Forslagsstillers planbeskrivelse Strømsveien 106, Helsfyr Planforslag til offentlig ettersyn Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning

Transkript

1 Forslagsstillers planbeskrivelse Strømsveien 106, Helsfyr Planforslag til offentlig ettersyn Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning Utarbeidet dato: Sist revidert dato: INNHOLD 1 HOVEDTREKK I PLANFORSLAGET SAMMENDRAG EKSISTERENDE SITUASJON OG FREMTIDIG BYPLANGREP Skisse eksisterende situasjon Skisse av fremtidig byplangrep FORSLAGETS NØKKELOPPLYSNINGER FAKTADEL BAKGRUNN PLANSTATUS Overordnede føringer og gjeldende planstatus Andre forhold <Mulig utnyttelse i henhold til gjeldende regulering> EKSISTERENDE FORHOLD Forslagsstillers stedsanalyse Tabell for tema som alltid skal sjekkes og følges opp når aktuelt PLANFORSLAGET Reguleringsformål, grad av utnytting, bebyggelsens plassering og høyder Øvrige forhold som sikres i kart og bestemmelser KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Forslagsstillers redegjørelse for konsekvenser av planforslaget MEDVIRKNING FORSLAGSSTILLERS ARGUMENTASJON FORSLAGSSTILLERS FAGLIGE BEGRUNNELSE ILLUSTRASJONER PLAN- OG BYGNINGSETATENS VURDERING <OG ALTERNATIV> KART OG BESTEMMELSER VEDTAK OM OFFENTLIG ETTERSYN... 53

2 1 HOVEDTREKK I PLANFORSLAGET 1.1 SAMMENDRAG Plan- og bygningsetaten vil skrive dette

3 1.2 EKSISTERENDE SITUASJON OG FREMTIDIG BYPLANGREP Skisse eksisterende situasjon Tomten markert med rød stiplet strek Skisse av fremtidig byplangrep Alternativ 1, med byggehøyder 52m mot Strømsveien og 38m mot parken. Atkomst fra Innspurten, med snuplass ved Helsfyr Hotell. Atkomst til parkeringsanlegget går via parkeringsplassen syd for Skattedirektoratet.

4 Alternativ 2, med byggehøyder 42m mot Strømsveien og 21m mot parken. Atkomst fra Fredrik Selmers vei, med énveiskjørt trasé med utkjøring mot Innspurten. Atkomst til parkeringsanlegget går via parkeringsplassen syd for Skattedirektoratet.

5 1.3 FORSLAGETS NØKKELOPPLYSNINGER Forslagsstiller: Fagkyndig: Entra Eiendom AS, ved Dag Christer Øverland, Postboks 52 Økern, 0508 Oslo, tlf , Lund + Slaatto Arkitekter AS, ved Andreas Fadum Haugstad Postboks 69 Skøyen, 0212 Oslo, tlf , afh@lsa.no Eieropplysninger Gnr. 130 bnr.167 Entra Eiendom AS Gnr. 130 bnr.71 Oslo Kommune Gnr. 130 bnr.197 Fredrik Selmers vei 2 ANS (Aberdeen Asset Management) Arealstørrelse planområde Planområdet totalt: 8277 m² Areal for hvert formål: avventer opptegning av kart Vei Fortau Park Kontor xx m² Arealstørrelse ny bebyggelse Over terreng: BRA = m² Under terreng: BRA = m² Arealstørrelse eksisterende bebyggelse som opprettholdes Over terreng: BRA = 0 m² Under terreng: BRA = 0 m² Utnyttelse m. m. For Alternativ 1: Bebygd areal BYA = 1630 m² (inkl nedkjøringsrampe) Prosent bebygd areal % - BYA = 20 %, Bruksareal bolig BRA = 0 m² Bruksareal næring BRA = m² (arealer under terreng ikke medregnet) Prosent bruksareal % - BRA = 193 % For Alternativ 2: Bebygd areal BYA = 1320 m² (inkl nedkjøringsrampe) Prosent bebygd areal % - BYA = 16 %, Bruksareal bolig BRA = 0 m² Bruksareal næring BRA = m² (arealer under terreng ikke medregnet) Prosent bruksareal % - BRA = 109 % Parkering Parkering skal være i henhold til den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm for Oslo kommune. I henhold til gjeldende norm innebærer dette anslagsvis: For Alternativ 1: Plasser under terreng: Plasser på terreng: Plasser i parkeringsanlegg: Plasser for sykkelparkering: 70 stk. 10 stk. 70 stk. 112 stk.

6 For Alternativ 2: Plasser under terreng: Plasser på terreng: Plasser i parkeringsanlegg: Plasser for sykkelparkering: 50 stk. 0 stk. 50 stk. 63 stk. Vurdering av forskrift om konsekvensutredning. Planinititativet er vurdert i henhold til plan- og bygningslovens første ledd, jf. 4-2 med tilhørende forskrift. Planforslaget faller på grunn av arealstørrelsen til nytt bygg inn under forskriftens virkeområde, 2, bokstav f, og skal derfor konsekvensutredes. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Planprogrammet ble fastsatt Kunngjøring og varsling Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort i Aftenposten Aften og på PBEs nettsider. Grunneiere og andre rettighetshavere er varslet ved brev datert

7 2 FAKTADEL 2.1 BAKGRUNN Plansaken ble startet opp i Bakgrunnen var at forslagsstiller ønsket å se på muligheten for oppføring av nybygg, formalisere utført påbygging av Grenseveien 92 og utvidelse av Statens Kontorbygg, Fredrik Selmers vei 4. Etter ønske fra kommunen ble også eiendom 130/71 tatt inn i planområdet. Denne eiendommen er kommunal og er et tilliggende grøntområde regulert til felles avkjørsel. Avkjørsel til Fredrik Selmers vei, inkludert eiendom 130/197, lå også inne i saken til offentlig ettersyn. Etter offentlig ettersyn er i hovedsak planområdet redusert, bortsett fra en justering for avkjørsel i nord mot Innspurten. Planprogrammet ble fastsatt Forslaget legger til rette for et nybygg i 13 etasjer med høyde på ca 51 meter. Ved siden av 0- alternativet skal det utredes et bygg med høyde inntil 42 m. Plan- og bygningsetatens kommentarer og evt. suppleringer 2.2 PLANSTATUS Overordnede føringer og gjeldende planstatus Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt. Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger. Gjeldende overordnede planer Kommuneplan 2008 (vedtatt ) forutsetter at ny utvikling skal skje i sentrum, ved fjorden, i stasjonsnære områder, i knutepunkter og langs viktige kollektivårer. Det konsentrerte utbyggingsmønsteret vil bidra til en bærekraftig byutvikling som støtter opp om kollektivtransporten, reduserer transportbehovet, gir en arealbesparende utvikling og er robust i regional sammenheng. Konsentrert utbygging av knutepunkter og stasjonsnære områder vil gi bedre og høyere utnyttelse av ubrukte og lavt utnyttede arealreserver, og øke markedsgrunnlaget for kollektivtransporten. Kommuneplan 2009, juridisk bindende arealdel for Oslo (vedtatt ): Bakgrunnen for planen er den nye plandelen i Plan- og bygningsloven som trådte i kraft Bystyret har derfor vedtatt en foreløpig juridisk bindende arealdel for Oslo som omfatter alle gjeldende kommunedelplaner med juridisk bindende bestemmelser samt alle gjeldende regulerings- og bebyggelsesplaner. Arealdelen innebærer ingen endring av eksisterende juridisk bindende arealformål. Den består av et plankart med to planregistre, alle datert Kommunedelplanen for indre by forutsetter at Helsfyr skal videreutvikles som knutepunkt med service og kompetanserettet bedriftsmiljø. Kommunedelplan for torg og møteplasser (vedtatt ) Lokale torg og møteplasser eksisterer på Fyrstikktorget og Helsfyr T-banestasjon i syd. En overordnet forbindelse strekker seg fra Ensjø i syd, over Grenseveien, inn Innspurten og syd

