Presentasjon av prosjektet
|
|
- Håvard Slettebakk
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Presentasjon av prosjektet Demens og aldersforandringer hos personer med utviklingshemming - 3 årig tverrfaglig oppfølgingsstudie Gjennomført med støtte fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, prosjekt UAU Habiliteringsavdelingen Drammen sykehus, VVHF
2 Nevromedisinsk og nevropsykologisk undersøkelse - Funn og anbefalinger Astrid Edland, nevrolog Elisabeth Wigaard, nevropsykolog
3 Bakgrunn for prosjektet Ulike metoder gir ulike forekomst tall kun informantbasert gir færre tilfeller enn når slik kartlegging kombineres med testing (direkte måling) og medisinske undersøkelser Ulike undersøkelser refererer til ulike tidlige tegn og ulike forløp Hva er egentlig de første tegnene på demens hos personer med utviklingshemming? Hvilke funksjonsområder rammes, på hvilken måte og når?
4 Bakgrunn Funksjonsfall/ funksjonsreduksjon følger med aldring: vi blir rynkete både utenpå og inni gjelder både med og uten utviklingshemming Mange ulike problemer / tilstander kan være årsak til funksjonsfall Funksjonsfall / funksjonsreduksjon kan være årsak til mange ulike problemer/tilstander
5 interaksjons effekter Ikke bare svekket hørsel
6 Bakgrunn: Demens eller ikke demens? Hvorfor er det så vanskelig?
7 Hvorfor er det så vanskelig? Generell kunnskap om normal aldring hos personer med utviklingshemming er sparsom hva kan vi egentlig forvente at følger av normal aldring hos populasjonen som helhet? hva kjennetegner normal aldring innenfor spesifikke syndromer? Vi vet at for mange begynner aldringsprosessene tidligere (spesielt DS) Vi tror at aldringsprosessene får mer dramatiske utslag i en hjerne som fra før er svekket
8 Hvorfor er det så vanskelig? Vi vet at med alderen blir en normal hjerne mindre, får skadet myelinet og at vi får en opphopning av abnorme proteindannelser både i nevronene (tau-protein) og rundt nevronene (beta-amyloid) Vi vet at dette påvirker funksjonen både nevropsykologiske normer og f-mri undersøkelser viser at på visse typer av oppgaver er det på gruppenivå reduserte prestasjoner og redusert spesialisering i hjernen Arbeidshukommelse Tempo
9 Hvorfor er det så vanskelig? Vi vet om del faktorer som reduserer betydningen av aldersforandringene, at kompenserende strategier og det å innrette seg er sentrale elementer i tillegg til de vanlige Vi vet at mange med utviklingshemming ikke kan gjøre nytte av disse faktorene what I talk about when I talk about running Haruki Murakami Men vi vet ikke hva det betyr for aldringen til utviklingshemmede Lever de godt eller lever de dårlig med det?
10 Hvorfor er det så vanskelig? Forandringer i miljøet og viktige livshendelser kan påvirke funksjonsnivået annerledes og mer dramatisk i eldre år (mindre å gå på ) Med økende alder finner man økt forekomst av sansetap og somatiske sykdommer som direkte påvirker kognitiv funksjon og generell tilpasning Funksjonsfall og passivitet som er forvekslende lik funksjonsfall ved demens er funnet i andre overgangsfaser (fra ungdom til ung voksen) hos spesifikke grupper av personer med utviklingshemming Down syndrom + DS & autisme
11 Hvorfor er det så vanskelig? Funksjonsfall som følge av psykisk lidelse kan være helt lik funksjonsfall som følge av demens (spesielt depresjon og schizofreni hos personer med utviklingshemming) Lavt og varierende funksjonsnivå Høye og konstante krav Kognitiv overload Redusert funksjonsnivå + økt sjanse for psykisk lidelse
12 Hva kan gjøre det vanskelige lettere? Internasjonale retningslinjer for diagnostisering av demens (Strydom og co 2009) anbefaler gjentatte kombinerte målinger sammenlignemed-seg-selv-prinsippet Kombinasjon av helseundersøkelser, nevropsykologiske undersøkelser og informant baserte undersøkelser Men da må vi vite hva vi driver med!
