innebærer at grunnforholdene vil endre seg foran eiendommene. En vil få utvasking over tid i skråningen, en vil risikere setningsskader på grunnforhold under hus, en vil risikere kollaps av kloakk- og vannavløp og til slutt utrasing av grunn med hus. Fremtidige kostnader kan bli store, og vil bli rettet mot Kristiansund kommune. Sprengningsarbeid vil gi rystelser. Hvilke konsekvenser vil dette gi? Om veien opp Storbakken blir realisert vil vi før oppstart ha en faktabasert stedlig grunnundersøkelse, gjort av fagfolk og med grunnboringer utført i felt. Kommunen skal også ha fokus på ekstremvær og farer i forbindelse med dette. Plankonsulenten vil i samråd med forslagsstiller og Kristiansund kommune få utarbeidet en geoteknisk undersøkelse av området foran Storbakken 2, 4 og 6. Dette vil bli utført av fagkyndig personell og vil avdekke eventuelle fareområder, og det vil framkomme eventuelle forslag til avbøtende tiltak. Kommunen har stilt som krav at det før 2. gangs behandling i plan- og bygningsrådet må gjennomføres en geoteknisk undersøkelse av fagkyndig personell, og en oppsummering og vurdering av denne er å finne under rådmannens samlede vurdering. Eva Britt Hammervold og Olav Eide, Bekymringsmelding angående veiløsning, spesielt i krysset Jonsoklia-Ådalsgrenda, mot privat vei opp til Storbakken 2, 4 og 6. Utformingen av dette krysset (inn til offentlig parkeringsplass red. anm.) vil etter vår mening ikke tilfredsstille krav til lovlig utforming. Kommunen må ta tak i reguleringsplanen, og endre denne til en godkjent løsning for alle brukerne av veien. Den private veien er bratt, og ligger snørikt til, slik at det ofte er blankis og glatt inn mot 10

11 dette krysset. Reguleringsplanen for Ådalsgrenda viser at det er tenkt en avkjøring til en 10 plassers parkeringsplass midt i svingen. Gangfeltet fra Ådalsgrenda kommer så nedenfor denne parkeringsplassen. Viser til Veivesenets standard for stigningsforhold, og mener den private veien er betydelig brattere enn anbefalingene tilsier at de skal være. Krever at kommunen følger opp manglene i reguleringsplanen, og bidrar til at krysset i fremtiden ikke tar liv. Krysset opp til Storbakken 2-6 er del av en privat vei, og er tatt med i planområdet for å sikre frisikten i krysset, og for å legge til rette for offentlig parkering. Plankonsulenten foreslår å flytte innkjøringen til parkeringsplassen til vestre del av parkeringsplassen med direkte avkjøring til Storbakken/forlengelsen av Storbakken, og dermed unngå innkjøring til parkeringsplassen i nærheten av krysset (se kartutsnitt). Plankonsulentens forslag er akseptabelt. Olav Eide, henvendelse til kommunalteknikk, Viser til telefonsamtale der alternative veitraseer ble nevnt (se vedlagt kart i dokumentet «Høringsuttalelser» red. anm.). Nevnte forslag vil etter Eides vurdering ivareta fremtidig veiløsning for de neste åra på Storbakken og omegn. Det gule alternativet vil antakeligvis være den beste løsningen. Plankonsulenten vurderer de foreslåtte veiløsningene som følger: Rød: Mulighetene for adkomst med en bred veitrasé direkte til Flatsetbakken vurderes som vanskelig på grunn av elvedalen, elva og de topografiske forholdene. En slik veiføring vil kreve store terrengmessige inngrep og bearbeiding for å få til en fornuftig og god avkjøring. Traseen blir liggende i arealet som er viktig å ta vare på; elvedalen og randsonene langs elva. Blå: Denne går tvers over eksisterende boliger og er vanskelig realiserbar. Gul: Veitraseen går over flere eiendommer som ikke er med i planområdet, og som ikke er en del av forslagsstillers eiendommer. Topografien her er også utfordrende med stor høydeforskjell. Viser til rådmannens samlede vurdering. Olav Eide m.fl., Pkt. 1: Har bedt om en grundig redegjørelse av det økonomiske aspektet for å velge Storbakken som adkomst til Ådalsgrenda. Dette fordi kommunen poengterer at dette valget ble tatt 11