8 for gamle Hovin skole i nord, der den krysser under RV 190. Grøntområdet nordvest for Innspurten er definert som annen overordnet møteplass. Byøkologisk program fokuserer på at Oslo skal ha en bærekraftig utvikling der "Næringsutvikling og boligbygging, i samsvar med Kommuneplanen skal skje ved fortetting innenfor byggesonen og i tilknytning til knutepunkter på kollektivtransportnettet. Fortetting skal i hovedsak skje på tidligere områder for industri, havn og arealer for samferdselsanlegg, og ikke på bekostning av grønnstruktur, verneverdige bygninger og miljøer". Høyhusutredningen innehar en anbefalt strategi som forutsetter at det konsekvent sies nei til høyhus i områdene utenfor anbefalingen (Bjørvika, Sentrumsringen og utvalgte knutepunkter langs ring 3). Ved utarbeidelse av reguleringsforslag med byggehøyder i intervallet meter, skal byggenes høyder og avtrapping av bygningsvolumer mot omkringliggende områder vurderes ut fra hensyn til fjernvirkning, landskapsformasjonen, kulturminner og lokalklimatiske forhold samt forholdet til tilgrensende bebyggelse. For slike reguleringsplaner kreves utarbeidet et alternativ planforslag med byggehøyder på inntil 28 meter. Tilsvarende gjelder også for reguleringsforslag med byggehøyder over 42 meter. Da skal det alltid utarbeides et alternativt reguleringsforslag som viser byggehøyder på inntil 42 meter. Bryn, rammer for knutepunktutvikling sier at en bymessig struktur bør være gjennomgående i sonen fra Helsfyr til Høyenhall, men Bryn-Helsfyrområdet bør også framstå som et arbeidsintensivt tyngdepunkt. Utviklingsstrategien i områdeprogrammet legger opp til en prioritert næringsutvikling i området rundt Helsfyr T. Planforslagets forhold til overordnede retningslinjer og planer Planforslaget legger opp til en fortetting og videreutvikling av næringsbebyggelse i umiddelbar nærhet til kollektivknutepunktet Helsfyr. En arbeidsintensiv utvikling i dette området er i tråd med Rikspolitiske retningslinjer, Kommuneplanen 2008, Kommunedelplanen for indre by, Byøkologisk program, samt Rammer for knutepunktutvikling, Bryn- Helsfyr, og deres intensjoner om effektiv transport og god arealutnyttelse. Planforslaget legger til rette for at grøntstruktur og bevegelsesmønstre for myke trafikanter utvikles og foredles i tråd med Kommunedelplan for torg og møteplasser og Byøkologisk program. Høyhusutredningen krever at det utarbeides et alternativ på inntil 42 meters høyde, i og med at planforslaget legger opp til en bebyggelse på ca 51 meter. Gjeldende regulering Dagens reguleringsplan S-2332 har tett tilknytning til S S-1987 og S-2332 har relativt enkle bestemmelser, mens en del saksforhold som adkomst og parkering fremkommer i saksdokumentene i forbindelse med stadfestelse. Innenfor planområdet gjelder følgende reguleringer: - Tomt for offentlig bygning, S-2332, Kontor, felles avkjørsel, S-1987, Gang- og sykkelvei, S-4218, Hotell/kontor Formål, S-nr. og dato Pågående planarbeid Omregulering av Helsfyr Hotell og plansak for Vålerenga Stadion, med tilhørende kontorer og boliger er begge nylig vedtatt. Begge disse reguleringene er derfor inntegnet i denne sakens illustrasjonsmateriale som eksisterende bebyggelse i 0-alternativet. Plan- og bygningsetatens kommentarer og evt. suppleringer

9 2.2.2 <Andre forhold> Tas med dersom det foreligger eventuelle negative servitutter/ tinglyste heftelser på eiendommen(e) m.m. Ellers slettes overskriften og resten av avsnittet. Kort redegjørelse for hva den negative servitutten/heftelsen går ut på. Hvordan kan den hindre/påvirke gjennomføring av planen. (Plan- og bygningsloven har ingen bestemmelse som sikrer at negative servitutter faller bort som følge av planvedtak eller gjennomføring av disse. Negative servitutter må derfor ofte eksproprieres bort før planen kan gjennomføring.) <tekst> Plan- og bygningsetatens kommentarer og evt. suppleringer Mulig utnyttelse i henhold til gjeldende regulering Eiendommen er i dag hovedsakelig del av tomt for Skattedirektoratet, regulert S-2332, til parkeringshus for den aktuelle delen av tomten. Parkeringshuset er angitt med 151 plasser. I oppriss fra bebyggelsesplan tilhørende reguleringsplanen er parkeringshuset vist i 3 etasjer (6 halvplan). Planprogrammet fastslår i del at 0-alternativet ikke skal legge til grunn oppføring av parkeringshus, men kun basere seg på at eksisterende situasjon og virksomhet videreføres. Dette innebærer parkering på terreng for 68 biler. Plan- og bygningsetatens kommentarer og evt. suppleringer

10 2.3 EKSISTERENDE FORHOLD Forslagsstillers stedsanalyse Områdets bebyggelsesstruktur, med fremtidig ny bebyggelse markert med lys gul. Foreslått nytt kontorbygg i Strømsveien 106 markert med oransje farge (over). Bebyggelsesstrukturen langs vestsiden av Strømsveien er preget av tverrstilte lameller syd for Strømsveien 106, mens bebyggelsen nord for Strømsveien 106 generelt ligger orientert parallelt med veien (under). Foreslått bebyggelse for Strømsveien 106 tar opp i seg begge disse orienteringer, som en overgang mellom strukturene.