13 Søknad til REK (SPREK) Vi ønsker å undersøke psykometriske egenskaper ved metoder som brukes til å studere kognitive aldersforandringer hos personer med Down syndrom, med spesielt fokus på repetert nevropsykologisk testing. Det overordnede formålet er å bedre kunne skille irreversibel funksjonssvikt med nevrobiologisk årsak fra funksjonssvikt med annen mulig reversibel årsak
14 Psykometriske egenskaper Reliabilitet Er instrumentet til å stole på? Får vi de samme resultatene selv om to forskjellige spør? Får vi de samme resultatene hver gang vi spør? Validitet Måler vi det vi tror vi måler? Bruk av godt utprøvde tester
15 Etikk Godkjennelse fra REK (SPREK) Etter 2. og 3. testing fikk alle velge mellom CD og DVD understreking av at de gjorde oss en tjeneste Hvis det var suspekte funn ble de tatt inn som ordinære klienter i hab og fulgt opp Alle med tilknytning til forsøkspersonene fikk tilbud om gratis kurs Alle deltagere og pårørende ble invitert til oppsummerings kveld - med TT som gave Alle andre tjenesteytere ble også invitert til oppsummering uten gave
16 Prosjekt - Prosedyre
17 Deltagere age years years years years
18 Om nevropsykologisk testing Nevropsykologisk testing er mye brukt som supplerende metode ved differensialdiagnostikk i normalpopulasjonen for eksempel vanlig å finne forskjeller på gruppenivå Gjenkjenning Ikke så vanlig i populasjonen utviklingshemmede gulveffekter for vanskelige tester vanskelig å måle endring lite kunnskap om premorbide funksjonsprofiler
19 Om nevropsykologisk testing Repetert nevropsykologisk testing derimot er en lovende metode HVIS det er tilfredsstillende inter-tester reliabilitet repetert testing over tid øker sjansen for at man blir utsatt for flere testere hvordan påvirker ulike folk personer med utviklingshemming? det er små eller ingen læringseffekter repetert testing kan tenkes å kamuflere svikt fordi man lærer svarene eller lærer seg det-å-bli-testet testene er lette nok til at de oppnår mange poeng
20 Test batteriet Læring og hukommelse Kontrollert læringstest Våle testen Språk Benevningstest (15 objekter) Kontrollert ordproduksjon Abstraksjon Likheter Gjengivelse fra semantisk hukommelse - informasjon
21 Testbatteriet Oppmerksomhet Auditivt minnespenn tallhukommelse Visuelt minnspenn bilder Visuokonstruksjon terningmønster Screening av generelt evnenivå fire deltester fra WPPSI
22 Resultater inter-tester reliabilitet - eller: får vi samme resultater selv om to forskjellige spør? similarties tester 1 tester 2
23 Resultater inter- tester reliabilitet Tester 1 Tester block design
24 Resultater inter-tester reliabilitet Visual learning Tester 1 Tester 2
25 Resultater intertester reliabilitet Measure Average Difference St d Sig Measure Average Difference St d Sig Våle innlæring 7,01 16, * WPPSI likheter Våle utsatt 1,16 3,29 - WPPSI bildeutfylling KLT innlæring -,83 1,67 0,05* LEITER forlengs KLT umiddelbar -,36 2,01 - LEITER baklengs KLT utsatt,33 1,88 - WISC TH forlengs WPPSI kunnskaper -,58 1,90 - WISC TH baklengs,69 3, ,00 2,20 0,05* -,37 1,77 - -,23 1,63 -,343 1,03 -,629, ** WPPSI terningmønster,71 3,45 - Benevning -,19,64 -
26 Resultater læringseffekter Test 1 Test Test 1 Test Verbal læring 4- ukers intervall 0 Verbal læring 2 års intervall 26
27 Resultater Lærings effekter Test 1 Test 2 15 Test 1 Test Verbal flyt: 4 ukers intervall 0 Verbal flyt: 2 års intervall 27
28 Resultater: læringseffekter 4uker paired samples test Measure Average diff St d Sig Våle innlæring -10, 85 14,57 0,01** Våle utsatt -0,79 3,40 - Leiter forlengs -0,09 1,81 - Ordflyt 0,13 4,05 - KLT innlæring 0,19 2,05 - KLT utsatt -0,27 1,90-28
29 Resultater lærings effekter 2 år Measure Average diff St d Sig Measure Average diff St d Sig Våle innlæring -2,74 17,54,40 WPPSI likheter Våle utsatt,03 2,03,93 WPPSI bildeutfylling -,22 3,90,75 1,33 3,20,03* KLT innlæring 1,30 2,64,84 LEITER forlengs KLT umiddelbar -,19 2,48,67 LEITER baklengs KLT utsatt -,56 3,37,35 WISC TH forlengs WPPSI kunnskaper WPPSI terningmønster,27 2,67,57 Kontrollert ordflyt,41 2,35,37 -,47 2,24,25,03 1,33,90,83 5,59,43,70 4,47,38 Benevning -,10 1,06,61 29
