Foreldresamarbeid og familielæring. Sigrun Aamodt

Transkript

1 Foreldresamarbeid og familielæring Sigrun Aamodt

2 Den flerkulturelle barnehagen og skolen Kulturelt og språklig mangfold blant barn, elever, foreldre og lærere er en normaltilstand. En flerkulturell barnehage og skole innebærer at alle opplever: Synliggjøring og inkludering av kultur og språk Like muligheter til faglig og sosial vekst Gjenkjennelse og anerkjennelse Likeverd framfor likhet

3 Nyankomne barns viktigste ressurser (Bunar 2017) Ambisjoner Resiliens Tidligere kunnskaper og erfaringer Morsmål Hva er viktig for at nyankomne elever skal oppnå framgang i skolen Få støtte utfra individuelle forutsetninger og behov Lære seg svensk og få karakterer i alle fag Beholder og utvikler sitt morsmål Utvikle sosiale relasjoner med jevnaldrende Har oppholdstillatelse og STØTTENDE FAMILIE

4 Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting positiv innvirkning på skoleprestasjoner (Desforges 2003) Det direkte samarbeidet med skolen har stor betydning på barnas læring og trivsel. Foreldres positive holdninger til skole og engasjement i opplæringen bidrar til bedre læringsmiljø motivasjon for læring bedre læringsresultater (Nordahl 2007) Når samarbeidet mellom skole og hjem fungerer, har det positiv innvirkning på foreldre og barn og også lærere, skolen og lokalsamfunnet (Bouakaz 2010)

5 Hva mener foreldrene og hva mener skolen? Bouakaz 2007: Foreldrene snakker om mangel på kunnskap om skolesystemet og viser stor vilje til å lære for å nærme seg skolen og muligheten til å hjelpe sine barn Lærerne snakker om ulike hindringer, som foreldrenes manglende språkkompetanse samt kulturelle og religiøse faktorer Holm 2011: De fleste foreldre mener det er viktig å ha kontakt med skolen Særlig mødre er aktive i å støtte barna i skolearbeidet Lærernes personlige egenskaper er avgjørende for samarbeidet Skolen som institusjon/ledelsen motiverer ikke lærerne godt nok til innsats i skole-hjemsamarbeidet

6 Familielæring er et samlebegrep for læringssituasjoner der flere generasjoner deltar og lærer sammen læringen foregår gjennom strukturerte opplegg både i opplæringsinstitusjonene, i nærmiljø og hjemme de som lærer sammen kan være foreldre, barn, søsken, tanter og onkler, og også venner, naboer og andre som i ulik grad og omfang opptrer i nære relasjoner med hverandre det legges vekt på å benytte autentiske læringsarenaer og autentisk materiale

7 Familielæring Støtter læring som skjer i hjemmene og i nærmiljøet Bryter med barrierer mellom læring i ulike sammenhenger Gir viktig støtte til foreldre hvis egen utdanning av ulike grunner er begrenset Utvikler både barnas og de voksnes læring Bidrar til at foreldre ser barna sine i ulike læringssituasjoner Bidrar til at barna opplever foreldrene som støttende for seg og synlige voksne sammen med andre barn og voksne

8 Prinsipper Familien er den første og primære oppdrager av barn og hjemmet er barnets første og viktigste ressurs i å utvikle grunnleggende ferdigheter Det respekteres forskjeller mellom de mange ulike måtene som grunnleggende ferdigheter er utviklet og benyttet i hjemmet, i barnehagen og i skolen Læring i familier er en toveisprosess både voksne og barn lærer og erfarer sammen Innhold i familielæringsaktiviteter må utvikles gjennom diskusjon med deltakerne. Å lytte til familien er selve kjernen i prosessen Familienes rett til å forsvare sitt privatliv må respekteres

9 Gjennom ulike familielæringstiltak kan barnehagen/skolen bidra til: å etablere kontakt mellom foreldre og grupper i nærmiljøet. å skape en situasjon og et miljø som oppmuntrer foreldre til å arbeide sammen med sine barn. å sette fokus på at foreldre og andre omsorgspersoner har ulik kompetanse og kan være viktige samarbeidspartnere i læringsarbeidet. å heve bevisstheten og kunnskapen til foreldre om opplæring, identitetsutvikling og at det er viktig å synliggjøre mangfold på en positiv måte.

10 Hjemmeaktiviteter Fortelle familiehistorier Lek og spill Veie og måle Matlaging Lage notater og lister Gi skriftlige eller muntlige instruksjoner om hvordan en skal gjøre ting Fortelle vitser Skrive e-post Notere avtaler Forklare et synspunkt Se gjennom TVprogrammet Familieøkonomi; lommepenger; busspriser, handling

11 Eksempler på kurstema og aktiviteter Betydningen av å snakke og lytte Rim, regler og sanger Eventyr- og historiefortelling, dele bøker, lage en bok Hverdagsskriving Skrift er rundt oss overalt Veiledet lesing IKT (kurs i bruk og i skolens læringsplattform) Matematikk i bruk Skape forbindelser: undersøke forbindelser mellom talespråk, lesing, skriving og matematikk i hverdagen Hjemmet som et positivt læringsmiljø

12 Arenaer og institusjoner å samarbeide med Åpne barnehager Voksenopplæringen Bibliotek Lesestunder Rollespill Bokutstillinger Lage bøker med egne barn Museer Utforske med egne barn Lage utstillinger etter aktivitetene

13

14

15 Ulike former for foreldresamarbeid Informasjon, dialog og drøftinger og medbestemmelse (Nordahl 2007) Informasjon på mange språk og på mange måter Skriftlig og muntlig om rutiner regler, ulike fag Dialog på mange språk Er likeverdighet mulig når utviklingssamtaler og uformelle samtaler foregår på et språk den ene parten ikke behersker Drøftinger og medbestemmelse med utgangspunkt i forskjellige tradisjoner Reelt samarbeid mellom likeverdige deltakere Dialog rundt den pedagogiske praksisen og elevenes læringsmiljø Tospråklige lærere er nøkkelpersoner

16 Hvordan bidra til at foreldre blir aktivt med i opplæringen av egne barn Redusere terskelen for foreldre til å kunne delta gjennom å kommunisere på flere språk Invitere foreldre til å delta aktivt i opplæringssituasjoner med barna (blant annet gjennom ulike familielæringstiltak) Utvikle IKT og bruk av digitale ressurser som verktøy i samarbeidet IKT og digitale læringsplattformer er gode hjelpemidler i kommunikasjonen og kan bidra til å bygge ned språklige barrierer Digitale undervisningsopplegg og digitale klasserom gir muligheter til samarbeid mellom lærerne og med hjemmene

17 Redusere terskelen for foreldre til å kunne delta gjennom å kommunisere på flere språk Språkhomogene foreldremøter for de største språkgruppene Oversette skriv og rutiner Benytte andre foreldre som ressurspersoner (f.eks. MIR)

18 Invitere foreldre til å delta aktivt i leseopplæringen Foreldre og barn samarbeider om den første leseopplæringen på norsk og morsmålet ukentlig. Kontaktlærer organiserer utlån av bøker Informasjon på morsmål til foreldre og elever dersom det er mulig Invitere til skolebiblioteket for å lese sammen med barna

19 Utvikle gode rutiner for foreldresamarbeid, spesielt ved skolestart og overganger mellom skoleslag Kurs for foreldre om utdanningsvalg Lesevenner et samarbeid mellom barnehage, skole og bibliotek:

20 Bruke skolen som arena for kompetanseutvikling for foreldre Verdensmester n mottaksskole Foreldrekurs Veiledet lesing med foreldre og elever Eventyruke på biblioteket Språkhomogene samlinger med ulike aktiviteter Positive effekter Foreldre blir kjent med innhold i skolen, personale, andre foreldre, andre barn Foreldre ser egne barn i aktiviteter på skolen Skolens personale blir bedre kjent med foreldre og elever, og ser flere sider og ressurser hos elevene når de benytter morsmålet og er sammen med foreldrene

21

22 Planleggingsskjemaer kan bidra til å strukturere og synliggjøre innenfor hvilke fag og innhold foreldrene kan trekkes med og bidra Undervisningens innhold Mål for faget Språklige mål Tiltak/handling Hvordan kan foreldrene støtte og i hva? Evaluering Matematikk/ desimaltall Felles mål: Kjenne til: - bruk av desimaltall og brøk fra hverdagssituasjon er Mål for undervisningen: - kunne plassere desimaltall i forhold til hverandre på en tallinje Kjenne og gjøre bruk av fagordene desimaltall og hele tall Kan gi eksempler på hvorfor og når det brukes desimaltall Oppgave: Undersøk sammen med din familie: - lengden på fem forskjellige ting hjemme - skriv desimaltallene i rekkefølge -snakk med familien din om når dere bruker desimaltall Muntlig: Kan gi eksempler fra hverdagen på hvorfor og når desimaltall brukes. Skriftlig: Kan plassere desimaltall i forhold til hverandre på en tallinje. Kan plassere desimaltall under hverandre ved utregning

23 Barn i asylsøkerfasen Barn som bor i asylmottak, skiller seg fra andre barn når det gjelder bekymringer, stress, emosjonelle problemer En mest mulig normalisert hverdag, kan minske stressfaktorene Barnehage, skole og fritidsaktiviteter er sentrale bidrag til at barna igjen kan oppleve «normale» barne- og ungdomsliv Samarbeid med foresatte til enslige mindreårige Barn under15 år får plass i statlige eller private omsorgssentre (BUP) De ansatte følger med på fritidsaktiviteter, foreldremøter osv. Skolene må avklare hvem de skal kontakte og ha samtaler med Barn i asylsøkerfasen får oppnevnt statlig representant som skal sikre at barnas rettigheter ivaretas Når barna år innvilget opphold, får de oppnevnt en verge Avgjørelser om fritak fra fag, spesialundervisning osv. skal tas opp med vergen På det første møtet med skolen bør både vergen og kontakt på omsorgssenteret inviteres UDI har ansvaret for enslige mindreårige mellom15 og 18 år De får plass i egne mottak for mindreårige eller i ordinære mottak Ikke den samme oppfølgingen som i omsorgssentre, men alle mottak har barnefaglig ansvarlige

24 Synliggjøring av mangfold i barnehagen Utkledningstøy fra ulike hjem Anerkjenne barnas morsmål Flerspråklig personale Eventyr/fortellinger fra ulike land ge-fortellinger-norsk/bildebokerog-filmer Markering av ulike høytider Interiør og leker

25 Synliggjøring av språkmangfold i barnehagen Synliggjøre ulike skriftspråk Barnebøker på alle språk Bruke foresattes ressurs Plakater på ulike språk Lydbøker Sanger, rim og regler på alle språk Dagens bilde! Ukas ord Oversette informasjon og planer

26 Foreldre som ressurs i barnehagens arbeid eksempler fra praksis

27 Ressurser på nett Barn i flerspråklige familier- Informasjonshefte som omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling. Finnes på 17 ulike språk Film: Familielæring i barnehage og skole Film: Flerspråklig arbeid gjennom rollelek- viser hvordan foreldre trekkes inn i arbeid med å legge til rette for lek som inkluderer alle barn Artikkel: «Au, jeg slo meg i hodet!»- Å gi ordene innhold. Beskriver blant annet hvordan personale og foreldre samarbeider om å lage begrepskart. (Artikkel i Barnehagefolk , Bikuben barnehage).

28 Tema morsmål Det flerspråklige bibliotek NAFO

29 Litteratur Lunde, M. og Aamodt, S. (red.) 2017: Inkluderende og flerspråklig opplæring. Fagbokforlaget. Bergen. Giæver, Katrine 2014: Inkluderende språkfellesskap i barnehagen.fagbokforlaget. Bergen. Aamodt, S. og Hauge, A.M. 2013: Snakk med oss. Samarbeid mellom foreldre, barnehage og skole i et flerkulturelt perspektiv. Gyldendal akademisk. Oslo. Kofoed, U. 2010: Forældresamarbejde med fokus på elevernes læring. Akademisk forlag. København. Bouakaz, L. 2009: Föräldrasamverkan i mångkulturella skolor. Studentlitteratur AB. Lund. Aamodt, S. og Hauge, A.M. (red.) 2008: Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget. Oslo. Becher, Aslaug Andreassen 2006: Flerstemmig mangfold: samarbeid med minoritetsforeldre. Fagbokforlaget. Bergen.