12 med tanke på at det var mest økonomisk. Ønsker også en redegjørelse av det økonomiske aspektet ved valg av adkomst lenger ned fra Flatsetbakken. Pkt. 2: Har innspill til ROS-analysen: det er krysset for «nei» på spørsmålet om fare for utglidning. Dette vil de få utgreid i større grad, og ønsker en forklaring på hvilke vurderinger som er gjort og som ligger til grunn for svaret. Beboerne sitter med kunnskap om moreneleire i grunnen på Storbakken, og mener bekymringen om fare for utglidning er berettiget. Ber om revurdering av punkt a «sårbare objekt», samt «Brann/ulykkesberedskap». Pkt. 3-5: Ønsker at adkomsten legges til Flatsetbakken av hensyn til sikkerheten for barn som leker eller er på vei til/fra skole og barnehage. Ønsker en servicevei fra øverst imellom Storbakken og Ådalsgrenda. Dette vil føre til økt redundans både i nåværende boligfelt og i Ådalsgrenda. En slik servicevei vil også skåne barn på vei til skole og barnehage. Flatsetbakken var tidligere fylkesvei, men siden den nå er kommunal er det ikke lenger krav om at det kun skal være en tilknytningsvei til et boligområde. Det kan derfor etableres en ny tilknytningsvei, uten å måtte benytte Storbakken som et argument for trafikksikkerhet. Viser til referat fra oppstartsmøtet om temaet Halslihaugen. Dette området ble tatt ut i påvente av neste byggetrinn, Ådalsgrenda. Utbedringer av offentlig vei skal ha et 20- årig tidsperspektiv, og med dette vil Storbakken lede all trafikk midt i mellom barnehage og skole, og ved videre utbygging av Ådalsgrenda vil trafikken øke ytterligere. Kommunen velger minste motstands vei ved å velge Storbakken. Man må kunne planlegge lenger enn byggetrinn 1, selv om planlegging av trinn 2 og 3 ikke er igangsatt per i dag. Vi ber om at man går bort fra Storbakken som adkomstvei. Dette vil være formålstjenlig med tanke på videre utbygging som mest sannsynlig vil komme. Pkt. 1: Kommunen har stilt som krav at Storbakken benyttes som adkomst for nytt boligfelt. Det anses ikke som forslagsstillers oppgave å beregne økonomien i andre adkomstmuligheter. Pkt. 2: Grunnlaget for at det er avkrysset for «nei» på spørsmålet om det er fare for utglidning er at arealet ikke er avmerket i aktsomhetskartene fra NVE. NVE har heller ikke hatt merknader til planoppstart eller 1. gangs høring. Når det i forbindelse med planarbeidet er uttrykt bekymring vil plankonsulenten i samråd med forslagsstiller og Kristiansund kommune få utarbeidet en geoteknisk undersøkelse av området foran Storbakken 2-6. Dette vil bli utført av fagkyndig personell og vil avdekke eventuelle fareområder, og det vil framkomme eventuelle forslag til avbøtende tiltak. 12