30 Skille demens og depresjon? (annen psykisk lidelse) Subject A Subject B Subject C Subject D 0 TEST 1 TEST 2 TEST 3
31 Finner vi like tendenser med to forskjellige instrumenter? Person Nevropsykologisk testing Tidlig tegn 1 + 0,9 - bistand 2 + 0,33 - bistand 3-0,21 + bistand 4-0,38 + bistand 5 0,0 = bistand
32 Konklusjon nevropsykologisk testing Repetert nevropsykologisk testing ser ut til å være en lovende tilnærming Tilfredsstillende inter tester reliabilitet Små eller ingen lærings-effekter Individuelle funksjonsfall eller individuelle variasjoner kan likevel oppdages Anbefalinger: standard instruksjoner; forståelig for personer med utviklingshemming standard prosedyrer; lette og relativt kortvarige tester som personer med utviklingshemming kan gjennomføre uten hjelp 32
33 Funksjonstap - aldring eller sykdom? - eller begge deler? S 33
34 Hvordan diagnostisere demens hos en person som allerede har redusert kognitiv funksjon? Oppdage andre sykdommer som kan behandles? 34
35 NAKU rapporten om helsetjenester (des. 2007) Prosjekt, aldring og helse Habiliteringsavd., SBHF (aug. 2008) 35
36 Forsøkspersoner Inklusjonskriterier: Lett til moderat grad av kognitiv dysfunksjon med eller uten Downs syndrom Eksklusjonskriterier: Progredierende hjernesykdommer Somatiske sykdommer som påvirker kognitive funksjoner Større motoriske utfall Psykose Epilepsi (dårlig regulert) Autisme 36 36
37 Studiepopulasjon Totalt 39 personer: 18 kvinner, 21 menn 17 Downs syndrom, 22 ikke-downs syndrom års alder bofellesskap med noe hjelp til daglige gjøremål varig tilrettelagt arbeid 37
38 Forsøkspersoner 38
39 Aldersfordeling 39
40 Tidligere studier har vist: økt forekomst av somatiske sykdommer økt forekomst av hørsels- og synsforstyrrelser nedsatt evne til å uttrykke behov for undersøkelse og behandling 40
41 Våre forsøkspsersoner: alle hadde god helse alle var i heltidsjobb ingen hadde rutine helsesjekk, men hadde kontakt med fastlege ved behov 41
42 Klinisk undersøkelse hos almenpraktiserende lege spesialist i nevrologi Blodprøver Eventuelt ECG EEG billeddiagnostikk (CT, MR) 42
43 andre sykdommer/ diagnoser: allergi 8 arthrose 3 hypercholesterolemi 2 hypertensjon 2 arthritis urica 1 diabetes mellitus 1 hypothyreoidisme 5 angst, tvang 6 epilepsi 1 43
44 Medikamenter antiallergi medisiner 8 nevroleptika og antidepressiva 6 thyroxin 5 andre medikamenter 12 44
45 Blod prøver Avvikende blodprøvesvar: lav hemoglobin 2 lavt serum jern 3 lavt serum vitamin B 12 3 lavt serum folinsyre 3 lavt serum thyroxin 1 høyt blodsukker 2 høyt kolesterol 2 andre avvik 4 45
46 Syn og hørsel 13 pasienter trengte nye briller (8 av dem med Downs syndrom) 5 pasienter trengte nytt høreapparat (3 av dem med Downs syndrom) 46
47 Henvist til andre undersøkelser: EKG 2 EEG 2 CT 1 Videre blodprøve utredning 3 47
48 Diskusjon Veldefinert populasjon, små endringer i diagnosen i løpet av studieperioden Andre sykdommer,- trolig mer enn hos normalbefolkningen Behandlingskrevende blodprøveavvik forekom hyppig, men behandlingen hadde liten innvirkning på funksjon 48
49 Klinisk undersøkelse avslørte betydelig behov for syns- og hørselshjelp (briller, høreapparat) Syns- og hørselskorreksjon kan være helt avgjørende for funksjon Behandling av sykdommer kan være viktig for funksjon 49
50 Konklusjoner Rutine helsekontroller har avgjørende betydning å forebygge sykdommer og andre forhold som fører til nedsatt funksjon 50
51 5 av 39 hadde tidlige tegn på demens 4 av disse hadde Downs syndrom 51
52 PU og aldring observerer tap av ferdigheter og endret adferd normal aldring, demens eller annen sykdom? 52
53 Aldring Aldring er en normal prosess som foregår i alle organer Sannsynligvis styrt av gener + miljøfaktorer
54 Levealder
55 aldring er irreversible biologiske prosesser som svekker organismen og til slutt fører til døden aldring har fysiske, psykologiske og sosiale konsekvenser
56 ulike celler har svært forkjellig levetid: hud, slimhinner - noen få dager røde blodceller dager nerveceller, muskelceller - hele livet
57 årsaker til aldring skade på genetisk materiale: eks. stråling, virus, celledeling, substanser i cellen apoptose: genetisk programmert celledød, - former kroppen, - og avslutter funksjoner (?)
