Dovre kommune kommuneplan for Dovre, arealdelen 2. gangs høring

Transkript

1 Dovre kommune Kongsvegen Dovre Att. Bernhard Svendsgard Deres referanse Dato Vår referanse 2012/ OMD Saksbehandler Olav Malmedal, tlf Dovre kommune kommuneplan for Dovre, arealdelen 2. gangs høring Fylkesmannen ser at kommunen har hatt gode intensjoner for arbeidet med kommuneplanens arealdel, men planmaterialet synes ikke å være tilstrekkelig omarbeidet etter første høring. Kommunen har heller ikke tatt hensyn til nye føringer som er kommet mellom første og andre høring. Fylkesmannen har fortsatt innsigelser til arealdelen fordi den er i strid med vesentlige regionale og nasjonale føringer for samfunnssikkerhet og beredskap, miljø og landbruk. Innsigelsene knytter seg til manglende sikring mot risiko og sårbarhet, utbyggingsområder på Hjellsæter, Høyveg og Hjerkinn samt bestemmelser om bygge- og anleggstiltak langs vassdrag. Fylkesmannen mener nevnte utbyggingsområder må tas ut, men peker likevel på mulige tilpasninger for Høyveg og et av områdene på Hjerkinn, som gjør at de kan ligge inne i planen. For å imøtekomme øvrige innsigelser må det gjøres endringer i risiko- og sårbarhetsanalyse, planbestemmelser og -kart. Vi har også tydelige faglige forventninger til eventuell utbygging av Bergsgrende og Skeie. Fylkesmannen foreslår et møte med regionale myndigheter om det videre planarbeidet. Før neste høring bør planmaterialet vise hvordan ulike høringsinnspill er vurdert og tatt hensyn til. Vi viser til oversending i e-post av 12. september 2018 og seinere kontakt. Dette omfatter oversending av SOSI-fil av plankart til Kartverket samt notat av 14. september 2018 med informasjon om endringer fra første til andre gangs høring. Med bakgrunn i manglende dokumenter ble det avtalt utsatt høringsfrist til 25. oktober Fylkesmannen viser for øvrig til kontakt på regionalt planforum 10. april 2018 og drøftingsmøte om kommuneplanplanbestemmelser mellom kommunen og oss 8. februar A. Om planmaterialet og oppfølging av våre innsigelser Kommuneplanbestemmelsene har vært gjenstand for drøfting og separate møter mellom kommunen og bl.a. Fylkesmannen. Utgangspunktet for dette møtet var bl.a. vår generelle innsigelse til planbestemmelsene ved første gangs høring, fordi bestemmelsene var uklare og det dermed ikke var mulig å ta stilling til dem. Vårt inntrykk er nå at kommuneplanbestemmelsene er relativt godt gjennomarbeidet. Vi viser likevel til våre innspill og merknader i kapittel C. Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 Når det gjelder planmaterialet utover bestemmelsene må Fylkesmannen konstatere at oversendt materiale er lite gjennomarbeidet. Dette gjelder først og fremst arealplankart, sammenheng i planmaterialet samt oppfølging av innsigelser og innspill fra første høring. Fylkesmannen ønsker å legge til rette for tidlig og tydelig dialog med kommunene ved revisjon av kommuneplaner, bl.a. for å rydde unna innsigelser. Forutsetningen er at kommunen følger opp og avklarer innsigelser og faglige råd, og sørger for at planforslaget har et tilstrekkelig faglig presisjonsnivå. Fylkesmannen ser at kommuneplanarbeid er krevende og at det er sentralt å få ferdigstilt dette viktige arbeidet. For å sikre god framdrift gir vi derfor konkrete tilbakemeldinger i stedet for å sende planmaterialet tilbake. Kommunen har hatt gode intensjoner for arbeidet, med gjennomarbeida arealpolitiske føringer fra samfunnsdelen. Foreslåtte nye arealinngrep, som bl.a. kan ha konsekvens for villrein er relativt beskjedne, dette er positivt. Som Fylkesmannen påpekte