13 Spillvannet fra det nye planområdet vil bli ført sør-vestover og ikke langs Storbakken. Tilstrekkelig vanntrykk for det nye feltet er sikret med trykkøkningsstasjon og tilkobling i Flatsetbakken/Jonsoklia. Dersom det er dårlig trykk i eksisterende boligfelt må dette tas opp med Kristiansund kommune. Plankonsulenten er usikker på hva som menes med «redundans» i denne sammenheng, men mener at utrykningskjøretøyene har gode tilkomstmuligheter i planforslaget. Pkt. 3: Plankonsulenten mener at ved å legge til rette for fortau langs Storbakken, parkeringsplass for allmennheten og sikring av frisiktsoner, så blir trafikksikkerheten bedre langs Storbakken i forhold til dagens situasjon. Trafikken forbi skole og barnehage synes vanskelig å redusere uansett om man hadde valgt en annen adkomst til Ådalsgrenda boligfelt. Det vurderes som sannsynlig at trafikken forbi skole og barnehage vil bli omtrent den samme uansett om man hadde valgt en annen adkomstløsning fra Flatsetbakken til Ådalsgrenda. Folk skal levere og hente barn på skolen og de skal innom butikken. Det er i dag trafikksikkerhetstiltak forbi skole og barnehage med opphøyde gangfelt, fartsdumper og hastighetsbegrensning på 30 km/t. Ytterligere tiltak må tas opp med Kristiansund kommune. Pkt. 4: Plankonsulenten er usikker på hva som menes med redundans (i forbindelse med servicevei red. anm.). Plankonsulenten kjenner ikke til videre utbyggingsplaner i området. Pkt. 5: Plankonsulenten mener at ved å legge til rette for fortau langs Storbakken, parkeringsplass for allmennheten og sikring av frisiktsoner, så blir trafikksikkerheten bedre langs Storbakken i forhold til dagens situasjon. Plankonsulenten forholder seg til gjeldende arealdel av kommuneplanen, der det ikke er lagt opp til videre utbygging vestover. Pkt. 1: Det medfører ikke riktighet at forslaget om adkomst via Storbakken ble valgt på grunn av økonomiske hensyn, og rådmannen finner det derfor ikke nødvendig å foreta en økonomisk vurdering. Pkt. 2: Kommunen har pålagt forslagsstiller å få utarbeidet en geoteknisk vurdering av området for å avklare spørsmål og bekymringer knyttet til faren for utglidning og ustabile masser, og det henvises til rådmannens samlede vurdering og avsnittet «Geoteknisk vurdering». Spillvannet vil ikke bli ført langs Storbakken. Dårlig trykk i eksisterende boligfelt kan ikke svares ut i en reguleringssak, men kommunen er nå gjort kjent med problematikken. Slike problemstillinger meldes til kommunalteknikk, gjerne via kommunens hjemmeside. 13

14 Brann- og redningstjenesten har ingen merknader til planforslaget. Pkt. 3: Det vil bli økning i trafikken rundt skole og barnehage uansett hvor adkomsten legges, og selv om trafikkmengden i Storbakken vil øke, vil trafikksikkerheten med etablering av fortau og redusert hastighet bli betraktelig bedre sett opp mot dagens situasjon. Pkt. 4: Veinettet i Ådalsgrenda skal kun tjene som adkomst til boliger innad i planområdet, og er ikke planlagt, dimensjonert eller godkjent for noe utover dette. Pkt. 5: En utbygging vil selvfølgelig medføre trafikkvekst, men økningen er forholdsvis moderat, og med trafikksikkerhetstiltak som redusert fart og fartsdempere mener rådmannen at trafikksikkerheten ved utbygging er ivaretatt. Det medfører ikke riktighet at Halslihaugen ble tatt ut i påvente av et neste byggetrinn. Av referat fra oppstartsmøtet fremgår det at kommunen ikke anbefalte oppstart av dette planarbeidet på grunn av at forslaget er i strid med gjeldene kommuneplan. Adkomst via Storbakken har vært gjennom en faglig vurdering der man blant annet har sett på alternative løsninger samt geoteknisk egnethet, og er ikke et valg basert på minste motstands vei. Planforslaget for Ådalsgrenda er heller ikke et byggetrinn 1 slik som fremstilt i uttalelsen. Det foreligger ikke planer om videre utbygging vestover i gjeldende kommuneplan, ei heller har det kommet slike forslag i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. En eventuell utbygging vestover var luftet