Modum kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET. innkalles til møte kl Sted: Formannskapssalen. Møteleder: Forfall: Varamedlemmer:

Transkript

1 Modum kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET innkalles til møte kl Sted: Formannskapssalen Møteleder: Forfall: Varamedlemmer: Andre møtende:

2 SAKSLISTE FOR FORMANNSKAPET DEN Saksnummer Innhold 27/10 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 28/10 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR /10 KJØP AV LOKALER I VEKTERGÅRDEN 30/10 NYE TOMTER I MÆLUMENGA 31/10 UTBYGGINGSAVTALE DOKTORVEIEN 32/10 STRATEGI FOR FOLKEHELSE I BUSKERUD HØRING 33/10 GVD - INTERKOMMUNALT SAMARBEIDE OM HÅNDTERING AV SPREDT AVLØP 34/10 ANLEGG /10 ØKONOMIRAPPORT MARS 2010 Eventuelle forfall til møtet må meldes i god tid til Denne innkallingen sendes også til vararepresentantene, men disse skal først møte etter nærmere innkalling. Vikersund, den MODUM KOMMUNE

3 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Nina Formo Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/10 FORMANNSKAPET /10 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL ORDFØRERENS FORSLAG: Møteprotokoll for formannskapet den 22. mars 2010 godkjennes. BEHANDLING/VEDTAK I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 27/10 BEHANDLING: Ordførerens forslag med merknad fra Marianne Kaldestad (Ap) om at sak 19/10 og 22/ 10 ble behandlet i lukket møte ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Møteprotokoll for formannskapet den 22. mars 2010 godkjennes. Vedlegg: Møteprotokoll FORMANNSKAPET 22. mars 2010 Saksopplysninger: Vurdering:

4 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ &14 Gro Øverby Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET 28/10 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2009 RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2009 godkjennes. 2. Ikke disponert regnskapsmessig mindreforbruk i investeringsregnskapet på kr avsettes til ubundet kapitalfond. 3. Mindreforbruk ved sentraladministrasjonen på kr avsettes til disposisjonsfond til sentraladministrasjonen, konto Mindreforbruk på landbruk og teknisk med til sammen kr avsettes til disposisjonsfond for teknisk, konto Da driftsregnskapet går i balanse, inndekkes samlet mindreforbruk på kr av sentralt disposisjonsfond, konto Tidligere merforbruk på undervisning og helse og sosial inndekkes i løpet av Merforbruk på undervisning, helse og sosial og kultur i 2009 inndekkes innen Gjenstående bevilgning på Sysle skole, byggetrinn 2, overføres til gymsal. Gjenstående midler på øvrige avsluttede prosjekter, kr tilføres ubundet kapitalfond (konto ). BEHANDLING/INNSTILLING I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 28/10 BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fremmet av Ingunn D. Øderud (Sp) ble vedtatt med elleve mot to stemmer. INNSTILLING: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2009 godkjennes. 2. Ikke disponert regnskapsmessig mindreforbruk i investeringsregnskapet på kr avsettes til ubundet kapitalfond. 3. Mindreforbruk ved sentraladministrasjonen på kr avsettes til disposisjonsfond til sentraladministrasjonen, konto Mindreforbruk på landbruk og teknisk med til sammen kr avsettes til disposisjonsfond for teknisk, konto Da driftsregnskapet går i balanse, inndekkes samlet mindreforbruk på kr av sentralt disposisjonsfond, konto Tidligere merforbruk på undervisning og helse og sosial inndekkes i løpet av Merforbruk på undervisning, helse og sosial og kultur i 2009 inndekkes innen 2012.

5 Sak 28/10 8. Gjenstående bevilgning på Sysle skole, byggetrinn 2, overføres til gymsal. Gjenstående midler på øvrige avsluttede prosjekter, kr tilføres ubundet kapitalfond (konto ). 9. Opprinnelig budsjettramme for sysle skoles gymsal på 15 mill innarbeides i 1. tertialrapport Vedlegg: Årsmelding 2009 Revisjonsberetning (ettersendes) Kontrollutvalgets uttalelse (ettersendes) Saksopplysninger: Årsmelding og regnskap foreligger i ett dokument. Detaljert regnskap kan fås ved henvendelse til rådmannskontoret. Årsregnskap og årsmelding skal vedtas av kommunestyret innen 1. juli. Kontrollutvalget skal gi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret før det vedtas. Formannskapet skal ha denne uttalelsen før de avgir innstilling. Kontrollutvalget behandler saken Regnskapet viser et positivt netto driftsresultat på 7,826 mill. kr. Driftsregnskapet er gjort opp i balanse mens investeringsregnskapet viser et mindreforbruk på kr Sektorene samlet hadde et negativ driftsresultat på 2,3 mill. kr i forhold til budsjett. På grunn av nye rutiner ved regnskapsføringen blir ikke mindre-/merforbruk på sektorene avsatt/inndekket i regnskapsåret mot etatsvise disposisjonsfond. Avsetningen blir gjort påfølgende regnskapsår som en del av disponering av overskudd. Tabellen under viser at regnskapsførte sektorvise avsetninger som følge av vedtak og bundne avsetninger utgjør 5,2 mill. kr. Dette er 4 mill mer enn budsjettert. Regnskapsresultat fratrukket denne meravsetningen, foreslås avsatt til sektorvise disposisjonsfond. Dette vil bety en tilbakeføring av 6,9 mill kr fra sektorene. Undervisningssektoren har uinndekket merforbruk fra tidligere år med kr Helse- og sosialsektoren har tidligere uinndekket merforbruk på kr Det har ikke vært rom for å dekke inn noe av dette i budsjett for I henhold til økonomireglementet, skal merforbruk ansees som gjeld på sektornivå. Tidligere merforbruk på undervisning og helse og sosial ble vedtatt inndekket i løpet av 2011 i sak om årsmelding og regnskap for Merforbruk i 2009 på undervisning, helse og sosial og kultur bør dekkes inn innen 2012.

6 Sak 28/10 Mindreforbruket på sentraladministrasjon, landbruk og teknisk foreslås avsatt til sektorvise disposisjonsfond. Dette må dekkes av sentralt disposisjonsfond da driftsregnskapet er gjort opp i balanse. Mindreforbruket i investeringsregnskapet på kr skyldes ikke budsjetterte avdrag på utlån fra RfD. Dette foreslås avsatt til ubundet kapitalfond. Følgende investeringsprosjekter kan avsluttes: Prosjekt Bevilgning Forbruk Gjenstående Tilbygg Vikersund skole Sysle skole, byggetrinn Brunes Naturbarnehage Psykiatriboliger Gjenstående bevilgning på Sysle skole, byggetrinn 2, foreslås overført til gymsal. Gjenstående midler på øvrige prosjekter, kr tilføres ubundet kapitalfond.

7 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/10 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET /10 KJØP AV LOKALER I VEKTERGÅRDEN RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Seksjon 2, 5 og 6 i Vektergården inkl. tomt kjøpes for 10,5 mill kr. 2. Bygningsmessige tilpasninger gjøres innen ei ramme på 1 mill. kr 3. Investeringsutgiftene på 11,5 mill kr dekkes ved Bruk av fond (voksenopplæring) 4,5 mill kr Salg av eiendom (Mårveien) 2,0 mill kr Bruk av låneramme i økonomiplan 5,0 mill kr 4. Lokalene i Mårveien legges ut for salg. BEHANDLING/INNSTILLING I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 29/10 BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Seksjon 2, 5 og 6 i Vektergården inkl. tomt kjøpes for 10,5 mill kr. 2. Bygningsmessige tilpasninger gjøres innen ei ramme på 1 mill. kr 3 Investeringsutgiftene på 11,5 mill kr dekkes ved Bruk av fond (voksenopplæring) 4,5 mill kr Salg av eiendom (Mårveien) 2,0 mill kr Bruk av låneramme i økonomiplan 5,0 mill kr 4. Lokalene i Mårveien legges ut for salg. Vedlegg: Formannskapssak 22/10 Lokaler voksenopplæring Saksopplysninger: Formannskapet behandlet i møte sak 22/10. Følgende vedtak ble fattet: 1. Modum kommune går videre i prosessen med kjøp eventuelt leie av ledige lokaler i Vektergården for å samle voksenopplæringens aktivitet der. Samlokalisering med flyktningetjenesten videreføres. 2. Rådmannen får fullmakt til å forhandle fram avtale med selger innenfor rammer gitt