ved første gangs høring mangler kommuneplanforslaget fortsatt en mer overordna planbeskrivelse. Vurdering av samfunnssikkerhet i planen Det er gjort enkelte forbedringer i planen siden første høring, bl.a. planbestemmelser for overvann og utarbeidelse av juridisk bindende tematisk kart, som viser ulike fareområder som hensynssoner. Det er imidlertid fortsatt samfunnssikkerhetsfaglige forhold i planen som ikke er godt nok ivaretatt. ROS-analysen: Fylkesmannen hadde ikke innsigelse til ROS-analysen ved første høring. I april 2017 kom DSB med en ny veileder Samfunnssikkerhet i kommunal arealplanlegging. Her stilles det noe strengere krav til detaljering og konkretisering av vurderinger som gjøres og hvilke tiltak man ender opp med. Dette er en konsekvens av at kommuneplanens arealdel er blitt mer detaljorientert. Fylkesmannen forventer at følgende forhold ivaretas i analysen: At alle de fem trinnene må følges i analysen. 1. Beskrive planområdet. 2. Identifisere uønskede hendelser. 3. Vurdere risiko- og sårbarhet. 4. Identifisere risikoreduserende tiltak. 5. Oppsummering av resultatene. Dette for at det skal bli en logisk systematikk gjennom hele analysen. At det gjennomføres sårbarhetsvurderinger knyttet til at dersom en hendelse inntreffer, - hvilke konsekvenser vil det få for det planlagte utbyggingsformålet? At kun disse tre konsekvensområdene (samfunnsverdiene); liv/helse, stabilitet og materielle verdier benyttes i analysen. at ROS-analysen dokumenterer hvorfor analyserte hendelser/temaer er tilfredsstillende. F.eks. at brannberedskapen er vurdert til å være ok mht. brannvannforsyning, adkomstveier (omkjøringsmuligheter), utrykningstid. Gjeldene ROS-analyse er veldig generell og overordnet og tar ikke konkrete vurderinger av nye utbyggingsområder. F.eks. er det omtalt i konsekvensutredningen (KU) av boligområde for BB17 Bergsgrende om usikkerhet knyttet til vårflomløp og overvann som kan få konsekvenser for bebyggelse, fylkesvegen og jernbanen. Dette er forhold som det er naturlig å behandle i ROSanalysen. Det samme gjelder for boligområde BB18 Skeie og vurderinger/tiltak knyttet til snøskredfare. Fylkesmannen fremmer innsigelse til ROS-analysen fordi den mangler mange krav iht. DSBs gjeldende veileder. ROS-analysen mangler oppfølging av vurderinger og evt. konkrete tiltak knyttet til utbyggingsområder beskrevet i KU. 2

3 Oppfølging av innsigelser Fylkesmannen hadde ved første gangs høring følgende innsigelser: 1. Plankart og -bestemmelser om flom da disse ikke er tilstrekkelig juridisk avklarende 2. BB16 boligområde Hjellsæter med bakgrunn i bolig-, areal- og transporthensyn og på grunn av at området er lagt på statlig sikra friluftsområde uten at dette er vurdert 3. BN2 utvidelse Høyveg industriområde inn på dyrka jord ut fra jordvernhensyn 4. Planbestemmelsene fordi de er så uklare at det ikke er mulig å vurdere konsekvensene av dem på miljøvernområdet Fylkesmannen har slike kommentarer til disse punktene: 1. Tematisk kart og bestemmelser Ras- og flomfare, Andre farer: Det er positivt at juridisk bindende tematisk kart er kommet på plass. Vi har likevel fortsatt innsigelse her, som er av mer teknisk art og lett å få på plass. Det gjelder bruk av SOSI-koder og etter det vi kan se er ikke hensynssone for høyspenningsanlegg (370) tatt inn på kartet, selv om det står i planbestemmelsene under hensynssoner. I tegnforklaringen på kartet er det feil kode på flom, hvor det står H-310. Det skal være H-320. Det må ryddes opp i bruk av kodene for flom H-320 og skred H-310 på store deler av kartet. Hva er flomfare