Søknad om prosjektmidler

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søknad om prosjektmidler"

Transkript

1 Søknad om prosjektmidler Prosjektets navn: Helseoppfølging av personer med utviklingshemning - et treårig utviklingsprogram Tema: Utvikle og implementere retningslinjer for helseundersøkelser og samhandlingsmodeller mellom faggrupper som arbeider med helseoppfølging av personer med utviklingshemning. 1

2 Innledning Alle innbyggere i Norge skal ha lik tilgang til offentlige helsetjenester. Økonomisk, sosial og funksjonell status skal ikke ha betydning for kvaliteten på de tjenester som ytes. Helsetjenestene er organisert slik at hver enkelt person må etterspørre helsetjenester selv. Det forutsetter at man har evne til å definere plager og symptomer og derav behov for helsehjelp. Dette er det ikke alle som kan, herunder en stor andel av personer med utviklingshemning. I Norge er det registrert om lag personer med utviklingshemning som mottar helse- og/eller omsorgstjenester eller sosiale tjenester. I tillegg kommer personer med utviklingshemning som har private støtteordninger og hjelp fra familien. En rekke undersøkelser har vist at personer med utviklingshemning ikke får det samme helsetjenestetilbud som funksjonsfriske. I desember 2007 utgav Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning, NAKU, rapporten Helseoppfølging av personer med utviklingshemning (NAKU, 2007). Rapporten var et oppdrag fra Helsedirektoratet som ønsket å få en oversikt over særlige utfordringer for å ivareta helseoppfølging av personer med utviklingshemning. Rapporten gir en oversikt over nasjonal og internasjonalt kunnskap og status på området. Undersøkelser konkluderer med at helsetjenestetilbudet for personer med utviklingshemning er for dårlig og rapporten avsluttes med forslag til nasjonale tiltak som kan rette på det. Å bedre helseoppfølging av personer med utviklingshemning, er avhenging av et kompetanseløft for ulike fagmiljøer. Tjenesteytere må øke sin kunnskap om helseforebyggende tiltak og bli flinkere til å fange opp tidlige tegn på helsesvikt. Helsepersonell trenger skolering i helsesviktproblematikk hos personer med utviklingshemning. Og ikke minst må disse faggruppene lære seg å samhandle bedre med og rundt dem det gjelder. Erfaringer til nå viser at det har vært lite fokus på samhandling mellom helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og i kommunesektoren og helsefagarbeidere som har spesiell kompetanse på å arbeide med personer med utviklingshemning. Ulike tiltak er i gang: Befolkningsundersøkeleser POMONA 1 ( ) og POMONA 2 ( ). Dette var et europeisk prosjekt hvor helsearbeidere fra habiliteringsmiljøer i 14 land samarbeidet om å kartlegge helsetilstanden hos personer med utviklingshemning. Landene i fellesskap utviklet egne helseindikatorer, det vil si konkrete spørsmål som brukes i en spørreundersøkelse. Helseindikatorene som ble brukt er spesielt utviklet for personer med utviklingshemning. I Norge er spørreundersøkelsen utført på 63 informanter. De norske dataene er ikke analysert. Øke egen kunnskap om helse hos personer med utviklingshemning Opplysningshefter med enkel tekst er laget spesielt for personer med utviklingshemning. Fra Utviklingshemning og aldring er det laget flere hefter med ulike temaer som omhandler helse. Av heftene som er utgitt på forlaget Aldring og helse kan nevnes: Demens, Aldring og helse, Å bli eldre, Undersøkelse og behandling av kreft. Det pågår flere prosjekt på landsbasis som omhandler hvordan endre spise- og aktivitetsvaner for personer med utviklingshemning (for eksempel Lett på jobb, Industripartner Karmøy). Øke kompetansen hos tjenesteytere som arbeider med personer med utviklingshemning NAKU har et pågående prosjekt, IKT-støttet opplæring om helseoppfølging av personer med utviklingshemning som skal høyne kompetansen hos tjenesteytere som til daglig yter tjenester til personer med utviklingshemning. Målsetningen til NAKU er å lansere dette opplæringsprogrammet våren Utviklingshemning og aldring skal bidra med faginnhold i denne 2