11 Bebyggelsen langs Strømsveien er generelt høy, med jevnt økende høyder fra Helsfyrkrysset/T-banen, frem mot Helsfyr panorama (Innspurten 9) og den nylig vedtatte kontorbebyggelsen i tilknytning til Vålerenga Stadion Tabell for tema som alltid skal sjekkes og følges opp når aktuelt Plan- og bygningsetatens kommentarer og evt. suppleringer 2.4 PLANFORSLAGET Alternativ 1 medfører etablering av en kontorbygning med høyde 52 m, og en vestfløy med høyde 38 m. Dette gir m2 over terreng, med parkering og tekniske rom i anlegg under terreng. Alternativ 2 er basert på samme hovedgrep, men med høyder henholdsvis 42 m og 21 m, og hvor østfløyen i tillegg er fjernet. Ny bebyggelse er orientert som en favn med åpningsretning mot nord/nordvest, der også hovedinngangen vil være, med utsyn til et parkområde. Begge alternativer vil benytte seg av samme avkjøringspunkt som eksisterende situasjon ut mot Innspurten, men alternativene skiller seg ved at Alternativ 1 har 2-veiskjørt atkomst fra Innspurten, og følger østre halvdel av eksisterende rundkjøring rundt parken, med snuplass syd for Helsfyr hotell. Vestre del av planområdet kan dermed i sin helhet få en parkmessig opparbeiding. Alternativ 2 baserer seg på en 1-veiskjørt trasé, med innkjøring fra Fredrik Selmers vei, og utkjøring til Innspurten. En slik løsning gir smalere veibredde, men legger samtidig beslag på større deler av vestre del av planområdet til veiformål enn i Alternativ 1. Begge alternativer har varelevering via parkering- og trafikkområdet syd for Skattedirektoratet. I begge alternativer vil det legges til rette for etablering av gang- og sykkelveier gjennom planområdet, med kobling til hovedsykkelveien langs vestsiden av Strømsveien Øvrige forhold som sikres i kart og bestemmelser Utforming Ny bebyggelse vil få en kompakt form, med henvendelse ut mot parken i nord. Høydene vil ha referanser til omkringliggende bebyggelse, med opptrapping mot syd-øst, mot Helsfyr Panorama. Landskap, uteoppholdsarealer og utomhusplan Arealer som i dag er regulert til veiformål vil med ny plan bli omregulert til park. Gang- og sykkelveier sikres gjennom planområdet, og kobling etableres til hovedsykkelveien ved Strømsveien. I det mest solbelyste området i parken, vil det legges til rette for en rasteplass med benker og parkmessig vegetasjon. Trafikkforhold Det foreligger trafikkutredning fra Asplan Viak. Utredningen konkluderer med at planlagt tiltak i svært liten grad vil belaste nærliggende veinett, ettersom det legges opp til lav

12 parkeringsdekning, og kontorvirksomhet normalt sett ikke vil ha høy besøksfrekvens. Alternativene 1 og 2 kommer likt ut i trafikkutredningens analyse. Men utredningen påpeker også at krysset i Grenseveien/Innspurten allerede i dag er overbelastet, og vil trenge ny løsning for å kunne avvikle trafikk fra planlagte utbygginger i området. Både Alternativ 1 og 2 forutsetter atkomst for varelevering over eiendom for Skattedirektoratet, Gnr/Bnr 130/167, eiet av Entra Eiendom. Denne rettigheten må tinglyses. I begge alternativer vil det legges til rette for etablering av gang- og sykkelveier gjennom planområdet, med kobling til hovedsykkelveien langs vestsiden av Strømsveien. Miljøfaglige forhold (herunder overvannshåndtering, støy, fjernvarme, miljøoppfølgingsprogram) Området er eksponert for trafikkstøy og luftforurensning fra Strømsveien. Støyutredning som viser konsekvenser for uteoppholdsarealene og parken er utarbeidet av Brekke & Strand Akustikk AS. Sol- og skyggeanalyse fremkommer i plansakens konsekvensutredning, kapittel Tiltaket vil legge lokal overvannshåndtering til grunn. Risiko- og sårbarhet ROS-analyse følger plansaken som eget vedlegg. Analysen påpeker at ny bebyggelse kan påvirke opplevd vindkomfort på bakkeplan lokalt rundt den nye bygningen, men den vil også bidra til å skjerme parken fra vind og støy. Tiltaket vil kunne gi positive konsekvenser for park og friluftsområder, men vil også kreve felling av enkelte trær på planområdet. Juridiske forhold, rekkefølgebestemmelser og gjennomføring Deler av arealet for ny kontorbygning ligger på grunn eiet av Oslo Kommune. Dette forutsetter utbyggingsavtale for eiendomsoverdragelse. Tiltaket forutsetter atkomst for varelevering over eiendom for Skattedirektoratet, Gnr/Bnr 130/167, eiet av Entra Eiendom. Denne rettigheten må tinglyses. Plan- og bygningsetatens kommentarer og evt. suppleringer

13 2.5 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Forslagsstillers redegjørelse for konsekvenser av planforslaget. Planforslaget faller på grunn av arealstørrelsen til nytt bygg inn under forskriftens virkeområde, 2, bokstav f, og er derfor konsekvensutredet. Planprogrammet ble fastsatt , og angir følgende temaer for konsekvensutredning: Utredningsalternativer Alternativet Alternativ Alternativ Utredningstemaer Overordnede planer og mål Stedsutvikling og landskapspåvirkning Park, grønnstruktur og gangforbindelser Bebyggelse, landskap og fjernvirkning Risiko- og sårbarhet Bygge- og anleggsperioden Trafikkforhold Miljøfaglige forhold Utredningsalternativer 0-Alternativet Konsekvensene av et realisert planforslag skal vurderes opp mot en referansesituasjon, et 0-alternativ. 0-alternativet defineres som den mest sannsynlige utvikling av området uten gjennomføring av planforslaget, basert på gjeldende regulering av området. I dag er området hvor nybygg ønsket plassert delvis avsatt til parkeringshus for Statens kontorbygg, regulert i 1978, og delvis til felles avkjørsel som del av eiendom 130/71, regulert i En utbygging innenfor gjeldende regulering anses som uaktuell og et 0-alternativ vil derfor basere seg på at eksisterende situasjon og virksomhet videreføres.

14 Alternativ 1 Alternativ 1 er forslagsstillers foretrukne alternativ. Planforslaget legger opp til et nybygg som danner en favn mot den grønne lungen foran Helsfyr Hotell. Bygget danner med sine to fløyer en overgang mellom Statens Kontorbygg og Helsfyr Panorama, og disse bygningenes retninger og høyder. Mot vest ligger en fløy som fortsetter den tverrgående strukturen med en høyde på 9 etasjer. Inn i denne griper en vinklet fløy med høyde på 13 etasjer, som danner en skjerm mot Strømsveien og skaper et naturlig høydeforløp videre mot Helsfyr Panorama. Høyden er på ca 52 cm på det høyeste og bebygd areal over terreng ca m². Atkomst for brukere og varetransport via avkjørsel for Fredrik Selmers vei 4. Taxi og gjester får adkomst via felles avkjørsel som deles med Helsfyr Hotell. Alternativ 2 Som en oppfølging av føringene som legges om felles planlegging, skal det i alternativ 2 settes fokus på gangforbindelser og grønnstruktur, for å se hvordan det kan tilrettelegges best mulig for myke trafikanter og hvordan det sammenhengende arealet til park kan maksimeres. Som en konsekvens av dette vil alternativ 2 utforske alternativ atkomstløsning, hvor det legges inn en internvei mellom Innspurten og Fredrik Selmers vei som et alternativ til to separate avkjørsler. Andre løsninger som ivaretar de overordnede hensynene vil også kunne vurderes. Det skal undersøkes hvordan de negative konsekvensene som følge av reduserte solforhold for parken og hotellet kan begrenses, ved at den nordøstvendte fløyen som inngår i alternativ 1 fjernes og høyder på sørvestvendt fløy reduseres. Konsekvensen for solforhold for parken og hotellet av endringer i høyder og bebyggelsesstruktur illustreres og omtales. Alternativ 2 har høyde på 42 meter mot Strømsveien (i henhold til krav i høyhusstrategien) og halv høyde av dette (21 meter) på fløy mot sørvest. Fotavtrykket til denne fløyen avgrenses mot vest av parkeringskjeller.

15 Alternativ 2 prinsipper for arealbruk og bebyggelsesstruktur. Her vises også potensial for nye gangveier/ stier samt for ny grønnstruktur Utredningstemaer Overordnede planer og mål Dagens situasjon (0-alternativet) Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, samt Kommuneplan 2009 Vurdert ut ifra planområdets nærhet til kollektivknutepunktet Helsfyr, vil en videreføring av dagens situasjon (0-alternativet) i minst grad følge opp ambisjonene om fortetting rundt knutepunkter. Planområdet vil bli videreført som parkeringsareal, med lav og ineffektiv utnyttelse av tomtearealet. Kommuneplanens arealdel definerer planområdet som et

16 utviklingsområde med krav til felles planlegging, og 0-alternativet vil slik sett ikke følge opp intensjonen om fortetting og urbanisering av Helsfyrområdet. Kommunedelplanen for indre by En videreføring av dagens situasjon vil ikke bidra til å oppfylle målet om å videreutvikle Helsfyr som knutepunkt med service og kompetanserettet bedriftsmiljø. Kommunedelplan for torg og møteplasser Planområdet er i seg selv ikke et område utpekt i KDP for torg og møteplasser, men fungerer som atkomstvei for gående og syklende til grøntområdene på Valle Hovin. En videreføring av dagens situasjon vil således ikke endre forholdene, og dagens grøntareal syd for Helsfyr Hotell vil opprettholdes. Men dette arealet vil i enda større grad enn i dag være utsatt for støy og forurensning, ettersom trafikkmengden på Strømsveien må forventes å øke i årene fremover. Byøkologisk program Videreføring av dagens situasjon er i strid med intensjonene om fortetting og økt utnyttelse av sentrumsnære arealer, men vil heller ikke virke negativt inn på arealer avsatt til grønnstruktur, verneverdige bygninger og miljøer. Høyhusutredningen Høyhusutredningen anbefaler etablering av høyhus blant annet i tilknytning til knutepunkter langs ring 3. Planområdet befinner seg mellom to av disse knutepunktene, Økern og Bryn, og er slik sett ikke definert som et hovedområde for etablering av høyhus. 0-alternativet vil videreføre den visuelle opplevelsen av bebyggelsen vest for Strømsveien som generelt høy, og noe usammenhengende i struktur. Bryn, rammer for knutepunktutvikling Videreføring av dagens situasjon vil være i strid med utviklingsstrategien i områdeprogrammet, og ikke bidra til arbeidsintensiv næringsutvikling i området rundt Helsfyr T-banestasjon. Dagens situasjon er ikke i tråd med målet om bymessig struktur i sonen fra Helsfyr til Høyenhall. Konsekvenser av alternativ 1 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, samt Kommuneplan 2008 Alternativ 1 vil i størst grad følge opp ambisjonene om fortetting rundt knutepunkter. Planområdet vil bli utviklet med høy og effektiv utnyttelse av tomtearealet. Kommunedelplanen for indre by Alternativ 1 vil i stor grad bidra til å oppfylle målet om å videreutvikle Helsfyr som knutepunkt med service og kompetanserettet bedriftsmiljø. Kommunedelplan for torg og møteplasser Alternativ 1 innebærer en mindre endring av kjøreforhold i planområdet, som både innebærer at mindre areal beslaglegges av veiareal, men også at flere kjøretøy vil trafikkere veiarealet. Samtidig vil grøntarealet skjermes fra støy og forurensning i langt større grad enn i dag. Arealer som i dag er regulert til avkjørsel vil reguleres til park. Traséer for gående og syklende vil flyttes noe, slik at de i størst mulig grad kan legges på arealer med gode solforhold. I forhold til dagens situasjon vil likevel grøntarealene være mer skyggefulle. Alternativ 1 vil etablere en oppholdssone i parken med gode solforhold. Byøkologisk program Alternativ 1 oppfyller i stor grad intensjonene om fortetting og økt utnyttelse av sentrumsnære arealer, og vil dessuten gjennomføres ved hovedsakelig å bygge på veiarealer avsatt til parkering. Tiltaket vil omregulere arealer fra formål avkjørsel til formål park, og gi større sammenhengende arealer til parkformål, men vil også ha negativ innvirkning på solforhold på deler av arealene som i dag oppleves som grøntarealer. Høyhusutredningen Planområdet befinner seg mellom to av de anbefalte knutepunktene for etablering av høyhus. Alternativ 1 vil slik sett være i strid med de geografiske prinsippene for etablering av høyhus, selv om foreslått bebyggelse vil være markert lavere enn nabobygningen mot nordøst, Helsfyr

17 Panorama (Innspurten 9). Tiltaket vil bidra til å skape sammenheng mellom nærområdets byggehøyder og strukturer. Bryn, rammer for knutepunktutvikling Alternativ 1 vil være i tråd med utviklingsstrategien i områdeprogrammet, med arbeidsintensiv og prioritert næringsutvikling i området rundt Helsfyr T-banestasjon. Tiltaket vil bidra til oppnåelse av målet om bymessig struktur i sonen fra Helsfyr til Høyenhall. Konsekvenser av alternativ 2 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, samt Kommuneplan 2008 Alternativ 2 vil i stor grad følge opp ambisjonene om fortetting rundt knutepunkter, om enn i noe mindre grad enn alternativ 1. Planområdet vil bli utviklet med middels høy utnyttelse av tomtearealet. Kommunedelplanen for indre by Alternativ 2 vil bidra til å oppfylle målet om å videreutvikle Helsfyr som knutepunkt med service og kompetanserettet bedriftsmiljø. Kommunedelplan for torg og møteplasser Alternativ 2 innebærer en større endring av kjøreforhold i planområdet, med en énveiskjørt atkomsttrasé med innkjøring fra Fredrik Selmers vei, og utkjøring til Innspurten. Arealet som beslaglegges som veiareal vil ikke avvike mye fra dagens situasjon, men organiseres slik at det gjenstående parkarealet blir mer sammenhengende enn i dag. Antallet kjøretøy som vil trafikkere veiarealet vil være noe lavere enn for alternativ 1. Grøntarealet vil skjermes fra støy og forurensning i langt større grad enn i dag. Arealer som i dag er regulert til avkjørsel vil reguleres til park. Traséer for gående og syklende vil flyttes noe, slik at de i størst mulig grad kan legges på arealer med gode solforhold. I forhold til dagens situasjon vil likevel grøntarealene være mer skyggefulle. Alternativ 2 vil etablere en oppholdssone i parken med gode solforhold. Byøkologisk program Alternativ 2 oppfyller i intensjonene om fortetting og økt utnyttelse av sentrumsnære arealer, og vil dessuten gjennomføres ved hovedsakelig å bygge på veiarealer avsatt til parkering. Tiltaket vil omregulere arealer fra formål avkjørsel til formål park, og gi større sammenhengende arealer til parkformål, men vil også i noe grad ha negativ innvirkning på solforhold på deler av arealene som i dag oppleves som grøntarealer. Høyhusutredningen Alternativ 2 er 42m høyt, og vil dermed ikke defineres som høyhus. Alternativ 2 er definert ut fra krav som stilles av høyhusutredningen, som en lavere variant av hovedalternativet. Det vil slik sett være i tråd med høyhusutredningen. Tiltaket vil bidra til å skape sammenheng mellom nærområdets byggehøyder og strukturer, men vil ikke gi en jevn overgang mellom høydene slik som Alternativ 1. Bryn, rammer for knutepunktutvikling Alternativ 2 vil være i tråd med utviklingsstrategien i områdeprogrammet, med arbeidsintensiv og prioritert næringsutvikling i området rundt Helsfyr T-banestasjon. Tiltaket vil bidra til oppnåelse av målet om bymessig struktur i sonen fra Helsfyr til Høyenhall.