og hva er skredfare? Vi mener flom H-320 er benyttet der det skal være skred H-310. Det skyldes kanskje at jord- og flomskredområder som har kode H-310 er tatt for å være flom H-320? Fylkesmannen har innsigelse til planen inntil alle relevante fareområder er tatt inn på kartet og det er ryddet opp i kodene for hhv. flom og skred. Når det gjelder planbestemmelsene til dette punktet har vi følgende kommentar Punkt 1.11 Samfunnssikkerhet og beredskap (ROS-analyse) jf. PBL 4-3 Planbestemmelsen må gjøres mer tydelig i teksten under «Flom» og «Skred» og vise til gjeldende byggteknisk forskrift og at sikkerheten er ivaretatt før evt. byggetiltak kan iverksettes. Punkt Faresoner jf. pbl 11-8 a) Det må legges til en planbestemmelse for flomfare knyttet til hensynssone for flom. Viser til tematisk kart og vår innsigelse der mht. rydding av koder. Teksten i denne bestemmelsen kan være likelydende som den for skred. Fylkesmannen har innsigelse til planen inntil planbestemmelsene er rettet opp. Grunnlaget for innsigelsene er DSBs retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, kapittel 4. Kriterier for innsigelse under kommuneplanens arealdel. 2. Område BB16, Hjellsæter, er videreført på tross av Fylkesmannens innsigelse. Innsigelsen var begrunnet i areal- og transporthensyn, samt at området lå midt inne i et statlig sikra friluftsområde (Hondyrju friluftsområde). Ved andre gangs høring er området noe redusert i omfang, og deler av arealet er flyttet ut av det statlig sikra friluftsområdet. Fortsatt innebærer imidlertid BB16 at vel 16 daa av det statlig sikra friluftsområdet bygges ut. Det samla arealet av boligområde BB16 er av oss beregna til 33 daa nå, mot ca. 42 daa ved første gangs høring. Et anslag antyder plass til ca boliger på arealet som ligger inne ved andre gangs høring. Da er det lagt til grunn middels stor tomtestørrelse. Fylkesmannen ser ikke at endringene er av et slikt omfang at vår innsigelse er imøtekommet. Areal- og transporthensyn har fremdeles stor oppmerksomhet i utbyggingssaker. Kommunen har videre lagt fram et planforslag som innebærer nedbygging av et statlig sikra friluftsområde, uten at funksjonen av området og mulig erstatningsareal er vurdert. I oversendt KU til andre 3

4 gangs høring er dette temaet fortsatt ikke kommentert. På grunnlag av de nevnte to hensyn opprettholder Fylkesmannen innsigelsen til BB16. Foreslått nytt boligområde ligger også i utviklingssonen til Regional plan for Rondane- Sølnkletten. Det er kort veg inn til nasjonalt villreinområde og viktige helårsbeiter for villreinen samt kalvingsområder noe lenger inn (NINA-rapport 1013/2015). Utbyggingen er uheldig også av den grunn, selv om dette ikke ble nevnt spesielt ved første gangs høring. 3. Område BN2 utvidelse av Høyveg industriområde er noe redusert i forhold til det som lå inne ved første høring. Det er imidlertid ikke samsvar mellom den avgrensning som er gjort av området i konsekvensutredningen og det som er vist på plankartet. Vi forholder oss til det som er vist på plankartet og som viser en utvidelse nordover på totalt 18 daa og av dette er 6,7 daa fulldyrka jord. Fylkesmannen har i møter med kommunen diskutert jordvern generelt og en reduksjon av utvidelsen av Høyveg spesielt. Samtidig ser vi at kommunen ved behandlingen av reguleringsplan Holum i liten grad la vekt på jordvernhensyn, da vårt innspill om å redusere omdisponeringen av dyrka jord ikke ble tatt hensyn til. Høyveg industriområde bærer preg av rot og ikke god arealutnytting. Det kan også se ut som det er starta utfylling nordover med skrapmasser fra skiferproduksjonen jf. bilde under. Figur 1 Utfylling av skrapmasser mot nord 4

5 Figur 2 Utsnitt fra plankartet med ortofoto bakgrunn I vår uttalelse ved første gangs høring sa vi blant annet følgende: Vi kan ikke se om det er utredet andre alternative utvidelser av området enn mot bekkedalen og dyrka mark i nord. I plankartet så kan det se ut som det ligger ca. 16 daa med LNF-område mot sør og vest for eksisterende området som kunne vært egna for utvidelse uten at en berørte dyrka mark. På ortofoto kan det muligens se ut til at noe av dette allerede er tatt i bruk til formålet. Dersom det er tilfelle bør det arealet i tilfelle vurderes avsatt til næringsformål, ellers bør bruken av arealet bringes i tråd med arealformålet. Vår merknad over er ikke kommentert og det er heller ikke vist noen utvidelse av området sørover. Fylkesmannen er klar på at før det kan skje noen utvidelse nordover må utvidelsen sørover tas. Det innebærer at dette må konsekvensutredes og legges inn i plankartet. Fylkesmannen har innsigelse til utvidelse av Høyveg på dyrka mark nordover, men kan akseptere forslaget til BN2 slik det ligger i plankartet jf. fig. 2, men bare dersom det settes rekkefølgebestemmelse som sikrer utvidelse sørover først og at det settes vilkår om at matjorda på det omdisponerte arealet blir tatt vare på og brukt som forbedring av anna dyrka jord eller forbedring av nydyrking. Vi forutsetter også at det settes krav som sikrer en vesentlig bedre arealutnytting enn området har i dag. 4. Kommenteres under kap. C. 5

6 B. Oppfølging av våre viktigste faglige råd ved første gangs høring og nye råd Fylkesmannen hadde ved første gangs høring en del viktige faglige råd til videre arbeid med kommuneplanforslaget, oppsummert slik: 1. En gjennomgang av planbeskrivelsen for å tydeliggjøre hva kommunen har tenkt ved planutarbeidelsen og begrunnelse for de konkrete valg som er gjort. 2. Nærmere vurdering og begrunnelser for områdene BN8, BN6 og BF1 3. Anbefaler å ta ut eller redusere arealet til boligområdene BB19 Bergsgrenda og BB18 Skeie 4. Utføre støyutredning for boligområde BB3 Dovreskogen (Leiramoen) 5. Innarbeide Storvassberget massetak i arealdelen. 6. Legge inn et avgrensa areal som isbane på Hjerkinndammen i arealdelen, med egna formål og med krav om reguleringsplan, dersom tiltaket ønskes videreført. 7. Anbefaler å ta ledningsnett inn i ROS-analysen. 8. Felles gjennomgang av planbestemmelsene da liste med endringsforslag ikke er uttømmende. En slik gjennomgang kan også gi endringer i plankartet. Følgende punkt kommenteres her, koplet til generell planoppfølging og miljøvernhensyn: 1. Dette punktet er ikke fulgt opp, planbeskrivelsen er uforandret. Fylkesmannen savner særlig en gjennomgang av hvordan de gode arealpolitiske føringene fra kommunens arbeid med kommuneplanens samfunnsdel er fulgt opp. Konkret kunne vi også ønsket oss en beskrivelse av hvordan f.eks. retningslinjer fra to regionale villreinplaner er innarbeidet i planen. Planen gir svært begrenset informasjon om planreserver for boligbygging, både i vedtatt regulerte områder og i uregulerte områder. Fylkesmannen savner en sammenlikning av planreserver mot utbyggingsvolum de siste årene, i ulike delområder i kommunen. 2. Ved første gangs høring savnet Fylkesmannen en nærmere begrunnelse av hva som lå bak og begrunnet behovet for de tre nevnte nye utbyggingsområdene på Hjerkinn, BN8, BN6 og BF1. Disse er helt eller delvis ikke i tråd med gjeldende kommunedelplan for Hjerkinn (1999). Fylkesmannen kan ikke se at slik begrunnelse er lagt fram. Etter siste høring har regional plan for Dovrefjellområdet blitt endelig fastsatt av departementet (2017). I tillegg har det blitt fremmet reguleringsplan for Hjerkinnhus med påfølgende innsigelse fra Fylkesmannen, mekling og enighet om utbyggingsnivå og forutsetninger gjennom mekling (2017/2018). Vi kan ikke se at planforslaget er justert i tråd med meklingsresultatet. Område BN8 er omfattet av innsigelse fra Oppland fylkeskommune. I kommunens notat til møte i regionalt planforum og i oversendingsnotat opplyser kommunen at område BN8 er tatt ut av planen. Dette er ikke riktig, område BN8 ligger fortsatt inne i kommuneplanforslaget ved andre gangs høring, både i oversendt pdf-kart og den versjonen som ligger i InnlandsGIS. Fylkesmannen hadde ikke innsigelse til BN8 ved første gangs høring, men en tydelig forventning om å vurdere planlagt virksomhet opp mot ny regional plan og utrede konsekvensene av virksomheten for villreinens arealbruk og bestemmelsene i 8 i naturmangfoldloven om effekten av planlagte tiltak, ved neste høring. Dette er ikke fulgt opp. Fylkesmannen antar at kommunen har ment å ta ut området av planen, men må likevel forholde seg til at området fortsatt ligger inne i kommuneplanforslaget. Retningslinjene i Regional plan for Dovrefjellområdet og buffersonene BS1 (Aursjøen-Dalsida- Myrin-Andberg-Dovrefjell-Hjerkinn-Kongsvoll) ble vedtatt ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin godkjenning i brev I tidligere Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet (2007) var hele Hjerkinnområdet avsatt til kommunedelplanområde (sone 6

7 G) uten nærmere retningslinjer for framtidig arealbruk, jf. kap I Regional plan for Dovrefjellområdet, som avløser denne, er det tydelige føringer for buffersone BS1 som Hjerkinn inngår i, om å prioritere eksisterende bedrifter og virksomheter, framfor å etablere nye, jf. kap Dette prinsippet er fulgt opp gjennom reguleringsplan for Hjerkinnhus. Fylkesmannen mener område BN8 er i motstrid med nye føringer i Regional plan for Dovrefjellområdet. På grunnlag av dette fremmer Fylkesmannen nå innsigelse til tiltaket. Innsigelsen kan løses ved å trekke området ut av arealdelen. Område BN6 var omfattet av samme forventning fra Fylkesmannen som område BN8 ved første gangs høring. Kommunen har ikke signalisert at de ønsker å trekke dette området ut av kommuneplanen. Fylkesmannen forstår grunnlaget for område BN6 slik at dette skal benyttes som aktivitetsområde for eksisterende bedrift Moskusstugu på Dovrefjell og dermed styrke eksisterende bedrift i tråd med vedtatt regional plan. Kommunen opplyser at det er lagt inn egne bestemmelser som fastsetter utnyttelsen. Dette er ikke riktig. I forslag til kommuneplanbestemmelser, pkt. 2.3, er det for BN6 kun knyttet bestemmelser om forbud mot graving og bygging før området er frigitt av Forsvaret pga. at det ligger innenfor det gamle skytefeltet. Fylkesmannen har derfor innsigelse til området, inntil bestemmelser som avgrenser framtidig utnytting av området, er innarbeidet i planen. Grunnlaget for innsigelsen er også her nye føringer i Regional plan for Dovrefjellområdet. Område BF1, er nye fritidsboliger ved Hjerkinnhus. Fylkesmannen minner om prosessen knyttet til reguleringsplan for Hjerkinnhus og den enigheten som ble oppnådd her. I den forbindelse etterlyser vi for øvrig melding om vedtatt plan, som utsjekk av at forutsetningene i gjennomført mekling er fulgt opp. Fylkesmannen mener forutsetningen for utbygging av BF1 er helt endret etter første gangs høring. Regional plan slår for det første tydelig fast i retningslinjene for buffersone BS1 at det ikke skal etableres ny fritidsbebyggelse her utover det som allerede er godkjent. Dernest påpeker Fylkesmannen at den tidligere godkjente reserven som lå inne her nå er disponert gjennom reguleringsplan for Hjerkinnhus. På grunnlag av dette fremmer Fylkesmannen innsigelse til område BF1. Innsigelsen kan løses ved å ta området ut av arealdelen. 3. Fylkesmannen anbefalte ved første gangs høring primært å ta ut de to nye boligområdene BB18 (Skeie) og BB19 (Bergsgrende) ut av areal- og transporthensyn, sekundært å redusere arealet på områdene. Vi hadde også andre faglige merknader, knyttet til landskap og naturmangfold. Område BB18 vil ligge vel 5 km fra Dovre tettsted, og ca m o.h. Fylkesmannen påpekte ved første gangs høring at området ligger delvis innenfor det verdifulle kulturlandskapsområdet «Dalsgrende/Øverbygde». I tillegg ligger området svært bratt. Dette innebærer at Fylkesmannen har forutsatt i vår høringsuttalelse at landskapstilpasning legges inn som overordna føring i planbestemmelsene. Dette er ikke fulgt opp. Ved andre gangs høring er området også forskjøvet mot sør og kan bygge ned ca. 8 daa av en naturtype med naturbeitemark, Åteigen N, verdi B eller viktig. Dette underbygger vår forutsetning ytterligere. Område BB19 ligger nærmere, ca. 3 km fra Dovre sentrum, og noe lavere (ca. 100 m). Området ligger utenfor det verdifulle kulturlandskapsområdet «Dalsgrende/Øverbygde», etter at det ser ut til å ha blitt gjennomført en grensejustering her. Området her er også svært bratt, og Fylkesmannen ba om vurderinger og bestemmelser om landskapstilpasning ved første høring. Dette er ikke fulgt opp. Fylkesmannen forventer at dette nå følges opp før ny høring og vedtak av planen. Området er redusert noe og har ikke lenger en liten overlapp 7

8 med naturtype med naturbeitemark, Ekre, verdi A. 4. Boligområde BB3 Dovreskogen (Leiramoen). Fylkesmannen forventet at kommunen gjennomførte en enkel støyvurdering knyttet til dette utbyggingsområdet, som ligger bare m fra Dovrebanen. Dette er ikke fulgt opp. Fylkesmannen ønsker likevel ikke å fremme innsigelse til området nå. Vi kan ikke se bort fra at det kan bygges ut med tilfredsstillende støyforhold, forutsatt f.eks. skjerming. Vi forventer likevel at kommunen nå følger opp med en enkel og faglig kvalifisert vurdering av støyforholdene innenfor området. 5. Storvassberget skiferbrudd, vest for Haverdalsseter. Fylkesmannen ba kommunen innarbeide massetaket i kommuneplanen, og sette det av som område for råstoffutvinning med krav om reguleringsplan. Dette er ikke fulgt opp eller vurdert. Både Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune spilte inn behovet for å styre området gjennom en reguleringsplan, ved behandling av forslaget til driftsplan i På s. 22 i planbeskrivelsen er det en oversikt over eksisterende massetak i kommunen og planstatus. Vi finner ikke Storvassberget her. Det er heller ikke enkelt å finne i plankartet de uttakene som kun er basert på driftsplan. Fylkesmannen ber kommunen følge opp og vurdere behovet for krav om reguleringsplan av særlig Storvassberget skiferbrudd, samt også andre eksisterende uttaksområder uten fastsatt reguleringsplan. 6. Hjerkinndammen isbane, Hjerkinn. Fylkesmannen gjentar vår oppfordring fra første gangs høring. Her viste vi bl.a. til kommunens egen intensjon i kommuneplanprosessen om hvert fall å vurdere behovet for en egen reguleringsplan for isbanen på Hjerkinndammen. Dette er ikke fulgt opp i kommuneplanforslaget. 7. Kommenteres ikke ytterligere her, men viser til presisering av ny ROS-metodikk. 