8 Sak 29/10 av formannskapet. I sak 22/10 var verditakst for lokalene vedlagt, og oppgitt til 13,7 mill. kr, alternativt var leiepris ifølge takstdokumentene kr årlig. Det er etter dette forhandlet med Modum, Sigdal og Krødsherad Gjensidige Brannkasse som i dag eier de aktuelle seksjonene av bygget. Etter forhandlingene har Modum kommune fått følgende tilbud: Ved samlet kjøp av seksjon 2, 5 og 6 kan Modum kommune kjøpe lokalene inkl. tomt for 10,5 mill. kr. Alternativt kan Modum kommune leie de samme lokalene for kr årlig. Det er da lagt til grunn en gjennomsnittlig leiepris på 750 kr/m 2 for 1054 m 2. Kjeller inngår ikke i beregningsgrunnlaget. Vurdering: Det vises til vedlagte formannskapssak 22/10 der det er gjort vurdering av behovet for lokaler. Rådmannen mener at med den framforhandlede kjøpesummen vil være mest hensiktsmessig å kjøpe hele det aktuelle arealet, inklusive lokalene i 1. etasje og kjeller. Dette gir større fleksibilitet og mulighet for å møte økt plassbehov framover. Økonomisk sammenligning av kjøp og leie vil avhenge av hvilke forutsetninger som legges til grunn. Kommunens lave finansieringsrente slår gunstig ut ved kjøp. Kjøp gir også større forutsigbarhet i et lengre perspektiv. I tillegg til kjøpesummen på 10,5 mill kr må det påregnes utgifter til tilpassinger av lokalene. Detaljering av dette behovet vil skje i dialog med de aktuelle virksomhetene. Det forutsettes at bygningsmessige tilpasninger kan skje innenfor en ramme på 1 mill. kr. Investeringsbeløpet på til sammen 11,5 mill kr foreslås inndekket på følgende måte: Bruk av fond (voksenopplæring) Salg av eiendom (Mårveien) Bruk av låneramme i økonomiplan 4,5 mill kr 2,0 mill kr 5,0 mill kr Det har i flere år blitt satt av øremerkede tilskudd til voksenopplæring på bundet fond, og fondet utgjør ved årsskiftet 5,1 mill. kr. Dette er midler som kan brukes til delfinansiering av kjøpet. I kommunestyresak 15/06 ble det vedtatt at lokalene i Mårveien skulle selges når voksenopplæringen hadde fått andre lokaler. Det er heller ikke nå funnet hensiktsmessig å beholde lokalene til annen kommunal bruk, og det foreslås derfor at lokalene i Mårveien legges ut for salg. Det er ikke innhentet takst for eiendommen. Budsjettmessig benyttes 2 mill kr. I gjeldende økonomiplan er det satt av 10 mill kr i 2010 og 5 mill kr i 2011 til lokaler for kommunale virksomheter. Det foreslås at 5 mill kr av dette benyttes til kjøp av Vektergården. Det forutsettes at både Voksenopplæringen og Flyktningetjenesten betaler årlig internhusleie som dekkes over statstilskudd til disse virksomhetene.

9 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Audun Mjøs Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/10 FORMANNSKAPET KOMMUNESTYRET /10 NYE TOMTER I MÆLUMENGA RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune skal opparbeide vann og avløp til åtte tomter på oversiden av krysset mellom Ulls vei og Iduns vei. De fire nederste tomtene kan utlyses for salg når tomtene er ferdig opparbeidet. Kostnader inntil kr finansieres ved låneopptak. Utgiftene skal fordeles på de fire tomtene som selges. BEHANDLING/INNSTILLING I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 30/10 BEHANDLING: Rådmannens forslag med endringsforslag i siste setning, Utgiftene fordeles på de åtte tomtene som selges, fremmet av Ingunn D. Øderud (Sp) ble vedtatt med åtte mot fem stemmer. Mindretallet stemte for opprinnelig forslag. INNSTILLING: Modum kommune skal opparbeide vann og avløp til åtte tomter på oversiden av krysset mellom Ulls vei og Iduns vei. De fire nederste tomtene kan utlyses for salg når tomtene er ferdig opparbeidet. Kostnader inntil kr finansieres ved låneopptak. Utgiftene skal fordeles på de åtte tomtene som selges. Vedlegg: Notat fra teknisk etat Kart Saksopplysninger: I møte i formannskapet den anmodet ordfører rådmannen om å utrede mulighetene for salg av ytterligere fire eneboligtomter i Mælumenga. Tomtene ligger ovenfor krysset mellom Ulls vei og Iduns vei. Kommunen har hatt en rekke forespørsler om disse tomtene, som ikke har vært lagt ut for salg tidligere. Kommunen har da svart at tomtene ikke er byggeklare fordi de mangler vann og

10 Sak 30/10 avløp. Tomtene er regulert til boligformål og planlagt solgt i forbindelse med trinn to i boligfeltet. Teknisk etat ved Jan Erik Gravermoen har undersøkt forholdene nærmere. Teknisk etat konkluderer med at det er mulig å tilrettelegge vann og avløp til de fire tomtene og anslår total kostnad til kr Vannforsyningen til alle tomtene er planlagt fra trykkforsterket ledning. De 4 tomtene langs Ulls vei vil få et trykk på mellom 2,5 og 3,0 bar fra vannledningen som ikke er trykkforsterket, mens de 4 øvre tomtene får trykk under minstekravet på 2,0 bar uten trykkforsterkning og kan følgelig ikke forsynes fra denne ledningen. Dersom de 4 nedre tomtene skal bebygges før de 4 øvre må stikkledning til de øvre legges før de nedre bebygges. Dette for å forhindre skader på bygninger og opparbeidede tomter ved senere anleggelse. Vurdering: Modum kommune la opprinnelig ut 23 eneboligtomter for salg i Mælumenga. Det er åpnet for bygging av tomannsboliger på totalt åtte tomter. Pr. 1. mars 2010 er til sammen 15 tomter solgt, etter salg av sju tomter siden november Av de gjenværende 8 ledige tomtene, er det tre ledige nederst, to i midten og tre øverst. Spørsmålet om å tilrettelegge fire nye tomter for salg er i hovedsak et spørsmål om finansiering og prioritering. Det er brukt store ressurser til opparbeidelse av Mælumenga. Totale utbyggingskostnader for Mælumenga trinn 1 var på om lag 20 mill. kroner. Kommunen arbeider for å selge de opparbeidede tomtene for å dekke inn investeringen. Selv om det er solgt mange tomter til ene- og tomannsboliger nå, gjenstår det blant annet fire tomter til terrasseblokker, med samlet verdi kr 12 mill. Dette taler for at dagens tomter bør selges unna før man går videre med ny utbygging. Det er i økonomiplan lagt opp til anleggsstart på neste etappe av Kroka 2 i Det er satt av kr 3 mill i 2011 og 5 mill i 2012 til dette arbeidet. Det er ikke satt av penger til andre utgifter til tomtefelt. Rådmannen vil ikke anbefale omprioritering av økonomiplanens investeringsdel. Det har vært mange henvendelser om de fire aktuelle tomtene, slik at det er sannsynlig at de vil bli solgt innen relativt kort tid. Rådmannen anbefaler lånefinansiering av opparbeidelse av tomtene, under forutsetning av at merkostnad ved opparbeidelse av vann og avløp til åtte tomter belastes de fire aktuelle tomtene. Tomter i Mælumenga selges i dag for kr pr. tomt pluss kr 50 pr. m2. Kostnad til opparbeidelse på kr taler for en salgspris på kr pr. tomt pluss kr 50 pr m2. Prisen kan forsvares med at kommunen sannsynligvis vil ta høyere pris pr. tomt i neste byggetrinn enn i første trinn. For å ha kontroll på utgiftene bør kommunen utføre arbeidet i egen regi før salg og fastsette nye tomtepriser når alle kostnader er kjent. Tomtene legges derfor ut for salg først når de er ferdig opparbeidet. Tillegg pr. 8. april 2010

11 Sak 30/10 Rådmannen har etter formannskapets oppfordring vurdert lovligheten i kravet om at utgiftene med å tilrettelegge vann og kloakk til tomtene skal belastes de fire tomtene som nå vurderes lagt ut for salg, og ikke alle åtte. Saken er også drøftet med jurist ved BTV Innkjøp. Rådmannen er ikke kjent med at den foreslåtte fordeling av kostnader er lovstridig.