3 læringsportalen. Fra dette forprosjektet har vi allerede bidratt med samhandlingsmodeller som vi håper å kunne videreutvikle og implementere i programmet vi nå søker penger til. Utviklingshemning og aldring har sammen med Habiliteringsavdelingen ved Sykehuset Buskerud HF utviklet kartleggingsverktøyet Tidlige tegn. Dette er utviklet for å etablere gode rutiner for å oppdage tidlige tegn på funksjonsfall og sykdom hos voksne og eldre personer med utviklingshemning. Tidlige tegn er i bruk over hele landet i habiliteringsvirksomheter og i boliger for personer med utviklingshemning. Tidlige tegn skal brukes over tid og kartleggingen bør starte i voksen alder, mellom år avhengig av graden av utviklingshemning. Økt kompetanse hos annet helse- og sosialpersonell I 2003 kom det europeiske manifest Helsetjenester for mennesker med intellektuelle funksjonshemninger utarbeidet av en gruppe europeiske leger. De beskriver fem hovedfokusområder for standarder for helsetjenester basert på internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Der legger man vekt på at helsepersonell må ha kunnskap om hvilke særlige utfordringer og spesifikke helseproblemer en kan forvente ved behandling av personer med utviklingshemning. I 2007 lanserte Den norske legeforening internettkurset Allmennlegens møte med utviklingshemmede. Legeforeningen har sammen med stiftelsen SOR (Samordningsrådet for arbeid for mennesker med utviklingshemning) og med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet, utviklet et internettbasert kurs i helsetjeneste for utviklingshemmede. Kurset er spesielt beregnet for leger og er utviklet i samarbeid med allmennpraktikere og spesialister. Per mars 2009 har 35 leger fullført kurset. Det er også mulig å ta kurset som uregistert bruker. I perioden 2005 til 2008 gjennomførte Habiliteringsavdelingen ved Sykehuset Buskerud HF prosjektet Utvikling av et nevropsykologisk diagnoseverktøy. Målet var å finne verktøy som kan fange opp økende kognitiv svikt hos personer som allerede har kognitive vansker, f. eks. ved demensutvikling hos personer med utviklingshemning. Basisregistreringer i prosjektet var blant annet medisinske undersøkelser av personer med utviklingshemning i testgruppen. Helseundersøkelsene som nevrolog Astrid Edland hadde ansvar for, avdekket en rekke medisinske problemer og avvik som burde vært oppdaget ved helsekontroller hos testpersonenes fastleger. Denne kortfattede oversikten viser at det er etablert flere tiltak som direkte eller indirekte vil kunne bedre tilgangen til gode helsetjenester for personer med utviklingshemning. Rapporten Helseoppfølging av personer med utviklingshemning (NAKU, 2007) og resultater fra basisregistreringer i prosjektet Utvikling av et nevropsykologisk diagnoseverktøy forteller oss at regelmessige helsekontroller er nødvendig for å forebygge og behandle sykdom, og dermed sikre optimal funksjon og livskvalitet. Det er gjort mange kartlegginger av dette feltet, men nå er det på tide å etablere et utviklingsprogram for helseoppfølging som kan fungere på de ulike nivåene i helsetjenesten. Rapporter fra inn og utland forteller om en høyere sykelighet generelt hos personer med utviklingshemning. Mange land anbefaler årlige helsekontroller (13th IASSID World Congress, Cape Town 2008). International Association for the Scientific Study of Intellectual Disability, IASSID, har utviklet et eget sett med guidelines for helseundersøkelser av voksne personer med utviklingshemning(lennox, Santos-Teachout et al. 2002) Helsesøstertjenesten har ansvaret for helseundersøkelser av personer med utviklingshemning frem til fylte 18 år. Etter 18 år tar fastlegene over ansvaret for de primærhelsetjenester det er behov for. Det er i alt 3969 fastleger i Norge (fra NAV, ) og disse har i gjennomsnitt i underkant av 3