8. Det er gjennomført en felles gjennomgang av planbestemmelsene mellom kommunen og Fylkesmannen, jf. nevnte møte I tiden mellom forrige høring og nå er det vedtatt en reguleringsplan for Holum. Der denne planen ligger er det vist LNF-formål i arealplankartet. Det innebærer at arealplanen vil overstyre reguleringsplanen og at en ikke kan bygge etter reguleringsplanen etter at kommuneplanens arealdel er vedtatt. Vi antar at det ikke er meningen, og forutsetter at plankartet endres dersom reguleringsplanen skal videreføres. Vi kjenner ikke til om det er andre planer som er i tilsvarende situasjon. C. Innspill til kommuneplanbestemmelser Gjennomgangen her tar utgangspunkt i inndelingen i tilsendt forslag til planbestemmelser ved andre gangs høring. Vi trekker også linjer til vår korte gjennomgang av planbestemmelsene i høringsbrevet ved første gangs høring. Hovedinntrykket av forslag til kommuneplanbestemmelsene er at det er gjennomført en omfattende rydding og redigering, i tråd med anbefalinger i møte Fylkesmannen presiserer likevel at vi ikke har gjennomført en kontroll av at forslag til kommuneplanbestemmelser har hjemmel i planog bygningsloven, 11-8 flg. Vår tilbakemelding er basert på en gjennomgang av våre fagområder, og at disse er sikret i bestemmelsene. 1.4 Energi Er gitt som retningslinjer. Det er positivt med krav om f.eks. lavenergihus, men dette kravet slår formelt sett ikke inn i en retningslinje. Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å sette krav om at alle kommunale bygg over et visst areal (f.eks. 300 m 2 ) skal utnytte alternative fornybare energikilder, evt. også legges til rette for vannbåren varme. 8

9 1.10 Barn og unges interesser Vi anbefaler at det i denne bestemmelsen tas inn bestemmelser om samtidig ferdigstillelse av boliger og leke- og uteoppholdsarealer, evt. også sykkel- og gangveger, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr Ny boligbebyggelse Jf. 7. strekpunkt i foreslåtte bestemmelser. Vi oppfordrer kommunen til også å sette et tall for maks. BYA, for frittliggende boliger. 2.3 Områder avsatt til næringsvirksomhet Første ramme som omhandler BN6 Tverrfjellet/Moskusstugu omfatter ikke den begrensningen i aktivitet kommunen viser til i notat om at området skal benyttes som aktivitetsområde for eksisterende bedrift Moskusstugu. Vi viser her til vår gjennomgang i kap. B pkt. 2 i dette notatet. Bestemmelsene knyttes kun til forbud mot graving og bygging, før området er frigitt av Forsvaret. Videre viser vi til referat fra regionalt planforum , som tar dette temaet opp. Denne bestemmelsen synes også å være preget av klipp og lim og det bør tas en kritisk gjennomgang av den. Denne må også sees på i forhold til eventuelt frafall av innsigelse til BN2 Høyveg nord, se merknader foran. 2.4 Områder avsatt til råstoffutvinning Første strekpunkt har en uklar formulering, vi foreslår f.eks. «For nye områder til råstoffutvinning er det krav om reguleringsplan». Siste del av bestemmelsen er informasjon om regelverk og synes lite aktuell å ta inn som bestemmelser. 2.5 Fritidsbebyggelse Det er etablert en retningslinje for tidsbegrenset bosetting på fritidseiendom. Vi utfordrer kommunen også til å trekke inn areal- og transporthensyn som et vurderingskriterium. 2.7 Fritids- og turistformål Vi er usikre på om andre setning i retningslinjen skal oppfattes slik at kommunen ønsker å legge til rette for at areal i kommuneplanen skal reguleres, dvs. etablere krav om reguleringsplan. Hvis ja, må dette i så fall omformuleres og etableres som bestemmelse. 5. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) Det er gitt bestemmelser for mindre hus i utmark og automatisk åpning for utvidelse av buer under 15 m 2 til 15 m 2. Fylkesmannen ber kommunen ta inn vurderingskriterier for slik utvidelse knyttet til bl.a. naturmangfoldverdier inkl. villreinhensyn. Vi minner også om at buene må ha tilknytning til LNFformål dersom det skal gjøres tiltak. Forholdet til regionale planer for villrein er omtalt i overskriften til retningslinjer for dispensasjonsbehandling av eksisterende fritidsboliger. Retningslinjene er etter det vi oppfatter ment å ikke omfatte områder som ment i regional plan. Dersom det er hensikten må teksten i overskriften i så fall endres til «og sone 1, 2 og 3 i regional plan for Rondane.» Slik nummereringen er nå omfatter ikke retningslinjene sone 1 (nasjonalt villreinområde) men sone 4 (kun Sølnkletten og Atndalen). Fylkesmannen oppfatter da at alle dispensasjoner innenfor områder med regionale villreinplaner skal behandles som ordinær dispensasjonssak, uten at det gjelder retningslinjer for dispensasjonspraksis. Det må da gjøres konkrete vurderinger ut fra bl.a. virkning på villreinen i hver sak. Fra vår side tar vi kommunens opplegg til etterretning. 9

10 For ordens skyld nevner vi at de regionale planene for Dovrefjell og Rondane-Sølnkletten opererer med en øvre ramme på fritidsbebyggelse i buffersonen på inntil 120 m 2 BRA, ikke BYA. 6. Bruk og vern av vassdrag med tilhørende strandsone. Det er gitt bestemmelser i siste ledd i 6.1 og i 6.2 som åpner for tiltak «nødvendig for utøving av primærnæring,» og «Nødvendige bygninger og mindre anlegg med sikte på landbruk» Fylkesmannen mener disse bestemmelsene, som dels vil omfatte varig verna vassdrag (Grimse og Jora) vil undergrave verneverdiene. Vi har også problem med å se hvordan bygging av naust, båtplasser og brygger kan defineres som nødvendig for utøving av primærnæring. Vi mener slike saker også må behandles som ordinær dispensasjon, og har innsigelse til bestemmelsene slik de er utformet her. Innsigelsen er begrunnet med føringer i T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet.... Innsigelsen kan imøtekommes ved å presisere at slike tiltak som nevnt her skal behandles som ordinær dispensasjonssak. Noen av bestemmelsene (i ramme) er satt i kursiv, andre ikke. Tilsvarende gjelder også for så vidt retningslinjer. Dersom bruken av kursiv ikke har en hensikt, ber vi om at dette endres. Dersom den har det, må dette forklares. Konklusjon/Oppsummering Fylkesmannen viser til gjennomgangen over og ber kommunen følge opp innsigelser og anbefalinger. Vi har av hensyn til nasjonale og regionale interesser slike innsigelser til planen: Samfunnssikkerhet og beredskap: mangelfull ROS-analyse planbestemmelsene gir ikke tilstrekkelig sikkerhet mot flom og skred plankartet mangler fareområder og det må ryddes opp i kodene for H-310 og H-320 Areal- og transporthensyn, statlig friluftsområde: boligområde Hjellsæter, BB16 Jordvern: utvidelse av Høyveg industriområde, BN2 Villrein: næringsområdene BN6 og BN8 samt fritidsboligområde BF1 på Hjerkinn Vassdrag: planbestemmelsene 6.1 og 6.2 om bruk og vern av vassdrag med tilhørende strandsone Fylkesmannen anbefaler kommunen å holde et møte med regionale myndigheter om det videre planarbeidet. Med hilsen Sigurd Tremoen Runa Bø fagdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. 10

11 Kopi til: Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer Statens vegvesen Region Øst Postboks Lillehammer Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst Postboks Hamar 11