18 Oppsummert, overordnede planer Negativ innvirkning på et tema er gradert fra -1 (rød) til +1 (mørk grønn), mens nøytral innvirkning er satt til 0. Matrisen er ment som en forenklet oversikt for sammenligning av alternativene. 0-alternativet Alternativ 1 Alternativ 2 Rikspolitiske retningslinjer Kommuneplan KDP indre by KDP torg og møteplasser Byøkologisk program Høyhusutredningen Områdeprogram Bryn SUM overordnede planer Kommentar til matrisen: 0-alternativet kommer dårlig ut hovedsakelig pga manglende oppfølging av rikspolitiske og lokale ambisjoner om bymessig fortetting ved knutepunkter der det foretas store samfunnsinvesteringer i infrastruktur. Alternativ 1 har en byggehøyde som overskrider anbefalte føringer i høyhusutredningen, og er derfor markert rødt. Som konsekvens av dette, har plansaken et alternativ 2 med lavere byggehøyder. Stedsutvikling og landskapspåvirkning Stedsutvikling Dagens situasjon Planområdet befinner seg mellom høyhuset Helsfyr Panorama (Innspurten 9) og Skattedirektoratet (Fredrik Selmers vei 4). Atkomst skjer i dag fra Innspurten, via en stor rundkjøring med en liten park i rundkjøringens midtfelt. Dette grønne feltet gir positive visuelle verdier, men bruk og nytte begrenses av biltrafikken som omgir parken. På tvers av parken går en asfaltert gangvei i nord/syd-retning mellom Skattedirektoratet og Helsfyr Hotell. En hovedsykkelvei går langs Strømsveien, sydøst for planområdet.

19 Planområdet, sett fra sydøst, med sykkelvei langs Strømsveien til høyre i bildet. Helsfyr Panorama lengst til høyre, Helsfyr Hotell midt i bildet. Skattedirektoratet lengst til venstre. Arealet på tomten er i dag til bruk som parkeringsplass og riggområde for byggevirksomhet. Planområdet sett fra nord. Atkomst via stor rundkjøring med anlagt park i midtfeltet.

20 Grønnstruktur Utenfor planområdet mot Strømsveien i øst er det en sammenhengende grønn voll i ca 2 meters høyde. Den grønne lungen mellom Statens kontorbygg og Helsfyr Hotell / Helsfyr Panorama binder sammen de store grøntområdene rundt Valle og Hovin med Østre Gravlund og det grønne videre mot øst. Vest for Grenseveien er det et mer urbant preg på uteområdene. Øst for Grenseveien er Helsfyr-området generelt preget av frittstående bygg med grønne areal rundt. Det er innslag av trær og gress hovedsaklig vest for Statens kontorbygg og nord i planområdet. Mellom Fredrik Selmers vei 2, Fredrik Selmers vei 4 og Helsfyr Hotel ligger et grønt område som er regulert til felles avkjørsel. Det er stort sett løvtrær og det finnes lite bakkenær vegetasjon som busker og blomster. Gangforbindelser Det er i dag en asfaltert gangvei i nord/syd-retning mellom Skattedirektoratet og Helsfyr Hotell, på tvers av det grønne feltet i rundkjøringen på planområdet. En hovedsykkelvei går langs Strømsveien, sydøst for planområdet. Det er ikke noen etablerte forbindelser mellom disse i planområdet, men nord for Helsfyr Panorama går det en undergang under veien for gående og syklende.

21 Siktakser Etter gjennomført utvidelse av Helsfyr Hotell, vil sikt fra Innspurten og sydøst i retning Østre Gravlund være minimal. Sikt i denne retningen vil i all hovedsak være begrenset til sikt fra innad i kontor- og hotellbebyggelsen som omgir planområdet. Konsekvenser av alternativ 1 Nærsituasjon, ny bebyggelse sett fra Strømsveien. Alternativ 1 gir en jevn høydemessig overgang mellom Skattedirektoratet og Helsfyr Panorama. Når man nærmer seg bebyggelsen, vil perspektivet gjøre at bygningene fremstår jevnstore.

22 Grønnstruktur Prinsipp for atkomst, Alternativ 1: Innkjøring og utkjøring til Innspurten, med snuplass ved Helsfyr Hotell (til dels på hotellets eiendom, utenfor planområdet). Løsningen gir mulighet for relativt store sammenhengende parkarealer på vestre del av planområdet (til høyre i bildet), ved at dagens trafikkarealer i stor grad frigjøres. Plangrep for Alternativ 1 gir potensial for bevaring av anslagsvis 60-70% av trærne i planområdet.

23 Gangforbindelser Alternativ 1 vil frigjøre store arealer som i dag brukes til vei/rundkjøring. Dette gir mulighet for nye gangveier på tvers av planområdet, samt en ny kobling mot sykkelveien. Siktakser Alternativ 1 ivaretar sikt fra Innspurten og i retning av Østre Gravlund. Siktakser over noe lengre avstander eksisterer i liten grad over planområdet (se illustrasjoner fra 3D-modell i punktet om fjernvirkning, under). Konsekvenser av alternativ 2

24 Nærsituasjon, ny bebyggelse sett fra Strømsveien. Alternativ 2 gir et høydemessig markert sprang mellom Skattedirektoratet og Helsfyr Panorama. Når man nærmer seg bebyggelsen, vil perspektivet gjøre at høydedifferansen utjevnes. Grønnstruktur Prinsipp for atkomst, Alternativ 2: Innkjøring fra Fredrik Selmers vei og utkjøring til Innspurten, uten arealkrevende snuplass. Løsningen gir mulighet for enveiskjørt veitrasé for internveien, slik at veibredden kan smalnes inn noe i forhold til trasé i Alternativ 1. Dette gir noe mer grøntareal nord i planområdet, men samtidig mindre grøntareal vest i planområdet, fra innkjøring ved Fredrik Selmers vei.

25 Plangrep for Alternativ 2 gir potensial for bevaring av anslagsvis 60-70% av trærne i planområdet. I forhold til Alternativ 1 kan noen flere trær nord og øst i planområdet bevares, mens flere trær må felles i vestre del av planområdet. Summen blir omtrent den samme for begge alternativ. Gangforbindelser Alternativ 2 vil frigjøre en del arealer som i dag brukes til vei/rundkjøring. Dette gir mulighet for nye gangveier på tvers av planområdet, samt en ny kobling mot sykkelveien. Alternativ 2 har innkjøring og utkjøring på to separate punkter, og dette gir noen begrensninger for ferdsel på gangveiene, i forhold til Alternativ 1. Siktakser

26 Alternativ 2 ivaretar sikt fra Innspurten og i retning av Østre Gravlund. Siktakser over noe lengre avstander eksisterer i liten grad over planområdet (se illustrasjoner fra 3D-modell i punktet om fjernvirkning, under). Alternativ 2 skiller seg i liten grad fra Alternativ 1, men vil medføre noe bedre sikt sydover, sett fra Helsfyr Hotell enn alternativ 1. Park, grønnstruktur og gangforbindelser Bebyggelse, landskap og fjernvirkning Dagens situasjon Bebyggelse Bebyggelsen langs med Strømsveien har hovedsakelig en lamellstruktur på tvers av veiens fartsretning. Grenseveien 92 og Fredrik Selmers vei 4, sør for planområdet, føyer seg inn i denne strukturen, Grenseveien 92 med en toetasjes sokkel og høyde på 11 etasjer, Fredrik Selmers vei 4 med fem lameller i 7 til 11 etasjers høyde, bygget sammen på tvers. Rett nord for planområdet ligger Helsfyr Panorama som med sine 18 etasjer legger seg i motsatt retning, langs med hovedveien. Buffersonen mellom bygningene og Strømsveien, samt den del av tomten der nytt bygg planlegges, benyttes for en stor del til parkering på terreng. Landskap De sentrale delene av Helsfyr er generelt preget av bebygde og asfalterte overflater, med svært begrensede innslag av grønt. Boligområdene lenger fra knutepunktet har større andel grønt. I tillegg representerer både parken rundt Valle Hovin og Østre Gravlund større grøntområder. Terrenget stiger jevnt langs med Strømsveien. Fredrik Selmers vei 4 ligger på kote 85, og det stiger videre på mot nord til et høypunkt på ca kote 88, midt i det grønne feltet foran Helsfyr hotell.

27 Videreføring av dagens situasjon, sett fra broen ved Helsfyr T. Planområdet ligger mellom Skattedirektoratet (midt i bildet) og Helsfyr Panorama (lengst til høyre, mot Strømsveien i bildet). Bebyggelsen er preget av til dels høye bygninger langs vestsiden av Strømsveien. Videreføring av dagens situasjon, sett fra parkeringsplassen ved Grønvoll Gård. Helsfyr Panorama er godt synlig midt i bildet, i bakgrunnen. Til venstre for Helsfyr Panorama vises nylig vedtatt utvidelse av Helsfyr Hotell, samt ny kontorbebyggelse for Vålerenga Stadion.

28 Videreføring av dagens situasjon, sett fra grøntområdet syd for nye Vålerenga Stadion. Midt i bildet vises nylig vedtatt utvidelse av Helsfyr Hotell, flankert av ny kontorbebyggelse for Vålerenga Stadion til venstre i bildet, og ny boligbebyggelse til høyre i bildet. Helsfyr Panorama i bakgrunnen.

29 Konsekvenser av alternativ 1 Alternativ 1, sett fra broen ved Helsfyr T. Planområdet ligger mellom Skattedirektoratet (midt i bildet) og Helsfyr Panorama (lengst til høyre, mot Strømsveien i bildet). Bebyggelsen er preget av til dels høye bygninger langs vestsiden av Strømsveien, og ny bebyggelse føyer seg naturlig inn i den trinnvise høydeøkningen nordover mot toppunktet i Helsfyr Panorama. Alternativ 1, sett fra parkeringsplassen ved Grønvoll Gård. Ny bebyggelse legger seg noe lavere enn Helsfyr Panorama, og danner en jevnt avtrappende struktur mot Strømsveien. Til venstre for Helsfyr Panorama vises nylig vedtatt utvidelse av Helsfyr Hotell, samt ny kontorbebyggelse for Vålerenga Stadion.

30 Alternativ 1, sett fra høyeste punkt i grøntområdet syd for nye Vålerenga Stadion. Ny bebyggelse blir fra dette området skjult bak den vedtatte utvidelsen av Helsfyr Hotell. Ny kontorbebyggelse for Vålerenga Stadion til venstre i bildet, og ny boligbebyggelse til høyre i bildet. Helsfyr Panorama lengst bak. Konsekvenser av alternativ 2 Alternativ 2, sett fra broen ved Helsfyr T. Ny bebyggelse vil oppleves som et lite fall i høyde i overgangen mellom Skattedirektoratet og Helsfyr Panorama, men bidrar også til å danne en kontinuasjon av bebyggelse langs vestsiden av Strømsveien.

31 Alternativ 2, sett fra parkeringsplassen ved Grønvoll Gård. Ny bebyggelse legger seg markert lavere enn Helsfyr Panorama, slik at det dannes et høydemessig sprang mellom Skattedirektoratet (til høyre) og Helsfyr Panorama (til venstre, midt i bildet). Til venstre for Helsfyr Panorama vises nylig vedtatt utvidelse av Helsfyr Hotell, samt ny kontorbebyggelse for Vålerenga Stadion. Alternativ 2, sett fra høyeste punkt i grøntområdet syd for nye Vålerenga Stadion. Ny bebyggelse blir fra dette området helt skjult bak den vedtatte utvidelsen av Helsfyr Hotell. Ny kontorbebyggelse for Vålerenga Stadion til venstre i bildet, og ny boligbebyggelse til høyre i bildet. Helsfyr Panorama lengst bak.

32 Oppsummert, stedsutvikling og gangforbindelser Negativ innvirkning på et tema er gradert fra -1 (rød) til +1 (mørk grønn), mens nøytral innvirkning er satt til 0. Matrisen er ment som en forenklet oversikt for sammenligning av alternativene. 0-alternativet Alternativ 1 Alternativ 2 Grønnstruktur Gangforbindelser Siktakser Kvalitet for park Mulighet for bevaring av trær Følger av utnyttelse Fjernvirkning SUM overordnede planer Kommentar til matrisen: 0-alternativet kommer dårlig ut hovedsakelig pga at grøntarealet i dag er lite tilgjengelig og avsondret av trafikkarealer. Alternativ 1 kan gi mer sammenhengende parkarealer enn alternativ 2, pga atkomstløsningen, hvilket bidrar til å gi noe høyere score enn for alt 2. Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhetsanalyse følger reguleringssaken som eget vedlegg. Analysen peker på radon, lokal vind, bevaring av trær, ulykker på- og støy/forurensning fra Strømsveien, terrorangrep mot idrettsanleggene ved Valle Hovin som aktuelle hendelser. Alternativene 1 og 2 er i denne sammenheng vurdert å ha de samme utfordringene Oppsummering av aktuelle hendelser i området er som følger: Planen medfører ikke naturrisiko ved planområdet, annet enn at det er moderat fare for radon. Teknisk forskrift stiller uansett krav om gjennomføring av radonforebyggende tiltak, slik at dette forholdet vil være ivaretatt uten ytterligere tiltak. Ny bebyggelse kan påvirke opplevd vindkomfort på bakkeplan lokalt rundt den nye bygningen, men den vil også bidra til å skjerme parken fra vind. Det må vurderes om det er behov for avbøtende tiltak ved utforming med tanke på lokal turbulens som følge av bygningshøyden. Tiltaket vil kunne gi positive konsekvenser for park og friluftsområder, men vil også kreve felling av enkelte trær på planområdet. Planen bør sette bestemmelser om bevaring av flest mulig eksisterende trær, og gjennomføring av byggetiltaket må også hensynta eksisterende vegetasjon. Planområdets nærhet til Strømsveien (E6) gir relativt stor eksponering for luftforurensning og støy. Forhold for luftkvalitet og støy må tilfredsstilles i henhold til teknisk forskrift og gjeldende retningslinjer. Øvre deler av terrenget kan være forurenset som følge av svevestøv og annen forurensning fra trafikken, og en enkel undersøkelse av miljøgiftinnhold bør gjennomføres for arealene der det skal utføres gravearbeider. Dypereliggende terreng antas å være ren leire. Det må foretas kontrollmåling og sortering av massene ved eventuelle funn av avfall under gravearbeidene.

33 Bygge- og anleggsperioden Dagens situasjon tekst Konsekvenser av alternativ 1 tekst Konsekvenser av alternativ 2 tekst Trafikkforhold Dagens situasjon Det vises til reguleringssakens vedlagte trafikkutredning fra Asplan Viak, datert Dagens biltrafikk ligger på ca biler ÅDT i Innspurten og biler ÅDT i Grenseveien. Signalkrysset mellom Innspurten og Grenseveien er høyt belastet, og krysset tåler ikke trafikkøkning av betydning, uten at krysset utbygges. Med større utbygging av næringsvirksomhet langs Innspurten, vil belastningen i krysset bli for høy, og andre kryssløsninger bør da vurderes. Med trafikkvekst fra utbygging av Vålerenga Stadion kontorbebyggelse bør det vurderes en rundkjøring i krysset Innspurten/Grenseveien. I morgentimen er krysset Innspurten/Grenseveien overbelastet på tilfartene fra Grenseveien syd og nord, med beregnede kapasitetsutnyttelser på 0,95 og 0,98. I ettermiddagstimen er krysset er sterkt overbelastet på tilfartene fra Grenseveien nord og fra Innspurten, med beregnede kapasitetsutnyttelser på 1,07 og 1,11. Konsekvenser av alternativ 1 Trafikkøkningen som følge av Alternativ 1 er beregnet til 160 biler ÅDT, 40 biler i dimensjonerende time. Dette er relativt sett en ubetydelig andel av totaltrafikken som belaster nærliggende gatenett. Dagens signalkryss i krysset med Innspurten Grenseveien er sterkt overbelastet. Trafikkveksten fra utbyggingen av Strømsveien 106 er imidlertid så liten at krysset fortsatt klarer trafikkavviklingen. I morgentimen får Grenseveien beregnede kapasitetsutnyttelser på 1,01 og 1,03. I ettermiddagstimen får Grenseveien kapasitetsutnyttelser på 1,06 og 1,07. Belastningen på tilfarten fra Innspurten blir som i dag. Forsinkelsen for busser i Grenseveien endrer seg ikke. Konsekvenser av alternativ 2 Trafikkøkningen som følge av Alternativ 2 er beregnet til 130 biler på hverdager, til 90 biler ÅDT, 18 biler i dimensjonerende time. Dette er relativt sett en ubetydelig andel av totaltrafikken som belaster nærliggende gatenett. Dagens signalkryss i krysset med Innspurten Grenseveien er sterkt overbelastet. Trafikkveksten fra utbyggingen av Strømsveien 106 er imidlertid så liten at krysset fortsatt klarer trafikkavviklingen. I morgentimen får Grenseveien beregnede kapasitetsutnyttelser på 0,95 og 1,01. I ettermiddagstimen får Grenseveien kapasitetsutnyttelser på 1,01 og 1,05. Belastningen på tilfarten fra Innspurten blir som i dag. Forsinkelsen for busser i Grenseveien endrer seg ikke. Miljøfaglige forhold Lokalklima og sol-/skyggeforhold Dagens situasjon

34 Skyggeanalyse av parkarealene i planområdet, for tidsrommet 09-18, basert på solforhold 01.mai for 0-alternativet. Lysere farge (mot gult/hvitt) betyr flere timer med direkte sol. Skyggevirkning fra vegetasjon er utelatt fra denne analysen. Konsekvenser av alternativ 1 Skyggeanalyse av parkarealene i planområdet, for tidsrommet 09-18, basert på solforhold 01.mai for Alternativ 1. Lysere farge (mot gult/hvitt) betyr flere timer med direkte sol. Skyggevirkning fra vegetasjon er utelatt fra denne analysen.

35 Konsekvenser av alternativ 2 Skyggeanalyse av parkarealene i planområdet, for tidsrommet 09-18, basert på solforhold 01.mai for Alternativ 2. Lysere farge (mot gult/hvitt) betyr flere timer med direkte sol. Skyggevirkning fra vegetasjon er utelatt fra denne analysen.

36 Solforhold og skyggevirkninger mot bebyggelse og i parken 0-alternativet 01. mai kl 09: mai kl 12: mai kl 15: mai kl 18:00

37 Solforhold og skyggevirkninger mot bebyggelse og i parken 0-alternativet 23.juni kl 09:00 23.juni kl 12:00 23.juni kl 15:00 23.juni kl 18:00

38 Solforhold og skyggevirkninger mot bebyggelse og i parken Alternativ mai kl 09: mai kl 12: mai kl 15: mai kl 18:00

39 Solforhold og skyggevirkninger mot bebyggelse og i parken Alternativ 1 23.juni kl 09:00 23.juni kl 12:00 23.juni kl 15:00 23.juni kl 18:00

40 Solforhold og skyggevirkninger mot bebyggelse og i parken Alternativ mai kl 09: mai kl 12: mai kl 15: mai kl 18:00

41 Solforhold og skyggevirkninger mot bebyggelse og i parken Alternativ 1 23.juni kl 09:00 23.juni kl 12:00 23.juni kl 15:00 23.juni kl 18:00

42 Grunnforhold Dagens situasjon Områdets grunnforhold beskrives av NGU (Norges Geologiske Undersøkelse) som uinndelte kambrosilurbergarter i områder som er dekket av kvartære avsetninger og er sterkt nedbygd. Bergarten er leirskifer, mergelskifer og kalkstein, ordovicisk alder. Finkornige, marine avsetninger med mektighet fra 0,5 m til flere ti-tall meter. Avsetningstypen omfatter også skredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol. Det er få eller ingen fjellblotninger i området. Kilde: NGU Radon: Tynt usammenhengene dekke eller marin avsetning. Moderat/lav radonfare. Konsekvenser av alternativ 1 tekst Konsekvenser av alternativ 2 Tekst Støy og luftforurensning Dagens situasjon Tekst Her kommer infogrunnlag fra støyutredning fra Brekke & Strand

43 Konsekvenser av alternativ 1 tekst Konsekvenser av alternativ 2 tekst Oppsummert, miljøfaglige forhold Negativ innvirkning på et tema er gradert fra -1 (rød) til +1 (mørk grønn), mens nøytral innvirkning er satt til 0. Matrisen er ment som en forenklet oversikt for sammenligning av alternativene. 0-alternativet Alternativ 1 Alternativ 2 Risiko og sårbarhet Bygge- og anleggsperioden Trafikkforhold Sol/skyggeforhold Støy og luftforurensning SUM miljø Kommentar til matrisen: Alternativene 1 og 2 har de samme utfordringene for risiko og sårbarhet, og slår positivt ut pga forbedret støysituasjon i parkområdet. Det antas at begge alternativene vil ha omtrent lik byggetid, med negativ konsekvens for ferdsel gjennom området for gående og syklende. For sol/skygge og støy, kommer Alternativ 2 litt bedre ut for solforhold, mens Alternativ 1 kommer noe bedre ut for støyforhold i parken. Miljømessige ulemper med videre fortetting er vurdert å balansere fordelene som kommer som følge av utbyggingen. I denne sammenheng er det ikke tatt hensyn til de overordnede miljømessige fordelene som fortetting ved kollektivknutepunkter gir, men kun lokalt for parken og nabobebyggelse.

44 2.5.4 Temaer som skal belyses i planbeskrivelsen Naturmiljø og biologisk mangfold Sosiale og økonomiske virkninger Virkningene for omgivelsene av foreslått endring beskrives faktisk og verdinøytralt. Gjør rede for hvordan og hvorfor planforslaget gir konsekvenser for de ulike temaene. Der det er gjort analyser og utredninger som følger i egne rapporter (f.eks trafikkanalyse), skal resultatene fra disse oppsummeres her og danne grunnlag for redegjørelsen for konsekvenser. Forslagsstillers argumentasjon for hensikten med planen skal stå i avsnitt 6. Forslagsstillers faglige begrunnelse, og ikke her! For planforslag med konsekvensutredning skal virkninger både vurderes i henhold til fastsatt planprogram og andre relevante tema (se liste nedenfor) Det gjøres oppmerksom at ny plan- og bygningslov øker fokuset på en del områder, se 1-1 Lovens formål og 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven. Når du vurderer hva som skal omtales/ vurderes i saken bør du vurdere om det er temaer omtalt i disse paragrafene som bør tas inn dette gjelder både for overordede mål og for temaer nevnt under. Datagrunnlag og metoder Trafikkutredning for Strømsvn 106, foretatt av Asplan Viak Støyutredning for Strømsvn 106, foretatt av Brekke & Strand Akustikk AS. Kartdatabasene miljøstatus.no, vegkart fra vegvesen.no, NGU Arealis kart, Meteorologisk institutts nettjeneste eklima. Mye av informasjonen er hentet fra 3D-modell av Helsfyr, hvor data er hentet fra Oslo Kommunes kartgrunnlag, samt fra arkitekter for de enkelte byggeprosjektene (for bygninger som er vedtatt og godkjent, men ennå ikke oppført). Innhentet data er i hovedsak fremstilt som diagrammatiske kart, fordelt etter de aktuelle temaene. Barn og unges interesser <tekst> Vurdering av konsekvenser for dette plantemaet er obligatorisk. Tema: Leke- og oppholdsarealer, erstatningsarealer, annet. <Estetikk og byggeskikk> <tekst> Tema: Fjernvirkning, fortettingspotensiale, bebyggelsesstruktur, bebyggelsesmønster, volum (skala + proporsjon), bygningstype, formspråk, materiale, farge, varige konstruksjoner og anlegg, uterom, riving, annet. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet, og Byantikvaren ber ikke om arkeologisk registrering. Sosial infrastruktur Nærmeste barnehage er Innspurten Barnehage ved Valle Hovin, ca 130m unna planområdet, og planlegges utvidet i forbindelse med etablering av Vålerenga Stadion. Fyrstikkalleen skole ligger ca 310m unna planområdet, og er en kombinert ungdoms- og videregående skole (8-13

45 skole) for 900 elever. Formålet kontor vil i utgangspunktet ikke generere økt behov for sosial infrastruktur. <tekst> Tema: Offentlig servicetilbud, skole, barnehage egnethet/behov vurdering av konsekvenser for dette plantemaet er obligatorisk, andre servicetilbud, annet. <Teknisk infrastruktur> <tekst> Tema: Vann, avløp, energi (f.eks fjernvarme, ligger planområdet innenfor konsesjonsområdet?), renovasjon, veitrafikk/transportnett, skipstrafikk/kaianlegg, luftfart/flyplasser, jernbane, annet. Universell utforming <tekst> Vurdering av konsekvenser for dette plantemaet er obligatorisk. Tema: Bebyggelse, varige konstruksjoner og anlegg, uterom, annet Har forslaget konsekvenser for funksjonshemmede, bevegelseshemmede, orienteringshemmede. Det skal ikke redegjøres for eventuelle tiltak i planlagt bebyggelse, men konsekvenser som følge av forslaget. Naturmangfold Tomten er bearbeidet og bebygd. Planforslaget er vurdert i forhold til naturmangfoldlovens (nml) 1, forvaltningsmålene i 4 og 5, samt prinsippene i 8-12, jfr 7. Oslo kommune har gjennom mange år kartlagt områder som er viktige for bevaring av biologisk mangfold i kommunen. Dette er såkalte vilt- og naturtypeområder, kartlagt etter metoder fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Opplysningene er systematisert i kommunens naturdatabase. I arbeidet med reguleringsplanen har man forholdt seg til informasjonen fra kommunens naturdatabase. Kunnskapsgrunnlaget ansees derfor som tilstrekkelig for offentlig beslutningstaking, jf. nml 8 og 9. Tomten er bearbeidet og bebygd. Planforslaget er vurdert i forhold til naturmangfoldlovens (nml) 1, forvaltningsmålene i 4 og 5, samt prinsippene i 8-12, jfr 7. Oslo kommune har gjennom mange år kartlagt områder som er viktige for bevaring av biologisk mangfold i kommunen. Dette er såkalte vilt- og naturtypeområder, kartlagt etter metoder fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Opplysningene er systematisert i kommunens naturdatabase. I arbeidet med reguleringsplanen har man forholdt seg til informasjonen fra kommunens naturdatabase. Kunnskapsgrunnlaget ansees derfor som tilstrekkelig for offentlig beslutningstaking, jf. nml 8 og 9. Natur- og ressursgrunnlaget Historisk bekkeløp for Helsfyrbekken går gjennom planområdet jfr blå liste. Bekkeløpet er lagt i rør, men vil bli vurdert for åpning, som en berikelse for parken, naturmangfoldet og attraksjonsverdien av denne.