4 1200 pasienter hver på sine lister (Svein Aarseth, 2009). Det er ca personer med utviklingshemning som er registrert som mottagere av helse og/eller omsorgstjenester eller sosiale tjenester. Det betyr at hver fastlege i gjennomsnitt har fem pasienter med utviklingshemning på sine lister. En kan ikke forvente at fastlegen kan ha spesialkompetanse på alle områder innen medisinfeltet. Vi mener at en kortfattet oversikt, sjekkliste, som kan brukes ved regelmessige helsekontroller, vil kunne bedre helsetjenestetilbudet til personer med utviklingshemning. Derfor ønsker vi å utvikle retningslinjer som fastleger kan benytte for helseundersøkelser av voksne personer med utviklingshemning. Retningslinjene må forankres og implementeres i miljøene. Samtidlig ønsker vi, ved hjelp av vår tverrfaglige kompetanse i prosjektgruppen, å utvikle gode samhandlingsmodeller mellom faggruppene som arbeider med helseoppfølging av personer med utviklingshemning. Målsetning Hovedmål for utviklingsprosjektet Hovedmål for prosjektet er å finne frem til rutiner som kan gi gode helsetjenester til alle personer med utviklingshemning. Delmål Utvikle forskningsbaserte retningslinjer for helseundersøkelse av personer med utviklingshemning i et livsløpsperspektiv. Utprøve retningslinjene i samarbeid med et utvalg fastleger og habiliteringstjenester på ulike steder i landet. Utvikle gode samhandlingsmodeller for helseoppfølging mellom de ulike faggruppene som arbeider med personer med utviklingshemning. Evaluere erfaringene fra utprøvingen og arbeide for å implementere de nye retningslinjene hos fastleger. Samarbeide med andre prosjektgrupper som arbeider for å fremme helsetjenestetilbudet for personer med utviklingshemning nasjonalt og internasjonalt. Viktige samhandlingspartnere - Allmennleger som jobber som fastleger eller i annen stilling hvor deres pasienter kan være personer med utviklingshemning. - Helsesekretærer ved alle landets fastlegekontorer. - Habiliteringsavdelinger. - Tjenesteytere og nærpersoner til personer med utviklingshemning. Metode og design Prosjektet består av tre faser. I fase I samles teoretisk kunnskap om sykdom og helsesvikt blant personer med utviklingshemning. Retningslinjer for helsekontroller blir utarbeidet sammen med en modell for samhandling mellom de ulike yrkesgruppene som blir involvert. Forslaget prøves ut i en enkel pilotundersøkelse. I fase II blir det endelige forslaget prøvd ut større skala. Retningslinjene og samhandlingsmodellen blir evaluert og justert etter resultat fra piloten. Etter endt fase II er retningslinjer og samhandlingsmodellen klar for å implementeres nasjonalt i fase III. 4