58
59 PU og aldring personer med utviklingshemning har i utgangspunktet normal biologisk aldring pluss: - skader som skyldes syndromer, årsak til PU - redusert reservekapasitet
60 Aldersrelaterte sykdommer ofte en gradvis overgang fra normal aldring, f.eks. syns- og hørselsproblemer spesielle sykdommer hos eldre. f.eks. demens, benskjørhet m.m. en sykdomsprosess blir ofte mer alvorlig hos en eldre person
61 Hjernens utvikling og aldring hjernen har stor reservekapasitet taper hjerneceller fra års alder
62 hjerne 4 mnd - nyfødt
63 normal nyfødt
64 normal
65 hjernesvinn
66 Mental retardasjon og aldring konsekvenser av normal aldring år før funksjonsfriske endret adferd tap av ferdigheter
67 Årsaker til redusert intellektuell funksjon med endret adferd og tap av ferdigheter: 1. demens 2. andre, sjeldne hjernedegenerative sykdommer 3. generell sykdom - hjerte-kar sykdom - stoffskiftesykdom - ernæringssvikt - B 12 mangel
68 4. psykiatri angst depresjon ( pseudodemens ) psykose utbrent 5. dårlig fysisk form lite aktivitet overvekt! mer belastningsplager
69 Utredning registrere funksjonssvikt, - evt. miljøårsak? fastlege: - klinisk undersøkelse - teste syn og hørsel - blodprøver, - spes. B 12 og stoffskifte - tegn til psykiatrisk sykdom?
70 Utredning, forts. henvise habiliteringsavdeling: - veilede i kartlegging - nevropsykologisk undersøkelse - nevrolog - EEG - MR / CT - psykiater
71 Spesielt tenke på om annen sykdom/plager kan gi endret adferd (ikke bare aldersforandringer) tannverk, tannkjøttbetennelse? øreverk? ørevoks? nedsatt syn sår, fotsopp, andre plager som fører til irritasjon medisiner! - for mye eller for lite epilepsimedisin, beroligende midler m.m.
72
73
74
75 Landskonferanse Aldring og helse hos mennesker med utviklingshemning Oslo, 20.oktober
76
Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011
Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige
DetaljerTverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning
Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning Vestre Viken HF Habiliteringssenteret Lisa Ingebrethsen Berit Lien 2012 Pasientforløp Tverrfaglig utredning av demens hos personer med
DetaljerTidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning
Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning HABILITERINGSAVDELINGEN I BUSKERUD Lisa Ingebrethsen Uppsala 2010 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk
DetaljerNevropsykologisk utredning av demens hos personer med utviklingshemning Repetert testing ved kartlegging av funksjonssvikt. Elisabeth Wigaard RAPPORT
Nevropsykologisk utredning av demens hos personer med utviklingshemning Repetert testing ved kartlegging av funksjonssvikt Elisabeth Wigaard RAPPORT RAPPORT Nevropsykologisk utredning av demens hos personer
DetaljerTidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens
Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning
DetaljerInnhold. Del 1 - Utviklingshemning
7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...