12 Sak 30/10 Plan for vann og avløp til 8 tomter der 4 tomter langs Ulls vei ønskes solgt nå. 1. Vannforsyning: Vannforsyningen til alle tomtene er planlagt fra trykkforsterket ledning. De 4 tomtene langs Ulls vei vil få et trykk på mellom 2,5 og 3,0 bar fra vannledningen som ikke er trykkforsterket, mens de 4 øvre tomtene får trykk under 2,0 bar uten trykkforsterkning og kan følgelig ikke forsynes fra denne ledningen. Men hvis de 4 nedre tomtene skal bebygges før de 4 øvre må stikkledning til de øvre legges før de nedre bebygges. Dette for å forhindre skader på bygninger og opparbeidede tomter. Vannledningen som er lagt i avgreningene skal da benyttes kun for for de 4 øvre tomtene, de nedre får ny forsyning via vannkum i krysset Ulls vei - Iduns vei. Kummen ligger nær veikanten i siden mot tomtene, så det blir lite graving i veien. For å spare asfalten og veigrøftene må traseen legges på utsiden av veiarealet ca. i tomtegrensene som vist på vedlagte tegninger. Det må påregnes sprengt grøft med dybde under terreng ca. 2,5-3,0 m (ca. 1,5 m under høyden på veidekket). I fordelingspunktet ut fra kummen må det settes stoppekraner i begge retninger. Der det blir felles grøft med tidligere avsatte avgreninger skal eksisterende vannledning kun være for de øvre tomtene, mens tomtene langs Ulls vei skal forsynes fra ny vannledning som legges ved siden av den gamle. Avgreninger til alle tomtene er vist på tegningene. Det skal være stoppekraner på alle avgreninger. 2. Kloakk: Avgreninger legges som vist på tegningen. Siden det må legges ny vannledning vil det være gunstig å legge avgrening til tomt 1 og 3 fra ny kum på eksisterende avgrening i syd som vist. Dette vil gjøre husplassering og høyder på tomtene enklere og bedre. Tomtene 2 og 4 avgrenes fra eksisterende stikkledningsender via kum som vist. Grøfter for tomtene 5 til og med 8 legges som vist (må gå inn på tomtene før kummer settes ned for å få plassert grensemerker riktig). 3. Overvann: Ledninger legges på de samme strekninger som det legges kloakkrør. Avgreninger foretas med grenrør. Det anses ikke behov for flere overvannskummer, kun husdrenskummer som i henhold til reglene skal etableres for hver bolig. 4. Grov beregning av kostnader: Salg av de 4 tomtene nå vil medføre at det må legges ca. 165 m vann- og avløpsrør i sprengt grøft. Dagens prisnivå tilsier en pris på ca. kr. 2500,- pr. m komplett grøft i fjell basert på dybde, nødvendig grøftebredde, rørdimensjoner og pukkbehov. Dette gir en totalpris for grøfta på kr ,-. I tillegg kommer arbeider med kum og vei, så totalt anslås arbeidene til kr ,-. Det presiseres at overslaget er grovt, så det er ikke egnet til å videresendes til huskjøperne som en endelig kostnad. Mvh Jan Erik Gravermoen Teknisk etat

13 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/455 L81 &01 Audun Mjøs Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/10 FORMANNSKAPET /10 UTBYGGINGSAVTALE DOKTORVEIEN RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune som plan- og bygningsmyndighet legger utbyggingsavtale for Doktorveien ut på offentlig ettersyn i 30 dager. Modum kommune som grunneier godkjenner fremlagte utbyggingsavtale, under forutsetning av at Saga eiendom signerer avtalen. BEHANDLING/VEDTAK I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 31/10 BEHANDLING: Rådmannens forslag med endringsforslag i siste setning, fremmet av Øyvind Blix (Sp), ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Modum kommune som plan- og bygningsmyndighet legger utbyggingsavtale for Doktorveien ut på offentlig ettersyn i 30 dager. Modum kommune som grunneier godkjenner fremlagte utbyggingsavtale. Vedlegg: Utbyggingsavtale for Doktorveien Reguleringskart Saksopplysninger: Reguleringsplan for området Doktorveien ble vedtatt i kommunestyret Det er i planen godkjent utbygging på tre eiendommer. Rådmannen har fremforhandlet utbyggingsavtale med hjemmelshavere til eiere av to eiendommer: Folkets hus som Modum kommune eier (gnr. 53 bnr. 19) og Engerhagan eiendom as (gnr. 53 bnr. 76). Det er regulert for bygging av tre tomannsboliger på hver av disse eiendommene. I tillegg er det innenfor reguleringsplanen åpnet for bygging av en tomannsbolig på Saga eiendom sin eiendom (gnr. 53 bnr. 101), der det i dag står en enebolig. Sistnevnte har ikke signert avtalen.

14 Sak 31/10 Formannskapet skal ta stilling til utbyggingsavtalen for området Doktorveien både som planmyndighet, jf. Plan- og bygningsloven 64, og som grunneier innenfor planen som eier av Folkets hus, gnr. 53 bnr. 19. Formannskapet som planmyndighet, jf. Plan- og bygningsloven 64 Modum kommune skal overta drift av vei, vann og avløp, og skal ikke ha utgifter til opparbeidelse av infrastruktur, jf. kommunestyresak 26/07. Krav til anleggene som skal overtas er inntatt i avtalen og de andre føringene fra kommunestyrets prinsippvedtak er ivaretatt. Forholdet til Saga eiendom Avtalen er oversendt Saga eiendom for kommentarer og innspill. De har tydelig signalisert at de ikke vil bygge ut sin eiendom og heller ikke signere en utbyggingsavtale før de får godkjent bygging av firemannsbolig i stedet for tomannsbolig på sin eiendom. En utbyggingsavtale har som hovedformål å avklare hvordan utbyggere innenfor en reguleringsplan skal oppfylle sine forpliktelser overfor kommunen som planmyndighet, jf. pbl. 64. Utbyggingsavtalen for Doktorveien inneholder en rekke fellestiltak som kan og bør utnyttes av samtlige eiendommer. Uten signatur av avtalen og bidrag til felles infrastruktur vil de ikke ha rett til å benytte anleggene ved nybygging. Det er derfor i alles interesse at også Saga eiendom deltar i avtalen. Rådmannen har i forhandlingene forsøkt å ivareta Saga eiendoms interesser ved å legge opp til en forskuttering av deres kostnader til infrastruktur, uten respons så langt. Rådmannen anbefaler at avtalen godkjennes av planmyndigheten under forutsetning av at Saga eiendom signerer fremlagte avtale. Videre saksbehandling Rådmannen legger til grunn at formannskapet kan godkjenne utbyggingsavtalen for Doktorveien på bakgrunn av den generelle delegeringsfullmakten fra kommunestyret, både som planmyndighet og som grunneier. Utbyggingsavtalen skal legges ut til offentlig ettersyn i 30 dager, jf. pbl 64c. Dersom formannskapet godkjenner at den fremlagte avtalen legges ut på høring i møte den 19. april, kan den behandles på nytt i møte den 25. mai for endelig godkjenning. Formannskapet som grunneier til Folkets hus, gnr. 53 bnr. 19 Utbyggingsavtalen følger hovedregelen for utbyggingsavtaler, som innebærer at hver eiendom er ansvarlig for kostnader til sin eiendom og at felleskostnader reduseres til et minimum. Dette medfører at Modum kommune som eier av Folkets hus blir ansvarlig for andel av infrastruktur til denne eiendommen. Gjennom forhandlingene er vei, vann og avløp delt opp i ulike etapper. Det er avklart kostnadsfordeling for hver etappe med brøker etter hvor mange planlagte nye boenheter som vil ha nytte av tiltaket. For eksempel er veien delt i tre etapper, der alle nye enheter deler kostnader til første del, deretter skal Folkets hus og Engerhagan eiendom dele kostnadene til en kort etappe, mens Engerhagan eiendom skal dekke kostnadene til den innerste etappen alene, fordi kun de har nytte av den delen. Kostnadsfordelingen legger opp til at infrastruktur bygges i to trinn:

15 Sak 31/10 I første trinn skal vei opparbeides i hele området, det skal legges vann og avløp til Engerhagans nybygg med mulighet for senere påkobling av nye enheter, samt brannvann som dekker Engerhagans nybygg. I andre trinn skal brannvann føres fram til Folkets hus og Saga eiendom, med omliggende eiendommer. Behandling av kostnader Eier av Folkets hus er i avtalen forpliktet til å forskuttere sin andel av kostnader til infrastruktur i første trinn. Dette er anslått til rundt kr I tillegg skal Folkets hus forskuttere Saga eiendom sin andel, rundt kr Brannvann i andre trinn er anslått til kr , fordelt med kr på Folkets hus og kr på Saga eiendom. Dette er ikke påkrevd før det skal bygges på disse eiendommene. Det er i avtalen inntatt at brøkene for kostnadsfordeling skal endres dersom det aksepteres bygging av flere nye enheter innenfor reguleringsplanen. Kostnadene kan da bli lavere. Rådmannen anbefaler at avtalen godkjennes for kommunen som grunneier til gnr. 53 bnr. 19, under forutsetning av at Saga eiendom signerer avtalen. Videre fremdrift for salg av Folkets hus Kommunestyret har tidligere vedtatt at Folkets hus skal selges. Formannskapet har vedtatt at ny eier skal rive bygget innen 6 måneder etter overtakelse. Rådmannen har avventet salget i påvente av reguleringsplan og fremforhandlet utbyggingsavtale, fordi dette ville ha direkte innvirkning på eiendommens salgsverdi. Rådmannen anbefaler at eiendommen legges ut for salg når utbyggingsavtalen er endelig godkjent, med de heftelser som er avtalt, slik at ny eier blir ansvarlig for de andeler som faller på eier av Folkets hus. Alternativet er at Modum kommune selv forestår riving av bygget på eiendommen og forskutterer utgifter til infrastruktur. Det er ikke satt av midler til dette i årets budsjett.