som et forslag i forbindelse med tomteforslag for det nye fellessykehuset på Storbakken, hvilket nå virker som lite sannsynlig vil bli etablert. Kommunens overordnede samfunnsplanlegging er basert på boligbygging i mer sentrumsnære områder, og når det mest sannsynlig ikke blir sykehus på Storbakken, vil utlegging av store boligområder vestover fra Ådalsgrenda følgelig ikke være like aktuelt, ei heller i tråd med kommunens arealpolitikk. Linda Bredesen-Conrads og Torsten Conrads Stiller seg bak merknadene fra Eide mfl. sendt , men ønsker en presisering av merknaden som går på valg av adkomst. Tidligere krevde de at adkomstvei til Ådalsgrenda skulle rustes opp før utbygging, uansett hvilken veitrasé som ble valgt. Siden 2014 fokuseres det derimot på en helt ny adkomst fra Flatsetbakken. Plankonsulentens og rådmannens vurdering Se kommentar gitt over. Alf Roger Antonsen, leder FAU Frei skole, Ved å legge veitraseen opp nåværende avkjørsel til Storbakken vil det bli økt trafikk rett forbi hovedinngangen til Frei skole. Uti fra et trafikksikkerhetshensyn vil dette være negativt for elevene. 14

15 Ønsker med dette innspillet å be dere flytte veitraseen lengre vekk fra innkjøringen til skolen. Storbakken er valgt som adkomst etter krav fra Kristiansund kommune. I forhold til støy er det utarbeidet en egen rapport som viser at økningen i trafikken ikke vil føre til vesentlig endring av støybelastningen, og kommer innenfor kravene i T-1442 både for eksisterende boliger og nye boliger. Det vurderes som sannsynlig at trafikken forbi Frei skole vil bli omtrent den samme uansett om man hadde valgt en annen adkomstsløsning fra Flatsetbakken til Ådalsgrenda. Folk skal levere og hente barn på skolen og de skal innom butikken. Det er i dag trafikksikkerhetstiltak forbi skole og barnehage med opphøyde gangfelt, fartsdumper og hastighetsbegrensning på 30 km/t. Ytterligere tiltak må tas opp med Kristiansund kommune. Det er ikke stilt som krav at adkomsten skal gå via Storbakken, men med opprustning av veien anser kommunens veimyndighet at adkomstvalget er forsvarlig. Møre og Romsdal fylkeskommune, Planmaterialet er oversiktlig og grundig gjennomarbeidet. De forhold som er tatt opp i oppstartsmøtereferatet er gått gjennom på en god måte. Framlegget er i alt vesentlig i samsvar med kommuneplanen og vi hadde ingen merknader til oppstart. Vi har heller ingen merknader nå, og planen kan for vår del egengodkjennes. Plankonsulentens og rådmannens vurdering: tas til orientering. og anbefaling Fylkesmannen kom med innsigelse til planforslaget ut i fra hensynet til barn og unge, men denne er nå trukket tilbake. Forslagsstiller er pålagt gjennomføring av flomfarevurdering av alle tiltak innenfor hensynssonen for flom og erosjon, men for å spare utbygger for tid, har kommunen gått med på at vurderingen kan håndteres i forbindelse med søknad om rammetillatelse. Det viste seg ikke å være nødvendig med teknisk anlegg langs gangveien o_sgs3, og veien er derfor fjernet fra planen og plankartet av hensyn til elvedalen. Avløpstraseen er lagt mot Flatsetbakken 19 og 25, og det foreligger tinglyst erklæring som sikrer kommunens rettigheter til drift og vedlikehold på disse eiendommene. Geoteknisk vurdering Det ble fra enkelte av beboernes side bedt om en vurdering av grunnforholdene på grunn av frykt for ustabile masser og leir- og jordskred. Kommunen påla derfor forslagsstiller og plankonsulent å innhente nødvendig ekspertise for en geoteknisk vurdering. Forslagsstiller fikk på bakgrunn av dette utarbeidet et notat av Norconsult som så på tiltak for å unngå skader fra vibrasjonsinduserende arbeid, samt en geoteknisk vurdering utarbeidet av Sweco. Begge ligger vedlagt. I den geotekniske rapporten fra Sweco stadfestes det at det ikke finnes kjente kvikkleiresoner på Frei. Den nedre delen av planområdet, samt de eiendommene det ble uttrykt bekymring for, Storbakken 2, 4 og 6, ligger dessuten over marin grense. Kjennetegnene for områder med sensitiv leire og kvikkleire er sprøbruddmaterialer i 15