5 Fase I Utarbeidelse av retningslinjer og samhandlingsmodell Tidsbruk: 1 år Resurser Utføre søk i internasjonale databaser. Gjennomgå litteraturfunn, skrive et sammendrag av relevant kunnskap. Utvikle retningslinjer for helseundersøkelser basert på forskning og evidensbasert kunnskap. Vi ønsker å benytte Delfi-metoden under utvikling av retningslinjene. Det vil si at vi utvikler et sett retningslinjer. De sendes til et utvalg av fastleger (fire). Fastlegene får tre uker til å lese igjennom og uttale seg om forslaget. Retningslinjene bearbeides etter fastlegenes tilbakemeldinger. Den bearbeidede versjonen sendes ut til fire nye fastleger og prosessen gjentar seg. Retningslinjene slik de fortoner seg etter andre gangs vurdering av fastleger vil bli testet ut på et lite utvalg av fastleger i en pilotundersøkelse. Gjennomføre en pilotundersøkelse. To til tre fastleger prøver ut retningslinjene på en pasient hver og gir tilbakemelding etter bruk. Det foretas en ny revisjon på bakgrunn av tilbakemeldingene. Denne revisjonen blir grunnlaget for utprøving i større skala i fase II. Utvikle en modell for samhandling mellom de berørte yrkesgruppene som blir involvert rundt en helsekontroll av en person med utviklingshemning. Utarbeide forslag til samarbeidsrutiner. Dette forslaget blir vurdert av en prosjektgruppe eller fokusgruppe bestående av fastleger, helsesekretærer, tjenesteytere (nærpersoner) med helsefaglig bakgrunn som jobber med personer med utviklingshemning. Samhandlingsmodellen prosjektgruppen eller fokusgruppen enes om blir testet ut samtidig med at retningslinjene for helsekontroller blir testet ut i fase II. Gjøre utviklingsprogrammet kjent blant allmennleger, blant helsesekretærer, i habiliteringsmiljøene, blant fag og -interesseorganisasjoner for personer med utviklingshemning, og blant personell som jobber med personer med utviklingshemning. En plan for hvordan man kan nå alle aktører med informasjon vil bli utarbeidet. Søke etter, og ansette allmennlege i 50 prosent stilling for videre prosjektarbeid i fase II og III. I fase I planlegges programmet bemannet med Astrid Edland (nevrolog og prosjektleder) i 20 prosent stilling, Jarle Eknes (spesialist i klinisk psykologi og prosjektmedarbeider) i 20 prosent og Stine Skorpen (spesialsykepleier og prosjektleder) i 100 prosent stilling. Fase II - Utprøving Tidsbruk: 1 år Forankre prosjektet hos de som skal delta i undersøkelsen. Informasjon om prosjektet må være ute i god tid før oppstart. 5

6 Retningslinjer for helsekontroller skal være tilsendt både fastleger, helsesekretærer, habiliteringsenheter og tjenesteytere i kommunene. Samhandlingsmodeller med sjekklister må være forankret i miljøet før første helsekontroll. Strukturerte spørreskjema blir utviklet, og telefonintervju er planlagt som metode for å innhente svar (ca 10 stk av hver). Vi ønsker å få svar på om retningslinjene er gjennomførbare og at ressursbruken er hensiktsmessig. Vi ønsker å undersøke om samhandlingsmodellen er gjennomførbar og at flyten er som forventet. Både retningslinjer og samhandlingsmodell blir evaluert og endret etter undersøkelsen. Arrangere en nasjonal helsekonferanse 1. og 2. juni Vi ønsker å presentere vårt arbeid og ta opp ulike modeller til diskusjon innen faggruppene som blir involvert. Vi ønsker å invitere andre organisasjoner som jobber for å bedre helseoppfølging til personer med utviklingshemning på konferansen, slik at bredden på arbeidet innen helseoppfølging blir belyst. Vi ønsker Helsedirektoratet med på denne konferansen for å vise et samlet krafttak for å bedre livskvaliteten for personer med utviklingshemning. Alle fasene i prosjektet vil bli loggført, og prosessevalueringen kan gi ytterligere kunnskap om svikt i rutiner som kan gi et dårligere helsetjenestetilbud til personer med utviklingshemning, og derav dårligere livskvalitet for den enkelte og økte utgifter for samfunnet. Prosessevalueringene kan også gi grunnlag til å skrive faglige artikler for de ulike aktørene innen vår målgruppe. Ressurser: I fase II planlegges programmet bemannet med Astrid Edland (nevrolog og prosjektleder) i 20 prosent stilling, Jarle Eknes (spesialist i klinisk psykologi og prosjektmedarbeider) i 20 prosent og Stine Skorpen (spesialsykepleier og prosjektleder) i 100 prosent stilling. I tillegg planlegges en styrking i denne fasen med allmennlege i 50 prosent stilling. Fase III - Implementering Tidsbruk: 1 år Resurser Implementering av retningslinjer og nye rutiner i samarbeid med fastleger og habiliteringstjenesten. Forelese på møter, konferanser og kurs. Skrive artikler i fagtidsskrift for leger, helsesekretærer, habiliteringsvirksomheten og til tjenesteytere. Sluttrapport fra utviklingsprogrammet. I fase III planlegges programmet bemannet med Astrid Edland (nevrolog og prosjektleder) i 20 prosent stilling, allmennlege i 50 prosent og Stine Skorpen (spesialsykepleier og prosjektleder) i 100 prosent stilling. 6