16 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/648 G10 Morten Eken Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/10 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET /10 STRATEGI FOR FOLKEHELSE I BUSKERUD HØRING RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune gir tilslutning til strategiene for folkehelsearbeidet i Buskerud, og vil søke å innarbeide disse i kommunene egne styringsdokumenter som føring for det lokale folkehelsearbeidet. Modum kommune mener at den foreslåtte strategien legger til rette for at Buskerud Fylkeskommune vil kunne ivareta sin nye, lovpålagte funksjon i forhold til folkehelsearbeidet i regionen på en god måte. Modum kommune ber om at våre kommentarer iht. saksutredningen blir vurdert i den videre behandlingen av Buskerud fylkeskommunes folkehelsestrategi for BEHANDLING/INNSTILLING I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 32/10 BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Modum kommune gir tilslutning til strategiene for folkehelsearbeidet i Buskerud, og vil søke å innarbeide disse i kommunene egne styringsdokumenter som føring for det lokale folkehelsearbeidet. Modum kommune mener at den foreslåtte strategien legger til rette for at Buskerud Fylkeskommune vil kunne ivareta sin nye, lovpålagte funksjon i forhold til folkehelsearbeidet i regionen på en god måte. Modum kommune ber om at våre kommentarer iht. saksutredningen blir vurdert i den videre behandlingen av Buskerud fylkeskommunes folkehelsestrategi for Vedlegg: Strategi for folkehelse i Buskerud , høringsdokument Saksopplysninger:

17 Sak 32/10 Buskerud Fylkeskommune har folkehelse som et av 8 satsingsområder i regional planstrategi. Den regionale folkehelsestrategien er et uttrykk for hvordan fylkeskommunen ønsker å utøve sin lovpålagte rolle innenfor folkehelsearbeidet, men strategien vil også være retningsgivende for kommunenes folkehelsearbeid i de kommende år. Folkehelsestrategien er nå lagt ut på høring med høringsfrist 1.mai Vurdering: Rådmannen har gjennomgått strategiutkastet, og vil knytte følgende merknader til det: Kap. 6 Det å skaffe oversikt over helsetilstanden i Buskerud og faktorer som påvirker dette er også viktig for å gi kommunene et best mulig bilde av nåtilstanden mht. levekårs- og helsetilstanden i befolkningen. Vi anser det positivt at Fylkeskommunen samler inn og sammenstiller data fra alle relevante kilder, men vi vil poengtere at det spesielt bør satses på å finne fram til et sett indikatorer som er holdbare og målbare over tid, slik at det går an å etablere lange tidsserier og se utviklingstrekk over lengre tidsrom. Dataene må kunne framstilles for hele fylket, men må også kunne brytes ned på kommunenivå. Det vil være en fordel om dette samordnes også på nasjonalt nivå, slik at vi kan få et sammenligningsgrunnlag også i forhold til andre regioner i landet. Vi ønsker derfor at Fylkeskommunen tar ansvar for å bidra til å utvikle egnede verktøy for en samordnet rapportering fra kommunene. I dag oppleves rapporteringen som svært fragmentert, noe til SSB, noe til direktorat osv. Modum kommune ønsker videre at et nytt utviklingsområde Fylkeskommunen bør ta tak i er å innhente oversikter over tidligere prosjekter med evalueringer og vurdering av suksesskriterier. Stor kompetanse er opparbeidet de seinere årene gjennom ulike prosjekter og tiltak som har blitt prøvd ut forskjellige steder. Vi mener at tiden nå er inne for å utnytte den overføringsverdi som åpenbart finnes i de erfaringene som er opparbeidet gjennom vellykkede tiltak. Ut i fra dette mener vi det nå er minst like viktig å få synliggjort de gode eksemplene framfor initiering av mange nye prosjekter. Fylkeskommunen har tidligere hatt en uttrykt en målsetning om å få etablert frisklivssentraler som dekker alle kommunene. Sentralene er i mange kommuner kompetansesenter i første rekke for levevaneområdene i den voksne befolkningen. Vi mener at det gjennom utvikling av frisklivssentralene ligger et potensial for å rette tiltak mot nye målgrupper, for eksempel målgruppen år. Ut i fra dette mener vi at videreutvikling av frisklivssentralene bør innlemmes i Fylkeskommunens folkehelsestrategi. Målgruppe år Modum kommune støtter valget av aldersgruppen år som særlig målgruppe i strategiperioden. Det bør imidlertid understrekes at dette ikke fritar noen fra å jobbe aktivt for fremme av helsefaktorer også i alle andre grupper av befolkningen. Modum kommune oppfatter imidlertid at strategien på dette punktet er et signal om at spesielt tiltak rettet mot ungdomssegmentet vil bli prioritert, for eksempel i forbindelse med inngåelse av framtidige partnerskapsavtaler og tildeling av midler til gjennomføring av tiltak. Kap. 7 Det listes opp mange gode mål og tiltak rettet mot ungdomssegmentet i dette kapittelet.

18 Sak 32/10 Modum kommune ønsker imidlertid at det i tillegg til målet om å øke andelen ungdommer som fullfører videregående skole også bør formuleres et mål om å øke ungdommers deltakelse i arbeidslivet eller videre utdanningsløp etter endt videregående utdanning. I høringsutkastet er det hovedfokus på gjennomføring av utdanningsløpet, og dette er viktig. Modum kommune mener imidlertid at det er like viktig at det offentlige ikke slipper taket i ungdommene så fort de er ute av videregående skole. Vi mener at oppfølging av ungdom i perioden etter endt videregående utdanning og fram til de kommer inn inn i arbeidslivet bør inn som en strategi for folkehelssatsingen i Buskerud. Dette mener vi er spesielt viktig for de av ungdommene som så vidt klarer å komme seg gjennom videregående, men som kan få det tøft med å få seg jobb eller komme videre i høyere utdanning. Skolene er de som best ser elevene, og dermed er best i stand til å bedømme den enkelte elevs muligheter videre i yrkesliv eller videre utdanningsløp. Det anses viktig å utvikle samarbeidet mellom skolesektoren, NAV og næringslivet for å kunne iverksette tidlige tiltak for å forebygge at unge faller utenfor arbeidslivet. Erfaringen med lediggang er at det avler vantrivsel og sosiale problemer som kan prege resten av livsløpet til de som ikke tidlig kommer i arbeid. Partnerskapsavtaler/partnerskapsmidler Modum kommune har partnerskapsavtale om folkehelse, og ønsker å videreføre og videreutvikle dette partnerskapet. Vi ønsker mulighet for fortsatt tildeling av partnerskapsmidler, i tillegg til at kommunene er lovt økte rammeoverføringer i forbindelse med samhandlingsreformen. Modum kommune mener imidlertid at tildelingen av partnerskapsmidler for framtida må gjøres mer målrettet i forhold til de vedtatte folkehelsestrategiene og baseres på mer individuelle vurderinger av den enkelte partnerskapsdeltakers aktiviteter framfor kun å fordele midlene likt. Andre merknader Vi oppfatter at den foreslåtte strategien for en stor del omfatter fylkeskommunens og kommunenes roller som samfunnsutviklere. Det offentlige er i tillegg en betydelig tjenesteprodusent og stor arbeidsgiver. Modum kommune savner noen strategier for fylkeskommunens egne tjenesteområder. Fylkeskommunen er bl.a. en stor veieier og tilrettelegger for kollektivtransport. Farbarhet for myke trafikkanter kan være en begrensende faktor for økt fysisk aktivitet for eksempel for skolebarn. Konkret kunne vi derfor ønske at det tas inn strategier og mål vedr.: Forsert utbygging av gang- og sykkelveinettet langs fylkesveiene i tråd med de lokale trafikksikkerhetsplanene som kommunene har utarbeidet. Videreutvikling av kollektivtransporttilbudet mellom grendelagene og de definerte distriktssentraene, slik at de gruppene av befolkningen (eks. ungdom, eldre, uføre) som ikke selv kan kjøre bil enkelt kan komme seg til og fra for å dekke sine behov for handel, tjenester og sosial aktivitet. Videre er det offentlige en stor bygningseier, og vi etterlyser også noen strategier vedr. universell tilgjengelighet (selv om dette er lovpålagt i annet lovverk).

19 Sak 32/10 Videre kunne vi se for oss at en folkehelsestrategi på så vel fylkeskommunalt nivå som i kommunene også må ta opp i seg noen strategier for hvordan man som arbeidsgiver ønsker å fremme helse og arbeidsnærvær for sine egne ansatte.

20 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ M40 Morten Eken Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/10 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET /10 GVD - INTERKOMMUNALT SAMARBEIDE OM HÅNDTERING AV SPREDT AVLØP RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune vedtar: 1. Forskrifter. a) Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter m.v. (vedlegg 1.1) b) Forskrift om tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann (vedlegg 1.2) c) Forskrift om gebyr for saksbehandling og tilsyn med avløpsanlegg (vedlegg 1.3) Forskriftene trer i kraft Vertskommuneavtale. Kommunen inngår vertskommuneavtale med Lier kommune om forvaltning av saker om utslipp fra spredt bolig- og fritidsbebyggelse i samsvar med vedlagt utkast (vedlegg 2). 3. Kostnader. Kostnader i 2010 og 2011 som faller innenfor rammen for gebyrfinansiering, forskutteres av kommunene på grunnlag av oppgave fra vertskommunen. Kostnadene innregnes i gebyrgrunnlaget for 2012 flg. og godskrives den enkelte kommune i gebyrregnskapet for hvert år. De kostnadene kommunen skal dekke i 2010 og 2011, forfaller til betaling etter fristene i vertskommuneavtalens pkt. 11, første gang BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. BEHANDLING/INNSTILLING I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 33/10 BEHANDLING: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt.

21 Sak 33/10 INNSTILLING: Modum kommune vedtar: 1. Forskrifter a) Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter m.v. (vedlegg 1.1) b) Forskrift om tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann (vedlegg 1.2) c) Forskrift om gebyr for saksbehandling og tilsyn med avløpsanlegg (vedlegg 1.3) Forskriftene trer i kraft Vertskommuneavtale. Kommunen inngår vertskommuneavtale med Lier kommune om forvaltning av saker om utslipp fra spredt bolig- og fritidsbebyggelse i samsvar med vedlagt utkast (vedlegg 2). 3. Kostnader. Kostnader i 2010 og 2011 som faller innenfor rammen for gebyrfinansiering, forskutteres av kommunene på grunnlag av oppgave fra vertskommunen. Kostnadene innregnes i gebyrgrunnlaget for 2012 flg. og godskrives den enkelte kommune i gebyrregnskapet for hvert år. De kostnadene kommunen skal dekke i 2010 og 2011, forfaller til betaling etter fristene i vertskommuneavtalens pkt. 11, første gang Vedlegg: Trykte vedlegg til formannskapets og kommunestyrets medlemmer 1. Forskrifter utkast Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter m.v Forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann Forskrift om gebyr for saksbehandling og tilsyn med avløpsanlegg. 2. Vertskommuneavtale utkast, med følgebrev av fra KS Advokatene. 3. Tabellvedlegg med oversikt over antall anlegg og fordeliing av kostnader mellom deltakerkommunene og budsjett for Prosjektrapport Utrykte vedlegg i saksmappa: 4. Høringsbrev med liste over høringsinstanser. 5. Høringsuttalelser Mattilsynet 5.2. Norges geologiske undersøkelse Norges Naturvernforbund, Drammen lokallag. Ellers ligger alle sakens dokumenter tilgjengelig på Saksopplysninger: Historikk for saken

22 Sak 33/10 Rådmannen viser innledningsvis til at Modum kommunestyre i sak 45/08 ga tilslutning til prinsippsak om interkommunalt samarbeid vedr. håndtering av spredte avløp. Følgende vedtak ble fattet: Kommunestyret er enig i prinsippet om å inngå et interkommunalt samarbeid om behandling og oppfølging av utslipp fra avløpsanlegg under 50 PE på bakgrunn av prinsippene i utredningen fra GVD-prosjektet og utkast til vertskommuneavtale. Kommunestyret ber rådmannen legge fram utkast til fullstendig vertskommuneavtale med budsjettforslag for 2009 med sikte på sluttbehandling i løpet av Kommunestyret ber GVD-prosjektet sende utkastene til forskrifter ut til foreløpig høring for å kunne sluttbehandle nødvendige forskrifter i politisk nemnd så tidlig som mulig i Regionrådet for Drammensregionen ba etter dette om at det ble utredet en annen modell for vertskommunesamarbeidet, basert på et reint administrativt samarbeid uten politisk nemnd iht. kommunelovens 28 b. Det er en slik samarbeidmodell som ligger til grunn for den nye vertskommuneavtalen som kommunene nå inviteres til å gi sin tilslutning til. GVD-prosjektet har ellers sendt ut utkastene til forskrifter til høring og gjennomgått høringsuttalelsene. Innkomne uttalelser og forslag til endringer er behandlet i del II. Sammendrag. Godt Vann Drammensregionen har utarbeidet utkast til interkommunalt samarbeid om håndtering av enkeltutslipp fra spredt bolig- og fritidsbebyggelse. I disse sakene er kommunen selv forurensingsmyndighet etter forurensingsloven og forurensingsforskriften. Godt Vann har utarbeidet utkast til nødvendige dokumenter som kommunene må vedta. Det er: Vertskommuneavtale, med overføring av myndighet fra deltakerkommunene til vertskommunen. Likelydende forskrifter i samtlige kommuner, med krav til rensing, til tømming av septiktanker m.v. og til gebyr. Lier kommune er foreslått som vertskommune. Samarbeidet går ut på at samarbeidskommunene overfører myndighet til vertskommunen Lier til å fatte vedtak i utslippssaker, både om nye utslippstillatelser, pålegg om utbedring av eksisterende anlegg, kontroll og tilsyn med anlegg, og tømming av tanker og håndtering av avløpsslam. Myndigheten er begrenset til saker uten prinsipiell betydning, dvs. de sakene som etter kommuneloven kan delegeres til rådmannen. Politisk viktige saker, som forskrifter og gebyrregulativ, eller endring av vertskommuneavtalen, må fortsatt vedtas av hver enkelt kommune. Det alt vesentlige av virksomheten forutsettes finansiert ved gebyrer fra eierne av slike avløpsanlegg, dels for behandling av søknader eller pålegg og dels som gebyr for tømming av tanker, kontroll og tilsyn m.v. Alle kostnader som kan finansieres ved gebyr, skal også finansieres slik. For enkelte oppgaver som ikke kan finansieres ved gebyr, foreslås utgiftene fordelt på deltakerne gjennom en fordelingsnøkkel.

23 Sak 33/ foreslås som et overgangsår, der vertskommunen behandler saker og fatter vedtak, mens samarbeidskommunene innkrever gebyrene. Fra og med 2012 overføres også dette til vertskommunen. Det samme gjelder ansvaret for å sørge for tømming av septiktanker m.v. Foreslått tempoplan er: Innen : Behandling i kommunene. Innen utgangen av 2010: Etablering i vertskommunen. Kommunene overfører myndighet til vertskommunen med virkning fra Overgangsordning i : Vertskommunen overtar også ansvar for tømming av septiktanker m.v. og for å kreve inn gebyr fra søkere og anleggseiere Forberedelse. I. Bakgrunn. I 2004 utarbeidet Glitrevannverket og eierkommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken felles hovedplan for vannforsyning. I dette arbeidet gjennomgikk kommunene også aktuelle samarbeidsprosjekter for å gjennomføre hovedplanens mål. Ett av disse prosjektene var håndtering av enkeltutslipp fra spredt bolig- og fritidsbebyggelse. Oppfølgingen av prosjektene er nå organisert som et felleskommunalt paraplyprosjekt Godt Vann Drammensregionen ( GVD-prosjektet ) med deltakelse av ytterligere 5 kommuner: Sande, Svelvik, Hurum, Øvre Eiker og Modum, i tillegg til de 4 opprinnelige. GVD-prosjektet har nå utredet problemene rundt håndteringen av spredte enkeltutslipp. Selve arbeidet er utført av en arbeidsgruppe med representanter fra samtlige kommuner, med bistand av konsulenter. Utredningen består av: Prosjektrapport: Utredning av avløp i spredt bebyggelse (private enkeltanlegg) i GVD-kommunene. September (Vedlegg 4) Utkast til vertskommuneavtale (Vedlegg 2) Utkast til tre likelydende forskrifter: om utslippskrav, om tømming av tanker og om gebyr. (Vedlegg ) Notat fra Asplan-Viak, med utkast til budsjett for 2010 og Utredningen er lagt fram for Rådet for Drammensregionen, som i møte fattet dette vedtaket (sak 54/09): Prosjektet videreføres i henhold til plan, med behandling i kommunene vinteren/våren 2010 med mål om etablering av eget prosjektkontor pr tentativt i Lier kommune. Rådmannen legger med dette saken fram til endelig behandling Status og utfordringer. I dag er det i alt ca enkeltanlegg i de 9 kommunene. Bare for de aller nyeste anleggene er det lagt opp systematisk oppfølging og tilsyn. En stor del av anleggene er av eldre dato, hvertfall år gamle, og det er grunn til å anta at en stor del av dem ikke fyller dagens krav til rensing. Dette medfører fare for miljøproblemer som forurensing av drikkevannsbrønner, oppslag i grunnen, tilsig til vassdrag o.l., som både er uhygienisk og sjenerende og også skadelig for bruk av vannet til f.eks. vanningsvann ble Vannforvaltningsforskriften, som bygger på EU's rammedirektiv for vann (direktiv 2000/60/EF), iverksatt. Dette innebærer skjerpete krav til vannkvalitet og til rensing, med konkrete krav/målsettinger til vannkvalitet spesifikt for hvert vassdrag, og en forpliktende

24 Sak 33/10 gjennomføringsplan. Etter at kommunene de siste år har gjort en betydelig innsats for å redusere forurensningene fra offentlige kloakkutslipp, er det i mange områder fremdeles et stort etterslep mht. å rydde opp i de private enkeltutslipp. Samtidig er kommunene fra blitt forurensingsmyndighet for utslipp etter Forurensingsforskriften kapittel 12 og 13, dvs. utslipp opp til 2000 personenheter (PE). Det store antall private utslipp er imidlertid utslipp etter forurensingsforskriften kapittel 12, dvs. utslipp under 50 PE. Kommunene må derfor ha oversikt over slike anlegg, kontrollere tilstanden på dem, følge opp vilkår i utslippstillatelsene, gi pålegg om utbedring eller fornyelse og følge opp gjennomføringen. Et viktig ledd er å sørge for tømmesystem for septiktanker o.l. for å ha kontroll med håndteringen av avløpsslam. Som grunnlag for dette arbeidet trenger kommunene: Nye forskrifter, med hjemmel for skjerpete rensekrav, systematisk tømming av septiktanker m.v. og for gebyrfinansiering. For interkommunalt samarbeid: Vertskommuneavtale. Det er anslått å ta hvertfall 10 år å gjennomgå og oppruste de nåværende anleggene. I praksis betyr dette at kommunene vil ha et varig samarbeidsbehov på dette området Utkast til forskrifter. II. Forskrifter. a) Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter m.v. (Utslippsforskriften). Utredningen foreslår at det innføres likelydende lokal forskrift for samtlige kommuner med egne rensekrav som erstatter kravene i Forurensingsforskriften kapittel 12. De viktigste kravene er: Krav til rensing fastsettes som krav til utslippskonsentrasjon i stedet for %-vis reduksjon. For fosfor er kravet < 1,0 mg/ltr. og for BOF5 (biologisk oksygenforbruk) < 25 mg/ltr. I tillegg kreves det at antall termostabile koliforme bakterier (TKB) skal ligge < 1.000/100 mltr. Dette siste kravet er svært strengt. Utslipp etablert før forskriften trer i kraft og som kunne etableres uten utslippstillatelse, må søke om utslippstillatelse så snart kommunen har inndelt kommunen i forvaltningssoner (ut fra brukerinteresser) og fastsatt rensekrav. Eksisterende utslipp med utslippstillatelse er fortsatt lovlige, men kan oppheves eller endres dersom det er grunnlag for å revurdere dem. Vilkårene for slik revurdering er trukket opp i forurensingsloven 18. b) Forskrift om tømming av tanker m.v. (Tømmeforskriften). Hovedpunktene i denne er: tvungen kommunal tømming av septiktanker m.v. 100 % gebyrfinansiering hjemmel for å utlikne gebyr som årlig gebyr, selv om tanken ikke skal tømmes hvert år. (For helårsbolig: tømming minst annet hvert år.) krav til atkomstvei, tilgjengelighet og plassering. c) Forskrift om gebyr. (Gebyrforskriften). Denne gjelder bl.a. gebyrer for enkeltutslipp under 50 PE, som samarbeidet vil gjelde. Hovedpunktene er:

25 Sak 33/10 - alle utgifter som kan gebyrfinansieres, skal gebyrfinansieres - hjemmel for å utlikne kontrollgebyr som årlig gebyr, selv om det ikke gjennomføres kontroll og tilsyn hvert år. Gebyr for saksbehandling er etter sin art stykkprisgebyr pr. sak. I tillegg må hver kommune vedta gebyrregulativ med selve gebyrsatsene, på grunnlag av kostnadsanslag fra vertskommunen Høring. Utkastene til forskrifter ble sendt ut til høring fra GVD-prosjektet ved brev av Høringen ble videre kunngjort i distrikts- og lokalpressen (Drammens Tidende, Eikerbladet, Eiker Avis, Sande Avis, Svelvikposten, Lierposten, Røyken og Hurums Avis, Bygdeposten og Budstikka) med invitasjon til å sende inn høringsuttalelse. Høringsfristen var satt til Det er innkommet tre høringsuttalelser, fra Mattilsynet, Norges Naturvernforbund avd. Drammen, og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Mattilsynet. Merknad: Utslippsforskriften 5. Krav til utslipp. Mattilsynet reiser som spørsmål: Om kommunen ved lokal forskrift kan fravike krav i den landsdekkende forurensingsforskriften. Uansett vil det være en fordel for kommunen å kunne bruke forurensingsforskriften i kompliserte saker. Om grenseverdien for koliforme bakterier er tilstrekkelig for krav til utslipp i følsomme områder, som områder med drikkevannsinteresser. Kommentar: Dette er ivaretatt. Etter forurensingsforskriften 12-5, annet ledd, kan kommunen ved behandling av søknader fastsette krav som fraviker eller helt nekte etablering av utslipp. Denne regelen kan ikke fravikes ved lokal forskrift. Kommunen har derfor hjemmel for f.eks. å fastsette andre grenseverdier for bakterier dersom dette skulle være nødvendig ut fra drikkevannsinteresser e.l. Merknad: Utslippsforskriften 7. Generelle krav til kontroll av renseeffekt. Mattilsynet foreslår at kategori 1 skal knyttes til Forskrift om rammer for vannforvaltningen og omfatte områder som er oppført i register over beskyttete områder i henhold til denne. Tilsynet har fremholdt: Slike beskyttete områder må håndteres i kategori 1 straks de er angitt i registeret og senest innen utgangen av Mulig inkonsekvens i forskriften: Etter 5, 2. ledd, skal utslipp beregnes om årlig middelverdi. Etter 7, 2. ledd, er imidlertid krav til prøvetaking begrenset til en prøve pr. år. Dette blir en ren stikkprøve og ikke grunnlag for å beregne middelverdi. Kommentar: Inndelingen i kategorier vil i alle tilfelle måtte vurderes nærmere i forbindelse med avgrensing av forvaltningssoner i kommunene. Da vil det også være mer avklart hvordan vannforvaltningsforskriften skal gjennomføres. Rådmannen foreslår på denne bakgrunn å

26 Sak 33/10 fastholde formuleringene i utkastet til forskrift nå og heller revurdere dem under arbeidet med forvaltningssonene. Dette gjelder 7, både 1. og 3. ledd. Rådmannen er enig med Mattilsynet i at kravene til prøvetaking ikke gir grunnlag for å beregne årlig middelverdi. Rådmannen foreslår derfor å sløyfe dette kravet. Viser en prøve for høy forurensing, kan kommunen i medhold av utslippsforskriften 7, 5. ledd pålegge ytterligere prøvetaking. Norges Naturvernforbund, Drammen avdeling. Merknad: Naturvernforbundet gir full støtte til tiltaket og har foreslått to endringer: a) Utslippsforskriften 7. Forbundet kritiserer formuleringen Kategori 3: Områder uten brukerinteresser som kan påvirkes i vesentlig grad av utslipp fra mindre avløpsanlegg og foreslår den erstattet med: Områder der mindre utslipp av renset resipientvann ikke vil påvirke den økologiske balansen. b) Prosjektrapporten vedlegg 7. Forbundet mener det bør være et klart krav om å gjennomføre et kartleggings- og overvåkingsprogram for lokale bekker og småvassdrag, for å få oversikt over miljøtilstanden og kunne utforme nødvendige tiltak for å oppnå god økologisk tilstand. Kommentar: Rådmannen foreslår som ny formulering: Kategori 3: Områder uten brukerinteresser etter kategori 1 og 2. Merknaden om overvåking er et faglig råd som vertskommunen må vurdere i det løpende arbeidet. GVD-prosjektet har tatt merknaden til etterretning og oversender den til vertskommunen til oppfølging. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU). Merknad: NGU har kommentarer til prosjektrapportens kapitler om innsamling og registrering av data: a) Registrering av drikkevannsbrønner. NGU ønsker at dette blir gjennomført og helst utvidet i forhold til rapporten. b) Forvaltningen av data. NGU presiserer at digitale data og tjenester bør tilpasses rammeverket for Norge Digitalt. c) Tilrettelegging av GIS-data. NGU fremholder at data fra NGU i prinsippet er gratis og til fri bruk, men at nåværende standarder ikke støtter nedlasting og analyser av data direkte, slik at NGU inntil videre må foreta manuell nedlasting av datasett. For dette beregner NGU en pris som dekker kostnadene til tilrettelegging og distribusjon. Kommentar: Merknaden medfører ikke behov for endring i utkastene til forskrifter eller vertskommuneavtale, men er en faglig merknad som vertskommunen må vurdere i det løpende arbeidet. GVD-prosjektet har tatt også denne merknaden til etterretning og oversender den til vertskommunen til oppfølging. Rådmannens standpunkter til uttalelsene er i samsvar med tilråding fra GVD-prosjektet. Andre forslag. Utslippsforskriften 6, 2. ledd: Bioforsk har i sitt temablad for infiltrasjonsanlegg tilrådd å kreve drifts- og vedlikeholdsavtale også for infiltrasjonsanlegg. GVD-prosjektet har ikke foreslått noe

27 Sak 33/10 generelt krav, men en mulighet for å kunne kreve dette i konkrete saker, gjennom et nytt 3. ledd i 6: Kommunen kan stille krav om slik avtale også for andre anlegg Organisering. III. Vertskommuneavtale. Utredningen foreslår å organisere arbeidet som interkommunalt samarbeid. Problemene er i alt vesentlig de samme i alle kommuner, samtidig som kommunene i dag stort sett mangler kapasitet og til dels kompetanse til å takle utfordringen. En felles forvaltning vil kunne bli en slagkraftig enhet med tilstrekkelig kompetanse, som kan gi nødvendig kontinuitet i arbeidet. Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) har også oppfordret kommunene til å samarbeide om å løse spørsmål av felles interesse. Det er utarbeidet utkast til vertskommuneavtale. Hovedinnholdet i denne er: Det foreslås å organisere arbeidet som vertskommunesamarbeid etter kommuneloven, ikke som interkommunalt selskap. Hovedoppgaven i samarbeidet er å utøve offentligrettslig myndighet, og kommuneloven fikk i 2006 nye regler ( 28 a 28 f) som tok sikte på nettopp slike samarbeidsbehov. Det foreslås å begrense samarbeidet til samarbeid på administrativt nivå (kommunel. 28 b). Vertskommunens myndighet til å fatte enkeltvedtak vil da være begrenset til saker uten prinsipiell betydning, tilsvarende begrensningen i rådmannens myndighet etter kommunel. 23. Dette betyr at saker av prinsipiell betydning, som forskrifter og gebyrregulativ, fortsatt må vedtas av hver enkelt kommune. Likeså vil den enkelte kommune være klageinstans i saker om klage over vedtak av vertskommunen (kommunel. 28 f). Innenfor denne rammen skal deltakerkommunene overdra sin myndighet til vertskommunen. Dette vil gjelde saker både om nye utslippstillatelser, pålegg om utbedring av eksisterende anlegg, kontroll og tilsyn med anlegg, og likeså tømming av tanker og håndtering av avløpsslam, med ansvar for å inngå avtale med private entreprenører. Det er enighet om å foreslå Lier kommune som vertskommune. Etter kommunel. 28 b nr. 5 har deltakerkommunene instruksrett overfor vertskommunen. Dersom f.eks. en deltakerkommune ønsker å gi en byggetillatelse, men vertskommunen ikke ønsker å gi utslippstillatelse, kan deltakerkommunen instruere vertskommunen til å gi tillatelse, forutsatt at deltakerkommunen selv kan gi slik tillatelse Etablering. Opprinnelig utkast fra KS Advokatene tok utgangspunkt i at saken skulle være sluttbehandlet i 2009 og vertskommunesamarbeidet etablert fra Dette ble for kort tid. Rådet for Drammensregionen har lagt til grunn at samarbeidet skal være etablert fra Dette vil også sannsynligvis være for snau tid, all den tid saken neppe vil være sluttbehandlet i kommunene før 01.05, slik at en først da har full visshet for at alle kommunene vil delta. Det synes derfor mest realistisk å legge til grunn at kontoret etableres i løpet av 2010 og overtar myndighet fra kommunene pr Med utgangspunkt i prinsippene i vertskommuneavtalen og sannsynlig tidsbehov har Lier kommune lagt opp slik gjennomføringsplan:

28 Sak 33/ , 1. tertial: sluttbehandling av saken i kommunene. 2010, 2. tertial: etablering av kontoret i Lier kommune. 2010, 3. tertial: organisere kontoret, få overført myndighet fra samarbeidskommunene, etablere datasystem og samarbeidsrutiner, informere publikum : Vertskommunen overtar myndighet i enkeltsaker. Overgangsordning: Kommunene krever selv inn gebyrer og dekker vertskommunens kostnader : Resterende myndighet overføres til vertskommunen. Vertskommunen overtar innkreving av gebyrer fra samtlige kommuner og likeså ansvaret for kontrakter om tømming av septiktanker m.v. I 2010 og 2011 må vertskommunen påregne å bruke en vesentlig del av kapasiteten til å tilrettelegge for ordinær drift. Hovedoppgavene vil være: Bemanne og organisere kontoret Implementere datasystemer for oversikt og forvaltning av mindre avløpsanlegg. Utarbeide utkast til forvaltningssoner, med strategiske analyser av hvor enkeltutslipp bør tillates i fremtiden. Disse må enten innarbeides i utslippsforskriften eller vedtas som plan etter plan- og bygningsloven. Bistå kommunene med å utforme gebyrregulativ og beregne gebyrsatser Utarbeide plan for gjennomgang av eksisterende anlegg, forurensingsforskriften Fra 2012 skal vertskommunen: Utøve all myndighet som er lagt til en kommune med grunnlag i Forurensingsforskriften kap. 12, med søknadsbehandling, enkeltvedtak og oppfølging av vilkår. Utøve kontroll og tilsyn med eksisterende anlegg Forhandle og inngå kontrakter om slamtømming m.v. Vertskommunen vil være de ansattes arbeidsgiver Drift og økonomi. a) Omfang. Utredningen anslår bemanningsbehovet til 5 6 årsverk. Det er utarbeidet forslag til budsjett på 5,9 mill. kr. på helårsbasis. Dette behovet beregnes å holde seg stabilt eller synke svakt. Av dette er det anslått at 4,5 mill. kr. kan gebyrfinansieres, mens resten må dekkes ved innbetaling fra kommunene. b) Finansiering. Den delen som ikke kan gebyrfinansieres, foreslås fordelt på kommunene etter en fordelingsnøkkel der 1/3 av kostnadene fordeles med likt beløp og 2/3 etter antall anlegg i den enkelte kommune, se vedlegg, tabell 2, kolonne (1). Omfanget er anslått å variere fra kr (Modum) til kr (Svelvik og Nedre Eiker). Den delen som kan gebyrfinansieres, må fordeles på hver enkelt kommune og for hver kommune også på henholdsvis tømmegebyr og øvrige gebyrer, i og med at disse har hver sin lovhjemmel og ikke kan brukes til å kryssubsidiere hverandre. Gebyrforskrift og gebyrregulativ vedtas av hver enkelt kommune. I årsregnskapet må vertskommunen så avregne faktiske inntekter og utgifter mot hverandre og overføre eventuell differanse til et selvkostfond. Saldoen på dette selvkostfondet legges så inn i kostnadene for neste budsjettår.

29 Sak 33/10 Avtalen vil forplikte kommunene til å utmåle gebyrene slik at de dekker selvkost for tjenestene. Dette er nødvendig for at vertskommunen i årsregnskapet skal kunne overføre ikke bare et overskudd, men også et underskudd på en gebyrbelagt tjeneste til selvkostfondet. Selve selvkostberegningen må nødvendigvis gjøres av vertskommunen som del av budsjettarbeidet. c) Overgangsordning for 2010 og Opprinnelig var saken forutsatt sluttbehandlet i 2009, og med forslag om 2010 som et overgangsår, slik at vertskommunen skulle ha overtatt fullt ansvar i henhold til avtalen fra I og med at saken ikke blir sluttbehandlet før godt ut i 2010, må også overgangsåret forskyves fra 2010 til 2011, slik at vertskommunen overtar fullt ansvar fra og med Planen for overgangsåret er at hver kommune skal innbetale et totalbeløp til vertskommunen som dekker både gebyrfinansierte og andre tjenester, mens kommunene selv vedtar og innkrever gebyrinntekter. Fra 2012 skal også gebyrene innkreves direkte av vertskommunen, mens ikke gebyrbelagte oppgaver dekkes av kommunene i henhold til avtalen. I og med at vertskommunen i 2011 må påregne å bruke mye kapasitet til å bistå kommunene med å utarbeide og få vedtatt forvaltningssonene, som vil være grunnlaget for saksbehandling av enkeltsaker, og med å utarbeide gebyrregulativ og gebyrsatser, vil inntektene fra saksbehandlingsgebyr sannsynligvis bli beskjedne. Det er neppe realistisk å regne med vesentlig andre gebyrinntekter enn fra kontroll- og tilsynsgebyr, som er anslått til ca. 3 mill. kr., forutsatt et gebyr på gjennomsnittlig kr. 300 som årsgebyr. Andre utgifter som i utgangspunktet kan gebyrfinansieres, må kommunene derfor forskuttere i 2010 og 2011 og få dekket gjennom økt gebyr for Utredningen har anslått denne forskutteringen til netto 1,5 mill. kr. i Hovedpostene i regnestykket for 2011 vil da være: Brutto kostnad Kostnader som ikke kan gebyrfinansieres Tilsynsgebyr, gjennomsnittl. kr. 300 pr. anlegg Forskuttering, dekkes over gebyr i etterfølgende år Utgift Kr. 5,9 mill. Finansiering Kr. 1,4 mill. Kr. 3,0 mill. Kr. 1,5 mill. Sum Kr. 5,9 mill. Kr. 5,9 mill. Vedlegg 5 med tabell 1 og 2 er et regneeksempel som viser fordelingen mellom kommunene dersom forutsetningene i prosjektrapporten legges til grunn. Det framgår at sum av kommunalt bidrag og netto kommunal forskuttering i 2011 (kolonne 1 + 4) vil variere fra kr (Modum) ned til kr (Svelvik). Rådmannen understreker at dette utelukkende er en illustrasjon for å gi et inntrykk av størrelsesorden og ikke kan tas som endelige budsjettall. De gir imidlertid en pekepinn om ressursbehovet på dette feltet i årene framover Andre spørsmål. Uforutsette merkostnader: Dekkes ut fra den fordel eller nytte hver enkelt kommune har av kostnaden. Evaluering: Samarbeidet skal evalueres i løpet av 2014, inkludert en vurdering av om samarbeidet skal utvides også til andre oppgaver.

30 Sak 33/10 Oppsigelse: Avtalen kan sies opp med to års varsel, regnet fra da vertskommunen mottar oppsigelsen Sluttmerknader. Arbeidet med utredningen har krevd utstrakt konsulentbistand. Norsk Rørsenter har utført hovedarbeidet med å organisere og systematisere innhentingen av anleggsdata fra kommunene og funnet fram til og utviklet nødvendig dataverktøy. Kommunenes Sentralforbund v/ks- Advokatene har utarbeidet utkast til vertskommuneavtale, og Asplan-Viak har utredet spørsmål i tilknytning til økonomi og til organisering i vertskommunen. Underveis har prosjektet hatt kontakt med fylkesmennene både i Buskerud og Vestfold. Rådmannen kjenner ikke til tilsvarende prosjekter fra andre kommuner. Prosjektet er dermed et pionerprosjekt som i tillegg til nytten for deltakerne også bør kunne gi nyttig erfaring for senere interkommunale samarbeidsprosjekt. Vurdering: Rådmannen mener at håndteringen av spredte avløp er et saksområde som det vil være rasjonelt å samarbeide med nabokommuner om. Gjennom etablering av et felles kontor som skal arbeide utelukkende med temaet sikres en faglig god forankring av arbeidet. Dersom kommunene hver for seg skulle håndtere spredte avløp i tråd med forurensningslovens og vanndirektivets forutsetninger, ville det innebære en betydelig økt arbeidsmengde og faglige kvalifikasjoner som trolig ikke kunne løses vha. kommunens egne saksbehandlere, som i dag har utslippssaker som tilleggsoppgave til andre type saker. Rådmannen har tatt høyde for Modum kommunes andel av fellesutgiftene ved etablering av et fagkontor i budsjettet for For overgangsåret 2011 ser rådmannen nødvendigheten av at det iverksettes gebyrinnkreving i kommunens egen regi. Med utgangspunkt i 2120 anlegg må det kreves inn kr. 300,- i tilsynsgebyr for hvert av disse anleggene for å oppnå den gebyrfinansieringen som forutsettes. Dersom gebyrinnkreving ikke blir iverksatt i 2011 må Modums andel av felleskostnadene også i 2011 finansieres over kommunens ordinære drift. Rådmannen tilrår at Modum kommune slutter seg til vertskommuneavtale, forslaget til forskriftene for utslipp, tømming og gebyrer for samksbehandling og tilsyn, samt den finansieringsmodellen som framgår av prosjektrapporten og vedlagte tabeller.

31 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/326 M00 Endre Larsen Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/10 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR /10 FORMANNSKAPET /10 ANLEGG 2010 RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Følgende reviderte investeringsbudsjett vedtas: Kap Park og friluftsliv Kr Kap Kirkegårder Kr Kap Vann, produksjon Kr Kap Vann, distribusjon Kr Kap Avløpsrensing Kr Kap Kloakknett Kr Kap Avfallsbehandling Kr Kap Kommunale veier Kr Kap Gangveianlegg Kr Kap Sentrumsutvikling Kr Kap Veilys kr Kap Formålsbygg Kr Oppstart av prosjekter: De enkelte prosjektene/etappene kan utføres i egenregi eller lyses ut på tilbud/anbud i henhold til Lov om offentlige anskaffelser. Resultatene av tilbud/anbudskonkurransene avgjøres av hovedutvalget for teknisk sektor eller administrativt i samsvar med økonomi og delegasjonsreglementet og hensyntagen til endelig finansiering. BEHANDLING/INNSTILLING I HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN , SAKSNR. 19/10 BEHANDLING:

32 Sak 34/10 Behandlingen av saken ble delt i 2. Først ble rådmannens forslag med unntak av pkt vedr. sentrumsutvikling behandlet. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Under behandling av pkt vedr. sentrumsutvikling, fratrådte Ingunn D. Øderud pga innhabilitet, og Terje E. Gulbrandsen overtok møteledelsen. Pkt. vedr. sentrumsutvikling ble enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Følgende reviderte investeringsbudsjett vedtas: Kap Park og friluftsliv Kr Kap Kirkegårder Kr Kap Vann, produksjon Kr Kap Vann, distribusjon Kr Kap Avløpsrensing Kr Kap Kloakknett Kr Kap Avfallsbehandling Kr Kap Kommunale veier Kr Kap Gangveianlegg Kr Kap Sentrumsutvikling Kr Kap Veilys kr Kap Formålsbygg Kr Oppstart av prosjekter: De enkelte prosjektene/etappene kan utføres i egenregi eller lyses ut på tilbud/anbud i henhold til Lov om offentlige anskaffelser. Resultatene av tilbud/anbudskonkurransene avgjøres av hovedutvalget for teknisk sektor eller administrativt i samsvar med økonomi og delegasjonsreglementet og hensyntagen til endelig finansiering. BEHANDLING/VEDTAK I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 34/10 BEHANDLING: Ingunn D. Øderud (Sp) erklærte seg inhabil ved behandling av kap Sentrumsutvikling. Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK:

33 Sak 34/10 1. Følgende reviderte investeringsbudsjett vedtas: Kap Park og friluftsliv Kr Kap Kirkegårder Kr Kap Vann, produksjon Kr Kap Vann, distribusjon Kr Kap Avløpsrensing Kr Kap Kloakknett Kr Kap Avfallsbehandling Kr Kap Kommunale veier Kr Kap Gangveianlegg Kr Kap Sentrumsutvikling Kr Kap Veilys kr Kap Formålsbygg Kr Oppstart av prosjekter: De enkelte prosjektene/etappene kan utføres i egenregi eller lyses ut på tilbud/anbud i henhold til Lov om offentlige anskaffelser. Resultatene av tilbud/anbudskonkurransene avgjøres av hovedutvalget for teknisk sektor eller administrativt i samsvar med økonomi og delegasjonsreglementet og hensyntagen til endelig finansiering. Vedlegg: Vedlegg 1, beskrivelse av prosjektene, HTS Vedlegg 2, anleggsliste 2010, HTS Saksopplysninger: For å få finansiert foreslåtte anlegg i 2010 gjøres følgende omdisponeringer: Fra vann distribusjon omdisponeres ,- kr til vann produksjon Fra kloakknett omdisponeres ,- kr til avløpsrensing Omdisponering innenfor tjenesteområdene går ikke utover etatens budsjetterte investerings ramme. Kommunestyret vedtok under behandling av budsjettet for 2010 å øke innvesteringsbudsjettet for kommunale veier med 1 mill kr og formålsbygg med 2 mill kr. For gangvei er det forutsatt et tilskudd fra Statens vegvesen på ,- kr. til fortau langs Fv 144 fra Lortbru gml. Kirkevei. Det er også søkt om tilskudd til planlegging og bygging

34 Sak 34/10 av ny bussterminal i Vikersund. Ingen av de nevnte tilskuddene er tatt med i kommunens budsjett og fremkommer derfor ikke i tabellen for revidert budsjett. Under kapitlet sentrumsutvikling foreslås og benytte kr fra inntekter kommunen har hatt i forbindelse med frikjøp av parkeringsplasser i Vikersund. Jfr. sak 39/08 i kommunestyret. Dette er tatt med i tabellen nedfor. Med utgangpunkt i vedtatt budsjett for 2010 og ubrukte midler fra tidligere år, fremkommer revidert budsjett for 2010 slik: Tabell for revidert budsjett Vurdering: Det foreligger mange behov og ønsker om å fornye og utbedre kommunens infrastruktur. Dette vil bli gjennomført over tid ut fra kapasitet og sunn finansiering. Foreliggende forslag fra administrasjonen er satt opp med sikte på å følge opp krav, pålegg og ellers de prioriteringer som er lagt for utvikling av infrastrukturen. Med dette foreslås kr på konkrete prosjekter for Saken oversendes formannskapet. Vedlegg 1 beskriver de foreslåtte tiltak verbalt. Vedlegg 2 beskriver anleggsbudsjettet for 2010 med tall og konto oppdeling.