Dovre kommune kommuneplanens arealdel 1. gangs høring

Transkript

1 Dovre kommune Kongsvegen Dovre Deres referanse Dato Vår referanse 2012/ OMD Saksbehandler Olav Malmedal, tlf Dovre kommune kommuneplanens arealdel 1. gangs høring Fylkesmannen ser det som positivt at kommunen reviderer kommuneplanens arealdel, og vurderer at koblingen mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel er god. Arealdelen ble diskutert på regionalt planforum før høring, dette er positivt. Det hadde imidlertid vært en fordel om diskusjonen i regionalt planforum skjedde før vedtak om utlegging til offentlig ettersyn. Det ville gitt større rom for endringer av plandokumentet slik at noen av innsigelsene kunne vært unngått, og planen ville vært lettere tilgjengelig for medvirkning fra allmennheten. Fylkesmannen har innsigelse til BB16 boligområde Hjellsætre av miljøvernhensyn, til BN2 utvidelse Høyveg industriområde av jordvernhensyn og til at flomhensyn ikke er tilstrekkelig innarbeidet i plankart og -bestemmelser. Fylkesmannen fremmer også en generell innsigelse til planbestemmelsene fordi det ikke er mulig å vurdere virkningen av dem på miljøvernområdet. Vi tilbyr kommunen et arbeidsmøte for gjennomgang av planbestemmelser og retningslinjer. Fylkesmannen gir ellers råd og anbefalinger om endringer og ber kommunen vurdere disse. Vi viser til epost av 22. desember 2015 hvor kommuneplanens arealdel er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Gjeldende arealdel til kommuneplanen er fra Planen var oppe i regionalt planforum 15. desember 2015 og det ble orientert om forslaget som kommunestyret i møte 19. oktober vedtok å sende på høring. Forslaget til kommuneplanens arealdel som er sendt på høring består av: Kommunestyresak 43/15 med vedtak om at kommuneplanens arealdel legges ut til offentlig ettersyn. Kommuneplankart samt tematisk kartutsnitt for båndlagte områder, hensynssoner for ras-, flomfare og andre fareområder, samt temakart med hensynsoner bevaring av naturmiljø, kulturmiljø og hensynssoner fra regionalplan Dovrefjell og regionalplan Rondane 5 temakart Planbeskrivelse med bestemmelser og retningslinjer Konsekvensutredninger av enkeltområder og en samlet vurdering Dombås tettsted omfattes ikke av kommuneplanforslaget da det i 2009 ble vedtatt en egen kommunedelplan Dombås og denne er ikke tatt opp til revisjon. Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 Generelle merknader til planprosess og planforslag Dovre kommune hadde samfunnsdelen på høring våren 2012 og vedtok denne 5. september Vedtatt plan er ikke oversendt, men er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Dovre kommune har behandlet disse to delene av kommunen i anbefalt rekkefølge, - samfunnsdelen først med overordna føringer, så kommuneplanens arealdel. Samfunnsdelen inneholdt et eget arealpolitisk kapittel, med nokså detaljerte men klart relevante føringer for kommende revisjon av arealdelen. Denne tydelige koplingen mellom samfunnsdel og arealdel er god. Fylkesmannen har brukt de arealpolitiske føringene i samfunnsdelen for Dovre som et godt eksempel for hvordan en kan etablere tydelig overgang fra samfunnsdel til arealdel. I forslag til arealdel som er sendt på høring er de gode arealpolitiske føringene gjenbrukt med små endringer og fungerer som del av en planbeskrivelse. Til det bruket fungerer føringene mindre bra, og kommuneplanen mangler en dekkende planbeskrivelse som skreller av f.eks. unødvendig saksinformasjon, mål og veivalg. En planbeskrivelse skal beskrive «planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området.», jf. 4-2 i pbl. Vi savner særlig en tydelig beskrivelse av hvordan kommunen har tenkt ved utarbeiding av arealplanforslaget og hvordan de begrunner de konkrete valgene som er gjort. Fylkesmannen savner videre en omtale av hvordan kommuneplanen skal forholde seg til vedtatt regional plan for Rondane-Sølnkletten og hvilke konsekvenser føringene her har for planforslaget. Videre kunne vi ønsket oss en omtale av regional plan for Dovrefjellområdet, med ny grense for bl.a. nasjonalt villreinområde, som er under utarbeiding. Avgrensing av gjeldende regional plan ser likevel ut til å være vist i plankartet som egen juridisk linje. Fylkesmannen vil ellers påpeke det noe uheldige i at Dombås som det største tettstedet i kommunen ikke er omfattet av kommuneplanrevisjonen. Kommunedelplanen ble vedtatt i 2009, og kommunen kunne med fordel vurdert revisjon av denne. Heller ikke Dovre tettsted er vurdert, kun vist som at gjeldende reguleringsplan skal gjelde. Fordelene ved en samtidig og helhetlig revisjon av kommunens samla arealbruk ville vært en mulighet for å vurdere samlet arealbruk under ett. Kommunen kunne f.eks. tydeligere vurdert behovet for nye areal til boligbebyggelse i sammenheng med tilsvarende dekning i og ved Dombås tettsted. Dersom etterspørselen etter nye boenheter i Dovre de seinere åra også har dreid seg mot sentrumsnære leiligheter, kunne og burde dette fått konsekvenser ikke bare for arealbruken i Dombås, men også utenfor tettstedet. Jordvernhensyn arealutnytting Siden det ble meldt oppstart av kommuneplanen har Stortinget behandlet Nasjonal jordvernstrategi og fastsatte da mål om å redusere den årlige omdisponering av dyrka jord til under 4000 daa/år innen 2020, jf. Stortingsvedtak 140( ). Dette innebærer en ytterligere innskjerping i forhold til målet på 6000 daa/år som har vært gjeldende de siste årene. Dette innebærer at jordvern må tillegges større vekt i arealplanleggingen. I tettsteder må fortettingspotensialet være utnytta før nye areal blir lagt ut/tatt i bruk. Der det er aktuelt å omdisponere dyrka mark til andre formål, skal det vurderes alternativ som ikke medfører tap av dyrka jord. Erfaring tilsier at mye tilgjengelig areal (stor arealreserve) ofte gir dårlig arealutnytting. Samfunnssikkerhet og beredskap Planen har tatt inn mange samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige forhold i ROS-analysen i planbeskrivelsen, i konsekvensutredningene og i planbestemmelsene. Dette er bra. Flom Planen med bestemmelser gir ikke tilfredsstillende sikkerhet mot flom, og Fylkesmannen fremmer innsigelse til planen på dette punktet. Vi viser til planbestemmelsenes

3 pkt Samfunnssikkerhet og beredskap. Grunnlaget for innsigelsen kan oppsummeres slik: Det er vist til temakart for flom. Et temakart er ikke et juridisk bindende kart, og kan derfor ikke knyttes opp til en planbestemmelse. Grunnlaget for vår innsigelse er Pbl 5-4 og DSBs Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Kapittel 4 Kriterier for innsigelse pkt. 4: Kommuneplanens arealdel beskriver områder med risiko og sårbarhet, men planforslaget beskriver ikke hvordan dette følges opp gjennom planleggingsvirkemidler som hensynssoner ( 11-8 a), herunder om potensielle fareområder er vist som hensynssoner. I ROS-analysen er flom knyttet til bekker vurdert og det vises til en sikkerhetsavstand på 20 m på hver side av bekken. Planbestemmelsen for flom må vise til et tematisk kartutsnitt (juridisk bindende utsnitt av plankartet) som angir bekker med potensiell flomfare. Videre må bestemmelsen klargjøre at det er minimum 20 m på hver side som er sikkerhetsavstanden ved utbygging. Vi krever ikke hensynssone for flom her på grunn av praktiske årsaker som kartgrunnlag, bekkenes størrelse og nedbørsfelt osv. Men i det tematiske kartutsnittet må aktuelle bekker vises som flomfare med tegnet for bekk (uthevet). ROS-analysen Vi anbefaler at det i tilknytning til infrastruktur alt. strategiske områder/funksjoner tas inn en vurdering av ledningsnettet (tele, data, osv.). Stadig mer av infrastrukturen graves ned i bakken, og det blir derfor stadig viktigere i arealplanleggingen å ha kontroll på hva som ligger hvor. Det betyr at oppdatering av kart over ledningsnettet blir en viktig faktor i arealplanleggingen. Planbestemmelsene Overvannsproblematikken er vurdert i ROS-analysen. Vi anbefaler at det gis en bestemmelse om overvann med hjemmel i TEK kapittel 2 bokstav c. Vi viser også til som har mange gode eksempler på planbestemmelser til arealdelen. I pkt Samfunnssikkerhet og beredskap er det for planbestemmelsen under Skred tatt inn forbud mot hogst eller terrenginngrep som øker. Vi anbefaler at dette tas ut og henviser til pbl nr. 8 «forhold som skal avklares i videre reguleringsarbeid. Vi viser også til NVEs Retningslinjer Flaum- og skredfare i arealplanar (Revidert 22. mai 2014) kapittel 7.2 Risikoreduserande tiltak og kapittelet om Restrikasjonar på skogbruk og andre verksemder. Vurdering av konsekvensutredninger (KU) Fylkesmannen legger til grunn at det er de områdene som er konsekvensvurdert som representerer ny arealbruk i forhold til gjeldende plan, og at det ikke er gjort vesentlige endringer i kommuneplankartet utover dette. I konsekvensutredninger av enkeltområder er det gjort utredninger av åtte nye områder. Det er fire byggeområder for boligbygging, ett byggeområde for fritidsboliger, to utvidelser av næringsområder og en utvidelse av et industriområde. Foreliggende konsekvensutredning gir delvis svært begrenset informasjon om planlagt arealbruk, vi savner f.eks. tydeliggjøring av bakgrunn for arealplanforslagene på Hjerkinn. Vurderingene av konsekvens for interesser knyttet til miljøvern er klart mangelfullt utredet. Villreininteresser er for eksempel ikke nevnt i det hele tatt for de tre områdene på Hjerkinn, og konsekvens for naturmangfold som følge av tiltaket er satt til liten eller middels positiv konsekvens.

4 Det er også en vesentlig mangel i foreliggende konsekvensutredning at for flere områder der det er oppgitt arealstørrelse, så er arealoppgaven feil og/eller mangelfull. Flere områder er konsekvensvurdert for et langt mindre areal enn det som er lagt inn i kommuneplankartet. Vi må legge til grunn den arealavmerkingen som er lagt inn i det juridisk bindende kommuneplankartet. I forhold til landbruksinteressene så forventer vi en arealoppgave på hvert enkelt område som minst viser hvor mye areal det omfatter av dyrka jord fordelt på fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeite, produktiv skog fordelt på bonitet høy, middels og lav, annet areal, samt hvor mye av skog/annet areal som er dyrkbart. Vi savner videre en entydig navnsetting av områdene. Det bør være mulig å finne igjen samme navn i planbestemmelsene og i konsekvensutredningen som på arealplankartet. Områdebenevnelsen på kartet finnes ikke i konsekvensutredningen og den har en tredje benevnelse i planbestemmelsene. Dette er ikke akseptabelt og gjør det vanskelig å orientere seg i planmaterialet. Nye byggeområder Vi vurderer her nye områder for utbygging fortløpende, i rekkefølge gitt i kommunens konsekvensutredning: BN8 næringsområde ved Hjerkinnhus Areal er ikke oppgitt i konsekvensutredningen, men vi har beregnet arealet som er vist i plankartet til 30 daa herav 27 daa åpen fastmark og 2,8 daa myr. Det er ikke dyrkbart areal i området. Arealet er i følge konsekvensutredningen avsatt til område for forsvaret i gjeldende plan. Vi oppfatter at planlagt arealbruk knytter seg til ønske om etablering av ny næringsvirksomhet, men dette går ikke fram av foreliggende konsekvensutredning. Det ble vedtatt en kommunedelplan for Hjerkinn sentrum i 1999 som er bindende for arealbruken i området. Områder avsatt til fritidsbebyggelse her er i all hovedsak regulert og bygd ut. Unntaket fra dette er område H7 i 1999 planen, sør for jernbanestasjonen. Felles kommunedelplan for Hjerkinn skytefelt for Lesja og Dovre fra 2003 var en såkalt «intensjonsplan» og er uten juridisk binding. Gjeldende fylkesdelplan for Dovrefjellområdet fra 2009 gir få konkrete føringer for arealbruken på Hjerkinn. Den er likevel tydelig på at ved all tilrettelegging, bl.a. innenfor sone G og H der Hjerkinn er lokalisert, skal det gjennomføres en vurdering av hvordan tilrettelegging påvirker ferdsel inn i villreinområdet. Dette er fraværende i foreliggende konsekvensutredning for området. Når det gjelder forholdet til kommende regional plan for Dovrefjellområdet er denne ikke vedtatt, men foreligger etter det vi oppfatter ved 2. gangs høring i en form som styringsgruppa for planarbeidet har gitt tilslutning til i fjor vår. Dette forslaget er slik vi ser det, de eneste konkrete føringene for kommende arealutvikling på Hjerkinn tiltaket kan vektes mot ut fra villreinhensyn. BN8 ligger innenfor buffersone BS1. Her er det føringer om å prioritere eksisterende bedrifter, framfor å etablere nye. Foreliggende KU gir altså svært begrenset informasjon om bakgrunn for forslaget til arealbruk. Dersom BN8 etablerer ny næringsvirksomhet uten tilknytning til eksisterende, mener vi arealbruken kan være i strid med føringer i forslag til ny regional plan om å styrke eksisterende næringsvirksomhet. Fylkesmannen forventer at kommunen ved neste høring av kommuneplanen gjennomfører en reell vurdering av virksomhetens konsekvens for villreinens arealbruk, jf. gjeldende fylkesdelplan, forslag til ny regional plan samt bestemmelser i naturmangfoldlovens 8 om effekten av planlagte tiltak. BN6 næringsområde - tillegg til eksisterende næringsområde Tverrfjellet Areal er ikke oppgitt i konsekvensutredningen. Arealet som er vist i plankartet er 107 daa herav 91 daa åpen fastmark, 2,5 daa myr og 0,7 daa veg. Det er ikke dyrkbart areal i området. Arealet er i følge

5 konsekvensutredningen avsatt til område for forsvaret i gjeldende plan, vi antar dette henviser til gjeldende kommuneplan. Etter det vi kan se er også deler av arealet avsatt til næring e.l. i kommunedelplanen for Hjerkinn fra Vi oppfatter at planlagt arealbruk knytter seg til allerede etablert næringsvirksomhet innenfor BN8, og at det ønskes åpning for utvidelse av denne virksomheten. Gjeldende fylkesdelplan for Dovrefjellområdet fra 2009 gir få konkrete føringer for arealbruken på Hjerkinn. Den er likevel tydelig på at ved all tilrettelegging, bl.a. innenfor sone G og H der Hjerkinn er lokalisert, skal det gjennomføres en vurdering av hvordan tilrettelegging påvirker ferdsel inn i villreinområdet. Dette er fraværende i foreliggende KU for området. Når det gjelder forholdet til kommende regional plan for Dovrefjellområdet er denne ikke vedtatt, men foreligger etter det vi oppfatter ved 2. gangs høring i en form som styringsgruppa for planarbeidet har gitt tilslutning til i fjor vår. Dette forslaget er slik vi ser det de eneste konkrete føringene for kommende arealutvikling på Hjerkinn tiltaket kan vektes mot ut fra villreinhensyn. BN6 ligger innenfor buffersone BS1. Her er det føringer om å prioritere eksisterende bedrifter, framfor å etablere nye. Foreliggende KU gir altså svært begrenset informasjon om bakgrunn for forslaget til arealbruk. I den grad BN6 styrker eksisterende næringsvirksomhet vil vi ikke gå i mot foreslått arealbruk, men ber kommunen kritisk vurdere om ikke arealomfanget kan reduseres vesentlig, særlig dersom det er tenkt etablering av fritidsboliger til utleie her. Fylkesmannen forventer at kommunen ved neste høring av kommuneplanen gjennomfører en reell vurdering av virksomhetens konsekvens for villreinens arealbruk, jf. gjeldende fylkesdelplan, forslag til ny regional plan samt bestemmelser i naturmangfoldlovens 8 om effekten av planlagte tiltak. BF1 fritidsboliger ved Hjerkinnhus Areal er ikke oppgitt i konsekvensutredningen. Arealet som er vist i plankartet er 29 daa herav 27 daa åpen fastmark, 1,6 daa bebygd areal og 0,4 daa veg. Det er ikke dyrkbart areal i området. Det ble vedtatt en kommunedelplan for Hjerkinn sentrum i 1999 som er bindende for arealbruken i området. De områdene som var avsatt til fritidsbebyggelse i denne planen er i all hovedsak regulert og bygd ut. Unntaket fra dette er område H7. Dette arealet ligger sør for jernbanestasjonen, og i forslaget til ny arealdel blir dette området tatt ut og BF1 lagt inn, i praksis en flytting av byggeområdet. BF1 er foreslått lagt inntil Hjerkinnhus og for å styrke driftsgrunnlaget her. Fylkesmannen kan ikke se at foreslått endring er i strid med overordna føringer for utnytting av området. Det er imidlertid satt et tak på 5 nye fritidsboliger innenfor H7 i kommunedelplanen fra Vi legger til grunn at ny kommuneplan skal avløse gjeldende kommunedelplan for Hjerkinn, men kan ikke se at dette taket på antall hytter er innarbeidd som ramme i kommuneplanbestemmelsene for BF1. Fylkesmannen forventer at dette blir fulgt opp ved ny høring av kommuneplanen. BB16 boligområde Hjellsætre Vi forholder oss til benevnelsen i plankartet (BB16). I kommunens KU er området omtalt BBboligområde Hjellsætre, mens det i planbestemmelsene er omtalt B01 Hundyrju. Vi legger imidlertid til grunn at dette er samme område. Størrelsen i konsekvensutredningen er oppgitt til 40 daa og det er oppgitt at det ligger i bjørkeskog, jorddekt fastmark med sporadisk beite. Arealet ligger nært viktige dyrkingsparseller og del av arealet er dyrkbart. Arealet som er vist i plankartet er 41,6 daa, herav 36.8 daa åpne fastmark. 18,5 daa av arealet er dyrkbart. BB16 ligger på fjellet ved Hjellsetra, ca. 900 m o.h. og ca. 6 km fra Dombås sentrum. Området ligger også helt på grensen til Fokstugu landskapsvernområde(<150 m), uten ordinær boligbebyggelse i nærheten.

6 Boligområdet ligger også midt inne i Hondyrju friluftsområde, som er et statlig sikra friluftsområde, etablert på 1970-tallet, som P-plass og utgangspunkt for bl.a. turer i området. Fylkesmannen skal ivareta statens grunneierinteresser i saker som gjelder denne type friluftsområder, men eventuelle vedtak om omdisponering fattes av Miljødirektoratet, etter en omfattende prosess. Omdisponering av statlig sikra friluftsområder skal vurderes grundig og er ikke en kurant sak. Dersom omdisponering likevel er aktuelt skal mulighetene for erstatningsareal av tilsvarende eller bedre kvalitet utredes. Fylkesmannen fremmer innsigelse til BB16 med slik begrunnelse: Nasjonale føringer i «Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging» om å samordne utbyggingsmønster og transportsystem for å begrense transportbehov og å legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer, jf. retningslinjens pkt Kommunen har heller ikke vurdert potensialet for fortetting og transformasjon, jf. pkt. 4.3 i samme retningslinje. Utbyggingsområdet beslaglegger en vesentlig del av et statlig sikra friluftsområde uten at dette er vurdert i konsekvensvurderingen og ellers drøftet og avklart med statlig myndighet som rettighetshaver for arealet. Vi nevner også at Fokstugu landskapsvernområde i sin tid ble opprettet for bl.a. å sikre muligheten for å reetablere et villreintrekk mellom Dovrefjell og Rondane. Reetablering av et slikt trekk er ikke realistisk av økonomiske årsaker i dag, men det er likevel viktig å sikre denne muligheten for framtida. Dette ligger som en føring i «Bestillingsbrevet» for den regionale planen fra Miljøverndepartementet i 2007: «Det skal fokuseres på å opprettholde og utbedre mulighetene for vandring og utveksling av villrein mellom tilstøtende nasjonale villreinområder innenfor de europeiske villreinregionene». I sluttrapporten fra det store FOU-prosjektet som NINA har gjennomført på Dovrefjell («Horisont Snøhetta») er områdene langs E6 over Dovrefjell ett av to områder som gis nasjonal verdi av de 13 fokusområdene som er vurdert. Her anbefales det bl.a. å hindre inngrep som legges inntil eksisterende ferdselsstruktur. Ut fra disse hensynene er det heller ikke ønskelig å tilrettelegge for ny boligbebyggelse i BB16, som grenser inn til Fokstugu landskapsvernområde. BB19 boligområde Bergsgrenda Forslag om nytt boligområde ca. 3 km fra Dovre sentrum og m høyere. Størrelsen på arealet er i konsekvensutredningen oppgitt til 27 daa, men oppmåling av kartfigur viser et areal på ca. 37 daa, herav 0,4 daa fulldyrka, 32 daa skog middels bonitet og nær 4 daa åpen fastmark. Det er ikke oppgitt dyrkbart areal her. Det er oppgitt at arealet ligger i jordbrukslandskapet og grenser inntil dyrka mark og beite som er i aktiv bruk. Dette vil klart kunne gi konflikt mellom formålene landbruk bolig og da særlig i forhold til lukt og støy. Det ligger en naturtype, verdi viktig (B), altså middels verdi, innenfor boligområdet, og mellom halvparten og tredjeparten av naturtypen vil bli berørt. Det er også registrert flere rødlista plantearter, verdi NT (nær truet). Fylkesmannen ber kommunen sørge for at vesentlige deler av naturtypen består og at overlappende areal fortrinnsvis blir regulert til annet formål enn bolig. Vi oppfatter at BB19 ligger innenfor det verdifulle kulturlandskapsområdet «Dalsgrende/Øverbygde» i Dovre kommune, men her er grensene noe uklare i forhold til informasjon i InnlandsGIS. Dette bør oppklares før 2. høring av kommuneplanen.

7 Området er ellers svært bratt, med helling i snitt mellom 1:3 og 1:4, og på kanten av det som lar seg bygge ut. Fylkesmannen ber om at det tas særlige landskapshensyn ved utbygging av området, og at dette legges som overordna føringer i planbestemmelsene. Ut fra føringer i «Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging» tilrår vi at området tas ut, eventuelt reduseres vesentlig. BB18 boligområde Skeie Området ligger innenfor et område som var avsatt til fritidsboliger i gjeldende kommuneplan og er nå foreslått omdisponert til boligformål. Boligområdet vil ligge vel 5 km fra Dovre tettsted, i en del av kommunen med spredt bebyggelse. Størrelsen på arealet er i konsekvensutredningen oppgitt til 60 daa og det er oppgitt at det ligger i furuskog. Det området som er vist i konsekvensutredningen har en litt anna plassering og form enn det som er vist i plankartet. Arealet som er vist i plankartet er 116,7 daa herav 3 daa middels bonitet skog, 66 daa lav bonitet skog, 27,5 daa åpen fastmark og 2,5 daa veg. Det er ikke angitt dyrkbart areal i området. Det at arealet er avsatt til byggeformål fritidsbolig i eksisterende plan gjør det ikke automatisk enkelt å endre til boligformål. Vi oppfatter at BB18 ligger innenfor det verdifulle kulturlandskapsområdet «Dalsgrende/Øverbygde» i Dovre kommune, men her er grensene noe uklare i forhold til informasjon i InnlandsGIS. Dette bør oppklares før 2. høring av kommuneplanen. Store deler av planområdet ligger så bratt til at det sannsynligvis vil være umulig å bygge ut (mellom 1:3-1:2). Ut fra føringer i «Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging» tilrår vi primært at området tas ut eller evt. reduseres vesentlig. Dersom det likevel videreføres forutsetter Fylkesmannen at det tas særlige landskapshensyn ved utbygging av området, og at dette legges som overordna føringer i planbestemmelsene ved neste høring av kommuneplanen. BB3 boligområde Dovreskogen (Leiramoen) Størrelsen på arealet er i konsekvensutredningen oppgitt til 15 daa og det står at det ligger i furuskog. Det området som er vist i konsekvensutredningen har en noe anna plassering og form enn det som er vist i plankartet. Arealet som er vist i plankartet er 7,8 daa, herav 0,4 daa middels bonitet skog og 7,4 daa lav bonitet skog. 7,7 daa av arealet er dyrkbart. Området ser ut til å ligge inntil noen eksisterende boliger. Vi har ikke vesentlige merknader til forslaget, men forventer at kommunen legger fram en enkel støyvurdering ved ny høring av kommuneplanens arealdel. BN2 næringsområde utvidelse av Høyveg industriområde Arealet er i konsekvensutredningen oppgitt til 30 daa og det er oppgitt at det er en skogkledd bekkedal og 6,7 daa dyrka mark som er skilt fra et større sammenhengende jorde med en bekk og restareal. Det området som er vist i konsekvensutredningen har en litt anna plassering og form enn det som er vist i plankartet. Arealet som er vist i plankartet er 46,9 daa, herav 28,9 daa fulldyrka areal, 14,6 daa høy bonitet skog og 0,3 daa åpen fastmark. Av skogen er 5,4 daa dyrkbart. Deler av området er en bekkedal og på regionalt planforum ble det opplyst at bekkedalen måtte fylles opp for å få etablert området. Dette krever en stor oppfylling i bekkedalen da høgdeforskjellen mellom bunn og topp er opptil 15 m. Det er ikke registrert særlige miljøverdier i bekkedalen, selv om slike bekkedaler ofte har en særpreget vegetasjon. Sette i lys av det omfattende og irreversible inngrepet ber vi kommunen vurdere om det vil være behov for supplerende kartlegging av naturmangfold i bekkedalen, som grunnlag for endelig vedtak, og før neste høring av kommuneplanen.

8 Utvidelsesområdet slik det er vist på plankartet legger også beslag på 22,2 daa fulldyrka jord som er en del av et større sammenhengende jorde i tillegg til det jordet på 6,7 daa som er omtalt i konsekvensutredningen. Vi kan ikke se om det er utredet andre alternative utvidelser av området enn mot bekkedalen og dyrka mark i nord. I plankartet så kan det se ut som det ligger ca. 16 daa med LNF-område mot sør og vest for eksisterende området som kunne vært egna for utvidelse uten at en berørte dyrka mark. På ortofoto kan det muligens se ut til at noe av dette allerede er tatt i bruk til formålet. Dersom det er tilfelle bør det arealet i tilfelle vurderes avsatt til næringsformål, ellers bør bruken av arealet bringes i tråd med arealformålet. Høyveg industriområde er lagt midt i jordbrukslandskapet og noen vesentlig utvidelse er ikke mulig å få til uten at en kommer i konflikt med dyrka jord. Kommunen har sammen med Lesja etablert Jora industriområde på Dombås, og der er det fortsatt mye ledige arealer. Fylkesmannen mener at det ut fra jordvernhensyn ikke er akseptabelt å legge opp til utvidelse av Høyveg industriområde inn på dyrka jord og har innsigelse til en slik utvidelse. En utvidelse av området på skogareal er imidlertid akseptabelt ut fra jordvernhensyn. Område for råstoffutvinning Storvassberget skiferbrudd Vi viser til vårt innspill i e-post til Direktoratet for mineralforvaltning av 14. desember 2015, til driftsplan som var på høring. Fylkesmannen kjenner ikke til at det er utarbeidet reguleringsplan for tiltaket, og vi mener at dette er viktig for videre styring av driften. Vi ber Dovre kommune innarbeide massetaket i sin kommuneplan, og sette av uttaket som område for råstoffutvinning og med krav om reguleringsplan. Skiferbruddet er lokalisert i svært sårbart høyfjellsterreng, på kanten til Rondane nasjonalpark og midt inne i nasjonalt villreinområde, slik det er definert i regional plan for Rondane - Sølnkletten. Isbane Hjerkinndammen Fylkesmannen viser til kommunens intensjon i høringsforslaget om arealpolitikk, underkapittel 1.9 om motorferdsel i utmark. Her legger kommunen opp til å utarbeide en reguleringsplan for kjøring på isen på Hjerkinndammen. Fylkesmannen ber kommunen legge inn dette arealet i kommuneplanens arealdel med egna formål, og med krav om reguleringsplan, dersom det ønskes videreført. Vi viser her til at isbaner i utgangspunktet skal avklares etter plan- og bygningsloven og ha en reguleringsplan, jfr. rundskriv T-1/96 om motorferdsel i utmark, pkt Verneplanprosessen for Hjerkinn skytefelt Fylkesmannen savner en nærmere omtale i planbeskrivelsen av prosessene for tidligere Hjerkinn skytefelt, jf. Stortingsvedtak i Planbeskrivelsen bør synliggjøre bedre pågående prosesser i dette området, og henvise til riktig paragraf i pbl for båndlegging. Dette gjelder både båndlegging til forsvarets bruk (rydding av skytefeltet) samt båndlegging for utredning om vern etter naturmangfoldloven. Fylkesmannen registrerer at kommunen har satt opp som mål å opprettholde både Snøheimveien og Ringveien (under pkt. 1.6 og 1.9 i planbeskrivelsen). Stortinget har utsatt endelig vedtak om Snøheimveien fram til Det følger imidlertid av nasjonalt vedtatte planer og føringer at Ringvegen, gjennom Grøndalen og Svånådalen som et minimum, skal tilbakeføres (jf. Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2014, samt brev fra Klima- og miljødepartementet av 2. juli 2015). Planbestemmelser Det er ikke Fylkesmannens oppgave å kontrollere at innholdet i kommunale planer er lovlig. Det foreligger god veiledning om hvordan planbestemmelser kan utformes i T-1491 veileder til kommuneplanens arealdel. Vi understreker at vi som hovedregel bare vil påpeke juridiske feil og mangler i planen dersom dette kan ha virkning for vesentlige regionale eller nasjonale interesser som vi er satt til å ivareta.

9 Slik bestemmelser og retningslinjer er utformet nå, er de uklare og lite entydige. Dette gjør det svært vanskelig å sette seg inn i hvordan kommunen har ment at bestemmelsene skal virke. Generelt vil vi peke på at planbestemmelser bør inneholde objektive og konkrete normer. For at arealdelen skal være et godt styringsdokument, må det gjøres en mer omfattende opprydding i bestemmelsene og retningslinjene. Vi tilbyr kommunen et arbeidsmøte med saksbehandlere og planjurist for å bidra til å rydde og strukturere. Vi mener en slik dialog vil være en mer effektiv arbeidsform enn bare gjennomgang og skriftlig tilbakemelding fra oss i denne høringsrunden. Bestemmelsene og retningslinjene er så uklare og upresise at det ikke er mulig å vurdere konsekvensene av dem på miljøvernområdet. Fylkesmannen fremmer derfor en generell innsigelse til planbestemmelsene og utformingen av disse. Som eksempel kan nevnes: De juridisk bindende bestemmelsene er utformet i blå tekst, retningslinjer i svart. Overskrifter er delvis i blått, delvis i svart, uten at dette har sammenheng med teksten under. Inndelingen gjør det umulig å tolke om blåfargen i overskriften er satt for å være bestemmelse eller bare overskrift, konkret eks. kap og om plankrav og rekkefølgebestemmelser for fritidsbebyggelse. Videre i nevnte kapittel over er volum og utnyttingsgrad for nye hytteområder satt som retningslinje, ikke bestemmelse. Dette innebærer at kommunen frasier seg muligheten for styring og utforming av områder som skal reguleres. Det er i alt 15 områder for råstoffutvinning som er opplistet i kap , men ikke avsatt i arealplan. I kap gis retningslinjer som vi oppfatter skal gjelde de 15 områdene. Områdene ligger i LNF-område og en utvidelse av uttakene vil være i strid med LNF-formålet og en sak må behandles som disp. eventuelt reguleringsplan. Når areal ikke er lagt ut til råstoffuttak i kartet gjelder ikke bestemmelser knyttet til dette formålet. Bestemmelsen i vil kun gjelde for de områdene som er avsatt til område for råstoffutvinning i kartet, det samme vil være tilfellet for retningslinjene. Kapittel om bruk og vern av vassdrag og tiltak i strandsonen, jf. kap. 4.5, er alle gitt som retningslinjer og ikke bestemmelser. Vi kan ikke se at dette ivaretar vassdragsinteressene i tilstrekkelig grad. Planbeskrivelsen synliggjør ingen oppfølging av føringer i regional plan for Rondane- Sølnkletten, og hvordan bl.a. dette har konsekvens for tilbygg til eksisterende fritidsboliger. Dette gjenspeiles i kommuneplanbestemmelsene der det i kap. 4.4 om LNF-områdene settes en generell retningslinje for dispensasjonsbehandling på BYA 150 m 2, inkl. 30 m 2 parkeringsareal, dvs. netto 120 m 2. Vi savner en vurdering og gradering ut fra bestemmelsene i regional plan. Videre vil vi anbefale at for boligområdene (pkt ) bør en vurdere om generelle retningslinjer ikke i stedet skal være bestemmelser jf. pbl Videre bør en ha krav om høy arealutnytting og minste utnyttingsgrad. Vi gjør oppmerksom på at parkering skal være inkludert i BYA jf. TEK For områder avsatt til næringsvirksomhet bør en også vurdere om generelle retningslinjer ikke i stedet bør være bestemmelser jf. pbl En bør videre ha krav om høy arealutnytting og ha høyere BYA enn 50 %. Parkering er med i BYA dersom det ikke er regulert til eget formål jf. TEK Innenfor industri/næringsområder bør en ut fra effektiv arealbruk søke å ha felles parkering der det er mulig. Når det gjelder pkt Fritids og turistformål, så er det her opplistet 13 eksisterende utbyggingsområder. Disse finnes ikke igjen på plankartet, og der de ligger er det vist LNF-formål.

10 Dersom det også i gjeldende plan er vist som LNF-område så bør en for de mest bygdenære vurdere å legge de ut til byggeområde for fritids og turistformål dersom det kan bli aktuelt med tiltak på disse. Slik de ligger i dag vil ethvert byggetiltak være i strid med LNF-formålet og det må behandles som en dispensasjonssak. Dersom en endrer arealformålet fra LNF til byggeområde må dette konsekvensutredes. Bestemmelsen i vil kun gjelde for de områdene som er avsatt til område for fritids og turistformål i kartet. Konklusjon/oppsummering: Fylkesmannen viser til merknader, råd og anbefalinger ovenfor og ber kommunen følge opp dette. Fylkesmannen fremmer innsigelse til følgende forhold i planen: Plankart og -bestemmelser om flom da disse ikke er tilstrekkelig juridisk avklarende BB16 boligområde Hjellsæter med bakgrunn i bolig-, areal- og transporthensyn og på grunn av at området er lagt på statlig sikra friluftsområde uten at dette er vurdert BN2 utvidelse Høyveg industriområde inn på dyrka jord ut fra jordvernhensyn Planbestemmelsene fordi de er så uklare at det ikke er mulig å vurdere konsekvensene av dem på miljøvernområdet Vi tilbyr kommunen et arbeidsmøte for gjennomgang av planbestemmelser og retningslinjer. Fylkesmannen har slike faglige råd til videre arbeid med planforslaget: En gjennomgang av planbeskrivelsen for å tydeliggjøre hva kommunen har tenkt ved planutarbeidelsen og begrunnelse for de konkrete valg som er gjort. Nærmere vurdering og begrunnelser for områdene BN8, BN6 og BF1 Anbefaler å ta ut eller redusere arealet til boligområdene BB19 Bergsgrenda og BB18 Skeie Utføre støyutredning for boligområde BB3 Dovreskogen(Leiramoen) Innarbeide Storvassberget massetak i arealdelen. Legge inn et avgrensa areal som isbane på Hjerkinndammen i arealdelen, med egna formål og med krav om reguleringsplan, dersom tiltaket ønskes videreført. Anbefaler å ta ledningsnett inn i ROS-analysen. Felles gjennomgang av planbestemmelsene da liste med endringsforslag ikke er uttømmende. En slik gjennomgang kan også gi endringer i plankartet. Med hilsen Sigurd Tremoen fungerende fylkesmann Runa Bø fagdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst Postboks Hamar Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer Statens vegvesen Region Øst Postboks Lillehammer