16 grunnen. Slike jordmaterialer finnes ikke over marin grense. Rapporten fra Sweco konkluderer med at planområdet ikke kan bli truffet av, eller bli involvert i områdeskred fra nærliggende områder, og at tiltak i planområdet ikke kan utløse skred i sprøbruddmaterialer. Det ble fremstilt krav fra beboeren i Storbakken 6 om at det må gjennomføres grunnboringer for å vurdere faren for leirras. Rapporten fra Sweco er basert på en befaring på Storbakken utført av geotekniker. Siden fagkyndig personell ikke finner en slik undersøkelse nødvendig, tas ikke kravet fra beboerne til følge. Hverken Norconsult eller Sweco, to store og ledende rådgivningsfirma, har funnet bekymringsverdige forhold knyttet til tiltakene, og på bakgrunn av ovennevnte konkluderer rådmannen med at det er forsvarlig å gjennomføre arbeid, både i selve planområdet, og langs veien Storbakken. Valg av adkomstvei Et gjennomgangstema fra berørte parter har vært valget om adkomst gjennom Storbakken. Før 1. gangs behandling av planforslaget gjorde plankonsulenten en vurdering av alternativ adkomst via Flatsetbakken, og konkluderte med at det ville være mest hensiktsmessig å benytte allerede eksisterende vei. Alternativet ved Flatsetbakken byr på krevende topografiske forhold, samt vil kreve omfattende nedbygging av elvedalen. Beboerne har lagt frem tre forslag til alternativ adkomst fra Flatsetbakken som plankonsulenten har vurdert. Det røde alternativet, bygging av adkomst gjennom elvedalen, vil være krevende på grunn av bratt terreng som krever store fyllinger. Nedbygging av elvedalen er ikke i tråd med intensjonen om bevaring av viktig naturmiljø, og et svar på fremtidens økte nedbørsmengder. Innestengte vannveier øker flomfaren, og en viktig strategi i kommunens overvannshåndtering er å holde bekker og elveløp åpne. De to øvrige forslagene (gult og blått) har for krevende stigningsforhold til å få til en god trafikkløsning. I tillegg vil et av alternativene (blå markering) kreve sanering av eksisterende boligbebyggelse. Det gule alternativet, som beboerne selv mener er det beste, er tenkt i sammenheng med fremtidig boligbygging vestover fra Ådalsgrenda. Som nevnt tidligere, var en slik utvidelse luftet som et alternativ i forbindelse med sykehusbygging på Storbakken. Det vil være vanskelig å forskuttere størrelsen på en slik utvidelse, og følgelig også dimensjoneringen av veinettet. Adkomst til et slikt område synes dessuten lite hensiktsmessig lagt til den delen av Flatsetbakken beboerne foreslår. Utvidelse vestover ligger ikke inne i gjeldende kommuneplan, og det er heller ikke fremmet forslag om dette i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. Utvidelse vestover blir i så måte spekulasjoner, og er med dette ikke et reel alternativ man kan basere utbygging av infrastruktur på. Beboerne har også bedt om en redegjørelse av det økonomiske aspektet ved valg av Storbakken kontra annet alternativ, da de mener avgjørelsen om å benytte Storbakken ble tatt av økonomiske årsaker. Av redegjørelsen over er det flere viktige faktorer som taler for bruk av Storbakken fremfor annet alternativ. Økonomi er ikke et av disse. Dette fremgår også av saksframlegget til 1. gangs behandling. Det har blitt innhentet støyfaglig vurdering som konkluderer med at økt aktivitet og trafikk ikke vil føre til økt støy utover grenseverdiene for beboerne langs veien. I 16