7 Referanser Lennox, N., R. Santos-Teachout, et al. (2002). "Health Guidelines for Adults with an Intellectual Disability." from NAKU (2007). Helseoppfølging av personer med utviklingshemning. Trondheim, Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning. 7

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Sak 15/12 Individuell Plan

Sak 15/12 Individuell Plan Sak 15/12 Individuell Plan Forslag til vedtak: ASU oppnevner igjen en arbeidsgruppe for å revidere retningslinjene vedr Individuell plan. Det er ønskelig at flere av de samme medlemmene som tidligere blir

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy Nasjonalt topplederprogram Gunn Hege Valøy Bodø, april 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål Nettadresser emestring: www.siv.no/pasient/behandlinger/emestring emeistring: www.emeistring.no Målgruppe Pasienter som er søkt spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

OSLO 14. september 2016 Oslo Kongressenter www.aldringoghelse.no

OSLO 14. september 2016 Oslo Kongressenter www.aldringoghelse.no Utviklingshemning og aldring og Funksjonshemning og aldring inviterer til Temakonferanse- Sansetap ved aldring OSLO 14. september 2016 Oslo Kongressenter www.aldringoghelse.no Temakonferanse Sansetap ved

Detaljer

Hva fører KOLS-strategien til? Olav Kåre Refvem Lungekonferansen

Hva fører KOLS-strategien til? Olav Kåre Refvem Lungekonferansen Hva fører KOLS-strategien til? Olav Kåre Refvem Lungekonferansen Lillehammer 3.mars 2008 KOLS- en nasjonal utfordring Omlag 200.000000 har KOLS i Norge Omlag halvparten er udiagnostisert 20 000 nye tilfeller

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Sluttrapport for POP gruppe nr: 1 Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Navn deltakere i prosjektet: Overlege Ole Rysstad Samfunnsmedisiner Birgit. J. Lie Fastlege Holger Skeie

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

«Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal»

«Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» «Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» http://www.midtre namdal.no 1 Hovedprosjektet: «Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» De fire kommunestyrene i Samkommunen (Namsos, Overhalla, Namdalseid

Detaljer

Utviklingshemming og seksualitet forebygge og håndtere overgrep

Utviklingshemming og seksualitet forebygge og håndtere overgrep Utviklingshemming og seksualitet forebygge og håndtere overgrep Tekst: Gry Bogetun fmfigbo@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Finnmark har i samarbeid med habiliteringstjenestene i Finnmark utarbeidet en enkel

Detaljer

«Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal»

«Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» «Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» http://www.midtre namdal.no 09.12.10 1 Fakta om Midtre Namdal samkommune Samkommunen ble formelt opprettet 09.09.09 Styres av et samkommunestyre valgt av og

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? METODERAPPORT: MUNNSTELL TIL INTUBERTE BARN 1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Prosedyrens overordnede mål er å forbygge komplikasjoner og nosokominale infeksjoner

Detaljer

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging er god helsepolitikk Bidrar til mindre sykelighet

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Bør turnustjenesten for leger avvikles?