DetaljerCase til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming
Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Hvordan demens ble oppdaget, diagnostisert og hvilke følger det fikk for brukers omsorgstilbud
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerPsykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK
Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn
DetaljerHABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk
HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
DetaljerHva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede
Hva som skal presenteres Med utgangspunkt i en case vil det bli gjennomgått utfordringer i forhold til utredning og diagnostisering Presentasjon på NAFO konferanse okt 2012 Hovedvekt på tiltak, behandling
DetaljerHvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Forholdet mellom depresjon og demens Mange depresjoner tidligere
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerHelse generelt, demens spesielt
Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom -et grundig forarbeid for anvendt atferdsanalyse Habiliteringssenteret Enhet ungdom-voksen Lisa Ingebrethsen Berit Lien 31-10.2012 1 Helse generelt, demens spesielt
DetaljerPsykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse
Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling
DetaljerSomatikk, komorbiditet, demens. 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater
Somatikk, komorbiditet, demens 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater Innhold: Somatiske (kroppslige) forhold hos pasienter i habiliteringen -som del i syndromer -som kommer i tillegg til syndromet
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerUtviklingshemming sårbarhet/utfordringer
Utviklingshemming sårbarhet/utfordringer Elisabeth Wigaard Forsker/Psykologspesialist nevropsykologi Regionalt Senter for utviklingshemming Hva er egentlig utviklingshemming? En samlebetegnelse på medfødt
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerLorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
DetaljerNevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016
Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse Målsetting for NU Henvisning/bestilling Hva undersøkes Hvem
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.
Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
DetaljerProsedyre utredning. Følgende informasjon må foreligge ved inntak/utredningstidspunkt:
Utredning FASD Utkast 1.2 til prosedyre Prosedyre til utredning av FASD for Regional Kompetansetjeneste Medfødte Russkader Helse Sør-Øst (RK-MR HSØ). 19.10.2017 Prosedyre utredning Følgende informasjon
DetaljerNEVROPSYKOLOGISK UTREDNING AV FREMMEDSPRÅKLIGE FRA PRAKSIS
NEVROPSYKOLOGISK UTREDNING AV FREMMEDSPRÅKLIGE FRA PRAKSIS Hvem er vi? Nevropsykolog og logoped som jobber på Habilitering for barn og voksne, UNN Harstad. Vi er absolutt ikke eksperter, men gjør så godt
DetaljerPsykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1
Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som
DetaljerMedfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk. Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat
Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat 13.03.17 Metfødte metabolske sykdommer aktuelt fordi Medfødte metabolske sykdommer med
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerTrening øker gjenvinning i celler Natur og miljø
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det
DetaljerPSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.
PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerHelsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens
Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens 1 Nasjonal faglig retningslinje om demens Utviklet av Helsedirektoratet Lansert på Demensdagene desember 2017 Tilgjengelig på www.helsedirektoratet.no
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerDemens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes
Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerSøknad om prosjektmidler
Søknad om prosjektmidler Prosjektets navn: Helseoppfølging av personer med utviklingshemning - et treårig utviklingsprogram Tema: Utvikle og implementere retningslinjer for helseundersøkelser og samhandlingsmodeller
DetaljerFagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus
Fagfeltet de neste 20 år Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Ansvarsreformen 1991-96 HVPU- reformen Samhandlingsreformen 2012-2016 Rett behandling- på
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00
DetaljerHva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?
Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære
DetaljerR.Melsom,april 2012 1
Samarbeid mellom : TOP, Ole A Andreassen,Institutt for psykiatri OUS Barnehabiliteringsseksjonen, Mor-barn klinikken OUS Barnepsykiatrisk avd, Psykiatrisk Klinikk, OUS BUP, Bærum Sykehus,Vestre Viken psyk.klinikk
DetaljerObesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome
Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down e, Prader-Willi e and Williams e Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnsoer Redusert helse og levealder
DetaljerHelse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?
Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling
DetaljerVitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hva er vitamin D Vitamin D er egentlig et hormon. Finnes i to varianter, vitamin D2 og vitamin
DetaljerKognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst
Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader
DetaljerDu får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog.
Eksamensoppgave. Klinisk nevropsykologi høst 2018. Du får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog. Bakgrunnnen som blir beskrevet i henvisningen er
DetaljerPsykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016
Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet
DetaljerAvhør av særlig sårbare personer i straffesaker.
Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker. Fagkonferanse - Hell 2015 Politioverbetjent Rolf Arne Sætre, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk etterforskningsavdeling, KRIPOS Rolleavklaring, Kripos
DetaljerGeriatri. Jurek 2016
Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerMultiaksial diagnostikkhva brukes det til?
Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?
DetaljerKartlegging av medisinforbruk hos pasienter utskrevet fra Dagsrudheimen 1984-1994.
Kartlegging av medisinforbruk hos pasienter utskrevet fra Dagsrudheimen 1984-1994. Rapport avgitt høsten 2001 fra medisinsk konsulent ved Voksenhabiliteringsteamet i Telemark, lege og spesialist i psykiatri
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerPsykisk helse og kognitiv funksjon
Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerUniversitetssykehuset
Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.
DetaljerDemensdiagnose: kognitive symptomer
Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet
DetaljerStatusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017
Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerKognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft
Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,
DetaljerSpesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk
Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5
DetaljerDemensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?
DetaljerFastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
DetaljerPSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerUtviklingshemming og kognitiv overbelastning i livsløpsperspektiv; - sårbarhet og prinsipper for tilrettelegging
Utviklingshemming og kognitiv overbelastning i livsløpsperspektiv; - sårbarhet og prinsipper for tilrettelegging Elisabeth Wigaard Psykologspesialist, klinisk nevropsykologi Spesialseksjon for utviklingshemming
DetaljerEr det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus
Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD
DetaljerLegens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander
Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske
DetaljerTIPS - oppdagelsesteamet
TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.
DetaljerKognitive belastninger hos personer med utviklingshemming og autisme
Kognitive belastninger hos personer med utviklingshemming og autisme Elisabeth Wigaard Psykologspesialist, klinisk nevropsykologi Noen ganger blir det bare for mye Og det kan være vanskelig å skille skitt
DetaljerHvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?
Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerFremtidens primærhelsetjeneste del 2
Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud Helse- og omsorgskonferansen på Geilo, 16. november 2017 Fylkesmannens roller Iverksetting av nasjonal politikk «Styrt»
DetaljerTil fylkestinget Fra fylkesordfører
Til fylkestinget Fra fylkesordfører Spørsmål fra Svein Abrahamsen (venstre): Jeg har følgende spørsmål til fylkesordføreren til fylkestingsmøtet den 21. april 2015, jf. reglementet for ansvar og myndighet
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerDe gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:
Sjefpsykolog John Petter Mykletun: De gode eksemplene samarbeid med kommunene John Petter Mykletun, sjefpsykolog, Sykehuset Buskerud TEKST: BENTE N. OWREN FOTO: THOMAS OWREN Regionalt senter for psykisk
DetaljerPolitiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker.
Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker. NFSS Årskonferanse Alta- 2016 Politioverbetjent Rolf Arne Sætre, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk etterforskningsavdeling, KRIPOS Rolleavklaring,
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerDen skrøpelige gamle pasient
Den skrøpelige gamle pasient En kasuistikk og litt omtale av geriatrisk medisin og de utfordringer som finnes i faget. Sigurd Sparr, geriatrisk seksjon UNN 1 En kasuistikk Mann født 1929. Enkemann for
DetaljerEpilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
DetaljerHelsedirektoratet informerer
Helsedirektoratet informerer Seniorrådgiver Inger Huseby Tromsø,7. september 2016. Samdata Hjernehelse Retningslinje hørsel Hjerneslag Tilskudd 2016 Annen informasjon, Helsedirektoratet informerer 24.09.2015
DetaljerRegional (overlege) funksjon for habilitering
Regional (overlege) funksjon for habilitering Lokale DPS, Somatisk sykehus Bakgrunn Bidra i forskning Fastlege, kommune -helse (regionale) fagnettverk PIT Lokal habilitering Bidra i fagnettverk utvikling
DetaljerPrioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerMann 50 år ringer legekontoret
HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere
DetaljerHvilke intellektuelle funksjoner kan bli påvirket av MS? Selv om forskerne foreløpig ikke har noe klart svar, har man avdekket en del viten.
Ta vare på hjernen Hjernen rommer hukommelsen, personligheten, følelser og intellektet. Sykdommen multippel sklerose (MS) virker på disse hjernefunksjonene, enten direkte eller indirekte. Mindre endringer
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerFagspesifikk innledning - sykelig overvekt
Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært
DetaljerAldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?
Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol
DetaljerUfrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?
Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
DetaljerSykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
Detaljer