17 vurderingen anslås det at trafikkøkningen vil være på omlag 30 % sett opp mot dagens situasjon i krysset Flatsetbakken-Storbakken, noe som anses som moderat. Flere har uttrykt bekymring for at adkomst til boligfeltet via Storbakken vil gi økt trafikk rett ved skole og barnehage, og av trafikksikkerhetsmessige hensyn er det fremstilt ønske om at adkomsten flyttes lengre vekk fra skolens og barnehagens område. Rådmannen har forståelse for bekymringen, men er enig i plankonsulentens vurdering om at trafikken sannsynligvis vil bli den samme forbi skole og barnehage uansett om man hadde valgt en annen adkomst, da beboerne i det nye feltet også skal benytte seg av Storbakkens servicetilbud. Det er en klar sammenheng mellom fart og antall ulykker, og ikke minst ulykkens alvorlighetsgrad. Å redusere fartsnivået ved gangfelt og andre kryssingssteder er det viktigste tiltaket for å oppnå lavere risiko og skadegrad for gående. Flatsetbakken er regulert med 30 km/t-sone samt fartsdempere, og dette skal også etableres langs Storbakken. Statens vegvesen har ingen spesielle merknader til at planforslaget legger opp til bruk av Storbakken som adkomst. Ei heller har det kommet innvendinger mot dette fra Fylkesmannen og fylkeskommunen. Kommunens veimyndighet anser også valget av Storbakken som forsvarlig, såfremt deres krav om oppgradering blir etterfulgt. Nærmere geotekniske undersøkelser har ikke funnet forhold som peker imot Storbakken som alternativ, og på bakgrunn av ovennevnte opprettholder derfor rådmannen innstillingen fra 1. gangs behandling om at adkomsten anbefales lagt via Storbakken. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Planområdet ligger et godt stykke unna byen og dens servicetjenester, men det er kort avstand til kollektivknutepunkter. Det er tatt hensyn til framtidige klimaendringer i overvannshåndteringen. En utbygging av nye boliger vil endre området betraktelig, men tiltaket vil ikke påvirke naturmangfold av verneverdig karakter. Konklusjon Plan- og bygningsrådet har tatt stilling til planforslaget gjennom 1. gangs behandling. Vurderingene til 2. gangs behandling tar utgangspunkt i innkomne merknader. Plankonsulenten har redegjort for nødvendige temaer knyttet til saken, og planforslaget er godt gjennomarbeidet. De endringer som tilrås i forbindelse med innsigelsen, samt flytting av adkomst til offentlig parkeringsplass, vurderes som endringer som ikke stiller krav til ny høring og offentlig ettersyn. Kravene til samråd og medvirkning vurderes som oppfylt. Innkomne merknader/protester i den grad disse ikke etterkommes, tas ikke til følge med de begrunnelser som er nevnt i saksframlegget. Planforslaget er i tråd med lover og retningslinjer, og kommunens arealpolitikk er fulgt opp. Planen er videre tilstrekkelig underbygd med dokumentasjon. Rådmannen anbefaler at plan- og bygningsrådet legger planforslaget frem for bystyret. Innsigelsen fra Fylkesmannen er trukket tilbake, og bystyret kan dermed fatte endelig planvedtak med rettsvirkning. Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har ingen signatur. Arne Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik ass rådmann 17