Bør turnustjenesten for leger avvikles? Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og

Detaljer

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Forfattere Bodil Bach, Tromsø Telemedicine Consult Inge Johansen, Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Vigdis Rotlid Vestad,

Detaljer

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, prosjektleder USHT Rogaland hentet fra USHT Aust Agder ved Anne Lyngroth Bakgrunn

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Fagenheten Utviklingshemning og aldring. Frode Kibsgaard Larsen

Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Fagenheten Utviklingshemning og aldring. Frode Kibsgaard Larsen Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Fagenheten Utviklingshemning og aldring Frode Kibsgaard Larsen Stockholm 4. mai 2011 Litt historie Avvikling av institusjonene i 1991 Vertskommunene De eldre

Detaljer

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Til Nasjonal ledersamling i Molde 240915 Avd. overlege Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål

Detaljer

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning Vestre Viken HF Habiliteringssenteret Lisa Ingebrethsen Berit Lien 2012 Pasientforløp Tverrfaglig utredning av demens hos personer med

Detaljer

Ressurssenter for migrasjonshelse

Ressurssenter for migrasjonshelse Oslo kommune Helseetaten Ressurssenter for migrasjonshelse Ressurssenter for migrasjonshelse Kurs for allmennleger og sykehjemsleger, Diakonhjemmet sykehus, 6.april 2016 Aida Kreso, seksjonsleder 1 Agenda:

Detaljer

Ansvar: Sekretariatet i samråd med forslagsstiller Helsedirektoratet De kliniske etikk-komiteene

Ansvar: Sekretariatet i samråd med forslagsstiller Helsedirektoratet De kliniske etikk-komiteene Møtesaksnummer 08/11 Saksnummer 2011/50 Dato 24. januar 2011 Kontaktperson Jan Marcus Sverre Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling til møte 1/2011 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest

Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest Statusrapport til Helsedirektoratet: 01.04.2013 Frist: 01.04.13 Statusrapport Ansvarlig: leder Åslaug Brænde USHT i Hordaland Rapporten sendes til: Helsedirektoratet

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Helsedirektoratets oppfølging av Rådets vedtak

Helsedirektoratets oppfølging av Rådets vedtak Helsedirektoratets oppfølging av Rådets vedtak 3.12.12 Til pkt. 4: Følge opp systemet for vurdering av ny og kostbar behandling 2013 Hovedmål: Etablere metodevurdering som praksis før innføring av nye

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Krav til kompetanse ved bruk av tvang. SOR konferanse i Bergen 25. april Torill Vebenstad

Krav til kompetanse ved bruk av tvang. SOR konferanse i Bergen 25. april Torill Vebenstad Krav til kompetanse ved bruk av tvang SOR konferanse i Bergen 25. april Torill Vebenstad 1 Mitt innlegg Revisjon av rundskriv IS-10/2004 Utredning av forholdet mellom utdanningskravene i kapittel 9 og

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

samhandlingen mellom kommuner og

samhandlingen mellom kommuner og Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

FOR 2010-12-17 nr 1706: Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen...

FOR 2010-12-17 nr 1706: Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen... Page 1 of 5 FOR 2010-12-17 nr 1706: Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten DATO: FOR-2010-12-17-1706 DEPARTEMENT:

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Samhandlingsprosjekt 2014

Samhandlingsprosjekt 2014 OVERSIKTEN INNBEFATTER PROSJEKT DER EN ELLER FLERE KOMMUNER ER INVOLVERT, I SAMARBEID MED VVHF Kommunehelsesamarbeid Vestre Viken Elektronisk samhandling Oppfølging av meldingsløftet Ragnar Husum ragnar.husum@vestregionen.no

Detaljer

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Personer med utviklingshemming har oftere helsesvikt enn resten av befolkningen De får sjeldnere hjelp til sin helsesvikt

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 55 Lov om endringer i

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Bilde av meg. Mitt sykehuspass Viktig informasjon om meg. Navn:

Bilde av meg. Mitt sykehuspass Viktig informasjon om meg. Navn: Bilde av meg Mitt sykehuspass Viktig informasjon om meg Til dere som skal behandle meg En kopi av sykehuspasset kan legges ved sykehusets papirer. Dette må dere vite om meg Dette er viktig for meg Hva

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Spesialisert habilitering

Spesialisert habilitering Ledersamling HAVO, Sommarøy, 07.09.16 : Spesialisert habilitering utfordrende oppgaver med begrensede ressurser www.habilitering.no Psykologspesialist Nils-Øivind Offernes Prosjekt: Nasjonal kartlegging

Detaljer

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Vårt målbilde med et klinisk perspek.v Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Én innbygger én journal Arbeidsmøte på Stjørdal, 13. oktober 2014 1 Trygghet Respekt Kvalitet Samarbeid

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Opp å gå etter brudd POP 14 2011

Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Behandlingslinje for eldre med hoftebrudd hjem til hjem. Prosjekt optimale pasientforløp 2011, gruppe nr 14. Sluttrapport. Prosjektgruppa: Linda S. Johansson, prosjektleder

Detaljer

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Mitt perspektiv er Oslo Oslo har mest av alt: Flere MR-maskiner enn resten

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland Psykiatrisk Senter Ytre Helgeland PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland 1. Innledning Ved DPS Ytre Helgeland har prosjektet Barn som pårørende som hovedmål å fange opp samt tilby

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING - 2007/3/0124 ELDREBØLGEN Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi 2009 Eva H. Johnsen N O R S K E P I L E P S I F O R B U N D ELDREBØLGEN Kartlegging

Detaljer

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus avd. for geriatri, slag og rehabilitering Spesialist i allmennmedisin

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser Helse Stavanger HF Tjenestens innhold: Bør utarbeide en bedre beskrivelse

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM

VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM Samhandlingskonferanse Vestfold 16.09.16 Samhandlingsseminar Sykehuset Vestfold Astrid Børset og Maria Helseth Greve Lovisenberg Diakonale Sykehus og Bydel Gamle Oslo Velferdsteknologi

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014 Pasientrettar Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014 Lovar som heng saman Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om helsepersonell

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Bli en bedre pasient Sluttrapport

Bli en bedre pasient Sluttrapport Bli en bedre pasient Sluttrapport Sammendrag Bakgrunn for prosjektet De fleste funksjonshemmede og kronisk syke har mer kontakt med helsevesenet og helsepersonell i enn annen ungdom. Unge funksjonshemmede

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

En App for det meste?

En App for det meste? En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkivsaksnr.: 13/7162-3 Dato: 21.08.2013

Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkivsaksnr.: 13/7162-3 Dato: 21.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/7162-3 Dato: 21.08.2013 MOBIL RØNTGENTJENESTE VESTRE VIKEN HF OG ASKER, BÆRUM, DRAMMEN, HURUM, LIER, NEDRE EIKER, RØYKEN, SANDE,

Detaljer

Dialogmelding mellom fastlege og helseforetak. Jan E. Kristoffersen, avd. for samhandling, Ahus

Dialogmelding mellom fastlege og helseforetak. Jan E. Kristoffersen, avd. for samhandling, Ahus Dialogmelding mellom fastlege og helseforetak Jan E. Kristoffersen, avd. for samhandling, Ahus Målsetting: Bedre samhandling mellom henviser og helseforetak. Bedre kvalitet i henvisninger med utgangspunkt

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen Arendal kommune Arendal kommune Organisasjonskart - helse Nettverksgruppen for barneansvarlige i Arendal kommune Nettverket ble satt sammen for ca 2 år

Detaljer

Fagdirektør Kristin Gjellestad, Helse- og omsorgsdepartementet

Fagdirektør Kristin Gjellestad, Helse- og omsorgsdepartementet Helsepolitiske føringer av betydning for fysioterapeuter Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Samhandling

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Beskrivelse av tjenesten innhold og avgrensning

Beskrivelse av tjenesten innhold og avgrensning Søknadsskjema i for nasjonale kompetansetjenester Viktig bakgrunnsinformasjon: Se dokumentet Innledning og veiledning for søknader om nye nasjonale kompetansetjenester Helseforetak Sørlandtes Sykekus HF

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer